Forskningen ved UMB 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningen ved UMB 2006"

Transkript

1 Forskningen ved UMB 2006 Universitetet for miljø- og biovitenskap

2

3 Forskningen ved UMB 2006 Forskningen ved UMB 2006 Kvalitet, kvalitet Forskningen ved UMB 2006 gir en samlet oversikt over universitetets faglige utvikling og forskningsproduksjon, samt smakebiter fra forskningen i året som har gått. Rapporten er bygget opp rundt våre strategiske mål. Instituttene presenterer seg selv med visjoner, faglige prioriteringer og forskergrupper. Spissing av forskningen og utbygging av forskergruppene for å styrke kritisk masse og kvalitet på forskningen, er fortsatt sentrale oppgaver ved flere av instituttene. I 2006 fortsatte forskningsproduksjonen målt som antall vitenskapelige artikler i internasjonale tidskrifter, å øke. Flere av forskerne våre har fått antatt artikler i meget høyt rangerte tidsskrifter, noe som viser at deres forskning er av god kvalitet. Litt for mange artikler er likevel publisert i lavere rangerte tidsskrifter. I kvalitetskonkurransen er det ikke bare snakk om kvaliteten på artikkelen, men også på tidsskriftet der den publiseres. Den store innsatsen som ble lagt ned i søknader om Senter for fremragende forskning og Senter for forskningsdrevet innovasjon i 2005 og 2006 ga ikke forventet uttelling. Konkurransen på kvalitet var meget hard. Det er derfor nødvendig å styrke forskergruppenes konkurranseevne ytterligere. Populærvitenskapelig produksjon og oppslag i dagspresse, TV og radio er fortsatt god, og viser at universitetets ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til å spre ny kunnskap. Innhold Sammendrag 4 Satingsområder 6 Forskningssentre Instituttenes strategier Egenfinansiert virksomhet Forskningsproduksjon Internasjonalisering og forskerutdanning Priser og utmerkelser Det har vært mange bidragsytere til rapporten. Vi takker dem. Forskningsavdelingen har sydd det hele sammen. Vi håper produktet faller i smak. God lesing. Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås, mars 2006 Knut Hove Rektor Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør Forskningen ved UMB 2006 Produsert av Forskningsavdelingen ved UMB I redaksjonen: Odd Jarle Skjelhaugen og Aase Vallevik Hjukse Design: Åslaug Borgan, Informasjonsavdelingen Forsidefoto: Stock XCHNG

4 Universitetet for miljø- og biovitenskap Sammendrag 2006 var preget av skjerpet konkurranse på forskningskvalitet både på den nasjonale arena og i EU-forskningen. Det ble nedlagt en stor innsats fra UMB-forskere, både i forbindelse med evaluering av forskningssentrene ved universitetet og i utarbeiding av søknader om nye fremragende sentre. Innsatsen ga dessverre ikke forventet uttelling. Som finalister i alle konkurransene viste forskergruppene likevel evne til å konkurrere på høyt nivå. Ellers var året preget av fortsatt økning i produksjonen av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter, og av forberedelsene til å oppfylle universitetsstyrets vedtak om å doble universitetets aktivitetsnivå innen EU-finansiert forskning. Forskningsproduksjonen Produksjonen av antall vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, økte med 10 % i 2006 i forhold til Flere av forskerne har fått antatt artikler i meget høyt rangerte tidsskrifter, noe som viser at deres forskning er av god kvalitet. Den vitenskapelige produksjonen i forhold til antall årsverk i faste vitenskapelige stillinger er ulik fra institutt til institutt. Denne faktoren viser hvilken evne instituttene har til å skape forskningsaktivitet (PhD-studenter, Post.doc stillinger og forskningsprosjekter) rundt sine faste vitenskapelige ansatte, og dermed bidra til å bygge forskergrupper. Produksjon av de såkalte publiseringspoeng viser en nedgang. Publiseringspoeng benyttes av Kunnskapsdepartementet som grunnlag for finansiering av forskning ved universitetene. Ved beregningen tas hensyn til antall forfattere av den enkelte artikkel og rangering av tidsskriftet den er trykket i. Nedgangen i poeng skyldes nedskriving av en del tidsskrifter som UMB publiserer i til et lavere kvalitetsnivå, og færre kapitler og bøker i kategorier som gir uttelling. Den populærvitenskapelige produksjonen og oppslag i dagspresse, TV og radio er fortsatt god. Det betyr at universitetets forskere deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til å spre ny kunnskap. Produksjonen av PhD-kandidater var også i 2006 høy. Antall avlagte doktorgrader var 48. Sikring av rådata i forskningen I løpet av 2006 har universitetet utviklet et system for sikring av rådata i forskningen. Arbeidet foregår i samarbeid med andre universiteter, i første rekke Universitetet i Oslo. Systemet testes ut våren Forskningssentre Universitetet er vertsinstitusjon for SFF Aquaculture Protein Centre og FUGE-senteret Centre for Integrative Genetics. Sentrene er i rute og produserer godt. De har i 2006 vært igjennom en midtveisevaluering. Resultater fra evalueringen og beslutninger om videre drift vil foreligge i UMB var vert eller partner i fire søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) og tre søknader om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble sendt høsten 2005 og avgjort i Den store innsatsen som ble lagt ned i søknadene ga ikke forventet uttelling. Dette var skuffende, men erfaringene fra søknadsprosessene brukes videre til andre søknader og til å styrke forskergruppenes konkurranseevne ytterligere. Helse UMB UMB satsing på forebyggende og rehabiliterende helse er en brobygger mot andre fag, så som medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag. Satsingen er nå konkretisert i en rekke prosjekter og nye utdanningstilbud. En professor, tre professor II, flere postdoktorer og PhD-stipendiater er tilsatt, og arbeidet med å bygge internasjonale nettverk er kommet langt. Mobilitet Mobiliteten blant vitenskapelig ansatte, inkludert PhD-stipendiater og postdoktorer, var i 2006 omtrent på samme nivå som i Antall opphold med minst en ukes varighet var 161. Det er fortsatt dobbelt så mange utreisende som innreisende. Det tyder på at UMB må arbeide for å bli mer attraktiv for utlendinger som vil ha et opphold her.

