MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0029/05 05/00314 KÅFJORD VEKST AS - REGULERING AV DRIFTSTILSKUDD 0030/05 05/00265 SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - KÅFJORD VEKST AS 0031/05 05/00396 REHABILITERING AV SKOLER - OMPRIORITERING AV MIDLER 0032/05 05/00531 UTBYGGING AV BREDBÅND - STAMNETT PÅ FIBER TIL MANNDALEN 0033/05 05/00516 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - ETABLERING AV FELLES DATASENTER 0034/05 05/00431 HJEMMEKONTOR OG BRUK AV RADIOKOMMUNIKASJON 0035/05 05/00486 FORLENGELSE AV REGIONALT OG LOKALT SAMARBEID INNEN PSYKOSOSIAL BISTAND I KOMMUNENE SKJERVØY, KÅFJORD, NORDREISA, LYNGEN OG STORFJO 0036/05 05/00505 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR SKOLELEDERE OG PEDAGOGISK PERSONALE /05 05/00506 KYSTSONEPLAN FOR NORD-TROMS NÆRING LANGS EN FJORD 0038/05 05/00449 FORSKRIFTER OM ADGANG TIL JAKT ETTER ELG - GAIVUOTNA SUOHKAN - KÅFJORD KOMMUNE TROMS 0039/05 05/00517 UTBYGGING AV SAMISK BARNEHAGE I GAIVUOTNA-KÅFJORD - NY BEHANDLING 0040/05 05/00527

2 BUDSJETTRAMMER ØKONOMIPLAN (ettersendes) 0041/05 05/00059 KÅFJORD KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG REVISJONSBERETNING FOR /05 05/00318 ÅRSMELDING /05 05/00507 REFERATSAK: ÅRSMELDING FRA KÅFJORD KONTROLLUTVALG /05 05/00508 KONTROLLUTVALGSSAK 7/05 - PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON 0045/05 05/00509 KONTROLLUTVALGSSAK 8/05 - OFFENTLIGE ANSKAFFELSER - EN EVALUERING AV OFFENTLIGE INNKJØP I KÅFJORD KOMMUNE /05 05/00367 EGET BUDSJETT FOR KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 0047/05 05/00443 SUPPLERINGSVALG/FRITAK FRA KOMMUNALE VERV 0048/05 05/00480 LØKVOLL FISKERIHAVN - VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANTER I HAVNEUTVALGET Ettersendes: 0049/05 05/00350 GODKJENNING AV AVTALE MED BIRTAVARRE RØDE KORS BASSENGET/FYSIOTERAPIAVD. 0050/05 FORLENGELSE AV ENGASJEMENT - ETATSLEDER HELSE OG SOSIAL Rådmannen vil orientere om framdriften av vedtatte saker i kommunestyret., 9148 Olderdalen, For Bjørn Inge Mo ordfører Emma Vik, e.f.

3 Gáivuona suohkan Sak 0029/05 KÅFJORD VEKST AS - REGULERING AV DRIFTSTILSKUDD Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: F06 Arkivsaksnr.: 05/00314 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Søknad fra Kåfjord vekst av 1. april 05 Utskrift av prisberegning fra SSB Saksutredning: yter årlig et driftstilskudd på kr ,- til Kåfjord Vekst AS (Tidligere Kåfjord ASVO). Dette tilskuddet har ikke vært regulert siden 1995 ifølge søknaden. Av kommunens regnskap fremgår det at vi iallfall siden 1999 betalte samme beløp. Av regnskapene i årene før 1999 kan man ikke se beløpene direkte. Nå har Kåfjord Vekst bedt om regulering av beløpet fra og med år 2000, dvs de siste 5 år. De ber om at beløpet reguleres med samme sats som staten har regulert sine tilskudd til VTA bedrifter i perioden. Dette tilsvarer 23.9% økning. I kroner blir økningen da ,-. Prinsippet om årlig indeksregulering er i utgangspunktet fornuftig. Det sikrer at kommunens tilskudd holder et forsvarlig nivå. Når det gjelder den satsen som staten har benyttet ved sin regulering så er det uklart hvordan denne er beregnet. Om det tas utgangspunkt i veksten i konsumprisindeksen de siste 5 år så er stigningen der på kun 9,3% som tilsvarer kr ,-. Rådmannen merer at det er dette tallet kommunen bør benytte ved prisreguleringen i allefall inntil det dokumenteres at det er feil. Rådmannens innstilling: 1. n øker driftstilskuddet til Kåfjord Vekst AS fra kr ,- til kr ,- for Kr ,- tilføres budsjettpost ved at formannskapets reserve på post reduseres tilsvarende. 3. Rådmannen foretar budsjettregulering. Side 3 av 43

4 Sak 0029/05 4. Driftstilskudd til Kåfjord Vekst reguleres årlige med økningen i konsumprisindeksen. Første regulering fra og med 1. januar De årlige reguleringer tar utgangspunkt i veksten pr. 1. september året før budsjettåret. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0048/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. n øker driftstilskuddet til Kåfjord Vekst AS fra kr ,- til kr ,- for Kr ,- tilføres budsjettpost ved at formannskapets reserve på post reduseres tilsvarende. 3. Rådmannen foretar budsjettregulering. 4. Driftstilskudd til Kåfjord Vekst reguleres årlige med økningen i konsumprisindeksen. Første regulering fra og med 1. januar De årlige reguleringer tar utgangspunkt i veksten pr. 1. september året før budsjettåret. Side 4 av 43

5 Gáivuona suohkan Sak 0030/05 SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - KÅFJORD VEKST AS Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 05/00265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Søknad av 17. mars 05 Kostnadsoverslag Regnskap 2004 Saksutredning: SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI KÅFJORD VEKST AS Bakgrunn Kåfjord Vekst AS (Tidligere Kåfjord ASVO) søker i brev av 17. mars om kommunal garanti for et lån på 1,2 mill kr. Lånet skal nedbetales over 12 år. Beløpet skal benyttes til å innrede andre etasje i deres lokaler. Disponibelt areal er på 260 m2. Bakgrunnen er en samarbeidsavtale med Aetat og igangsetting av ASP virksomhet. har pr. i dag et garantiansvar på 1,4 mill. kroner knyttet til et lån bedriften har i Kommunalbanken. Dette garantiansvaret er etablert i 2001 og er gitt fram til november Det vil da være snakk om en utvidelse av kommunens ansvar. Kommunens mulighet til å stille garanti. Kommunenes adgang til å garantere for økonomiske forpliktelser er regulert av kommunelovens 51. Denne paragrafen har forbud mot garantistillelse knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. I tidligere kommunelov var det en åpning for å gi slike garantier når det forelå en særlig kommunal interesse. I og med at det er et slikt forbud i loven må en før et vedtak fattes foreta en vurdering av søkerens status. Drives det næringsvirksomhet eller noe annet? Side 5 av 43

