valgkamphåndboka Kommunevalget 2007 Venstre Om #4:2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "valgkamphåndboka Kommunevalget 2007 Venstre Om #4:2007"

Transkript

1 valgkamphåndboka Kommunevalget 2007 Venstre Om #4:2007

2 Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaktør: Pernille Ødegaard Opplag: Layout: GRAFISK FORM AS Trykk: Grafisk Partner 2 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

3 innhold Leder 4 SVs hovedsaker i årets valgkamp 5 5 grunner til å stemme SV 6 SV i regjering 7 SV tar et klimavalg 11 En skole med læring for alle 14 Bekjemp fattigdommen del godene 16 Rimelige barnehageplasser til alle 19 Stopp volden mot kvinner 21 Et arbeidsliv å leve med 23 Tid til omsorg 25 Et løft for distriktene 28 En aktiv og forebyggende næringspolitikk 30 Mediarbeid 31 Du kan bli med på å forandre Norge 33 Alle stemmer teller 34 Valgkampærklæringen Argumentasjonshefte

4 Bli med i valkampen! Vi har fått eit nytt fleirtal nasjonalt, no treng vi eit sterkt SV lokalt. Ei raudgrøn regjering har satsa på fellesskap og styrka kommuneøkonomi framfor skattelette. Med sterkare SV-innverknad lokalt kan heile Noreg få ei tydeleg ny retning. Men det kjem ikkje av seg sjølv. I heile Noreg må SV-medlemmer og sympatisørar delta i valkampen om vi skal få det til. For å hjelpa deg til å engasjera deg i valkampen har vi sendt deg det argumentasjonsheftet du no har i handa. Her finn du oversikt over våre hovudsaker og fleire gode døme på viktige saker vi har oppnådd i regjering. Det er ikkje alltid enkelt å forsvare politiske standpunkt. Samanhengane er ofte kompliserte og løysingane er aldri perfekte. Dette heftet håpar eg vil gjere det lettare for deg å overtyda andre om at SV har den beste politikken. Heftet kan vere til god hjelp når Høgre angrip SV sin skulepolitikk i lokalavisa, eller når nokon på arbeidsplassen kjem med eit komplisert spørsmål om barnehageutbygging. Lista over dei beste grunnane til å stemme SV kan vere fin å vise til når folk spør kvifor dei skal stemma på oss. Om du ikkje allereie har bestemt deg for å vere med i valkampen håpar eg du kontaktar lokallaget ditt. Du kan også klikka deg inn på heimesida vår på der finn du oversikt over kva du kan gjere. Ring oss. Vi skal gje deg sjansen til å vere aktiv. Men viktigast. Snakk med nokon du kjenner. Ting materiell som viser kven du sympatiserer med. Ver ein av dei mange som kan sikre at 19 ekstra milliardar i kommuneøkonomien vert nytta av eit åpent og inkluderande lokaldemokrati, der meir rettferd, betre skule, grønare miljøpolitikk og solidaritet gjer ulike menneske like sjansar! Edle Daasvand Partisekretær Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

5 SVs hovedsaker i årets valgkamp SV går til valg med slagordet «Ulike mennesker. Like muligheter». Vi vil fordele godene i samfunnet mer rettferdig. Alle mennesker har rett til like muligheter, uansett kjønn, sosial bakgrunn, etnisk bakgrunn, funksjonshemming eller seksuell legning. Å sikre alle en trygg oppvekst og god skolegang er viktig for å gi alle grunnlag for et godt liv. Å skape et fredelig og miljøvennlig samfunn for barna våre og de som kommer etter oss, er det viktigste vi kan gjøre for framtida. Derfor er dette hovedsaker for SV. Miljø Klimaproblemene er vår tids største utfordring. Selv om klimaproblemene er globale er løsningene lokale. Femten prosent av Norges utslipp kan kuttes i kommunene, og derfor er klima kommunevalgets viktigste sak. Kommunevalgets viktigste spørsmål er hva vi kan gjøre lokalt for å stoppe den globale oppvarmingen. SV vil gjøre norske kommuner til lavutslippskommuner. Da trenger vi lokale folkevalgte som setter hensynet til klimaet først. SV kjemper for miljøvennlig oppvarming i alle nye hus, for energisparing i alle offentlige bygg, for omlegging til en bilpark basert på mer miljøvennlig drivstoff og for å prioritere billig og god kollektivtrafikk framfor nye veier i byene. Skole SV satser på en lærerik fellesskole for alle. Det er den beste investeringen for framtida. SV arbeider for flere skoletimer, flere lærere og tettere oppfølging av hver enkelt elev. Sunn mat og mer fysisk aktivitet vil gi bedre læring. Med flere skoletimer, flere lærere og tettere oppfølging av hver enkelt elev, vil alle lære mer. Rettferdighet SV arbeider for å fjerne fattigdommen. I stedet for skatteletter til de rike, prioriterer vi penger til dem som trenger det mest. SV vil bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller ved å satse på gode oppvekstvilkår, velferd og forebygging. I kommunene er en sosial boligpolitikk og høyere sosialhjelpssatser to av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom. Respekt Hver dag diskrimineres folk i Norge på bakgrunn av hudfarge, kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming eller seksuell legning. Det er på tide å si stopp. SV vil skjerpe kampen mot etnisk diskriminering i arbeidslivet. Vi vil innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov som sikrer lesbiske og homofile samme rett til å bli vurdert som adoptivforeldre som heterofile. Vi vil jobbe for universell utforming i velferdsordninger og offentlige bygg og tilbud. Vi vil også utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Argumentasjonshefte

6 Fem gode grunner til å stemme SV 10. september: 1. SV går foran i klimakampen. Kommunevalgets viktigste spørsmål er hva vi kan gjøre lokalt for å stoppe den globale oppvarmingen. Da trenger vi lokale folkevalgte som setter hensynet til klimaet først. SV vil gjøre norske kommuner til lavutslippskommuner. Vi kjemper for miljøvennlig oppvarming i alle nye hus, for energisparing i offentlige bygg, for omlegging til en bilpark basert på mer miljøvennlig drivstoff og for å prioritere billig og god kollektivtrafikk framfor nye veier i byene. 2. SV prioriterer barn og unge SV har vært pådriveren for barnehagereformen, som vil sikre barnehageplass til alle og en lav makspris. Denne satsingen skal fortsette, og SV vil prioritere kvalitet i barnehagene, for eksempel gjennom å utdanne flere førskolelærere. SV vil ansette flere lærere i skolen og ruste opp skolebygningene. Høsten 2007 blir det gratis frukt og grønt til skoler med ungdomstrinn. Vi vil også jobbe for flere skoletimer, som første steg i innføringen av en heldagsskole hvor elevene får bedre oppfølging, mer undervisning og mer fysisk aktivitet. 3. SV setter velferd foran profitt SV sier nei til privatisering og konkurranseutsetting. Det er kommunene som best kan sikre gode og fleksible velferdstjenester til alle. Vi vil ha en raus offentlig eldreomsorg som gir de eldre frihet til å velge hvilke tjenester de vil ha. De skal møtes av kjente ansikter med nok tid. SV vil heve sosialhjelpssatsene og forbedre bostøtteordningene for å komme bekjempe fattigdom. 4. SV slåss for lavtlønte kvinner De som gjør noen av de viktigste jobbene i velferdsstaten blir belønnet med for dårlige arbeidsforhold. Det er i stor grad kvinner som tar de tunge løftene i omsorgsyrkene, og uten dem ville velferds-norge stoppet opp. SV kjemper for likelønn, slik at kvinners innsats verdsettes like mye som menns. Og SV vil forbedre hverdagen til både brukerne av kommunale tjenester og de ansatte gjennom at alle kommuner forplikter seg til å gi heltidsstillinger til ansatte som i dag jobber ufrivillig deltid. 5. SV jobber for rød-grønne flertall SV ønsker flest mulig rød-grønne flertall i landets kommuner. Slik kan vi sørge for sammenheng i politikken, og for at regjeringens satsing på velferd og kommuneøkonomi virkelig kommer innbyggerne til gode. Borgerlige flertall lokalt har flere steder hindret regjeringens satsing på barnehagebygging og bekjempelse av fattigdom. Disse bremseklossene skal vekk! En stemme til SV er en stemme for en politikk for miljø og fellesskap. Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