5 Forskningen ved UMB 2006 EU-finansiert forskning Universitetet deltok i 2006 i 20 EU-prosjekter. Samlet bevilgning til UMB er 20,7 mill. kr for prosjektenes varighet. I tillegg deltok UMB i 12 nettverksprosjekter regi av 6. rammeprogram. UMB søkte i alt 69 prosjekter i 6. rammeprogram, og 16 % av søknadene ble innvilget. Universitetsstyret vedtok i juni 2006 en ambisjon om at omsetningen i EUfinansiert forskning skal dobles, og at universitetet skal være koordinator for to prosjekter i EU s 7. rammeprogram. I 2006 startet også arbeidet med å forberede forskerne og universitetet til EUs 7. rammeprogram. Flere støttetiltak er satt i gang, blant annet styrking av det interne støtteapparatet og bruk av et eksternt konsulentfirma, Reeds Ltd. I tillegg gikk aktørene på Campus Ås i 2006 sammen om å tilsette en felles EU-rådgiver. Omfattende samarbeid med University of Minnesota UMB har utviklet et omfattende samarbeid med University of Minnesota i USA om bioenergi og bioteknologi. Vi har inngått avtaler om forskermobilitet knyttet til felles forskergrupper. Samarbeidet er målrettet, og det er satt resultatkrav. For tiden er seks forskergrupper i gang, og fire PhD-studenter, postdoktorer har deltatt i utveksling. Det er utviklet egne tilbud for utveksling av bachelor- og masterstudenter, som vil gi uttelling i Eksternfinansiert virksomhet inkl midler fra Forskningsrådet. Universitetet har hatt meget godt tilslag på prosjektsøknader til Forskningsrådet i årene 2003, 2004 og 2005 og har ikke brukt opp alle tildelte midler. Forskerne har i løpet av 2006 redusert de ubrukte midler fra 63 til 33 millioner kr. Samlet omsetning for eksternfinansiert virksomhet og Forskningsrådet gikk ned med 5 % i fjor, og antall søknader til Forskningsrådet gikk ned fra 141 til 104. Tilslaget var meget bra, 32 % av søknadene ble innvilget. Innvilget beløp fra Forskningsrådet er 95 millioner kr. I alt 12 prosjektsøknader er ikke avgjort per mars Oppfinnelser UMB har de siste årene systematisert sitt arbeid med nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater og forretningsideer. Aktivteten håndteres av Næringslivkontoret i samarbeid med Bioparken. Forskerne meldte inn i alt 17 potensielt kommersialiserbare ideer til arbeidsgiver. Fem ble videreført for kommersialisering. Fire patenter ble søkt i fjor, og to ble innvilget. Tre oppfinnelser er kommersialisert: ESGIS - et planleggingsverktøy for skogbruksdrift Hepmarin - et blodfortynnende middel framstilt av fisk Sprøyteutstyr for jordbær Resultatene ligger noe under forventet nivå. Det ble derfor i 2006 satt i gang en ordning med bruk av idespeidere ved fire institutter for å øke tilfanget av ideer. I tillegg vurderes nå om kapasiteten til kommersialiseringsarbeidet bør styrkes for å hente ut universitetets potensial. Nyskapingssenteret Biopolis Nyskapingssenteret Biopolis har som oppgave å bidra til etablering av selskaper på eller ved universitetsområdet, og legge til rette for tett samarbeid mellom UMB og forskningsinstituttene på Ås og etablert næringsliv. Bioparken AS er sekretariat for Biopolis. To Biopolis-bedrifter ble etablert i 2006; Ecomotive AS og BioProtein AS. Begge er teknologiutviklingsselskaper. Ecomotive AS skal utvikle og selge teknologi som gir nullutslipp av forurenset vann i første rekke fra hytter og senere også boliger. Forretningsmessig gevinst skal skapes ved å kombinere UMBs kompetanse innenfor kretsløpsteknologi med bedriften Jets AS sin kommersielle erfaring innenfor industriell vann- og avløpsteknologi. BioProtein AS skal utvikle teknologi der bakterier som lever av naturgass produserer bioprotein. Produktet bioprotein brukes i fôr til husdyr og fisk, og som fermenteringsmedium i matvareindustri og farmasøytisk industri. Bioprotein AS er et samarbeidsforetak mellom universitetene i Stavanger og Bergen og UMB. Statoil har bidratt til etableringen. Syv inkubatorbedrifter er nå i drift på campus Ås i regi av Bioparken. Siden oppstarten i 2003 er det i inkubatoren etablert 20 knoppskytingsbedrifter basert på nye, patenterte teknologier innen biovitenskap. Fem av disse har sitt utspring fra UMB. Fire bedrifter er fortsatt tilknyttet campus Ås i dag, etter at inkubatorperioden på to år var over. Omfattende samarbeid mellom Ås og Minnesota - Dette er en stor dag for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og for kunnskapssamarbeidet over Atlanteren, sa rektor Knut Hove da han og president Robert H. Bruininks ved University of Minnesota nylig undertegnet en omfattende samarbeidsavtale. Prosjektene i programmet representerer kjerneforskning ved begge universitetene. Det gir langsiktighet i samarbeidet som foreløpig omfatter bioenergi, mat og helse. umb.no Foto: Håkon Sparre 5

6 Universitetet for miljø- og biovitenskap Satsingsområder Forskningsstrategien til UMB er delt inn i satsingsområdene mat, miljø, bioteknologi, akvakultur, helse og næringsutvikling. Strategien er en operasjonalisering av strategisk plan for UMB og følges opp gjennom årlige handlingsplaner ved instituttene. Hovedmålet er å styrke produksjonen av og kvaliteten på UMBs kjerneforskning. Forskningen ved UMB vist som fem satsinger og interaksjoner mellom dem Miljø Mat Bioteknologi Miljø og bioproduksjon Råvarekvalitet Fôr- og matproduksjon Miljø, landskap og klima Foredling av råvarer Matprodukter Miljø og livskvalitet Logistikk og forbrukeradferd Etikk, risiko og samfunnsnytte Matvaresikkerhet Modellverktøy Akvakultur Avl og genetikk Energi og fôr Miljøteknologi Helse Mat og helse Natur, helse og livskvalitet Helse og utvikling Næringsutvikling Immaterielle rettigheter Samarbeid med næringsliv Kommersialisering 6

7 Forskningen ved UMB 2006 Mat UMB arbeider med matproduksjon fra planter, husdyr og fisk. Universitetet dekker hele verdikjeden, fra råvarekvalitet til foredling av matproduktene. Tre av instituttene har mat som satsingsområde, mens to andre har aktiviteter knyttet til mat som en del av sin satsing. Det foregår mye tverrfaglig forskning, særlig mellom fagområdene mat og bioteknologi og mat og miljø. Satsingen på mat omfatter fem områder: Råvarekvalitet Sammenhengen mellom råvarekvalitet og matkvalitet Sammenheng mellom fôr til husdyr og fisk og kvalitet på matprodukter Betydning av dyrevelferd i husdyrproduksjonen for matkvalitet og matmarked Foredling av råvarer Miljøvennlig foredlingsteknologi som samtidig tar vare på råvarenes kvalitet Nye matprodukter Logistikk og forbrukeradferd Lagringsmåter, logistikk og emballasje for matvarer Forbrukeratferd og matvaremarkeder Matvaresikkerhet Tilgang på trygg mat i utviklingsland og land med ustabile styresett Kosthold og helse Kartlegging av ernærings- og helsekomponenter i mat Optimalisering av helsefremmende stoffer i mat Sammenheng mellom planter og dyrs gener og humanhelse på individnivå. Instrumentpark UMB har en moderne instrumentpark som er særdeles viktig i alle analyser på mat og råvarer, inkludert genetikk og foredlede matprodukter. Universitetet har flere pilotanlegg for produksjon av ulike næringsmidler. Matalliansen UMB samarbeider med Matforsk om matkvalitet, foredling av matprodukter og sammenhengen mellom mat og helse. Samarbeidet skjer i forskergrupper. Det omfatter ikke bare forskning, men også felles finansiering og bruk av vitenskapelig utstyr, f.eks. en avansert proteomikk plattform. Gjennom Matalliansen har institusjonene et omfattende FoU-program med TINE asa. Programmet omfatter utvikling av melkeprodukter, ingredienser til næringsmiddelindustrien og fiskeprodukter. MedCoast Scandinavia Gjennom nettverksforeningen MedCoast Scandinavia samarbeider UMB med FoU-institusjoner i Gøteborg om prosjektet Mat og helse. Forskerne konsentrerer seg om antioksidanter. Også fagmiljøene i Oslo deltar. Miljø Miljøforskningen ved UMB omfatter rent disiplinorientert forskning og forskning som involverer flere av fagdisiplinene ved UMB: botanikk, zoologi, geologi og jordbunnslære, arealforvaltning, kjemi, fysikk, teknologiske fag, jus, og økonomi/adminstrative fag. Denne forskningen er knyttet sammen gjennom MiljøForsk-UMB, et virtuelt senter for forskning på miljø. Gjennom etablering av møteplasser og økonomiske insentiver har MiljøForsk bidratt til etablering av fler- og tverrfaglige forskergrupper som har produsert søknader om eksternt finansierte forskningsprosjekter. Insentivmidlene brukes også til å prøve ut nye metoder og tilnærmingsmåter før prosjektsøknader utarbeides. Universitetet har arrangert internasjonale fagseminarer. Det er to pådrivere for dette: mange av de problemstillingene vi opplever i Norge er også meget aktuelle i andre land, og samarbeid med topp forskere fra andre land bidrar til å høyne kvaliteten på forskningen ved UMB. Bioenergi UMBs forskere har engasjert seg i bruk av biomasse til å produsere fornybar energi. Universitetets kompetanse knyttet til skogen som råstoffkilde omfatter råstofftilgang og marked, klimaeffekter (CO2-regnskap) og livsløpanalyser. I et teknologiprosjekt utvikles neste generasjons teknologi for å konvertere biomasse til drivstoff. I et bioteknolgiprosjekt arbeides med nye enzymer Bioaktiv mat Mat som inneholder bioaktive peptider kan ha positive effekter på helsa. Flere studier vise at de bioaktive peptidene kan hindre utvikling av sykdomsfremkallende bakterier som E-coli, Listeria og enkelt typer av virus. Dersom vi ved hjelp av bioaktive peptider i mat kan forebygge eller hindre utvikling av sykdom, har det enorm betydning for folkehelsa. forskning.no Foto: Ingram Image library

8 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Petter Hermansen Når 2+2=5 Vi vet en del om hvordan miljøgifter virker enkeltvis, men lite om hvordan de virker sammen i økosystemet. Kunnskapen om hvordan naturen takler slike multiple stressfaktorer er nødvendig for å utvikle en effektiv miljøforvaltning. - Vi må se eksponering av miljøgifter i nær sammenheng med den biologiske responsen. Det er nødvendig for å forstå grunnleggende mekanismer som både bidrar til stress og til overlevelse av organismer sier forskerne forskning.no for nedbryting av lignocellulose til etanol, som kan brukes som drivstoff. I et planteforedlingsprosjekt utvikles jordbruksplanter med høyt innhold av energi egnet for dyrking i Norge. I et ressurskartleggingsprosjekt utvikles flybåren teknologi for detaljert kartlegging og beregning av biomasse (skog) i større områder. UMB samarbeider om bioenergi med Institutt for skog og landskap, Bioforsk og University of Minnesota. Vann UMBs forskere arbeider med kretsløpteknologi for vann og næringsstoffer. Miljøvennlig småskala renseteknologi og lokale kretsløp for avløpsvann fra hus og hytter er utviklet. Løsningene er særlig tilpasset spredt bebyggelse og åpner for bygging av boliger som er geografisk uavhengig av avløpsnett. Løsningene sikrer kontroll med smittestoffer, og de utvikles i samarbeid med næringslivet. Vannkvalitet i ferskvann og saltvann, særlig med tanke på fiskeoppdrett, er et voksende forskningsområde ved UMB. Økosystemene langs kysten påvirkes av miljøgifter og radioaktiv forurensning som kommer via havstrømmer og fra elver, særlig i flomperioder. Dette har stor betydning for livet i havet langs kysten og for lønnsomhet i oppdrettsnæringen. Klima og jord Klimaendringer påvirker jordkvalitet og emisjoner av klimagasser fra jorda. UMBs forskere deltar i internasjonale prosjekter om samspillet mellom atmosfæren og prosesser i dyrkingsjord og skogsjord, særlig med tanke på klimaendringer. NATO UMBs forskere er deltar i ledelse og gjennomføring av NATO s store vitenskapsprogram om sikkerhet som omfatter temaene terrorisme, masseødeleggelsesvåpen og miljøtrusler. UMB bidrar med kunnskap og forskning knyttet til radioaktiv forurensning. Bioteknologi Mye av den forskningen som drives ved UMB kan defineres som bioteknologisk forskning, men den er ikke alltid like godt synlig siden bioteknologien er integrert i den mer tradisjonelle forskningen. Mange av aktivitetene ved universitetets forskningssentre (CIGENE og APC) er bioteknologisk forskning. CIGENEs internasjonale samarbeid innen funksjonell genomforskning knyttet til storfegenomet og laksegenomet er store og viktige prosjekter. UMB-forskere arbeider også med planten Vårskrinneblom (Arabidopsis), der hele genomet er kjent, som en internasjonalt brukt modellplante for nytteplanter. Videre er UMB med i en nasjonal forskergruppe innen mikrobiologisk genomforskning. Arabidopsis thaliana - Vårskrinneblom Nye muligheter for Streptococcus thermophilus, en av de viktigste bakteriene i meieri-industrien. Melkesyrebakterien Streptococcus thermophilus brukes i produksjonen av yoghurt og ulike typer ost. Ulike produsenter bruker ulike stammer av S. thermophilus til sine produkter, noe som resulterer i at produktene får forskjellige egenskaper med hensyn til smak, konsistens etc. For å forbedre eksisterende stammer (starter-kulturer) av S. thermophilus har det lenge vært brukt kjemisk mutagenese eller UV bestråling med påfølgende seleksjon av mutanter med ønskede egenskaper. Nylig har UMB forskere vist at S. thermophilus er naturlig transformerbar. Denne nye kunnskapen kan utnyttes til effektiv genetisk manipulasjon av bakterien på måter som tidligere var utenkelige, noe som igjen kan gi store muligheter for meieri-industrien. Foto: Stein Erik Lid

9 Forskningen ved UMB 2006 Geitmelk mot matforgiftning Når melkeproteiner brytes ned av humane fordøyelsesenzymer, dannes det nye komponenter som kan styrke forsvaret mot uønskede bakterier, som f.eks E.coli og B. cereus. Disse bakteriene er ofte ansvarlige for matforgiftning. Forskning har vist at melk fra norske geiter gir spesielt god effekt. Det at melk fra norske geiter har best effekt skyldes sannsynligvis de unike genene disse har sammenlignet med andre geiter i Europa. Studier av hastigheten på fordøyelsen kan gjøre det mulig å fremstille næringsmidler som er lette å nedbryte for spedbarn, eldre eller folk med fordøyelsesproblemer. Gjennom et godt samarbeid med Rikshospitalet og Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO har denne forskningen gitt flere lovende resultater, med publikasjoner både i British Journal of Nutrition og International Dairy Journal i Akvakultur Akvakulturforskningen ved UMB vokser i omfang, og vi har fått finansiert flere nye prosjekter i løpet av året. Det meste av oppgraderingsarbeidet i fiskeanlegget er gjennomført, og UMB har nå fått et laboratorium med mange avdelinger som er svært godt egnet for å gjennomføre forsøk med få fisk eller enkeltfisk. I løpet av året har det blitt tatt inn fisk av artene laks, regnbueørret og tilapia med unik avstamming eller unike egenskaper. Vi har dermed bygget opp unike forskningsverktøy. Tilapia En egen del av fiskeanlegget er innredet for tilapia, og i løpet av året har det blitt gjennomført vellykket reproduksjon. I en hovedoppgave er seleksjonsrespons for salttoleranse for denne spennende oppdrettsarten blitt gjennomført. Det er også gjort innledende forsøk med greenwater-culture, som betyr at fisken vokser i en blanding av alger og bakterier og på den måten nyttiggjør seg næringsstoffer fra de første trinnene i næringskjeden. Fôringsforsøk Flere fôringsforsøk er blitt gjennomført i den nye fôravdelingen, blant annet for å vurdere nye proteinkilder. Det pågår flere forsøk med bruk av alternative råvarer til fiskefôr, eksempelvis mikrolager som kilde for fettsyrer i fôr til oppdrettsfisk. Fiskevelferd Arbeidet knyttet til stress og fiskevelferd fortsetter, og et stort UMB-ledet EUnettverk er startet opp i samarbeid med partnere fra mange europeiske land. UMB har i hard konkurranse fått tildelt et nytt Forskningsrådsprosjekt innen stress og atferdsstudier på laks. Forskerne skal se på mulighetene for å selektere individer med en lavstress-profil allerede ved klekking. Målet er å sortere bort individer som er unødvendig stresset under oppdrettforhold. Et prosjektet knyttet til spesielle avlslinjer av regnbueørret er også innvilget. Her vil en drive grunnleggende studier av stressrelatert adferd på fisk avlet etter høy og lav stressrespons. Forsøk har også kommet i gang i fysiologiavdelingen, hvor det nå utvikles og utprøves nye teknikker for forsøk med fisk, for eksempel ulike kanuleringsmetoder. I tilknytting til tilapia-avdelingen bygges det nå opp en forsøksrigg spesielt egnet for adferdsstudier av tilapia. Begavede bier om talent Hva får biene i en bikube til fordele arbeidsoppgavene pent mellom seg? Forsker Gro Vang Amdam mener at insektene har arvet hver sien spesielle interesser og talenter. Og hvem vet. Kanskje dette til og med kan oppklare ett og annet om våre egne evner også? Ulike kombinasjoner av gener gjør rett og slett av biekroppene blir litt forskjellige. Og disse forskjellene kan igjen gi karakteristiske atferder, mener Amdam og teamet hennes, som har fått artiklene sine publisert i tidsskriftet Nature forskning.no Foto: UMB arkivbilde Foto: Håkon Sparre Oppdrettsfisken tilapia Vannkvalitet UMB har i 2006 befestet sin ledende posisjon innen vannkvalitet, og vi er deltaker i en rekke nye prosjekter finansiert fra Forskningsråd og industri. Det er etablert samarbeid med de fleste andre forskningsmiljøer som arbeider i sektoren. Samarbeidet går også utover Norges grenser, spesielt mot Chile. Det begynner nå virkelig å gå opp for omverden hvor viktig vannkvalitet er for optimal vekst og trivsel hos fisk. 9

10 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Håkon Sparre Sunt å leve fett Fett får ofte skylden for moderne livsstilssykdommer, og vi oversvømmes av lett-produkter. Nå viser store studier i stedet fordel for det fete. Melkefettet kan frikjennes sier, førsteamanuensis Anna Haug. Nye analysemetoder avslører nye sammenhenger, og flere ferske studier finner ingen sammenheng mellom melk og sykdommer. Også Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo, fagmiljøet som først og fremst står bak advarslene i Norge, klør seg nå i hodet. Tidligere i år publiserte de en undersøkelse som indikerer at fete melkeprodukter beskytter mot hjerteinfarkt. forskning.no Kystsoneplanlegging På miljøsiden har UMB også aktiviteter innen kystsoneplanlegging. Med veksten i oppdrettsnæringen blir planlegging av arealbruk viktig. En næring som båndlegger store areal nær land er skjelloppdrett. UMB-forskere har fått innvilget prosjekter innen optimalisering av skjellproduksjonen i forhold til arealutnyttelse. Slakting og foredling Akvakulturrelatert forskning har i 2006 også pågått innen optimalisering av slakte- og foredlingsprosesser. Det bygges opp grunnleggende kunnskap om hva som skjer med en fiskemuskel under slakting og foredling, og hvordan biprodukter fra foredlingen kan utnyttes bedre. I forskningen inngår også økonomiske forhold. Helse UMB I 2005 ble UMBs helsesatsing etablert, kalt Helse UMB. Den omfatter forebyggende og rehabiliterende helse knyttet til mat, miljø og natur inkludert urbane omgivelser, og disse faktorenes betydning for fysisk og psykisk helse for individ og befolkning. Det er etablert tre forskergrupper på tvers av instituttgrensene med hver sin leder. Brobygging Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt. Det ble i 2006 gjennomført to helseseminarer. I det ene ble begrepene helse og livskvalitet diskutert ut fra forskjellige fagdisplinære vinkler, for å belyse hvordan UMB skal bruke disse begrepene. Det andre var et stort lanseringsseminar for Helse UMB i september, der statssekretær Ola T. Heggem, professor Kaare R. Norum, professor Per Fugelli og avd.dir. for ernæring i Sosial- og helsedirektoratet Arnhild Haga Rimestad holdt innlegg. Til møtet ble det utarbeidet et temanummer av UMB-nytt om helse. Dette bidro til å gi møtet bred presseomtale. I forskergruppe Mat og helse har IKBM tilsatt professor Tor Lea med faglig ansvar for utviklingen av mat og helse og professor II Einar Jensen, Universitetet i Tromsø, med faglig ansvar for proteomikk/ms. I tillegg er flere stipendiater koplet til satsingen og postdoktor stillinger skal besettes i I forskergruppe Natur, helse og livskvalitet har IØR tilsatt Sverre Grepperud som professor II i helseøkonomi, IPM har tilsatt Kjersti Raanaas som postdoktor i psykologi og helse, mens ILP har tilsatt Carolina Hägerhäll som postdoktor i fysisk planlegging og helse samt en stipendiat. En postdoktor og to stipendiater er tilsatt på et forskningsprosjekt ved IHA og IPM innen grønn omsorg. Forskergruppen arrangerte en internasjonal workshop Farming for health i Stavanger i juni 2006 og leder COST Action 866 Green care in agriculture, et forskernettverk der 15 land inngår. I forskergruppe Helse og utvikling har Noragric i samarbeid med IMT tilsatt Thor-Axel Stenström som professor II innen vann og sanitær. Bahadar Nawab forsvarte sin doktoravhandling på Noragric i oktober 2006 med tittel Ecological, socio-cultural and institutional challenges in the provision of safe water and improved sanitation in NWEP, Pakistan. To stipendiater innen forskergruppen er tilsatt ved INA (medisinplanter i Uganda) og Noragric (helsekonsekvenser av borgerkrig). Institusjonelt samarbeid er blitt etablert mellom Comasats Center for Information Technology (CIIT), Abottabad, Pakistan og UMB. CIIT er innenfor det jordskjelvrammede området av Pakistan og vil være det viktigste området for delprogrammet Vann og sanitær. 10

11 Forskningen ved UMB 2006 Helse UMB Forebygging og rehabilitering Felles fagforum: Ledere for de strategiske fagområdene og representanter for alle UMB-instituttene Mat og helse Natur, helse og livskvalitet Helse og utvikling Råvarekvalitet Sammenhenger mellom råvarekvalitet og matkvalitet Ren og trygg mat Deteksjon av helserisiko. Kontaminasjonsfri produksjon og foredling av mat. Funksjonell mat Optimalisering av helsefremmende stoffer i matprodukter. Matglede Betydning av matglede for helse. Kosthold Mat tilpasset individet. Påvisning av genenes betydning for kosthold og helse Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv Betydning av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og utmark for helse og livskvalitet Gård, nærmiljø, rehabilitering Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter. Helse- og miljøøkonomi Samfunnsøkonomi ved bruk av natur til å fremme individhelse, folkehelse og livskvalitet Samfunnsplanlegging Fysisk planlegging av miljø og landskap, og tilrettelegging for individhelse og folkehelse Samfunnsmedisin Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø Helseseminarer Etablering av en felles akademisk plattform Fokusering på utvalg av felles begreper og videreutvikling av tverrfaglig metodikk. Vannkvalitet og sanitære forhold Beskyttelse av vannressurser. Utbedring av sanitære forhold. Reduksjon av forurensninger. Matvaresikkerhet og miljørisiko Pesticider, toksiner og andre miljøkomponenter som kan utgjøre en helserisiko i matproduksjonen. Masterprogram Matvitenskap, studieretning Mat og helse Masterprogram Folkehelsevitenskap Natur og miljø, helse og livskvalitet Næringsutvikling og kommersialisering Næringsutvikling og kommersialisering av forskningsresultater er en integrert del av UMBs kjernevirksomhet som består av tre områder: Forvaltning av UMBs intellektuelle kapital Samarbeid med næringsliv Kommersialisering og nyskaping Satsingen er nedfelt i en egen Strategi for næringsutvikling ( ). UMB etablerte i 2003 et eget Næringslivskontor for å følge opp strategien. UMB har i 2006 også hatt fokus på aktiviteter knyttet til kommersialisering og arbeidet med å skape en bedre integrering av slike aktiviteter i universitetets kjernevirksomheter; utdanning, forskning og formidling. Kommersialiseringer UMB har gjennom Næringslivskontoret vært involvert i nærmere 20 kommersialiseringsprosjekter. Forskere har i løpet av året meldt inn 17 ideer. UMB har overtatt eierskap til fem av disse, to kommersialiseringer har vært gjennomført i løpet av året. 11

