Klima - solvinkel (lærerveiledning)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima - solvinkel (lærerveiledning)"

Transkript

1 Klima - solvinkel (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: middels Short English summary This exercise shows in practice why the climate on the northern and southern hemisphere on earth is colder than around equator. The reason for this is the mean solar angel the angel between the horizontal plane where we measure and the sun. The more north or south we move away from the equator, the smaller the solar anger will be. The part of a sun beam which is absorbed in a body will give its energy to the body as heat - we can measure a temperature rise in the body. We can now let the sun shine perpendicular onto a plane black surface of a flat body which is similar to a solar angel of 90 o - and we use the datalogger and a temperature sensor to monitor the temperature the temperature change in the body. By twisting the body we can easily get different solar angels on the surface of the body, and this means we can compare the speed of the temperature rise in the black body. As expected the exercise shows us that the temperature will rise faster with higher solar angel. The speed of this temperature rise is proportional to the solar power P (measured in joules per second or watt) with is absorbed on the surface of the body. A much easier and faster way to measure absorbed solar energy to a plane surface is to use a solar panel (photovoltaic effect). We can easily measure how much electric power P (watt) the solar panel can give when we let the sun shine on in at different angels. First we make a small electric circuit and put a resistor in series with the solar panel. We then use a voltage/current sensor to measure the voltage (U) across and the current (I) through the resistor. The power P is then given by P = U I. If we only have a voltage sensor, but know the resistance of the resistor (R), we can use the formula P = U 2 /R. This exercise shows us both ways of measuring how much power we can get from the sun at different solar angels. Faglig bakgrunn Klima er gjennomsnittværet over tid ofte målt over 10- eller 30-årsperioder. Klima har flere ulike parametre, for eksempel temperatur, fuktighet og vind (styrke og retning). I tillegg kan vi ha store årstidsvariasjoner. Det er flere årsaker til at det er ulikt klima på ulike steder på jorda. Her er noen: Breddegrad (hvor langt fra ekvator stedet ligger), høyden over havet, nærhet til havet eller en stor innsjø. For steder som ligger nær havet betyr sterke havstrømmer mye, f.eks. betyr golfstrømmen mye for klimaet i Norge. I tillegg til lokale forhold betyr noen forhold mye for variasjoner i det globale klimaet. Eksempler på dette er store vulkanutslipp, variasjoner i store havstrømmer (f.eks. El Ninõ i Stillehavet) og utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 1 av 11

2 Vi skal her bare se på én klimaparameter, nemlig temperaturen. Og av årsakene til ulik temperatur på ulike steder skal vi bare se på hva stedets breddegrad betyr. Breddegraden avgjør hvor høyt sola står over horisonten om dagen. Vi måler vinkelen i grader mellom en siktelinje mot sola og en horisontal linje rett under sola. Vinkelen mellom 0 og 90 o kalles stedets solvinkel på den dato og det klokkeslett vi måler. Klokka ved jevndøgn 1 står sola i senit ved ekvator. Den står rett opp, slik at solvinkelen er lik 90 o. På samme tid er solvinkelen i Oslo ca 30 o. Det er et langt kaldere klima i Oslo enn ved ekvator (ved havoverflaten). Ved jevndøgn er solvinkelen (v) kl (soltid) et sted lik v = 90 o - breddegraden som stedet ligger på. I tillegg har vi årstidsvariasjonen: På den nordlige halvkule er solvinkelen om sommeren inntil 23 o høyere og om vinteren inntil 23 o lavere enn ved jevndøgn. Dette kommer av at jordaksen står 23 o på skrå i forhold til jordas baneplan rundt sola. Sollys inneholder energi som blir overført med lysets fart fra sola. I helt klart vær vil en flate vinkelrett på sola ved jordoverflaten motta ca 1400 W/m 2 (kilde: Den store avstanden mellom sola og jorda gjør at sollyset treffer jorda som parallelle stråler. Se figuren under: sollys jorda Vi kan nå sammenlikne to steder på jorda som ligger på to svært forskjellige breddegrader: N solstråle 30 o ekvator 60 o solstråle 90 o S 1 Jevndøgn inntreffer hvert år som vårjevndøgn mars og høstjevndøgn september. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 2 av 11

