Sluttrapport Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet 2015 /2016

Transkript

1 Sluttrapport Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet 2015 /2016 Dato: Bakgrunn KMD sendte den ut et brev til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn og informerte om at det var mulig å søke om ekstra midler til regional kartlegging i 2015, samlet ramme på 1 mill. kr. Søknaden skulle rettes direkte til Kartverket. Kartverket skulle stå ansvarlig for søknadsprosessen og gjennomføring av prosjektet. Søknadsfasen I løpet av juli/august tok Kartverket imot 13 søknader fra kommuner og fylker, det ble søkt om i alt 1,1 mill. kr. Alle prosjekter ble godkjent og det ble innvilget 1 mill. kr, som skulle utbetales i 2 trinn, 40% etter levert fullstendig prosjektbeskrivelse og deltakelse på registreringskurs, 60% etter levert sluttrapport. Fylke Kommune Tema Bevilget Buskerud Drammen Sentrumsnære Buskerud Ringerike Sentrumsnære Buskerud x 1 tilgjengelig friluftsområde/turvei per Finnmark x Utvalgte i Hammerfest og Hasvik Møre og Romsdal x STIKK UT prosjektet, Nordland Bodø STIMULI-prosjekt, stinett, Nordland x Statuskartlegging av universelt utformede Rogaland Haugesund Sentrum + sentrumsnære Sogn og Fjordane Stryn Stryn sentrum Sogn og Fjordane x Skisenter, badeplasser i kommunene Vestfold Andebu Sentrum + sentrumsnære Vestfold Nøtterøy Sentrum + sentrumsnære Vestfold x Kyststien gjennom 11 kommuner Kartverket geodesidivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21, Hønefoss. Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefaks: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnr:

2 Prosjektfasen I første halvdel av september ble kartleggingsomfang, -metode og -periode avklart med alle prosjektdeltakere. I løpet av september/oktober samlet Kartverket deltakere til 5 kurs om kartleggingen og innføring i registreingsverktøyet (APP) fordelt over hele landet (Drammen, Tønsberg, Sogndal, Bodø, Molde). Siste kurs ble holdt den Etter workshopen satte det fleste deltakerne kartleggingen i gang og Kartverket kvalitetssikra fortløpende data. I løpet av høsten førte en relativ tidlig vinter til en del forsinkelse i prosjektene, 5 prosjektdeltakere ba om utsettelse av prosjektet til våren 2016, en deltaker meldte seg helt ut av prosjektet (Nordland fylke). I slutten av 2015 hadde bare 3 deltakere sluttført sine prosjekt. Våren 2016 ble registreringsarbeidet starta på nytt og til sommeren 2016 hadde 9 deltakere sluttført prosjektet. 2 deltakere var fortsatt i gang og 1 deltaker meldte seg ut (Andebu kommune). Økonomi Det ble utbetalt kr til 9 prosjekter; kr ble overført til kartlegging som blir gjennomført i Fylke Kommune Tema Utbetalt Buskerud Drammen Sentrumsnære Buskerud Ringerike Sentrumsnære Buskerud x 1 tilgjengelig friluftsområde/turvei per Møre og Romsdal x STIKK UT prosjektet, Rogaland Haugesund Sentrum + sentrumsnære Sogn og Fjordane Stryn Stryn sentrum Sogn og Fjordane x Skisenter, badeplasser i kommunene Vestfold Nøtterøy Sentrum + sentrumsnære Vestfold x Kyststien gjennom 11 kommuner Erfaring/rapportering fra enkelte deltakere Drammen kommune De bynære og mest brukte turveiene i Drammen, samt punktobjekter i tilknytning til disse (parkering, HCparkering, toaletter, baderamper osv.) er befart og innregistrert. Også noen turveier utenfor Drammen kommune, men hovedsakelig benyttet av Drammens befolkning, er kartlagt. UU-appen og kravene til nøyaktighet innebærer at informasjonen er relevant og pålitelig, noe som er et stort behov hos funksjonshemmede brukere. 2

3 Samarbeidet mellom kommunen og DNT Drammen har fungert fint. DNT Drammen har hatt den operative kontakten og Drammen kommune den administrative med Kartverket underveis. Prosjektets nytteverdi er observerbar: Informasjon om tilrettelagte friluftsobjekter og turveier er publisert i Kartverkets tilgjengelighetsklient på nett. Forslag til overføringsverdi: Profesjonelle og frivillige som arbeider med friluftsliv, bør få mulighet til å sette seg inn i den detaljeringsgrad som kartleggingsverktøyet krever. Dette er nødvendig for at informasjonen skal være pålitelig og relevant for funksjonshemmede. Kommuneansatte som har ansvar for allmenn infrastruktur, kan med fordel få innsyn i betydningen missing links får for funksjonshemmede: Ellers godt tilrettelagte tiltak blir verdiløse hvis de ikke er tilrettelagt sammenhengende og korrekt. Eksempel: HC-toalett i bygg som ikke har uu-adgang fra gaten. Ringerike kommune Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og innenfor i Hønefoss høsten Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av Ringerike kommunes rådgivingsgruppe for universell utforming, representert ved ergoterapitjenesten og fagansvarlig for miljørettet helsevern. Leder i Råd for funksjonshemmede har bistått med rulletest i Schjongslunden. Blindeforbundets lokallag for Ringerike og Hole har gitt nyttig informasjon om de synshemmedes og ledsagernes behov for tilrettelegging av i Hønefoss. Leder for DNT Ringerike har deltatt i utvelgelsen av turområder, representanter fra Petersøyas Venner har vist oss rundt og informert om sin interesse for Petersøya. Mer om kartleggingen kan leses under: 20turområder%20i%20Hønefoss.pdf Prosjektet har medført økt fokus på tilgjengelighet i Hønefoss. Erfaringer med samarbeidet mellom forskjellige organisasjoner har bidratt til en bedre og grundigere forståelse av problemstillingen. Kartet og rapporten som er resultatet av prosjektet, vil det gjøre enklere for folk å komme seg ut i naturen. Ringerike kommune kommer til å fortsette dette arbeidet i Buskerud fylkeskommune Oslofjordens Friluftsråd (OF) har utført kartleggingen på vegne av Buskerud fylkeskommune. OF har hatt 4 medarbeidere til å gjennomføre arbeidet. 3 av de utførende kartleggerne fra OF gjennomførte Kartverkets kurs. Samtlige kommuner i Buskerud ble kontaktet av fylkeskommunen og bedt om å foreslå og turveier. OF kontaktet i oppstarten av arbeidet alle kommunene som hadde sendt inn forslag til områder. Nær sagt alle kommuner ga tilbakemelding. Videre kontakt har vært gjennom epost eller telefonsamtaler. I Øvre Eiker, Lier og Røyken kommuner har OF tidligere skrevet forvaltningsplaner for de områdene som ble foreslått. I de tilfeller der det har vært usikkerhet om områdene, er kommunen alltid blitt forespurt. I Nedre Eiker kommune ble kartleggingen utført sammen med en representant fra «Rådet for mennesker med nedsatt bevegelighet». Denne kartleggingen ble utført relativt tidlig i arbeidet i fylket og ga et godt praktisk kunnskapsgrunnlag for senere arbeid. OF har under hele arbeidet blitt veiledet av Kartverket. Alle henvendelser er blitt raskt tatt hånd om. 3

4 Arbeidet har vist at det trenges mer kunnskap i kommunene om hvilken krav det settes til et tilgjengelig område. Mange av de registrerte områdene viser mangler ved tilretteleggingen og de må enten utbedres eller man må vurdere på nytt hvilket nivå tilgjengeligheten skal legges på. Møre og Romsdal fylkeskommune Arbeidet i felt har blitt gjennomført av Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre Friluftsråd. Kartlegging med tanke på universell utforming er med på å komplimentere arbeidet med friluftsliv i vår region. Det gir et enda bedre grunnlag for å utarbeide gode tur- og løypeplaner og gjøre gode tilretteleggingstiltak rundt i kommunene. I tillegg er ei slik synliggjøring til stor nytte for brukerne av friluftsområda og kan implementeres i det arbeidet som allerede er starta. Vi har fått en oversikt over graden av universell utforming på etablerte Stikk UT-turer. Det framgår av arbeidet at en tilrettelegging for «alle» er vanskelig å oppnå i vårt fylke. En veldig krevende topologi gjør det nødvendig å fokusere på utvalgte, mest mulig sentrumsnære turområder. Haugesund kommune Som del av arbeidet med kommuneplanen er det overordnede målet å satse på regionsbyen Haugesund, en by som skal bygges innenfra og ut. I visjonen ligger det at byen skal være god å leve i og ha mennesker og miljø i sentrum. Med bakgrunn i denne satsingen var det naturlig å tenke på tiltak i Haraldsvang etter at kartlegging var gjennomført i sentrum og i gangakser mellom sentrum og idrettsparken/friområdet Haraldsvang. Haraldsvang er bilfritt (med unntak av vei inn til lekeplass) og idrettsparken skal også langt på vei være bilfri. Det er derfor ekstra viktig med god fremkommelighet for alle i dette området. Det er også en viktig målsetting i kommunens folkehelsearbeid, gåstrategi og sykkelstrategi at så mange som mulig skal kunne gå og sykle til fritidsaktiviteter. For å lykkes med denne målsettingen bør området få enda bedre universell tilrettelegging. Kartlegging gjør oss bedre rustet til å foreslå gode tiltak og å styre ressursbruken på en hensiktsmessig måte. Som et resultat av kartleggingen ble det gjennomført følgende tiltak: Hovedtraséen ble i delstrekninger asfaltert (unngå dammer i perioder med mye regn) Mange veier har fått justerte stigningsforhold, nye grøfter og lys veggrus (finkorna) i toppen Sykkelstien har fått ny belysning Kartleggingen gav oss en bedre forståelse av hvilke tiltak som kan være mest effektive på hvilket sted, og det gjorde det mulig å se utfordringer med tilgjengelighet i sammenheng. Haugesund kommune vil fortsette dette arbeidet i Stryn kommune Stryn kommune har gjennomført et prosjekt som har kartlagt og analysert sentrumsområdet og utarbeida ei skisse/konsept for utvikling av Per Bolstad Plass. Per Bolstad plass er et område i Stryn sentrum. Prosjektet «Universell utforming fra plan til handling» ble initiert for å kople universell utforming (UU) som en gjennomgående premiss for overordna planlegging. På overordna plannivå, i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, skal folkehelse inngå som et tverrfaglig tema. UU er en viktig premiss for å ivareta intensjonene i folkehelselova på dette området. Som en del av dette prosjektet har det blitt gjennomført en egen kartlegging av utfordringer for universell utforming og flaskehalser for området Per Bolstad plass og et avgrensa område rundt. Arbeidet har blitt gjennomført av Worksonland Arkitektur & Landskap. 4

5 Gjennom prosjektet har vi fått gjennomført kartlegging av et område i Stryn sentrum som vi ønsker i større grad skal bli et område for alle. Arbeidet har medførdt større bevissthet på hvilke krav som stilles til en universelt utforma løsning. Med bakgrunn i kartlegginga, analysen og de konkrete vurderingene som er gjort for det sentrale sentrumsområdet har vi fått betre forutsetninger for å gjøre de rette valgene når vi nå skal i gang med å detaljplanlegge området. Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune ønsker å kartlegge universell utforming og tilrettelegging av friluftsområde i fylket. Prosjektet tok sikte på å kartlegge følgende områder i prioritert rekefølge: 1. Parkeringsplasser ved skisenter og/eller skiutfartsområde 2. Tursti ved skisenter 3. Badeplass i kvar kommune For å få styrka kompetanse og spre kunnskap om prosjektet valgte vi å gå brett ut med informasjon om prosjektet og de områda vi skulle kartlegge. Vi sendte informasjon om forestående kartlegging til de som arbeider med spillemiddelsøknader i kommunene. Vi sendte informasjon til alle planleggerne i kommunene. For skianlegg sendte vi i tillegg informasjon til eiere av anlegg og skikretsen. Vi valgte også å sende informasjon til medlemmene av Fylkesrådet for menneske med nedsett funksjonsevne, Sogn og Fjordane - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner. Kartlegginga viste at det er få anlegg/ som er godt tilrettelagt med UU. Mange områder har stort potensiale til å bli universelt utforma. Ved å gjøre små endringer som merking av HC-parkering, flate ut tilkomst til anlegg, få vekk terskler til bygg, tilpasse toalettanlegg og bygging av rampe, vil flere av kommunene kunne tilby som er tilgjengelige for alle. På stedene der vi møtte representanter fra kommune og/eller anlegg, vart det gode diskusjoner basert på klassifiseringsskjemaet som Kartverket har utarbeida. Flere områder var delvis godt tilrettelagt, men enkelte mangler gjorde til at områdene likevel må klassifiseres som utilgjengelig. I diskusjonene på stedet kunne en ut i fra klassifiseringsskjemaet komme fram til tiltak som enkelt kan utføres for å gjøre området tilgjengelig. Erfaring fra bruk av utstyr, app, veileder og klassifiseringsskjema er veldig gode. Basert på egne erfaringer og erfaringer fra de kommunene som gjennomførte kartlegging for oss, vil vi anmode andre kommuner om å vurdere å gjøre egne kartlegginger ved hjelp av systemet. Vi har sendt ut oppfordring til de kommunene som hadde deltakere på Kartverkets kurs om at det kan låne utstyret som vi har kjøpt inn i prosjektet. Vi anmoder dem både til å registrere og UU i tettstedsområder. Tilbakemeldingene fra de som deltok var at de ønska å få en kort rapport på tiltak som skal til for å gjøre et område universelt utforma. Det ble laga en samlet rapport for alle kommunene med vurderinger av hvilket potensiale et område har for å bli universelt utforma turn= Nøtterøy kommune Kommunen har gjennom kartleggingen fått oversikt over universell utforming og tilgjengelighet i friluftsområdene Teieskogen, Rosanes og Hella, samt tettstedsområdene Borgheim og Teie sentrum. 5

6 Gjennom prosjektet har man fått oversikt over hvilke registrerte objekter som er tilgjengelige, vanskelig tilgjengelige eller ikke tilgjengelige. Denne informasjonen vil kunne brukes i planleggingen av ombygging av hovedveien gjennom Borgheim sentrum og gatesystemet i Teie sentrum. Registreringene ligger tilgjengelig på internett og er et nyttig verktøy for kommunens innbyggere og besøkende med nedsatt funksjonsevne. Registreringene vil ellers brukes videre i kommunens planlegging. Kartleggingsprosjektet økte vår kompetanse og forståelse for behovet for universell utforming av sentrumsområder og sentrumsnære. Prosjektet gav oss grunnlaget for å utarbeide og spre bedre informasjonsmateriell til innbyggerne om tilgjengeligheten Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke ønsker å kartlegge kyststien som går gjennom 11 av Vestfolds 14 kommuner, og er pr dags dato ca 216 km lang. Langs og i nær tilknytning til Kyststien ligger det mange offentlige friområder, både statlig sikra og andre. Prosjektet skulle bidra til å: Få økt kompetanse om tilrettelegging for alle generelt, og om registreringsmetoden spesielt Opprette et bedre samarbeid mellom Vfk, kommunene og Oslofjorden friluftsråd Spre info om tilgjengelighet på Kysstien og friområdene på digitale kart Øke bruk av kysstien og friområdene, både for mennesker med bevegelseutfordringer og for befolkningen generelt Bidra til kunnskap inn mot K2 prosjektet: Tilgjengelighet langs kysten, med oversikt over mulige tiltak som kan gi bedre tilgang til kulturmiljøer i Vestfold (ref K2 KMD) Bygge attraksjoner og sikre godt omdømme for Vestfolds kyst Oslofjordens friluftsråd registrerte 40 kystnære friluftslivsområder i Vestfold. Det legges ned mye ressurser i å øke tilgjengeligheten til kystnære friområder i Vestfold for tiden, og registreringene har bidratt til å gi et godt grunnlag for videre arbeid. I tillegg ser vi det som positivt at vi nå har både kompetansen og utstyret til å utføre ytterligere registrering ved behov og mulighet. På bakgrunn av registreringene vil kommunene nå bli oppfordret til å ta kontakt med de funksjonshemmedes organisasjoner for å drøfte status for de friområdene det er mest aktuelt å gjøre mer tilgjengelige. Kommunene tar selv kontakt med friluftsrådet og fylkeskommunen om de har behov for bistand til denne oppgaven. Oppsummering Alle registreringene er i dag tilgjengelige i Kartverkets tilgjengelighetsklient ( og altså søkbare for grupper som ønsker informasjon om tilretteleggingsgrad. Ved å legge ansvar på fylkeskommuner og kommuner, får disse et eierforhold til tilgjengelighetsdata som er grunnlaget for at data blir vedlikeholdt og aktivt brukt i framtida. Arbeidet med registeringen skaper et kompetansegrunnlag som vil virke positivt på framtidige planprosesser. Tilgjengeligheten blir ikke lenger et abstrakt tema, men en del av hverdagen. Tverrfaglig arbeid i de fleste prosjekter har i tillegg spredd kunnskap om UU til mange ledd i den kommunale og fylkeskommunale administrasjonen. Erfaring fra bruk av utstyr, app, veileder og klassifiseringsskjema er for det meste veldig gode. Likevel fikk vi også en del kritiske merknader og vil jobbe med å forbedre vårt system og gjøre data bedre og lettere anvendelige for brukerene. 6

7 Sven Michaelis,