SBPP Susan Brockett - Plan og prosess

Transkript

1 Susan Brockett - Plan og prosess NOTAT: Referat fra verksted oktober 2009 Prosjekt: Lokal samfunnsutvikling i Kommunene Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene: Samling med fylkeskommunene og KRD Nord Mork, Morkveien Hakadal, Norway Mob brockett@online.no Org.nr Bank Verksted gikk over 2 dager, med Susan Brockett som prosessleder. Dag 1 tok opp innholdet i satsingen samt ønskede forhold. På dag 2 ble den praktiske fremgangsmåten tatt opp. Dag I: Ønskelig utvikling av satsingen: Lokal samfunnsutvikling i kommunene Innledninger. 3 presentasjoner innledet verkstedet. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu fortalte først om motivasjonen og ambisjonene til den nye satsingen: Lokal samfunnsutvikling i Kommunene (LUK). Rammene ble skissert og noen av KRDs foreløpige tanker ble presentert. To foredrag presenterte arbeid som allerede er blitt gjort, for å se på modeller og inspirasjon. Planlegger Tove Krattebøl, Hedmark fylkeskommune, fortalte om deres satsing på lokal samfunnsutvikling og funderte over hva som må til for at fylkeskommunene skal være vellykkede i dette arbeidet. Frank Madsøy, Møre og Romsdal fylke, presenterte Hoppid.no, en omfattende satsing på etableringsstøtte i flere kommuner i fylket. Etter en kort innledning ved Tore Vabø, KRD, ble det gruppediskusjoner (5 grupper) som tok for seg hva de som var samlet kunne ønske seg i forhold til det nye satsningsområdet. Diskusjonens resultater Følgende er en oppsummering av gruppenes tilbakemeldinger til plenum. Disse er redigert sammen til et samlet referat. 1. Forståelse av begrepet lokal samfunnsutvikling : mål, innhold og ambisjonen i satsingen Det var ikke avvik i forståelse, men noen presiseringer ble foreslått og noen ble etterlyst: Samfunnsutvikling er bredt - Med Lokal samfunnsutvikling (LUK) forstås ikke bare fysiske forbedringer, men en heving av stedenes totale kvaliteter: fysiske, sosiale, næringsmessige, identitetmessige, forhold for familier, med mer. Det er på det kommunale nivået at alle sektorer, retningslinjer, budsjetter og plan møtes, og det er her at handlingen må skje. I dette er det viktig å tenke trippel heliks, og satse på offentlige instanser, næringsliv og utdanning som en koordinert helhet. Det må huskes at samfunnsutvikling involverer både vern og bruk.

2 Utvikling nedenfra opp, skreddersydd og fleksibel - Kraften til LUK kommer nedenfra, fra samfunnet selv, ikke fra fylkeskommunen. Kommunene må ansvarliggjøres i denne satsingen, og det må forankres helt nede på grasrotnivået. - Tilbud til kommunene må skreddersys etter tilstand og mulighetene i kommunen. Samtidig, må den være fleksibel for å kunne møte mange forskjellige kommuners behov. Hva som er diagnosen, problembeskrivelsen eller oppdraget som skal gjennomføres, bør etableres i dialog mellom kommuner i fylket og fylket selv. KRD kan bidra til denne dialogen også. Svaret vil nødvendigvis være forskjellige i forskjellige fylker og i forskjellige kommuner. Bygg videre på det etablerte - Satsingen må bygge videre på det som er etablert, og bli en samordning av eksisterende og tidligere tiltak, ikke et løsrevet tiltak for seg selv. - En hovedmål bør være å styrke fylkeskommunens rolle i bred forstand. Det er mange måter å gjøre dette på: Utnytte plansystemet, etablere og styrke nettverk, direkte samarbeid, og bistand til mobilisering. Fylkene har fått sterk tilbakemelding, at dette må jobbes med regionalt og vi må bygge opp under prosessene som finnes. Hvem skal være med? - Det må finnes gulrot, en god grunn til å være med i satsingen. En del kommune lider under prosjekttyranni der de springer fra prosjekt til prosjekt. Men selv om denne satsningen ikke er noe nytt, LUK vil aldri gå ut på dato. - Det er viktig at satsningen er åpen for flest mulig, og ikke blir kun for distriktskommuner, men for alle lokalsamfunn som trenger å utvikles. Det må avklares om dette skal det være mange enkelte tiltak i mange kommuner, eller om fylkene skal ha et regionalt koordineringsansvar, utover det som skjer i kommunene. Høy ambisjonsnivå er bra, også lengre tidsperspektiv - Ambisjonsnivået er uklart fremdeles, og det må avklares i løpet av den nærmeste tid. Hva er forventningene til fylkene, og hva forventes av kommuner som blir med? Vi skal være forsiktige om hva vi inviterer kommunene til å være med på: Det skal være tydelig og realistisk, og fylkeskommunene skal kunne stille opp og bidra med det som er nødvendig for å realisere mål. - Satsingen bør være ambisiøs, men de må være rom for tiltak som ikke gir raske resultater, men også for tiltak som er langsiktige. Det finnes eksempler (Skånevik) der et trivselsprosjekt og et næringsprosjekt begge ble sett på som mislykket, men der resultatene kom etter 10 år. Det må være mulig å tenke og planlegge utover de 5 år som er forespeilet i satsingen. 2. Rollen til fylkene i forhold til kommuner, regionråd, samfunnene Det var mange forslag og kommentarer til hva rollen til fylkeskommunene kan og bør være, samt erfaringsutveksling om roller og rolleforståelse. Noen roller er etablert - Fylkeskommune har allerede en rolle mht lokal utvikling, og det må fokuseres på det som er NYTT i denne satsingen. Rollebeskrivelsen vil nødvendigvis henge nært sammen med målsetningene for hele satsingen. - I statsbudsjettet er det mange tiltak som går på regional utvikling, å finne grenseoppgangane er ikke helt lett. Denne satsingen bør går på å understøtte de andre tiltak og supplerer dem. Østfold HEPRO Side 2 av 8

3 Rollen er å gjøre kommunene gode. - Fylkeskommunen skal være proaktiv, pådriver og motivator. Det er mange krefter som kan mobiliseres, og fylkeskommunen må oppfordre til dette. De må ut og møte kommunene, ikke sitte for seg selv og vente at kommunene skal komme til dem. I Sogn og Fjordane drar fylkeskommune ut med et samlet road show for å møte kommunene og pleie det regionale partnerskapet. - Fylkeskommunen kan legge til rette og tilby veiledning, og støtte kompetanseoppbygging i kommunene. Utvikling av prosesskompetanse etterlyses spesielt. Men i denne oppbyggingen må det tas hensyn til ressurstilfang i kommunene: de har ikke råd å sende folk på kurs, så tilbudet må bringes til dem. Gruppen stilte også et viktig spørsmål: har fylkeskommunene selv tilstrekkelig kompetanse til å heve kompetanse hos andre? Lokale prosesser i fokus, fylkeskommune støtter - Fylkeskommune skal vise respekt for lokale prosesser, særlig politiske prosesser. Lokal samfunnsutvikling skjer ute i kommunene: fylkesnivået skal kun hjelpe til. - Fylkeskommunen kan synliggjøre satsingen og gi arbeidet status, og dermed skape legitimitet for satsingen i kommunene. - Skal det styres etter mål eller målbære resultater? Ofte har de minste vanskeligheter med å skape data og gjennomføre omfattende rapportering. Dermed bør terskelen bli lav, uten kompliserte målstyringsprinsipper. Utvalg og prioritering av innsats - Det vil oppstå et dilemma: alle kan ikke være med, så hvordan velge ut? Skal det være de flinke der det er mest håp for resultater, eller de som sliter mest, for å hjelpe dem et stykke på vei? Skal energi og midlene spres til flest mulig, eller konsentreres? - Skal satsingen være kun på enkelte kommuner eller også på regioner, eller kanskje begge to? Noen utviklingsspørsmål takles best på regionnivået skal også tiltak på dette nivået være en del av satsningen? Kommuner kan være for små, og da er det best å samle flere for å få uttelling. 3. Arbeidsformer som er ønskelig og hensiktsmessige, basert på erfaringene til fylkene Arbeidsform henger nær sammen med ønsket rolle og forståelse av oppgaven. Dermed ble diskusjonen på dette punktet ofte en syntese av tanker fra de to foregående punktene. Fleksibilitet viktig - Også arbeidsform skal være fleksibel, avhengig av fylke. Etablerte partnerskap bør benyttes og videreutvikles. Hva er viktigst å jobbe med i den enkelte kommune? Fylkeskommunen kan forhandle med kommunene for å komme til en felles forståelse og etablere et partnerskap. Forankring nødvendig - Politisk forankring er viktig, og fylkeskommune kan oppfordre og hjelpe til i dette arbeidet, både i forhold til egne politikere i fylket (fylkesplan) og i forhold til det politiske nivået i kommunene. - Lokalsamfunnet kan trenge hjelp til profilering og identitetsskaping som et ledd i holdningsendring som er nødvendig for å etablere positive utviklingsspiraler. Østfold HEPRO Side 3 av 8

4 Støtte til nettverk - Nettverksbygging blir viktig. Ofte sitter folk som skal jobbe med utviklingsarbeid meget alene i sin kommune. Det blir viktig å støtte prosjektlederne i kommunene og å hjelpe til med å etablere nettverk der disse kan utveksle erfaringer og utvikle praksis i samarbeid. Kompetansebygging - Gode tilbud om kompetansebygging i lokalsamfunnsutvikling blir nødvendig. Regionale partnerskap, seminarer, møteplasser og nettverk kan være virkemidler til dette. Veiledningsteam i regionale planprosesser er også et mulig tilbud. - Mobilisering er viktig, og kommunene bør få bistand til å stimulere til ansvar, tillitt, og engasjement i kommunene. - Man kan avhjelpe kommunene ved å bistå med ekstra kapasitet eller ved å sende penger, men det er ikke sikkert at dette vil løse evt problemene. Oftere dreier det seg om kompetanse og kvalitet: evne til å bruke ressurser på en bedre måte. Koordinering og samordning - Skal satsingen være på helhetlig samfunnsutvikling, må alle sektorer med, og der har både fylkene og KRD en rolle som samordningsagenter. Fylkeskommunene kan organisere møteplasser der avgrensede tema skal diskuteres, men hvor ALLE relevante sektoraktørene er tilstede samtidig. - Felles planer, felles innsats og gjensidige forpliktelser bør vurderes, både horisontalt mellom kommuner og regioner og vertikalt mellom kommuner, fylkeskommune og statlige instanser. - I enhetsfylkeforsøk i Hedmark er det nå etablert et enhetsråd som bidrar til koordinering av statlig (fylkesmannen) og fylkeskommunale etater i dialog med kommunene. - Satsingen bør sees i sammenheng med krav til planlegging i PBL (styrking av samfunnsdel i kommuneplan) og som et ledd i utvikling av forvaltningsreformen, og styrke begge. Utredning og analyse - Fylkeskommune kan støtte utredninger og analyse av data som er for omfattende for den enkelte kommune og dermed skaffe et bedre grunnlag for arbeidet. Det kan være hjelp til å formulere problemstillinger og presisere: hva er det behov for i DIN kommune, i DETTE fylket. Konklusjon: Fleksibilitet og skreddersøm, der innhold og fremgangsmåte bestemmes i hvert fylke i dialog med kommunene, er å foretrekke. KRDs satsing må videreutvikle arbeid som er allerede gjort, og fylkeskommunenes oppgave er å gjøre kommunene gode. Støtte til kompetanseutvikling, herunder prosess- og mobiliseringskunnskap, samt nettverksbygging, blir oppgaver for fylkeskommunene. Dermed, må fylkene støttes slik at de kan hjelpe sine kommuner. Samordning og koordinering er allerede fylkeskommunale oppgaver, som blir også viktig i LUK-satsingen. Spørsmål om hvordan velge de som skal være med, samt ambisjonsnivået, må avklares. Østfold HEPRO Side 4 av 8

5 Dag II: Praktiske forhold og samarbeid mellom KRD og fylkeskommunene Dag 2 ble innledet av avdelingsdirektør Gerd Slinning som fortalte om departementets tanker så langt mht satsningen. Deretter ble det gruppediskusjon der spørsmål om hvordan arbeidet skal legges opp ble behandlet: reaksjoner til KRDs måte å tenke, samarbeidsform mellom fylkeskommunene og KRD, behov for FOU-arbeid og ideer til tildelingskriterier. Følgende er sammensatt referat fra gruppenes tilbakemelding til plenum. 1. Reaksjoner til KRDs foreløpige tanker om satsningen. I diskusjonen ble KRDs forslag positivt tatt i mot. Det er tydelig at det som er tenkt i departementet er i tråd med hva fylkeskommunene mener er behovene. Satsingen som videreføring - Det er viktig at dette sees som videreføring og foredling av de mange prosjekter, programmer og satsingene (både i KRD og i andre departementer) som har gått foran. Best (og worst!) practice bør komme denne satsingen til gode. - Det er tre konkrete problemstillinger som kan tas opp: Planlegging, næringsutvikling og stedsutvikling. Men i tillegg kommer metaproblemstillingene, prosjekt/prosessledelse og nettverksbygging Støtte til stillinger i fylkene - Det kan være store forskjeller i behov for ekstra stillinger (og hva slags kompetanse søkes) i forskjellige fylker. Prosjektmedarbeidere kan komme fra de som er allerede ansatt i fylket, men ikke nødvendigvis. - Prosjektlederkapasitet til å lede nettverk er ønsket og nødvendig i noen tilfeller, slik at støtte til å ansette folk med denne kompetanse kan komme på tale. - Langsiktighet er et mål, og dermed er det uheldig dersom erfaringene og kompetanse forsvinner fra fylkeskommune etter satsingen. Hvordan kan dette harmoniseres med støtte til stillinger i fylkene? Det er uheldig å trene opp en person, at vedkommende få masse verdifull erfaring, og så miste vedkommende året etter. Kompetanse i fylkene - Overføring av erfaringer er viktig, og det er nødvendig å trekke inn andre samarbeidspartnere i utvikling og overføring av kompetanse. Fylkeskommunene vil bli bedre til det de allerede gjør, og finne måter å bli enda mer effektiv. - Fylkeskommunene trenger kompetanseheving skal de kunne bistå kommunene i deres kompetanseutviklingsarbeid. Enten kan fylkeskommunene læres opp i nødvendige ferdigheter, eller folk med denne kompetanse kan gi direkte støtte i møter og opplegg som føres av fylkene. Typer kompetanse er: o Designe og drive prosesser (nevnt av flere) o Mobilisering, å få mennesker til å komme sammen o Begeistringskompetanse, ikke begrensningskompetanse o Metoder for samarbeid - Det er mye kompetanse i høgskolene rundt om i landet. De bør engasjeres å benyttes i dette arbeidet og. - Er det gode modeller for samfunnsutvikling? Disse bør gjøres tilgjengelig for alle. Østfold HEPRO Side 5 av 8

6 Erfaringsutveksling mellom fylkene/kommunene - Forhold er meget forskjellig i fylkene, men likedan kan mye læres av hverandre. Nettverk bør bygges mellom fylkene også, samt videreføring av samlinger slik som dette verkstedet. - Det bør satses på benchlearning, ikke benchmarking. Merverdi - Denne satsningen må tilføye noe mer, være noe i tillegg til alt som drives nå. Det er ikke ønskelig å bare repetere seg selv, og det er ikke ønskelig fra KRDs side å gi særskilt støtte til vanlig, pågående arbeid. Distriktssentrene - Distriktssenteret er en plass der fylkene kan hente ut kunnskap om hva som er gjort før, samtidig som det er mulig å synligggjøre prosjektet og det som skjer. - Distriktssentrene og bygdeforskning bør ikke fly i bena på hverandre. Avklaring trengs her. 2. Ønskelig samarbeidsform mellom KRD og fylkene Diskusjonen fortsatt rundt ønsket samarbeidsform og den rollen fylkene mente KRD burde innta i denne satsingen, og hva slags støtte fylkene trengte. Departement tilstede - Det er ønskelig at departementet er TILSTEDE i denne satsingen: både tilgjengelig og på besøk i fylkene. - Det er viktig med klare mål og vurderingskriterier fra KRD slik at alle vet hva de skal forholde seg til og hva som forventes. Det er prisverdig at det er nå etablert en dialog om hva som forventes. Det bør kunne resultere i intensjonsavklaring og gjensidige forpliktelser. - Fylkene vil gjerne ha direkte kontakt og dialog med arbeidsstaben i KRD, og ber dem gjerne å komme på besøk til fylkene, der satsingen, samarbeid og kriterier for suksess kan diskuteres. Frivillighet og samspill - Arbeid med LUK bør være frivillig og baseres på den enkelte fylkeskommunens muligheter og situasjon. - Departementet bør ta ansvar for et nyhetsbrev, eller webside der fylkene som er med i satsingen kan lett få tilgang til hverandres erfaringer, ideer og resultater. - Det foreslås en samling til våren, et verksted der det er mulig å gjøre opp status, utveksle ideer og tanker, utvikle noe nytt og få litt påfyll, samt diskutere hvordan vi skal alle sammen jobbe videre. Det ble også foreslått at to fra hvert fylke bør delta, for å skape bedre basis og for å gjøre arbeid mindre sårbar. KRD som koordinator av satsingen og av statlige instanser - Det er ønskelig at KRD bistår som koordinator på statlig nivå, slik at koordinering av satsingsområder på fylkesnivået blir lettere. Midler fra forskjellige kilder bør kunne kobles sammen for å få synergier og KRD bør kunne tjene som informasjonskanal om det som skjer i andre departementer som er viktig for arbeidet i fylkene. - Det er ønskelig med støtte til regionale nettverk, viktig at vi regionalt ser på fylkesvise, regionale problemstillinger, kompetanseutvikling i fylket, osv. mens KRD ser på det nasjonale. Østfold HEPRO Side 6 av 8

7 Støtte fra KRD - Kan KRD bistå med prosesshjelp eller fasilitatore som kan bistå fylkeskommunen? - KRD må stille krav at andre enn kun næringssjef stiller, dersom de ønsker bred forankring å bred samfunnsutvikling. KRD kan kreve at flere stiller, og bør bruke denne makten. Poenget er å sikre at noe skjer i fylkene: hvordan det skjer må være forskjellig fra fylke til fylke. - Satsingen vil i noen tilfeller kreve indremedisin der forhold innad i fylke må settes under lupen. KRD bør sørge for at også dette skjer. 3. Behov for forskning og utredning Erfaringsinnsamling - Det er ønskelig at erfaringer med de mange programmene og satsingene som allerede blitt foretatt, eller som er underveis, bli innsamlet, evaluert og systematiserte. Hva vet vi om det som har fungerte bra, og det som har ikke fungerte så bra? Herunder trenger vi å vite om o Metodikk som funker o Organisasjonsformer som er viste seg å være hensiktsmessige o o Gode eksempler å lære av, eksempler som kan tjene som varsku I hvilke situasjoner vil hva slags tiltak fungere? Hva har gitt resultater før? Følgeevaluering eller følgeforskning - Det er en god ide at arbeidet skal følges av forskere. Dette kan ta form av følgeevaluering (tilbakemelding om kvalitet underveis) eller følgeforskning, der det også er tilbakemeldinger, men i tillegg er det systematisering, analyse og innspill som bidrar til videreutvikling av prosessen mens den pågår. - Følgeforskningen bør følge alle nivåene, både arbeid i kommunene, arbeid i fylkene, og arbeid i KRD og spesielt samarbeid nivåene imellom. Denne satsningen legger opp til ekte flernivå governance (ikke government) og i så fall er en meget interessant eksperiment som bør dokumenteres. - Hvordan skal satsingen evalueres? Hva blir kriteriene? Det ønskes dialog underveis som indikerer om fylkene er på rett vei. 4. Mulige tildelingskriterier Deltakerne ble bedt om å komme med forslag og ideer om hvordan midlene som er øremerket (kr 30 million i 2010) bør tildeles. Følgende forslag kom fra gruppene. Midler ikke direkte til kommunene - Det er ønskelig at pengene går til fylkeskommune, eller tildeles av fylkeskommunen. Det er uheldig med tildeling direkte fra KRD til kommunene dersom fylket forventes å ha noen støttende og koordinerende rolle. - Midler til kommunene blir viktig i forhold til å motivere til satsing. Man må ha noe å selge til kommunene. Ikke alle kan være med, og fylkene rekker ikke over alt. Dermed må utvelgelseskriterier etableres. Todelt, dialogbasert tildelingsstrategi - En basisbevilgning som gjør det mulig å komme i gang med planlegging og forankring bør kunne tildeles alle som er interessert i å være med. (kr. 1 million i 2010 ble nevnt til dette formål). Dette vil dekke utgifter til planlegging og spesifisering av hva som er fylkets videre behov. Senere bevilgninger vil baseres på planens innhold. - Noen kan komme i gang meget raskt, og disse kan begynne raskt å søke til konkrete behov eller prosjektrelaterte tiltak. Østfold HEPRO Side 7 av 8

8 - Penger utover basisbevilgning kunne gis etter søknad, der de gode ideene og realistiske, gjennomtenkte prosjekter (del av planen) med god forankring får midler. Det bør være rom til å støtte det som er utforskende eller unike, selv om fallhøyde er stor. - Fylkene forventes å stille med naturalia: lokaler, administrativ støtte, etc. - Tildeling ønskes å foretas i dialog: dvs, fylkene vil gjerne diskutere forbedringer og endringer som må til for at en søknad kan støttes, fremfor å få den tilbake med en enkelt nei. - I den grad det er mulig, bør utvikling satse på en shareware prinsipp, der det som utvikles et sted kan benyttes av alle uten problemer med eierforhold KRD bør bruke midler på sin sentrale rolle - Noen midler bør benyttes av KRD selv til: o å koordinere satsingen mellom departementene o å skape nettverk blant fylkene o å støtte fylkenes arbeid og overføring av erfaringer mellom fylkene o å igangsette felles kompetansetilbud til fylkene samt til o å gjøre hele satsingen synlig. Konklusjon: Dialogen som er nå startet mellom fylkene og KRD er meget velkommen. Det ønskes at KRD ta en aktiv rolle, er tilstede og løser oppgaven i dialog med fylkene. Departementet kan spille en viktig rolle som koordinator av statens innsats samtidig som det støtter fylkene, og bør avsette midler til disse oppgavene. Erfaringene som er vunnet i tidligere satsinger bør samles, bearbeides og gjøres tilgjengelig for alle, samtidig som pågående arbeid er gjenstand for følgeforskning. I prinsipp, bør det være en basisbevilgning til å komme i gang med planlegging og deretter kan midler tildeles etter søknad. Samlinger mellom fylkene ønskes gjentatt regelmessig. Østfold HEPRO Side 8 av 8