6 Sak 0030/05 Et av hovedkriteriene for å fastslå om et foretak driver næringsvirksomhet er å se på formålet med driften. Når målsettingen er at driften i all hovedsak er økonomisk gevinst vil garanti ikke kunne stilles. Vurdering I tilfellet Kåfjord Vekst AS så er ikke mest mulig økonomisk gevinst målet men heller å kunne skaffe et arbeidstilbud til mennesker som av ulike grunner har problemer på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette kan leses av regnskapet hvor det fremkommer at salgsinntektene fra produksjonen ikke er den viktigste inntekten til foretaket. Bedriften gikk med et underskudd på ca. kr ,- i 2003 mens de hadde et overskudd på kr ,- i Selskapets lånegjeld er pr. i dag ca. 1,4 mill. kr. og årlige rentekostnader var i 2004 på ca. kr ,-. Rentenivået i Norge er på et bunn nivå men det forventes en økning mot slutten av året. Denne økningen er imidlertid ikke forventet å bli på mer en opp mot kanskje 2%. Kåfjord Vekst vil da få ei merutgift på kr ,- på årsbasis. Utfra årlige driftsinntekter på ca. 3,2 mill. kroner så skal ikke denne økningen være uoverkommelig. Ny virksomhet i samarbeid med Aetat vil gi årlige merinntekter på vel 0,5 mill. kr. Dette overstiger jo da vesentlig kostnadene ved låneopptak. Kostnadsoverslaget for oppussingen er på kr ,-. Differansen mellom dette og låneopptaket er arbeide som de ansatte ved Kåfjord Vekst gjør selv. Rådmannens innstilling: 1. garanterer ved simpel kausjon for lån kr ,- som Kåfjord Vekst AS opptar til innredning av lokaler. 2. Garantien gjelder hovedstol maksimum kr ,- med tillegg av 10% av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpne renter og omkostninger. Kommunes maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr ,-. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet som skal skje over maksimum 12 år. Garantien opphører etter avtalt nedbetalingstid tillagt inntil 2 år, jamfør garantiforskriftens 3. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0046/05 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 6 av 43

7 Side 7 av 43 Sak 0030/05

8 Gáivuona suohkan Sak 0031/05 REHABILITERING AV SKOLER - OMPRIORITERING AV MIDLER Saksbehandler: Pål Lyngstad Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 05/00396 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: HDU-sak 25/04 Saksutredning: I sak HDU 25/04 ble det foretatt en fordeling av tildelte midler for rehabilitering av Olderdalen og Trollvik skole. Ut fra denne prioriteringslista er en del mindre tiltak for til sammen kr ,- utført eller planlagt utført innen juni i år. Det ble prioritert tiltak for 1.6 mill. kr til rehabilitering av ventilasjonsanlegg på Olderdalen og Trollvik skoler samt Olderdalen samfunnshus. Det er også prioritert for ytterligere 2.05 mill. kr til bygningsmessig rehabilitering av de samme bygningene. I tillegg er det kostnadsberegnet tiltak for kr som ikke ble prioritert i denne omgang, men som er tiltak som må utføres innen få år. Man vil da ha fått bukt med de mest graverende mangler ved skolene. Den faglige vurderingen er at alle tiltak må gjennomføres for å få en brukbar skole. Prioritering og begrunnelse fremgår av saksutredning til HDU-sak 25/04. Det har tidligere vært gjennomført en anbudskonkurranse på totalentreprise rehabilitering av ventilasjon, der det kom inn et anbud på kr. 2.8 mill. kr. Da dette anbudet var vesentlig over prioriterte midler ble anbudskonkurransen avlyst. Elever, lærere og verneombud på Olderdalen skole reagerte kraftig på at ventilasjonsarbeidet ble utsatt. Etter henvendelser fra verneombud og lærerklubb ved Olderdalen skole, og et bekymret brev fra elevrådet fant prosjektleder det nødvendig å få utredet mulighetene hos en ekstern VVS-konsulent. Fra denne foreligger det nå en forprosjektrapport med forslag til løsning og kostnader forbundet med den foreslåtte løsning. I ettertid er derfor forprosjektering for ventilasjon til Olderdalen skole gjennomført for kommunen av Siv. Ing. Øystein Gjerdrum as. Prosjektrapporten konkluderer med at ventilasjonsanlegg på B- og C fløy på Olderdalen skole må byttes helt ut. Dette er kostnadsberegnet til 3.05 mill. kr, der ventilasjon i B-fløy utgjør 1.0 mill kr. mens ventilasjon i C-fløy utgjør det dobbelte. I tillegg kommer detaljprosjektering og innhenting av anbud, anslått til ca. kr Formannskapet har blitt orientert om denne situasjonen i formannskapsmøte 4. april i år. Store deler av de bygningsmessige tiltakene har også vært lyst ut på anbud. Kommunen mottok to anbud, der det gunstigste anbud beløper seg til 3.3 mill. kr, med en byggetid på 130 dager. Side 8 av 43

9 Side 9 av 43 Sak 0031/05 Entreprenøren har vedståelsesfrist fram til 4. juni. Etter denne dato kan entreprenøren trekke seg fra anbudet. Situasjonen er at vi har tilgjengelig følgende midler: Til ventilasjon kr mill kr. Til bygningsmessig kr mill. kr. Reserve kr mill. kr Samlet utgjør dette 4.02 mill kr. Beregnede kostnader utgjør: Til ventilasjon kr mill. kr. Til bygningsmessig kr mill. kr. (hvorav anbud kr. 3.3 mill.kr) Samlet utgjør dette 6.66 mill. kr Det er altså en underdekning i prosjektet på kr mill. kr. I forbindelse med rehabiliteringsprosjekter bør det også ligge en reserve i bunnen for plutselige og uforutsette kostnader (som nesten altid vil oppstå). Planlagt reserve bør derfor holdes utenfor. Dette medfører en total underdekning på 3.0 mill. kr. Alternativer til løsning: Alt. 1: 1,41 mill. kr. overføres fra utbedring av ventilasjonsanlegg til bygningsmessige arbeider. Dette medfører at de prioriterte bygningsmessige arbeider blir utført. Det gjenstår da ca. kr til ventilasjon. Disse pengene brukes til rengjøring av ventilasjon i Trollvik og på Olderdalen samfunnshus, detaljprosjektering og innhenting av anbud for ventilasjonsanlegg på Olderdalen skole. I tillegg bevilges det 3.0 mill. kr. i 2006 til ny ventilasjon i B- og C-fløy på Olderdalen skole. Reserven på beholdes til å dekke plutselige og uforutsette kostnader i forbindelse med rehabiliteringsarbeidet. Alt. 2: Det utføres ikke arbeid på fasaden til A-fløy. Tak over leskur utføres heller ikke. En enklere fasadeløsning velges på B- og C-fløy. Disse tiltakene samlet medfører en kostnadsreduksjon på kr Underdekningen er kr som dekkes fra ventilasjon med kr og reserve med kr Ventilasjon på B-fløy rehabiliteres. I tillegg bevilges det 2.3 mill. kr til ventilasjonsanlegg i C-fløy samt rens av ventilasjonsanlegg i Trollvik og på Olderdalen samfunnshus i 2006, og kr til utskifting av fasadekledning A-fløy og tak på leskur i løpet av to-fire år. Alt. 3: Bygningsmessig entreprise avlyses. 1.7 mill.kr overføres til prosjektering og bygging av ventilasjonsanlegg i B- og C-fløy på Olderdalen skole, samt til rens av ventilasjonsanlegg i Trollvik og på Olderdalen samfunnshus. Kr benyttes til planlagte mindre tiltak. Resterende midler holdes igjen og videreføres, samt at det bevilges 3 mill. kr. til bygningsmessige entrepriser så snart som mulig og senest innen 2008 (som er siste år for ordningen med skolefinansieringen). Bevilgning til bygningsmessige arbeider må skje samlet. Rådmannens vurdering:

10 Sak 0031/05 Alternativ 1 er den faglig beste løsningen, blant annet fordi asbestholdige fasadeplater fjernes, og at byggets ytterskall beskyttes mot fuktskader. Bygningsmessige arbeider vil være med på å bedre innemiljø, og samtidig også heve byggets estetiske standard (selv om det siste er underordnet) Samtidig får man utnyttet tiden fram til budsjettbehandlingen til høsten med å få innhentet anbud på ventilasjonen slik at kostnaden er klar når budsjettet vedtas. Man vil da kunne starte arbeid med ventilasjonsanlegget umiddelbart etter nyttår. Det må i tillegg tas med i beregning at det foreligger et reelt anbud, slik at kostnadsrammen i all hovedsak er satt. Alternativ 3 er nest beste løsning, fordi en av to hovedutfordringer løses i løpet av et år. Samtidig vil brukernes hovedkrav til utbedring imøtekommes. Imidlertid er bakdelen at prosjektets lengde forlenges betraktelig, og at det kan bli vanskeligere å få inn nye anbud på bygningsmessig entreprise. Valget medfører tilleggskostnader som følge av ny anbudsprosess. Alternativ 2 er dårligste løsning, selv om den er praktisk gjennomførbar. Valg av denne medfører oppsplittede entrepriser, med mulig kostnadspåslag på grunn av blant annet dobbel opp- og nedrigging, nye anbudsprosesser etc. Rådmannens innstilling: kr omprioriteres fra rehabilitering av ventilasjon ved Olderdalen og Trollvik skoler og tilføres bygningsmessig rehabilitering av samme bygninger slik at planlagt entreprise og gjenstående bygningsmessige arbeider kan utføres. 2. Resterende midler avsatt til ventilasjon benyttes til rens av ventilasjonsanlegg på Olderdalen samfunnshus og Trollvik skole, samt gjennomføring av detaljprosjektering og innhenting av anbud på ventilasjon for B- og C fløy på Olderdalen skole. 3. I investeringsbudsjettet for 2006 skal det prioriteres å sette av 3 mill. kr. til rehabilitering av ventilasjon i B- og C-fløy på Olderdalen skole, med oppstart av arbeider våren Planlagt reserve på kr holdes fortsatt i reserve i tråd med vedtak i HDU, sak 25/04 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0047/05 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: Ordfører Bjørn Inge Mo fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 5: Det må fremmes en egen sak i forhold til fullfinansiering av rehabilitering av skolene. Rådmannens innstilling med ordførerens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 10 av 43

11 Sak 0031/ kr omprioriteres fra rehabilitering av ventilasjon ved Olderdalen og Trollvik skoler og tilføres bygningsmessig rehabilitering av samme bygninger slik at planlagt entreprise og gjenstående bygningsmessige arbeider kan utføres. 2. Resterende midler avsatt til ventilasjon benyttes til rens av ventilasjonsanlegg på Olderdalen samfunnshus og Trollvik skole, samt gjennomføring av detaljprosjektering og innhenting av anbud på ventilasjon for B- og C fløy på Olderdalen skole. 3. I investeringsbudsjettet for 2006 skal det prioriteres å sette av 3 mill. kr. til rehabilitering av ventilasjon i B- og C-fløy på Olderdalen skole, med oppstart av arbeider våren Planlagt reserve på kr holdes fortsatt i reserve i tråd med vedtak i HDU, sak 25/04 5. Det må fremmes en egen sak i forhold til fullfinansiering av rehabilitering av skolene. Side 11 av 43

12 Gáivuona suohkan Sak 0032/05 UTBYGGING AV BREDBÅND - STAMNETT PÅ FIBER TIL MANNDALEN Saksbehandler: Bernt Lyngstad Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/00531 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0032/05 Kommunestyret Bilag: 1. K.sak 65/03 2. Brev til Bredbåndsfylket Troms AS v/styreleder Ronald Rindestu, datert Brev til Bredbåndsfylket Troms AS v/styreleder Ronald Rindestu, datert Svar fra Bredbåndsfylket Troms AS v/styreleder Ronald Rindestu, datert Prosjektsøknad til Sametinget datert Svar fra Sametinget datert Saksutredning: Bakgrunn: gjorde i K.sak 65/03 vedtak om å gå inn som eiere av Bredbåndsfylket Troms med en aksjekapital på kr ,-. Selskapets virksomhet er etablering, eierskap og drift av nettverk for tele- og datakommunikasjon og alt som står i forbindelse med dette, samt deltakelse i andre virksomheter gjennom aksjeeie eller på annen måte. Selskapet er nå godt i gang med utbyggingen og etablering av et elektronisk stamnett for tele- og datakommunikasjon i Troms fylke med høy kapasitet. Mange kommuner, skoler og tannklinikker er nå tilknyttet og har kjørt som pilot siden januar Alt har så langt fungert utmerket. Selskapet har en egen styringsgruppe. gjorde en henvendelse (vedlagt saken) til Styringsgruppas leder Ronald Rindestu angående valg av trasee for dette stamnettet i Troms. Vi ønsket å få endret traseen for dette stamnettet til å gå via Manndalen og Indre Kåfjord istedenfor via Nordnes og rett til Olderdalen med sjøkabel. Vi påpekte blant annet at s geografi og struktur ikke var lik de øvrige kommuner i fylket. Vi nevnte også at kommunen ikke hadde et eget kommunesenter i ordets betydning. Olderdalen er det stedet som har denne betegnelsen i dag ut fra at kommunens rådhus er lokalisert her. Men det er et faktum at kommunen har senterfunksjoner spredt over tre like store tettsteder; Olderdalen, Birtavarre og Manndalen. Sammenlignbare kommuner i regionen og fylket har ett tettsted som innehar de fleste kommunesenterfunksjoner. Under arbeidet med å endre trasévalget møtte vi motbør. Hovedtraséen ble som skissert. Kåfjord kommune klarte ikke å oppnå at Bredbåndsfylket Troms AS bygget ut stamnettet rundt kåfjorden. Administrasjonen jobbet da videre med å få til en avtale hvor Bredbåndsfylket Troms AS stod for byggingen av et stamnettet på fiber til Aja samisk senter i Manndalen. Vi mente at Bredbåndsfylket Side 12 av 43

13 Sak 0032/05 Troms AS måtte ta ansvaret for utbyggingen til Aja samisk senter på grunn av de fylkeskommunale interessene i dette senteret. Kommunen gjorde i skriv av (vedlagt saken) en henvendelse til styreleder Rindestu hvor vi påpekte det ansvaret fylket hadde overfor Aja Samisk senter samt den samarbeidsavtalen Troms fylkeskommune har med Sametinget om å utvikle det samiske samfunn i Troms. Å unnlate å bygge et slikt stamnett på fiber til senteret ville gi dårlig signaleffekt når en ellers bygger ut nettet til andre fylkeskommunale avdelinger slik som videregående skoler og tannklinikkene. I svar av fra styreleder Rindestu (vedlagt saken), erkjenner Bredbåndsfylket Troms at kommunen har et poeng med hensyn til fylkeskommunale og samiske interesser men at Bredbåndsfylket ikke kan ta risikoen ved å disponere prosjektmidler til bygging i Kåfjord før det endelige kostnadsomfanget for utbyggingen i Troms var klart. Administrasjonen jobbet da videre med å fremme en prosjektsøknad til Sametinget i felleskap med Bredbåndsfylket Troms (vedlagt saken). Her ble det lansert en finansieringsplan for prosjektet som da var kostnadsberegnet til kr ,-. Bredbåndsfylket Troms ville finansiere kr ,-, Troms fylkeskommune gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget kr ,- mens det ble søkt Samisk utviklingsfond om resterende kr ,-. Søknaden ble behandlet i Sametingets tilskuddsstyre sak 280/04 (vedlagt saken). Her ble søknaden avslått med begrunnelse av de begrensede økonomiske rammer som er stilt til disposisjon i Samisk utviklingsfond. Tilskuddstyret ønsket heller ikke å benytte Samisk utviklingsfonds virkemidler til bredbåndsutbygging da dette ikke var prinsipielt riktig. Tilskuddstyret henstilte til å finne en finansiell løsning med Sametingets deltakelse gjennom de midlene som stilles til disposisjon over samarbeidsavtalen med Troms fylke har etter dette jobbet mot Bredbåndsfylket Troms med denne saken om mulige løsninger på den finansielle biten. Samtidig har Troms fylkeskommune og Sametinget jobbet i lag for å få til en løsning for Aja samisk senter. I mai 2005 ble det da fattet en administrativ avgjørelse mellom Troms fylkeskommune og Sametinget hvor en ble enige om følgende.(ref.mail fra Raimo Valle til daglig leder i Bredbåndsfylket Troms Svein Eriksen): Tiltak: Bredbånd til Ája samisk senter ( Uavklart finansiering) Ansvarlig Handling Utbygging er normalt kommunalt ansvar. Bredbåndsfylket Troms (BBFT, eies av fylkeskommunen og kommunene i Troms) skal primært bygge ut stamnett, men har strekt seg langt for å finne løsning for Ája samisk senter. Kostnad er 2 mill kr, hvorav BBFT villig til å dekke 1,5 mill. Sametingets tilskuddstyre har avslått søknad om engangsstøtte på kroner, saken henvist til sametingsrådet og samarbeidsavtalemidlene. Alternativ løsning er at Sametinget og kommunen bidrar med utvidet leiebidrag, 7000 kr pr mnd i 10 år. Det vil ikkje bli iverksatt utbygging før BBFT har etablert avtale med og Sametinget. Side 13 av 43

14 Sak 0032/05 Konklusjon Finansiering Avklaring må foreligge innen 1. juni, ellers vil etableringa bli utsatt til 2006 eller senere. BBFT fullfinansierer utbygging med 2 MNOK. Sametinget påtar seg å øke driftstilskudd til Ája for å dekke økt leiekostnad. Det avholdes et snarlig møte mellom Sametinget,, BBFT og berørte aktører på Ája samisk senter for å avklare nærmere detaljer rundt tilknytning og leie. Bredbåndsfylket Troms kr Sametinget Dekker økte driftskostnader for bredbåndstilknytning via BBFT til Ája samisk senter. Det utvidede leiebidraget belastes samarbeidsavtalen i Som følge av dette vedtaket så hadde og Aja Samisk senter møte med daglig leder i Bredbåndsfylket Troms Svein Eriksen den 8 juni i Manndalen. Vi gikk da gjennom prosjektet og de muligheten en et slikt nett ville kunne gi for Aja samisk senter og Manndalen. En utbygging til Manndalen vil også omfatte Manndalen skole og Telenor sin telefonsentral for senere å kunne tilby de nyeste bredbåndstjenester via telefonnettet til private og næringsliv. En ble da enige om å presentere følgende løsning for finansiering av utbyggingen til Manndalen. Samlede investeringskostnader er ca. kr eks mva i tilknytning til utbyggingen. I tillegg kommer overvåkning og leasing av elektronikk får de 3 lokasjonene. Dette gir en måned kostnad på (elektronikk/monitorering) i 12 år som er foreslått dekket inn etter følgende modell: - Ekstraordinært bidrag fra Sametinget i 10 år (forutsetter skriftlig avtale) kr ,- pr. mnd (bekreftet i møte med fylkeskommunen) - Ekstraordinært bidrag fra pr. mnd. eller kr ,- kontant - Skolenettavtale pr mnd. (tilknyttes skoleavtalen) for Manndalen skole - Avtale med Ája for brukerne inkl. internet aksess kr pr. mnd (inngås med administrasjonen på Ája) - Aksessleverandør kr ,- pr mnd. BBFT er ansvarlig for dette. Dette utgjør kr ,-. Videre saksgang: Bredbåndsfylket Troms ber om at etablerer en formell avtale med Sametinget/Troms Fylkeskommune og BBFT vedrørende ovennevnte og at innestår for de kr ,- pr.mnd eller kr ,- kontant som er knyttet opp mot kommunens bidrag gjennom egnet erklæring. Risikoen for å få etablert aksessleverandør vil BBFT påta seg. Side 14 av 43

15 Sak 0032/05 Utbyggingen vil måtte foregå i løpet av sommeren og høsten med en ferdigstillelse i septemberoktober 2005 og det bes derfor om rask respons på ovennevnte. Øvrig bredbåndsutbygging jobber samtidig med utbygging av stamnett på fiber til Birtavarre gjennom et samarbeid med Nord-Troms kraftlag. Administrasjonen er i dialog med kraftlaget men på grunn av ferieavvikling samti pilotprosjekt på bredbånd i Nordreisa må dette tas opp til høsten. Troms kraft har tidligere signalisert om behov for bredbånd inn til kraftstasjonen i Kåfjorddalen. Foreløpig har vi ikke fått noe mer konkret tilbakemelding fra Troms kraft. Nord-Troms kraftlag har signalisert at de ønsker å bygge ut et aksessnett basert på fiber i Olderdalen i løpet av Dette nettet vil gi TV, Internett og telefoni. Vi har også et samarbeid med Telepartner AS fra Tromsø om å bygge ut aksessnett i Birtavarre, Olderdalen og Manndalen. Dette skal være et nett basert på trådløs teknologi (radio). Dette nettet er planlagt oppstart i slutten av juni. Kommunen er også i dialog med Bredbåndsfylket angående forholdene for å etablere et aksessnett i Djupvik/Nordmannvik. Konklusjon: har nå en unik mulighet til å tilrettelegge for høykapasitetskommunikasjon inn til Manndalen. Denne utbyggingen kommer ikke bare Aja Samisk senter eller Manndalen skole til gode, den gir også store utviklingsmuligheter for bredbåndstjenster som TV, Internett, telefoni, filmleie og annet til hele bygda. Administrasjonen får også et godt stamnett for transport av data og tele mellom de kommunale etater og avdelinger i Manndalen og inn til Olderdalen. Nettet skal driftes av Bredbåndsfylket Troms i sin helhet. Administrasjonen vil leie kapasitet i dette nettet til meget fordelaktige priser. Her er det snakk om få hundrelapper i måneden for høykapasitet. Rådmannens innstilling: 1. etablerer en formell avtale med Sametinget/Troms Fylkeskommune og BBFT vedrørende utbygging av fiber til Manndalen. 2. innestår for bidrag kr ,- pr mnd i 10 år. Beløpet belastes drift IT. 3. innestår for bidrag kr ,- inkl. mva. Beløpet lånes av næringsfondet og betales tilbake over 10 år. Side 15 av 43

16 Gáivuona suohkan Sak 0033/05 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - ETABLERING AV FELLES DATASENTER Saksbehandler: Bernt Lyngstad Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/00516 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0054/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Vedlegg: Budsjett for gjennomføring av første del av prosjektet IKT i Nord-Troms Særutskrift fra Styremøte i Nord-Troms regionråd Samarbeidsavtale Strategisk IKT-plan for Kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen Kommunene i Nord-Troms Regionråd har besluttet å inngå ett tett interkommunalt samarbeid for å trekke ut stordriftsfordeler, oppnå bedre kvalitet på tjenester ut mot innbyggerne, samt drive med lavere kostnader. Samordning og utvikling av felles IKT-plattform, herunder infrastruktur (servere/pc/kommunikasjon/sikkerhet/drift) og prosesstøtteløsninger (systemer innenfor økonomi/lønn/helse/sosial/barnevern/sak/arkiv osv.), vil være en meget viktig premissgiver for flyt av informasjon og samhandling mellom kommunene. Nord-Troms kommunene har brukt edb-baserte systemer siden midten av 80-tallet, og systemene har vært gjennom flere oppgraderinger og endringer i løpet av disse årene. I tidens løp har valgene av systemer i de 6 kommunene vært ulik. En samordning av alle fagsystemer vil være et stort og omfattende arbeid. En forutsetning for å få til et interkommunalt samarbeid er en felles IKT-plattform. Dette oppnås ved at det etableres et felles datasenter. IKT-gruppa, med en representant fra it-avdelingen i hver av kommunene, har bestemt at datasenteret legges til, da det her er få kostnader ved tilrettelegging av lokaler, samt rimelig avstand fra alle kommunesentrene i Nord Troms-regionen. Utbyggingen av fibernettet i regi av Bredbandsfylket Troms har lagt forholdene til rette for et slikt samarbeid. Kommunene blir tilknyttet fibernettet og følgelig blir kommunikasjonskostnadene mot datasenteret små. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) får stadig større betydning som verktøy for omstilling, effektivisering, kvalitetsheving og brukerorientering i kommunesektoren. Regjeringen har i dokumentet "enorge2005" formulert overordnede mål for IKT-politikken, bl.a. for effektivitet og kvalitet i offentlig sektor. I dokumentet "Strategi for IKT i offentlig sektor" har Arbeids- og administrasjonsdepartementet pekt på sentrale fokusområder for å fremme brukerrettede tjenester, effektivitet og forenkling på lokalt nivå. Det vil blant annet si at innbyggerne skal kunne finne status og informasjon om saker på internett. Veldig mye av disse nye tjenestene som Side 16 av 43

17 Sak 0033/05 anbefales innført vil by på store utfordringer for de enkelte kommunene, både organisatorisk og økonomisk. Sammen vil vi mye lettere klare å få innført disse. De fleste av kommunen har krav på seg til å oppgradere systemene for sosial og barnevern i løpet av Dette fordi det ikke lenger ytes brukerstøtte/vedlikehold fra leverandør og for å være i stand til å rapportere inn grunnlagsdata til Statistisk sentralbyrå. Dette gjelder også. Vi har hatt de samme sosial og barnevernssystemene siden I løpet av den tiden så har programvaren vært utviklet videre av leverandør, noe som har stilt større krav til maskinvare og databasesystem for den enkelte kommune. I de senere år så har det vært for kostbart for alene å oppgradere disse systemene for å følge med på utviklingen. Vi har fram til i dag fint kunnet bruke disse eldre systemene MEN vi har ikke mulighet til å rapportere korrekt til SSB. Det har vi ikke kunnet gjort de siste 3 år. Arbeidsstasjonene og serverne til sosialkontoret er pr i dag gått ut av dato. Utstyret er fra 1998 og viser tydelige tegn på slitasje. En investering i servere for sosialkontoret vil også måtte vurderes. Nå har vi mulighet i samarbeid med de andre kommunene å gå sammen om nyere og mer moderne programvare som har alle funksjoner for blant annet rapportering til SSB. Kostandene nå er langt rimeligere enn om vil skulle stått alene. Her er en oversikt over de kostnadene vi måtte ha tatt alene mot det vi nå kan samarbeide om. PRO-systemet er allerede i drift og vil kun bli flyttet over til det nye datasenteret. Her trenges ingen opplæring i og med at alle kommuner har dette systemet i drift i dag. PRO-systemet er tatt med på vedlikeholdskostnadene i oversikten under. Resten er relatert til VELFERD og FAMILIE som er løsningene for sosial og barnevern. alene 6 kommuner totalt Snittpris pr.kommune ved samarbeid Programvare , , ,- Installasjon , , ,- Opplæring , , ,- Prosjektbistand , , ,- Totalt investering , , ,- (Sosial og Barnevern) Årlig vedlikehold , , ,- (Pro, Sosial og Barnevern) I tillegg kommer lisenser på databasesystemer men dette er likt for alle kommuner og lisensieres pr bruker. Dette er fast uansett samarbeid eller ikke. Dette er framstilt i budsjettet og er inkludert i kommunens egenandel. Side 17 av 43

18 Sak 0033/05 Her ser vi av oversikten at det er mye å spare på samarbeid. Bare på investeringer i programvare, opplæring, installasjon og prosjektbistand sparer ,-. Årlige vedlikeholdskostnader blir redusert med ,- ved et samarbeid. Når det gjelder nye servere som vi også har måttet investere i ved en oppgradering alene hos oss, så går dette nå under en felles serverpark hvor vi er flere som delere investeringene. Dette går også under kommunens egenandel på ,-. For å trekke litt konklusjoner så har alene måttet ta kostnader på investeringer i størrelsesorden slik: Investeringer programvare Investeringer maskinvare kr ,- (Uten database kostnader som er fast uansett) kr ,- (Estimert nye servere med operativsystem) Totalt investering kr ,- s egenandel i prosjektet beløper seg til ,-. Da har vi også fundamentet for videre utbygging av serverparken for å ta inn nye fagsystemer i 2006, som blant annet sak/arkiv og gruppevareløsninger (mail, intranett). Det er søkt Fylkesmannen i Troms om midler til finansiering av oppstartsprosjektet. Av et budsjett på 2.9 million fikk vi tildelt 1 million med en klausul om at tildelingen ikke skal finansiere utstyrsinvesteringer. Samlet egenandel vil derfor bli 1,9 million. Det vil bli utarbeidet en konkret framdriftsplan for prosjektet. Det tas sikte på å ha første del av felles datasentral i drift i november Det tas sikte på politisk behandling av felles e-strategi innen 1. februar Fullføring av prosjektet, d.v.s. flytting av alle fagsystemer forventes gjort i løpet av Ut i fra Fylkesmannens tildeling viser vedlagt budsjett at Kåfjords andel av investeringene for etablering av et datasenter blir kr ,-. Tilskuddsmidlene fra Fylkesmannen vil gå til prosjektarbeid, opplæring og konsulenthjelp, jfr. vedlagt budsjett. Dette forutsetter at alle seks kommunene slutter seg til prosjektet. Dette er også inklusiv oppdateringen av sosial og barnevernsprogrammer. I tillegg er det inklusiv Profil som er brukt i pleie og omsorgssektoren. Investeringskostnaden inkluderer grunninvesteringer som ikke må gjentas for resterende fagsystemer (sikrede strømfor-syninger, bygningsmessige, kjøleanlegg, driftsverktøy osv.). I de neste årene vil det være behov for å oppgradere systemer for sak/arkiv, økonomi, serviceportal (selvbetjening på internett)og lignende. Dette kan implementeres i en felles plattform slik at vi får stordriftsfordeler på dette i likhet med datasystemene til sosialkontoret. I tillegg til besparelser på investeringer vil det bli kostnadsreduksjoner for lisenser. Det har vært diskutert et IP-telefoni samarbeid i Nord-Troms kommunene. Det arbeides nå med et felles initiativ for fylkeskommunen og kommunene i Troms. Alt etter hvilken løsning som blir valgt så Side 18 av 43

19 Sak 0033/05 kan behovet for investering reduseres ved plassering av ip telefoni servere i et felles datasenter. En ip-telefoni løsning skal gi minimum 30 % besparelse på telefonikostnadene. Saken ble behandlet i Nord-Troms Regionråd DA den 30. mai og ble enstemmig bifalt og anbefalt kommunene å tiltre avtalen. VURDERING: En deltakelse i IKT-samarbeidet vil gi store besparelser på investering og drift i fremtiden. Det er litt usikkert om Lyngen er med på samarbeidet. s egenandel kan dermed øke litt. Men investeringen/avtalen er lønnsom allerede etter at datasystemene på sosialkontoret er flyttet til felles datasenter. I 2006 skal sak/arkiv oppgraderes for å møte nye krav til offentlighet og arkivering. Dette er en forholdsvis dyr oppgradering og et felles datasenter vil redusere kostnadene for hver kommune. Risikoen for kommunene er liten i og med at deltakende kommuner binder seg for 4 år til avtalen. Et felles datasenter fører til at hovedplattformen er lik for kommunene. Dette gjør at vi kan samlokalisere og bruke felles dataløsninger for de aller fleste fagområdene. På grunn av at hver kommune i seg selv er liten er også fagmiljøene i hver kommune små. Ved et utstrakt kommunesamarbeid kan man dra veksler på hverandres kompetanse ved behov. Det kommer stadig større krav fra myndighetene i forhold til innsyn i saker og tilrettelegging av løsninger på internett. Disse kravene setter it-avdelingene under stort press. Ved et samarbeid vil vi kunne dra veksler på IKT kompetansen i regionen uten å være nødt til øke bemanningen for å få det gjennomført. Sosialkontoret har også behov for å modernisere sin maskinpark som i dag inneholder eldre pcer fra Disse viser tydelig tegn på at de er gamle og slitte. En investering i nye arbeidsstasjoner til 4 arbeidsplasser beløper seg til ca ,-. Grunnen til at prisen er relativt lav er overgang til tynne klienter som er relativt billig i innkjøp og har minimale driftskostnader. Denne moderniseringen av maskinparken på sosialkontoret vil også være nødvendig på resten av rådhuset da mesteparten av Pcene også her er fra Dette bør planlegges inn i budsjett for Rådmannens innstilling: 1. Fremlagt strategisk IKT-plan for Nord-Troms vedtas. 2. deltar i prosjektet som har som mål å samordne IKT-driften i de 6 kommunene; Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommuner. 3. Første delprosjekt startes opp umiddelbart. 4. Prosjektarbeidet finansieres med tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms og egenandeler fra deltagende kommuner. 5. s egenandel på kr ,- dekkes over konto Avsetning til disposisjonsfond. 6. oppgraderer maskinparken på sosialkontoret. Kr ,- dekkes over konto Avsetning til disposisjonsfond. 7. tiltrer samarbeidsavtalen med 4 års bindingstid. 8. Rådmannen foretar budsjettregulering. Side 19 av 43

20 Sak 0033/05 Formannskapets behandling vil bli ettersendt/evt. lagt fram på møtet. Side 20 av 43

21 Gáivuona suohkan Sak 0034/05 HJEMMEKONTOR OG BRUK AV RADIOKOMMUNIKASJON Saksbehandler: Bernt Lyngstad Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/00431 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0051/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Bakgrunn: Det har vært økende interesse blant kommunalt ansatte for å kunne tilknytte seg kommunens datasystemer hjemmefra. Dette har vært mulig å gjøre de seneste år på grunn av kommunens radionett som dekker de fleste områdene i Olderdalen, Manndalen og Indre Kåfjord. Vi har pr i dag noen etatsledere, rådmann, IT-avdeling og andre ansatte som er tilknyttet datasystemene via radionettet. Dette gjør sitt til at disse kan jobbe hjemmefra på lik linje som om de satt på jobb. Dette har vært veldig høyt verdsatt i og med at en da kan sitte i fred og ro og få gjort forfallende og annet arbeid som ellers kan være vanskelig å få tid til på grunn av høyt arbeidspress og mye møtevirksomhet i den vanlige arbeidsdagen. IT-avdelingen har også hatt veldig stor nytte av tilknytningen fordi vi da kan overvåke datasystemene døgnet rundt og kan også bistå ansatte på en mer fleksibel og lettvint måte. Vurderinger: Kapasiteten i dette radionettet er pr dato mer enn god nok til å ta inn eventuelt flere ansatte som kan ha behov for hjemmekontor. Pr dato er det 2 modeller som er aktuelle for å tilknytte kommunalt ansatte til datasystemene på jobb. Modell 1 Kostnader pr lokasjon som skal koble seg opp beløper seg til mellom 4.000,- og 6.000,- kroner alt etter hvor langt fra basene den enkelte ansatte bor. Vi har også mulighet til å skaffe brukt utstyr gjennom våre leverandører slik at kostnadene blir noe mindre. Denne tilkoblingen gir best hastighet og gir god forbindelse til de kommunale datasystemene. Modell 2 har også et samarbeid med Telepartner om utbygging av trådløs bredbånd til innbyggere og bedrifter i Kåfjord. Når dette bredbåndet er på plass så vil den enkelte ansatte kunne bruke sin private trådløse internettilkobling (uten kommunale kostnader) til å gå mot kommunens datasystemer på en sikker måte ved hjelp av programvare som vi da installerer på den ansattes datamaskin. Vårt datasystem krever da at det er lisenser nok i vår brannvegg til å kommuniserer med Side 21 av 43

22 Sak 0034/05 disse hjemmepcene. Vi har i dag lisenser som kan ta imot 6 samtidige hjemmepcer. Hvis vi må øke disse lisensene så koster dette kr. 700,- pr lisens. Modell 2 er nok den rimeligste og kanskje mest aktuelle tilkoblingen så sant brukerne har en privat tilkobling med relativt god hastighet. Dette vil være tilgjengelig i de områdene som blir utbygd med trådløst internett. Modell 1 vil nok medføre en større belastning for IT-avdelingen siden disse tilkoblingene helt og holdent er kommunale. Men modell 1 er den kvalitativt beste tilkoblingen. De som i dag er tilknyttet ordninger er ansatte som har et utvidet ansvar i kommunen. De har ikke godtgjørelse for arbeide utover ordinær arbeidstid men må likevel i perioder jobbe kvelder/helger. Dette er også bakgrunnen for at trådløs tilknytning mot kommunens systemer er etablert. Om flere skal knyttes til et slikt opplegg så bør dette gjøres uten at de it-ansvarlige får større belastning med oppfølging av kommunens it anlegg. Modell 2 hvor ansatte kan få tilgang til kommunens systemer via egen privat bredbåndsavtale vil da være den beste løsningen. Hvilke vilkår og forutsetninger som skal gjelde ved arbeide hjemmefra må tar inn ved rullering av de personalpolitiske retningslinjene. Rådmannens innstilling: 1. etablerer ikke trådløs radiokommunikasjon som kan gi ansatte tilgang til kommunens datasystemer utover det som er etablert i dag. 2. Etter hvert som bredbåndstilknytning blir mulig for ansatte kan kommunen bidra til at det etalberes tilgang til kommunens datasystemer via de ansattes egen private bredbåndsavtaler. 3. Regelverk og retningslinjer i den forbindelse innarbeides i de personalpolitiske retningslinjene. Formannskapets behandling vil bli ettersendt/evt. lagt fram på møtet. Side 22 av 43

23 Gáivuona suohkan Sak 0035/05 FORLENGELSE AV REGIONALT OG LOKALT SAMARBEID INNEN PSYKOSOSIAL BISTAND I KOMMUNENE SKJERVØY, KÅFJORD, NORDREISA, LYNGEN OG STORFJORD Saksbehandler: Agnes Nilsen Arkiv: 026 F Arkivsaksnr.: 05/00486 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0035/05 Kommunestyret Saksutredning: Prosjektets navn: Opplæring av psykososiale team. ved det psykososiale teamet har deltatt et år i dette prosjektet. Fra de som har detatt kommer med positive tilbakemeldinger om prosjektet, og de vil gjerne være med i prosjektet videre. Bakgrunnen for prosjektet er: Lov om helsemessig og sosialberedskap av 23. juni 2000, nr 56. I Katastrofeplanen for Kåfjord og i Helse og beredskapsplan ved ulykker/katastrofer er det beskrevet under kapittel Støtteapparat for mennesker i krise hvem som er med i det psykososiale teamet og hva som er deres oppgave. Medlemmer i ressursgruppa er: Kommunelege 1 (leder), led.helsesøster, sosialleder, psyk. sykepleier og sokneprest. Målsettinga for prosjektet: Utvikle felles opplæring innen psykososial bistand for kommunenes psykososiale team, utvikle lokale og regionale løsninger på psykososiale bistand i kriser og katastrofer samt nettverksbygging mellom fagpersoner og ressurspersoner i kommunene og region. Prosjektet startet opp i 2004 og det ble da gjort slik vedtak: I HOO sak 05/04 og i Kommunestyret i sak 28/ Gaivouna suokan/ ser viktigheten av interkomunalt samarbeid i arbeidet med kompetanseheving i psykososial omsorg og vil takke ja til å delta i prosjektet. 2. Kommunens økonomiske andel utgiftsføres i budsjett kap. hvor deltakerne mottar sim lønn. Videre føring av prosjektet: Skjervøy kommune har i samarbeid med med kommunene Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Storfjord og Gaivotna/Kåfjord søkt om delfinansiering av videreføring av overnevnte prosjekt ved Side 23 av 43

24 Sak 0035/05 hjelp av skjønnsmidler. Søknaden er vudert av Fylkesmannens fagavdelinger og de er positive til prosjektet og har tildelt kr Økonomi: Prosjektet dekker reise og opphold for deltakerne fra kommunen, leie av lokaler og dekning av honorar for eksterne foredragsholdere. Kommunens andel vil bli dekning av lønnsutgifter for kommunens ansatte til deltakelse på samling og evt. deltakelse i arbeidsgrupper. I brevet fra Fylkesmannen spør de om prosjektmidlene skal fordeles til de deltakende kommunene eller om de skal utbetales til en kommune. Det synes mest hensiktsmessig at midlene utbetales til Skjervøy kommune som leder prosjektet. Deltakerne fra kommunen i prosjektet vil være medlemmene av det psykososiale teamet. Etatsleder er kontaktperson. Saken har ikke vært behandlet i HOO fordi de gjorde et positivt vedak i 2004 før oppstart av prosjektet. Dette er gjort i samråd med leder av HOO. Rådmannens innstilling: 1. takker ja til fortsatt å delta på prosjektet Opplæring av psykososiale team. 2. Kommunens økonomiske andel utgiftsføres i budsjett kap. hvor deltakerne mottar sin lønn. 3. Midlene utbetales til Skjervøy kommune som er leder for prosjektet. Side 24 av 43

25 Gáivuona suohkan Sak 0036/05 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR SKOLELEDERE OG PEDAGOGISK PERSONALE Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: 433 A Arkivsaksnr.: 05/00505 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0053/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: St.meld. 30 ( ) Kultur for læring. Bilag: Strategisk plan Løft for læring juni Saksutredning: har for 2005 fått kr ca kr fra UFD/Fylkesmannen for å følge opp opplæringsbehovene knytta til Kunnskapsløftet med bl.a.innføring av ny læreplan for grunnopplæringen. Vedlagte forslag til opplæringsplan for skoleledere og pedagogisk personale er utarbeidet av Regionskontoret i Nord- Troms etter forutgående kartlegging av kompetansebehov. Etatsleder har utarbeidet forslag til handlingsplan for (Del 2). Det vil og bli utarbeidet en felles handlingsplan for samarbeidskommunene i Nord-Troms. Rådmannens innstilling: Strategisk plan for kompetanseutvikling for skoleledere og pedagogisk personale kalt Løft for læring vedtas. Planen rulleres foran hvert skoleår. Formannskapets behandling vil bli ettersendt/evt. lagt fram på møtet. Side 25 av 43

26 Gáivuona suohkan Sak 0037/05 KYSTSONEPLAN FOR NORD-TROMS - NÆRING LANGS EN FJORD Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 05/00506 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0052/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Notat fra Fiskeriforskning Saksutredning: Kommunene rundt Lyngenfjorden har jobbet for å få til en felles forvaltningstrategi og kystsoneplan. Dette har vært drøftet gjennom flere møter der også bl.a fiskeriforskning har vært engasjert i drøftinger. Fiskeriforskning ønsker å bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for en optimal næringsutvikling i kystsonen, og har utarbeidet et notat der det legges opp til samfinansiert satsing på felles kystsoneplan, og utvikling av regionen som modellområde for bærekraftig marin næringsutvikling. Saken er behandlet i Nord Troms regionråd som har sluttet seg til forslaget fra fiskeriforskningen. Vurdering Dette er et meget spennende tverrfaglig prosjekt der kommunene sammen utvikler Lyngenfjorden både nærings- og planfaglig. Prosjektet kan videre generere betydelige forskningsmidler som vil kunne danne grunnlaget for riktig kunnskapsbasert forvaltning og næringsutvikling. Arbeidspakkene som er satt opp i notatet vil kunne generere nye arbeidsplasser, nye næringer og optimalisere og videreutvikle eksisterende næringer. Dette er et meget spennende prosjekt der planarbeidet nå også har satt fokus på utvikling og næring. Det er imidlertid svært viktig at det nå settes av ressurser og vilje lokalt til oppfølging av av dette arbeidet. Rådmannens innstilling: 1. tilslutter seg til notatet fra Fiskeriforskningen 2. vil jobbe for en felles kystsoneplan, og næring langs en fjord (jfr notat) 3. Rådmannen utpeker kommunens representant/kontaktperson til dette arbeidet Formannskapets behandling vil bli ettersendt/evt. lagt fram på møtet. Side 26 av 43

27 Gáivuona suohkan Sak 0038/05 FORSKRIFTER OM ADGANG TIL JAKT ETTER ELG - GAIVUOTNA SUOHKAN - KÅFJORD KOMMUNE TROMS Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 05/00449 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/05 Utmarksutvalget /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Saksutredning: Forslag til forskrift har vært ute på høring. Nabokommunene har ingen merknader til disse forskriftene. Kåfjord Storvald har på sitt årsmøte vedtatt: Minsteareal for godkjenning av egne vald og fellingstillatelse i Gáivuotna Suohkan - er da elgareal. I tillegg har de pekt på en rekke forhold i kommunens saksutredning som de mener er feil. De mener det er 40-50% mer elg i n enn det helikoptertellingen viste. Nordmannvik/Olderdalen jaktvald skriver i brev av at de mener det må være da pr. elgtildeling innen deres jaktvald. Siden forslaget til forskrift ble sendt ut på høring er det gjennomført helikoptertelling av elgen. Denne tellingen viste at en hadde bra med elg i de fleste deler av kommune. Spesielt i ytre del av kommunen, mellom Olderdalen og Spåkenes var det mange dyr på dette tidspunktet. I den delen av Kåfjord som forvaltes av Nordreisa kommune er det da pr. elgtildeling. På bakgrunn av innkomne forslag/kommentarer og de elgtellingene som er gjennomført kan en foreslå at arealet pr. elgtildeling i reduseres fra da til da. Begrunnelsen for at en ikke reduserer arealet ytterligere er mellom annet ønske om økt elgbestand og at elgen skal etableres i hele kommunen. Inntil en får bygd opp elgbestanden i alle deler av kommunen bør en vise moderasjon i uttaket. Når det blir behov for økt uttak av elg vil det være enkelt å endre den kommunale forskriften. I de kommunale forskriftene kan det innarbeides ulike arealkrav i de ulike deler av kommunen, men dette bør kanskje gjennomføres først etter at en har fått en stabil vinterbestand i hele kommunen. I en periode framover bør kommunen vurdere bruk av 50 % regelen for de områder der det allerede nå kan være behov for økt uttak. Rådmannens innstilling: Kåfjord Kommune vedtar forslaget til elgforskrift med reduksjon av arealet til da pr. elgtildeling. Ellers blir forskriften som tidligere foreslått. Side 27 av 43