12 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Tine mediebank Forbedrer bunnlinja med forskning I det du åpner matpakka og setter til livs din daglige brødskive med Norvegia, tenker du kanskje ikke på tørrstoffinnhold og kvalitetsstyring av osteproduksjonen. Men det er det definitivt andre som gjøre. Forbedring av produksjonsprosessene betyr mange millioner tjent for store bedrifter som TINE, Mills, Stabburet, Borregård og Ewos. Alle disse fem bedriftene har deltatt i et større forskningsprosjekt sammen med Matforsk og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Og det viser seg at forskningsamarbeidet har gitt lønnsomme effekter, forbedret kvalitet, mer effektiv produksjon samt mindre svinn er resultatet av samarbeidet. forskning.no Kommersialiseringene omfatter to lisensavtaler; a) med skogselskapet Norskog om en programvare for planlegging av skogskjøtsel b) med oppstartselskapet Hepmarin AS om utnyttelse av et patent for framstilling av glukosaminkaner fra fisk for bruk i medisiner og kosttilskudd. Avtalen innebærer også eierskap i selskapet. I tillegg til dette så har UMB tatt eierskap i: c) Teknologiutviklings- og salgsselskapet Ecomotive AS, som spesialiserer seg på renseteknologi for avløpsvann fra hytter. En lisensavtale med selskapet om bruksrett til renseteknologi utviklet på universitetet er under forhandling. Den andre eieren er Jets AS på Hareid. d) Teknologiutviklingsselskapet Bioprotein AS som utvikler produkter (fôr og medisiner) fra mikrobielt framstilt protein med naturgass som energikilde. De andre aksjeeierne er Universitetet i Bergen, ved Unifob og Universitetet i Stavanger, ved IRIS Forskningsinvest. UMB har innført en ordning med bruk av idespeidere ved fire institutter for å øke tilfanget av ideer. Idespeidere er forskere som frikjøpes for å identifisere verdifulle FoU-resultater eller ideer som kan kommersialiseres. Flere kommersialiseringsprosjekter har mottatt støtte fra FORNY-programmet i Forskningsrådet i form av verifiseringsmidler og kommersialiseringsstipend i Verifiseringsmidler brukes til å bekrefte potensialet for kommersiell anvendelse av en teknologi eller ide. Kommersialiseringsstipend er en frikjøpsordning for forskere som vil bruke sin tid på å utvikle sin teknologi. Bioparken er sterkt inne i slike prosjekter. I forbindelse med utarbeiding av en politikk for intellektuelle rettigheter, deltar UMB i en nasjonal gruppe med formål å utvikle nasjonale retningslinjer som alle universiteter i Norge skal bruke. Resultatet blir lagt fram i Næringslivskontoret har i 2006 vært involvert i å kvalitetssikre forskningskontrakter. Arbeidet har særlig vært rettet mot sikring av UMBs intellektuelle rettigheter i oppdrag for næringslivet. Studentaktiviteter Studenter og forskere fra universitetet deltok også i 2006 i forretningsplankonkurransen Venture Cup. To av UMBs bidrag gikk til nasjonal finale der tolv bidrag konkurrerte, og begge ble blant de seks beste. Bidragene bygget på ideer fra forskningen ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Den ene heter Byggdrikk, en tykk drikk basert på kornet bygg og med probiotiske bakterier. Den andre heter KasaDent, et stoff som forebygger tannråte og som kan tilsettes sugetabletter eller juice, beregnet på personer med lav spyttproduksjon. Studentforeningen Start UMB er en viktig bidragsyter for å synliggjøre innovasjon og entreprenørskap blant studenter, og har i løpet av året trappet opp sin innsats. Biopolis: nye bedrifter på Campus Forskningsaktivitetene på Campus gir et godt grunnlag for nytt kunnskapsbasert næringsliv i Follo-regionen. Flere næringslivsansatte har sin arbeidsplass i FoU-sektoren ved UMB. Gjennom innovasjonssatsningen Biopolis og inkubatoren på Campus er det siden oppstarten i 2003 etablert 20 knoppskytingsbedrifter basert på nye, patenterte teknologier innen biovitenskap. Bedriftene er basert på egne forskningsideer, eller er utviklet i tett samarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøene på Campus. Fem av oppstartsbedriftene har sitt utspring fra UMB, fire av disse er fortsatt tilknyttet inkubatormiljøet i dag. To nye bedrifter er under planlegging. Gjennom dette innovasjonssamarbeidet har forskningsmiljøene fått FoU-oppdrag og langsiktig næringslivssamarbeid tilbake for sin innsats. Samspillet mellom forskere og bedriftene gir samtidig bedriftene en sterkere overlevelsesevne. Kun én av de 20 Campus-etableringene var avviklet ved utgangen av Etter endt inkubatorperiode på to år har fire bedrifter flyttet fra Ås til en mer strategisk beliggenhet i forhold til sine markeder, mens sju bedrifter fortsatt er basert på Campus og utvikles videre i tett samarbeid med nyskapingsmiljøet her. Etter at inkubatoren, som finansieres av SIVA, bedriftseiere, næringslivspartnere og Innovasjon Norge har bidratt med over 30 millioner i oppstartsbedriftene, har nye biovitenskap-investorer gått aktivt inn i flere Campus-bedrifter i Innovasjonsvirksomheten har således trukket både det etablerte næringsliv og investorene til Ås.

13 Foto: Edel Pix

14 Universitetet for miljø- og biovitenskap Forskningssentre Foto: Håkon Sparre Aquaculture Protein Centre (APC) UMB er vertsinstitusjon for Aquaculture Protein Centre (APC), et av landets første 13 sentre for fremragende forskning (SFF). Senteret startet sin virksomhet i 2003 og forener topp fagekspertise fra UMB, Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Institutt for Akvakulturforskning AS (AKVAFORSK). I tillegg inngår forskere fra USA, Italia og Danmark i senteret. APC er også partner i et fiskelaboratorium i Kina med tilgang på fasiliteter for forsøk med varmtvannsfisk. APC har som formål å sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med grunnleggende ernæringsmessig, fysiologisk, patologisk og teknologisk kompetanse for optimal bruk av protein i fôr til oppdrettsfisk. Forskningen i APC gjennomføres innen tre satsingsområder; Protein- og aminosyremetabolisme, Tarmfysiologi og helse og Fôrråvarer og prosessering. Forskningen koordineres gjennom en felles forskningsplan. Siktemålet er grunnleggende kunnskapsoppbygging, bred belysning av problemstillinger og helhetlige løsninger bygget på supplerende kompetanse i de tre morinstitusjonene. Finansieringen av APC kommer fra Forskningsrådet. Bevilgningen er ca 50 millioner kroner for femårsperioden I tillegg kommer en tilsvarende samlet egeninnsats fra UMB, NVH og AKVAFORSK, og prosjekter finansiert fra Forskningsrådet og samarbeidende industribedrifter. APC ble sammen med de andre SFF ene evaluert i 2006 med tanke på en forlengelse av kontrakten med Forskningsrådet en femårsperiode til, fram til Avgjørelsen vil foreligge våren Forskningsplanen beskriver i alt 39 prosjekter hvor ca. 20 er avsluttet i Prosjektene omhandler grunnleggende forståelse av funksjon og regulering i fordøyelsessystemet, aminosyrebehov og metabolisme av protein og nukleinsyrer hos aktuelle arter av oppdrettsfisk både i nære og fjerne farvann. Parallellt studeres det fôrteknologiske aspektet knyttet til næringsverdi på proteinråstoff og optimalisering av prosesseringsteknikker. Hovedfokus har vært på proteinkildene soya og bioprotein, et bakterieprotein produsert fra naturgass. I tillegg er det foretatt studier av en rekke andre vegetabilske proteinfôrmidler. Forskningen har hittil gjort en rekke interessante funn innen fiskeernæring. Blant annet er det avdekket et enkelt enzymsystem hos laks som kan forklare det meste av variasjonen i proteinutnyttelse. APC forskere har gjort et vesentlig nybrottsarbeid i grunnleggende og systematiske studier 14

15 Forskningen ved UMB 2006 av tarmens bakterieflora og påvist artsspesifikke forandringer i tarmvegg ved ulike fôringsregimer. Molekylærbiologiske studier viser at det er store forskjeller mellom laks og ørret ved fôring med soya, som er et utbredt proteinfôrmiddel til oppdrettsfisk. I tillegg er det gjort en rekke studier på effekter av antinæringsstoffer i plantefôrmidler og muligheter for eliminering av slike i fôrprossesseringen. Dette har medført en patentsøknad. I 2006 er det publisert 31 artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. I tillegg kommer 14 artikler som er under trykking pr APC forskere er flere ganger rangert i 10 på topp -listen i tidsskriftene Aquaculture og Animal Feed Science and Technology. I mai var APC sterkt representert på den store internasjonale fiskeernæringskongressen i Biarritz, Frankrike. APC stod for ca 20 % av de muntlige presentasjoner i Biarritz og vel 18 % av posterpresentasjonene. Senteret har også vært godt representert på avslutnings-konferansen for Forskningsrådsprogrammet HAVBRUK Produksjon av akvatiske organismer som ble holdt i Bergen i slutten av mars Ved utgangen av 2006 var 36 personer knyttet til APC. Av dette er ca 19 vitenskapelige årsverk inklusive postdoktorer, PhD og forskningsassistenter. I løpet av 2006 har det vært fire gjesteforskere med opphold i APC. En av senterets PhD stipendiater har hatt et halvt års opphold ved University of Halifax, Canada siste halvår i Centre for Integrative Genetics (CIGENE) CIGENE ble etablert i 2003 som en av 11 nasjonale teknologiplattformer under FUGE-programmet (Funksjonell genomforskning). Målet er å frembringe en årsaksmessig forståelse av komplekse genetiske karakterer hos fisk, pattedyr og planter for vitenskapelig og kommersiell utnyttelse. For å oppfylle CIGENEs nasjonale forpliktelser med hensyn til utvikling av metodikk og kompetanse for genotype-fenotype-forståelse, hvor state-of-the-art fasiliteter for deteksjon, typing og fortolkning av single nucleotide polymorphisms (SNPer) inngår, har CIGENE i 2006 gjort en større oppgradering av laboratorie- og eksperimentelt utstyr ved innkjøp av en affymetrix plattform, i tillegg til en ekstra pipetteringsrobot. Denne oppgraderingen har gjort det mulig å utvide tjenestetilbudet betraktelig. Med affymetrix-plattformen kan en enkelt foreta en storskala scanning og genotyping (mer enn SNPer i ett individ - humant). LIMS-systemet ( Laboratory Information Management System ) som ivaretar brukernes prøver og registrerer hele kjeden av SNP data i ett system, er nå ferdig utviklet og viser god funksjonalitet. I tillegg har man videreutviklet et highthroughput system for prosessering og kvalitetssikring av SNP-data. I 2006 sto CIGENE sentralt i den videre etableringen av cgrasp ( Consortium for Genomics Research on All Salmonids Programme ), der hovedmålet er å få helgenomsekvensert atlantisk laks innen cgrasp involverer nå 12 nasjoner. Lakseforskningsmiljøene i de enkelte land har allerede utpekt en nasjonal representant, og denne er ansvarlig for å koordinere aktivitetene i sitt land. Den daglige prosjektstyringsfunksjonen under cgrasp er formelt plassert ved UMB/CIGENE. I forbindelse med oppstarten av konsortiet har CIGENE i 2006 startet arbeidet med å definere og validere SNPer i atlantisk laks for å danne et høyoppløselig fysisk og genetisk kart i forkant av helgenomsekvenseringen. I tillegg til at CIGENE har et spesifikt forskningsansvar innen marin funksjonell genomanalyse, er sentret også tildelt et nasjonalt kompetanseansvar for identifikasjon og metodologisk integrering av eksperimentelle og teoretiske metoder for å bygge bro mellom genominformasjon og fenotypiske karakterer rent generelt. I 2006 ble det bl.a. etablert et samarbeid med Universitetet i Gøteborg der vi i første omgang ser på mulighetene for å bruke gjær som modellorganisme for modellering av genregulatoriske nettverk. CIGENE medvirket sterkt til etableringen av UMBs forskerskole i systembiologi som ble offisielt åpnet i desember Forskningsåret 2006 har resultert i mer enn 25 publiserte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter hvor CIGENE-affilierte forfattere medvirker. Den første PhD-grad i regi av senteret med veiledning fra CIGENE-forskere ble avlagt i Små mestre i livsforlengelse Et protein honningbiene produserer i store mengder forynger og hindrer aldring, sier et nytt doktorgradsarbeid. Det dreier seg om eggeplomme-proteinet vitellogenin, som dronningbiene produserer i store mengder ved å legge opptil flere tusen egg hver dag, men som også lages av de sterile arbeidsbiene. Bier og mennesker har mye til felles som sosiale vesener. Kanskje kan vi på sikt forynge oss med bienes hjelp? forskning.no Foto:Håkon Sparre 15

16 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Ingram Image library Alene hjemme Hva gjør Bonzo når den er alene hjemme? En studie ved UMB viser hvordan hunden oppfører seg når eieren er borte. De fleste hunder sover det meste av tiden, men et mindretall får problemer. De vanligste symptomene ved separasjon er at hunden ødelegger ting, bjeffer, piper, uler og gjør fra seg. Begynn tidlig, gå gradvis fram, unngå negative opplevelser og straff aldri hunden for noe den har gjort alene hjemme er noen gode råd. forskning.no Norwegian Arabidopsis Research Centre (NARC) NARC inngår i det nasjonale samarbeidet om funksjonell genomforskning (FUGE). NARC ledes fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitetet med Universitetet i Oslo og UMB som partnere. Formålet er å heve kvaliteten på grunnleggende plantemolekylærbiologi og anvendt planteforskning og planteforedling i Norge. Ved å utnytte de verktøyene og den informasjonen som er etablert ved sekvensering av modellplanten Arabidopsis, vårskrinneblom, kan man kartlegge funksjonen til gener som har stor betydning for planteproduksjon. Et viktig mål er å overføre kunnskap fra modellplanter til kulturplanter som er økonomisk viktige i Norge. Ved UMB er det etablert tjenester som tilbyr gentransformasjon, oppformering og genotyping av transformerte linjer for planteforskningsmiljøer i Norge. I tillegg er det etablert en frøbank for lagring av utvalgte linjer og økotyper, samt en samling av vektorer for transformasjon. Senteret har i samarbeid med UMBs Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) utviklet og bygd moderne vekstrom for dyrking av genmodifiserte planter som tilfredsstiller myndighetenes strengeste krav til sikkerhet. NARC arrangerer årlige samlinger for forskere, stipendiater og teknikere involvert i planteforskning i Norge. NARC/UMB har i 2006 samarbeidet med om lag 20 forskere og stipendiater tilhørende ulike institusjoner i Norge. Etableringen av NARC har ført til en betydelig økning av samarbeidet på tvers av institusjoner på Campus Ås og med de andre universitetsmiljøene i Norge. NARC er viktig for norsk deltakelse i europeisk genom- og bioteknologiforskning innen planter. Teknologiplattformene i FUGE ble evaluert i 2006, og NARC fikk en meget god evaluering. The Norwegian Centre for Advanced Microbial Science and Technology (CAMST) Formålet med CAMST er å stimulere interessen for mikrobiologisk forskning i Norge, og styrke den nasjonale kompetansen innen dette området med tanke på framtidige utfordringer innen medisin, miljø og matproduksjon. Senteret er en del av den nasjonale FUGE-satsingen, og er et samarbeid mellom forskningsgrupper ved Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Radiumhospitalet og Rikshospitalet. CAMST har arrangert en rekke vitenskapelig møter og symposier med internasjonalt kjente foredragsholdere som en sevice til det mikrobiologiske miljøet i Norge. Det ble avhold seks slike møter i 2006, ett ved UMB. Vitenskapelig sett har plattformen vært svært vellykket, og har produsert en rekke vitenskapelig publikasjoner i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter. Hovedfokuset til forskningsgruppa ved UMB har vært den viktige patogene bakterien Streptococcus pneumoniae og den beslektede bakterien Streptococcus thermophilus. Den sistnevnte er svært viktig for meieriindustrien, og brukes blant annet i produksjonen av yoghurt. I 2006 publiserte gruppa fem vitenskapelige arbeider i anerkjente internasjonale tidskrifter. Nylig ble en artikkel som oppsummerer resultatene av gruppas arbeid de siste årene trykt i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Reviews Microbiology. Foto: Håkon Sparre 16

17 Forskningen ved UMB 2006 Sentersøknader UMB var vert eller partner i fire søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) og tre søknader om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble sendt høsten 2005 og avgjort i SFF-søknader Centre of Ecotoxicological Risk from Multiple Stressors (UMB som vert) Centre for Terrestrial Biogeochemistry (UMB som vert) The Food and Health Bacteriology Centre (UMB som vert) Centre for Integrative Genetics (UMB som vert) Søknadene ble utarbeidet i to trinn; skisse og full søknad. Av de fire skissene gikk The Food and Health Bacteriology Centre, der Matforsk var partner, videre til full søknad. Den kom dessverre ikke gjennom nåløyet i siste runde. 19.desember 2006 ble åtte nye forskningssentra tildelt status som SFF. - Dette er et viktig tiltak for å styrke kvaliteten på norsk forskning og for å heve Norge som kunnskapsnasjon, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. - Det har vært svært hard konkurranse om midlene som nå er tildelt. De 26 søkerne som var med i den avgjørende runden, holder et meget høyt nivå, sier Hallén. I alt var det 98 søkere. (Forskningsrådets nettside) SFI-søknader Centre for Genetics in the Food Production Chain (UMB som vert) Bio Ingredients for Functional Feed from Rest Raw Materials from the Fish Farming Industry (UMB som partner) Centre for Marine Bioprocessing and Human Health (UMB som partner) For søknaden som ble utarbeidet ved UMB, Centre for Genetics in the Food Production Chain, ble flere SFI-ideer slått sammen til én. Prosessen var krevende, med samordning mot et felles og langsiktig mål for seks bedrifter (Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Tine, Gilde) og tre FoU-institusjoner (UMB, Matforsk, Akvaforsk). Dessverre ble verken denne eller søknadene der UMB var partner innvilget, selv om de fikk svært gode vurderinger. 16. juni 2006 offentliggjorde kunnskapsminister Øystein Djupedal sammen med næringsminister Odd Eriksen hvem som er vinnere i konkurransen om å bli et SFI. Av 58 søkergrupper som har konkurrert, ble 14 valgt ut. - Jeg er meget tilfreds med at den investeringen vi gjør i disse sentrene vil styrke norsk forskning og gi viktige bidrag til innovasjon og fremtidig verdiskapning, sier kunnskapsministeren. (Forskningsrådets nettside) Videre bruk av søknadene Innsatsen fra universitetets forskere i søknadsprosessene var stor. Den gjenspeiler at forskergruppene har evne og kapasitet til å satse høyt, og at universitetet innenfor enkelte områder klarer å hevde seg i slike konkurranser. Erfaringen fra SFI-prosessen med samordning mot et felles og langsiktig mål for flere bedrifter og FoU-institusjoner utnyttes videre i Campus Ås samarbeidet med næringslivet. SFF-søknaden Centre for Terrestrial Biogeochemistry er utnyttet videre av professor Jan Mulder som søknad til Centre for Advanced Study CAS, Grunnforskningssenteret ved Det norske vitenskapsakademi. Forskergruppen bak SFF-søknaden The Food and Health Bacteriology Centre vil bli tildelt insentivmidler for å styrke seg ytterligere fram mot neste SFF-utlysning. Centre for Integrative Genetics går videre som senter innen Funksjonell Genomforskning (FUGE) selv om SFF-søknaden ikke ble innvilget. Forskningsformidling UMB deltok på Forskningstorget i Oslo under fjorårets Forskningsdager. Temaet for UMB-boden var Mat og helse samt Bioenergi. Mens kronprins Haakon besøkte naboboden, delte UMB ut smaksprøver på epler og smoothies til ivrige skolebarn. UMB arrangerte også temakvelder og forskerdag for barn, i tillegg til å delta på Ungforsk. Alle tiltakene er ledd i arbeidet med å gjøre UMB og forskningen vår kjent, både for allmenheten og spesielt barn og ungdom. Alumni UMB 2006 Foto: Håkon Sparre 17

18 Universitetet for miljø- og biovitenskap Instituttenes strategier Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA Foto: Pete Oxford Visjon IHA sine studier og forskningskompetanse skal være etterspurt nasjonalt og på sine spissområder også internasjonalt IHA skal ved sin forskning på husdyr, akvakultur og sports- og familiedyr bidra til verdiskaping Forskergrupper IHA har ingen egen forskningsstrategi, men har en samlet strategisk plan. Forskingen er organisert i forskergrupper som representerer instituttets faglige satsingsområder. De skal være i den internasjonale forskningsfronten innen sine spissområder. Gruppelederen har et helhetlig ansvar for all aktivitet innen sin gruppe. Forskergruppene er: Avl, genetikk og genomanalyse Drøvtyggerfysiologi og -ernæring Ernæring enmaga dyr Etologi og husdyrmiljø Produktkvalitet Eksempler fra forskningen Kalvingstidspunktet - avgjørende for reinsimlas suksess Kalving tidlig på året bidrar til at simlene og kalvene kan utnytte den korte, men hektiske arktiske sommeren optimalt for å møte vinteren med opplada batterier. Resultater fra nyere forskning tyder på at timing av kalvinga er kritisk for simlenes suksess. Simlenes evne til å justere drektighetstid og investering i kalven kan derfor sees på som tilpasninger til det sesongmessige miljøet for å sikre egen framtidig reproduksjon. Ny prosesseringsmetode for bruk av mer vegetabilske ingredienser i fiskefôr Laks, ørret og torsk er kjøttetere, men nå har man trolig funnet en løsning for å endre deres meny gjennom en ny prosesseringsmetode som øker mulighetene for bruk av vegetabilske ingredienser i fiskefôr. Forskerne har utviklet et fôr som har tilnærmet samme produksjonskostnad, men høyere næringsverdi. Dette vil gi rom for en betydelig større andel vegetabilske råvarer i fôret. Slike råvarer er ikke en begrenset ressurs slik animalske råvarer er. Matlysten til fisk påvirkes av stress Det viser seg at stresset fisk har redusert evne til å danne nye nerveceller i hjernen, og det leder til dårligere hukommelse og orienteringsevne. Stressresistent fisk i oppdrett kan faktisk gi i både pose og sekk: Fiskene får det bedre, og oppdretterne får bedre økonomi. Med norsk mjølkegeit til Tanzania Det er startet et utvekslingsarbeid for å sende sæd fra norske melkegeiter til Tanzania. Formålet er å hjelpe lokalbefolkningen med å øke andel animalsk protein i den daglige kosten for å unngå ensidig kosthold. Tanzania er et av de viktigste samarbeidslandene for norsk utviklingshjelp. UMB har et nært og godt samarbeid med Sokoine Agricultural University, ikke minst på husdyrsida. Bedre og nok mat er viktig for barna i landet. 18

19 Forskningen ved UMB 2006 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap -IKBM Visjon IKBM skal være en synlig aktør i den internasjonale utviklingen av bioteknologi og matvitenskap ved å integrere kjemi, biokjemi, mikrobiologi, molekylærbiologi, matematikk, statistikk og teknologi for å skape ny kunnskap, utdanne etterspurte kandidater og løse problemstillinger i samfunnet. Forskningsstrategi Forskningen skal i størst mulig grad være integrert og fokuseres innen tre områder der vi skal ha nasjonalt ledende forskergrupper: Kjemiske bestanddeler og bioaktive komponenter Analyse, karakterisering og syntese av naturlige bestanddeler og bioaktive komponenter slik som: Forbindelser som påvirker mennesker, dyrs og planters helse Forbindelser av betydning for matkvalitet Forbindelser produsert av mikroorganismer Proteiner, deres struktur og funksjonalitet Mikrobiologi Molekylærbiologi, proteomikk og bioinformatikk slik som: Melkesyrebakterier og andre mikroorganismer av betydning for matproduksjon og matkvalitet Probiotiske bakterier og produkter med helsefremmende egenskaper Samspill mellom mikroorganismer (mikrobiell økologi) og mellom mikroorganismer og høyere organismer Antimikrobielle komponenter og deres egenskaper Biologisk prosessteknologi Fermenteringsteknologi, enzymteknologi, prosessteknikk, biostatistikk og matematisk modellering slik som: Fermentering av matvarer Biokatalyse og biotransformasjon Foredling av biologisk materiale, utnytting av råstoff og biprodukter Design, styring og kontroll av sammensatte prosesser Modellering av biologiske prosesser Forskningen er organisert i ti forskningsgrupper: Naturstoffkjemi og organisk analyse (8 forskere) Protein engineering og proteomikk (10 forskere) Proteiner i næringsmidler; Struktur og biologiske funksjoner (8 forskere) Mikrobiell genteknologi (10 forskere) Molekylær mikrobiologi (7 forskere) Næringsmiddelmikrobiologi (3 forskere) Miljømikrobiologi (7 forskere) Biostatistikk (11 forskere) Målemetodikk (7 forskere) Meieriteknologi og matkvalitet (7 forskere) Eksempler fra forskningen Melkesyrebakterier mot kreft IKBMs årelange erfaring med melkesyrebakterier utnyttes i dag blant annet for å utvikle mulige nye behandlingsmetoder for kreft. Siden melkesyrebakterier overlever i det humane fordøyelsessystemet og kan kolonisere tarmen, dvs. oppholde seg der over lengre tid, er de godt egnet til å fungere som medisinfabrikk inne i kroppen. Melkesyrebakterier produserer altså en vaksine, som sørger for en immunrespons i kroppen som er rettet mot kreftcellene. Det er per i dag ikke lett å få produsert store mengder humane kreft-spesifikke proteiner i melkesyrebakterier og det er heller ikke sikker hvor vellykket vaksinering vil bli som generell strategi mot kreft. Men resultatene hittil er så pass lovende at det satses på å finne ut mer om dette. Miljøvennlige soppmidler All sopp er avhengig av enzymer for å kunne vokse. Derfor er hemming av spesifikke enzymer en mulig metode for å kontrollere vekst av skadesopp. Spesielt har enzymet kitinase, et enzym som bryter ned celleveggen og forhindrer soppen i å vokse, vært et mål for utvikling av soppdrepende midler. Forskerne i Protein engineering og Proteomics gruppen har undersøkt hvordan ulike fragmenter av kitin hemmer kitinaser. Forskerne har funnet strukturen til et kompleks mellom kitinasen og et fragment som hemmer enzymaktiviteten. Kitinfragmenter har stort potensial som miljøvennlige soppmidler fordi de er enkle å framstille og brytes lett ned i naturen. Arbeidet er publisert i det anerkjente tidsskriftet Angewandte Chemie International Edition. Osteforskning ga Jarlsberg suksess Ikke noe annet norsk produkt kan måle seg med osten Jarlsberg som internasjonal merkevare. Over 60 prosent av befolkningen både i USA og Australia sier at de har hørt om Jarlsbergosten. I år et det 50 år siden eventyret startet med forskning og utvikling ved Meieriinstituttet på Ås. Det ble i fjor markert med utgivelsen av boka Jarlsbergosten historie og utvikling. forskning.no Foto: Tine mediebank

20 Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for landskapsplanlegging - ILP Foto: Edel Pix Naturen påvirker oss Naturopplevelser kan endre hjerterytmen og gir en følelse av velvære. Norske forskere finner ut akkurat hvor helsebringende det er å satse på utemiljø, både for samfunnet og for den enkelte. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi å satse på et funksjonelt og vakkert utemiljø. Temaet inngår i en større satsing kalt Helse UMB, hvor universitetet skalsamle og spisse sin kompetanse inn mot helsesatsingen. forskning.no Forskningsstrategi ILP vil implementere en helhetlig forskningsstrategi for å nå målet om å fremstå som en internasjonalt konkurransedyktig, forskningsbasert utdanningsenhet ved UMB, med målsetting om å dekke både universitetets behov og de samfunnsmessige behov våre profesjonsutdanninger krever. Forskningsgrupper Etter en periode med sterk vekst i antall vitenskapelige stillinger i , er ILP for tiden inne i en prosess der instituttets organisering gjennomgås med sikte på implementering av ny organisasjonsstruktur høsten Dette inkluderer også organisering av forskergrupper. Inntil ny organisering er på plass vil instituttets seksjoner også fungere som forskergruppetilhørighet. Eksempler fra forskningen Landskapsanalyse Landskapsanalyse går som en rød tråd gjennom ILPs forskningsaktivitet. Alle forskningsgruppene arbeider med ulike aspekter av landskapsanalyse, noe som gir et godt grunnlag for inter- og multidisiplinære forskningsprosjekter. Forskningsgruppene har internasjonalt perspektiv, og er involvert i COST program relevante for sine forskningsfelt, samt i ECLAS og LeNotre. Landskapsanalyseforskningen utvides i 2007 til å inkludere urban morfologi i tillegg til videre satsning på utvikling av indikatorer for visuell kvalitet. Annen forskning støttet av EUs COST program, fokuserer på landskapsanalyse som verktøy for sted og landskapsbasert rural utvikling. fysiologiske og psykiske respons på ulike landskap og landskapselementer. Denne forskingen bygger på eksisterende forskning ved ILP, relatert til landskapsanalyse og landskapspreferanser. Gruppen er utvidet med to nye PhD-studenter og en ny Post Doc stilling i begynnelsen av Hagekunsthistorie (Bygdøy-prosjektet) ILP forsker på ulike aspekter innen norsk hagekunsthistorie, med vekt på tolking av historiske dokumenter og spor i landskapet tallets hagekunst er for tiden i fokus med prosjektet Landskapsplan for Bygdøy Kongsgård, som utarbeides for Norsk Folkemuseum. Bygdøy Kongsgård er også tema for en doktorgrad ved ILP. Miljøvennlige golfbaner ILP har et pågående forskningsprosjekt om golfbaners rolle i forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og biologisk mangfold. Dette er en del av utviklingen av miljøvennlige designrammer for golfbaner. Metodene som utvikles blir testet på teststudier for bruk i konsekvensanalyse. Miljø-psykologi I relasjon til forskningsprogrammet Helse UMB, forskes det på ILP på forholdet mellom landskap og helse. Sommeren 2007 åpnes det nye virtuell virkelighetslaboratoriet, som vil gi rom for forskning på folks psykologiske, Foto: Rainer Stange 20

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine 1 Overordna mål for IHA: Utdanning: Få fram folk med kompetanse på høgt nivå innan husdyrproduksjon inkludert akvakultur

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

Om UMBs forskning: Status, strategi, styrker og utfordringer. Ruth Haug

Om UMBs forskning: Status, strategi, styrker og utfordringer. Ruth Haug Om UMBs forskning: Status, strategi, styrker og utfordringer Ruth Haug 17.11.10 Rammebetingelser Forskningsmeldingen Klima for forskning St.meld 30 (2008-09) Klima, miljø, energi, mat, havbruk og akvakultur

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Forskningen ved UMB 2005

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Forskningen ved UMB 2005 (UMB) Konsentrasjon og styrking av forskergrupper gir en samlet oversikt over vår forskningsfaglige retning og vår forskningsproduksjon. I tillegg gir den noen konkrete smakebiter fra forskningen og et

Detaljer

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Forslag til vedtak: Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør. Videreføring av CIGENE: kontrakt med leder for senteret

Forslag til vedtak: Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør. Videreføring av CIGENE: kontrakt med leder for senteret US-SAK NR: 99/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLERE: ELIZABETH DE JONG, RAGNHILD SOLHEIM ARKIVSAK NR: 3377/2003 Sak 99/2010

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012

DET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012 Oppdatert november 2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

NTNU. Kunnskap for en bedre verden NTNU NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER INNEN NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI - SØKNAD OM VIDEREFØRING 2010

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER INNEN NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI - SØKNAD OM VIDEREFØRING 2010 Saknr. 3564/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at Stipendprogram for masterstudenter i næringsrette

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Detaljer

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås Allmøte UMB 18/3 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences innebærer muligheter

Detaljer

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( ) FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Grunnleggende biovitenskap -Biologi -Økologi -Kjemi/biokjemi -Mikrobiologi -Genomikk -Kvantitativ analyse

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Tore Børvik SIMLab / Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU SFI-Forum, Norges forskningsråd, torsdag 18. juni 2015 1 Structural IMpact Laboratory SFI

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Nye lokaler.....med et meieri og et pilotannlegg. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013 1 Innovasjon og nyskaping 2 Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon og samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Bidrag

Detaljer

Strategiplan for CREE i perioden

Strategiplan for CREE i perioden S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren

Detaljer

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag 30 4 Undervisning: Årsstudium i biologi Bachelorprogram

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Innovasjon og nyskaping. April 2012

Innovasjon og nyskaping. April 2012 1 Innovasjon og nyskaping 2 Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon og samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Bidrag

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter: 1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Matpilotanleggene Campus Ås

Matpilotanleggene Campus Ås Matpilotanleggene Campus Ås - Strategisk spydspiss for mat- og miljøsatsing i tråd med St.meldingen Velkommen til bords! - Under fornying og etablering etter NRF`s bevilgning på kr. 28,5 mill i 2011. -

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Budsjettforslag 2008 Budsjettforslag for 2008 1. Forslag innenfor rammen Budsjettforslag for 2008 (innenfor rammen): Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER Oppstartsmøte Sentral brukergruppe 3. mars 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Marin bioprospektering

Marin bioprospektering Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer