Programplan for masterstudium i biomedisin

Transkript

1 Programplan for masterstudium i biomedisin Master Programme in Biomedicine MABIO 120 studiepoeng Heltid Kull Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Godkjent av studieutvalget ved HiOA Oppdatert 2014

2 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL INNHOLD Generell del... 1 Innledning... 1 Målgruppe... 1 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 2 Innhold og oppbygging... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Progresjon i studiet... 5 Arbeidskrav... 5 Internasjonalisering... 6 Vurdering... 6 Pensum... 7 EMNEPLANER... 8 MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode... 8 MABIO4100 Molekylær cellebiologi MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling MABIO4400 Genomisk analyse MABIO4500 Nukleærmedisin MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk MABIO5900 Masteroppgave... 24

3 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Generell del Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det går over to år på heltid og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet tilbys også som 3-årig deltidsstudium som har egen programplan. Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap. Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling. Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier. Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Studentene velger løp ut fra faglig interesse og bakgrunn. Ett løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen bildediagnostisk forskning og utvikling. Studentene vil få tilbud om å ta naturvitenskapelige masteroppgaver på sykehus. Et annet løp er for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller høgskolens forskningsmiljøer. Det tredje løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Disse vil få tilbud om masteroppgaver på nukleærmedisinske avdelinger. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av laboratorier i henholdsvis laboratorier med bildediagnostiske modaliteter, medisinsk biokjemi, nukleærmedisinske avdelinger eller farmakogenetiske laboratorier. Se figuren på side 4 for oversikt over de anbefalte løpene. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte. Vi viser for øvrig til bestemmelsene under «Progresjon». Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og sikrer dermed fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir som regel del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest ca. 3 uker etter studiestart. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er et minimum på 10 påmeldte studenter. Både del- og fulltidsstudenter teller med. I tillegg kommer studenter som tar emnet som frittstående studietilbud. Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte. På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt. Grensen på 10 studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Studieledelsen vil, dersom dette blir aktuelt, gi veiledning og råd. Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne. Målgruppe Studiets målgruppe har minimum 3-årig utdanning innenfor biomedisinske fagområder. Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innenfor bioingeniørfag, farmasi, radiografi og kjemiingeniører med bioteknologi.

4 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det kreves bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: Faglig grunnlag I fagkretsen må det inngå biomedisinske eller naturvitenskapelige fagområder med fagfordypning på minimum 80 studiepoeng i en emnegruppe som omfatter kjemisk, biologisk og laboratorieteknisk kunnskap. Søkere kan få tilleggspoeng for utdanning innen medisinske, naturvitenskapelige eller tekniske fagområder utover minstekravet og/eller for yrkespraksis relatert til biomedisin. Dette kan være oppgaver knyttet til laboratoriediagnostikk eller biomedisinsk forskning. Kvoter Kvote 1: 65 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2. Kvote 2: Søkere gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng. Søker må kunne poengberegnes for å konkurrere i kvote 2. Læringsutbytte Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisin. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle biomedisinske analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike biomedisinske problemstillinger. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være forskning og fagutvikling innenfor biomedisin utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og molekylær bildedannelse utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin doktorgradsstudier Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap i biomedisin og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema har avansert kunnskap om normale og patologiske molekylære og cellebiologiske mekanismer har avansert kunnskap om biomedisinske analysemetoder kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter har kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner

5 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Ferdigheter Kandidaten kan analysere en biomedisinsk problemstilling og velge riktig metode skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater riktig i henhold til gjeldende konvensjoner i biomedisin arbeide selvstendig og etisk bevisst med et forskningsarbeid i en forskningsgruppe under veiledning analysere og vurdere konsekvenser av økt bruk av stråling på celle-, individ- og samfunnsnivå (gjelder kandidater som har valgt emne MABIO4300) kvalitetssikre genomiske analysemetoder (gjelder kandidater som har valgt emne MABIO4400) kvalitetssikre nukleærmedisinske analysemetoder (gjelder kandidater som har valgt emne MABIO4500) kvalitetssikre biomedisinske analysemetoder (gjelder kandidater som har valgt emne MABIO4600) vurdere ulike molekylære bildediagnostiske metoders egnethet (gjelder kandidater som har valgt emne MABIO4700) Generell kompetanse Kandidaten kan analysere og diskutere etiske problemstillinger i biomedisinsk forskning analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og fagutviklingsresultater med kolleger og allmenheten bidra til nytenking og innovasjon i biomedisin, medisinsk teknologi og på andre helsefaglige områder

6 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Innhold og oppbygging Oversikten nedenfor viser emnesammensetningen i de tre studieløpene. Obligatoriske emner i alle studieløpene MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode 10 sp MABIO4100 Molekylær cellebiologi 15 sp Studieløp for radiografer MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp Studieløp for bioingeniører, farmasøyter og ingeniører MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder 10 sp Studieløp for bioingeniører og radiografer MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder eller MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse eller MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4400 Genomisk analyse 15 sp MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll 10 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll eller MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp Obligatorisk emne i alle studieløpene MABIO5900 Masteroppgave 60 sp

7 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Studiet går på heltid over to år. Figuren nedenfor viser hvor i studiet de enkelte emnene er plassert. Høstsemester Vårsemester 1. år MABIO4000 MABIO4100 MABIO4200/ MABIO4300 MABIO4400/ MABIO4500 MABIO4600/ MABIO år MABIO5900 Arbeids- og undervisningsformer Alle arbeidsformer vektlegger studentenes selvstendighet og ansvar for egen læringsprosess. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Studieopplegget i samtlige emner er lagt opp som veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, kollokvier, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. I emnene MABIO4200, MABIO4400 og MABIO4500 inngår også laboratoriekurs som en sentral læringsform. Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Studentene skal også få veiledning på konkrete problemstillinger på seminarene. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der de kan understøtte hverandres læring. Studentene oppfordres til å samarbeide på nett ved å legge ut besvarelser, notater og problemstillinger til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem i tillegg til tradisjonelt samarbeid. Gjennom innlevering av obligatoriske oppgaver og aktiv deltakelse på laboratoriekurs får studentene fortløpende veiledning og vurdering underveis i emnene. På denne måten får de tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. Progresjon i studiet Studentene rådes til å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke noe krav. Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Studenten må ha bestått emnene MABIO4300 og MABIO4700 for å ta masteroppgave innen molekylær bildediagnostikk. For å ta oppgave i nukleærmedisin må studenten ha bestått emne MABIO4500, mens oppgaver i biomedisinsk forskning krever at emnene MABIO4200 og MABIO4400 er bestått. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatoriske tilstedeværelse. Arbeidskrav som er knyttet til det enkelte emne, fremgår av emneplanen. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Rapporter som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til rapporter, frister etc. går fram av undervisningsplanen.

8 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL På masterstudiet kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer. Studenten skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kulls laboratoriekurs. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Internasjonalisering Fakultet for helsefag har samarbeidsavtaler om forskningsprosjekter med Fertilitetscentrum, Universitetssjukhuset MAS (Malmö), og med Clinic for Obstetrics and Gynecology, Caritas- Krankenhaus St. Josef, University Regensburg i Tyskland. Høgskolen har institusjonsavtale med Karolinska Institutet, Stockholm, University of Salford i England og Syd Danske Universitet i Odense. Dette vil gi muligheter for å ta masteroppgaver ved disse institusjonene. I første studieår legges det til rette for at studentene kan ta et valgbart emne ved andre universiteter og høgskoler internasjonalt. Krav er et kurs av tilsvarende omfang og nivå. I masteroppgaveåret legges det opp til at studentgruppen blir internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Vurdering Det vises til generelle bestemmelser om vurdering i lov om universiteter og høyskoler samt i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Samtlige emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan. De fleste emnene har individuell skriftlig eksamen fordi læringsutbyttene går på naturvitenskapelig faktakunnskap og forståelse. Et bredt utvalg av utbyttene må testes for å kvalitetssikre studentenes kompetanse, og det må skje uten bruk av hjelpemidler. To emner har læringsutbytter som egner seg for muntlig prøving, og har derfor muntlig eksamen. Karakterskala A-F brukes på alle eksamener, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen. Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor.

9 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Eksamensoversikt Sem ester Emne Eksamensform 1 MABIO4100 Molekylær cellebiologi, 15 sp Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 1 MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder, 10 sp 1 MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 sp 2 MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode, 10 sp 2 MABIO4400 Genomisk analyse, 15 sp 2 MABIO4500 Nuklærmedisin, 15 sp 2 MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, 10 sp 2 MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk, 10 sp Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 4 MABIO5900 Masteroppgave, 60 sp Individuell skriftlig masteroppgave maks 100 sider og muntlig eksamen, inntil 1,5 time Før hver eksamen legges det ut detaljert informasjon på Fronter. Pensum Se studiets nettside. Ettersom biomedisin er i rivende utvikling, vil deler av pensum bli fornyet rett før oppstart av hvert emne. Alle endringer blir kunngjort i Fronter.

10 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL EMNEPLANER MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode Engelsk emnenavn Theory of Science, Ethics and Research Methods Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1og 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til biomedisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning. Emnet strekker seg over vel 20 uker og har undervisning i tre bolker i 1. semester og én bolk i 2. semester. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være kan forklare sentrale statistiske metoder som benyttes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning kjenner til internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevant for biomedisinsk forskning har kunnskap om forskningsformidling, både til spesialister og til allmenheten Ferdigheter Studenten kan bruke deskriptiv statistikk basale kvantitative statistiske metoder vurdere bruk av relevante statistiske metoder i forskning, metodeutvikling og epidemiologi drøfte aktuelle etiske utfordringer i biomedisinsk forskning reflektere over lovgiving innenfor bioteknologi, biobank, genteknologi og medisinsk forskning Generell kompetanse Studenten kan identifisere faglige problemstillinger innen biomedisin beskrive utvikling og gjennomføring av avanserte biomedisinske forskningsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, statistikkurs på datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier.

11 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Arbeidskrav Studenten må holde innlegg og delta i diskusjon på seminaret i vitenskapsteori. Vurdering Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. semester Gradert skala A-F Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Se studiets nettside.

12 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4100 Molekylær cellebiologi Engelsk emnenavn Molecular Cell Biology Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, obligatorisk emne Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet danner et bredt teoretisk grunnlag i biomedisinske fagområder og omfatter metabolisme, cellulær kommunikasjon, genregulering og kontroll av cellevekst. Fokus er på forskjeller mellom normale forhold og ulike patologiske tilstander. Emnet går over ca. 10 uker i første del av 1. semester. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om celleproliferasjon, ulike former for celledød og karsinogenese har avansert kunnskap om cellulær kommunikasjon og biokjemisk signaloverføring har detaljert kunnskap om endo- og exocytose kan redegjøre for molekylær transport over membraner har inngående kunnskap om cytoskjellettet har avansert kunnskap om regulering av genekspresjon, ulike epigenetiske og posttranslasjonelle modifikasjoner har inngående kunnskap om kreft på molekylært og cellebiologisk nivå har kunnskap om retrovirus og utviklingen av HIV/Aids kan beskrive molekylære mekanismer for utvalgte metabolske og endokrine sykdommer samt kardiovaskulære og nevrologiske lidelser kan forklare stamcellers egenskaper og anvendelsesmuligheter Ferdigheter Studenten kan anvende cellebiologi til å forklare normale cellulære prosesser anvende cellebiologi til å forklare utvalgte patologiske tilstander og vurdere mulige behandlinger Generell kompetanse Studenten kan analysere, drøfte, sammenfatte og formidle vitenskapelige artikler innen molekylær cellebiologi Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, muntlige studentpresentasjoner, gruppearbeid og selvstudier.

13 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Arbeidskrav Studenten må presentere en forskningsartikkel på seminar, individuelt eller i gruppe. Vurdering Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 1. semester Gradert skala A-F Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene, minimum 5 besvarelser, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Pensum Se studiets nettside.

14 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder Engelsk emnenavn Methods in Biochemistry and Cell Biology Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet danner et teoretisk og praktisk grunnlag for å kunne vurdere valg og utførelse av metoder som er aktuelle både i dagens og framtidens medisinske diagnostikk og forskning. Dette omfatter immunologiske, biokjemiske, celle- og molekylærbiologiske metoder. I det praktiske arbeidet benyttes et utvalg av metodene. Emnet går over ca. 6 uker og ligger i siste del av 1. semester. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om utvalgte immunologiske metoder har inngående kunnskap om proteomanalyser ved hjelp av massespektrometri har inngående kunnskap om flowcytometri har inngående kunnskap om mikroskopiteknikker og deres anvendelsesområder kan redegjøre for teori og prinsipper for proteinanalyser har kunnskap om separering av ulike celletyper og organeller Ferdigheter Studenten kan dyrke cellelinjer i kultur utføre utvalgte DNA-, RNA- og proteinanalyser utføre enkelte immunologiske metoder bruke bioinformatikk til søking i internettbaserte sekvensdatabaser utføre og kvalitetssikre sentrale metoder og fortolkninger innenfor molekylærbiologi og immunologi vurdere biokjemiske og cellebiologiske metoders egnethet utforme en forskningsrapport Generell kompetanse Studenten kan vurdere nye metoder og ny apparatur i biomedisinsk forskning drøfte og formidle avansert forskningslitteratur reflektere over etiske dilemmaer ved bruk av dyr i forskning Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, laboratoriekurs, seminar med fremlegg og diskusjon, gruppearbeid samt selvstudier. Arbeidskrav Studenten skal levere en laboratorierapport.

15 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Det kreves 80 % deltakelse på laboratoriekurset som er på 40 timer. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kulls laboratoriekurs. Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 1. semester Gradert skala A-F Sensorordning En ekstern og en intern sensor alle besvarelsene. Pensum Se studiets nettside.

16 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling Engelsk emnenavn Medical Use of Radiation Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter det biologiske grunnlaget for, og effekter av, medisinsk strålebruk. Hovedvekten er på ioniserende stråling, men også effekter og bruk av optisk og infrarød stråling er inkludert. Med utgangspunkt i biologiske effekter, faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling innenfor biomedisin vil det også fokuseres på de etiske utfordringer for individ og samfunn. Emnet ligger i siste del av 1. semester og går over ca. 6 uker. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om karakteristika ved strålingstyper som anvendes i medisinsk diagnostikk og behandling - kan gjøre rede for strålebiologiske effekter på molekyl-, celle- og organnivå - kan gjøre rede for faktorer som innvirker på cellers strålefølsomhet - har kunnskap om genetiske variasjoners innvirkning på strålefølsomhet - har kjennskap til hovedprinsipper for doseoptimalisering - har kunnskap om prinsipper for nyere strålingsbaserte teknologier, deres medisinske anvendelsespotensiale og potensiell konsekvenser for strålevern - har innsikt i strålevernspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå Ferdigheter Studenten kan - analysere hvordan medisinsk strålebruk influeres av teknologiske, medisinske, sosiokulturelle og politiske forhold - anvende retningslinjer for bruk av stråling og forklare deres kunnskapsmessige og normative fundament - drøfte etiske utfordringer relatert til medisinsk strålebruk på individ- og samfunnsnivå, herunder risikovurdering og -formidling Generell kompetanse Studenten kan - identifisere samfunnets utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

17 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 1. semester Gradert skala A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått Sensorordning En ekstern og en intern sensor alle besvarelsene. Pensum Se studiets nettside.

18 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4400 Genomisk analyse Engelsk emnenavn Genomic Analysis Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved moderne DNA-teknologi anvendt for å detektere genetisk variasjon i det humane genomet (DNA). Det omfatter kunnskap om både normalvariasjon og variasjon knyttet til sykdomsdisposisjon. Laboratoriedelen omfatter praktisk innføring i PCR-metodikk, DNA-sekvensanalyse, DNA-fragmentanalyse og kvantitativ PCR (qpcr, analyse av genekspresjon). Den praktiske delen inkluderer også øvelser med basale bioinformatikkverktøy for analyse av DNA-. RNA- og aminosyresekvensdata. Emnet går over ca. 10 uker midt i 2. semester. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om struktur og molekylær variasjon som sekvens-, lengde- og kopinummervariasjon, og mekanismer som fører til genetisk variasjon avansert kunnskap om genetisk variasjon som kan føre til sykdom inngående kunnskap om screeningmetoder som benyttes i medisinsk genetikk og high troughput metoder som benyttes for molekylærgenetisk forskning. avansert kunnskap om metoders prinsipper og anvendelsesområde spesialisert innsikt i anvendelsesområde av utvalgte bioinformatikkverktøy for DNA- og RNA-analyser. Ferdigheter Studenten kan selvstendig utføre basale analyser med PCR-teknikk, DNA-sekvensering, fragmentanalyse og qpcr. på et selvstendig grunnlag vurdere metoders egnethet og anvende dette i metodeutvikling av diagnostiske metoder på selvstendig grunnlag forstå og tolke kvantitative resultater fra qpcr anvende basale bioinformatikkverktøy for metodeutvikling Generell kompetanse Studenten kan kritisk sette seg inn i nye metoder og apparatur som brukes i genomisk analyse med vekt på anvendelsesområder, muligheter og begrensninger Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, laboratoriekurs, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

19 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Arbeidskrav Studenten skal levere ca. 3 laboratorierapporter. Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på laboratoriekurset som er på 60 timer hvor det stilles krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Nærmere bestemmelser går fram av undervisningsplanen. Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. semester Gradert skala A-F, der A-E er bestått og F ikke-bestått Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. To interne vurderer de øvrige. Pensum Se studiets nettside.

20 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4500 Nukleærmedisin Engelsk emnenavn Nuclear Medicine Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Nukleærmedisin bruker små mengder radioaktive forbindelser, nuklider, for å kunne diagnostisere og behandle sykdom. Metoden bidrar til å finne årsaken til medisinske problemer basert på funksjonen til et organ i motsetning til røntgen, CT og ultralyd hvor årsaken baseres på den anatomiske avbildningen. Disse forbindelsene gis som injeksjon eller kapsel og består av en radioaktiv isotop som er knyttet til et sporstoff som tas opp i et bestemt organ. Ulike sporstoffer og isotoper brukes avhengig av hva som skal undersøkes. Radioaktive nuklider sender ut gammastråler. Denne strålingen danner grunnlag for bildetakingen med gammakamera. Nukleærmedisinske metoder tilhører kategorien molekylær bildedanning, mens andre metoder i denne kategorien ligger i MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk. Emnet går over ca. 10 uker midt i 2. semester. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om radioaktive legemidlers kjemiske, biologiske og farmakokinetiske egenskaper kunnskap om hovedgrupper av sykdommer og sykdomsmekanismer kunnskap om de vanligste nukleærmedisinske kliniske undersøkelser og terapier og disse metodenes relevans i forhold til forskjellige sykdommer og sykdomsmekanismer kunnskap om nukleærmedisinsk bildetaking og bearbeiding av bilder kunnskap om hva som karakteriserer de forskjellige typer radioaktiv stråling inngående kunnskap om prinsippene for kvalitetskontroll av nukleærmedisinsk utstyr og preparater kunnskap om gjeldende strålevernbestemmelser innenfor det nukleærmedisinske fagområdet Ferdigheter Studenten har kunnskap om tillaging av radiofarmaka har kunnskap om bruk av medisinsk-teknisk utstyr i nukleærmedisinske avdelinger behersker rutinemessig kvalitetskontroll av utstyr og preparater behersker aseptisk arbeidsteknikk og vet hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte ved preparering av radiofarmaka kan bruke sikkerhetsutstyr ved håndtering av radioaktivitet

21 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Generell kompetanse Studenten kan sette seg inn i nye metoder og apparater som brukes i nukleærmedisin med vekt på anvendelsesområder, muligheter og begrensninger Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, laboratoriekurs over ca. 5 dager, praktiske øvelser, seminarer, gruppearbeid og selvstudier. Det vil også bli arrangert omvisninger på nukleærmedisinske enheter. Arbeidskrav For å kunne oppfylle læringsutbyttene er seminarer, planlagt gruppearbeid og laboratoriekurset obligatoriske. Praktiske og teoretiske problemstillinger må drøftes i dialog og samarbeid med faglærere og medstudenter, mens praktiske ferdigheter innøves på laboratoriekurset. Siste del av kurset er en praktisk test som må godkjennes av faglærer. Studenter som ikke får godkjent resultat, må fremstille seg til ny test som må godkjennes før laboratoriekurset som helhet er godkjent. Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeid. På laboratoriekurset kreves minimum 90 % deltakelse. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre studentenes læringsutbytte i aseptisk arbeidsteknikk. Vi viser til generell del av programplanen for nærmere bestemmelser. Arbeidskrav Studentene må skrive en individuell prosjektoppgave om et nukleærmedisinsk tema. Vurdering Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. semester Gradert skala A-F Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene, minimum 5 besvarelser, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Pensum Se studiets nettside.

22 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring Engelsk emnenavn Statistics, Quality Control and Quality Assessment Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter de statistiske verktøy som brukes i biomedisinsk forskning, metodeutvikling og metodevalidering ved medisinske laboratorier. I tillegg omfatter emnet kvalitetssikringssystemer for slike laboratorier. Emnet går ligger i siste del av 2. semester og går over ca. 7 uker. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om valg og bruk av statistiske metoder i forskning og metodevalidering har inngående kunnskap om systemer og rutiner for kvalitetsovervåkning og kvalitetssikring av analyseprosesser har kunnskap om akkreditering og sertifisering av medisinske laboratorier kjenner til metoder for kvalitetsutvikling og akkreditering kan redegjøre for vurderinger som ligger til grunn for etablering av referanseområde kan forklare hvordan analysemetoders spesifisitet, sensitivitet og testnøyaktighet bestemmes og vurderes kan vurdere og drøfte preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder kan redegjøre for begrepene prediktiv verdi, odds ratio og ROC kurver har kunnskap om lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet kan redegjøre for hvordan holdbarhetsforsøk på prøvemateriale gjennomføres kan forklare analytisk variasjon i forhold til repeterbarhet og reproduserbarhet Ferdigheter Studenten kan anvende statistiske metoder og verktøy som tabellanalyse, variansanalyse, korrelasjon og enkel og multippel, lineær og logistisk regresjon utføre og forklare hypotesetesting, parametriske og ikke-parametriske metoder samt korrelasjon og regresjonsanalyse bruke en- og toveisvariansanalyser til repeterte målinger vurdere betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatet / analysekvaliteten velge og anvende statistiske metoder som brukes til kvalitetssikring av medisinske laboratorier planlegge og gjennomføre sammenligning av analysemetoder og vurdere tiltak

23 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Generell kompetanse Studenten kan diskutere og analysere faglige problemstillinger og bidra aktivt i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver knyttet til kvalitetskontroll og kvalitetssikring i laboratorier Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Arbeidskrav Grupper på 3-5 studenter skal skrive en oppgave med utgangspunkt i opplegget for metodevalidering og kvalitetskontroll ved et biomedisinsk laboratorium. Oppgaven skal være på inntil 6000 ord. Vurdering Eksamen Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. semester Gradert skala A-F der A-E er bestått og F ikke-bestått Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene, minimum 5 besvarelser, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Pensum Se studiets nettside.

24 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk Engelsk emnenavn Molecular Imaging Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, valgbart emne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet molekylær bildediagnostikk omfatter studier av molekylære og cellulære prosesser i intakte levende organismer. Teknikkene kan brukes til å analysere utvalgte genetiske og metabolske prosesser knyttet til kreft, nevrologiske lidelser, auto-immune og kardiovaskulære lidelser og sykdommer. Hovedfokus vil være på makroskopisk organ-nivå, en bildemessig fremstilling av normale og patologiske prosesser i utvalgte organer. Aktuelle bildeteknikker i dette emnet er PET/CT, SPECT/CT, MRI/fMRI, og bioluminesens, mens nukleærmedisinske avbildningsmetoder som også tilhører kategorien molekylær bildediagnostikk, ligger i emne MABIO4500, Nukleærmedisin. Emnet går ligger i siste del av 2. semester og går over ca. 7 uker. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående innsikt i de generelle prinsippene for visualisering av fysiologiske og patologiske prosesser som er grunnlaget for molekylær bildediagnostikk kjennskap til apparatur og teknikker som brukes i molekylær bildediagnostikk kunnskap om molekylær bildediagnostikk for utvalgte genetiske og metabolske prosesser knyttet til kreft, nevrologiske lidelser, auto-immune og kardiovaskulære sykdommer kunnskap om farmakokinetikken til molekylære bildediagnostiske prober kjennskap til elektromagnetiske, akustiske og optiske felt som blir brukt til å danne og detektere signaler kunnskap om signalenes evne til penetrasjon i ulike vev og deteksjon i ulike registreringssystemer Ferdigheter Studenten kan vurdere fordeler og ulemper ved bruk av molekylær bildediagnostikk i utredning og behandling av sykdommer og lidelser vurdere egnede molekylære bildeteknikker for utredning og behandling av sykdommer og lidelser vurdere resultater fra kvalitetssikrings- og forskningsprosjekter Generell kompetanse Studenten kan sette seg inn i nye metoder og apparatur som brukes i molekylær bildediagnostikk delta i forskningsprosjekter knyttet til molekylær bildediagnostikk

25 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer, presentasjoner, skriftlig oppgave, gruppearbeid og selvstudier. Det vil bli gitt tilbud om besøk ved aktuelle sykehusavdelinger og forskningslaboratorier. Arbeidskrav Studenten skal levere en individuell skriftlig oppgave som presenteres på seminar. Det kreves minimum 80 % fremmøte på seminarer, gruppediskusjoner og presentasjoner. Vi viser til generell del av programplanen for nærmere bestemmelser. Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. semester Gradert skala A-F Sensorordning En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene, minimum 5 besvarelser, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Pensum Se studiets nettside.

26 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL MABIO5900 Masteroppgave Engelsk emnenavn Master Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i biomedisin, obligatorisk emne Studiepoeng 60 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forskningsarbeid som tilsvarer ett års arbeid. Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan begynne på masteroppgaven. Dette vil si at de ikke får tilgang til laboratorier og veiledning. Studentene får tilbud om oppgaver som enten kan være knyttet til forskningsprosjekter ved høgskolen eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som høgskolen har avtale med. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at oppgaven springer ut fra studentens eget initiativ til prosjekt. Det åpnes også for at studenter kan knytte seg til prosjekter i forskningsmiljøer eller laboratorier som de selv har kontakt med. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har spesialisert kunnskap i masteroppgavens tema har avansert kunnskap om tidligere forskning og teori som ligger til grunn for masteroppgavens problemstilling kan analysere og drøfte tidligere forskning opp mot egne resultater har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap Ferdigheter Studenten kan arbeide selvstendig under veiledning med en forsknings- eller fagutviklingsoppgave utføre og kvalitetssikre molekylærbiologiske, cellebiologiske, biokjemiske, genetiske og / eller statistiske analyser som er aktuelle for masteroppgaven analysere og vurdere teoretiske og praktiske problemstillinger innen masteroppgavens fagfelt skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner for biomedisinsk forskning og rapportering kritisk analysere og sette sammen kunnskap fra ulike kilder Generell kompetanse Studenten - kan anvende statiske og biomedisinske metoder på nye og ukjente fagområder - kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer - kan formidle forskningsresultater både til spesialister og allmenheten - viser etisk refleksjon over problemstillinger aktuelle for masteroppgaven - kan formulere nye forskningsspørsmål - kan identifisere etiske problemstillinger og handle i tråd med gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner

27 PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIET I BIOMEDISIN HELTID KULL Arbeids- og undervisningsformer Prosjekter presenteres for studentene i studiets første semester. Egne prosjekter må godkjennes av studieledelsen på samme tidspunkt. Veileder oppnevnes i forbindelse med fordeling av oppgavene. Når oppgaven utføres ved eksterne institusjoner, har veileder ved institusjonen i samarbeid med en faglærer ved høgskolen ansvar for veiledningen. Veiledningen skal sikre en tilfredsstillende progresjon og kvalitet i arbeidet. Studentene samles til seminarer i løpet av masteroppgaveperioden. I begynnelsen av andre studieår samles studenter og veiledere til oppstartseminar. Noen uker senere arrangeres nytt seminar for å presentere og diskutere de individuelle prosjektplanene. Hensikten er å bruke drøftinger og tilbakemeldinger i skrivingen av masteroppgaven. I løpet av året arrangeres flere samlinger som tar opp aktuelle temaer. Avslutningsvis samles studentene til et seminar for presentasjon av resultatene. Detaljerte retningslinjer for masteroppgaven blir publisert i Fronter. Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Vurderingsformer: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell oppgave, inntil 100 sider, og individuell muntlig eksamen inkludert presentasjon av oppgaven, inntil 1,5 time. 4. semester Gradert skala A-F, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Karakter settes etter muntlig eksamen. Oppgaven skrives på norsk eller engelsk. Muntlig eksamen kan avlegges på norsk eller engelsk, uavhengig av hvilket språk oppgaven er skrevet på. Sensorordning Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.