3 Figuren over viser to strålebunter fra sola med samme tverrsnitt som treffer jorda på samme tid, den ene ved ekvator når sola står i senit (solvinkel 90 o ), den andre ved 60 o nord. Den samla energien i begge strålebuntene er den samme. Vi ser at solenergien ved 60 o nord blir fordelt over dobbelt så stort areal sammenliknet med ved ekvator. Det kan vi se av figuren ved å måle avstanden mellom pilene på de to tangentene til jordoverflata. Dette betyr at mottatt solenergi per kvadratmeter bare er halvparten så stor ved 60 o nord som ved ekvator en slik dag. Sagt på en annen måte får vi at mottatt solenergi per kvadratmeter midt på dagen er dobbelt så stor ved ekvator som i Skandinavia (gjennomsnittlig bredde ca. 60 o ). I denne øvelsen skal vi måle mottatt effekt (energi per sekund, målt i watt) på en flate som står i sollys. Vi skal ikke gjøre øvelsen så veldig nøyaktig. Det blir for komplisert og gir oss for mye arbeid. Det viktigste er å måle slik at vi tydelig får erfare forskjellen mellom mottatt effekt når sola skinner loddrett på en flate (senit) og når den skinner på skrå. Vi kan velge mellom to ulike måleprinsipp (metoder): Metode 1: Bruk av et lite solcellepanel I denne metoden er flaten som sola skal skinne på, et lite solcellepanel. Et solcellepanel er en sammenkobling av såkalte fotovoltaiske celler som kan produsere elektrisk energi direkte fra sollys. Solcellepanelet kan vi vri slik at sola treffer flaten ved ulike vinkler. Ved å koble panelet til en motstand får vi en enkel elektrisk krets. Vi kan måle effekten (P) ved å måle spenningen (U) over motstanden og strømmen (I) gjennom den. Effekten er da gitt som produktet av spenning og strøm, P = U I. Metoden er rask, så vi kan lese av den elektriske effekten straks vi får sol på panelet. Vi kan dreie panelet og få effekten ved ulike solvinkler. Denne metoden er nok den enkleste å få til i løpet av en liten skoletime. NB! Dersom vi bare har en sensor for å måle spenning, ikke strøm, kan vi likevel måle effekten. Dersom vi kjenner resistansen (R) til motstanden, kan vi regne ut effekten slik: P = U 2 /R. (Denne siste formelen kan lett utledes av effektuttrykket P = U I og Ohms lov, U = R I.) Det er viktig å legge merke til at den målte effekten er den effekten som solcellepanelet greier å få ut av sollyset, ikke hvor mye effekt sollyset inneholder. Virkningsgraden til et solcellepanel er bare 4-20 %, så godt under en femdel av energien i sollyset blir omdannet til elektrisitet. Metode 2: Bruk av en flat vannbeholder (solfanger) I denne metoden er flaten som sola skal skinne på, en relativt flat beholder som er fylt med vann. Vi dekker den siden av beholderen som skal stå mot sola, med svart tape for å få absorbert mest mulig av solenergien inn i beholderen. Ved hjelp av en liten temperatursensor kan vi måle temperaturstigningen i vannet som funksjon av tiden. Jo raskere temperaturstigning, jo større mottatt effekt fra sola. Vi kan dreie på skåla og få effekten ved ulike solvinkler. Denne metoden er relativt langsom og krever stabilt sollys over noe tid, for eksempel en skoletime. Det kan være noe vanskelig å få til det praktiske arbeidet i forbindelse med eksperimentet. Beholderen skal være helt tett og full av vann. Denne målemetoden passer best som et naturfagprosjekt over noen timer, eller dersom læreren lager til vannbeholdere til elevene på forhånd. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 3 av 11

4 Dersom vi ønsker å kalkulere mottatt effekt (dette trenger vi ikke å gjøre): Mottatt energi i vannet blir: E = c m ΔT, der c = 4180 J/kg oc (spesifikk varmekapasitet for vann), m er massen (i kg) til vannet i skåla, og ΔT = T slutt T start, altså temperaturstigingen (i o C). Effekten finner vi deretter ved å regne ut P = E/t, der t er tiden (i sekunder) mens vi måler at temperaturen stiger. Teknisk bakgrunn Til forsøket trenger vi dataloggeren og en spenning/strømsensor (evt. bare spenningssensor) til metode 1, og dataloggeren og en enkel temperatursensor til metode 2. I metode 1 kan vi måle effekten P direkte som produktet av de to målte verdiene U og I. Dette gjør loggeren for oss uten at vi trenger å gjøre noe avansert. På denne måten kan vi få tegnet effektgrafen direkte på skjermen. Dersom vi bare har en spenningssensor, kan vi bruke kalkulatoren i dataloggeren til regne ut effekten som P = U 2 /R. Det er ikke vanskelig. Vi må i dette tilfellet kjenne resistansen (R) til motstanden. I metode 2 kan vi bruke kalkulatoren på loggeren til å regne ut energien E = c m ΔT, og vise energigrafen direkte på skjermen. Effekten P er da lik stigningstallet til grafen: P = E/t. For å sammenlikne mottatt effekt ved to ulike solvinkler kan vi se hvor bratt energigrafen blir. Her kan loggeren hjelpe oss til enkelt å beregne stigningstallet til grafen. For Pasco Xplorer GLX: I grafvinduet velger vi Verktøy og Lineær tilpasning. Så kan vi direkte lese av Veksthastighet. I denne teksten er metode 2 utført enklere ved at vi bare ser på temperaturstigningen ved ulike solvinkler. Utstyr Til metode 1: - Et lite solcellepanel (på bildene her er brukt panel fra Lego, ca. 7 x 10 cm flate). - En liten effektmotstand, f.eks. ca 5-10 Ω. NB! Motstanden må tilpasses solcellepanelet for ikke å få for stor strøm gjennom strømsensoren. En tommelfingerregel kan være å finne ut hvor mange watt (W) solcellepanelet kan gi (oppgitt av leverandøren) og så bruke motstand med minst like mange ohm (Ω). - Et stativ med klemme for å holde solcellepanelet under måling. - Ledninger og evt. noen bananplugger og krokodilleklemmer. Til metode 2: - En petriskål av plast (eller noe annet f.eks. coveret til en gammel musikk-kasett). - Lim, fugemasse eller tetningsmasse for å få bunnen og lokket (til petriskåla) til å sitte tett sammen. Vannet skal ikke kunne lekke ut. - Svart teip. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 4 av 11

5 - Elektrisk drill med ca 2,5 mm bor for å lage hull i kanten av petriskåla for å kunne stikke inn temperatursensoren og fylle av vann. - En sprøyte med grov kanyle (sprøytespiss) for påfylling av vann. (Helsesøster på skolen kan sikkert skaffe en slik.) - Et stativ med klemme for å holde panelet under måling. Oppstilling av utstyr og framgangsmåte Metode 1: Bruk av solcellepanel Koblingsskjema for øvelsen: solcellepanel voltmeter V R motstand A amperemeter Som tidligere nevnt kan vi sløyfe amperemeteret dersom vi kjenner resistansen R til motstanden. Dette passer bra dersom vi ikke har strømsensor til dataloggeren. Bilde av en måleoppstilling ute på parkeringsplassen en solskinnsdag: Solcellepanel Motstand 5,6 Ω Spenning-/ strømsensor Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 5 av 11

6 Kommentar: Den svarte pinnen som står opp fra solcellepanelet ble brukt til å stille panelet mot sola. Når den ikke kaster skygge, står panelet i optimal stilling slik som på bildet. Oppsettet ser noe rotete ut med et stort koblingsbrett og mange ledninger, men det er ganske enkelt, og bare litt av koblingsbrettet er i bruk. 2 Mens vi målte ble solcellepanelet dreid relativt tilfeldig i tre ulike stillinger og sto ca 15 sekunder stund i hver posisjon. Dette går tydelig fram av grafen under: Kommentar til grafen: Solvinkelen mot panelet var først 90 o, så ca 45 o og til slutt ca 0 o. Målte effekter var: 0,24 W ved 90 o, 0,15 W ved ca 45 o, og 0,00 W ved 0 o. Arealet av solcellepanelet var A = 62,0 cm 2 = 0,0062 m 2 (lengde = 10,0 cm og bredde = 6,2 cm). Panelet ga altså denne effekten per kvadratmeter: P/A = 0,24 W / 0,0062 m 2 = 38,7 W/m 2 når sola skinte rett på (90 o ). Forklaring til hvordan vi kan måle effekt direkte når vi bare bruker spenningssensoren: Dersom vi skal lage en enkelt effektgraf, må vi først definere en ny størrelse som vi kaller effekt. På side 3 viste vi at P = U 2 /R (effekt = spenning 2 / resistans). Framgangsmåten på Pasco Xplorer GLX datalogger er (læreren må hjelpe elevene med dette): 1. Går til hovedmenyen (trykk hus), og velger deretter Kalkulator. 2. I kalkulatorvinduet, må vi skru av numerisk tastatur, dersom det står på. Velg Rediger, og deretter Numerisk. Nå skal ved Numerisk forsvinne. 3. Skriv inn på skjermen følgende tekst: effekt =. 4. Trykk F2 ([Data]) og velg Spenning. 5. Trykk X (multiplikasjonstegn). 2 Koblingsbrett trengs egentlig ikke. Det viktige er å koble som vist på koblingsskjemaet. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 6 av 11

7 6. Trykk F2 og velg Spenning igjen. 7. Trykk / (divisjonstegn). 8. Skriv r for motstand. 9. Trykk Piltast ned, og skriv verdien av resistansen til motstanden vi bruker. (Denne verdien står trykt på motstanden, men kan være i kodet form.) 10. Gå til hovedmenyen (hus) og videre til Graf. 11. Trykk F4 (Grafer) og velg Ny grafside. Nå kommer effekt-grafen på plass. 12. Trykk to ganger, og velg Dataegenskaper. 13. Trykk en gang til, og velg Måleenhet (og ). 14. Trykk nå w (dobbelt-v) for watt, og deretter OK. Etter dette skal effektgrafen være ferdig. Metode 2: Bruk av en flat vannbeholder (solfanger) Å lage til vannbeholderen (dette tar noen timer arbeid og venting) Her er brukt en petriskål av plast. Det er en liten skål med lokk som blir brukt til å dyrke bakterier i (mikrobiologi). Dette kan vi lett skaffe ved å ta kontakt med en biologilærer ved en videregående skole (gymnas). En petriskål ser slik ut (skåla på bilde har ytre diameter 9,1 cm og høyde 1,5 cm): Dersom lokket sitter løst, kan vi ha på litt tykk tape for å øke diameteren på den innerste skåla. Se bildet: Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 7 av 11

8 Så blir lokket limt på med klar silikon tetningsmasse (NB: det er bedre å bruke for mye enn for lite!): Kommentar: For å vinne tid kan vi kanskje bruke limpistol. Dette limet tørker straks. Beholderen kan ligge til neste dag (ca 24 timer) til silikonmassen er gjennomherdet. Med en elektrisk drill og et lite bor kan vi lage et hull i kanten av beholderen vår slik at det akkurat blir plass til å få inn temperatursensoren. Se bildet under: Overflaten som vi vil ha mot sola, dekkes med svart tape. Dersom vi har blank tape (metallisk blank), kan vi også dekke sidekanten med denne. Dette er for å unngå absorpsjon av solenergi gjennom sidekanten. Blank tape vil reflektere vekk sollyset. Til slutt blir beholderen satt på plass i et stativ og fylt med vann ved hjelp av en sprøyte med grov kanyle: Beholderen er nå klar for bruk. Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 8 av 11

9 Målinger Målingene som er vist her, er gjort en soldag tidlig i oktober i Førde (Norge), og temperaturen i skyggen ute var ca 14 o C. Målingene ble utført ca kl 15, og den reelle solvinkelen mot bakken var bare ca 16 o. Det ble gjort to måleserier over 510 sekunder (8,5 minutter) og målinger hvert 15. sekund. Starttemperaturen i vannet i beholderen var justert til ca 14 o C (nær utetemperaturen) dels ved hjelp av et fryseskap, og dels ved å plassere beholderen i skyggen ute en stund før måling. Første måling (kjøring #1)med overflaten til beholderen rett mot sola (solvinkel 90 o ): Andre måling (kjøring #4) med overflaten til beholderen godt under 45 o mot sola: Grafen fra de to kjøringene i samme koordinatsystem: Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 9 av 11

10 Grafene viser at når sola sto rett på flaten (vinkel 90 o ) så steg temperaturen klart raskere enn når sola skinte på skrå på flaten (vinkel under 45 o ). Ved hjelp av verktøyet Lineær tilpasning fant vi at temperaturen steg 0,0156 o C/s i første tilfelle, og bare 0,00902 o C/s i det andre. Det er en klar forskjell. Dersom vi ønsker å regne ut absorbert effekt (P) i watt (W) fra dette forsøket, kan vi bruke formelen P = E/t, der energien E er gitt ved uttrykket E = c m ΔT (se mer øverst på side 4!). Massen av vannet som ble varmet opp kan vi finne ut fra petriskålens indre mål. Diameter var d = 8,60 cm, og høyde var h = 1,15 cm. Volumet ble da V = Π (d/2) 2 h = 3,14 (4,30 cm) 2 1,15 cm 66,8 cm 3. Tettheten for vann er 1,00 g/cm 3. Altså blir massen m = 66,8 g = 0,0668 kg. Dette gir (i watt): ( kj kg o C) 0,0668 kg 0,0156 o C s = 4,355 J 4,36 W c m T P = T = c m = 4,18 s t t Dersom vi ønsker å regne ut effekt per kvadratmeter, må vi bruke diameter av den teipete flaten, det vil si den ytre diameter av petriskåla. Denne var d = 9,2 cm. Arealet av flaten som absorberer solenergien er A = Π (d/2) 2 = 3,14 (4,60 cm) 2 = 66,44 cm 2 = 0, m 2. Mottatt soleffekt per kvadratmeter er da: P/A = 4,36 W / 0, m 2 = 656,2 W/m W/m 2. Dette er vesentlig mer enn solcellepanelet greide å omforme til elektrisk energi. Se side 6. Solcellepanel har lav virkningsgrad, men den store forskjellen kan også skyldes andre årsaker. Trolig var den noe mer disig den ene dagen enn den andre.. Spørsmål til drøfting 1. En flate ligger horisontaltalt, slik at solstrålene kommer inn på skrå. Prøv å forklare med egne ord hva solvinkelen betyr for hvor mye solenergi flaten mottar. Se figur under: tenkt plan som står vinkelrett på solstrålen parallelle solstråler horisontal flate v = solvinkelen Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 10 av 11

11 2. Finn solvinkelen, det vil si hvor mange grader sola står over horisonten, en solskinnsdag ved skolen. Prøv å finne en helt enkel måte å gjøre dette på i klasserommet eller i skolegården. På internett kan dere finne et dataprogram som kan hjelpe med å beregne solvinkelen. Et slikt program (på engelsk) finner dere på denne følgende nettside: Sammenlign resultatet med egne målinger. 3. Forskerne har målt at en flate vinkelrett på sola ved jordoverflaten mottar ca 1400 W/m 2 når det er helt klart vær vil (kilde: På side 10 var målte vi bare ca 650 W/m 2. Hva kan det komme av at vi ikke greier å måle så mye? 4. Prøv å finne ut hva fremmedordet albedo betyr. Kan det forklare noe i spørsmål 3? 5. Søk på internett etter kommersielle kraftverk som benytter solfangere med speil. Søk også på solfangere som ikke bruker speil. Prøv å forstå hva som er forskjell i virkemåte og oppvarmingsresultat. 6. Hva er forskjellen på en solfanger og et solcellepanel når det gjelder å ta ut energi fra sollyset? 7. Grønne planter tar energi fra sollyset til å danne organisk materiale av karbondioksid og vann i den prosessen vi kaller fotosyntesen. Kan vi ut fra fargen på plantene fastslå en farge av sollyset som plantene ikke bruker i denne prosessen? Variasjoner av forsøket 1. Det kan være en idé til større prosjekt i klassen å bygge ulike former for solfangere og deretter prøve ut hvor stor effekt de greier å fange opp. Det er lett å finne mange ideer til ulike solfangere med og uten speil på internett. 2. Under er bilde av ei jente som har dekket et parabolsk speil (en parabolantenne for TV) med blank teip. Så bruker hun solenergien til å grille pølser. Det kan være en idé for klassen din? Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens. Les mere om projektet på Side 11 av 11

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning)

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning) Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary This exercise shows a study of the friction between a small wooden block and a horizontal

Detaljer

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning)

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Middels, noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a small cart is lifted

Detaljer

Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning)

Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning) Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Del 1 liten - middels, del 2 litt vanskelig Short English summary In this exercise we study the cooling of hot water.

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solfanger Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Formå l I dette forsøket skal du lære mer

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Eksamen 1T, Våren 2011

Eksamen 1T, Våren 2011 Eksamen 1T, Våren 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (13 poeng) a) Skriv på standardform 1) 36 00 000 ) 0,034

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 02.03 0 03.03 4 04.03 6 05.03 2 06.03 6 Guro målte temperaturen utenfor hytta de seks første dagene i mars. Se tabellen ovenfor. Bestem

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset PARABOLSPEIL Stå foran krysset på gulvet og se inn i parabolen. Hvordan ser du ut? Still deg bak krysset på gulvet. Hva skjer? Hva skjer når du stiller deg på krysset? Still deg bak krysset Det krumme

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 02.03 0 03.03 4 04.03 6 05.03 2 06.03 6 Guro målte temperaturen utenfor hytta de seks første dagene i mars. Se tabellen ovenfor. Bestem

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

Lokalt gitt eksamen januar 2015 Praktiske opplysninger til rektor

Lokalt gitt eksamen januar 2015 Praktiske opplysninger til rektor Lokalt gitt eksamen januar 2015 Praktiske opplysninger til rektor MATEMATIKK 1TY for yrkesfag 9.1.2015 MAT1006 8 sider inkludert forside og opplysningsside Forhold som skolen må være oppmerksom på: Elevene

Detaljer

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard Marin fornybar energi ToF2 2012 Viktor, Rasmus og Håvard MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

SINUS R1, kapittel 5-8

SINUS R1, kapittel 5-8 Løsning av noen oppgaver i SINUS R1, kapittel 5-8 Digital pakke B TI-Nspire Enkel kalkulator (Sharp EL-506, TI 30XIIB eller Casio fx-82es) Oppgaver og sidetall i læreboka: 5.43 c side 168 5.52 side 173

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (13 poeng) a) Skriv på standardform 1) 36 00 000 ) 0,034 10 b) Løs likningen x + 6x = 16 c) Løs ulikheten x x> 0 d) På tallinjen ovenfor har vi merket av 1 punkter. Hvert

Detaljer

Trigonometri og geometri

Trigonometri og geometri 6 Trigonometri og geometri 6.1 Sinus til en vinkel Oppgave 6.110 a) Hvilken av disse påstandene er riktig? 1) sin = 3) sin = 2) sin = b) Hvilken av disse påstandene er riktig? b a Oppgave 6.111 ruk lommeregneren

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

2P eksamen våren 2016

2P eksamen våren 2016 2P eksamen våren 2016 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 C 02.03 0 C 03.03 --4 C 04.03 --6 C

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Eksamen 27.01.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.01.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.01.2012 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

Kapittel 2. Algebra. Kapittel 2. Algebra Side 29

Kapittel 2. Algebra. Kapittel 2. Algebra Side 29 Kapittel. Algebra Algebra kalles populært for bokstavregning. Det er ikke mye algebra i Matematikk P-Y. Det viktigste er å kunne løse enkle likninger og regne med formler. Kapittel. Algebra Side 9 1. Forenkling

Detaljer

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET MTEMTIKKOPPGVER TIL PROSJEKTET Disse flotte oppgaven har sin egen historie. Elevene hadde før prosjektet arbeidet med tema vei-fart-tid. Det var en del av prosjektforberedelsene i klassen. Under selve

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

5.201 Galilei på øret

5.201 Galilei på øret RST 1 5 Bevegelse 20 5.201 Galilei på øret undersøke bevegelsen til en tung sylinder ved hjelp av hørselen Eksperimenter Fure Startstrek Til dette forsøket trenger du to høvlede bordbiter som er over en

Detaljer

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen 30.11.2009. Bokmål

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen 30.11.2009. Bokmål Eksempel på løsning 010 Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk T Eksamen 30.11.009 Bokmål MAT1008 Matematikk T HØSTEN 009 Eksempel på løsning med vekt på bruk av digitale verktøy Hva er en

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Marin fornybar energi Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Innledning I dette prosjektet har vi med utgangspunkt i temaet marin fornybar energi utviklet en prototype for et bølgekraftverk.

Detaljer

Solur har ord på seg å være unøyaktige,

Solur har ord på seg å være unøyaktige, I samverkan mellan Nämnaren och Tangenten ANNE BRUVOLD Lag et solur som virker Hur man bygger ett solur som visar korrekt tid är inte självklart. I artikeln kan man läsa om olika typer av solur, från de

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015 Ny eksamensordning Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Minstekrav til digitale verktøy på datamaskin:

Detaljer

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene?

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene? [SPISS 2013 PÅVIRKER CO2- NIVÅET OG TEMPERATUREN YTELSENE I TIMENE?] 1 Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene? Endre Snørteland og Sindre Langaker Vardafjell VGS Januar 2013 Vi målte CO

Detaljer

Bruksanvisning FUTURA PÅ DAGE

Bruksanvisning FUTURA PÅ DAGE Bruksanvisning FUTURA PÅ DAGE FUTURA # 440010 FUTURA # 440011 + # 418071 N Montering av styringsenheten. Ledningen til styringsenheten tilkobles kontakten under det lille lokket. Den tykke delen av ledningen

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013 Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 20 elever. Nedenfor ser du hvor mange dager hver av elevene var borte fra skolen i løpet av et

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Kollisjon - Bevegelsesmengde og kraftstøt (impuls)

Kollisjon - Bevegelsesmengde og kraftstøt (impuls) Institutt for fysikk, NTNU FY11 Mekanisk fysikk, høst 7 Laboratorieøvelse Kollisjon - Bevegelsesmengde og kraftstøt (impuls) Hensikt Hensikten med øvelsen er å studere elastiske og uelastiske kollisjoner

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2010 MAT1003 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: Veiledning om vurderingen: 5 timer: Del 1 skal

Detaljer

Løsningsforslag heldagsprøve våren 2010 1T

Løsningsforslag heldagsprøve våren 2010 1T Løsningsforslag heldagsprøve våren 00 T DEL OPPGAVE a) Regn ut x x x x x x x x x x 9x x x x x 6x x x x 6x x 6x b) Løs likninga x x 6 x x 6 x x 6 x x 6 x x x x c) Løs likningssettet ved regning x y x y

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

WO 65 ONLINE WEATHER STATION

WO 65 ONLINE WEATHER STATION WO 65 ONLINE WEATHER STATION Revisjon 1 04.05.2009 Copyright 2009 vindsiden.no Innhold Power supply connector... 3 TC65 / sensor kontakt... 4 Vind sensor... 5 Temperatur sensor... 6 Boks... 7 Solcellepanel...

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer