Energisystemet i endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energisystemet i endring"

Transkript

1 Energisystemet i endring Hva kan termisk solenergi itilfø tilføre? John Rekstad Fysisk institutt, UiO Aventa AS J. Rekstad, UiO:Energi,

2 Det globale energiforbruket øker en eksistensiell utfordring? Noenland harkunnet vise at energiforbruket reduseres samtidig som økonomisk vekst opprettholdes? J. Rekstad, UiO:Energi,

3 Til ettertanke: Hvordan skaffe tilstrekkelig energi til en voksende befolkning uten at den termiske ogklimatiskebalansen på planeten skal ødelegges? Et etisk dilemma at 3 4 generasjoner utvinner og bruker storparten av de letttilgjengeligefossile energiressurser som er blitt dannet gjennom flere 100 millioner av år. Energi er den eneste naturressurs som ikke kan gjenvinnes Svaret synes å være fornybar energi J. Rekstad, UiO:Energi,

4 Soloppvarmet hus fra 1977 Erfaringer fra 37 års drift: Netto utbytte fra solfanger: kwh/år (ca. 35 % av varmebehov) Totalt: kwh Samlede vedlikeholdskostnader: NOK 1000,- J. Rekstad, UiO:Energi,

5 Programmet Noen betraktninger om energibruken Elektrisitet some energibærer Varmebehovet i framtidas bygg Solvarme globalt Solvarme i Norge, noen eksempler Utfordringene til energisystemet J. Rekstad, UiO:Energi,

6 Termisk solenergi har bare plass i markedet dersom det er et varmebehov I dag utgjør en vesentlig andel av energibruken varme til bygninger og prosesser. Hvor stort vil dette behovet være i framtida? J. Rekstad, UiO:Energi,

7 Det globale energisystemet Den globale energiproduksjonen øker fortsatt Sammenlikning mellom årene 1973 og 2012 viser: Energiproduksjonen har økt med Mtoe til 219 % av 1973 nivå Kull og naturgass har økt sin andel på bekostning av olje. Kull har økt med Mtoe (258 %) Naturgass har økt med Mtoe (291 %) Tallmaterialet er hentet fra IEA Outlook 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

8 Samlet energiforbruk fordelt på sektorer Energiforbruket fordeler seg på tre tilnærmet like store sektorer Tallmaterialet er hentet fra IEA Outlook 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

9 Energikilder/bæreres fordeling på sektorer Endring i fordelingen fra 1973 til Mindre bruk av kull i sektorene th other og transport, t mertilel produksjon l Tallmaterialet er hentet fra IEA Outlook 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

10 Hvor stort er varmebehovet? Forbrukssegmentet Other omfatter bygningsmassen (boliger, andre bygg og privat forbruk og forbruk innen næringsvirksomhet). Hvor stor andel representerer varmebehovet? bh Også innen segmentet Industri er det et varmebehov Stor mangel på pålitelige data! Fra fordelingen av energikilder til sektoren others kan anslås at varme representerer minimum 60 % J. Rekstad, UiO:Energi,

11 Romvarme i eneboliger og rekkehus, boliger Målt energiforb bruk til op ppvarmin ng i kwh/ /m 2 år Beregnet oppvarmingsbehov i kwh/m 2 år Kilde: J. Rekstad, UiO:Energi,

12 Økning i elforbruk i ulike sektorer fra Brutto effektivitet ved produksjon av el fra primærenergi: 1973: 37,4 % 2012: 42,0 % Other 717,7 60,5 % Industry 452,8 38,2 % transportt 15,4 13% 1,3 Storparten av primærenergien sløses bort (Men Norge er unntaket) Tallmaterialet er hentet fra IEA Outlook 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

13 Det norske energiforbruket (fastlandet) Data fra SSB viser litt andre tall enn IEA Outlook Energifo orbruk i GWh Sk Sektoren andre, som er dominert av energiforbruk i husholdninger ogi den øvre 0 bygningsmassen, er relativt sett større enn i andre land. Gjennomsnitt el andel i sektoren th others er globalt lt44 %, i Norge 71 % J. Rekstad, UiO:Energi, ,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,00 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 00% 0,0 Totalt energiforbruk i sektorer i 2012 Andre Industri Transport El andel av netto innenlands forbruk Andre Industri Transport TOTALT Tallmaterialet er hentet fra SSB 2014

14 Energiforbruket i norske boliger. Hjelper det å isolere? BUILDING CODES AND REGULATION Building envelope Windows Year U value Year U value W/m 2 K W/m2K , , , , , , , , , , ,2 Energy consumption in 2009 Building year Per m 2 Per person Ratio kwh kwh Before , , , ,7 Yearly energy consumption in kwh/m Source: SSB , and later ,4 J. Rekstad, UiO:Energi,

15 Mer om energiforbruk i norske boliger boliger ENERGIFORBRUK I 2009 i forhold til hus oppført i BYGGEÅR pr. m2 pr. person Forhold Før % 102 % 99 % % 105 % 97 % % 89 % 86 % % 100 % 100 % % 70 % 82 % 1997 og senere 91 % 70 % 77 % Flere forklaringer på redusert energiforbruk i moderne bygg: J. Rekstad, UiO:Energi, Økt tilgang påmindre energiforbrukende boliger? Mindre areal per person? Flest nye boliger i i varmere deler av landet? Mindre energi til oppvarming, mer til andre formål ål? Source: SSB 2014

16 Den norske boligmassen i 2011 Andre bygninger: , hvorav minst har varme og VV forbruk. Tallmaterialet er hentet fra SSB 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

17 Våningshus og eneboliger øker minst Trend i perioden : Tilvekst bygg: Tilvekst boenheter Eneboliger: (1,5 %) Tomannsboliger: (12,2 %) Rekke/kjedehus (8,3 %) om 3 i rekke Blokker: (8,9 %) om 10 per blokk Størst tilgang på mindre energiforbrukende boliger Flest nye boliger i varmere strøk av landet J. Rekstad, UiO:Energi,

18 Termisk solenergi globalt Tallmaterialet er hentet fra IEA SHC, Solar Heat Worldwide, oktober 2014 J. Rekstad, UiO:Energi,

19 Maksimal effekt og årlig energiprodusjon fra ulike fornybare energikilder J. Rekstad, UiO:Energi,

20 Hvor utnyttes termisk solenergi? J. Rekstad, UiO:Energi,

21 Total installert kapasitet fordelt på solfanger typer GLOBAL FORDELING EUROPA J. Rekstad, UiO:Energi,

22 Markedsutviklingen J. Rekstad, UiO:Energi,

23 Endring i markedet i ulike regioner Negativ markedsvekst har sammenheng med sterk vekst i foregående år. I Europa ble det solgt 3, 09 mill. M 2 solfangere i 2012, svarende til en omsetning på ca. 6,7 milliarder NOK J. Rekstad, UiO:Energi,

24 Termisk solenergi i Norge Ny fornybar energi i Norges energisystem Hva er rasjonalet bak å stimulere til mer introduksjon av ny fornybar energi i et land der utsiktene framover er at vårt elnett vilvære være proppfullt av vannkraft på grunn av øktproduksjon ogen etterspørselsvekst som ikke henger med? Nye overføringskabler til kontinentet vil kunne bidra til å låse opp den innestengte norske vannkraften, og virke som en inspirasjon for mer bruk av ny fornybar energi i Norge. At det finnes et hjemmemarked for ny teknologi og nye produkter innen fornybar energi er viktig dersom norsk industri skal kunne konkurrere i det raskt voksende internasjonale markedet. J. Rekstad, UiO:Energi,

25 Solfangerareal i noen land Norge har kommet over bunnlinjen J. Rekstad, UiO:Energi,

26 Nye byggeforskrifter et viktig insentiv for fornybar energi Bygning over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov bh kan dekkes dkk med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Godkjenning baseres på beregnet energibehov ut fra isolasjonsgrad, gjenvinning fra ventilasjonsluft, standard varmtvannsforbruk og romtemperatur. Men hvor godt gjenspeiler disse beregninger virkeligheten? J. Rekstad, UiO:Energi,

27 Rudshagen passive houses HUS A: sol HUS B: varmepumpe Hus A er dreid 90 i forhold til Hus B (Photo Tove Lauluten) Identiske passivhus med boflate 116 m 2 Byggherre: OBOS Hus A: 18,9 m 2 solfanger i sydfasade Hus B. Luft-vann varmepumpe Normalisert el-forbruk i 2013: Hus A kwh, Hus B kwh (diff. 20%) Kilde: M.Meir, E.Murtnes, A.Dursun J.Rekstad J. Rekstad, UiO:Energi,

28 Romvarmebehov midtsommers 70,0 60,0 Ambient and heat store temperatures july W 890 W 300 W 50,00 erature ( C) 40,0 Temp 30,0 20,0 10,00 07: : : Date and time 19: Ambient Bottom Centre Top Energi brukes til romvarme strakt utetemperaturen faller under 17 C J. Rekstad, UiO:Energi,

29 Varmens andel av det totale energiforbruket Målt elektrisitetsforbruk i 2013: Hus A (sol): El til varme kwh 63 % av totalt elforbruk på kwh Hus B (vp): El til varme kwh 65 % av totalt elforbruk på kwh I tillegg kommer fri energi fra varmepumpe eller solfanger Beregnet totalt netto energiforbruk til varme: Hus A og Hus B har begge samme forventningsverdi: kwh J. Rekstad, UiO:Energi,

30 Bred enighet om at energibehovet er større enn beregnet Fra møte i Lavenergiutvalget den 21 oktober 2014 Så å si alle de målte boligene har et større energiforbruk enn beregnet på forhånd. Mye av det økte forbruket skyldes større bruk av elektriske apparater og høyere innetemperaturer enn beregnet, fortalte Inger Andresen, sjefforsker i Sintef Byggforsk, på et frokostseminar i Oslo tirsdag. Hun redegjorde for foreløpige resultater av forskningsprosjektet hun leder. Det kalles EBLE evaluering av boliger med lavt energibehov. Når beboernes forbruk gang på gang viser seg å være høyere beregningene, kan det få flere konsekvenser, poengterte Arnkell Petersen i ingeniørfirmaet Erichsen & Horgen. Folk lkhar for god råd til at de bryr seg om litt økte strømregninger. Bor de i lavenergiboliger, vil de jo uansett få et lavt energiforbruk, fastslo en annen av innlederne, John Rekstad Han er overrasket over at de unge familiene som bor i husene, skrur på varmen så snart utetemperaturen går under 17 grader. J. Rekstad, UiO:Energi,

31 Oppsummert Energi til romvarme er fortsatt betydelig selv i passivhus. Ønsket romtemperatur er ofte langt høyere enn forutsatt ved beregninger av varmebehov. Materialer somfeks f.eks. keramiske flisegulv, fører til varmebehov ogsåom om sommeren. Beredertemperatur på 75 0 C med begrunnelse i Legionella reduserer utbytte fra solfangere og varmepumper. Underestimering av varmebehov fører til underdimensjonering av varmepumper/solfangere. Dette fører kanskje til noehøyere energiutbytte, men redusert dekningsgrad. Et underlig krav i forskriftene om at rekkehus med samlet boareal over 500 m 2 skal klvurderes som boligblokk bl og ikke som villa reduserer bruk av solenergi. J. Rekstad, UiO:Energi,

32 Solfangeres ytelse Solfangere leverer i gjennomsnitt mellom 300 og 450 kwh/m 2 år avhengig av type anlegg og energidekningsgrad. Kan dekke % av det årlige varmebehovet i en bygning i sør Norge. Den viktigste faktoren er størrelsen og årstidsvariasjonen i varme behovet som skal dekkes. J. Rekstad, UiO:Energi,

33 SOLVARME POTENSIAL Dersom samtlige bygninger i Norge (4 mill) utstyres med 10 m 2 solfangere blir netto energiproduksjon 16 TWh årlig. Mer realistisk: En årlig vekst på 20 % fram til 2030 vil gi en årlig solvarmeproduksjon på 430 GWh Investering pr årsprod. kwh: kr. 5,0 Land Energiprod/år Potensial TWh TWh Norge 0,016 0,43 Sverige 0,18 4,79 Danmark 0,244 6,50 Polen 0,48 12,8 Østerrike 222 2,22 59,1 Tyskland 7, Kina 103, J. Rekstad, UiO:Energi,

34 Solfangere må bli en del av arkitekturen J. Rekstad, UiO:Energi,

35 Solvarme: Bygningsindustrien må involveres Samarbeid med bygningsindustrien betyr: blir dl del av byggeprosessen spart tid og penger optimal koordinering optimal logistikk installatører på plass J. Rekstad, UiO:Energi,

36 NorDan Solar, et eksempel NorDan Solar består av en energiproduserende solfanger som monteres inn i en vindusramme bak et spesialglass. Solfangeren kobles med en rørforbindelse (Uponor) til en spesialdesignet varmtvannsbereder (OSO), som er optimalisert for dette konseptet. J. Rekstad, UiO:Energi,

37 Solenergi utfordrer energibransjen Historisk har det vært en utvikling fra individuell og lokal energidekningen til løsninger gjennom kollektive, gjerne statlige, g, tiltak der energi er en handelsvare som leveres kunder. Dette er praktisk og naturlig dersom energi produseres i store og sentrale anlegg, og energien distributeres gjennom infrastruktur for elforsyning, gass eller varme distrusjon distrusjon. Energitettheten i fornybare energikilder er liten, og tilgangen er uforutsigelig og varierende. Det kreves store innsamlingsarealer for å hente inn energimengder i en størrelsesorden som det moderne industrialiserte og postindustrielle e samfunn har behov for. I tillegg til ds distribusjonssystemet ssyse e for energien vil det også kreve en infrastruktur for innhenting av energien. Spørsmålet som må reises er om denne sentraliseringsmodellen er like velegnet innenfor et fornybarregime. J. Rekstad, UiO:Energi,

38 Sentralisert produksjon J. Rekstad, UiO:Energi,

39 Lokal produksjon øker J. Rekstad, UiO:Energi,

40 Ny nettverksløsning nødvendig J. Rekstad, UiO:Energi,

41 Energilagring er hovedutfordringen J. Rekstad, UiO:Energi,

42 Termisk solenergi innebærer energilagring på sluttbrukertrinnet J. Rekstad, UiO:Energi,

43 Varmelager en effektiv måte å redusere effekt i nettet Ved å benytte varmelagere med kapasitet til ett døgns varmebehov i solvarmeanlegg til moderering av tilført el, vil effekttoppen kunne reduseres med minst 30 % J. Rekstad, UiO:Energi,

44 Effektbehovet til varme Rudshagen Ol Oslo. Hus A har solvarmeanleggmed l varmelager Hus B har varmepumpe Varmelager reduserer det maksimale ki effektbehovet J. Rekstad, UiO:Energi,

45 Konklusjoner Vi må forvente en gradvis overgang til fornybare energikilder kld Fortsatt et betydelig varmebehov til tross for passivhus, nullhus og plusshus. Solvarme har derfor en plass i det framtidige markedet Norge er kanskje ikke det beste stedet med overskudd av el Hjemmemarked er viktig for at norske virksomhere skal kunne konkurrere på fornybar markedet. Distribuert energiproduksjon er en utfordring for energiselskapene, hvordan vil de tilpasse seg? Energilagring på slutt brukertrinnet i energikjeden er et viktig bidrag som termisk iksolenergi ikan tilby. J. Rekstad, UiO:Energi,

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Fornybare energikilder, tema Solenergi

Fornybare energikilder, tema Solenergi Fornybare energikilder, tema Solenergi Stavanger 25.9.2008 John Rekstad Solar energy household Human power demand: 14.5 TW (2007) reflected 53 000 TW Sun: 178 000 TW 80%: fossile fuels 13%: hydropower

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing

Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing Potensialstudie Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no 1 Bakgrunn Ifølge Statnett er forventet forbruksøkning i Midt-Norge er en av hovedutfordringene

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Solenergi hvorfor og hvordan? Solenergidagene, 04.05.2012 Ved konserndirektør for boligutvikling og eiendomsmegling Daniel Kjørberg Siraj, OBOS

Solenergi hvorfor og hvordan? Solenergidagene, 04.05.2012 Ved konserndirektør for boligutvikling og eiendomsmegling Daniel Kjørberg Siraj, OBOS Solenergi hvorfor og hvordan? Solenergidagene, 04.05.2012 Ved konserndirektør for boligutvikling og eiendomsmegling Daniel Kjørberg Siraj, OBOS OBOS: Fra avskaffing av bolignøden, til oppfylling av boligdrømmen.

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

a new generation solar technology!

a new generation solar technology! a new generation solar technology! AventaSolar solvarme Ved å utnytte solinnstrålingen som naturlig faller på bygget ditt i rikelige mengder, blir du delvis selvforsynt med varme og dermed mer uavhengig

Detaljer

Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008

Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008 Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008 John Rekstad Sola som energigiver. Praktisk utnyttelse av solenergi Multi-purpose hybrid Research Reactor for High-tech Applications (MYRRHA) A European XT-ADS at Mol

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte

Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte Våren 2013 svarte alle de politiske partiene at solenergi

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold

Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold Lars Bugge KanEnergi AS Vestfold Energiforum desember 2009 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø,

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energiløsnings for framtidens bygninger

Energiløsnings for framtidens bygninger Energiløsnings for framtidens bygninger Solenergi integrerte løsninger gir høyeste gevinst Dr. Ing. Usman Dar Energidagen 2016 Sweco: Europas største rådgiverselskap innen Teknikk Miljø Arkitektur 14 500

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Aventa Bedriftspresentasjon. Bygningsintegrerte solvarmeanlegg. Energikontroll i store vannbårne varmeanlegg V - 30 01 2011

Aventa Bedriftspresentasjon. Bygningsintegrerte solvarmeanlegg. Energikontroll i store vannbårne varmeanlegg V - 30 01 2011 Bygningsintegrerte solvarmeanlegg Energikontroll i store vannbårne varmeanlegg Om Aventa The annual production of copper worldwide is not big enough to cover the expected growth in solar thermal installations

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Tema møte Norsk Fjernvarme 27.10 Jon Tveiten Norsk Energi NORDVARME er en sammenslutning af fjernvarmeforeninger i de nordiske lande. NORDVARME's mål er at organisere

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer