BEHANDLING AV KLAGER - SNØSKUTERLØYPER I HE MNES KOMMUNE

Transkript

1 Arkivsak - dok. 16/ Saksbehandler Karl Johan Lenningsvik Arkivkode: --- Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret BEHANDLING AV KLAGER - SNØSKUTERLØYPER I HE MNES KOMMUNE Rådmannens innstilling: Plan for snøskuterløyper i Hemnes kommune med vedlagt kart og lokal forskrift om kommunalt løypenett, vedtas av Hemnes kommunestyre jf. motorferdselloven med forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Bakgrunn for saken: Hemnes kommunestyre vedtok i møte sak 51/15 plan for snøskuterløyper i Hemnes kommune med forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter. Klagefristen for vedtak i saken ble satt til Det er kommet inn fire klager på kommunestyrets vedtak; Kjell M. Brygfjeld, Forum for natur og friluftsliv Nordland (utarbeidet i sa marbeid med Naturvernforbundet i Rana og omegn), Fylkesmannen i Nordland og Røssåga siida v/helge Anti. Det er i tillegg kommet inn kommentarer på klage fra Kjell M. Brygfjeld. Endringer i løypetraséer er gjort som en følge av klagene som er kommet inn, og for å redusere konf liktnivået til ulike interesser. Det er sendt ut tilbud om støyskjerming til boliger/fritidsboliger som ligger i gul eller rød sone. Saksutredning: Røssåga siida v/helge Anti har i sin epost til kommunen, kommentarer til den vedtatte planen. Rådmannen går ut fra at dette er en klage på vedtatte plan for snøskuterløyper i Hemnes. Røssåga siida tar opp tre forhold i sin klage på kommunestyrets vedtak den sak 51/15. - Røssåga siida ønsker at løype 8 endres slik at den ikke berører vinterbeite i nordvestre ende av Gjetardalstinden. - De ber om at forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter endres i 3 bokstav I,J,K og L. Repetering av ordet «reindrift» øns kes fjernet for å unngå negativ holdning til reindrifta. For dem holder det med 3e i forskriften. 1

2 - Røssåga siida opplyser kommunen om at korgfjellområdet er kalvingsland, og at de er helt imot en skuterløype her. Kjell M. Brygfjeld henviser hovedsakelig til 2 forhold i sin klage på kommunestyrets vedtak den sak 51/15. - Han ber om at løype 7 tas ut av planen på bakgrunn av friluftsinteresser og støyproblematikk for beboere i Bryggfjelldalen. - Han anfører at vedtaket om å godkjenne løype 7 er i strid med lovgrunnlaget for skuterplan. Kjell M. Brygfjeld henviser også til flere forhold i sin uttalelse til endret trasé ved fritidseiendommene 127/12 og 127/3/1: - Det framkommer i brev at avstand fra fritidseiendommer er 40 til 50 meter fra løypetrasé og at det dermed er i rød sone (jf. 60 km/t i støyveildederen). - Det opplyses at støysonekartleggingen vedlagt planen ved offentlig ettersyn ikke er lesbart. - At den erfaring vi har med omfattende ulovlig kjøring i nærområdet i en årrekke tilsier at vi ikke stoler på regler for kjøringen skal bli overholdt. - Hytta ligger godt innenfor støygrensene slik de følger av veilederen for støy fra skuterløyper utferdiget av miljødirektoratet. - Forslaget er resultatet av mangelfull saksbehandling i kommunen. Endringen er gjennomført uten høring og uten skikkelig kartlegging og vurdering av støyplagene som er forbundet med endringene. Forum for natur og friluftsliv henviser til flere forhold i sin klage på kommunestyrets vedtak den sak 51/15. - De ønsker i første rekke at L2, L7 og L10 tas ut av planen av hensyn til naturmangfold, friluftsliv og støypåvirkning. - De mener vedtaket bryter med hensynsplikten til friluftsliv og støypåvirkning og naturmangfold, jf. motorferdselloven 4a. - De kan ikke se at kommunen har vurdert de miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven ( 8 12) og kommunens forslag til avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelig forankret i vitenskapelige undersøkelser. - Vedtatt løypenett vil medføre en betydelig økning i støybelastningen for vinterfriluftslivet. - Kommunen har vist liten eller ingen vilje til å ta ut de mest konfliktfylte løypene dersom det skulle medføre at løypene ikke kan kobles sammen til ett løypenett. - L2 og L7 fører til at friluftsliv og vinterturer til 3 av hyttene til Hemnes turistforening ikke kan skje uten betydelig støypåvirkning. Fylkesmannen i Nordland viser hovedsakelig til 4 forhold i sin klage på kommunestyrets vedtak den sak 51/15. - Kommunen har ved fastsettelsen av løype 10 ikke tatt tilstrekkelig hensyn til friluftsliv og støyømfintlig bebyggelse. - Kommunen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til bolig- og hytteområder, da støykravene til støyømfintlig bebyggelse ikke er oppfylt. Anbefalte grenseverdier for støy overskrides uten at avbøtende tiltak er innarbeidet i forskriften. - Kommunen har vedtatt løype 3 uten at Statskog som grunneier har gitt samtykke til opprettelse av løype i området øst for Rødli/Nymo. 2

3 - Kommunen har ikke adgang til å endre trasè som beskrevet i den lokale forskriften 8 Grunneiere, hytteeiere og beboere i Bryggfjelldalen: - Kommenterer L7 og valg av trasé - Kommentarer til klage framsatt av Kjell M. Brygfjeld Bjerka idrettslag: - Generell bruk og kommentarer knyttet til løype 10 fra Bjerka til Stormålvatnet Vurdering: Vurdering av innkomne klager og kommentarer : Røssåga siida v/helge Anti: Rådmannen tar klage fra Røssåga siida delvis til følge. Ved høring og offentlig ettersyn kom det ikke inn uttalelser fra Røssåga siida som tilsier at løype 8 var problematisk. Dette har heller ikke kommet fram i møter med plangruppa. Klager har gjentatte ganger blitt forsøkt kontaktet for å få en avklaring på hvor det er problematisk at løypa går. I klagen framgår det at nordvestre ende av Gjeterdalstinden ønskes skjermet. Dersom L8 skulle legges om fra Grønnvatnet til Snelia, vil det innebære ny konsekvensutredning og høring. Hemnes kommune har sett på alternativer for å komme ned på vestsiden av «Gruvabakken», men boligområder og lysløype, tilsier at det ikke lar seg gjennomføre. Dersom løype 8 legges om fra Krålitjønna, øst for Trolldalen og til nordsiden av den gamle flottasjonen til Bleikvassli Gruber, kan den fortsette mot Huarneset, før den går ned på Bleikvatnet. Her flyttes løypa lengre vest på Rabliåsen (mot neset) for å sikre reindriftas interesser og reduser støykonflikt med reindrift og støyømf intlig bebyggelse. Kommunen har grunneiernes tillatelse til å flytte løypa slik beskrevet. Rådmannen imøtekommer klagerens ønske om å endre kommunal forskrift slik at 3 I,J,K og L tas ut. Rådmannen tar til etterretning at Korgfjellet er kalvingsland og at det ikke er ønskelig med skuterløype i dette området. Kjell M. Brygfjeld: Kjell M. Brygfjeld ber om at løype 7 tas ut av planen på bakgrunn av friluftsinteresser og støyproblematikk for beboerne i Bryggfjelldalen. «Vedtaket påklages med dette for så vidt angår løype nr. 7, og det bes om at løypa tas ut av planen» videre refereres det til KU og INON-område (3-5 km fra inngrep) i Skardet. Rådmannen opplyser om at denne delen av løypa som går gjennom Skardet er tatt ut av planen, men løypa går delvis gjennom INON område som ligger 1-3 km fra inngrep. Videre heter det «Hvis vi i tillegg tar i betraktning at mange brukere vil sette seg ut over forbudet mot å ikke følge løypene (slik situasjonen er i dag) må det legges til grunn at det svært viktige friluftsområdet i Fagerlidalen, Brygfjellet, Sjurfinnheimen, Bjørnskolten, Gråfjellet, Mærraskardet og Grøndalen vil få omfattende uønsket skutertrafikk». Kommunen kan ikke ta utgangspunkt i at lovverk 3

4 ikke overholdes. Løyper skal ikke legges i viktige og svært viktige friluftsområder. Det er imidlertid kommunen som er nærmest i å vurdere egne friluftsområder og betydningen av disse, selv om en kartlegging foreligger jf. Fylkesmannens uttalelse. Mange av områdene som nevnes ligger over 1.4km fra løype (støyveileder). Løype 7 går i randsonen av friluftsområde 19. Dersom Hemnes kommune ikke til en viss grad skulle lagt løyper i viktige eller svært viktige friluftsområder, ville det blitt vanskelig å etablere et løypenett. Det må påregnes at noen løyper til en viss grad kommer i konflikt med friluftsområder, men de er forsøkt utredet på best mulig måte og lagt slik at konflikten blir minst mulig. Forslag til løypetrasèer er i størst mulig grad lagt ut fra erfaring og kunnskap slik at de kommer i minst mulig konflikt med naturmangfold. Konflikten med naturmangfold vurderes å være størst om våren, derfor skal alle løyper stenges den 15. april, men at man hvert år skal vurdere hvilke løyper som kan ha utvidet åpningstid. Det vises også til at det må tas i betraktning at dette området står helt sentralt i den satsing som Hemnes kommune gjør for å trekke til seg turisme i området rundt Okstindmassivet og det vises også til Hemnes turistforening sine hytter, som alle er viktige i denne satsingen. Det er mange i kommunen som ønsker skuterløyper her, og i forhold til turisme så kan skuterløyper også være en del av denne satsingen. Kommunestyret har med sitt vedtak av løypenett for snøskuter i Hemnes gitt et sterkt signal at de ønsker løyper her. «Løype nr. 7 vil medføre betydelig støy for beboerne i Brygfjelldalen» Fartsgrensen for løype 7/8 som går forbi bebyggelsen i Bryggfjelldalen er satt ned til 20 km/t. Det er kun bebyggelse på bnr. 127/3, som blir liggende i gul sone. Løypa er flyttet nærmere, og på andre siden av gårdstunet til Svein Joar Hartz. Dette ble gjort etter ønske fra han og at det vil gi bedre sikt ved kryssing av fylkesveien. Svein Joar Hartz har fått tilbud om støyskjerming siden han blir liggende i gul sone, men har avslått dette tilbudet. Klager Kjell M. Brygfjeld ligger utenfor gul sone når hastigheten er 20 km/t. Det er derfor ingenting som tyder på at løypa vil medføre betydelig støy for beboerne i Bryggfjelldalen. «Det anføres at vedtaket om å godkjenne løype nr. 7 er i strid med lovgrunnlaget for skuterplan.» Rådmannen mener at vedtaket om å godkjenne løype nr. 7 ikke er i strid med lovgrunnlaget for skuterplan. Kommunen har utført lovpålagte utredninger og gjort nødvendige vurderinger av aktuelle tema og interesser i forhold til løypene, og lagt vekt på de hensyn forarbeidene krever, men det må påregnes at noen løyper til en viss grad kommer i konflikt med friluftsområder, men de er forsøkt utredet på best mulig måte og lagt slik at konflikten skal bli minst mulig. Det framkommer i brev at avstand fra fritidseiendommer er 40 til 50 meter fra løypetrasé og at det dermed er i rød sone (jf. 60 km/t i støyveildederen) og at hytta ligger godt innenfor støygrensene slik de følger av veilederen for støy fra skuterløyper utferdiget av miljødirektoratet. Eiendom 127/12 ligger på det nærmeste 63.5 meter fra løypa. Eiendom 127/3/1 ligger 53.5 meter fra løypa. Det er riktig at «støysonekartet» som lå ute til offentlig ettersyn tar utgangspunkt i 60 km/t. Men støysonene forandres i takt med nedsatt fartsgrense. Da det er 20 km/t i dette 4

5 området vil ingen av hyttene bli liggende i en støysone jf. veilederen. Det er heller ikke et krav med støysonekart. Videre heter det: «Forslaget er resultatet av mangelfull saksbehandling i kommunen. Endringen er gjennomført uten høring og uten skikkelig kartlegging og vurdering av støyplagene som er forbundet med endringene». Endringen fra vedtatt plan til nåværende alternativ er gjort for å komme lengre bort fra hyttene og dermed minske støyproblematikken. Ved store endringer i en plan skal planen legges ut på nytt offentlig ettersyn. Denne endringen er gjort på bakgrunn av innspill til planen og muligheten for å krysse veg på en forsvarlig måte (siktkrav). Endringen fra offentlig ettersyn til vedtatt plan er også gjort for å unngå større naturinngrep, da løype som lå ute til offentlig ettersyn gikk over to bekker og jordbruksland. Den vedtatte planen er den som tidligere har blitt klaget på. Her går traséen nærmere hyttene enn dagens alternativ. At den erfaring vi har med omfattende ulovlig kjøring i nærområdet i en årrekke tilsier at vi ikke stoler på regler for kjøringen skal bli overholdt Det må igjen påpekes at det ikke har vært regler for snøskuterkjøring, da det ikke har vært et løypenett. Kommunen kan da heller ikke ta utgangspunkt i at regelverket ikke blir hensyntatt, siden løypenettet ikke er etablert enda. Rådmannen anbefaler at klagen fra Kjell M. Brygfjeld, ikke tas til følge. Det er kommet inn kommentar til klage fra Kjell M. Brygfjeld : Klubben og Kjeipen Beitelag kommenterer noen punkt i klage fra Kjell M. Brygfjeld: - 8 av lagets medlemmer beiter i disse områdene med sau om sommeren. 7 av disse medlemmene har gjeterhytte ved eller i områdene løype 7 går gjennom. I tillegg beiter Reinåga samdrift i skogsbeite i Bryggfjelldalen. Dette medfører en god del nødvendig transport og arbeid i vinterhalvåret da det er mest skånsomt for naturen, og transporten setter ikke spor i terrenget. Her nevnes; Transport av saltslikkestein, transport av proviant, transport av gjerdemate riell, transport av materialer, transport av ved, tilsyn gjeterbuer, vedlikehold gjeterbuer, vedlikehold bruer, vedlikehold saltslikkeautomater, rydding av buveier. Det er ingen tvil om at kommende løypenett vil gi våre medlemmer en enklere og sikrere hverdag under dette arbeidet om vinteren. Klubben og Kjeipen beitelag ser ingen problemer med løype 7 og imøteser åpning av den med stor tilfredshet da dette vil føre til en enklere, mer rasjonell og sikrere hverdag for våre medlemmer. Med dette mener vi å ha forklart at løype 7 vil ha stor betydning for medlemmenes næringsvirksomhet i området. Forum for natur og friluftsliv i samarbeid med naturvernforbundet omegn i Rana og De ønsker i første rekke at L2, L7 og L10 tas ut av planen av hensyn til naturmangfold, friluftsliv og støypåvirkning. Med utgangspunkt i flytting av løypestart og uttalelse fra Bjerka IL, vurderes konfliktnivået å være betydelig redusert. Se vurdering av Fylkesmannens klage. 5

6 De mener vedtaket bryter med hensynsplikten til friluftsliv og støypåvirkning og naturmangfold, jf. motorferdselsloven 4a. Regelverket som gir anledning til å opprette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring er helt nytt, og det foreligger liten kunnskap om hvordan løypene vil påvirke interesser som bl.a. reindrift, tradisjonelt friluftsliv og naturmangfold. Det er heller ikke etablert en praksis når det gjelder hvilke vurderinger som må gjøres og når det er tatt tilstrekkelig hensyn til de ulike interessene. Løyper skal ikke legges viktige og svært viktige friluftsområder. Det er imidlertid kommunen som er nærmest i å vurdere egne friluftsområder og betydningen av disse, selv om en kartlegging foreligger. Løype 2 og 7 går i randsonen av friluftsområde 19. Dersom Hemnes kommune ikke skulle lagt løyper i eller i nærheten av viktige eller svært viktige friluftsområder, ville det blitt vanskelig å etablere et løypenett. Det må påregnes at noen løyper til en viss grad kommer i konflikt med friluftsområder, men de er forsøkt utredet på best mulig måte og lagt slik at konflikten blir minst mulig. De kan ikke se at kommunen har vurdert de miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven ( 8 12) og kommunens forslag til avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelig forankret i vitenskapelige undersøkelser. Kommunen har vurdert de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven ( 8-12), men forslagene til avbøtende tiltak er ikke forankret i vitenskapelige undersøkelser. Grunnen til dette er at det foreligger lite vitenskapelige undersøkelser på området Etablering av snøscooterløyper er for det meste reversible inngrep, men kan i noen tilfeller ha negative konsekvenser for dyreliv. For løype 2 er det ikke registrert noe naturmangfold av betydning, mens det for løype 7 er registrert en del naturmangfold, som blant annet yngleområde for en del fuglearter. Konfliktnivået her vil være størst på våren. Det er derfor kommunen som utgangspunkt vil stenge alle løyper den 15. april, men at løypene kan ha utvidet åpningstid etter nærmere vurdering. Kommunen har derfor ikke vurdert det slik at effektene på naturmangfoldet vil bli av en slik art at det vil være nødvending å benytte seg av 9 i Naturmangfoldloven. Forslag til løypetrasèer er i størst mulig grad lagt ut fra erfaring og kunnskap slik at de kommer i minst mulig konflikt med naturmangfold. Datoen 15. april er ikke satt med grunnlag i vitenskapelige undersøkelser, men kommunen har satt den av hensyn til naturmangfoldet og reindrift. I forhold til reindrift kunne løypene vært åpen til 25. april, og ifølge nasjonal forskrift til 5. mai. En stenging av alle løypene den 15. april vil være et avbøtende tiltak som kommunen vurderer vil gjøre at konflikten med naturmangfoldet og reindrift blir mindre, men det vil være mulig å ha løyper lengre åpne etter en nærmere vurdering, hvis ikke lengre åpningstid kommer i konflikt med naturmangfold eller reindrift. Det er gjort en samlet vurdering av belastningen på naturmangfoldet i konsekvensutredningen, der det ble konkludert med at det ikke er andre tiltak i disse områdene som påvirker naturmangfoldet der snøskuterløypa går, og vil ut fra foreliggende kunnskap ikke bli utsatt for annen påvirkning enn fra dette tiltaket. Ut fra den kunnskapen som foreligger har vi ingen sikre holdepunkter som tilsier at planlagte løypenett vil forringe eller ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter. 6

7 Kommunen har vurdert støybelastning for hver enkelt løype, og har brukt nedsatt fartsgrense og forbud mot rasting i områder for å redusere konfliktnivået med friluftslivet. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder vinterstid er utført etter feil veileder for slikt arbeid, og involveringen som er understreket i veilederen er ikke fulgt. Kartlegging og verdsetting av friluftsområdene i Hemnes kommune, del 2: vinter følger DN håndbok , og ikke håndbok M slik det er anbefalt. Begrunnelsen for dette er at Polarsirkelen friluftsråd tidligere har gjort friluftskartlegging i kommunen som følger DN håndbok , men denne kartleggingen har lite fokus på vinterbruk. Polarsirkelen friluftsråd fikk derfor oppdraget med å gjøre en kartlegging del 2, som bare har fokus på vinterbruk i forbindelse med utredningen av snøskuterløyper i kommunen. Lydmiljø er ikke vurdert i denne kartleggingen, men kommunen har gjort en vurdering av dette i ettertid. Det oppgis i innledningen til rapporten at kartleggingen av områdene er basert på egenhendig befaring og informasjon fra mange lokalkjente bygdefolk. Det er også opplistet hvem som har vært informanter i arbeidet. Noen av disse er med i organisasjoner med interesser innenfor friluftsliv. Vedtatt løypenett vil medføre en betydelig økning i støybelastningen for vinterfriluftslivet. Siden regelverket som gir anledning til å opprette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring er helt nytt, foreligger det ingen erfaring med hvor stor bruken blir av løypenettet. Hvis det blir stor bruk av løypenett kan dette føre til at støybelastningen for vinterfriluftslivet blir større, men dette er noe tiden vil vise og kommunen kan derfor ikke si seg enig i denne påstanden fra Forum for natur og friluftsliv. Selv om erfaringer fra forsøksordningene med snøskuter for fornøyelseskjøring viser at antall kjøretøy og trafikkbelastningen av både lovlig og ulovlig kjøring vil øke, har vi ikke grunnlag for å si at det vil bli slik i Hemnes. Dette er noe man må ta erfaring av etter hvert. Kommunen har vist liten eller ingen vilje til å ta ut de mest konfliktfylte løypene dersom det skulle medføre at løypene ikke kan kobles sammen til ett løypenett. Det har hele tiden gjennom planprosessen vært et mål å få til et sammenhengende løypenett for snøscooter, men rådmannen er ikke enig i denne vurderingen. Løype 2 og løype 7 er viktig for å få et sammenhengende løypenett, men ble ikke vurdert som så konfliktfylt som løype 9 og deler av det som var løype 7 gjennom Skardet. Disse ble tatt ut av planen. L2 og L7 fører til at friluftsliv og vinterturer til 3 av hyttene til Hemnes turistforening ikke kan skje uten betydelig støypåvirkning. Løype 2 går fra eksisterende parkeringsplass i Tverrå, gjennom Leirbotnet og til Kjennsvatnet. Parkeringsplassen i Tverrå vil være en felles parkeringsplass for både skuterkjørere og skigående til Rabothytta, Kjensvasshytta og Gressvasshytta. Første 7

8 del av løypa opp anleggsveien vil de følge samme trasé. Herfra vil skigående til Rabothytta forlate skuterløypa. Skigående som går til Kjennsvasshytta og Gressvasshytta gjennom Leirbotnet vil gå parallelt med skuterløypa frem til Kjennsvatnet, siden snøskuterløypa også går gjennom Leirbotnet. Skigående vil derfor bli utsatt for støy fra skuterløypa når de går på ski i disse områdene. Disse områdene har et meget godt lydmiljø som preges av lite forstyrrelser, men det er ikke mulig å legge løypa på andre steder her slik at støy fra scooter ikke er hørbar for skigående i disse områdene. Kjennsvasshytta og Gressvasshytta kan også nås fra øst ved å gå gjennom Spjeltfjelldalen. Rådmannen anbefaler at klagen fra Forum for natur og friluftsliv ikke tas til følge. Fylkesmannen i Nordland «Kommunen har ved fastsettelse av løype 10 ikke tatt tilstrekkelig hensyn til friluftslivet og støyømfintlig bebyggelse» Kommunen er underforstått konflikten med friluftsinteresser, reindrift og støyømfintlig bebyggelse. Rådmannen foreslår at startpunkt og parkering flyttes til Skogveien, 600 meter sørøst for vedtatt startpunkt. Området har vært brukt som mellomlager for grus. Statskog har ingen innvendinger mot at løypa flyttes slik beskrevet. Dette vil innebære at skogsbilvei må brøytes fram til mellomlageret. Nærmeste støyømfintlig bebyggelse blir liggende 325 meter fra løypestart. Hemnes kommune har mottatt uttalelse fra Bjerka IL hvor bruk av området beskrives. Det framkommer a v denne uttalelsen at Bjerka IL har god erfaring med sameksistensen mellom snøskuter og skiløyper. Det heter også «Da Bjerka IL drives av frivillige på dugnad, og vår turløype er såpass lang ser ikke Bjerka IL noe negativt med etableringen av denne skuterløypa, heller tvert imot». Reinbeitedistriktet som blir berørt av løypetraséen, Ildgruben Reinbeitedistrikt, har vært i møter med plangruppa for snøskuterløyper og ikke hatt innvendinger mot løypetraséen. Ei heller i perioden for offentlig ettersyn/klage. Grunneier som blir mest berørt av at skogsveien brøytes og åpnes for biltrafikk om vinteren, har ingen innvendinger mot dette. Skogsveien er åpen for allmennhetens bilbruk om sommeren. Administrasjonen vurderer at løype 10 kan opprettholdes med beskrevet endring, og som en følge av uttalelse fra idrettslaget. Rådmannen anbefaler at løype 10 flyttes jf. vedlagte kart. «Kommunen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til bolig- og hytteområder, da støykravene til støyømfintlig bebyggelse ikke er oppfylt. Anbefalte grenseverdier for støy overskrides uten at avbøtende tiltak er innarbeidet i forskriften» Eiere av boliger og hytter som blir berørt av endringene har fått anledning å uttale seg. Kommunen har foretatt en gjennomgang av de vedtatte løypene for å finne støyømfintlig bebyggelse som ligger i gul sone. Der det har vært mulig å sette ned fartsgrensen for å holde seg utenfor gul og rød sone, er dette gjort. På steder hvor farten ikke kan settes ned ytterligere, er det gitt tilbud om støyskjerming. Grunnen til at løypa et par steder er flyttet nærmere bebyggelsen etter høring og offentlig ettersyn, er at grunneierne ønsket dette. Avbøtende tiltak innarbeides i forskriften med bestemmelse om hvem som skal tilbys støyskjerming og om at nødvendig skjerming må være på plass før de>n aktuelle løypa kan tas i bruk. 8

9 «Kommunen har vedtatt løype 3 uten at Statskog som grunneier her gitt samtykke til opprettelse av løype i området øst for Rødli/Nymo» Statskog skrev i sitt høringssvar at de ikke ønsket noen løype i området øst for Rødli/Nymo på sine arealer. Men kom det en e-post fra Statskog v/wenche Hjelmseth der hun skriver følgende: Det har vært en del diskusjoner rundt løypa fra Nord-Røsvatnet til Sverige og vi har skjønt at en fortsatt vil jobbe for å få til kopling/løypemulighet på svensk side mot Hemnes. Vi har diskutert saken nærmere og kommet til at Statskog kan gi grunneiers samtykke til å etablere omsøkt trase på statens grunn i området. Vår avtalemal for løyper legger i første omgang opp til 2 års varighet. Det gir mulighet for å ta en ny vurdering da i forhold til eventuelle konflikter/utfordringer. Denne e-posten kom dagen før kommunestyremøtet. Derfor er det ikke tatt med i kommunens saksutredning/saksfremlegg. Denne e-posten er også grunnen til at kommunestyret vedtok at løype 3 skulle vedtas som opprinnelig planlagt, men ikke åpnes før man har på plass en avtale med svenske myndigheter. Løypa er nå tatt med i kartet og SOSI -fila som planlagt trasé, men det er fortsatt uklart hvor svenske myndigheter står. Kommunen beklager at Fylkesmannen ikke er blitt gjort oppmerksom på at Statskog samtykket til løypa dagen før saken skulle opp i kommunestyret. Kommunen tar ikke Fylkesmannens klage til følge på dette punktet. «Kommunen har ikke adgang til å endre trase som beskrevet i den lokale forskriften 8» Fra lokal forskrift: 8 Mindre endring av løypetrase Kommunen kan i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal hensyntas, endre løypetrase i terrenget med maksimalt 50 meter til hver side av fastsatt trase, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrase. Begrunnelsen for at denne bestemmelsen ble tatt inn i den lokale forskriften, var et høringsinnspill fra Hemnes Snøscooterforening der de ønsket en avklaring på hvor store avvik fra foreslått trase løypene eventuelt kan flyttes. Grunnen til dette var å forenkle prosessen dersom det skulle være aktuelt med tilpassinger av løypenettet i forhold til sikkerhet, god fremkommelighet og funksjon. En del av løypeforslagene har vært etablert og kjørt gjennom mange år og fungerer godt uavhengig av snø og vindforhold, men en del av de nye traseene er sporet sist vinter og kan derfor ha behov for tilpasninger for å ivareta god fremkommelighet og sikkerhet. Kommunen tok derfor inn en bestemmelse i den lokale forskriften der det var mulig å endre løypetrase i terrenget med maksimalt 50 meter til hver side av fastsatt trase, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrase. Det ble også tatt med et forbehold i bestemmelsen at dette kun kunne gjøres i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal hensyntas. 9

10 Det er fra kommunens side meningen at denne bestemmelsen kun skulle brukes når det var absolutt nødvendig for å sikre god fremkommelighet i løypene. Bestemmelsen skulle ikke ha noen utstrakt bruk og så langt det er mulig ikke føre til mer støy for bebyggelse i nærheten av løypa. Kommunen er enig med Fylkesmannen at en slik bestemmelse vil være i strid med regelverket. Fylkesmannens klage tas til følge, og rådmannen anbefaler å ta ut 8 i lokal forskrift. Kommunen vil endre teksten i forskriftens 3 f, slik Fylkesmannen foreslår. Kommunen tar til etterretning det Fylkesmannen skriver om evaluering av eksisterende løypenett og vurdering av nye trasèer før kommunen har gjort seg noen erfaringer med de løypene som nå er opprettet. Kart over løypenettet vil gjøres tilgjengelig på Lovdata, sammen med endret forskrift når klagebehandlingen er avklart og vi vet hvordan løypenettet og forskriften blir. Kommunen tar Fylkesmannens klage til følge på alle punkt utenom punkt angående manglende grunneiertillatelse for løype 3 (øst for Rødli/Nymo), siden denne grunneiertillatelsen foreligger. Grunneiere, hytteeiere og beboere i Bryggfjelldalen: «Grunneiere, to av tre hytteeiere og de fleste faste beboerne øverst i Bryggfjelldalen, er enige i at løype nr. 7 blir opprettet. Vi vil da få kanalisert scootertrafikken til en sikker og forsvarlig løype, som er hensiktsmessig både for grunneierne, beboerne og de som kjører scooter. Ved bruk av den foreslåtte løypetraséen vil vi oppnå tryggest mulig ferdsel for fritidskjørere og næringskjøring. Forslaget medfører heller ingen terrenginngrep.» ««Løypetraséen følger i hovedsak gamle skogsveier på eiendommen, og ved valg av trasé er det dessuten tatt hensyn til den faste bosettingen når det gjelder å begrense støyplager». Videre heter det «Underskriverne av dette brevet er kjent med uttalelse fra hytteeier Kjell M. Brygfjeld, datert 6. januar Vi har følgende kommentarer til hans fremstilling: - I uttalelsen henvises det til min brors hytte. Dag Brygfjeld, som er nevnte bror, tar avstand fra å bli brukt som en del av Kjell Brygfjelds argumentasjon. Som nærmeste hytteeier til foreslåtte løypetrasé nr. 7 stiller Dag Brygfjeld seg bak forslaget fra grunneier Svein Joar Hartz. - Kjell Brygfjeld viser til et område som brukes til ski/akebakke. Til orientering vil grunneieren av gnr. 127 bnr. 3 opplyse at dette området ligger på min eiendom, og ikke er en del av Kjell Brygfjelds hytteeiendom. - Undertegnere av dette brevet er sterkt uenige i Kjell Brygfjelds påstand om at hoveddelen av scootertrafikken i Brygfjelldalen er ulovlig kjøring. Jfr. Uttalelsen fra Kjell Brygfjeld i brev datert 17. august Hemnes kommune registrerer kommentaren til vedtatt løypetrasé og uttalelsene t as til etterretning. Valg av trasé er som nevnt i kommentar og i saksframlegg gjort på bakgrunn av flere faktorer, deriblant forsvarlighet ved kryssing av veg, sikker løypetrasé og støyproblematikk. 10

11 Bjerka idrettslag: «Da det i disse dager planlegges sk uterløype fra Bjerka til Store Målvatn av planavdelingen i Hemnes Kommune, ønsker Bjerka IL å gi sin uttalelse på dette. Bjerka IL fikk i januar 2015 som kjent innvilget muligheten til etablering av en skiløype/turløype på strekningen, Bjerka - Storfurua - Kv erntjønna - Vekthaugkråa - Bjerka. En løype på ca 1,5 mil i "Bjerkamarka". Slik vi i Bjerka IL har forstått løypeskissen, vil den nye planlagte «offentlige» skuterløypa og vår turløype krysse hverandre et par plasser, samt at de vil ha samme trase på en str ekning på ca 4km. Da Bjerka IL drives av frivillige på dugnad, og vår turløype er såpass lang ser ikke Bjerka IL noe negativt med etableringen av denne skuterløypa, heller tvert imot. Denne løypa vil spare Bjerka IL med ca 4 km med løype som vi slipper å kjøre opp/trakke. Turløypa er ikke kjørt opp med spormaskin, kun tråkket med snøskuter, så dette vil heller ikke ødelegge noe spor. Bjerka IL har hatt god erfaring med sameksistensen mellom snøskuter og skiløyper og ser frem imot at dem som ikke kan eller ønsker å gå på ski også sk al kunne ta del i friluftslivet». Hemnes kommune registrerer kommentaren til vedtatt løypetrasé og mulighet for flytting av løype 1 0. Det vurderes ut fra uttalelsen at løype 1 0 ikke kommer i konflikt med friluftslivet og at Bjer ka IL ønsker sameksistens mellom snøskuter og skiløyper. Økonomi: Ingen Lovhjemmel: Det følger av forskriftens 4a åttende ledd at kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i lø ypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Hvem som skal involveres/høres: Ingen Innsyn: Alle do kumenter i saken er offentlige. Vilkår: Ingen Varighet: Ingen Kompetanse til å fatte vedtak: Kommunestyret Klagerettigheter: Ingen 11

12 Iverksetting av vedtak Rådmannen Vedlegg: Plankart Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter Klager og uttalelser Ekspedering: TEK v/ KJL 12