7 SV i regjering Dette er noen av de tiltakene SV har gjennomført i regjering. Barn og unge Rekordsatsing på barnehager Regjeringen gjennomfører den største satsingen på barnehager noensinne. I perioden bygger vi over nye plasser. Dette skjer samtidig som maksprisen er redusert med 500 kr per måned til 2330 kroner. Regjeringen lovfester retten til barnehageplass fra Det brukes 18 mrd. kroner på barnehager i Av de som ønsker barnehage, har rundt 95 prosent plass (juni 2007). En bedre skole Rundt en tredjedel av kommunenes frie inntekter går til skolesektoren, og kommunene har i perioden fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Dette betyr økt kvalitet i form av muligheter til å ansette flere lærere, mer varierte undervisningsmetoder og oppdatert utstyr og materiell til undervisningen. Vi innfører også gratis frukt og grønt for skoler med ungdomstrinn fra høsten Regjeringen bruker 1,4 mrd. kr i 2007 til Kunnskapsløftet, og mye av dette går til kvalifisering av lærere vil ordningen gjelde alle elever i videregående. 15 milliarder til opprustning av skolebygg Regjeringen utvider investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i Dermed er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn to år tidligere enn planlagt. Under denne regjeringen har investeringsrammen økt med 5 mrd. kroner. Fram for fellesskolen nådestøt til privatskolen Regjeringen skaper en lærerik skole for alle innenfor rammen av fellesskolen. Etter den vellykkede stansen av nye privatskoler høsten 2005 og innføringen av ny privatskolelov våren 2007 er siste rest av Høyres forsøk på privatisering av fellesskolen skrevet ut av lovverket. De nasjonale prøvene er også lagt om, slik at formålet er kartlegging ev enkeltelevers kompetanse, ikke konkurranse. Gratis læremidler I løpet av tre år skal gratis læremidler innføres i videregående skole. I første omgang innføres det fra 2007 gratis læremidler for trinn 2 i videregående opplæring, men allerede i Argumentasjonshefte 7

8 Miljø Første skritt i en ambisiøs klimapolitikk I juni 2007 la Regjeringen fram klimameldingen, som for første gang i historien presenterte nasjonale og sektorvise mål for norske kutt i klimagasser. Utslippene i Norge skal ned med millioner tonn til I tillegg skal internasjonale kvotekjøp sikre at vi når målet om 30 % klimagasskutt innen Økning av energifondet med ti mrd. kroner innen 2012, satsing på havmøller og forbud mot deponering av biomateriale er blant virkemidlene for kutt i Norge. Utviklingen i utslippene skal følges nøye, og ytterligere tiltak skal vurderes. Europas strammeste kvotesystem Regjeringen har lagt fram et strengere kvotesystem enn EU. Kvotehandel dreier seg om kjøp og salg av klimautslippstillatelser. I det nye systemet må landbaserte anlegg kjøpe kvoter for 13 prosent av sine energiutslipp. Oljeselskapene får ikke gratis kvoter for sin offshore-virksomhet i det hele tatt. Gratiskvotene til industrien skal deles ut som en andel av historiske utslipp ( ), ikke av prognoser for framtidige utslipp. Dette betyr færre gratiskvoter og en belønning til de som allerede har gjennomført utslippskutt. Det blir heller ikke gratis CO2-kvoter til bedrifter som utvider eller nyetablerer sin virksomhet, slik man har gjort i EU. Storsatsing på rensing av gasskraftverk Den rød-grønne regjeringen er den første som gjør mer enn å prate om rensing av gasskraftverk. Både Mongstad og Kårstø skal renses. Regjeringen har inngått en avtale som forplikter Statoil til å bygge et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. Prosjektet vil kunne få stor betydning for utvikling av renseteknologi og reduksjon av rensekostnadene for klimagasser både i Norge og globalt. Jernbanen styrket med én milliard Jernbanen er styrket med én milliard siden 2005, og vi bruker 7,1 mrd. på jernbane i Viktige satsinger i budsjettet for 2007 er dobbelspor på strekningen Oslo Drammen, Stavanger Sandnes, oppstart for dobbelspor Bergen Arna og fjernstyring på Nordlandsbanen. Nær en halv milliard kroner investeres i tiltak for å styrke godstransporten på jernbane, som gir færre vogntog på landeveiene og tryggere trafikk. To milliarder til fornybar energi Bare i budsjettet for 2007 øker Regjeringen bevilgningene til ny fornybar energi med 50 %. Dette er mer enn økningen i hele forrige regjeringsperiode. Det settes av 10 mrd. til et fond for fornybar energi og energi-effektivisering, og fra 2009 påfylles fondet nye 10 milliarder. Innen 2012 skal fondet økes til 30 mrd. Fondet gir da en årlig avkastning på ca mill. i tillegg til de 700 mill. kr som Enova disponerer i dag. Totalt vil det bli ca 2 mrd. årlig til disposisjon for bio- og fjernvarme, energisparing og energi-effek-tivisering, vind og bio-el. Omlegging av bilavgiftene Regjeringen iverksetter en omfattende omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning. Engangsavgiften legges om slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Det innføres en miljødifferensiering av årsavgiften fra Miljø-vennlig drivstoff gis lavere avgifter for å stimulere til utvikling av mer miljøvennlige biler. Det blir krav om en mini-mums-andel på to prosent biodrivstoff i løpet av 2008, stigende til minst fem prosent i løpet av Forvaltningsplanen sårbare områder skjermes mot olje En rekke områder i Lofoten-Barentshavet skjermes mot oljeboring. For første gang skal et havområde forvaltes fra et kunnskaps- og økosystembasert perspektiv, og for første gang har Miljøverndepartementet ansvaret og legger rammene for petroleumsvirksomheten. Lofoten-Barentshavet regnes blant de mest verdifulle og sårbare havområdene på kloden. En mer offensiv vernepolitikk Regjeringen har besluttet å verne Vefsna, slik den har lovet. Vefsna er en vassdragsperle av europeisk betydning som nå sikres for framtiden. Regjeringen har også hatt en offensiv politikk med opprettelse av en rekke nye nasjonalparker, vern av strandsonen og oppkjøp av friluftsarealer. Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

9 Rettferdighet Mer til velferd Regjeringen har stoppet Bondevik-regjeringens skattelettepolitikk og bruker heller pengene på offentlig velferd. Kommunene har i perioden fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Veksten fortsetter i 2008, med rundt fem mrd. Dette innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, som sikres handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver, f.eks. innenfor skole, barnehager og eldreomsorg. Nei til privatisering Regjeringen sier nei til privatisering av offentlig eierskap. Gjennom kjøp av aksjer i StatoilHydro og Aker Kværner øker vi det offentlige eierskapet. Regjeringen har også omgjort Konkurransetilsynets avgjørelse om å selge Trondheim Energiverk, bl.a. for å sikre norsk, offentlig eierskap til vannkraften. Prosessen rundt privatisering og konkurranseutsetting av Jernbaneverket er stanset. Fattigdomssatsingen har startet Fattigdomssatsingen har startet. På to år har vi bevilget mer til fattigdomsbekjempelse i Norge enn det Bondevikregjeringen gjorde på fire år. Satsingen mot fattigdom og for integrering er i år på over én mrd. kr. Flere i jobb Ifølge SSB økte sysselsettingen med personer fra 2005 til Dette er den sterkeste sysselsettingsveksten i prosent på 20 år, og den sterkeste veksten noensinne målt i antall personer. Antallet registrerte arbeidsløse er halvert, fra ved utgangen av september 2005 til ved utgangen av mai Andelen arbeidsløse er 2,7 prosent, omtrent halvparten av nivået i OECD-landene. Tiltak mot sosial dumping Tillitsvalgte skal ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår i virksomheter som omfattes av allmenngjøringsforskrifter. Det skal stilles krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal følges ved anbud i kommunal sektor. Alle virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft, skal søke godkjenning for å drive i Norge. Det innføres byggherreansvar for å sikre at også underleverandørers arbeids-takere får lønn og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøring. En mer selvstendig utenrikspolitkk Norge opphevet som første vestlige land boikotten av Palestina, og gjenopptok normale forbindelser med den palestinske samlingsregjeringen. Regjeringen har hele tiden vist motstand mot USAs folkerettsstridige invasjon av Irak. Kravet om å trekke norske styrker ut av Irak fikk gjennomslag ved regjeringsforhandlingene på Soria Moria, og fra er de siste norske soldater ute av Irak. Norge sender ikke soldater til Sør-Afghanistan. Økt innsats mot vold og overgrep Kampen mot vold og overgrep er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Voksne som avtaler møter med barn med planer om seksuelle overgrep, kan nå straffes. Det er opprettet en politistasjon på nett for å patruljere nettet på jakt etter overgripere. Arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner er startet. Ofre for voldtekt og menneskehandel får nå utvidet tilbud om fri rettshjelp. To pilotprosjekter med Barnas Hus som gir barn som er utsatt for seksuelle overgrep raskere og mer profesjonell hjelp og ivaretar pårørende bedre starter i Bergen og på Hamar i Styrket arbeidsmiljølov Regjeringen har styrket en del av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som forrige regjering svekket. Dette innebærer bl.a. redusert adgang til midlertidige ansettelser, gjeninnføring av regler om overtid, styrking av vern for ansatte som tar opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, samt reversering av andre lovformuleringer som ville slå uheldig ut for arbeidstakerne. Opptrapping av norsk bistand Bevilgningene til utviklingssamarbeid økes til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått BNI for Dette innebærer en økning på 2,2 mrd. kroner, fra mill. kroner i 2006 til mill. kroner i Argumentasjonshefte

10 En mer tydelig statlig eierskapspolitikk Regjeringen bryter en lang og taus tradisjon når den setter krav og forventninger til statseide selskaper som Telenor, Statoil, Aker Kværner, Kongsberg Gruppen og Statkraft. Det blir slutt på feite bonusordninger, det forventes at selskapene legger til grunn en strategi for økt forskning i årene som kommer, og det skal kommuniseres en tydelig holdning mot kjøp av sex når ansatte representerer selskapet. Ingen krav om aldersgrense Flere har ønsket aldersgrense for familiegjenforening med ektefelle fra et land utenfor EØS, slik bl.a. Danmark har innført. I den nye utlendingsloven blir dette ikke innført. Retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger skal i større grad følges i forhold til beskyttelse. Etiske retningslinjer settes ut i praksis Til sammen er 21 selskaper fjernet fra Pensjonsfondet etter SVs gjennomslag for etiske retningslinjer i De mest kjente selskapene som er kastet ut, er Lockheed Martin (klasevåpen) og Wal-Mart, verdens største dagligvarekjede. Wal-Mart ble kastet ut etter en vurdering av uakseptabel risiko for at selskapet driver med fagforeningsknusing og barnearbeid. Regjeringen har utvidet bruken av retningslinjene til å omfatte miljø og menneskerettigheter. Pensjonsfondet er verdens nest største investeringsfond, med en verdi på rundt 2000 mrd. kr. (juni 2007). Kommunal Landspensjonskasse følger fondets anbefalinger og trekker seg ut fra de samme selskapene. 10 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

11 SV tar et klimavalg Klimaproblemet er vår tids største utfordring. Selv om klimaproblemene er globale er løsningene lokale. Klima er kommunevalgets viktigste sak. Gjør vi rette klimavalg i dag, kan vi unngå klimaendringene i framtida. Satsing på kollektivtransport og miljøvennlig energi i norske lokalsamfunn kan gjøre en viktig forskjell. Velg globalt og lokalt Norge skal ta en lederrolle i klimapolitikken. SV har i regjering fått gjennomslag for at Norge har påtatt seg et av verdens mest ambisiøse klimamål. Vi skal redusere utslippene med 30 prosent innen Klimavalgene vi tar lokalt er viktige for at vi skal nå dette målet. Velg kollektivt SV vil gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig i hverdagen. SV vil ha storsatsing på et bedre og billigere kollektivtilbud, med gratis parkering ved tog og busstasjoner utenfor sentrum i de store byene. Vi vil gjøre det mulig for flere å velge sykkel fremfor bil med effektive og trygge gang- og sykkelveier. Velg fornybar energi SV vil kutte energiforbruket i kommunene med 30 prosent. Vi må redusere bruken av fossil energi og satse på fornybare energikilder. Derfor vil SV fjerne kommunal oljefyring og kreve fornybar energi i alle nye bygninger. SV vil også at det skal være mulig å fylle biodrivstoff i alle kommuner. Velg klimaplan SV vil at alle kommuner skal presentere årlige kommunale klimaregnskap med status for utslipp og tiltak. Vi vil også ha en klimaansvarlig i hver kommune som har ansvar for at det tas klimahensyn i alle kommunenes prioriteringer. SV vil ha et kommunalt program for samarbeid med lokalt næringsliv om klimakutt og klimavennlig næringsutvikling. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. Klimatrusselen er vår tids største miljøproblem. Vi merker allerede klimaendringene. Meldingene om ekstremvær preger nyhetsbildet. Forsikringsselskaper verden over melder om rekordhøye utbetalinger etter stormer og flom. For noen mennesker kan det være et spørsmål om å overleve. Ekstremt vær gir tørke, flom og spredning av sykdommer. Når avlinger uteblir og landarealer settes under vann, vil mange bli klimaflyktninger. Ifølge forskerne er grensen for hvilke klimaendringer vi kan tilpasse oss uten dramatiske følger for mennesker og natur en temperaturøkning på to grader. De siste rapportene fra FNs klimapanel viser at vi uten tiltak vil passere denne grensen i dette århundret. Tre grader er sannsynlig, og økning opp til seks grader kan ikke utelukkes. For å unngå dette sier forskerne at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med % innen % reduksjon tilsvarer et gjennomsnittsutslipp på i underkant av 1 tonn per hode i forhold til en antatt global befolkning på 9-10 milliarder i Skal vi oppnå en slik reduksjon haster det med å gjennomføre klimatiltak. Det vil få større effekt og bli betydelig billi- Argumentasjonshefte 11

12 gere dersom vi starter reduksjonen nå. De er de landene som tar de riktige klimavalgene i dag som blir vinnere i det klimavennlige samfunnet. Utslippene må reduseres mest i de rike landene. I dag står de rike landene for 52 % av de globale utslippene og har et gjennomsnittsutslipp på 14 tonn per person. De fattige landene slipper ut 48 % og i overkant av 3 tonn per hode. For å oppnå en global reduksjon på 80 % må altså både de rike og de fattige landene redusere utslippene betydelig. De rike må redusere vesentlig mer enn de fattige. De rike landene må redusere utslippene med over 95 % for komme ned mot ett tonn per hode i utslipp i Siden rike og fattige land i dag slipper ut omtrent like mye totalt, vil det være umulig å løse klimaproblemet ved å gjennomføre de største reduksjonene i fattige land der det i dag slippes ut minst per hode. Derfor må det gjennomføres drastiske utslippskutt i den rike delen av verden. Samtidig må det investeres radikalt mer enn nå i å hjelpe utviklingslandene til å kunne fortsette sin økonomiske utvikling med mindre bruk av fossil energi. Påstander om at vi får mer klimakutt for pengene ved å redusere utslippene i land som Kina kan derfor ikke brukes som argument for å utsette utslippsreduksjoner på hjemmebane. Klimavalget står ikke mellom billige tiltak i fattige land og dyre tiltak hjemme. Vi må velge å gjøre begge deler. Mange av de billigste tiltakene i utviklingsland er basert på bruk av gammel teknologi. Dersom vi ensidig oppfyller klimamålene gjennom slike tiltak utsettes utviklingen av ny miljøteknologi. Norge har stort ansvar og store muligheter Norges store inntekter basert på utvinning av olje og gass gir oss et spesielt ansvar for å gå foran og gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene. Regner vi med utslippene fra den fossile energien Norge selger til utlandet slipper hver innbygger i Norge ut 124 tonn CO2 per år. Hver amerikaner slipper ut 17 tonn per år. Norge har gode forutsetninger for å ta en lederrolle i klimapolitikken. Som et av verdens rikeste land kan vi velge å ta et stort ansvar for å løse klimaproblemet. I tillegg er mulighetene for å redusere utslipp av klimagasser fra naturens side spesielt gode i Norge. SV har i regjering fått gjennomslag for at Norge har påtatt seg verdens mest ambisiøse klimamål. Vi skal redusere utslippene tilsvarende 30 prosent innen 2020 og 100 prosent innen Vi har fått regjeringen til å ta klimavalg og er gått i gang med å gjenreise Norge som miljønasjon. Alle klimautslipp er lokale Kildene til klimautslipp er lokale. Enten klimatiltak settes i verk et sted i Kina eller i Norge må innsatsen skje lokalt. Det er summen av alle klimavalgene som tas lokalt som til sammen vil gi nødvendige globale utslippreduksjoner. Viktige beslutninger om utslippskutt tas både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Men mange tiltak må også besluttes lokalt. Ifølge Cicero kan 15 prosent av klimagassutslippene i Norge kuttes gjennom lokale tiltak. Lavutslippsutvalget har vist hvordan Norge kan kutte utslippene av klimagasser med to tredeler innen 2050 og at utslippskuttene er nødvendige. SV krever at kommunene tar klimavalg. Vi vil jobbe for lavutslippskommuner og for at norske kommuner skal bli uavhengig av fossil energi. En grønn kommune Alle har rett på ren luft. I byer og tettsteder fører luftforurensing til helseplager og dårligere livskvalitet. Det påfører samfunnet og næringslivet store kostnader gjennom høyt sykefravær. Kommunene må bidra til å redusere utslipp, blant annet fra trafikk og fyring. Stadig nye kjemikalier innføres i samfunnet gjennom de produktene vi kjøper. Samtidig ligger gårsdagens miljøgifter i jord og på sjøbunnen og truer helsen til mennesker og dyr. Mange av disse kjemikaliene brytes ikke ned, men samles opp i næringskjeden. SV vil arbeide for å fjerne miljøgifter fra markedet og ønsker at kommuner og fylker bruker muligheten til å rydde opp i gårsdagens synder. 12 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

13 Friarealer er en dyrebar ressurs. Den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold, er nedbygging av arealer. Norge har forpliktet seg til å stanse utryddelsen av plante- og dyrearter inne Halvparten av artene i faresonen lever i skog, samtidig som bare 1,4 prosent av skogen er vernet. SV ønsker å bidra til at lokalsamfunn legger til rette for vern og bidrar til en bedre forvaltning og skjøtsel av vernede områder. SV vil også ta i bruk lokale verneområder som en ressurs for lokalsamfunnet og legge til rette for et aktiv friluftsliv. Miljøvennlige lokalsamfunn gir muligheter Det kan være lønnsomt for kommuner å legge til rette for mer miljøvennlige arbeidsplasser. I tillegg vil bedre kollektivtrafikk gi færre trafikkulykker, færre som blir syke av luftforurensing og mer effektiv utnyttelse av arealer så vel som tid. Kommuner som prioriterer fri ferdsel fremfor privat utbygging kan tilby innbyggerne et aktivt friluftsliv. Ved å ta vare på gjenværende naturområder får også fremtidige generasjoner levende nærmiljø, frisk luft, fornybare ressurser og fungerende økosystem som kan opprettholde landbruk, utmarksnæring og frilufts- og reiseliv. Vil du vite mer? Gå til Argumentasjonshefte 13

14 En skole med læring for alle SV arbeider for en fellesskole som gir alle elever den kunnskapen de har krav på. Med flere skoletimer, flere lærere og tettere oppfølgingav hver enkelt elev, vil alle lære mer. Skolene er ulik både i størrelse og i innhold, vi har et mangfold av ulike skoler. Det er omlag 3200 grunnskoler og 475 videregående skoler i Norge. Mange skoler har brutt med tanken om én lærer, én bok, én klasse og ett klasserom, og det er en god utvikling. Veien for å nå målene i læreplanen er ulike, og slik mener SV at skolen skal være. Vi arbeider for en mangfoldig skole som gir tilpasset undervisning slik at hver enkelt elev kan lære mer. For SVs folkevalgte vil skolene og barnehagene ha høy prioritet. Ikke bare må skoler og barnehager sikres gode fysiske og økonomiske rammebetingelser. Innhold, kvalitet og faglig utbytte må også følges tett opp. Skole og barnehage skal være en arena for sosial utjevning og personlig utvikling. Offentlig fellesskole Skolen er et sted der ulike kulturer, trosretninger og livssyn møtes. Den forståelsen, toleransen og tryggheten vi oppnår med en fellesskole, kan vi ikke lese oss til gjennom bøker. Det pågår en verdikamp om den norske skolen. Antallet privatskoler økte med tyve prosent i perioden (Statistisk sentralbyrå), og denne utviklingen forsterket ulikhetene i skolen. Hadde Høyre fortsatt sittet i regjering, ville antallet privatskoler økt dramatisk fra skoleåret Heldigvis har SV i regjering satt en stopper for nye privatskoler og vedtatt en ny og svært streng privatskolelov som ikke tillater kommersielle skolekjeder å drive skolebutikk i Norge. SV er en garanti for fortsatt satsing på fellesskolen. Med eleven i sentrum lærere og skoleledelse Lærere har en av de aller viktigste jobbene i Norge. SV er opptatt av at lærerne skal få mulighet til å utvikle sin kompetanse og ta vare på sin entusiasme for faget. De skal få hjelp og støtte i sitt arbeid, blant annet ved at skolene får tilgang til spesialkompetanse fra andre yrkesgrupper. SV vil ha skoleledere som er beslutningsdyktige og handlingsorienterte. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at skolen er en lærende organisasjon et lærende felleskap. SV vil satse på arbeidsmiljøet i skolen og mener det er nødvendig med systematisk arbeid for å forebygge bråk og uro. Arbeidet må være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, seksuell trakassering, mobbing, etnisk diskriminering osv. Alt for mange elever opplever å ikke få hjelp når de trenger det. For SV er den viktigste utfordringen i skolen å sikre at alle barn og unge opplever mestring og faktisk lærer det de trenger. Om eleven lykkes i skolen er avhengig av at foreldrene sender ut signaler om at skolen er viktig. Derfor ønsker SV å styrke skole hjem-samarbeidet og fokusere på foreldre som en ressurs i skolen. 14 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

15 I dag viderefører og til dels forsterker skolen ulikhet, i stedet for å bidra til sosial utjevning. Alt for mange barn får hjelp for sent, slik at problemene vokser seg så store at barna vender skolen ryggen. For å forhindre dette vil SV sette inn større ressurser i de første skoleårene, slik at flere elever opparbeider grunnleggende ferdigheter tidlig. En slik økt tidlig innsats vil være med å sikre økt kompetanse, motivasjon og lærelyst gjennom hele skolegangen fra barneskole til høyere utdanning. Elevvurdering SV mener det er nødvendig å styrke og systematisere elevvurderingen i skolen. Dagens karatersystem bygger ikke godt nok opp under læring og vi vet at systematiseringen av opplæringen i skolen er for dårlig. Eleven vet i for liten grad hva som skal læres og hvorfor og hvordan arbeidet deres blir vurdert, og hvordan de kan vurdere sitt eget arbeid. Økt bruk av mappeevalueringer, underveisvurderinger og muntlige tilbakemeldinger vil gi elevene økt motivasjon og følelse av mestring. SV i regjering er i ferd med å gjennomføre en styrking av elevvurderingen i skolen. SVs fem skritt mot en moderne fellesskole. Med økte ressurser, mer tid til hver elev og mer praktisk og variert læring, vil SV gjøre alle norske elever i stand til å lære mer. 1. Økte ressurser til skolen SV vet at et løft for skolen koster penger. Du lærer ikke å svømme i et basseng uten vann, og du blir ingen god kokk av å tegne kjøttkaker på skolekjøkkenet. Læring er også avhengig av et godt fysisk arbeidsmiljø, med skikkelig luft i klasserommet. Skolebyggene må tilpasses moderne undervisningsformer, og lærebøker, datamaskiner og andre hjelpemidler må være oppdaterte. Foreldre, elever og lærere i SV-styrte kommuner skal få merke at SV prioriterer skolen. 2. Mer tid til hver elev Hvis alle skal lære mer, må skolen tilby undervisning tilrettelagt hver enkelt elevs behov. Med flere lærere og tettere oppfølging av hver elev, vil alle lære mer. SV vil at hver elev skal tilhøre en basisgruppe på maks 15 elever. Lærerutdanningen må styrkes og lærerne må få tilbud om etter- og videreutdanning. 3. Utvidet skoledag En ny og utvidet skoledag skal gi alle elever muligheten til å lære mer, og gjøre elevene bedre rustet til livet etter skolen. I første omgang vil SV utvide skoledagen til 28 timer (á 45 min) på alle trinn i grunnskolen. En utvidet skoledag betyr mer tid til trening i lesing, skriving og regning, mer fysisk aktivitet, rom for et sunt skolemåltid og anledning til leksehjelp og annen læringsstøtte. SV vil ha en skole der praktisk læring har større plass enn i dag, og der et større mangfold gjør at alle elever kan mestre skolehverdagen. 4. Tidlig innsats for livslang læring Den norske skolen reproduserer sosial forskjeller. Frafallet i videregående opplæring begynner allerede i grunnskolen. Derfor er det her den tyngste innsatsen må settes inn, på et tidligst mulig tidspunkt. Førti prosent av de elevene som begynner på yrkesfag fullfører ikke. Det er en sterk sammenheng med foreldrenes utdanning, inntekt og arbeid om en fullfører videregående og hvilke karakterer en får. Det som er alarmerende er at Norge har et skolesystem som reproduserer sosiale forskjeller i mye større grad enn land vi liker å sammenligne oss med. SV vil styrke rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring, og vil sikre alle lærlinger lærlingeplass. 5. Styrk fellesskolen Privatskoler bidrar i følge OECD ikke til mer læring. SV har stanset fremveksten av privatskolene som ville øke forskjellene i skolen. SV har avskaffet friskoleloven og erstattet den med en streng privatskolelov. Kommersielle aktører skal ikke få tjene penger på eliteskoler som ødelegger for mangfoldet og kvaliteten i den offentlige skolen. SV er en garantist for fortsatt satsing på en fellesskole hvor alle får lære mer. Argumentasjonshefte 15

16 Bekjemp fattigdom del godene Ulike mennesker skal ha like muligheter. SV-kommunen vil bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller ved å satse på gode oppvekstvilkår, velferd og forebygging. I Norge har vi et godt utgangspunkt for å bekjempe fattigdom sammenlignet med andre land. Yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsløsheten relativt lav. Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår, og inntektsfordelingen er jevnere enn i mange andre land. Barn og unge først Barnehager er bra for alle barn, men er viktigst for dem som har et vanskelig utgangspunkt i livet. Derfor er billige barnehageplasser til alle som vil ha det, et løfte fra SV over alt hvor vi har innflytelse. I tillegg ønsker vi en gratis kjernetid i barnehagen til dem som trenger det mest. Alle barn må få undervisning tilpasset sine evner og anlegg. Det handler om å prioritere skole framfor skattelettelser. SV-kommunen vil prioritere nok kompetente lærere til at flere barn får skikkelig undervisning. Ingen barn skal stå i kø for behandling for problemer med psykiatri eller rus. Effektive tiltak mot fattigdom Personer som lever på sosialhjelp er de fattigste i Norge, og følger ikke med i velstandsøkningen i samfunnet. Det nye kvalifiseringsprogrammet er viktig for å få flere i arbeid, men sosialhjelpsatsene må allikevel økes for å sikre at også dem som av ulike grunner ikke kan jobbe eller er kvalifisert til trygd, kan leve et verdig liv. Bolig til alle Alle skal kunne ha et sted å bo til en pris de kan leve med. I mange norske byer er boligprisene så høye at ungdom og andre med lite penger har store problemer med både å leie og eie. SV-kommunen vil derfor sørge for bolig til folk med dårlig råd - gjennom billige utleieboliger, billige lån gjennom Husbanken og bedre bostøtte. Spleiselag for bedre samfunn Kommunevalget er et valg mellom fellesskap og egoisme. Mer penger til kommunene gir til slutt bedre skole, eldreomsorg og bedre muligheter til å bekjempe fattigdom. Eiendomsskatt bør derfor være et viktig bidrag til å løse kommunens kjerneoppgaver på en bedre måte. Regjeringens innsats for et mer rettferdig Norge Den største forskjellen på den forrige høyredominerte regjeringen og dagens rødgrønne regjering er satsingen på fellesskap og omfordeling. 16 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

17 Fire år med Høyres økonomiske politikk bidro til at forskjellene i Norge økte. Den forrige regjeringen ga skattelette til de rikeste. Dermed ble de rike rikere, og det ble mindre penger til fellesoppgaver som omsorg, barnehager og skoler, og til å bekjempe fattigdom. Nå er vi i gang med en snuoperasjon for å avskaffe fattigdom og skape et mer rettferdig samfunn. Gjennom fortsatt sterke fellesskapsløsninger skal vi legge til rette for at alle får ta del i samfunnet. Handlingsplan mot fattigdom Den rødgrønne regjeringen satser på å utvikle et godt offentlig velferdstilbud som kommer alle til gode. Et godt helsevesen med lav egenbetaling betyr at folk får behandling ut fra diagnose, ikke ut fra størrelsen på lommeboka. Full barnehagedekning til lav pris gjør barnehage til et alternativ for alle. God kommuneøkonomi betyr trygg eldreomsorg, gode skoler og bedre mulighet for oppfølging av dem som trenger det. For regjeringen er det et prinsipp at viktige velferdsgoder ikke skal forbeholdes de som kan betale for det, men at de skal være åpne for alle. Dette bidrar samtidig til å forebygge fattigdom, fordi man er sikret disse godene uten å betale skyhøye priser for det. Men i tillegg til universelle velferdsordninger som kommer alle til gode, trenger vi en ekstra innsats for de som av ulike grunner faller utafor og trenger ekstra oppfølging. Den rødgrønne regjeringen presenterte i budsjettet for 2007 den største fattigdomssatsingen i Norge noensinne. Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Handlingsplanen mot fattigdom er i kroner og øre dobbelt så stor som den forrige regjeringens. Handlingsplanen inneholder tiltak som skal hjelpe de som faller utenfor i det ellers så rike norske samfunnet. Hovedfokus i 2007 er rettet inn mot å styrke arbeidslivtilknytningen for de som står lengst fra arbeidsmarkedet, sikre inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Sosialhjelpssatsene skal økes med 5 prosent utover prisjusteringen, for å bedre vilkårene til de som i kortere eller lengre perioder står uten arbeidsinntekt og uten rett til annen støtte. I tillegg er det også innført et helt nytt kvalifiseringsprogram som gir høyere stønadsnivå og tettere oppfølging for å få langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid. Samlet er innsatsen styrket med 710 mill. kroner i statsbudsjettet for I statsbudsjettet for 2006 ble innsatsen mot fattigdom styrket med nærmere 500 mill. kroner. Blant annet ble barnetillegget for mottakere av attførings- og rehabiliteringsytelser økt, tiltak for rusmiddelavhengige ble styrket, boutgiftstaket i bostøtteordningen ble hevet, det ble mer penger til undervisningstiltak og tannhelsetjeneste i fengsler, og det ble innført tiltak for barn som rammes av fattigdom. Flere tiltakene kom i revidert budsjett for 2006, og videreføres i år. Dette gjelder blant annet en ekstra bevilgning for å styrke innsatsen mot bostedsløshet (20 mill. kroner), opptrappingen av de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, 200 tiltaksplasser (om lag 13 mill. kroner) og fjerning av egenandelen på fysioterapibehandling som ble innført fra 1. januar 2006 (137 mill. kroner). Del godene For å ha råd til å satse på fellesgodene og til å hjelpe de som trenger det mest, er vi avhengige av at alle er med på spleiselaget. Derfor betaler vi alle en del av inntekten vår i skatt, og det er moms på varer og tjenester. Et rettferdig skattesystem skaffer penger til fellesskapet, og omfordeler fra de som har mest til de som har minst. Det er riktig og viktig at de som har mest bidrar med en større andel av inntekten sin til fellesskapet - både fordi de har råd til det, og fordi dette reduserer forskjellene i samfunnet. Regjeringen har gjort flere endringer for å skape et mer omfordelende skattesystem. Skatten på høye inntekter toppskatten er økt i Toppskatten bidrar til at arbeidsinntekter beskattes progressivt, dvs. at gjennomsnittsskatten er høyest for dem med høy inntekt. Men like viktig er det å beskatte kapitalinntekter - det vil si avkastningen av formue og særlig fra aksjer. Det er herfra de rikeste får store deler av sine Argumentasjonshefte 17

18 inntekter, ikke gjennom vanlig lønnsinntekt. Fram til i fjor var aksjeutbytte skattefritt. Dermed var det lavere skatt på kapitalinntekter enn på lønnsinntekt. Dette var åpenbart urimelig, og bidro til å skape større forskjeller. Innføring av skatt på aksjeutbytte bidrar nå til å dempe forskjellene. Vår regjering har også begynt på en omlegging av formuesskatten for å sikre at den blir mer rettferdig. Hovedgrepet er å sikre en mer reell verdsetting av formuene, kombinert med en øking av bunnfradraget. De rikeste må betale mer formuesskatt, mens pensjonister og småsparere i større grad skjermes. I tillegg er skattefavoriseringen av individuell pensjonssparing gjennom individuelle pensjonsavtaler (IPA) og individuell og kollektiv livrente fjernet. Dette er spareformer som hovedsakelig brukes av høytlønte med inntekt over grensene i de kollektive pensjonsordningene (ca kroner). Det betyr en betydelig økt skattebelastning for høytlønte som til nå har utnyttet dette hullet i skattesystemet. Etter pensjonsforlik i Stortinget erstattes disse ordningene med skattefavoriserte pensjonsparingsordninger med en øvre grense på kroner pr år. Til sammen bidrar disse skatteendringene til å redusere forskjellene i Norge. Snuoperasjon for mindre forskjeller Gjennom å utvikle et godt velferdstilbud for alle, sette i gang omfattende tiltak mot fattigdom og innføre en mer omfordelende skattepolitikk, utjevner regjeringen økonomiske forskjeller i Norge og bidrar til å gi alle like muligheter. Men vi er ikke i mål. Det å utvikle et rettferdig samfunn og forebygge fattigdom er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Dette arbeidet vil være en hovedprioritet for SV. 18 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

19 Rimelige barnehageplasser til alle! SVs mål er gode, rimelige barnehageplasser til alle som ønsker det. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltagelse. Barnehageplasser er viktig for å gi alle barn like muligheter. Gjennom barnehageforliket og nå arbeidet gjennom den rød- grønne regjering, er SV i ferd med å gjennomføre tidenes største reform innenfor barnehagesektoren. En god og trygg barnehage med et godt pedagogisk innhold skal sørge for den beste mulige starten i livet for de aller minste i forhold til det livslange læringsløpet. Barnehageplass for alle er fremdeles et av de viktigste kravene i likestillingskampen. Når full behovsdekning er gjennomført, vil det bli innført en lovfestet rett til barnehageplass. Barnehagesatsningen har først til at det har blitt bygget nye heltidsplasser. Dersom det bygges like mye som årets måltall tilsier vil det totalt bli bygget om lag heltidsplasser som gir nærmere nye barn plass. SV vil lovfeste retten til barnehageplass og innføre en gratis kjernetid i barnehage. Ordningen med makspris videreføres, og prisen senkes ytterligere. SV vil på sikt gjøre barnehage til et gratis tilbud. Lavere pris og full dekning skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i barnehagetilbudet. Barnehagene skal gi barn gode oppvekstvilkår og gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. SV vil arbeide for at flere barnehageansatte har pedagogisk utdanning. SV vil arbeide for at ansatte i private barnehager skal ha tariff- og pensjonsavtaler på like linje med ansatte i kommunale barnehager. Det har aldri vært bygget så mange barnehageplasser og det har aldri fra noen regjering vært satt et så tydelig politikk press og fokus på denne sektoren. Lav pris og full dekning skal ikke gå utover kvaliteten, derfor har det også vært en revisjon av Lov om Barnehager og en ny utarbeidelse av rammeplanen for barnehager, som sikrer kvaliteten. Regjeringen har også laget en rekrutteringsplan for førskolelærere. Et mer fleksibelt barnehagetilbud er også viktig for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. SV vil legge til rette for at flere barnehager kan tilby utvidet åpningstid. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapen til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer. Hva har regjeringen gjort: Regjeringens mål er at alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, vil få plass i løpet av Kommunene har allerede en plikt i barnehageloven til å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. Barnehagetilbudet Argumentasjonshefte 19

20 skal utvikles i tråd med lokale forhold og prioriteringer, men samtidig ta hensyn til nasjonale føringer. I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette for den høyeste utbyggingen av barnehageplasser noensinne. Bevilgningene til barnehagene er økt med 3,2 milliarder kroner. Av dette er 1, 24 milliarder til utbygging av nye plasser. Milliardene skal forhåpentligvis gi nye plasser og nye barn i barnehage. Styrket omsorg, flere barnehager og bedre skole Regjeringen legger opp til ytterligere inntektsvekst for kommunesektoren i I tillegg blir veksten i kommuneøkonomien i 2007 enda sterkere enn det som lå til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst. Dette legger forholdene til rette for flere barnehager, en bedre skole og en styrket pleie- og omsorgstjeneste. I revidert budsjett er kommuneøkonomien for inneværende år styrket med vel 1,3 milliarder kroner. De frie inntektene øker med 700 millioner kroner. Dette skyldes høyere skatteinntekter enn forventet. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til barnehager og andre øremerkede tilskudd med vel 600 millioner kroner. Regjeringen legger opp til en økning i kommunesektorens inntekter på mellom 4,5 og 5,25 milliarder kroner i Økningen kommer i tillegg til styrkingen av kommuneøkonomien i Fakta: Vel 80 prosent av alle 1-5-åringer hadde plass i barnehage i Totalt var det snaut barn som hadde barnehageplass. Dette var en økning på over barn fra ,1 prosent av alle minoritetsspråklige barn er i barnehage Ved utgangen av 2006 var det minoritetsspråklige barn med barnehageplass. Disse barna utgjorde snaut 7 prosent av alle barn i barnehager. Fra 2005 var det en økning på 12,6 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage. Til sammenligning var økningen av antall barn totalt i barnehagene 5,1 prosent. I 2006 var ansatt i barnehagene, flere enn året før. Andelen kvinner og menn ansatt i barnehager fordelte seg på henholdsvis 91 og 9 prosent. SSB tall frigitt Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

21 Stopp volden mot kvinner! Det største voldsproblemet i Norge i dag er menns vold mot kvinner. Nå er det på tide å si stopp Hvert år utsettes rundt kvinner for vold begått av noen som står dem nær. Mange barn er vitne til denne volden. Hver fjerde norske kvinne har opplevd at kjæresten har slått og truet henne kvinner har vært utsatt for så grov vold at det kunne endt med døden. En voldsmåling gjort av Justisdepartementet i 2005 viser at mer enn 60 prosent av vold utøves i hjemmet. SV vil gi disse kvinnene et skikkelig tilbud. Vi vil ha flere krisesentre, og voldtektsmottak i alle fylker. Alle kvinner som blir slått skal få den hjelpen de trenger. Voldsmannen skal straffes, men også få hjelp til å komme på rett kjøl. I dag er 1000 kvinner i Norge på flukt fra voldelige menn. SV mener det er feil at det er kvinnen som skal leve i ufrihet mens voldsmannen går fri. Derfor vil vi at menn som bryter besøksforbudet skal utstyres med omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm betyr at politiet blir varslet automatisk hvis voldsmannen oppsøker kvinnen han truer. Det skjer mellom 8000 og 9000 voldtekter i Norge hvert år. Det er anslått at bare én av tolv kvinner anmelder voldtekt, og mindre enn hver tiende voldtektsanmeldelse ender med dom. SV vil sørge for at voldtatte kvinner får den hjelpen de trenger. Derfor vil vi etablere voldtektsmottak i alle fylker, og gi voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat. Kilde: Statistisk sentralbyrå, krisesentersekratariatet, NIBR-rapport For å stoppe volden mot kvinner, vil SV gå inn for bruk av omvendt voldsalarm etablere flere krise- og incestsentre, og voldtektsmottak i alle fylker ansette familievoldkoordinatorer i full stilling i alle politidistrikter styrke hjelpetilbudet til voldsutøvere bedre skoleringen av offentlig ansatte slik at de lettere kan avdekke vold mot kvinner og barn Regjeringen tar voldsarbeidet på alvor Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å bekjempe vold av kvinner og barn, og starter nå arbeidet med å lage ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeid er også I gang for å styrke tilbud og kvalitet på voldsalarmer. For å forhindre voldtekter er det avgjørende at voldtekter oppklares og straffes. Voldtekt er en alvorlig straffbar handling og således en del av kriminalpolitikken. Regjeringen vil ikke sitte stille og se på at 90 prosent av voldtektene som begås, aldri blir anmeldt. Alle voldtektsutsatte er gitt rett til bistandsadvokat uavhengig av anmeldelse samt innfører advokatvakt på Dixi-sentrene og krisesentre. Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal identifisere faktorer som bidrar til at voldtekt ikke anmeldes, for slik å kunne iverksette tiltak og strategier for å øke anmeldelseshyppigheten. Argumentasjonshefte 21

22 Vi må være sikre på at politi- og påtalemyndighet har ressurser og kompetanse til å etterforske og iretteføre voldtektssaker. Derfor har regjeringa økt politiets driftsbudsjett. og fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til DNA-registrering av straffedømte. Landets politimestre er bedt om å prioritere denne type saker i sine distrikter for slik å gi arbeidet høyere status. Sammen med politidirektør og riksadvokat har man startet et arbeid med å identifisere kvalitetsforbedrende tiltak i politi- og påtalemyndigheten samt erstatte negative og uriktige myter om voldtektsutsatte med kunnskap. Voldtektsutsatte skal ikke oppleve møtet med politi- og rettsvesen som et nytt overgrep. Regjeringen skal ha ros for at den har satt vold mot kvinner på dagsordenen. I 2003 var mange krisesentre truet av nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. SV kjempet gjennom en ny finansieringsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene og kommunene står for de resterende 20 prosentene. Fakta om kvinner og vold En undersøkelse fra Norsk institutt for by og regionforskning ( NIBR-rapport 2005:3.) viser at 25 prosent av alle kvinner har opplevd vold og trusler fra sin partner. For av kvinnene har volden vært så grov at det kunne endt med døden. På grunn av menns vold er over 1000 kvinner i Norge på flukt. Mange av dem bor på hemmelig adresse og får navn og personopplysninger slettet fra offentlige registre. (Kilde: Krisesentersekretariatet) Forsøk med omvendt voldsalarm fra USA viser at antallet brudd på besøksforbudet minker, og kvinnene føler seg tryggere. En av grunnene til dette er at alarmen gjør det lett å dokumentere brudd på besøksforbudet. (Kilde: Brottsförebyggande Råd i Sverige) 22 Venstre Om #4:07 SVs valgkamp 2007

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Kommunestyrevalget 2007

Kommunestyrevalget 2007 Kommunestyrevalget 2007 Vi vil gjøre Rauma bedre. Rauma er en flott kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen har forsatt mangler.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Valgprogram. for kommunestyreperioden 2016 2019. Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker

Valgprogram. for kommunestyreperioden 2016 2019. Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker Valgprogram for kommunestyreperioden 2016 2019 Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker Overordna målsetting Nedre Eiker SV ønsker å føre en sosialistisk kommunepolitikk der rettferdig fordeling og et godt

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Rygge SV jobber for at Rygge skal være en solidarisk kommune som fordeler godene rettferdig, tar vare på miljøet og prioriterer barn og eldre først.

Rygge SV jobber for at Rygge skal være en solidarisk kommune som fordeler godene rettferdig, tar vare på miljøet og prioriterer barn og eldre først. KOMMUNEVALGPROGRAM RYGGE SV 2015 2019 Rygge SV jobber for at Rygge skal være en solidarisk kommune som fordeler godene rettferdig, tar vare på miljøet og prioriterer barn og eldre først. Vi sier nei til

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Rennesøy Arbeiderparti

Rennesøy Arbeiderparti Rennesøy Arbeiderparti Program 2011-2015 Program for Rennesøy Arbeiderparti 2011 2015 INNHOLD : Våre viktigste saker 2011-15 side 2 Vi vil gjøre Rennesøy bedre 2 En trygg oppvekst 3 Skole - kunnskap for

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013 Utkast til program Tromsø SV 2011-2013 Programkomiteen Pål Julius Skogholt, leiar Gunhild Johansen Ingrid Kielland Ida Killie Kristian Mørkved Det er ingen dissensar i utkastet Hovudtema Kommunevalgkampen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd.

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi vil løfte skole og forskning i Østfold. Vi ønsker et grønt skifte med satsing på fornybar energi og et grønnere næringsliv. Trygghet og lokal velferd er viktig.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Del godene. Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35, 0158 Oslo

Del godene. Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35, 0158 Oslo Del godene SV vil skape kommuner og fylkeskommuner der hensynet til mennesker og miljø alltid går først. Derfor sier vi ja til offentlig velferd med tid til god omsorg, og nei til private løsninger med

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Glem ditt gamle parti det har glemt deg!

Glem ditt gamle parti det har glemt deg! Glem ditt gamle parti det har glemt deg! og se hva ditt gamle parti har bestemt for pensjonistene: Fjernet skattefradraget for eldre (ca 19 000,-) Helsedelen i Folketrygden økt fra 3 % til 4,5 % Klassefradraget

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 De viktigste sakene for Hå Arbeiderparti fremover vil være: Sikre at det er nok kommunale boliger og tomter At alle tilsette blir tilbudt hele faste stillinger

Detaljer

Alle familier bor i en kommune - hvordan tar kommunen vare på alle familier?

Alle familier bor i en kommune - hvordan tar kommunen vare på alle familier? Alle familier bor i en kommune - hvordan tar kommunen vare på alle familier? Konferanse om fattigdom og sosial inkludering 12.-13. november 2009 Utviklingsdirektør Trude Andresen Tallene taler Det ble

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Ulike mennesker. Like muligheter.

Ulike mennesker. Like muligheter. Nord-Odal SVs program for perioden 2008-2011 Ulike mennesker. Like muligheter. Skal mennesker trives og ha det bra, trenger vi andre verdimål enn bare kroner og øre! 1 Ulike mennesker. Like muligheter.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Informasjon Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Iselin Nybø 1. kandidat, Rogaland Venstre www.rogaland.venstre.no Sats på kunnskap Venstre vil : Gi lærere rett og plikt til videreutdanning.

Detaljer

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 Dette er et program for hva RV/Rødt ønsker å gjøre på fylkestinget i perioden 2007 2011. Vi har basert oss på det arbeidet RV/Rødt

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer