5.0 KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 5.0 KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomisk analyse Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn (menneskene). Analyseperioden er på 25 år, og derfor inntreffer nytte og kostnader av prosjektet på forskjellige tidspunkter. For å få et samlet bilde av alle fordeler og ulemper som prosjektet medfører, summeres disse for de prissatte temaer. De kan imidlertid ikke summeres direkte fordi man i en nyttekostnadsanalyse tillegger konsekvenser som inntreffer på forskjellige tidspunkter, forskjellig betydning. Det skyldes at man normalt ønsker å oppnå fordeler så tidlig som mulig og utsette ulempene så lenge som mulig. De prissatte tema diskonteres og summeres til nåverdi over analyseperioden. En tilsvarende vekting og summering gjøres ikke for de ikke-prissatte temaene. For i en viss grad å ta hensyn til tidsperspektivet også for ikke-prissatte tema, bør man når omfanget vurderes, se hele analyseperioden under ett, ikke bare tilstanden kort tid etter åpningsåret. I de samfunnsøkonomiske beregningene av de ulike alternativene er det lagt til grunn at prosjektet skal åpnes for trafikk i 2015, som dermed blir prosjektets sammenligningår. Alle virkningene av prosjektet beregnes over en 25 års tidshorisont fra 2014 og neddiskonteres til sammenligningsåret. Alle kostnader og økonomiske størrelser oppgis i 2010-prisnivå. Når det gjelder konsekvenser i anleggsperioden, bør disse som regel behandles for seg og vil kun i spesielle tilfeller (som alternativ 1) innebære konsekvenser som blir utslagsgivende for valg av alternativ. Konsekvenser i anleggsfasen skal derfor ikke vurderes på skalaen for omfang, men bare beskrives. De prissatte konsekvensene er beregnet i dataprogrammet EFFEKT6.13. Et veganlegg medfører både fordeler og ulemper for utbygger, trafikanter og omgivelser. Prissatte konsekvenser er beregnet og viser hvor god samfunnsøkonomi det er i de ulike alternativene. Konsekvenser som prissettes og beregnes av Effekt versjon 6.13 er: TRAFIKANTNYTTE o trafikanters tidskostnader o kjøretøyers driftskostnader o Næringstransportnytte o nytte av nyskapt trafikk OPERATØRNYTTE o Billettinntekter o Bompenger NYTTE FOR OMGIVELSENE o ulykkeskostnader o støy og luftforurensning o Restverdi DET OFFENTLIGE o Anleggskostnader o Drifts- og vedlikeholdskostnader o Rentekostnad o Skattekostnader Levetiden er satt til 40 år. Tidshorisonten for beregningene er 25 år og med en kalkulasjonsrente på 4,5 %. September

2 5.1.1 Delstrekning 1, Naurstahøgda-Vikan Vi har følgende oppsummerte prissatte konsekvenser for de ulike alternativene på delstrekning 1. Negativt fortegn betyr en besparelse/gevinst for samfunnet, positivt fortegn betyr utgift/merkostnad. Nyttekomponenter Dagens Endringer alternativ situasjon Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte NN pr Budsjettkrone -0,19-0,22-0,25-0,12 Første års forrentning 5,10 % 4,90 % 4,70 % 5,60 % Fig. 64 Samlet nytte prissatte konsekvenser neddiskontert i kroner, delstrekning 1 Trafikantnytte, nytte for samfunnet for øvrig og kostnader for det offentlige beskrives i egne underkapitler. Nyttekomponenter Neddiskonterte verider (1000 kr) Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte Alternativer Fig. 65 Grafisk sammenstilling av nyttekomponenter delstrekning 1 74 September 2007

3 Trafikantnytte Trafikant- og transportbrukernytte omfatter virkningene som tilfaller brukerne av transportsystemet. Dette omfatter bilister, syklister, kollektivtrafikanter, gående og godstransportører. Trafikantnytten vil være knyttet til endringer i kostnader, samt endringer i tid, helsevirkninger. Buss betraktes som tung bil på den måten at driftskostnader for bussene antas å være lik tung bilkostnad. Kollektivkostnadene (operatør) framkommer derfor under trafikant og transportbruker nytte i dette tilfellet. Følgende trafikantnytte er beregnet: Tidskostnader Beregning av reisekostnader består av to deler: beregning av selve tidsforbruket, og verdsetting av tidsforbruket. Verdsetting av spart reisetid er forskjelling for ulike befolkningsgrupper og reisesituasjoner. Endring tidskostnader Dagens situasjon Endringer alternativ bil kollektiv Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser Godstransport Tjenestereiser kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Fig. 66 Trafikantnytte som endrede tidskostnader i kr, delstrekning I tabellen over er tidsforbrukets kostnader ved de ulike alternativene summert. Reduserte kostnader gir negativt fortegn. Kjøretøykostnader Kjøretøykostnader er trafikantenes kostnader ekskl. avgifter med å bruke kjøretøyet innenfor planområdet. Avgiftene er trukket fra fordi dette også er en inntekt for bl.a. staten. Trafikantenes reelle kostnader er høyere. Det er skilt mellom kjøretøykostnader for lette og tunge biler i beregningene. Endring kjøretøykostnader Dagens Endringer alternativ situasjon Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser Godstransport Sum Fig. 67 Trafikantnytte som endrede kjøretøykostnader, delstrekning 1, 2010-kr September

4 Direkteutgifter Direkteutgifter er trafikantenes privatøkonomiske utgifter til bompenger, parkeringsutgifter og billettutgifter. For prosjektet er det bare beregnet endrede kollektivutgifter. I beregningene er det forutsatt endrede takster for kollektivreiser som følge av endret reiselengde. Direkteutgifter kollektiv Endringer alternativ Dagens situasjon Tjenestereiser kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Sum Fig. 68 Trafikantnytte som endrede direktekostnader, delstrekning 1, 2010-kr Operatørnytte Operatørnytte er differansen mellom operatørens inntekter og kostnader for selskaper som står for offentlig transportvirksomhet eller forvalting av infrastruktur for transport. Det er for dette prosjektet beregnet endrede inntekter og utgifter for kollektivselskaper. Som vist blir summen av endringer 0 for alle alternativ, dette skyldes at det forutsettes at reduserte utgifter for kollektivselskapene medfører redusert tilskuddsbehov. Endring av overføring fra det offentlige vil medføre endringer under kapittel endringer for det offentlige. Endringer operatørnytte Dagens situasjon Endringer alternativ Kostnader Inntekter Overføringer Sum Fig. 69 Operatørnytte, delstrekning 1, 2010-kr 76 September 2007

5 Nytte for samfunnet for øvrig Ulykkeskostnader Ulykkesstatistikk basert på personskadeulykker de siste 4 årene i kombinasjon med forventet ulykkesfrekvens for vegtypen brukes til å beregne ulykkesrisikoen på dagens veg. Erfaringsdata med nyere veger danner grunnlaget for å anslå risikoen på planlagt veg. Det er utarbeidet erfaringsdata som viser hvilke kostnader trafikkulykker påfører trafikanter og samfunn. Endring ulykker og ulykkesskostnader Dagens situasjon Endringer alternativ Drepte (pers) 8,87-1,16-1,34-1,59-1,75 Hardt skadde (pers) 29,32-5,20-5,56-6,29-6,78 Lettere skadde (pers) 235,60-54,92-56,16-60,39-63,46 Personskadeulykker (antall) 175,17-39,77-40,71-43,93-46,29 Drepte (mill) Hardt skadde (1000 kr) Lettere skadde (1000 kr) Matreiellskadeulykker (1000 kr) Sum (mill) Fig. 70 Ulykker og ulykkeskostnader, delstrekning 1, 2010-kr Tabellen over viser redusert antall ulykker pr år, og disse omregnet til konsekvens i kroner. Ulykkene i tabellen over omregnes til kroner med enhetsverdier pr skadegrad som ligger inne i Effekt6.13 og framgår av håndbok 140. Støy- og luftforurensing Tabellen under viser endring av antall støyutsatte som følge av endrede trafikkmengder langs eksisterende veg. Endrede kjørelengder og trafikkhastighet endrer også støvproduksjon og utslipp av gasser. Oversikten under lokal forurensning i form av PM10 og NO2, samt globale utslipp av C0 2 og NO X i forhold til dagens situasjon. Endring støy og luftforurensning Dagens Endringer alternativ situasjon Svært plaget Innendørs 30 db(a) Innendørs 40 db(a) Innendørs 55 db(a) Støyplageindeks (SPI) PM10 30 μg/m3 (personer) Global forurensning Co2 (tonn/år) Regional forurensning Nox (tonn/år) 11 Støy og luftforurensning ( i 1000 kr) Fig. 71 Støy og luftforurensning, delstrekning 1, 2010-kr September

6 Skattekostnader og restverdi Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlige budsjetter. Budsjettkostnaden innbefatter investeringskostnaden, rentekostnader i byggeperioden og skattekostnaden. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere ett tiltak over offentlige budsjetter og er satt til 20 % av investeringen over offentlige budsjetter. Restverdi er nytten av tiltaket for de siste 15 årene av levetiden (40 år) og inngår som ett positivt bidrag til netto nytte som diskonteres over den første 25 årsperioden. Endringer skattekostnad og restverdi Dagens Endringer alternativ situasjon Skattekostnad Restverdi Fig. 72 Skattekostnad og restverdi, delstrekning 1, 2010-kr Kostnad for det offentlige Budsjettkostnad for det offentlige er summen av alle inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Disse vil bestå av bevilgninger over offentlige budsjetter, inklusive endrede drift- og vedlikeholdskostnader som tiltaket fører til og de skatteinntekter som tiltaket genererer. Overføringer er endring av tilskuddsbehov for kollektivselskaper. Skatteinntekter er den overføring som er mellom privat og offentlig sektor som følge av avgifter på drivstoff og bilhold. Anleggskostnadene vil avvike fra kostnadsoverslagene. Dette skyldes at det i EFFEKT beregnes rentekostnader i anleggstiden, samt fratrekk for en gjennomsnittlig mva på 6%. Kostnader for det offentlige Dagens Endringer alternativ situasjon Anleggskostnader Overføringer Skatte og avgiftsinntekter Vedlikehold-/driftskostn Fig. 73 Kostnader for det offentlige, delstrekning 1, 2010-kr Lønnsomhetsbetraktninger delstrekning 1 Netto nytte Netto nytte er et uttrykk for tiltakets beregnede samfunnsmessige lønnsomhet. Dette er differansen mellom nåverdi av nytten av tiltaket og alle kostnader ved gjennomføring og drift av tiltaket, i løpet av den definerte analyseperioden. Netto nytte pr budsjettkrone Forholdet mellom netto nytte og kostnad over offentlige budsjetter (budsjettkostnad). Dette er et relativ mål som (noe forenklet) sier hva samfunnet netto får igjen av hver krone som belastes det offentlige budsjettet for realisering av det beregnede tiltaket. Interntrente Internrenten er et uttrykk for prosjektets «avkastning», eller relative lønnsomhet. Dette er den rentesatsen som gir netto nytte lik null. Første års forrentning Første års forrentning gir et uttrykk for «avkastningen» første året prosjektet er i 78 September 2007

7 drift. Dette regnes ut som forholdet i % mellom første års nytte og investeringskostnaden, begge regnet som nåverdi. Lønnsomhetskriterier Alternativ NETTONYTTE (NN) Nettonytte pr budsjett-kr NNB -0,19-0,22-0,25-0,12 Internrente(%) 3,0 % 3,0 % 2,5 % 3,5 % Første års avkastn. (%) 5,1 % 4,9 % 4,7 % 5,6 % Fig. 74 Lønnsomhetskriterier, delstrekning 1 Som vist kommer alternativ 6 best ut, alternativet er det som gir mest innkorting og reduksjon av kjøretid i forhold til dagens veg, og selv om det er tredje dyreste alternativet er det mest samfunnsøkonomisk nyttige alternativet September

8 5.1.2 Delstrekning 2, Vikan Hunstad øst Vi har følgende oppsummerte prissatte konsekvenser for de ulike alternativene på delstrekning 2. Negativt fortegn betyr en besparelse/gevinst for samfunnet, positivt fortegn betyr utgift/merkostnad. Nyttekomponenter Dagens situasjon Endringer alternativ Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte NN pr Budsjettkrone -0,83-0,81-0,89 Første års forrentning 1,20 % 1,30 % 0,80 % Fig. 75 Samlet nytte prissatte konsekvenser neddiskontert i kroner, delstrekning 2 Nyttekomponenter Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte Alternativer Fig. 76 Grafisk sammenstilling av nyttekomponenter delstrekning 2 80 September 2007

9 Trafikantnytte Trafikant- og transportbrukernytte omfatter virkningene som tilfaller brukerne av transportsystemet. Dette omfatter bilister, syklister, kollektivtrafikanter, gående og godstransportører. Trafikantnytten vil være knyttet til endringer i kostnader, samt endringer i tid, helsevirkninger. Buss betraktes som tung bil på den måten at driftskostnader for bussene antas å være lik tung bilkostnad. Kollektivkostnadene (operatør) framkommer derfor under trafikant og transportbruker nytte i dette tilfellet. Følgende trafikantnytte er beregnet: Tidskostnader Beregning av reisekostnader består av to deler: beregning av selve tidsforbruket, og verdsetting av tidsforbruket. Verdsetting av spart reisetid er forskjelling for ulike befolkningsgrupper og reisesituasjoner. Endring tidskostnader Dagens situasjon Endringer alternativ Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser bil kollektiv Godstransport Tjenestereiser kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Sum Fig. 77 Trafikantnytte som endrede tidskostnader, delstrekning 2. Kjøretøykostnader Kjøretøykostnader er trafikantenes kostnader ekskl. avgifter med å bruke kjøretøyet innenfor planområdet. Avgiftene er trukket fra fordi dette også er en inntekt for bl.a. staten. Trafikantenes reelle kostnader er høyere. Det er skilt mellom kjøretøykostnader for lette og tunge biler i beregningene. Endring kjøretøykostnader Dagens situasjon Endringer alternativ Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser Godstransport Sum Fig. 78 Trafikantnytte som endrede kjøretøykostnader, delstrekning 2, 2010-kr Direkteutgifter Direkteutgifter er trafikantenes privatøkonomiske utgifter til bompenger, parkeringsutgifter og billettutgifter. For prosjektet er det bare beregnet endrede kollektivutgifter. I beregningene er det forutsatt endrede takster for kollektivreiser som følge av endret reiselengde. September

10 Direkteutgifter Dagens Endringer alternativ situasjon kollektiv Tjenestereiser kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Sum Fig. 79 Trafikantnytte som endrede direktekostnader, delstrekning 2, 2010-kr Operatørnytte Operatørnytte er differansen mellom operatørens inntekter og kostnader for selskaper som står for offentlig transportvirksomhet eller forvalting av infrastruktur for transport. Det er for dette prosjektet beregnet endrede inntekter og utgifter for kollektivselskaper. Som vist blir summen av endringer 0 for alle alternativ, dette skyldes at det forutsettes at reduserte utgifter for kollektivselskapene medfører redusert tilskuddsbehov. Endring av overføring fra det offentlige vil medføre endringer under kapittel endringer for det offentlige. Endringer operatørnytte Dagens situasjon Endringer alternativ Kostnader Inntekter Overføringer Sum Fig. 80 Operatørnytte, delstrekning 2, 2010-kr Nytte for samfunnet for øvrig Ulykkeskostnader Ulykkesstatistikk basert på personskadeulykker de siste 4 årene i kombinasjon med forventet ulykkesfrekvens for vegtypen brukes til å beregne ulykkesrisikoen på dagens veg. Erfaringsdata med nyere veger danner grunnlaget for å anslå risikoen på planlagt veg. Det er utarbeidet erfaringsdata som viser hvilke kostnader trafikkulykker påfører trafikanter og samfunn. Endringer antall skadde/drepte Dagens Endringer alternativ situasjon Drepte (pers) 6,886-2,6-2,64-2,26 Hardt skadde (pers) 25,256-6,58-6,66-5,93 Lettere skadde (pers) 233,863-79,3-79,96-62,64 Personskadeulykker (antall) 174,522-46,5-47,01-36,41 Drepte (1000 kr) Hardt skadde (1000 kr) Lettere skadde (1000 kr) Matreiellskadeulykker (1000 kr) Sum (1000 kr) Fig. 81 Ulykker og ulykkeskostnader, delstrekning 1, 2010-kr 82 September 2007

11 Tabellen over viser redusert antall ulykker pr år, og disse omregnet til konsekvens i kroner. Ulykkene i tabellen over omregnes til kroner med enhetsverdier pr skadegrad som ligger inne i Effekt6.13 og framgår av håndbok 140. Støy- og luftforurensing Tabellen under viser endring av antall støyutsatte som følge av endrede trafikkmengder langs eksisterende veg. Endrede kjørelengder og trafikkhastighet endrer også støvproduksjon og utslipp av gasser. Oversikten under lokal forurensning i form av PM10 og NO2, samt globale utslipp av C0 2 og NO X i forhold til dagens situasjon. Endring støy og luftforurensning Dagens Endringer alternativ Utbyggingsalternativ situasjon Svært plaget Innendørs 30 db(a) Innendørs 40 db(a) Innendørs 55 db(a) Støyplageindeks (SPI) PM10 30 μg/m3 (personer) NO2 30 μg/m Global forurensning Co2 (tonn/år) Regional forurensning Nox (tonn/år) Støy og luftforurensning Fig. 82 Støy og luftforurensning, delstrekning 1, 2010-kr Skattekostnader og restverdi Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlige budsjetter. Budsjettkostnaden innbefatter investeringskostnaden, rentekostnader i byggeperioden og skattekostnaden. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere ett tiltak over offentlige budsjetter og er satt til 20 % av investeringen over offentlige budsjetter. Restverdi er nytten av tiltaket for de siste 15 årene av levetiden (40 år) og inngår som ett positivt bidrag til netto nytte som diskonteres over den første 25 årsperioden. Endringer skattekostnad og restverdi Dagens Endringer alternativ situasjon Skattekostnad Restverdi Fig. 83 Skattekostnad og restverdi, delstrekning 2, 2010-kr Kostnad for det offentlige Budsjettkostnad for det offentlige er summen av alle inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Disse vil bestå av bevilgninger over offentlige budsjetter, inklusive endrede drift- og vedlikeholdskostnader som tiltaket fører til og de skatteinntekter som tiltaket genererer. Overføringer er endring av tilskuddsbehov for kollektivselskaper. Skatteinntekter er den overføring som er mellom privat og offentlig sektor som følge av avgifter på drivstoff og bilhold. Anleggskostnadene vil avvike fra kostnadsoverslagene. Dette skyldes at det i EFFEKT beregnes rentekostnader i anleggstiden, samt fratrekk for en gjennomsnittlig mva på 6%. September

12 Kostnader for det offentlige Dagens Endringer alternativ situasjon Anleggskostnader Overføringer Skatte og avgiftsinntekter Vedlikehold-/driftskostn Sum Fig. 84 Kostnader for det offentlige, delstrekning 2, 2010-kr For drift og vedlikeholdsmidlene kommer alternativ 1 best ut, dette skyldes at vedlikeholdskostnadene for tunnel er forholdsvis høye, samt at man for tunnelalternativene også må drifte og vedlikeholde eksisterende avlastet veg. Lønnsomhetsbetraktninger delstrekning 2 Netto nytte Netto nytte er et uttrykk for tiltakets beregnede samfunnsmessige lønnsomhet. Dette er differansen mellom nåverdi av nytten av tiltaket og alle kostnader ved gjennomføring og drift av tiltaket, i løpet av den definerte analyseperioden. Netto nytte pr budsjettkrone Forholdet mellom netto nytte og kostnad over offentlige budsjetter (budsjettkostnad). Dette er et relativ mål som (noe forenklet) sier hva samfunnet netto får igjen av hver krone som belastes det offentlige budsjettet for realisering av det beregnede tiltaket. Interntrente Internrenten er et uttrykk for prosjektets «avkastning», eller relative lønnsomhet. Dette er den rentesatsen som gir netto nytte lik null. Første års forrentning Første års forrentning gir et uttrykk for «avkastningen» første året prosjektet er i drift. Dette regnes ut som forholdet i % mellom første års nytte og investeringskostnaden, begge regnet som nåverdi. Lønnsomhetskriterier Alternativ NETTONYTTE (NN) Nettonytte pr budsjett-kr NNB -0,83-0,81-0,89 Internrente(%) 0,0 % 0,0 % 0,0 % Første års avkastn. (%) 1,0 % 1,1 % 1,5 % Fig. 85 Lønnsomhetskriterier, delstrekning 2 Som vist kommer alternativ 2 best ut, alternativet er det som gir størst reduksjon av kjøretid i forhold til dagens veg, og selv om det er dyreste alternativet er det mest samfunnsøkonomisk nyttige alternativet 84 September 2007

13 5.1.3 Delstrekning 3, Hunstamoen - Thallekrysset Vi har følgende oppsummerte prissatte konsekvenser for de ulike alternativene på delstrekning 2 Nyttekomponenter Dagens situasjon Endringer alternativ Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte NN pr Budsjettkrone -0,33-0,25-0,28 Første års forrentning 3,00 % 3,30 % 3,10 % Fig. 86 Samlet nytte prissatte konsekvenser neddiskontert i kroner, delstrekning 3 Nyttekomponenter Trafikanter Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytte Alternativer Fig. 87 Grafisk sammenstilling av nyttekomponenter delstrekning 3 September

14 Trafikantnytte Trafikant- og transportbrukernytte omfatter virkningene som tilfaller brukerne av transportsystemet. Dette omfatter bilister, syklister, kollektivtrafikanter, gående og godstransportører. Trafikantnytten vil være knyttet til endringer i kostnader, samt endringer i tid, helsevirkninger. Buss betraktes som tung bil på den måten at driftskostnader for bussene antas å være lik tung bilkostnad. Kollektivkostnadene (operatør) framkommer derfor under trafikant og transportbruker nytte i dette tilfellet. Følgende trafikantnytte er beregnet: Tidskostnader Beregning av reisekostnader består av to deler: beregning av selve tidsforbruket, og verdsetting av tidsforbruket. Verdsetting av spart reisetid er forskjelling for ulike befolkningsgrupper og reisesituasjoner. Endring tidskostnader Dagens situasjon Endringer alternativ Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser bil kollektiv Godstransport Tjenestereiser kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Sum Fig. 88 Trafikantnytte som endrede tidskostnader, delstrekning 3. Kjøretøykostnader Kjøretøykostnader er trafikantenes kostnader ekskl. avgifter med å bruke kjøretøyet innenfor planområdet. Avgiftene er trukket fra fordi dette også er en inntekt for bl.a. staten. Trafikantenes reelle kostnader er høyere. Det er skilt mellom kjøretøykostnader for lette og tunge biler i beregningene. Endring kjøretøykostnader Dagens situasjon Endringer alternativ Tjenestereiser Til/fra arbeid Fritidsreiser Godstransport Sum Fig. 89 Trafikantnytte som endrede kjøretøykostnader, delstrekning 3, 2010-kr 86 September 2007

15 Direkteutgifter Direkteutgifter er trafikantenes privatøkonomiske utgifter til bompenger, parkeringsutgifter og billettutgifter. For prosjektet er det bare beregnet endrede kollektivutgifter. I beregningene er det forutsatt endrede takster for kollektivreiser som følge av endret reiselengde. Direkteutgifter Dagens Endringer alternativ situasjon Tjenestereiser kollektiv kollektiv Til/fra arbeid kollektiv Fritid kollektiv Sum Fig. 90 Trafikantnytte som endrede direktekostnader, delstrekning 3, 2010-kr Operatørnytte Operatørnytte er differansen mellom operatørens inntekter og kostnader for selskaper som står for offentlig transportvirksomhet eller forvalting av infrastruktur for transport. Det er for dette prosjektet beregnet endrede inntekter og utgifter for kollektivselskaper. Som vist blir summen av endringer 0 for alle alternativ, dette skyldes at det forutsettes at reduserte utgifter for kollektivselskapene medfører redusert tilskuddsbehov. Endring av overføring fra det offentlige vil medføre endringer under kapittel endringer for det offentlige. Endringer operatørnytte Dagens situasjon Endringer alternativ Kostnader Inntekter Overføringer Sum Fig. 91 Operatørnytte, delstrekning 2, 2010-kr September

16 Nytte for samfunnet for øvrig Ulykkeskostnader Ulykkesstatistikk basert på personskadeulykker de siste 4 årene i kombinasjon med forventet ulykkesfrekvens for vegtypen brukes til å beregne ulykkesrisikoen på dagens veg. Erfaringsdata med nyere veger danner grunnlaget for å anslå risikoen på planlagt veg. Det er utarbeidet erfaringsdata som viser hvilke kostnader trafikkulykker påfører trafikanter og samfunn. Endringer antall skadde/drepte Dagens Endringer alternativ situasjon Drepte (pers) 6,535-0,774-0,828-0,701 Hardt skadde (pers) 32,999-5,44-4,182-3,538 Lettere skadde (pers) 287,193-47, ,395-30,788 Personskadeulykker (antall) 217,055-21,488-18,417-13,826 Drepte (mill) Hardt skadde (1000 kr) Lettere skadde (1000 kr) Matreiellskadeulykker (1000 kr) Sum (mill) Fig. 92 Ulykker og ulykkeskostnader, delstrekning 3, 2010-kr Tabellen over viser redusert antall ulykker pr år, og disse omregnet til konsekvens i kroner. Ulykkene i tabellen over omregnes til kroner med enhetsverdier pr skadegrad som ligger inne i Effekt6.13 og framgår av håndbok 140. Støy- og luftforurensing Tabellen under viser endring av antall støyutsatte som følge av endrede trafikkmengder langs eksisterende veg. Endrede kjørelengder og trafikkhastighet endrer også støvproduksjon og utslipp av gasser. Oversikten under lokal forurensning i form av PM10 og NO2, samt globale utslipp av C0 2 og NO X i forhold til dagens situasjon. Endring støy og luftforurensning Dagens Endringer alternativ Utbyggingsalternativ situasjon Svært plaget Innendørs 30 db(a) Innendørs 40 db(a) Innendørs 55 db(a) Støyplageindeks (SPI) PM10 30 μg/m3 (personer) NO2 30 μg/m Global forurensning Co2 (tonn/år) Regional forurensning Nox (tonn/år) Støy og luftforurensning Fig. 93 Støy og luftforurensning, delstrekning 3, 2010-kr 88 September 2007

17 Skattekostnader og restverdi Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlige budsjetter. Budsjettkostnaden innbefatter investeringskostnaden, rentekostnader i byggeperioden og skattekostnaden. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere ett tiltak over offentlige budsjetter og er satt til 20 % av investeringen over offentlige budsjetter. Restverdi er nytten av tiltaket for de siste 15 årene av levetiden (40 år) og inngår som ett positivt bidrag til netto nytte som diskonteres over den første 25 årsperioden. Endringer skattekostnad og restverdi Dagens Endringer alternativ situasjon Skattekostnad Restverdi Fig. 94 Skattekostnad og restverdi, delstrekning 3, 2010-kr Kostnad for det offentlige Budsjettkostnad for det offentlige er summen av alle inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Disse vil bestå av bevilgninger over offentlige budsjetter, inklusive endrede drift- og vedlikeholdskostnader som tiltaket fører til og de skatteinntekter som tiltaket genererer. Overføringer er endring av tilskuddsbehov for kollektivselskaper. Skatteinntekter er den overføring som er mellom privat og offentlig sektor som følge av avgifter på drivstoff og bilhold. Anleggskostnadene vil avvike fra kostnadsoverslagene. Dette skyldes at det i EFFEKT beregnes rentekostnader i anleggstiden, samt fratrekk for en gjennomsnittlig mva på 6%. Kostnader for det offentlige Dagens Endringer alternativ situasjon Anleggskostnader Overføringer Skatte og avgiftsinntekter Vedlikehold-/driftskostn Sum Fig. 95 Kostnader for det offentlige, delstrekning 3, 2010-kr Lønnsomhetsbetraktninger delstrekning 3 Netto nytte Netto nytte er et uttrykk for tiltakets beregnede samfunnsmessige lønnsomhet. Dette er differansen mellom nåverdi av nytten av tiltaket og alle kostnader ved gjennomføring og drift av tiltaket, i løpet av den definerte analyseperioden. Netto nytte pr budsjettkrone Forholdet mellom netto nytte og kostnad over offentlige budsjetter (budsjettkostnad). Dette er et relativ mål som (noe forenklet) sier hva samfunnet netto får igjen av hver krone som belastes det offentlige budsjettet for realisering av det beregnede tiltaket. Interntrente Internrenten er et uttrykk for prosjektets «avkastning», eller relative lønnsomhet. Dette er den rentesatsen som gir netto nytte lik null. September

18 Første års forrentning Første års forrentning gir et uttrykk for «avkastningen» første året prosjektet er i drift. Dette regnes ut som forholdet i % mellom første års nytte og investeringskostnaden, begge regnet som nåverdi. Lønnsomhetskriterier Alternativ NETTONYTTE (NN) Nettonytte pr budsjett-kr NNB -0,33-0,25-0,28 Internrente(%) 2,5 % 3,0 % 2,5 % Første års avkastn. (%) 3,0 % 3,3 % 3,1 % Fig. 96 Lønnsomhetskriterier, delstrekning 3 Som vist kommer alternativ 2 best ut, alternativet er det som gir mest størst reduksjon i kjøretid i forhold til dagens veg, og gir størst nytte for miljø og ulykkeskostnadene, og er det mest samfunnsøkonomisk nyttige alternativet. Det er for alternativ 1 ikke prissatt ulemper i anleggsperioden, eller tatt med nytten av delvis ferdigstillelse av alternativet under bygging. 90 September 2007

19 5.2 Ikke prissatte konsekvenser Konsekvensanalysen av de ikke-prissatte konsekvensene grupperes i fem hovedtemaer: Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Metode De prissatte konsekvenser er beskrevet verbalt med fordeler og ulemper etter en felles norm beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140. Prinsippene som legges til grunn er en systematisk gjennomgang av verditilstand, tiltakets omfang og konsekvensens betydning Konsekvens for et miljø/område fremkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfang. Dette gjøres i en matrise, konsekvensvifte (fig.97). Konsekvens angis på en ni-delt skala fra meget positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Prinsippene og kriteriene for disse er samkjørt, slik at for eksempel stor verdi innenfor ett fagtema er sammenlignbart med stor verdi innenfor et annet fagtema. Den samlede helhetlige vurderingen av alle temaene vil likevel måtte preges av at de enkelte temaene er ulike i sin karakter. Naturmiljø og kulturmiljø er vernetemaer, og når noe går tapt vil det være borte for alltid. Det gjelder også ikke-fornybare naturressurser. Nærmiljø og landskapsbilde er til dels formingstemaer, hvor måten tiltaket gjennomføres på vil være av betydning. Det er lagt vekt på å utarbeide kriterier som gir grunnlag for etterprøvbarhet av resultatene. Konsekvensvurderingene for naturmiljø, landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og naturressurser er samlet i egne tabeller i kapitlene som omhandler temaene. I arbeidet med de ikke-prissatte temaene avgrenses området der vegtiltaket har innvirkning. Et slikt influensområde kan være forskjellig fra tema til tema og vil ofte måtte avgrenses ulikt. Dette redegjøres for nærmere under hvert fagtema. Fig. 97 Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006). September

20 5.2.1 Landskapsbilde/bybilde Prosjektområdet tilhører Ytre Salten som er en del av landskapsregion 29: Kystbygdene i Helgeland og Salten i følge NIJOS rapport 2/98 Det meste av landmassen består av øyer og halvøyer med høye fjell som landemerker. Regionen har en lang historisk kontinuitet med fast bosetting de siste fem tusen år. Berggrunnen veksler mellom kambrosilur bergarter (lagdelte bergarter) og granitter, det medfører til dels store kontraster i form og frodighet Dette stemmer bra for prosjektområdet, der hovedlandskapsrommet er avgrenset av vegetasjonsløse, bratte fjell, golvet består av Saltenfjorden mens det kan være svært frodig i de lavere liggende strandflatene og smådalene som dels består av løsmasser avsatt i sjø, dels lagdelte berg. Klimaet er kjølig oseanisk med milde vintre og til dels mye regn og vind. Jordbruksbosettingen har vært det framherskende helt til 2. verdenskrig. Det har vært drevet jordbruk kontinuerlig fra jernalderen fram til i dag, for det meste i kombinasjon med fiske. Dette har preget landskapsbildet og skapt de åpne rommene i de lavere områdene som i dag har gitt rom for en stadig voksende by med tilhørende trafikkårer, både jernbane og veg. Inndeling i landskapsrom For å kunne bestemme verdien på landskapsbildet og beskrive inngrepene sitt omfang med derpå følgende konsekvens etter metodikken i håndbok 140, må prosjektområdet deles inn i landskapsrom som hver for seg fremstår mest mulig ensartet og klart avgrenset og veldefinert. Dette er ikke enkelt i et landskap med store omskiftinger og mange små daldrag og høydedrag som går i ulike retninger og som i tillegg er sterkt preget av byutvikling. Inndelingen må heller ikke bli for detaljert, så noen av de mindre landskapsrommene som har samme verdi og karakter, er slått sammen til en korridor, selv om ikke hele rommet kan oppleves fra ett ståsted. Landskapsrom innenfor delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan (fig.98): 1. Naurstadhøgda 2. Løding Hopen Vikan 3. Storelvdal (nedre del) 4. Jordbruksområdet med Lind-jordene 5. Vikandalen Fig. 98 Temakart: Landskapsrom i delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. 92 September 2007

21 Landskapsrom innenfor delstrekning 2 Vikan Hunstad øst (fig.99) 6. Kvalvåg Høglia 7. Valle Nystad Åsen 8. Valosen med omkringliggende åser og boligfelt 9. Nesielv dalen 10. Bertnes Hunstad øst Fig. 99 Temakart: Landskapsrom i delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. Fig. 100 Bildet viser deler av landskapsrom 8, Valosen ved flo sjø. September

22 Landskapsrom innenfor delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset (fig.101) 11. Hunstadmoen 12. Alstadtoppen Grønnåsen Skeid 13. Rønvikjordene Fig. 101 Temakart: Landskapsrom i delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. Fig. 102 Bildet viser deler av landskapsrom 13, Rønvikjordene sett mot vest. 94 September 2007

23 For å kunne sammenligne konsekvensene for ikke prissatte temaer, må vi følge inndelinga i delstrekninger som konsulentene har brukt. Derfor må landskapsrom 5 Vikan flyttes over og behandles sammen med delstrekning 1, selv om det på oversiktskartet ligger som en del av delstrekning 2. Hver av delstrekningene vil videre i rapporten bli behandlet som selvstendige enheter, der landskapsrommene vil bli beskrevet og verdisatt og alle alternativene vil bli omfangsvurdert og konsekvensvurdert. VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Fig. 103 Temakart: Verdikart for landskapsbilde/bybilde for delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. Landskapsrom 1: Naurstadhøgda Landskapsrom der naturlandskapet er dominerende. Veksling mellom myrdrag og lauvskog, i nord avgrensa av høydedrag med snaue fjellparti, i sør av skogkledde åsrygger. Småskala landskap gjennomskåret av jernbanelinje, dagens veg og en eldre veglinje. Lite visuell kontakt med overordna landskapstrekk som fjorden og dominerende fjell. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriene: Område med vanlig gode visuelle kvaliteter lite berørt av utbygging og representativt for landskapet i området. September

24 Omfang: området blir berørt av 2 veglinjer som går langs jernbanelinja i en felles trasè til de skiller lag og går i tunnel på ulike steder og fortsetter som hhv alternativ 4 (lengst mot sør) og alternativ 1. I forhold til 0-alternativet vil de nye alternativene bli synlige inngrep, men ettersom de begge vil følge jernbanelinja som allerede ligger der, blir omfanget lite/ på begge to. Alt. 1 Omfang: lite negativt/ Konsekvens: ubetydelig/liten negativ (-/0) Alt.4 Omfang: lite negativt/ Konsekvens: lite negativt/ (-/0) Landskapsrom 2: Løding Hopen Vikan Landskapsrom som inneholder både markante naturlandskapselementer, jordbrukslandskap og bebyggelse. Området har en markert avgrensning mot vest og nord med skogkledde åser og bratte skrenter. Fjordarmen er et sterkt element og bebyggelsen varierer med eldre skipperhus, nyere tids boligområder og butikker / bensinstasjon / skole som større elementer. I øst dominerer steinbruddet som et element med betydelig fjernvirkning. Landskapsrommet er gjennomskåret av både veger og jernbane, men inngrepene har ikke ødelagt særpreg og inntrykksstyrke i vesentlig grad. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriene: Område med vanlig gode visuelle kvaliteter, representative/typiske for regionen. Landskapsrommet har gjenkjennelig egenkarakter. Området vil blir berørt av 4 ulike alternativer som har fått betegnelsen alt. 1, alt. 3, alt. 4 og alt. 6. Hopenfjorden krysses med ny bru i av alle alternativene. Alt. 1 og 3 har ett kryssningssted med bru i bue, mens alt. 4 og 6 krysser lenger ute i rett bru. Strandområdene blir også berørt av alle alternativene. Omfang: alt. 1 følger jernbanelinja fra steinbruddet til det svinger over det åpne jordbruksområdet og inn mot kryssningsstedet. I dette alternativet blir strandsonen berørt i et lite område, mens jordbruksområdet blir oppdelt av en ny, stor barriere. På vestsida av Hopen går vegen inn i skjæring med jernbanelinja. Alt September 2007

25 Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ (--) Alt. 3 Større inngrep i strandsonen, men unngår jordbruksområdene. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ (--) Alt. 4 Krysser jernbanelinja i bru og går inn i tunnel gjennom Lauvåsen. Nord for denne vil det bli et forholdsvis stort inngrep i lite berørt mark, kryssing av jernbane i undergang, nærføring til skolen i miljøtunnel og kryssing av dagens veg mot det ytre brustedet. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ (--) Alt. 6 Følger jernbanelinja, går under Hagebyen boligområde i tunnel, krysser Storelva og dagens veg før det går på skrå utover strandengene i to nye kryssinger av Storelva til det ytre brustedet. Alternativet sparer jorbruksområdene men har størst inngrep i strandsonen. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels/stor negativ (- -/--- ) Landskapsrom 3: Storelvdal (nedre del) Et lite landskapsrom inne i landskapsrom 2. Storelva har skåret seg ned i løsmasser og ligger i bunnen av en usedvanlig frodig liten dal, omkranset av bebygde høyder i sør, jernbanelinja som går på høy fylling i øst og skoleområde samt eldre jordbruksbebyggelse i nord. Dalen gjennomskjæres av dagens rv. 80 nær elvemunningen. Vest for vegen går elva i slyng omkranset av frodige strandenger. Elveskrentene lenger inn i dalen er delvis tilgrodd med kratt av or og vier. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriene: Naturpreg midt i bebygde områder. Stor frodighet som står i kontrast til tilgrensende områder. Godt definert egenkarakter. Området krysses av alt. 3 og alt. 6 som går i samme trasè på skrå gjennom det lille landskapsrommet. Inngrepets størrelse er her i en dimensjon som vil sprenge landskapsrommets skala. September

26 Alt.3 Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ (- - -) Alt. 6 Omfang: stort negativt Konsekvens: alt. 6: stor negativ (- - -) Landskapsrom 4: Jordbruksområdet med Lind jordene Området ligger øst for Hopen uten synskontakt med vannflata og består av flate store jorder med lave høydedrag der gårdsbebyggelsen er plassert. Landskapsrommet fremstår som et helhetlig og særpreget kulturlandskap omkranset av høye, skogbevokste åser i nord, øst og delvis sør. Jernbanelinja går gjennom området, men preger det lite. Lokalvegene slynger seg fra husklynge til husklynge og er godt tilpasset landskapskarakteren. Også dette landskapsrommet virker svært frodig. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriene: Helhetlig kulturlandskap med jordbrukspreg, typisk for landskapskarakteren i området før feltutbygging startet. Godt definert egenkarakter. Området blir tangert av alt. 4 helt sør i landskapsrommet og gjennomskåret av alt. 1. Dimensjonen på det nye inngrepet vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapsrommets skala. Alt.1 Omfang: middels negativt Konsekvens: alt. 1: middels negativ konsekvens (- -) Alt.4 Omfang: lite/ omfang Konsekvens: ubetydelig (0) 98 September 2007

27 Landskapsrom 5: Vikandalen Liten dal omgitt av skogkledde åser mot vest, nord og øst og fjorden med små viker og knauser i sør. Markert, men lite landskapsrom med natur/jordbrukspreg. Øvre del av landskapsrommet er dominert av søppelfyllinga, vegen dit er også fremtredende. Ellers går dagens rv. 80 gjennom, den sørlige delen og jernbanen krysser dalen på skrå. Verdi: liten/ middels Verdien er satt ut fra kriteriene: Et lite landskapsrom som har fått kvalitetene mye redusert pga. flere store inngrep. Området vil bli berørt av to vegalternativer, alt. 1 og alt. 2 som i det vesentlige løper sammen og følger 0-alternativet men med utvidelse til 4 felt. Alternativ 3 skiller seg ifra og går inn i tunnel vest i rommet, like under jernbanelinja. Inngrepene blir små i forhold til landskapsrommets karakter, men negative i forhold til skalaen i landskapsrommet. Alt.1 Omfang: lite negativt Konsekvens: 1: liten negativ (-) Alt. 2 Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 3 Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alternativ 0 vil ikke medføre store endringer i landskapsbildet for noen av landskapsrommene på delstrekninga. Økt trafikkmengde og belastning vil kreve tiltak på Hopen bru og sikring/evt. fjellrensk langs fjellskjæringene på vestsida av Hopen kan bli aktuelt, men vil ikke utløse vesentlige konsekvenser for landskapsbildet. September

28 Konsekvensvurdering Delstrekning 1 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 6 Naurstadhøgda -/0 -/0 Løding Hopen Vikan /--- Storelvdal (nedre del) Jordbruksområdet med Lundjordene Vikandalen Samlet konsekvens -- --/ Rangering Fig. 104 Samlet konsekvensvurdering for landskapsbilde for delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. 0 VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst Fig. 105 Temakart: Verdikart for landskapsbilde/bybilde for delstrekning 2 Vikan Hunstad. Landskapsrom 6: Kvalvåg Høglia Et mindre landskapsrom som er avgrenset av skogkledde åser i vest, nord og øst og fjorden i sør. Landbruk med tilhørende bygninger preger landskapsrommet i nedre del, i øvre del dominerer skogen. Jernbanen og dagens riksveg krysser landskapsrommet i nedre del og danner barrierer. Mindre adkomstveger forsterker preget av inngrep i denne delen. Malmvegen som nå kun brukes til tursti og traktorveg følger daldraget som har gode visuelle kvaliteter i midtre/øvre del. Strandområdet har også en del visuelle kvaliteter i form av små viker mellom knauser. 100 September 2007

29 Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriet: Område med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område. Området vil bli berørt av to ulike trasèer som representerer tre alternativ. Alternativ 1 og 2 løper felles langs 0-alternativet, men med utvidelse til 4 felts veg som medfører større skjæringer på oversiden av vegen. Alternativ 3 vil krysse Kvalvågdalen lenger oppe og blir et synlig negativt inngrep i en ellers lite berørt dal. Tiltaket vil være dårlig forankret i landskapets form og dimensjonen vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala. Alt. 1 Omfang: lite/middels negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 2 Omfang: lite/middels negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 3 Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ (- -) Landskapsrom 7: Valle Nystad Åsen Et mindre landskapsrom omgitt av skogkledde åser i vest, nord og øst og med fjorden som avslutning i sør. Delvis preget av jordbruk, men også en del spredt villabebyggelse. Litt næringsvirksomhet og jernbane som danner barriere, en del lokale veger fører ned mot fjæra og opp i landet. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriet: Område med visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i et større område. Dette området vil ikke få synlige inngrep i landskapsbildet, da både alt. 1 og alt. 2 går i tunnel gjennom landskapsrommet. September

30 Alt.1 Omfang: Konsekvens: (0) Alt. 2 Omfang: Konsekvens: (0) Landskapsrom 8: Valosen med omkringliggende åser og boligfelt Et markant landskapsrom avgrenset av Fenes i sør, Bertnes og Støverfeltet i vest. Skogkledde åsrygger i nordøst og boligbebyggelse på Nystad og overgang til fjorden i øst. Landskapsrommet skifter karakter mellom flo og fjære i det Valosen i stor grad tømmes for vann og fremstår som en leir flate med slyngende elv ved fjære sjø og som vannflate ved flo sjø. Området er gjenomskåret av dagens veg og jernbane som begge danner barrierer, på Bertnes er det noe næringsvirksomhet og eldre boligfelt. Det nye Støverfeltet dominerer hovedinntrykket en god del, men på Fenes er landskapet med jordbruk og gårdstun intakt med gode kvaliteter. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriet: Landskap og bebyggelse med vanlig gode visuelle kvaliteter. Alle tre alternativer går gjennom området. Alt. 1 kommer ut av tunnel vest for Nystad-bebyggelsen og går over Valosen som 4-felts veg i dagen, før det går inn i ny tunnel under Bertnes. Dette blir et stort inngrep i landskapsbildet som vil være dårlig tilpasset landskapets form og skala og bryter med linjene i landskapsrommet. Alt. 2 krysser Nesi-elvedalen og løper parallelt med jernbanelinja på nordsida før vegen går inn i ny tunnel nord for Støver-feltet. Alt. 3 følger Nesi-elvedalen og går inn i samme trasè vestover når den møter jernbanelinja. Alt. 1 Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ (- - -) Alt September 2007

31 Omfang: lite/middels negativt Konsekvens: liten/middels negativ (-/ - -) Alt. 3 Omfang: lite/middels negativt Konsekvens: liten/middels negativ (-/ - -) Landskapsrom 9: Nesielv dalen Markert elvedal skåret ned mellom skogkledde åser. Der åsene flater ut, ligger det en del mindre myrer. Det er aktiv skogdrift i området, med traktorveger og snaue hogstflater. I sør er landskapsrommet avgrensa av jernbanelinja og i sørøst grenser dalrommet mot jordbruksområdene i landskapsrom 7. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriet: Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. Landskapsrommet er lite berørt av utbygging. Området blir berørt av to alternativer i svært ulikt omfang. Alt. 2 krysser dalen parallelt med jernbanen og berører landskapsrommet kun på en kortere strekning. Alt. 3 går gjennom hele rommet fra tunnelutslaget langt oppe i dalen. Denne dalen har lite inngrep fra før bortsett fra jernbanelinja som krysser langt nede. En ny 4-felts veg vil være et stort inngrep i forhold til skalaen i landskapet, men vegen følger linjene i rommet. Det vil være mulig å utforme veglinja slik at store fyllinger/skjæringer unngåes. Alt. 2 Omfang: lite negativt Konsekvens: ubetydelig/liten negativ (0/ -) Alt. 3 Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ (- -) September

32 Landskapsrom 10: Bertnes Hunstad øst Dette er et landskapsrom som er mye preget av jordbruk med slake bakker og grønne enger, små åsrygger og åkerholmer og trerekker langs eiendomsgrenser. I nord-vest ligger en markert skogbevokst åsrygg, som også inneholder et idrettsanlegg, og i alle retninger unntatt i sør, er det store boligområder godt synlig på høydedragene. Dagens veg og jernbanelinje går midt gjennom landskapsrommet, i tillegg fører lokale veger fram til boligfelt og gårdstun. Verdi: middels Verdien er satt ut fra kriteriet: Områder med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i et større område. På tross av mye bebyggelses omkring, har landskapet beholdt mye av jordbrukspreget i småskalalandskap som er vanlig i lavereliggende områder i regionen. Området vil bli berørt av kun en veglinje i dagen som blir felles for alle tre alternativ fra tunnelportal. Veglinja vil på denne strekningen blir liggende midt mellom dagens Rv 80 og jernbanelinja. En rundkjøring med en arm til dagens veg og en arm som vil krysse jernbanen og koble på bebyggelsen på Mørkved vil bli liggende midt i dagens jordbrukslandskap, men totalt sett blir inngrepene relativt små. Alt. 1 Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 2 Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 3 Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 0 vil etter forutsetningene ikke medføre noen større endringer bortsett fra økt trafikkmengde. Det er lite sannsynlig at dette medfører vesentlige endringer i landskapsbildet på delstrekning September 2007

33 Konsekvensvurdering Delstrekning 2 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Kvalvåg Høglia Valle Nystad Åsen Valosen --- -/-- -/-- Nesielv dalen -/0 -- Bertnes Hunstad øst Samlet konsekvens --/ Rangering Fig. 106 Samlet konsekvensvurdering for landskapsbilde for delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING Delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset Fig. 107 Temakart: Verdikart for landskapsbilde/bybilde for delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset Landskapsrom 11: Hunstadmoen Landskapsrommet ligger i skrånende terreng som opprinnelig har vært skogkledd, men som nå er fullstendig utbygd med boliger. På nordsiden ligger en høyere skogkledd ås, i sør fjorden som bare skimtes i kryssområdet når en ferdes langs dagens rv. 80 gjennom landskapsrommet. Jernbanen går parallelt med vegen gjennom området og til sammen danner de en mektig barriere som blir forsterket av støyskjermer på sørsiden av vegen. September

34 Verdi: liten Verdien er satt ut fra kriteriet: Område med reduserte visuelle kvaliteter, det er store inngrep og tildels rotete bebyggelse. På denne delstrekningen er det fire alternativ som går felles inn mot dagens dagens rv-kryss på Hundstadmoen. I dette området vil alternativ 2 og 3 gå inn i samme tunnelåpning mens alternativ 1 og 4 vil fortsette i dagens trasè, men som 4-felts veg. Krysset må bygges om til 2-planskryss med rundkjøring for alt 1, vegen blir breiere og det må saneres en del hus for å få plass til dette. Alt. 4 skal gi rom for kollektivtrasè i begge retninger og krever et bredere vegtverrsnitt, men uten 2-plans kryss. Alt i alt blir det omfattende inngrep i landskapet, også for tunnelalternativene, der det også må bygges en rundkjøring og saneres hus. Alt. 1 Omfang: stort negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 2 Omfang: stort negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 3 Omfang: stort negativt Konsekvens: liten negativ (-) Landskapsrom 12: Alstadtoppen Grønnåsen Skeid Langstrakt landskapsrom som er sterkt preget av boligfelt og trafikkanlegg, avgrenset av lave åsrygger og med høye skogkledde åser som bakgrunn. Dagens rv. 80 med 3 kjørefelt og en rekke kryss deler rommet på midten og danner en kraftig barriere som også blir forsterket av støyskjermer på flere avsnitt. Jernbanen går gjennom det nordøstre hjørnet av området og skaper en annen barriere. Skogen på toppen av Grønnåsen og allèen langs Grønnåsen er grønne innslag som høyner verdien litt, mens skjæringa på Skeid med diverse typer mur virker svært skjemmende. Verdi: liten Verdien er satt ut fra kriteriet: Område med reduserte visuelle kvaliteter. 106 September 2007

35 I området fra Alstadtoppen til Skeid vil kun alternativ 1 og 4 gi synlige inngrep i landskapet i det de to andre alternativene går i tunnel på denne strekningen. Alternativ 1 må bygges ut til 4-felt, på ett avsnitt må jernbanen flyttes, en rekke hus saneres, kryss bygges om til 2-planskryss med 1 eller 2 rundkjøringer, gang-/sykkelveg nettet må oppgraderes og nye støyvoller/støyskjermer må settes opp. I tillegg må allèen ved Grønnåsen flyttes (dersom det lar seg gjøre). Alt i alt er det snakk om svært store inngrep. Alt. 4 (kollektivalternativet) vil bli noe mindre omfattende, men det vil også her bli store inngrep pga. større vegbredde. Alt. 1 Omfang: stort negativt Konsekvens: liten negativ (-) Alt. 2 Omfang: Konsekvens: ingen (0) Alt. 3 Omfang: Konsekvens: ingen (0) Landskapsrom 13: Rønvikjordene Et markert landskapsrom som er preget av flate jorder som danner golvet i rommet, mens veggene dels består av skogkledde åser (nordøst), dels av bebyggelse boliger og næringsbygg. Jernbanen skjærer gjennom den nordlige delen, dagens rv. 80 går langs den sørvestlige kanten av rommet og Bodøelva med kantskog slynger seg gjennom rommet. Verdi: middels/stor Verdien er satt ut fra kriteriet: Område med vanlig gode visuelle kvaliteter, landbrukslandskap nært sentrum av et større by/tettstedsområde. I dette området vil alle fire alternativ gi inngrep i landskapet. Noen av endringene vil bli svært store, f.eks 2-planskryss med rundkjøringer som blir liggende ca 6 m over dagens nivå. Bodøelva vil også bli berørt og må legges om på en delstrekning. I alt blir dette store, synlige inngrep som påvirker landskapsbildet i negativ retning og forsterker barriere virkningen av dagens veg som allerede er stor. Alt. 4 vil gi minst inngrep på denne strekningen. September

36 Alt. 1 Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ (- - -) Alt. 2 Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ (- - -) Alt. 3 Omfang: stort negativt Konsekvens: stor/meget stor negativ (- - -/ ) Konsekvensvurdering Delstrekning 3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Hundstadmoen Alstadtoppen Grønnåsen Skeid Rønvikjordene /---- Samlet konsekvens --/ /---- Rangering Fig. 108 Samlet konsekvensvurdering for landskapsbilde for delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. 108 September 2007

37 Reiseopplevelse Selberg Arkitektkontor AS har utarbeidet en utredning for deltema reiseopplevelse: Rv 80 Naurstadhøgda - Thallekrysset, utredning på tema reiseopplevelse. Konsekvenstabellene under er hentet fra denne rapporten. Konsekvensvurdering Delstrekning 1 Naurstadhøgda - Vikan Alt. 1 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 6 Samlet konsekvens Rangering Fig. 109 Samlet konsekvensvurdering for reiseopplevelse for delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. Konsekvensvurdering Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Samlet konsekvens Rangering Fig. 110 Samlet konsekvensvurdering for reiseopplevelse for delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. Konsekvensvurdering Delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Samlet konsekvens Rangering Fig. 111 Samlet konsekvensvurdering for reiseopplevelse for delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. September

38 5.2.2 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. (Statens vegvesen,2006) Delstrekning 1 Naurstadhøgda - Vikan Fig. 112 Temakart: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. Innenfor delstrekning 1 er det Løding som utgjør det største boligområdet. I tillegg er det noe bebyggelse i Hopen og noe spredt bebyggelse langs eksisterende rv. 80 mellom Løding og Hopen. Naurstadhøgda Løding Mellom Naurstadhøgda og Løding er det ingen boliger i dag. Ved Naurstadhøgda ligger det en parkering som blir brukt i forbindelse med turgåing i marka. Løding Løding vestre er et tettsted bestående av eneboliger, tomannsboliger og noen rekkehus (flermannsboliger). I tettstedet finnes lege, tannlege, fysioterapaut, spisested og næringsvirksomhet i form av daglivarebutikker, byggvarebutikk og spesialbutikk innenfor caravan. Tettstedet har også fire barnehager, barneskole, ungdomskole, idrettshall, svømmehall, småbåthavn, samfunnshus, kirke, omsorgsboliger og eldresenter. Nordøst i Løding ligger Tverlandsbanen (fig.113), som er en gruset idrettsbane med lys. Herfra går det turstier og lysløype. Gang-/sykkelvegnett finnes mellom viktige lokaliteter. Friluftsområdene i nærmiljøet som er mest brukt ligger sørøst og nordøst for tettstedet.(fig.112) 110 September 2007

39 Fig. 113 Tverlandsbanen. Hopen I Hopen ligger det et boligfelt hovedsakelig bestående av eneboliger. Nord for dette boligfeltet ligger Hopsmarka som er et populært turområde. I Hopen finnes dessuten en mye brukt fiskeplass. Fra Hopen går det en sidevei til utfartsstedet Vatnvatnet og Heggmoen. Vikan I Vikan er det ingen bebodde boliger, og området er også lite brukt til friluftsliv. I Vikan slutter dagens gang-/sykkelveg som går helt fra Bodø sentrum. Bodøs søppelplass ligger i dette området. Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst Fig. 114 Temakart: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. September

40 Det er Bertnes, Støver, Mørkved og Hunstad øst som utgjør de største boligområdene innenfor delstrekning 2. I tillegg finnes det spredt bebyggelse med noen mindre konsentrasjoner av boliger langs eksisterende rv. 80. Vikan Støver På strekningen Vikan Støver består bebyggelsen i hovedsak av randbebyggelse langs rv. 80, med noen mindre konsentrasjoner av boliger på Kvalvåg, Valle og Åsen. Mange av de gamle boligene ligger innenfor 50m sonen fra eksisterende riksveg, og er støyutsatt og har støyutsatte uteareal. Det er anlagt gang- og sykkelveg langs rv. 80 på hele strekningen. Marka på nordsiden av rv. 80 blir brukt til friluftsliv både sommer og vinter. Støver og Bertnes Støver og Bertnes består av både gammel og ny bebyggelse. Det er bygget en del nye boliger her i løpet av de siste årene. På Støver ligger det idrettsplass, barneskole, menighetshus og grendehus. I tilknytning til skolen er det en idrettsplass, hvor det anlegges skøyteis om vinteren. Futelva Fra Støver går det turveg til Futelva elvepark som er et populært utfartsområde. Den er en av to opparbeidete elveparker i Bodø, og blir mest brukt av befolkningen på Mørkved og Bertnes, men skoler og barnehager fra hele Bodø bruker også dette området. Langs Futelva ligger den opparbeidete gangveien idyllisk i terrenget. Det er satt ut benker. Ca 1 km opp ligger Manndjupålen, et yndet fiske- og badested med opparbeidet bålplass, infotavle og toalett. Turen langs Futelva er så godt opparbeidet at den også kan benyttes av rullestolbrukere. Det er fine forhold for kano og kajakk. Fra parkeringsplassen ved Engan går det løypenett til Hopsfjellet. Fig. 115 Futelva Mørkved Mørkved er et stort boligområde hvor det finnes både barnehager, barneskole, idrettsplasser, badebasseng, treningssenter og nærbutikker. Høgskolen i Bodø er også lokalisert her. I tilknytning til idrettsplassen ved Mørkvedmarka skole ligger en av Bodøs få hoppbakker. Området har også et godt utbygget lysløypenett som starter her og går helt til Maskinisten. Hunstad øst Delstrekning 2 slutter ved Hunstad øst. Innenfor planområdet her ligger det både barnehager og skoler. 112 September 2007

41 Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Fig. 116 Temakart: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset Tettstedene Nedre og Øvre Hunstadmoen, Alstad, Skeid, Stille Dal og Grønnåsen finner vi langs rv 80 i dag. De fleste boligfeltene er trukket bort fra rv. 80. Grønnåsen og Skeid er de feltene som ligger nærmest og er mest belastet av trafikken på rv. 80. På delstrekningen ligger det flere nærbutikker og barnehager. Alstad barne- og ungdomsskole, Bodøsjøen og Grønnåsen skole ligger i tilknytning til tettstedene. Fotballbanen på Alstad og ved Bodin leir er mye brukt. Bodøs handelssenter City Nord og Trekanten ligger ikke langt fra rv 80. Bodin kirke og Nordland kultursenter med sin park blir brukt som rekreasjonsområde. Det er gang- og sykkelveg på hele delstrekningen langs rv 80. Den blir mye brukt av folk som sykler og går til og fra jobb. Det er lagt til rette for at barn og unge som går på Alstad skolene skal kunne komme seg trygt på skolen. Det er undergang ved lyskrysset på Nedre Hunstad og Stille Dal. En gangbru går over rv. 80 ved Alstad toppen. Det er gang- og sykkelveg langs rv. 834 Kirkeveien og den krysser rv. 80 ved Stormyrakrysset. Her sykler de som skal til kunstgressbanen, Aspmyra stadion, Badeland og Nordlandshallen. Elveparken Bodøgård Elveparken blir brukt av hele byens befolkning. Skoler og barnehager legger ofte turen hit for å nyte marka. Det er satt opp gapahuker og laget bålplasser langs hele strekningen. Turen startes som oftest ved parkeringsplassen i Maskinisten eller ved parkeringsplassen ved rv. 80. Skal vi beskrive hele strekningen følger vi Bodøgårdselva fra Bodøgård og krysser rv. 80 ved Olaf V gate. Deretter går den langs elven til Vågøynes gård, der begynner en vei som går langs jordene til Bodin Gård. Her luftes det hunder og sykles det turer. Hesteryttere trener hestene i en innhegning like ved Bodin leir. Om vinteren går det skiløype fra Grønnåsen til Maskinisten og videre inn i marka til Bestemorenga og Mørkved. September

42 Fig. 117 Elveparken VERDIVURDERING Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Fig. 118 Temakart: Verdikart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. 114 September 2007

43 Naurstadhøgda Løding Området har ingen boliger, og er mindre brukt til friluftsliv. Steinbruddet gjør området lite attraktivt. Løding Løding er et boligområde med mange viktige nærmiljøfunksjoner. Stedet har både skoler og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. Hopen Hopen har få boliger, men har områder som er særlig godt egnet til friluftsliv. Vikan Området har ingen boliger, og er mindre brukt til friluftsliv. Søppelplassen gjør området lite attraktivt. Delstrekning 2 Vikan Hunstad Fig. 119 Temakart: Verdikart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 2 Vikan Hunstad øst September

44 Vikan Støver Strekningen har lav tetthet av boliger, og har verken tilrettelagte lekeplasser, barnehager eller skoler. Marka på nordsiden av rv. 80 blir brukt til turgåing både sommer og vinter. Støver og Bertnes Støver og Bertnes er vanlige boligfelt. Støver skole med uteareal blir mye brukt av barn også etter skoletid, og har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. Futelva Futelva er et viktig utfartsområde som brukes av svært mange. Mørkved Mørkved er et boligområde med mange viktige nærmiljøfunksjoner. Stedet har både skoler og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. Hunstad øst Hunstad er et boligområde som har både skoler og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. 116 September 2007

45 Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Fig. 120 Temakart: Verdikart nærmiljø og friluftsliv delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. Øvre/Nedre Hunstad - Alstad Stille Dal Området består av bolighus som ligger litt utenfor rv. 80. Det er et meget attraktivt område å bosette seg i. Barn som bor på Øvre Hunstad og Stille Dal må krysse rv. 80 når de skal på skolen. Området vurderes å ha stor verdi som boligområde. Det er stor aktivitet på Alstad skole i fritiden. Strandsonen blir brukt til friluftsliv. Skeid - Grønnåsen Skeid - Grønnåsen er boligområder langs rv. 80. Det er bynære områder med en blanding av eneboliger og rekkehus. Det ligger også nærbutikker i området. Veien opp til Soløyvannet og Bestemorenga går her, det er et populært utfartsområde for hele byen. Elveparken - Bodøgård Området vurderes å ha stor verdi som rekreasjon og friluftsområde. Det er lite boliger i området. September

46 Stormyra -Thallekrysset Området består av lett industri bebyggelse, kjøpesentrene City nord og Trekanten, treningssenter, Nordlandshallen, Badeland og kunstgressbaner. Det meste av aktiviteter foregår innendørs. OMFANG OG KONSEKVENS MED RANGERING AV ALTERNATIV Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Antall støyutsatte boenheter dba over 65 dba Alt. 0 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 6 Fig. 121 Tabellen viser antall støyutsatte boenheter langs delstrekning 1 Naurstadhøgda Løding. Naurstadhøgda - Løding Alternativ 1 Alternativ 1 følger i stor grad dagens jernbanetrase, og vil i liten grad bli ny barriere eller endre bruksmulighetene for området. Alternativ 3 Alternativ 3 følger i stor grad dagens jernbanetrase, og vil i liten grad bli ny barriere eller endre bruksmulighetene for området. 118 September 2007

47 Alternativ 4 Alternativ 4 følger i stor grad dagens jernbanetrase frem til kryss med rv. 17. Alternative 4 vil her i liten grad bli ny barriere eller endre bruksmulighetene for området. Der veien nærmer seg Løding krysser den jernbanen, og legges gjennom et området som blir noe brukt til friluftsformål, noe som kan gjøre dette området mindre attraktivt. Alternativ 6 Alternativ 6 følger i stor grad dagens jernbanetrase, og vil i liten grad bli ny barriere eller endre bruksmulighetene for området. Løding Alternativ 1 Alternativ 1 følger i stor grad eksisterende jernbanelinje forbi Løding, og berører tettstedet i svært liten grad. Å få mindre trafikk på vegen gjennom tettstedet vil gi en positiv effekt ved at dagens rv. 80 vil bli en mindre barriere. Alternativ 3 Alternativ 3 går i hovedsak i tunnel gjennom Løding. Alternativet gir en liten negativ konsekvens på grunn av noe mer støy i forbindelse med tunnellpåhugget. Vegen vil dessuten gi en barriereeffekt langs skoleveg. Å få mindre trafikk på vegen gjennom tettstedet vil gi en positiv effekt ved at dagens rv. 80 vil bli en mindre barriere. Alternativ 4 Alternativ 4 ligger på nordsiden av jernbanelinja forbi Løding, men krysser jernbanen og legges i miljøtunnell ved barneskolen. Tunnell påhugget nært skolen og ny barriere i marka er noe negativt. Å få mindre trafikk på vegen gjennom tettstedet vil gi en positiv effekt ved at dagens rv. 80 vil bli en mindre barriere. September

48 Alternativ 6 Alternativ 6 går i hovedsak i tunnel gjennom Løding. Å få mindre trafikk på vegen gjennom tettstedet vil gi en positiv effekt ved at dagens rv. 80 vil bli en mindre barriere gjennom tettstedet. Vegen vil være en barriere langs skoleveg ved skolen, men vil gi tryggere skoleveg ved at vegen krysses planskilt. Hopen Alternativ 1, 3, 4 og 6 Alle alternativene er like ved at riksvegen blir flyttet bort fra Hopen. Alle alternativene gir positivt omfang ved at trafikken blir flyttet bort fra Hopen. Vikan Alternativ 1, 3, 4 og 6 Alle alternativene er like. Ingen viktige nærmiljøfunksjoner eller viktige områder for friluftsliv blir berørt. Konsekvensvurdering Delstrekning 1 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 6 Naurstadhøgda-Løding Løding ++/ Hopen Vikan Samlet konsekvens ++/ Rangering Fig. 122 Tabell: Samlet konsekvensvurdering for nærmiljø og friluftsliv for delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. 120 September 2007

49 Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst Antall støyutsatte boenheter dba over 65 dba Alt. 0 Alt. 1 Alt.2 Alt. 3 Fig. 123 Tabellen viser antall støyutsatte boenheter langs delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. Vikan Støver Alternativ 1 Tiltaket vil i liten grad endre bruksmulighetene for området, men reduksjon av trafikk på eksisterende veg vil gi mindre støy for noen boenheter, og redusere eksisternede vegs barrierevirkning. Deler av strekningen ny veg vil ligge nært gang-/sykkelveg som er skoleveg. Alternativ 2 Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området, ved at dagens vegs barrierevirkning vil bli redusert og området vil kunne bli mer attraktivt. Noe område i marka blir berørt der ny veg ikke er lagt i tunnel. Her ligger veglinje parallelt med jernbanelinjen, altså inntil en eksisterende barriere. September

50 Alternativ 3 Alternativ 3 vil bedre bruksmulighetene for området langs eksisterende riksveg, men lokalt viktig friluftsområde blir berørt der trasen ligger i dagen. Støver og Bertnes Alternativ 1, 2 og 3 Alle alternativene er like, og vil utelukkende ha positiv effekt ved at boligfeltet får redusert støy og barrierer. Futelva Alternativ 1, 2 og 3 Turområdet ved Futelva vil ikke bli berørt av noen av alternativene. Mørkved Alternativ 1, 2 og 3 Alle alternativene er like. Mørkved blir lite berørt av tiltakene. Hunstad øst Alternativ 1, 2 og 3 Alle alternativene er like. Traseen følger i stor grad eksisterende veg. 122 September 2007

51 Konsekvensvurdering Delstrekning 2 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Vikan Støver Støver og Bertnes Futelva Mørkved Hunstad øst Samlet konsekvens Rangering Fig. 124 Tabell: Samlet konsekvensvurdering for nærmiljø og friluftsliv for delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Antall støyutsatte boenheter dba over 65 dba Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt.3 Alt.4 Fig. 125 Tabellen viser antall støyutsatte boenheter langs delstrekning 3. Øvre/Nedre Hunstad - Alstad-Stille Dal Alternativ 1 Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området, heller ikke endre barrierer mellom viktige målpunkter som skole, barnehager og fotballbane. Støytiltak langs traseen vil gi positiv effekt nærmiljøet. September

52 Alternativ 2 Tiltaket vil bedre området for de som sykler og går siden trafikken vil bli mindre langs eksisterende riksveg. Alternativ 3 Tiltaket vil bedre området for de som sykler og går siden trafikken vil bli mindre langs eksisterende riksveg. Skeid - Grønnåsen Alternativ 1 Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området, og i liten grad endre barrierer og områdets attraktivitet. Alternativ 2 Boligområdene Skeid Grønnåsen vil bli mer attraktiv i forhold til at det blir mindre trafikk og redusert støy. Tiltaket vil bedre området for til de som sykler og går siden trafikken vil bli mindre. Alternativ 3 Boligområdene Skeid Grønnåsen vil bli mer attraktiv i forhold til at det blir mindre trafikk og redusert støy.tiltaket vil bedre området for de som sykler og går siden trafikken vil bli mindre. Elveparken Bodøgård Alternativ 1 Elveparken vil få bedre sammenheng med nye gangbruer over riksvegen. 124 September 2007

53 Alternativ 2 Elveparken vil få bedre sammenheng med to nye gangbruer over riksvegen. Alternativ3 Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Elveparken Bodøgård. Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter som ferdsel i lysløyper og stinett. Området vil bli mindre attraktivt. Stormyra Thallekrysset Alternativ1, 2 og 3 Alle alternativene er like. Tiltakene vil ikke endre bruksmulighetene for området noe særlig, men gangog sykkelvegnettet i området blir forbedret. Konsekvensvurdering Delstrekning 3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Øvre/Nedre Hunstad Alstad - Stille Dal Skeid - Grønnåsen Elveparken - Bodøgård + 0/+ --- Stormyra - Thallekrysset Samlet konsekvens Rangering Fig. 126 Tabell: Samlet konsekvensvurdering for nærmiljø og friluftsliv for delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. September

54 5.2.3 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet natumiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. (Statens vegvesen, 2006.) Miljøfaglig utredning har utarbeidet en konsekvensutredning, rapport , for deltema naturmiljø for kommunedelplan rv. 80 Naurstadhøgda - Thallekrysset. Dette kapittelet med registreringer og analyse bygger i sin helhet på denne rapporten. Generelt om naturmiljøet i utredningsområdet Kombinasjonen mellom et relativt gunstig klima og kalkrik berggrunn gir grunnlag for spennende naturmiljøer. Dette forsterkes av det småkuperte landskapet med små viker, strandberg og lave, grunnlendte koller. Potensialet for kravfulle og samtidig varmekjære og noe frostømfintlige arter er derfor godt. Samtidig er denne typen miljøer i ytre deler av Saltenfjorden kjent for å kunne ha et høyt innslag av fjellplanter, til dels sjeldne arter. Kommunen har omlag 150 kjente hekkelokaliteter for havørn, og anslagsvis 80 par hekker årlig. Geologien i undersøkelsesområdet Berggrunnen i området tilhører Bodøgruppen som er antatt å være av kambrosilursk alder (Norges Geologiske Undersøkelse 2006). På strekningen mellom Bodøelv og Vikan består berggrunnen av kalkglimmerskifer. Fra Bodøelv og inn mot Bodø sentrum ligger et dekke av kvartærgeologiske sedimenter. Et smalt belte langs Breidvadelva/Futelva består av kalksilikatførende skifer. Fra Ytre Vikan og inn mot Hopen består berggrunnen av amfibol-biotitt-antigorittskifer. Fra Hopen og i et bredt belte sørover langs Tverrlandet består berggrunnen av kalkspatmarmor. Oppe på høydedraget øst for Løding, ved Tuva, avløses dette av et smalt nord-sør-belte med kvartsitt. Øst for dette kommer et bredt belte med glimmerskifer i området omkring Vågsbotn, stedvis avbrutt av små forekomster av kalkspatmarmor. Fig. 127 Berggrunnskart Bodø - Tverrlandet. Den lyseste blåfargen indikerer område med kalkglimmerskifer, mens den rene blåfargen (Tverrlandet) indikerer kalkspatmarmor. Kilde: Norges geologiske undersøkelse (2006). 126 September 2007

55 Naturtyper i undersøkelsesområdet Myr Myr finnes primært innenfor to atskilte deler av undersøkelsesområdet. Langs Futelva og over mot Nesielva nord for Valosen er det flere små og halvstore myrer. Det er i all hovedsak snakk om fastmattemyrer av intermediær og middelrik type. Mindre innslag av fattigmyr og nedbørsmyr finnes også lokalt, samt små flekker med mjukmatte- og lausbotnmyr. I østligste del av området, øst for Løding, er det også flere mindre myrområder. Selv om fastmattemyr dominerer også her, er det i tillegg innslag av en del mjukmatte- og lausbotnmyr. Rikheten er samtidig mer varierende, med en større andel fattigmyr, men med alle overganger til middelsrik myr. Både på middelsrik fastmattemyr og intermediær til middelsrik mjukmatte-lausbotnmyr vokser flere kravfulle og til dels regionalt sjeldne plantearter. Samtidig forekommer enkelte våtmarksfugl i disse miljøene. Fig. 128 Kalkrike berg og myr sør for Lauvåsen. (Foto: G. Gaarder & P Mikkelsen) Sørvendt berg, rasmark og fjell Bare små fragmenter finnes av denne typen naturlig åpne landskap innenfor undersøkelsesområdet. Egentlig snaufjell mangler, men noen knauser øst for Løding har som følge av berggrunnsforholdene noe åpen, rasmarkspregede partier. For øvrig er det flere små bergvegger blant annet fra Hopen og ut mot Viklia. Ganske kalkrik berggrunn medfører at det er innslag av enkelte kravfulle planter på disse lokalitetene. Skog Skog er utbredt i undersøkelsesområdet. Det er i første rekke snakk om ulike typer lauvskog, selv om det også finnes en god del granplantefelt. Furu finnes også, men noe velutviklet og interessant furuskog mangler her. Lauvskogen er vanligvis dominert av bjørk, med varierende innslag av andre lauvtrær, men det er også partier som domineres av osp (gjerne på koller) og gråor og/eller vierarter (gjerne langs vassdrag). Det aller meste av skogen må karakteriseres som ung til middelaldrende, og forekomsten av biologisk gamle trær er dårlig. Noen kontinuitet av betydning i dødt trevirke, mangler nok helt. Enkelte områder kan skilte med noe mer storvokst og eldre skog, som lokalt mellom Futelva og Nesielva, mens andre steder har påfallende ung og tettvokst skog, trolig kommet opp som første generasjons skog på omtrent snau mark. Enkelte skogsmiljøer har forekomst av flere sørlige, varmekjære og regionalt sjeldne arter (som blåveis), mens det i andre finnes innslag av kalkkrevende fjellplanter. Den kalkrike berggrunnen gjør at det for flere av skogsområdene er potensial for sjeldne og kanskje også rødlistede marklevende sopp, men sesongen var for tørr under feltarbeidet i 2006 til at dette kunne registreres nærmere. Kulturlandskap Ulike former for kulturlandskap er det som nå preger nærområdet til eksisterende rv. 80 på utredningsstrekningen. I vestre halvdel av området, fram til Valosen, er det et moderne bylandskap med tettbebyggelse, forretnings- og industrilokaler, vegnett m.v. som dominerer, dels i mosaikk med rester av det gamle jordbrukslandskapet og mer spredt boligbebyggelse. Østre halvdel har fortsatt stort sett beholdt preget av gammel jordbruksmark i kombinasjon med spredte boliger og mindre boligfelt, samt enkelte service- og industrilokaler. Biologisk sett kan også det moderne kulturlandskapet med mye boliger og parklandskap ha et ganske stort mangfold, men dette er ofte sterkt preget av innførte, fremmede arter, samt vidt utbredte og trivielle stedegne arter. Verdien ved bevaring av biologisk mangfold er derfor gjennomgående lav og ofte kan slike områder ha negativ verdi, som følge av spredningsfaren alle de innførte artene står for. Det tradisjonelle, gamle jordbrukslandskapet var derimot gjennomgående svært artsrikt og har stor bevaringsverdi. Dessverre gror det aller meste av dette igjen innenfor undersøkelsesområdet og de fleste rester som holdes i hevd er artsfattige kulturenger uten særlig biologisk interesse. Enkelte steder finnes det likevel fortsatt mer eller mindre intakte rester igjen av gamle kulturmarker, spesielt i området rundt Åsen og Valle midtveis i undersøkelsesområdet. September

56 Havstrand/kyst Rundt Bodø og innover mot Fauske er det knyttet til dels meget store biologiske verdier til grunnvannsområder, fjæresoner og strandberg langs sjøen. Grunnvannsområder, bl.a. mellom Valosen og Hopen, er viktig til næringssøk for en god del sjøfugl som ærfugl og måker. Strandenger og mudderbanker som blottlegges ved fjære sjø, som i Valosen og kanskje også utløpet av Storelva ved Løding (dårligere dokumentert) har stor betydning til næringssøk og dels hekking for mange vadefugl, ender og andre våtmarksarter. Til sist kommer de mange kalkrike strandbergene som gjerne har en rik og særpreget flora med forekomst av flere regionalt og dels også nasjonalt sjeldne arter, både av sørlige, varmekjære planter og nordlige fjellplanter. Artsmangfold i undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet må samlet sett sies å ha et relativt stort og variert artsmangfold. Dette skyldes flere faktorer, der ikke minst varierte naturforhold med innslag både av havstrand/kyst, kulturlandskap, skog og myr er viktig. I tillegg kommer et relativt gunstig klima og stort innslag av kalkrik berggrunn. Flere rødlistearter er kjent fra området og det er et klart potensial for å finne ytterligere slike arter, kanskje spesielt innenfor organismegruppa sopp. Når det gjelder fugl så er det i første rekke grunn til å trekke fram forekomsten av havørn, der Bodø har blant landets tetteste bestander, og der det også hekker enkelte par i nærområdet til Rv 80. I tillegg opptrer også enkelte andre interessante og rødlistede rovfuglarter her, i det minste på næringssøk. Den andre viktige fuglegruppa er våtmarksfugl og sjøfugl. Enkelte arter opptrer langs vassdrag og på myr, men de viktigste forekomstene er knyttet til sjøen. Valosen er f.eks. kjent som en viktig hekkeplass for vaderarter som tjeld, og en rekke vadere bruker å raste her på høsten. I mindre antall kan nok de også forekomme på andre fjæreområder, som ved utløpet av Storelva. Andefugl forekommer både i fjæresona og ute på sjøen på strekningen mellom Valosen og Løding, til dels i store antall, noe som blant annet gjelder for ærfugl. I tillegg opptrer andre sjøfugl her, ikke minst måker. Av pattedyr finnes flere typiske, vanlige arter i området, som oter, elg og rev. Under feltarbeidet ble det påvist piggsvin. Ørret er vanlig i vassdragene i undersøkelsesområdet. Et av vassdragene, Futlva ved Bertnes, er lakseførende. Karplantefloraen er generelt rik, selv om bare enkelte av de mest interessante artene i distriktet er funnet på denne strekningen. Dette gjelder spesielt blåveis, som rundt Bodø har en isolert, nordlig utpostforekomst nasjonalt sett. I samme miljøer som denne kan enkelte andre sørlige arter opptre, som vårmarihand. På de kalkrike strandbergene finnes ofte et stort antall sjeldne og kravfulle arter, men undersøkelsesområdet har ikke de mest velutviklede utformingene for distriktet. Enkelte lokaliteter er likevel påvist, med innslag av bl.a. reinrose og rødflangre. Derimot ble det funnet de samme artene, samt noen flere kravfulle arter i mer kulturbetingede partier øst for Løding, med arter som bleiksøte, bakkesøte og agnorstarr. I mer tradisjonelt kulturlandskap på Valle opptrer også kravfulle arter som bakkesøte og snøsøte fortsatt sparsomt. På rikmyrer finnens flere steder en rekke kalkkrevende arter, inkludert orkidéene engmarihand og lappmarihand. I øst er det i tillegg et artsfattig, men interessant element av intermediære mjukmatte- og lausbotnarter som blystarr og nøkkesiv. Lav, moser, sopp og kransalger er alle organismegrupper som er mye mer mangelfullt kjent for området. Under feltarbeidet ble det ikke gjort spesielt interessante lavfunn, selv om enkelte kalkkrevende arter vokser på strandberga. Aktuelle arter i skogsmiljøer mangler f.eks. stort sett, trolig hovedsaklig som følge av at skogen gjennomgående er for ung og hardt utnyttet. Av moser ble det under feltarbeidet gjort flere funn av kalkkrevende arter som særlig vokser på berg og stein. Blygmoser Seligeria ssp. er ei slik gruppe, der vår vanligste art holeblygmose Seligeria donniana, bl.a. finnes flere steder langs Nesielva og på strandberg ved utløpet av Futelva. Sistnevnte sted ble det også funnet en sjelden mose buttklokkemose Encalypta mutica en art som tidligere ikke er påvist i kommunen, og som også mangler moderne funn i Nordland fylke. Når det gjelder sopp, så er området generelt lite egnet for interessante vedlevende arter, siden det er dårlig med dødt trevirke. Derimot er potensialet for marklevende arter godt, siden det er mye kalkrik mark her. Selv om undersøkelsestidspunktet var egnet for å finne slike arter, medførte en forholdsvis tørr værperiode, at 128 September 2007

57 det bare ble gjort noen få funn av interesse. Det viste seg likevel at restene av de gamle kulturmarkene på Åsen og ovenfor Valle fortsatt inneholder interessante sopp knyttet til slike miljøer (såkalte beitemarkssopp ) inkludert rødlisteartene lillabrun rødskivesopp Entoloma porphyrophaeum og rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata. Kransalger er ei lita, men interessante artsgruppe der de fleste artene er knyttet til relativt kalkrike innsjøer. Flere slike rødlistearter er kjent fra Bodø kommune, men ingen ble påvist i undersøkelsesområdet. Et par av de litt mer vanlige artene vokste likevel i noen av småputtene øst for Løding. Når det gjelder virvelløse dyr, så har vi bare opplysninger om en interessant art. Det gjelder den sårbare elvemuslingen Margaritifera margaritifera, som har en sannsynligvis ganske god og livskraftig bestand i Futelva ovenfor Bertnes og opp mot Breidvad. Det er ikke kommet informasjon om at arten skal leve i noen av de andre vassdragene her, og det ble heller ikke registrert under feltarbeidet. For øvrig finnes det opplagt et svært stort antall andre arter, ikke minst blant insekter, men dette mangfoldet er som sagt tilnærmet ukjent. Ikke minst på strandenger og rester av artsrike blomsterenger er det et potensial for forekomster av kravfulle og interessante arter. Ferskvannsforekomster i undersøkelsesområdet Ferskvann og våtmarksmiljøer innenfor undersøkelsesområdet begrenser seg til flere små til middels store vassdrag (bekker og små elver), samt noen små tjern. Flere av vassdragene renner rolig gjennom skog og kulturlandskap, dels meandrerende (slyngende) i finkornede løsmasser og omgitt av rike kantsonemiljøer. Slike vassdrag har ofte innslag av enkelte sjeldne og til dels kravfulle arter. Dette gjelder ikke minst for Futelva, mens også tilknyttet både Bodøelva, Nesielva og Storelva finnes slike miljøer. Når det gjelder mer stillestående vann, så ble det under kartleggingen registrert enkelte småputter på og i kanten av myrer lengst øst i området. Selv om disse er små, så medfører den til dels ganske kalkrike berggrunnen at enkelte uvanlige og noe kravfulle arter vokser i eller tilknyttet dem. For øvrig ble det også påvist en kulturskapt og forsøplet liten dam ute på Holmen ved Løding, men som likevel sannsynligvis har en funksjon for våtmarksfugl. Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Overordnede karakteristiske trekk Landskapet på denne strekningen er ganske småkupert og variert, med innslag både av myr, et par små tjern, ulike typer kulturlandskap, skog og havstrand/grunnvannsområder. Naturverdiene varierer likevel en del. Kulturlandskapet er preget av gjengroing, skogen (mest lauvskog) er gjennomgående ung og deler av havstrandsmiljøene er nedbygd eller forringet på andre måter. Enkelte av myrområdene er derimot intakte og inneholder klare kvaliteter. Det er også partier med kalkrike strandberg og andre kalkrike, mer kulturbetingede miljøer, samt mer eller mindre intakte gruntvannsområder av interesse. Prioriterte naturtyper Under befaringen ble det kartlagt 5 nye viktige naturtypelokaliteter. Tre av disse er myrområder med rikmyr og intermediær lausbotn- mjukmattemyr (to med verdi B og en med verdi C). I tillegg kommer en kombinert kalkrik dam og antatt ultrabasisk berg, samt en erstatningsbiotop med kvaliteter knyttet til kalkrik mark (førstnevnte har fått verdi C og den siste verdi B). Fra før er det beskrevet viktige naturtypelokaliteter både like sør for og nord for utredningsområdet. Viktige viltområder Det går en trekkvei for elg i nord-sør-retning over Ankariheia. Dette er et vår/høsttrekk med vekt 1 (laveste vekt) og krysser dagens vegtrasé. Elgen krysser også riksvegen og jernbanen i området mellom steinbruddet og første bebyggelsen på Løding Rødlistearter Det er dokumentert 3 rødlistede arter innenfor utredningsområdet. Det er engmarihand (NT), bakkesøte (NT) og brudespore (NT). September

58 Delstrekning 2 Vikan - Hunstad øst Overordnede karakteristiske trekk Denne Delstrekningen følger nordsiden av fjorden i et noe småkupert landskap, der flere mindre vassdag kommer ned fra nord. Første del av strekningen går gjennom et eldre, gjengroende jordbrukslandskap og noe småhusbebyggelse, mens det fra Bertnes og vestover får et gradvis sterkere preg av by og tettebyggelse. I området nord for Valle-Bertnes er det et slakt skoglandskap med bjørkeskog og litt granplantefelt i mosaikk med noe myr. Berggrunnen er ganske kalkrik, noe som setter sitt preg på vegetasjonen flere steder og gir grunnlag for å skille ut verdifulle naturmiljøer. Prioriterte naturtyper Under befaringen ble det kartlagt 6 nye viktige naturtypelokaliteter. Disse omfatter både slåtteeng, naturbeitemark, bekkedrag, rikmyrer og kalkrike strandberg. Fra før er det beskrevet 3 viktige naturtypelokaliteter (brakkvannsdelta, rikmyr og slåtteeng) samt en svært viktig ferskvannsforekomst i utredningsområdet. Viktige viltområder Øst for Valosen er et område omkring Storskjeret- Sandskjeret (ved Valle) registrert i DNs Naturbase som et sannsynlig hekkeområde for artene stokkand, ærfugl, fiskemåke, gråmåke og svartbak. Det registreres av og til at elg tar seg over fra området Futelva-Nesielva og til Bertnes. Påkjørsler på jernbanen ved Støver er registrert. Rødlistede arter Det er dokumentert 6 rødlistede arter innenfor utredningsområdet til Delstrekning 1. Disse er listet opp nedenfor. Det er hettemåke (NT), engmarihånd (NT), lillabrun rødskivesopp (NT), rødnende lutvokssopp (NT), bakkesøte (NT) og elvemusling (VU). Ferksvannslokaliteter Én ferskvannslokalitet er registrert. Det Futelva-Breiva, som er en elvestrekning med den rødlistede arten elvemusling. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Fig. 129 Slåtteeng ved Olderhaugen. (Foto: G Gaarder & P Mikkelsen) Overordnede karakteristiske trekk Denne siste strekningen inn til byen går for en stor del i et tettbebygd og delvis industrialisert område med en del forretninger og serviceinstitusjoner. Rester av gammelt jordbrukslandskap finnes fortsatt, men bortsett fra Rønvikjordene på nordsiden av eksisterende riksveg i vest, er disse små og ofte gjengroende. Skog er det begrenset med, og da primært ung lauvskog inneklemt mellom bebyggelsen. Potensialet for verdifulle naturmiljøer i denne typen landskap er relativt dårlig, men enkelte restmiljøer opptrer. Prioriterte naturtyper Det ble ikke kartlagt nye naturtypelokaliteter under befaringen. Fra før er det beskrevet 4 viktige naturtypelokaliteter i utredningsområdet. Disse omfatter artsrike veikanter, rik bjørkeskog, bekkedrag og parklandskap. Viktige viltområder Det er registrert to hekkelokaliteter for havørn innenfor utredningsområdet (Gabrielsen 2004). Begge ligger nord for de foreslåtte vegtraséene, og begge er angitt som B-lokaliteter. En viktig viltlokalitet er i tillegg kjent tilknyttet Rønvikjordene. 130 September 2007

59 VERDIVURDERING Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Med bakgrunn i registreringene er det på Delstrekning 1 vurdert som hensiktsmessig å dele inn undersøkelsesområdet i større sammenhengende naturområder som hver undergis en egen overordnet verdivurdering (fig.130). Fig. 130 Sammenhengende naturområder innenfor undersøkelsesområdet for Delstrekning 1.(Miljøfaglig utredning,2006) Delområde 1 Naurstadhøgda - Tuva Området domineres av myrområder, i stor grad med rikmyrspreg, samt grunnlendte knauser delvis kledt med bjørkeskog og krattskog. Bergrunnen er skiftende, men stedvis kalkrik. Tre verdifulle naturtyper er registrert her, alle rikmyrer av middels verdi. Vurderingen begrunnes med at det er snakk om et kalkrikt miljø med flere verdifulle naturtypelokaliteter og forekomst av flere kravfulle og dels rødlistede arter, og potensiale for flere slike arter. Verdivurdering: Delområde 2 Tuva - Løding Dette er et ganske sterkt kulturpåvirket område, med en del boligtomter, veger og dels indistri- /serviceareal. To verdifulle naturtyper er kjent, av middels verdi. Vurderingen begrunnes med at det er snakk om et stedvis kalkrikt miljø med flere verdifulle naturtypelokaliteter og forekomst av flere kravfulle dels rødlistede arter, og det er potensiale for flere slike arter. Sammenlignet med delområde 1 trekker den høyere kulturpåvirkningen med mye forstyrret mark verdien litt ned. Verdivurdering: September

60 Delområde 3 Hopen Området har noe til dels sterkt kulturpreget mark (veger, fyllplasser) samt gruntvannsområder i sjø utenfor et elveutløp. Ingen spesielt verdifulle naturmiljøer er utskilt, men området har en viss generell betydning for våtmarksfugl. Vurderingen begrunnes med at ingen spesielt verdifulle miljøer er utskilt, men at det likevel er snakk om et biologisk produktivt område, spesielt i sjøen og strandsonene, med betydning for bl.a. fugl. Verdivurdering: Delstrekning 2 Vikan - Hunstad øst Delstrekning 2 går gjennom et småkupert landskap som inneholder både sjø/havstrand, vassdrag, myr, skog og kulturlandskap. Naturverdiene varierer en god del innenfor området. Det er gjennomgående små verdier i både østre og vestre del, mens kvalitetene opptrer relativt konsentrert til midtre del, fra Valosen og gruntvannsområdene utenfor i sør, til Futelva/Breidvaelva med nærliggende myrområder og kulturlandskapet rundt Valle i nord. I dette partiet er det påvist flere ulike naturtyper, både deltaområde, slåtteenger, naturbeitemark, verdifulle vassdrag og rikmyrer. Flere av miljøene er samtidig leveområde for kravfulle og rødlistede arter. Fig. 131 Viktige naturtypelokaliteter i utredningsområdet for parsell 2. De gule områdene med rød grense er nyregistreringer fra feltarbeidet. De grønne områdene er viktige naturtypelokaliteter som er registrert tidligere. Grunnlagskart fra Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Lokalitet Valosen Lokaliteten ligger i ei bukt sør for Bertnes, sørøst på Bodøhalvøya. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området har en naturlig avgrensning mot andre naturtyper. Futelva og Nesielva har utløp i Valosen og danner et brakkvannsdelta som får tilførsel av sjøvann ved flo. Innimellom sand- og mudderbankene er det noen gresskledde øyer. Valosen er et viktig hekkeområde for arter som tjeld, sandlo, siland, rødstilk, hettemåke (NT) og fiskemåke (Gabrielsen 2004). 132 September 2007

61 Mange fugler kommer også hit på næringssøk. På trekk er det først og fremst måker, stokkand, tjeld og vipe som bruker området. Den nordlige sildemåken som tidligere var rødlistet som direkte truet, men som ved siste revisjoner er trukket ut, er observert her flere ganger (Gabrielsen 2004). Det finnes flere fragmenter av rike strandberg langs stranda i nord fra Nesielva til Breidvadelva (det var bare den delen av området som ble undersøkt på feltbefaringen i september 2006). Av arter kan nevnes bergskrinneblom, hårstarr og lodnerublom. Det er en nokså typisk vågos, og den er litt dypere inne ved Breidvadelva. Det finnes litt strandenger på nordsiden av Valosen, da primært saltsivenger i ulike utforminger, til dels med krypkvein foruten saltsiv. Et lite parti med havstarr forekommer også. Ellers er det spredt med vanlige strandplanter som strandkjempe, fjæresauløk, strandkryp og jåblom i øvre kantsoner. Inne ved utløpet av Breidvadelva er det et par kalkrike berg med overheng. Der ble ble flere kalkkrevende mosearter påvist, som buttklokkemose (Encalypta mutica), gullklokkemose (E. ciliata) og holeblygmose (Seligeria donniana). Buttklokkemose var tidligere nasjonalt rødlistet som bør overvåkes, men er tatt ut av siste rødliste (Kålås m.fl. 2006). Arten ble påvist et par ganger på slutten av 1800-tallet i indre deler av Salten, mens dette er første funnet i Nordland i moderne tid (og første funn i Bodø kommune). En lokal informant mente at det er er en gråhegrekoloni på sørsiden av Valosen et stykke ute. Opplysningen er ikke bekreftet av andre, og er ikke undersøkt nærmere. Valosen har som deltaområde neppe stor betydning for sjø- og vadefugl, men som rasteplass på trekket kan den nok ha en viss betydning. Langs nordre del av Valosen, delvis over mudderbankene ved utløpet av Nesielva, er hovedvannledningen til Bodø nylig lagt ned i grunnen. Dette har fordret en nokså bred gate langs osen. Pr. september 2006 var rørtraséen jevnet til og tilsynelatende sluttført. Verdivurdering: Vurderingen begrunnes med at dette er tydeligvis en viktig lokalitet både til hekking og næringssøk i ulike deler av året for våtmarksfugl/sjøfugl. I tillegg er det en ganske velutviklet utforming av en prioritert naturtype. Også funn av enkelte kravfulle og sjeldne arter er med på å trekke verdien opp. Det er godt mulig verdien burde vært økt opp til stor (svært viktig A). Lokalitet Futelva Lokaliteten ligger på vestsiden av Futelva som renner langs Soløyvatnveien, og har sitt utløp i Valosen. Berggrunnen i området er kalkglimmerskifer. Lokaliteten grenser inntil det verdifulle vassdraget (lok Futelva-Breiva), mens vegen som går rundt Soløyvatnet ligger på motsatt side. Lokaliteten omfatter et variert myrområde med skog innimellom (Gabrielsen 2004). Myrtypen veksler mellom rik- og fattigmyr. På fattigmyrområdene dominerer molte, sveltstarr, torvmyrull (torvull), småbjønnskjegg og ulike lyngarter. Mot Breiva er det ei myr med litt mer kravfulle arter som myrfiol, tvebustarr (særbustarr), tettegras, myggblom, myrklegg og blåtopp. Myggblom er regionalt sjelden, og bare kjent fra en annen lokalitet i Bodø (lokalitet 1 Tranmyran hos Gabrielsen 2004). Langs den nederste delen av elva er det flere rikmyrer. Felles for disse er et stort innslag av orkidéer, blant annet engmarihånd NT). Andre arter som kan nevnes er nebbstarr, gulstarr, loppestarr, breimyrull (breiull), fjellfrøstjerne, myrsauløk og bjønnbrodd. Også vegetasjonen ut mot elva er interessant med blant annet kransalger, elvesnelle og flaskestarr. I et bekkesig parallelt med Futelva vokser midtnorsk sivaks og kysttjønnaks. Begge disse artene er for øvrig bare kjent fra Straumøya i kommunen. Hele området langs Futelva er tilrettelagt for friluftsliv med turveier, rasteplasser og informasjonstavler. Ved anlegg av turveien ble naturverdiene tatt hensyn til, og flere av myrene ble på den måten bevart (Gabrielsen 2004). Området er likevel preget av ferdsel. Inngrep som drenerer myra vil være en trussel mot lokaliteten. Hogst av av lauvskog, ikke minst gråor og vier bør unngås. September

62 Verdivurdering: Lokaliteten er registrert med verdien B (viktig) i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Lokaliteten utgjør et variert myrområde med flere regionalt sjeldne arter. Området er lett tilgjengelig. Det er derfor interessant å bevare det i forhold til undervisning, samt som typeområde der en på et lite areal har ulike myrtyper (Gabrielsen 2004). Lokalitet Åsen Lokaliteten ligger på Mørkved rett nord for Valosen. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området avgrenses av riksveien i sør, og skog samt boligområder i de andre retningene. Lokaliteten omfatter ei bratt li ned mot riksveien. Enga domineres av urter som prestekrage, tiriltunge, gulflatbelg (gulskolm), tepperot, småengkall, hvitmaure og rødknapp. Innimellom er det klynger med storvokste individ av orkidéen stortveblad. Gulaks og dunhavre er dominerende gressarter. Enga er preget av gjengroing, og i kantsonene er det kommet opp kratt av osp, bjørk og rogn. Det er kun den bratteste delen av lia som har slåtteengkarakter. I de flatere partiene er arter som mjødurt, hundegras, tistler og marikåper dominerende (Gabrielsen 2004). Lokaliteten er truet av gjengroing med kratt, og mer næringskrevende arter. For å bevare den gamle slåtteenga må det settes i verk skjøtselstiltak (Gabrielsen 2004). Verdivurdering: Lokaliteten er registrert med verdien B (viktig) i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Vi har, under noe tvil, valgt å videreføre dette, selv om det er en klar fare for at gjengroingen (som fortsatt pågår jfr. eget feltarbeid ) har ført til at verdiene har blitt ytterligere redusert de siste par årene. Lokaliteten utgjør ei slåtteeng med mange av de typiske indikatorartene er tilstede. Området er forholdsvis intakt til tross for lang tid uten skjøtsel. Slåtteenger som dette er ikke vanlig i Bodø (Gabrielsen 2004). Lokalitet Åsen N Lokaliteten ligger på ved gården Åsen som ligger nord for Valosen ved Bertnes. Lokaliteten starter i bakkene like nord for våningshuset og strekker seg nordøstover derfra. Lokaliteten er ganske nøyaktig avgrenset, selv om det ikke er helt opplagt hvor langt ned (mot gårdstunet) den bør gå (overgang mot mer artsfattig eng) eller mot nordøst (som følge av gradvis økende gjengroingspreg). Lokaliteten er ei noe kalkrik slåtteeng, med mye engkransmose, mye gulaks, en god del rødknapp, samt arter som gjeldkarve, en god del prestekrage, blåknapp, blåkoll, grasstjerneblom, kvitmaure, harerug, finnskjegg, skogmarihand, tepperot, legeveronika, blåklokke og småengkall. Langs en utmarksveg, der graset er slått, ble beitemarksoppen tjærerødskivesopp (sannsynlig) (Entoloma cf poliopus) og den rødlistede arten lillabrun rødskivesopp (Entoloma porphyrophaeum) (NT) påvist. Lokaliteten har opplagt potensiale for flere beitemarkssopp, inkludert rødlistede arter. Lokaliteten er til en viss grad truet av gjengroing, og har nok tidligere vært litt gjødslet. Den har likevel bra utforming, særlig langs utmarksvegen der vegkantene blir slått. Det hadde vært sterkt ønskelig om slåtten ble tatt opp igjen over mer av engene, samt at det ikke ble gjødslet. Etterbeite vil også være positivt. Verdivurdering: 134 September 2007

63 Lokaliteten er en klar B-lokalitet med mange typiske indikatorarter, samt én rødlistet beitemarksopp. Den har potensiale for flere rødlistede sopparter. Lokalitet Nesielva Lokaliteten omfatter den lille Nesielva på strekningen fra Bjørnskaret til Valosen ved Bertnes. Lokaliteten har en ganske klar, naturlig avgrensning mot andre naturtyper, selv om det lokalt kan diskuteres hvor langt opp i lia en skal trekke grensa. Elva er nokså jevnt strømmende, roligst i de øvre partiene, og er omlag 6-10 meter bred. Elvemusling ble ikke observert, men en god del småøørret finnes. Berggrunnen er kalkrik og det er frodig langs elva. Det finnes en del holeblygmose (Seligeria donniana) på bergflater langsmed elva og dessuten en god del gulsildre. Det er gjennomgående ung skog langs elva, noen små granfelt, men i det vesentligste lauvskog med gråor, bjørk og osp. En del små bergvegger finnes, men også en god del fuktsig med leirjord der det blant annet finnes myrsnelle, kornstarr, smårørkvein, turt, kvitbladtistel og skogsiv. Jernbanen krysser elva, og tilknyttet dette ble det her sprengt tunnel for elva under banen, samt fylt noe opp med løsmasser i dalen. For øvrig er det for det meste ung til middelaldrende skog langs elva og i nedre deler også rester av gamle enger. Lokalt er det plantet litt gran. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Det er ingen kjente trusler utenom foreliggende vegplaner. En bør generelt unngå fysiske inngrep samt planting med gran. Verdivurdering: Verdsettingen begrunnes med at det er tydelig snakk om et ganske pent utviklet lite vassdrag, med frodig skog inntil. Enkelte noe kravfulle kalkkrevende arter vokser langs elva, men det er så langt ikke funnet rødlistearter eller andre spesielt sjeldne arter her som forsvarer noen høyere verdi. Lokalitet Støver NØ Lokaliteten omfatter et litt langstrakt riksmyrsområde nordøst for gården Støver, mellom Nesielva og Breidvadelva. Myrområdet ligger nord for jernbanelinja. Det er stort sett ganske klart avgrenset mot fastmark. Myra er en typisk fastmattemyr, bare et lite parti har såvidt tendenser til mjukmattemyr. Det er en relativt svakt utviklet rikmyr som for det meste er dominert av trådstarr. Ellers er det innslag av gulstarr, breimyrull, tildels sveltull, fjellfrøstjerne, bukkeblad, blåknapp, svarttopp, myrstjernemose, brunklomose, myrsnelle, fjelltistel, kornstarr, teiebær, myrsauløk, myrklegg og engmarihand (sannsynlig) (NT). Ingen kjente trusler utenom foreliggende planer. Alle former for drenering må unngås, samt kjøring med tunge kjøretøy som danner kjørespor på myra. Verdivurdering: Verdisettingen begrunnes med at det er klare tendenser til rikmyr her, men uten at den kan betraktes som spesielt velutviklet eller stor. September

64 Lokalitet Olderhaugen Del av et større beitemarksområde under Olderhaugen nord for Valle. Lokaliteten ligger i nærheten av et uthus (øst for dette) like vest for Olderhaugen. Lokaliteten og området omkring holdes ganske godt i hevd og har blitt en del ryddet. Det meste av beitemarkene er oppgjødslede og inneholder nitrofile arter, men kantsoner og knauser er rikere og der det dukker det opp spredt med naturengplanter som blåklokke, prestekrage, kvitmaure, harerug (sparsomt), engfiol (sparsomt) og småengkall. Avgrenset del av beitemarka inneholder alle disse artene, og dessuten legeveronika, men i tillegg ble det påvist flere arter av beitemarkssopp som rødnende lutvokssopp (Hygrocybe ingrata) (NT), skjørvokssopp (H. ceraca) og mønjevokssopp (H. coccinea), samt Entoloma caesiocinctum (tidligere rødlistet, men tatt ut av den nye lista). Det er ingen kjente trusler utenom foreliggende vegplaner, men det er viktig å opprettholde et fortsatt godt beitetrykk, samtidig som en unngår tråkkskader. I tillegg bør tidligere lite gjødslete og artsrike partier ikke gjødsles i framtida. Periodevis rydding av lauvoppslag er også viktig. Verdivurdering: Lokaliteten har en klar verdi som viktig, både ut fra størrelse, generell artsrikdom og forekomst av en rødlisteart. Det kan ikke helt utelukkes at grundigere undersøkelser gir grunnlag for høyere verdi, men så langt virker B å være en riktig verdi her. Lokalitet Olderhaugen S Lokaliteten er en del av det samme kulturlandskapsområdet som lokalitet Olderhaugen, og ligger omtrent midt i dyrkamarka. Det er et lite parti med grunnlendt mark og tildels berg i dagen, som tydeligvis har unngått gjødslinga. Områdebeskrivelse Det finnes mye småengkall, en del gulaks, mye rødknapp, hvitmaure, tiriltunge, en del bakkesøte (NT), markjordbær, flekkmure, tepperot, engfiol, geitsvingel, harerug. Lokaliteten ligger åpent til og er litt bratt og sørvendt, så slik sesongen var i 2006, var det lite sannsynlig å påvise sopp under feltbefaringen, selv om det opplagt er potensiale for det. Kvalitetene avtar relativt raskt til alle kanter, noe som vitner om en markant gjødselpåvirkning i dette landskapet. Lokaliteten er et fint eksempel på et verdifullt lite restmiljø som artene har mulighet til å spre seg fra, når eventuelt forholdene ligger til rette for det, dvs. dersom dagens hevd opprettholdes og at gjødslinga opphører på arealene rundt. Verdivurdering: Lokaliteten får på grunn av sin beskjedne utstrekning bare verdi lokalt viktig, men den kan ha potensiale for rødlistede sopparter. Lokalitet Ytre Vikan Berg ved sjøen ved Vikan sør for innkjørselen til asfaltverket. Lokaliteten er ganske klart avgrenset mot sjøen i sør og skog/kulturmark i nord. Lokaliteten er relativt liten, men stedvis på de ytre bergene er det en god del med reinrose og en del rødflangre. Av arter finnes blant annet bergstarr (lokalt), svartstarr (sparsomt), hårstarr, litt vill-lin, bergskrinneblom, lodnerublom, rødsildre og gulsildre. Lokaliteten er preget av gjengroing og er delvis forstyrret av fylling og veg. Det hadde vært positivt om noe av skogen ble ryddet, samt at et ekstensivt husdyrbeite kom tilbake. 136 September 2007

65 Verdivurdering: Lokaliteten omfatter typiske kalkrike strandberg, men er relativt liten, og noe forstyrret. Derfor settes verdien bare til C - Lokalt viktig. Lokalitet Stormyra Lokaliteten omfatter et myrområde sør for Breivad, på østsiden av elva. Den er ganske klart avgrenset mot fastmark på tre kanter, samt elva (lok Futelva-Breiva) i vest. Tildels nokså rikt myrområde med arter som breimyrull, gulstarr, loppestarr, fjellfrøstjerne, svarttopp, fjelltistel o.l., men mye har intermediært preg med dominans av trådstarr. Et parti med mjukmattemyr sentralt i området er mer interessant. Der finnes spredt med engmarihand (NT), og muligens lappmarihand i kantene, samt noe blystarr. Fastmattemyra har et visst bakkemyrpreg, rikt til intermediært, og mer flatmyr utover som er mer intermediær. Mot vest går den mer over i tuestruktur, mens den ned mot elva faktisk er mer fattig. Mot nordøst er det også et fattigere preg på myra. Ingen kjente trusler utenom foreliggende planer. Det er viktig å unngå alle former for drenering av myra. Hogst av kantskog, særlig mot elva, er også negativt. Verdivurdering: Lokaliteten omfatter klare tendenser til rikmyr, samtidig som det hittil ikke er påvist spesielt sjeldne eller kravfulle arter her, det er en del fattigere myr også, og lokaliteten er ikke spesielt stor. Verdien settes derfor ikke høyere. Lokalitet Futelva-Breiva Lokaliteten ligger i Futelva-Breiva som har kilde i Soløyvatn og Tussvatn, begge i Bodømarka. Futelva og Breiva møtes vest for Soløyvatn og renner ut i Valosen ved Bertnes. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Avgrensningen mot andre naturtyper gir ganske skarp grense, men det er viktig å inkludere kantsonene i lokaliteten. I Futelva er det en forholdsvis stor bestand av elvemusling. Elvemusling er rødlistet som sårbar (VU). Ved befaring ble det observert mest elvemusling fra badeplassen i Futelva elvepark, og ned til jernbanen. Her er elva grunn og rolig, og det var til dels stor tetthet av muslinger. Fra jernbanen og nedover er det mer spredte forekomster. På denne strekningen er elva i større grad påvirket av forurensing. Det er usikkert om det er elvemusling ovenfor badeplassen. Her er elva dypere og mer sumpete. En større del av elva enn der det ble observert elvemusling er inkludert i lokaliteten siden tiltak i disse øvre delene av vassdraget vil kunne påvirke elvemuslingbestanden lenger ned (Gabrielsen 2004). Futelvaområdet er tilrettelagt for friluftsliv med turstier og rasteplasser, og er mye brukt blant annet til bading. Langs turstien er det skilt der det opplyses om elvemuslingen, og at den er fredet. Det ble likevel observert spor etter plukking av elvemusling noen få steder (Gabrielsen 2004). Elvemuslingbestanden trues først og fremst av plukking. Tiltak som påvirker vassdraget vil også kunne true bestanden. Ikke minst er forurensning og tilslamming negativt. Verdivurdering: Lokaliteten omfatter en stor bestand av elvemusling som er rødlistet som sårbar (V). Lokaliteten er registrert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006) som A (svært viktig). September

66 Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Den aktuelle delstrekningen går gjennom et landskap som er til dels sterkt preget av moderne inngrep som har endret naturforholdene betydelig, som industri- og serviceanlegg, veger, moderne boligfelt og intensivt drevne jordbruksområder. Det er gjennomgående små naturverdier på strekningen, med unntak av et restområde rundt Bodøelva og Rønvikjordene, som fortsatt har en viktig funksjon, samtidig som deres nærhet til Bodø by gjør at opplevelsesverdiene blir relativt store. Forekomsten av kravfulle og rødlistede arter er få på strekningen. Fig. 132 Verdifulle naturtypelokaliteter innenfor og i nærheten av utredningsområdet for parsell 3. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning (2006). Lokalitet RV80-Hunstad Lokaliteten ligger ved riksvei 80 på Bodøhalvøya, fire-fem kilometer vest for Bodø sentrum. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området strekker seg over et par kilometer fra Nedre Hunstad til Hunstadkrysset. Langs RV80, og i midtrabatten på samme strekning er det veikanter med stort artsmangfold. En del av artene som vokser her er typiske slåtteengarter. Urter dominerer og tiriltunge, prestekrage, rødkløver og ryllik er vanlige arter. Andre arter som kan nevnes er reinfann, hvitkløver og småengkall. Engtjæreblom er også funnet her, og dette er den eneste kjente forekomsten av denne arten i Salten (Gabrielsen 2004). Det er ingen direkte trusler mot lokaliteten. Det er imidlertid viktig at vegvesenet ikke gjødsler, og at de også venter med eventuell kantslått til etter at blomstring og frøsetting er avsluttet (Gabrielsen 2004). Verdivurdering: Lokaliteten er registrert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006) som en B-lokalitet (viktig). Gabrielsen (2004) begrunner dette slik: "I følge DN-håndboka skal artsrike veikanter i fragmenterte og intensivt drevne jordbrukslandskap verdisettes som viktig. I Bodø er det på mange strekninger veikanter som kan plasseres i denne kategorien. Lokaliteten er tatt med som et eksempel på en spennende og i øyefallende veikant i et fragmentert bylandskap, med forekomst av flere tradisjonelle slåtteengarter. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som B (viktig)." 138 September 2007

67 Lokalitet Sørstrupen-Slåttlia Lokaliteten ligger nord for boligfeltene i Stille dal, noen kilometer vest for Bodø sentrum. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området grenser i nord mot granfelt, og i vest og sør mot bebyggelse. Lokaliteten omfatter åtte ulike vokseplasser for blåveis. I forhold til tidligere registreringer er disse intakte. Området preges ellers av svært frodig lauvskog med bjørk, rogn, selje, hegg og osp. Feltsjiktet domineres av hundegras, hundekveke, hengeaks, hengeving, teiebær, gullris, skogvikke, skogfiol, mjødurt og krattfiol. Andre arter som kan nevnes er storklokke, lodneperikum, vill-løk og gullstjerne (Gabrielsen 2004). Lokaliteten ligger nært bebyggelsen, men det ser ikke ut som dette er en trussel mot blåveisbestanden. En av blåveislokalitetene (Kures 4:2) er truet av granplanting. Her vokste blåveisen ved befaring delvis under, og mellom grantrærne. Disse vil nok skygges ut og forsvinne når grantrærne blir større. Plantene her utgjør imidlertid bare en liten del av den totale bestanden i området. Andre potensielle trusler mot lokaliteten er foruten hogst og granplanting, utbygging (Gabrielsen 2004). Verdivurdering: Lokaliteten er registrert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006) som en A-lokalitet (svært viktig). Gabrielsen (2004) begrunner dette slik: " Lokaliteten omfatter en større høgstaudebjørkeskog, med stort artsmangfold. Den er i liten grad påvirket av granplanting. Blåveisbestanden er stor og stabil, og trekker opp verdien på området. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som A (svært viktig)." Lokalitet Bodøelva Lokaliteten ligger ved Rønvikjordene rett øst for Bodø sentrum. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området langs Bodøelva utgjør en grønn korridor fra kysten ved Bodøsjøen og innover til Bodømarka. Elva går i de nederste delene forbi gammel villabebyggelse med store hager. Opp mot riksveien går elva gjennom Bodin landbruksskoles område og svinger seg rundt Bodin kirkegård. Elveleiet fortsetter nordover over Rønvikjordene. Her er det en korridor med lauvskog langs store deler av strekningen. Deler av området er tilrettelagt for allmennheten, med turveier, benker og broer over elva. Et stykke nord for riksveien er deler av Rønvikjordene inkludert i lokalitetsavgrensningen. Rønvikjordene er i seg selv et viktig element i landskapet, og en viktig biotop for mange fugler både i hekketida, og under trekk (Gabrielsen 2004). Nedbygging av Rønvikjordene og områdene sør for riksveien vil være en trussel mot miljøet langs Bodøelva. Ved en fremtidig nedbygging av Rønvikjordene bør denne vestre delen rundt Bodøelva bevares (Gabrielsen 2004). Bodøelv brukes både som turområde for Bodøs befolkning og som undervisningsområde for skoler i nærområdet (Grønnåsen). Det er tilrettelagt med gruslagt sti og bru i området, og elevene har egne registreringsprosjekt. Verdivurdering: Lokaliteten er registrert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006) som en B-lokalitet (viktig). Gabrielsen (2004) begrunner dette slik: " Lokaliteten er først og fremst verdifull fordi den utgjør en grønn korridor fra kysten og innover til Bodømarka. Dette er viktig for overlevelsen til mange arter i kulturlandskapet. Ingen spesielle dyre- eller plantearter er kjent fra området. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som B (viktig)." September

68 Lokalitet Bodin kirkegård Lokaliteten ligger ved Bodin noen kilometer øst for Bodø sentrum. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Bodin kirke er en av de eldste, om ikke det eldste, bygget i Bodø kommune og ble bygd rundt Kirkegården er også flere hundre år gammel, men det er usikkert nøyaktig når den ble anlagt. På kirkegården er det flere gamle rognetrær. I den senere tid er det også plantet en del lerk og rognasal. Kirkegården er antagelig eldre enn trærne og gamle/døde trær kan ha blitt fjernet og erstattet av nye. Kirkegården er likevel viktig som kontinuitetsmiljø for blant annet insekter. I dag er kirkegården omkranset av bebyggelse, jordbruksareal og riksvei, og den fremstår som en grønn lunge i et ellers fragmentert landskap. Den grenser også opp til Bodøelva og Bodø kultursenter, og er en del av denne grønnstrukturen (Gabrielsen 2004). Det er ingen spesielle trusler mot lokaliteten. Gamle trær bør imidlertid få stå og ikke erstattes av yngre trær. Gamle og døende trær utgjør et viktig livsmiljø for en rekke insekter, sopp, lav og mose (Gabrielsen 2004). Verdivurdering: Lokaliteten er registrert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2006) som en C-lokalitet (lokalt viktig). Gabrielsen (2004) begrunner dette slik: " Lokaliteten utgjør et gammelt parklandskap i et område som ellers er preget av utbygging. Det har lang kontinuitet og er viktig selv om forekomsten av eldre, døende trær er liten. På bakgrunn av dette verdisettes området som C (lokalt viktig)." Lokalitet Rønvikjordene Lokaliteten ligger rett øst for Bodø sentrum, på nordsiden av riksveg 80. Naturtypelokalitet Bodøelva (viktig bekkedrag) er delvis omsluttet av lokaliteten. Det er primært marine løsmasser i området. Rønvikjordene er et stort flatt, intensivt drevet jordbrukslandskap (åkerland) som ligger igjen som et større restområde inn mot Bodø by, og er omgitt av bebyggelse og veger både i sør, vest og nord, mens det delvis er intakt naturlandskap med skog i øst. Omfattende registreringer, inkludert en del ringmerking, har vist at området har betydning både som hekke- og rasteplass. Enkelte nasjonalt rødlistede arter som vipe (NT) og sanglerke (NT) hekker fast i området. For førstnevnte arter oppgir Kristiansen (1997) en bestand på par og for sistnevnte 3-4 par. Storspove (NT) hekker også fast, trolig med flere par. I tillegg hekker en del andre spurvefugl, samt at området blir benyttet til næringssøk for mange arter sommerstid. I trekktidene bruker en del arter å raste, til dels i gode antall. Dette gjelder f.eks. heilo med flokker på opptil 175 indv på våren, samt store flokker med snøspurv på våren og brushane (NT) på høsten (Kristiansen 1997). Nedbygging av Rønvikjordene og områdene rundt vil ødelegge verdiene. Også økt ferdsel og forstyrrelse av fuglelivet utgjør en klar trussel, ikke minst mot hekkende fugl og rastende arter som er vare for folk og hunder. De interessante artene er samtidig avhengig av et åpent jordbrukslandskap som blir holdt i hevd, og der driftsmåten tar hensyn til de enkelte artene. Kristiansen (1997) nevner f.eks. at gårdbrukeren på Rønvik gård pleier å merke vipereirene slik at disse blir spart i slåttonna. Verdivurdering: Siden lokaliteten er viktig som hekkeplass for flere rødlistearter, og også har betydning under trekket, virker middels verdi som riktig her (viltverdi B viktig). 140 September 2007

69 OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING MED RANGERING AV ALTERNATIV Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Alternativ 1 På strekningen fram til Løding går den nye vegtraséen tett ved jernbanelinja, og på sørsiden av denne omtrent hele strekningen. Det er mulig kantsoner til lokalitet Ysvågelva Ø (rikmyr) blir berørt på første del av strekningen. Ellers blir ingen utskilte, spesielt verdifulle lokaliteter her påvirket, men det er innslag av bl.a. rikmyr på deler av strekningen. Alternativet følger også jernbanelinja litt nordover fra Løding, gjennom kulturlandskap uten spesielle biologiske verdier. Storelva krysses, men det er heller ikke kjent spesielle kvaliteter knyttet til denne, selv om slike små vassdrag i kulturlandskapet alltid utgjør biologisk viktige elementer. Sjøområdene ved Hopen krysses innenfor Holmen og vegen går i tunnel nord for Vikan, før den kommer ut ved nåværende riksveg nær Viklia. Ingen spesielt verdifulle miljøer berøres her, men kryssing av gruntvannsområder vil alltid være litt konfliktfylt og negativt, og det er innslag av kalkrike bergskrenter i Viklia som kan berøres. Alternativ 1 innebærer lite til middels negativt omfang. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket i noen grad endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår, bl.a. for rikmyra ved Ysvågelva. Alternativ 3 På strekningen fram til Løding går den nye vegtraséen tett ved jernbanelinja, og på sørsiden av denne omtrent hele strekningen. Det er mulig kantsoner til lokalitet Ysvågelva Ø (rikmyr) blir berørt på første del av strekningen. Ellers blir ingen utskilte, spesielt verdifulle lokaliteter her påvirket, men det er innslag av bl.a. rikmyr på deler av strekningen. Videre vestover mot Løding er det mer påvirkede miljøer med ungskog m.v. uten spesielt verdifulle naturtyper, men det ligger en lokalitet helt inntil nordsiden av jernbanelinja. Videre går alternativet ned mot Løding og krysser Storelva like vest for nåværende riksveg 80, før den går over bukta inn mot Hopen på nordre del av Holmen. Deltaet til Storelva og gruntvannsmiljøet rundt Holmen har tidligere opplagt vært et verdifullt miljø, men dumping av løsmasser og avfall har forringet området så mye at det ikke er utskilt som egen lokalitet her. Enkelte kvaliteter som kan bli negativt berørt er det likevel tilbake, og bl.a. må det forventes at vegen øker belastningen med forstyrrelser på fuglelivet. Videre går vegen i tunnel nord for Vikan, før den kommer ut ved nåværende riksveg nær Viklia. Ingen spesielt verdifulle miljøer berøres her, men kryssing av gruntvannsområder vil alltid være litt konfliktfylt og negativt, og det er innslag av kalkrike bergskrenter i Viklia som kan berøres. Alternativ 3 innebærer middels negativt omfang. Tiltaket kan i noen grad endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger. Dette gjelder spesielt for deltaet til Storelva ved Løding, der eventuelle restfunksjoner til dette kan bli vesentlig berørt. Tiltaket i noen grad endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår, bl.a. for rikmyra ved Ysvågelva. Alternativ 6 På strekningen fram til Løding går den nye vegtraséen tett ved jernbanelinja, og på sørsiden av denne omtrent hele strekningen. Det er mulig kantsoner til lokalitet Ysvågelva Ø (rikmyr) blir berørt på første del av strekningen. Ellers blir ingen utskilte, spesielt verdifulle lokaliteter her påvirket, men det er innslag av bl.a. rikmyr på deler av strekningen. Videre vestover mot Løding er det mer påvirkede miljøer med ungskog m.v. uten spesielt verdifulle naturtyper, men det ligger en lokalitet helt inntil nordsiden av jernbanelinja. Videre går alternativet ned mot Løding og krysser Storelva like vest for nåværende riksveg 80, før den går over bukta inn mot Hopen på nordre/midtre del av Holmen. Deltaet til Storelva og gruntvannsmiljøet rundt Holmen har tidligere opplagt vært et verdifullt miljø, men dumping av løsmasser og avfall har forringet området så mye at det ikke er utskilt som egen lokalitet her. Enkelte kvaliteter som kan bli negativt berørt er det likevel tilbake, og bl.a. må det forventes at vegen øker belastningen med forstyrrelser på fuglelivet. Videre går vegen i tunnel nord for Vikan, før den kommer ut ved nåværende riksveg nær Viklia. Ingen spesielt verdifulle miljøer berøres her, men kryssing av gruntvannsområder vil alltid være litt konfliktfylt og negativt, og det er innslag av kalkrike bergskrenter i Viklia som kan berøres. September

70 Alternativ 6 innebærer middels negativt omfang. Tiltaket kan i noen grad endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger. Dette gjelder spesielt for deltaet til Storelva ved Løding, der eventuelle restfunksjoner til dette kan bli vesentlig berørt. Tiltaket i noen grad endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår, bl.a. for rikmyra ved Ysvågelva. Konsekvensvurdering Delstrekning 1 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 6 Alt.4 Delområde 1, Naurstadhøgda-Tuva / / / / Delområde 2, Tuva-Løding - Delområde 3, Hopen Samlet konsekvens / Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Noe Noe Noe noe Fig. 133 Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø for Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. (Miljøfaglig utredning,2006) Det ligger en viss usikkerhet i vurderingene på Naurstadhøgda, der graden av omfang og negative konsekvenser er avhengig av at verdifulle myrmiljøer ikke blir berørt. Dette krever at det ikke blir anleggsarbeider, vegkryss, dumping av masser m.v. som kommer i eller rett i overkant av lokalitetene. Ikke minst er dette viktig for lokalitet Ysvågelva Ø, men også for de to lokalitetene vestafor er dette en relevant problemstilling. Sannsynligheten for at de to lokalitetene nærmere Løding blir berørt er mindre, så sant en ikke har noen former for aktiviteter nord for eksisterende jernbanelinje. Det er også litt usikkerhet knyttet til kryssing av Hopen med tilhørende strandsoner, men siden det ikke er påvist spesielle kvaliteter her, så betyr dette mindre. Derimot er det her, på østsiden av Hopen, at forskjellene i konfliktgrad mellom de ulike alternativene (1, 3 og 6) ligger, der graden av nedbygging av deltaet og gjenværende naturnære deler av Holmen er avgjørende. Her er alternativ 6 det mest negative, mens alternativ 1 stort sett unngår dette partiet. Delstrekning 2 Vikan - Hunstad øst Alternativ 1 Alternativet innebærer i stor grad en opprusting av eksisterende riksveg, men med litt omlegging ved Valle og Valosen. Bortsett fra Valosen er det ikke påvist spesielle kvaliteter på denne strekningen, men dette elvedeltaet er viktig, både som naturtype og leveområde for ulike arter. Selv om bare mindre deler av deltaet vil bli bygd ned, vil dette ha vesentlige negative virkninger, dels fordi det svekker ytterligere området sitt opprinnelige preg og dels fordi det må påregnes mer forstyrrelser på fuglelivet i området. Alternativ 1 innebærer middels negativt omfang, Tiltaket vil i noen grad redusere viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger i Valosen, der det opprinnelige samspillet mellom strandberg, strandenger, blottlagte mudderbanker og gruntvannsmiljøer blir forstyrret. Tiltaket vil trolig stort sett ikke endre artsmangfoldet vesentlig, men vil sannsynligvis påvirket en del hekkende og trekkende fuglearter negativt, dels gjennom arealbeslag, men i første rekke ved å øke forstyrrelsene og dermed redusere artene sin bruk og nytte av området. Alternativ 2 Alternativet følger i stor grad jernbanelinja og er planlagt inntil denne på sørsiden. Det betyr at mellom Valle og Skeid vil traséen ligge nord for dagens vegtrasé, noe som innebærer at deltaet i Valosen og gruntvannsområdene inntil, i sin helhet blir unngått, noe som har en svak positiv effekt her, bl.a. fordi en må påregne noe reduksjon i forstyrrelser av fuglelivet og mindre belastning på naturmiljøet. 142 September 2007

71 Alternativet krysser imidlertid Nesielva, som er et verdifullt ferskvannsmiljø. De negative konsekvensene av dette oppveier delvis de positive virkningene av en forbedret tilstand i Valosen. Alternativ 2 innebærer lite negativt omfang, Vurderingen støtter seg til følgende kriterier: Tiltaket kan ha en svak positiv effekt på funksjonen til Valosen, med mindre belastninger på naturmiljøet og artsmangfoldet her. Tiltaket vil ha en negativ effekt på Nesielva, med både direkte fysiske inngrep, mer forstyrrelser og økt fare for forurensing. Alternativ 3 Alternativet går i en ganske vid bue rundt bebyggelsen på Valle, og kommer ned ved den gamle riksvegen ved Bertnes. Dette innebærer at deltaet i Valosen og gruntvannsområdene inntil i sin helhet blir unngått, noe som har en svak positiv effekt her, bl.a. fordi en må påregne noe reduksjon i forstyrrelser av fuglelivet og mindre belastning på naturmiljøet. På den andre siden så går alternativet gjennom mindre påvirket mark nord for Valle, og krysser Nesielva, samt kommer i kontakt med rikmyrsområder. De negative konsekvensene av dette oppveier de positive virkningene av en forbedret tilstand i Valosen. Alternativ 3 innebærer lite negativt omfang. Vurderingen støtter seg til følgende kriterier: Tiltaket kan ha en svak positiv effekt på funksjonen til Valosen, med mindre belastninger på naturmiljøet og artsmangfoldet her. Tiltaket kan ha en svak negativ effekt på Nesielva, med økt fare for forurensning og forstyrrelser. Tiltaket kan påvirket artsmangfoldet og forekomst av rødlistede og truede arter og deres vekst- og levevilkår negativt, som for engmarihand. Konsekvensvurdering Delstrekning 2 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Lok , Valosen 0 / + 0 / + Lok , Futelva 0 / 0 / 0 / Lok , Åsen Lok , Åsen N Lok , Nesielva 0 Lok , Støver NØ / Lok , Olderhaugen Lok , Olderhaugen S Lok , Ytre Vikan Lok , Stormyra Lok , Futelva- Breiva 0 0 / 0 / Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Noe Noe Noe Fig. 134 Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø av alternativene for Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. (Miljøfaglig utredning,2006) September

72 Det er en viss usikkerhet knyttet til alle utbyggingsalternativer og omtalte potensielt berørte miljøer, i forhold til hvor store de negative konsekvensene vil bli. Dette vil avhenge en del av detaljplanene, men ikke minst gjennomføringen av anleggsarbeidet. Sterk og langvarig tilslamming av Futelva kan slå ut betydelige deler av elvemuslingbestanden på lengre strekninger der, mens et skånsomt arbeid som bare medfører marginal tilslamming, knapt behøver å gi negative konsekvenser for arten i det hele. For Valosen antas det at nærføring med riksvegen øker forstyrrelsene, men det er også mulig at denne har virket som en buffer mot ferdsel i området, og at frigjøring av eksisterende riksveg som gjennomfartsveg her, kan øke både utbyggingspress og ferdsel med folk og hunder i området vesentlig, noe som tvert imot vil være en stor negativ konsekvens. Samlet sett vurderes usikkerheten med hensyn på rangering av utbyggingsalternativene som ganske betydelig, men alternativ 1 med direkte inngrep i Valosen skiller seg ut som det klart mest negative. Alternativ 3 vurderes samtidig som litt mer negativt enn alternativ 2, siden dette går i relativt sett mindre påvirket natur og kan medføre negativ påvirkning av verdifulle rikmyrer. For disse to alternativene er likevel usikkerheten omkring vurdering større enn kjente forskjeller, og mindre endringer kan lett medføre at de bytter plass i graderingen. Delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset Alternativ 1 Alternativet innebærer en utvidelse av dagens vegbane for å få plass til 4 felt i stedet for dagens 3. Utvidelsen vil være mot nord, muligens med unntak av ved Skeid. her ligger naturtypelokaliteten Bodin kirkegård, like sør for riksvegen. Det forutsettes i vår vurdering at utvidelsen ikke vil berøre arealer innenfor denne lokaliteten. Forøvrig vurderes alternativet ikke å innebære negativ påvirkning på verdifulle naturtypelokaliteter i utredningsområdet. Foruten forventet økende trafikkmengde, som vil ha en generell negativ effekt på livsmiljø omkring vegtraséen, og begrenset nedbygging av kantsoner mot Rønvikjordene, medfører ikke alternativet større inngrep i viktige viltområder innenfor utredningsområdet. Alternativ 1 innebærer lite negativt omfang. Vurderingen støtter seg til følgende kriterier. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Alternativ 2 En relativ lang tunnel under Grønnåsen begrenser det synlige inngrepet først og fremst til kulturlandskapsområdet mellom Skeid og Bodøelva. Her går vegtraséen over dyrka mark og den vil beslaglegge noe areal omkring Bodøelva og kantsoner mot Rønvikjordene nær dagens vegtrasé. Bodøelva er registrert som en viktig (B) naturtypelokalitet og Rønvikjordene som et viktig (B) viltområde bl.a. med hekkende rødlistede fuglearter knyttet til åpent jordbrukslandskap. Alternativ 2 innebærer middels negativt omfang. Vurderingen støtter seg til følgende kriterier. Tiltaket kan føre til negativ endring for viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger, først og fremst knyttet til naturtypelokaliteten Bodøelva. Tiltaket kan påvirke hekkesuksess og bestandstørrelse til rødlistede fuglearter på Rønvikjordene negativt, sannsynligvis også området sin funksjon som rasteplass under trekket vår og høst. Alternativ 3 En relativ lang tunnel fra Hunstadmoen munner ut med påhugg mellom Vågønes gård og Hjorthammarlia. Vegtraséen går for en stor del på dyrka mark fra tunnelpåhugget fram til dagens vegtrasé ved Bodøelva. Den vil beslaglegge viktig areal i kantsonen omkring Bodøelva. Bodøelva er registrert som et viktig bekkedrag (B) med hovedutformingen "bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap". Alternativet vil i vesentlig grad redusere sammenhengen mellom elvemiljøet og jordbrukslandskapet rundt. Rønvikjordene er samtidig et viktig (B) viltområde bl.a. med hekkende rødlistede fuglearter knyttet til åpent jordbrukslandskap, og også dette må en regne med blir negativt påvirket av tiltaket. Alternativet vil ikke ha innvirkning på den svært viktige lokaliteten med blåveis nord for Stille dal (Sørstrupen-Slåttlia), da det planlegges tunnel i dette området. Alternativet vil føre hovedinnfartsåren til Bodø nærmere to registrerte hekkelokaliteter for havørn, men slik som 144 September 2007

73 alternativet er utformet, med tunnel på en stor del av strekningen, vurderes det ikke å medføre noen vesentlig negativ påvirkning i forhold til disse. Alternativ 2 innebærer middels til stort negativt omfang. Vurderingen støtter seg til følgende kriterier. Tiltaket kan føre til negativ endring for viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger knyttet til naturtypelokaliteten Bodøelva. Tiltaket kan påvirke hekkesuksess og bestandstørrelse til rødlistede fuglearter på Rønvikjordene negativt, sannsynligvis også området sin funksjon som rasteplass under trekket vår og høst. Konsekvensvurdering Delstrekning 3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Lok , RV80-Hunstad Lok , Sørstrupen-Slåttlia Lok , Bodøelva 0 Lok , Bodin kirkegård Lok , Rønvikjordene 0 / Hekkelokaliteter, Havørn 0 0 Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Liten Liten Liten Fig. 135 Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø for Delstrekning Delstrekning 3 Hunstadmoen - Thallekrysset. (Miljøfaglig utredning,2006) Det knytter seg liten usikkerhet til rangeringen av alternativene på denne Delstrekningen. Fordi de to nye traséene (alternativ 1 og 2) begge planlegges i tunnel på i den østlige delen av Delstrekningen knyttes virkningene først og fremst til området omkring Bodøelva. Her er det alternativ 3 som får lengst strekning i dagen og berører kantsonen av Bodøelva på en relativt lang strekning. Både fuglelivet og naturtypens landskapsøkologiske sammenheng blir berørt i vesentlig grad på en negativ måte. Bodøelva blir dessuten også benyttet i undervisningsøyemed av blant annet Grønnåsen skole. Også i forhold til dette aspektet blir lokaliteten berørt på en negativ måte. AVBØTENDE TILTAK Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Alternativ 0 Ingen forslag. Alternativ 1 Det bør vurderes å legge vegen i tunnell på samme strekning som jernbanen (nord for Tuva) for derved å beholde en passasje for elg som trekker i nord-sør-retning. Det vil forøvrig også hjelpe reindriftsnæringen fordi reinsdyrene benytter samme trekkrute som elgen i dette området (Tor Arne Nesje, pers.medd.). Det er viktig å unngå inngrep i og inntil lokalitet Ysvågelva Ø (rikmyr). Vegen må derfor trekkes så nær inntil jernbanelinja i startfasen, og det bør ikke anlegges massedeponi eller settes opp midlertidige anleggsbrakker m.v. inntil vegen her. September

74 Alternativ 3 Samme som for alternativ 1. Alternativ 6 Det er viktig å bevare og dels restaurere deltaet til Storelva og gruntvannsmiljøer og holmer utenfor dette. Det ligger her betydelige restaureringsmuligheter gjennom opprydding av tidligere gjenlagt avfall og masser. Området bør ikke minst være godt egnet til et kombinert natur- og friluftsområde, f.eks. kombinert med en rasteplass. Eventuell tilrettelegging for rasting og friluftsliv krever oppfølgende biologiske undersøkelser, bl.a. en vurdering av fuglelivet gjennom året. Forøvrig samme som for alternativ 1. Delstrekning 2 Vikan- Hunstad øst Alternativ 0 Ingen forslag. Alternativ 1 Det bør bygges underganger (tunneler) som viltkryssing for oter på alle steder der vegen krysses bekker og elver. Det bør ikke legges til rette for rasting eller ferdsel på sørsiden av vegen der denne passerer Valosen, for å unngå unødig forstyrrelser av fuglelivet der. Det er viktig å unngå tilslamming av Nesielva og Futelva under anleggsperioden. Alternativ 2 Det er svært viktig å unngå tilslamming i Futelva under og etter anleggsarbeidet, slik at den sårbare elvemuslingen ikke får problemer med overlevelse eller rekruttering. Generelt bør en minimalisere inngrep i nærområdet til Futelva. Det bør bygges underganger (tunneler) som viltkryssing for oter på alle steder der vegen krysses bekker og elver. Det bør ikke legges til rette for økt ferdsel fra den gamle riksvegen og ned mot Valosen. Alternativ 3 Det er svært viktig å unngå tilslamming i Futelva under og etter anleggsarbeidet, slik at den sårbare elvemuslingen ikke får problemer med overlevelse eller rekruttering. En bør generelt unngå inngrep under anleggsarbeidet utenfor vegbanen på strekningen mellom Nesielva og Futelva, for å redusere skadevirkningene på forekomster av rikmyr på strekningen. Generelt bør en minimalisere inngrep i nærområdet til Futelva. Det bør bygges underganger (tunneler) som viltkryssing for oter på alle steder der vegen krysses bekker og elver. Det bør ikke legges til rette for økt ferdsel fra den gamle riksvegen og ned mot Valosen. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Alternativ 0 Ingen forslag. Alternativ 1 Arealbeslag på Rønvikjordene bør ikke bli større enn absolutt nødvendig. Alternativ 2 Traséen bør legges i en så sørlig bue som det er mulig for å unngå arealbeslag nær kantsonen til Bodøelva. Under anleggsarbeidet er det viktig å unngå tilslamming av vassdraget. Arealbeslag på Rønvikjordene bør ikke bli større enn absolutt nødvendig. Alternativ 3 Traséen bør langs Bodøelva legges så langt øst som mulig for å redusere påvirkningen på kantsonen til Bodøelva. Under anleggsarbeidet er det viktig å unngå tilslamming av vassdraget. Arealbeslag på Rønvikjordene bør ikke bli større enn absolutt nødvendig. 146 September 2007

75 5.2.4 Kulturminner og kulturmiljø Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte ståebde byggverk med opprinnelse fra før 1650, jr. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. (Statens vegvesen, 2006.) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har utarbeidet en konsekvensutredning, rapport Arealplan 22/2006, for deltema kulturminner og kulturmiljø for kommunedelplan rv. 80 Naurstadhøgda - Thallekrysset. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. Dette kapittelet med registreringer og analyse bygger i sin helhet på denne rapporten. Status/situasjon og egenskap Det arkeologiske materiale og skriftlige kilder avspeiler en rik kulturhistorie fra eldre steinalder og frem til i dag. Det kjennes lokaliteter med kulturminner fra nær sagt alle perioder av forhistorien. I områdene langs planlagt ny rv. 80 (Naurstadhøgda Thallekrysset) kjennes steinalderlokaliteter, et ringformet tunanlegg (ID 68259), norrøne gravminner og bautasteiner fra jernalder, tufter og gårdshauger fra middelalder. I tillegg er det gjort en rekke gjenstandsfunn av steinredskaper som skrapere, skiferkniver og skiferspisser, fiskesøkker og økser. Videre er det funnet keramikkfragmenter og fragmenter av kleberkar, en rekke spinnehjul, vevsverd og redskaper av jern som øks, kniv, en spydspiss av jern og tre og en armbrøstbolt fra 1400-tallet. I samme område finnes en rekke bygninger som er oppført i Sefrak-registeret. Denne bygningsmassen er for en stor del tilknyttet tradisjonell gårdsbosetning og omfatter bolighus, ulike former for driftsbygninger og naust. En del av naustene er tilknyttet fiskeri og fartøydrift som parallelt med jordbruksvirksomhet var viktige næringsveier i området. Bygningsmassen stammer fortrinnsvis fra 1800-tallet, men enkelte er fra 1700-tallet og tidlig 1900-tall (omfatter mange bolighus). En del gårdstun er fremdeles i drift og inngår i områdets levende kulturtradisjon. Innenfor planområdet er det registrert ett automatisk fredet kulturminne og 5 bygninger eller tun hvis bygninger er oppført i Sefrak-registeret. I nær tilknytning til planområdet er det registrert til sammen 3 automatisk fredete kulturminner, 2 nyere tids kulturminner/kulturminner hvis status er uavklart og 22 bygninger eller tun hvis bygninger er oppført i Sefrak-registeret. Kulturminner som er registrert og/eller omtales i forbindelse med denne delutredningen kan grovt sett deles inn i 4 kategorier: Forhistoriske kulturminner og gjenstandsfunn tilknyttet steinalder. Forhistoriske kulturminner og gjenstandsfunn tilknyttet jernalder - norrøne bosetningsspor. Forhistoriske kulturminner og gjenstandsfunn tilknyttet middelalder gårdsbosetning. Kulturminner tilknyttet nyere tids virksomhet tradisjonell gårdsbosetning, fiskeri og fartøydrift. I nyere tid er det funnet sted en omfattende utbygging og fortetning av bebyggelse, spesielt i områdene inn mot Bodø. Dette har medført at enkelte av de registrerte kulturminnene og bygningene er skadet eller fjernet. Potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner Kjennskap til kulturminner og kulturhistorie i og omkring planområdet viser at dette er områder med omfattende og variert bosetning langt tilbake i tid. Imidlertid er dette også områder hvor det både i forhistorisk og historisk tid har vært en omfattende jordbruksvirksomhet. Videre har det i nyere tid foregått en omfattende utbyggingsvirksomhet og fortetting av bebyggelse langs planstrekningen. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, samiske og andre: Middels September

76 Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner, samiske og andre: Lite - Middels Området bør undersøkes av kulturminneforvaltningen i forbindelse med oppfyllelse av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9. Kulturmiljø Det anses, på bakgrunn av kjennskap til områdets kulturhistorie og kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner å være grunnlag for å skille ut til sammen 24 kulturmiljø fordelt på tre Delstrekninger. Kulturmiljøene omfatter kulturminner tilknyttet steinalder, jernalder norrøne bosetningsspor, gårdsbosetning i middelalder og nyere tids bebyggelse tilknyttet gårdsbosetning, fiskeri og fartøydrift. Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Det er registrert 7 kulturmiljø langs denne Delstrekningen (fig.136) Vågsbotn Løding vestre Løding østre Hopen (fig.137) Hopen sør Indre Vikan (fig.138) Tronkliskjeret Fig. 136 Temakart: Kulturmiljø langs Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan (NIKU,2006). 148 September 2007

77 Fig. 137 Hopen. (Foto: Alma Thuestad) Fig. 138 Indre Vikan, bolighus på gårdstun.(foto: Alma Thuestad). Delstrekning 2 Vikan Hunstad Det er registrert 9 kulturmiljø langs denne Delstrekningen (fig.139) Høglia Kvalvåg Valle Nystad (fig.141) Åsen Støver Skeid Bertnes Fenes Mørkved Fig. 139 Temakart: Kulturmiljø langs delstrekning 2 Vikan Hunstad øst. (NIKU,2006). September

78 Fig. 143 Bodin kirke (Foto: Alma Thuestad). Et gjennomgående trekk for langt de fleste kulturmiljøene er at de i større eller mindre grad kan sies å være en blanding av gammelt og nytt. Generelt omfatter kulturmiljøene et eller flere forhistoriske/etterrformatoriske kulturminner og/eller eldre bygningsmasse tilknyttet gårdstun og enkeltstående boliger som ligger i områder som i større eller mindre grad preges av utbyggingsvirksomhet og boligfortetting. Dette er særlig merkbart inn mot Bodø. Videre er flere kjente kulturminner og eldre bygninger som inngår i kulturmiljøene ødelagt eller skadet som følge av tidligere jordbruksvirksomhet og nyere utbyggingsvirksomhet. VERDIVURDERING Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Vågsbotn I området rundt Vågsbotn er det registrert et gravfelt med 9 gravrøyser (ID 38650) fra jernalder, som er automatisk fredet. Videre er det gjort tre løsfunn i form av en steinhelle (ID 18580) og på Holand er det funnet to sverd (ID og 59426) hvorav det ene med sikkerhet er etterreformatorisk. På Holand finnes også bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet tilknyttet en gård. Resterende bygningsmasse er i Sefrak oppført som sommersteder. Gravfeltet er representativt for områdets kulturhistorie og en relativt vanlig forekommende kulturminnetype i området. Bygningsmassen skiller seg heller ikke ut i forhold til omkringliggende områder. Det er videre en del nyere bygningsmasse omkring Vågsbotn. Opplevelsesverdi anses å være liten til middels, kunnskapsverdi middels og bruksverdien er liten Løding vestre Kulturmiljøet omfatter 4 registreringer i Askeladden i form av et gravfelt med tre gravhauger (ID 38594), en heller (ID 59563) og en hule (ID 59562). Av disse er det kun hulen som er automatisk fredet. I tillegg er en registrering (ID 59561) trolig en naturdannelse. Videre er tre enkeltstående bygninger oppført i Sefrak-registeret (våningshus Sefrak ID (våningshus), Sefrak ID September

79 Fig. 141 Hovedbygningen på Valle. (Foto: Alma Thuestad) Fig. 140 Gårdstun på Støver. (Foto: Alma Thuestad) Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Det er registrert 8 kulturmiljø langs denne Delstrekningen (fig.142) Hundstadmoen gravhaug som er fjernet, derfor ikke med videre i utredningen. Jensvoll nord Jensvoll Grønnåsen Alstad Bodø prestegård Stormyra sefrakregistret bygning som er fjernet, derfor ikke med videre i utredningen Bodin (fig.143) Fig. 142 Temakart: Kulturmiljø langs delstrekning 3 Hustadmoen Thallekrysset. (NIKU,2006) 150 September 2007

80 (låve) og Sefrak ID (bolighus)). Hulen med kulturlag er den eneste av sitt slag i tilknytning til planområdet og anses å ha en viss opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Gravfeltet man har kjennskap til, viser til bosetning i området i jernalder og gir kulturmiljøet tidsdybde. Bygningsmassen tilknyttet tidligere gårdsdrift i området fremstår i dag som enkeltstående objekter ute av kontekst og bolighuset er trolig ombygd i nyere tid. De kulturhistoriske linjene er i så måte ikke lenger godt synlige. Området preges av nyere utbyggingsvirksomhet og boligfortetning. Opplevelsesverdi anses som liten, kunnskapsverdi som middels og bruksverdi som liten Løding østre Kulturmiljøet omfatter en haug hvis status som kulturminne er usikker. Her finnes to gårdstun (Sefrak ID og ) og flere enkeltstående bolighus (Sefrak Id, og) hvorav ett fra siste del av 1700-tallet (Sefrak ID ). Det sistnevnte virker ombygd i nyere tid og ligger i et tun med nyere bygningsmasse. De to gårdstunene er representative for tradisjonell gårdsbosetning i området. Gårdene driver i dag med hest/høyproduksjon og synes ivaretatt. Begge inngår i en tilnærmet opprinnelig kontekst (gårdsdrift). Særlig Sefrak ID fremstår som en enhet med et enhetlig bygningsmiljø. Gårdstunene anses å inneha middels opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Den resterende bygningsmassen i området fremstår imidlertid som enkeltobjekter, mer løsrevet fra sin historiske sammenheng og oppfattes derfor å være av mindre verdi. Kulturminneverdiene i området er tilknyttet etterreformatorisk tid. Opplevelsesverdi anses å være middels, kunnskapsverdien liten til middels og bruksverdien liten Hopen I Hopen er det registrert ett funn av en steinhelle som kan være en mislykket helle eller kvernstein. Ut over dette er kulturminneverdiene i området tilknyttet bygninger i form av bolighus og en rekke sjøhus. Bebyggelsen i området er noe blandet med nytt og gammelt, men fremstår likevel som forholdsvis enhetlig og autentisk, spesielt langs strandlinjen. Vedlikeholdet er imidlertid noe varierende. Kulturmiljøet skiller seg i noen grad ut i og med at en større del av bygningsmassen er tilknyttet maritim virksomhet. Bygningene inngår i et viktig bygningsmiljø som er av kulturhistorisk interesse. Kulturmiljøet vurderes å ha stor opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi Hopen sør Kulturmiljøet består av et enkeltstående naust (Sefrak ID ) som er rehabilitert i nyere tid. Naustet er opprinnelig tilknyttet maritim virksomhet i området, men fremstår som et enkeltobjekt uten større kontekst. I tillegg ligger naustet like nedenfor dagen Rv80 og fremstår visuelt som avskåret fra en større helhet. Kulturmiljøet anses å inneha liten opplevelsesverdi, liten til middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Indre Vikan Kulturmiljøet består av et gårdstun (Sefrak ID ) fra perioden Bygningene er i dag ikke bebodd og preges av noe manglende vedlikehold. Ett av de registrerte husene (en løe) er flyttet av kommunen som også ønsker å bevare de resterende bygningene. Dette har vært et flott gårdstun, representativ for områdets tradisjonelle gårdbebyggelse. Tunet ligger imidlertid like ved dagens rv. 80 og i og med at deler av bygningsmassen er fjernet er ikke den opprinnelige tunformen 152 September 2007

81 bevart. Kulturmiljøet anses å inneha liten/middels opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Tronkliskjeret Kulturmiljøet omfatter to naust (Fig. 12), hvorav ett er Sefrak-registrert (Sefrak ID ). Naustene er fra slutten av 1800-tallet og skal være satt opp i forbindelse med sildefiske. Ifølge eieren av det ene naustet er denne type naust sjeldne i dette området. Naustene er vedlikeholdt og i bruk. En forslått omregulering til industriområde skal ha blitt nedstemt i bystyret (februar 2005), bl.a. for å bevare disse bryggene. Kulturmiljøet anses å inneha middels opplevelsesverdi, stor kunnskapsverdi og liten bruksverdi Delstrekning 2 Vikan Hunstad Høglia Kulturmiljøet omfatter to bolighus fra 1800-tallet (Sefrak ID og ) hvorav ett er betydelig renovert i nyere tid. Kulturminnetypen er representativ for området, men skiller seg ikke nevneverdig ut og har begrenset kulturhistorisk og arkitektonisk betydning. Kulturmiljøet anses å ha liten opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi Kvalvåg Kulturmiljøet omfatter kulturminner fra jernalder og middelalder. Dette dreier seg om et gravfelt (ID 18565) og en skadet gravhaug (ID 48620) fra jernalder. Fra middelalder kjennes en hustuft (ID 48619) hvis status er uavklart og en gårdshaug (ID 48621). I dag går det en vei rett over gårdshaugen, men tidligere er det i tilknytning til denne funnet bl.a. vevtyngder til oppstadvev, fiskesøkke og ett kleberkar. I dette området finnes også noen enkeltstående bolighus fra tidlig 1900-tall (Sefrak ID , og ). En av bygningene (Sefrak ID ) inngår i et gårdstun som ifølge skilting har en lang historie, bl.a. skal futen ha bodd på gården. Gårdshaugen ligger like ved den gamle driftsbygningen på denne gården. Kulturminnene gir området tidsdybde fra jernalder, gjennom middelalder opp til i dag. Kulturminnene ligger delvis i opprinnelig kontekst og er representative for områdets kulturhistorie, men er imidlertid i noe varierende stand. Det er i dag noe nyere bebyggelse i området. Kulturmiljøet vurderes å inneha middels opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Valle Nystad Kulturmiljøet omfatter en automatisk fredet gårdshaug (ID 9241) fra middelalder hvor det i dag står to gamle våningshus (Sefrak ID ) på toppen. Videre finnes det flere gårdstun i området, eksempelvis et lite tun ved jernbanelinjen hvor våningshuset og uthuset står, men hvor fjøsen er revet (Sefrak ID ). Like sør for dagens rv. 80 ligger et velholdt tun med bygninger fra tallet (Sefrak ID ).Andre tun er tilknyttet registreringene Sefrak ID og Sefrak ID Lengst mot sørvest i kulturmiljøet ligger et gårdstun (Sefrak ID ) med bolighus, driftsbygninger og naust hvor det fremdeles drives noe jordbruksvirksomhet. Imidlertid ligger tunet helt inn ved et nytt boligfelt og selv om tunet er representativt for områdets gårdsbebyggelse er ikke lenger tunformen bevart. Enkelte tun er ikke lenger i drift eller bebodd, og bygningsmassen her er i relativt dårlig forfatning. I tillegg omfatter September

82 kulturmiljøet en rekke enkeltstående eldre bygninger (Sefrak ID , , , , , og ) hvorav enkelte er i svært dårlig forfatning. Kulturmiljøet omfatter flere forholdsvis store naust og støer noe som bl.a. trolig har sammenheng med fartøydrift som ble drevet fra området. På Valle ble denne virksomheten drevet opp til mellomkrigsårene. Valle er et område med en gårdsbosetning som kjennes tilbake til middelalder og fartøydrift i nyere tid. Kulturmiljøet innehar tidsdybde og kulturminner og bygninger i området avspeiler denne kulturhistorien og er i så måte representative. I dette området er fremdels arealer i bruk til jordbruksvirksomhet som bl.a. drives fra noen av tunene i området. Bygningsmassen, både tun og enkeltstående bygninger, er preget av en varierende grad av vedlikehold. For flere av tunene (også dem som er velholdt) preges av at et visst autentisk preg er bevart, men miljøet er ikke lenger enhetlig eller tunformen er ikke bevart bl.a. grunnet nyere bebyggelse i området. Valle og Nystad preges av en blanding av gammelt og nytt. Opplevelsesverdien vurderes å være middels, kunnskapsverdien middels og bruksverdien liten Åsen I dette området er det gjort funn av gjenstander fra yngre steinalder (ID og 28603). Dette dreier seg om en skiferspydspiss, en båtformet steinøks og en skiferkniv. Funnene gir område tidsdybde, men preges ellers av enger og noen nyere boliger. Kulturmiljøet anses å inneha liten opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Støver Kulturmiljøet omfatter gådstun (Sefrak ID og ) hvorav ett fremdeles er i drift. Videre er det registrert flere enkeltstående bygninger ( , , , og ) som ligger spredt blant nyere bebyggelse i området. Kulturmiljøet omfatter også Støvernaustet (Sefrak ID ), et naust fra 1700-tallet. I tillegg ligger det en bygning nede ved sjøen som sannsynligvis er av en viss alder. Støvernaustet ligger like sør for dagens rv. 80 og denne beliggenheten like ved veien gjør at naustet bare delvis ligger i opprinnelig kontekst til tross for at det ligger ved sjøen. Det samme kan sies for et tun like sør for riksveien til tross for at dette ligger i tilknytning til jordbruksarealer. Området preges av utbyggingsvirksomhet og boligfortetning. Den eldre bygningsmassen fremstår i stor grad som enkeltstående objekter i et område med nyere bebyggelse.kulturmiljøet anses å inneha liten til middels opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Skeid Kulturmiljøet omfatter en automatisk fredet eldre steinalderlokalitet. I tillegg finnes en eldre bygning som står på en mulig gårdshaug. Steinalderlokaliteten gir området stor tidsdybde samtidig som andre elementer i kulturmiljøet avspeiler senere kulturhistorie. Imidlertid er steinalderlokaliteten trolig noe skadet da den er registrert på bakgrunn av funn av artefakter i åker. Bygningen ligger like ved rv. 80 og fremstår som delvis avskåret fra opprinnelig kontekst. Kulturmiljøet anses å ha middels opplevelsesverdi, stor kunnskapsverdi og liten bruksverdi September 2007

83 Bertnes Fenes Området har en rik kulturhistorie som kjennes både gjennom skriftlige kilder, arkeologisk materiale og eldre bygninger. I dette området er det gjort en rekke funn særlig fra jernalder da Bertnes trolig var en viktig gård ved denne delen av Saltenfjorden. Oppover mot nyere tid var sorenskriverembetet lenge lagt til Bertnes. Det ble også drevet fartøydrift fra Bertnes. Kulturmiljøet omfatter en rekke kulturminner fra jernalder og bygningsmasse tilknyttet gårdstun og bolighus. Kulturminnene er både ut fra type og plassering i landskapet gode eksempler på perioden. Tunene er tilknyttet gårdsdrift i områdetog bolighusene er gjennomgående vanlig forekommende våningshus. Det er stedvis noe nyere bebyggelse, men gjennomgående er kulturlandskapet tilknyttet gårdsdrift bevart. Området har tidsdybde og er både interessant lokalhistorisk og i et videre perspektiv (Saltenfjorden). Kulturmiljøet anses å inneha store opplevelsesverdier, store kunnskapsverdier og middels bruksverdier Mørkved I dette området er det funnet en øks fra yngre steinalder (ID 68266) og man kjenner til en langhaug fra jernalder (ID 28600). Videre er det ikke usannsynlig at det finnes en gårdshaug i området da Mørkved har en kjent historie tilbake til middelalder. Fra nyere tid ligger det et lite naust (Sefrak ID ) midt i et industriområde/forskningspark ved Mørkvedbukta. Ut over dette er det registrert bygningsmasse tilknyttet to gårdstun (Sefrak ID og ) og et enkeltstående bolighus (Sefrak ID ). De registrerte bygningene Sefrak ID er i dag er borte. Kulturmiljøet innehar tidsdybde hvor kjente kulturminner og bygninger avspeiler områdets kulturhistorie. Det drives fremdeles noe jordbruk i området, men det preges gjennomgående av utbygging og boligfortetting. Jordbruksvirksomhet og moderne bosetning har medført at noen av de kjente kulturminneverdiene i dag er borte. De resterende ligger i varierende grad i opprinnelig kontekst. Kulturmiljøet anses å ha liten til middels opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Delstrekning 3, Hunstadmoen Thallekrysset Jensvoll nord Kulturmiljøet omfatter to etterreformatoriske ildsteder (ID 18560) og et eldre bolighus fra siste del av 1800-tallet (Sefrak ID ). Kulturmiljøet anses å ha liten opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi Jensvoll Kulturmiljøet omfatter ett automatisk fredet kulturminne (ID 18559) som skal bestå av to bautaseiner. Disse ble imidlertid ikke gjenfunnet og er trolig fjernet i forbindelse med boligbygging (Fig. 35). Uthuset på eiendommen kan imidlertid ha tilhørt gårdstunet hvor bautasteinene tidligere stod. Kulturmiljøet omfatter ellers bolighus og et skjul fra og tidlig 1900-tallet (Sefrak ID , , ) hvorav ett (Sefrak ID ) i dag er borte. Kunnskapen om bautasteiner i området tilfører tidsdybde og er kulturhistorisk interessant, men i og med at disse i dag er borte tilfører de ikke kulturmiljøet kulturminneverdier i vesentlig grad. Også noe av den eldre bygningsmassen er i dag borte. De resterende fremstår for en stor del som enkeltstående objekter i et område med moderne bebyggelse. Kulturmiljøet anses å ha liten opplevelsesverdi, liten/middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi. September

84 Grønnåsen Kulturmiljøet omfatter en gravrøys (ID 59559) fra jernalder. Av nyere kulturminner finnes en bygning fra siste del av 1700-tallet (Sefrak ID ), 4 fra 1800-tallet (Sefrak ID , , og ) og en bygning fra tidlig 1900-tall (Sefrak ID ). Den sistnevnte er i dag borte. Gravrøysen er en representativ kulturminnetype for områdets kulturhistorie og tilfører kulturmiljøet tidsdybde. Kulturminnet ligger imidlertid nær vei og i tillegg er det anlagt en lekeplass/grillplass som tangerer kulturminnets vernesone. Noe av den eldre bygningsmassen i området er i dag borte. De resterende fremstår for en stor del som enkeltstående objekter i et område med moderne bebyggelse. Kulturmiljøet anses å inneha liten opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Alstad Kulturmiljøet omfatter en gravrøys (ID 68265) ved Innervika og to bolighus, ett fra slutten av tallet (Sefrak ID ) og ett fra siste del av 1700-tallet (Sefrak ID ). Det sistnevnte er i dag fjernet i forbindelse med boligbygging. Gravrøysen er en representativ kulturminnetype for områdets kulturhistorie og tilfører kulturmiljøet tidsdybde. Noe av den eldre bygningsmassen i området er i dag borte. De resterende fremstår for en stor del som enkeltstående objekter i et område med moderne bebyggelse. Kulturmiljøet anses å inneha liten opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi og liten bruksverdi Bodø prestegård Kulturmiljøet omfatter to automatisk fredete kulturminner i form av to gravfelt (ID 4625 og 68264) fra jernalder hvorav ett også omfatter flere bautasteiner (forsidebilde). I tillegg er det funnet et emne til skiferpilspiss (ID 59558) fra yngre steinalder i området. Gravfeltene er tilrettelagt for publikum med stier og skilting bl.a. i tilknytning til Bodøelva park og Fotefar mot nord. Kulturmiljøet har med funn av gjenstandsmateriale fra yngre steinalder stor tidsdybde. Gravfeltet med bautasteiner er et representativt, men samtidig også spesielt (storslått) kulturminne fra jernalder. Kulturminnene ligger i et område hvor det fremdeles er gårdsdrift. Kulturmiljøet anses å inneha stor opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi Bodin Kulturmiljøet omfatter en automatisk fredet gårdshaug (ID 58286) hvor det står et tun med flere Sefrak-registrerte bygninger (Sefrak ID ) på toppen. Tunet er godt bevart og bygningene vedlikeholdt. Bodin kirke (ID 83914/Sefrak ID ) er automatisk fredet og i tilknytning til kirken (under kirkegulvet) kjennes en kirketuft (ID 38590) fra middelalder som fremkom i forbindelse med restaurering av Bodin kirke i Det skal videre finnes skriftlige kilder som forteller om flere gravhauger på jordene omkring kirken, men disse er i dag pløyd bort. Videre er det funnet en jernøks (ID 9239) fra etterreformatorisk tid like ved gårdshaugen. I strandsonen er det registrert til sammen to automatisk fredete gravfelt med henholdsvis 3 gravrøyser (ID 28282) og en gravhaug og en gravrøys (ID 9237). I tillegg er to automatisk fredete enkeltstående gravhauger (ID og 54877) registrert. Ut over dette skal det tidligere ha vært 6 gravhauger og minst en langhaug (ID 18556) i dette området. Av eldre bygninger i området finnes ut over de allerede nevnte et tun (Sefrak 156 September 2007

85 ID ) med bygninger fra 1800-tallet, en enkeltstående sommerbolig fra tidlig 1900-tall (Sefrak ID ) og bygninger (Sefrak ID ) tilknyttet det som i dag er Nordland kultursenter. Kulturmiljøet omfatter kulturminner fra jernalder, gjennom middelalder og opp til nyere tid noe som gir området tidsdybde. Kulturminnene er representative for området og en viktig del av områdets kulturhistorie. Videre ligger kulturminnene i et område hvor det fremdeles er gårdsdrift og som i mindre grad er preget av nyere utbygging. Området er tilrettelagt for publikum med stier og skilting bl.a. i tilknytning til Bodøelva park og Fotefar mot nord. Kulturmiljøet anses å inneha stor opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING MED RANGERING AV ALTERNATIV Vågsbotn Kulturmiljøet ligger som helhet sørøst for planområdet. Alternativene har ingen direkte konsekvenser for kulturmiljøet og grunnet avstand og topografiske forhold vurderes tiltakets ikke å endre kulturmiljøet. Alternativ 1, 3, 4 og 6 Alle alternativ er like Alternativet forventes ikke å medføre endringer for kulturmiljøet. Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Løding Vestre Eksisterende rv. 80 (alternativ 0) og alternativ 3 og 6 går gjennom nordlige del av kulturmiljøet, mens alt 1 og 4 er planlagt like nord for kulturmiljøet. Kulturmiljøet berøres, men ingen av alternativene berører kulturminner i kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 og 4 Alternativet berører ikke kulturmiljøet direkte, men kan komme til å påvirke sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser noe i negativ retning. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 og 6 Alternativet berører kulturmiljøet, men forårsaker ingen direkte skade på kulturminner eller bygninger i kulturmiljøet. I og med at tiltaket medfører ny rv. 80 gjennom kulturmiljøets nordøstlige del forventes tiltaket å i noen grad negativt påvirke historisk lesbarhet. Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Løding østre Kulturmiljøet ligger like nord for dagens rv. 80 og berøres heller ikke direkte av alternativene 3 og 6. Alternativ 1 går gjennom kulturmiljøets nordlige del og alternativ 4 går gjennom kulturmiljøets sørlige del. Alternativ 4 berører ett kulturminne (ID 9243) direkte. Alternativ 1 Alternativet vil ikke direkte berøre kulturminner selv om ny rv. 80 vil gå gjennom kulturmiljøet. Imidlertid ligger denne traseen svært nær et av gårdstunene (Sefrak ID ) og selv om September

86 bygningsmassen ikke blir direkte berørt, vil deler av innmarken forsvinne. Bygningsmiljøets kontekst vil dermed skades, noe som vil redusere den historiske lesbarheten og historiske strukturer i denne delen av kulturmiljøet. For de resterende kulturminneverdiene i området vil tiltaket til en viss grad negativt påvirke historisk lesbarhet. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 og 6 Alternativet berører ikke kulturmiljøet direkte, men til en viss grad negativt påvirke sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser. Omfanget er tilknyttet den barriereeffekten en ny rv. 80 forventes å skape. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 4 Alternativet berører kulturmiljøet helt i sørvest og ett kulturminne (ID 9243) direkte. Tiltaket vil medføre at dette kulturminnet ødelegges og omfanget er i første rekke tilknyttet tap av et kulturminne. Videre forventes tiltaket å i noen grad negativt påvirke historisk lesbarhet og sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Hopen Dagen rv. 80 går rett gjennom kulturmiljøet. De øvrige alternativene berører ikke kulturmiljøet direkte. Alternativ 1, 3, 4 og 6 Alle alternativ er like. Dagens rv. 80 går rett gjennom kulturmiljøet og det anses som positivt om tiltaket medfører at trafikkmengden gjennom Hopen minker. Bygningsmassen kulturmiljøet omfatter er bl.a. tilknyttet tidligere fiske og fartøydrift i området. En bro over fjorden forventes å skape en barriereeffekt som vil påvirke sammenhengen mellom kulturmiljøet som har en sterk maritim tilknytning og dets omgivelser i negativ retning. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Hopen sør Dagen rv. 80 går like ved kulturmiljøet og kulturmiljøet berøres ikke direkte. Intet Intet Intet Intet Alternativ 1 og 3 Dagens rv. 80 går like ved kulturmiljøet og det anses som positivt om trafikkmengden minker, men alternativet innebærer at avstanden til ny riksvei ikke blir veldig stor. Kulturmiljøet er tilknyttet fiske og fartøydrift. En bro over fjorden forventes å skape en barriereeffekt slik at historisk lesbarhet og sammenhengen mellom kulturmiljøet som har maritim tilknytning og dets omgivelser svekkes. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt for opplevelsen av kulturmiljøet. 158 September 2007

87 negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 4 og 6 Dagens rv. 80 går like ved kulturmiljøet og det anses som positivt om trafikkmengden minker. Kulturmiljøet er tilknyttet fiske og fartøydrift. En bro over fjorden forventes å skape en barriereeffekt slik at historisk lesbarhet og sammenhengen mellom kulturmiljøet som har maritim tilknytning og dets omgivelser svekkes noe. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Indre Vikan Dagens rv. 80 går like nord for kulturmiljøet. Bygningene som omfattes av kulturmiljøet ligger like ved veien. En utvidelse av veibanen i retning kulturmiljøet kan medføre at kulturmiljøet berøres direkte. Alternativ 1, 3, 4 og 6 Alle alternativene er like. Alternativet vil trolig medføre utvidelse av veibanen i retning kulturmiljøets bygningsmasse og dermed medføre at enkelte bygninger skades. Ut over dette forventes veien å i noen grad negativt påvirke sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Tronkliskjeret Dagens rv. 80 ligger rett nordvest for og på oversiden av kulturmiljøet. Ingen av alternativene for ny riksvei berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Alternativet sammenfaller her mer eller mindre med eksisterende riksvei og vil ha en viss negativ effekt på kulturmiljøet da det i noen grad svekker sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt, men kulturmiljøet ligger imidlertid noe skjermet til nedenfor veien ved sjøen. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Intet Intet Intet Intet Alternativ 3, 4 og 6 Alternativet vil medføre noe større avstand mellom ny riksvei og kulturmiljø. Kulturmiljøet ligger videre noe skjermet til nedenfor veien ved sjøen. Alternativet kan likevel komme til å svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser noe. negativt negativt negativt positivt positivt positivt September

88 Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Konsekvensvurdering Delstrekning 1 Alt.1 Alt.3 Alt. 4 Alt. 6 Vågsbotn Løding vestre Løding østre Hopen Hopen sør - - 0/- 0/- Indre Vikan Tronkliskjeret 0/ Samlet konsekvensvurdering Rangering Fig. 144 Samlet konsekvensvurdering for kulturmiljø for Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. Kulturmiljø som ikke berøres direkte av et alternativ er markert med grått. (NIKU,2006 (modifisert)) Alternativ 6 vurderes å være det beste alternativet i forhold til kulturminner og kulturmiljø og er dermed rangert som 1. Alternativ 1 vil som alternativ 6 direkte berøre to kulturmiljø, hvorav bygningsmasse i ett av disse (Indre Vikan) kan påføres skade. Den samlede konsekvensvurdering for begge alternativ er liten negativ. Alternativ 1 er likevel rangert som 2 da det er vurdert å være et noe dårligere alternativ for kulturminner og kulturmiljø. Dette har sammenheng med vurdering av konsekvensnivå, særlig i forhold til kulturmiljøet Løding østre. Ny rv. 80 i henhold til alternativ 1 vil her beslaglegge områder tilknyttet tidligere gårdsdrift i kulturmiljøet og forventes med det å svekke historiske strukturer (sammenhengen mellom bygningsmasse og omgivelser). Alternativ 3 berører to kulturmiljø direkte og medfører potensial for at registrerte bygninger kan skades (Indre Vikan). Samlet sett vurderes alternativet som for alternativ 6 og 1, å få liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Alternativet er rangert som 3 da det forventes å få liten negativ konsekvens for et større antall kulturmiljø enn alternativ 6 og 1. Alternativ 4 berører to kulturmiljø direkte og medfører at registrerte kulturminner og bygninger i disse kulturmiljøene trolig skades eller ødelegges. Alternativet oppfattes som mest problematisk i forhold til kulturmiljø og kulturminner langs planstrekningen og er derfor rangert sist. Delstrekning 2 Vikan Hunstad øst Høglia Dagens rv. 80 går like sør for- og nedenfor kulturmiljøet. Ingen av alternativene for ny riksvei berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Alternativet vil i dette området følge traseen til eksisterende riksvei, men vil komme til å ligge nord for denne. Dette betyr at ny rv. 80 trolig vil komme nærmere og i direkte berøring med kulturmiljøet. Tiltaket antas å svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser i noen grad. 160 September 2007

89 negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 og 3 Alternativet forventes ikke å medføre endringer for kulturmiljøet. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kvalvåg Dagens rv. 80 og alternativene 1 og 2 berører kulturmiljøets sørlige del. Et kulturminne (ID 48628) og en bygning (Sefrak ID ) ligger like ved veien. Den sistnevnte vil berøres direkte av alternativ 1. Alternativ 1 og 2 Dette alternativet vil medføre at en bygning (Sefrak ID ) vil bli ødelagt. Forventet omfang vil dermed bl.a. være tilknyttet tap av kulturminneverdier i området. Ny rv. 80 vil gå gjennom kulturmiljøets sørlige del og forventes å redusere historisk lesbarhet i dette området. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 Alternativet forventes ikke å medføre endringer for kulturmiljøet. Intet Intet Intet Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Valle Nystad Dagens rv. 80 går rett gjennom kulturmiljøet, mens ingen av alternativene vil berøre kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Alternativet innebærer at ny riksvei vil ligge like nord for kulturmiljøet og ikke berøre dette. Det anses som positivt at trafikkmengden gjennom selve kulturmiljøet vil reduseres. Imidlertid kan traseens plassering like i overkant av og nord for kulturmiljøet medføre at den for deler av kulturmiljøet vil fremstå som en barriere som kan komme til å svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt, særlig for tunet lengst mot vest hvor traseen svinger ut mot Valosen. negativt negativt negativt positivt positivt positivt September

90 Alternativ 2 Alternativet innebærer at ny riksvei vil ligge like nord for kulturmiljøet. Det anses som positivt at trafikkmengden gjennom selve kulturmiljøet vil reduseres. Traseens plassering kan komme til å svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser. Samlet sett forventes ikke tiltaket å medføre endringer for kulturmiljøet. Intet Intet Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 Alternativet forventes å være av ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Åsen Kulturmiljøet ligger på en høyde like nord for og i overkant av dagens rv. 80. Ingen av alternativene berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Alternativet innebærer at ny riksvei vil ligge like sør for dagens vei. Kulturmiljøet vil grunnet topografiske forhold, trolig være ganske skjermet for påvirkning fra veien. Alternativet vurderes å ha ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 og 3 Alternativet innebærer at kulturmiljøet vil ligge sør for planstrekningen omtrent på samme høyde og til dels i underkant av veien. Ny rv. 80 kan komme til å skape en barriere som kan svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser noe. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Støver Dagens rv. 80 går gjennom kulturmiljøets nordlige del. Alternativ 1 går rett gjennom kulturmiljøet, mens alternativene 2 og 3 vil ligge nord for kulturmiljøet. Ingen av bygningene i kulturmiljøet berøres direkte av tiltaket. Alternativ 1 Alternativet medfører at traseen legges rett gjennom kulturmiljøet. Støvernaustet (Sefrak ID ) vil som følge av alternativet ligge mellom to veier. Trafikkmengden forbi et bolighus (Sefrak ID ) og et tun (Sefrak ID ) vil imidlertid trolig minke. Til gjengjeld vil ny rv. 80 komme til å ligge nær et bolighus (Sefrak ID ). De resterende bygningene i kulturmiljøet vil trolig være forholdsvis skjermet for omfang av tiltaket av annen bebyggelse og topografi. I deler av kulturmiljøet vil tiltaket redusere historisk lesbarhet og svekke sammenheng mellom kulturmiljø og omgivelser. Dette gjelder bl.a. området ved Støvernaustet. Trafikkstøy anses 162 September 2007

91 også å ha en viss negativ effekt. For kulturminneverdier mot nord og sør i kulturmiljøet forventes omfanget å være noe mindre. Intet Intet Intet Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 Kulturmiljøet vil ligge lavere i terrenget ved sjøen sør for planstrekningen. Alternativet vil medføre at trafikkmengden gjennom kulturmiljøet trolig reduseres. Ny rv. 80 vil skape en barriere som kan svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser noe. Samlet sett forventes likevel omfanget å være ubetydelig. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 Kulturmiljøet vil ligge lavere i terrenget ved sjøen sør for planstrekningen. Alternativet vil trolig medføre at trafikkmengden gjennom kulturmiljøet trolig reduseres. Ny rv. 80 vil skape en barriere som kan svekke sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser noe. Samlet sett forventes likevel omfanget å være ubetydelig. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Skeid Dagens rv. 80 går rett gjennom kulturmiljøet. Alternativene for ny riksvei ligger alle like nord for kulturmiljøet og berører ikke dette direkte. Alternativ 1, 2 og 3 Alternativet medfører at traseen legges lenger mot nord noe som innebærer at riksveien ikke lenger gjennomskjærer kulturmiljøet og at trafikkmengden gjennom dette trolig reduseres. Veien vil imidlertid komme like nord for kulturmiljøet og kan komme til å fremstå som en barriere som medfører at sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene i noen grad svekkes. Mulig trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Bertnes-Fenes Kulturmiljøet ligger sør for dagens rv. 80 og alle alternativ for ny riksvei. Kulturmiljøet berøres ikke direkte. Alternativ 1 Kulturmiljøet vil ligge sør for ny riksvei. Deler av kulturmiljøet vil ligge på et høydedrag i overkant av planstrekningen. Trafikkstøy vil trolig også stedvis (avhengig av lokale topografiske forhold) være merkbar. negativt negativt negativt positivt positivt positivt September

92 Alternativ 2 og 3 Kulturmiljøet vil ligge sør for ny riksvei og tiltaket forventes å få ubetydelig omfang for kulturmiljøet. Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Mørkved Kulturmiljøet ligger sør for dagens rv. 80 og noe som også vil være situasjonen for alle alternativer for ny riksvei. Verken dagens vei eller noen alternativ for ny riksvei berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1, 2 og 3 Kulturmiljøet vil ligge like sør for planstrekningen og de fleste kulturminnene og eldre bygningene vil ligge forholdsvis skjermet til for påvirkning fra riksveien grunnet topografi og moderne bebyggelse. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvensvurdering Delstrekning 2 Alt.1 Alt.2 Alt.3 Høglia 0/- 0 0 Kvalvåg Valle - Nystad 0/- 0 0 Åsen Støver Skeid 0/- 0/- 0/- Bertnes - Fenes Mørkved Samlet konsekvensvurdering -/ Rangering Fig. 145 Samlet konsekvensvurdering for kulturmiljø for Delstrekning 2 Vikan - Hunstad. Kulturmiljø som ikke berøres direkte av et alternativ er markert med grått. ( NIKU,2006 (modifisert)) Alternativ 3 vurderes som det beste alternativet. Alternativet berører ingen kulturmiljø direkte og vurderes gjennomgående å få ubetydelige konsekvenser for en stor del av kulturmiljøene langs planstrekningen Vikan Hunstad. Alternativ 2 berører ett kulturmiljø (Kvalvåg) direkte. Tiltaket vil medføre at en registrert bygning ødelegges og med det svekke kulturminneverdiene i kulturmiljøet. For de øvrige kulturmiljøene 164 September 2007

93 vurderes imidlertid alternativet å gjennomgående få ubetydelige konsekvenser for en stor del av kulturmiljøene langs planstrekningen. Alternativ 3 er rangert som det dårligste alternativet for kulturminner og kulturmiljø langs planstrekningen. Alternativet berører ett kulturmiljø (Kvalvåg) direkte. Tiltaket vil medføre at en registrert bygning ødelegges og med det svekke kulturminneverdiene i kulturmiljøet. Ny rv. 80 vil også negative konsekvenser for ytterligere to kulturmiljø. Alternativet berører 3 kulturmiljø direkte. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset Jensvoll nord Kulturmiljøet ligger nord for dagens rv. 80 og vil også ligge nord for alternativ 1. Alternativ 2 går i tunnel like sør for kulturmiljøet, mens alternativ 3 går i tunnel nord for kulturmiljøet. Alternativ 1, 2 og 3 Alternativet vurderes å få ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Jensvoll Dagens rv. 80 går rett gjennom kulturmiljøet noe som også gjelder for alternativ 1. Alternativ 2 og 3 går i tunnel nord for kulturmiljøet. En bygning (Sefrak ID ) berøres direkte av alternativ 1. Alternativ 1 Alternativet medfører at rv. 80 vil gå rett gjennom kulturmiljøet. En bygning (Sefrak ID ) ligger i traseen og forventes å bli ødelagt som følge av tiltaket. Bygningen står i dag imidlertid mer eller mindre til forfall. Et område med et registrert kulturminne vil komme til å ligge svært nær veien. Kulturminnet ble imidlertid ikke gjenfunnet og er trolig tapt. For kulturmiljøet for øvrig forventes alternativet å i noen grad svekke historisk lesbarhet. Trafikkstøy anses også å ha en viss negativ effekt. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 og 3 Alternativet medfører at ny riksvei vil gå i tunnel nord for kulturmiljøet. Alternativet vurderes å ha ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Grønnåsen Dagens rv. 80 ligger sør for kulturmiljøet, noe som også vil gjelde alternativ 1. Alternativ 2 vil gå i tunnel under kulturmiljøet, mens alternativ 3 omfatter tunnel nord for alternativet. Alternativ 1 Kulturmiljøet ligger nord for planstrekningen og tiltaket forventes å få ubetydelig omfang. Intet Intet Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt September

94 Alternativ 2 og 3 Alternativet medfører at rv. 80 legges i tunnel under kulturmiljøet. Alternativet vurderes å få ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alstad Kulturmiljøet ligger sør for dagens rv. 80 og alle alternativ for ny riksvei. Ingen av alternativene berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Planstrekningen ligger nord for kulturmiljøet og alternativet vurderes å få ubetydelig omfang. Intet Intet Intet Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 og 3 Alternativet innebærer at rv. 80 legges i tunnel nord for kulturmiljøet og forventes å få ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Bodø prestegård Dagens riksvei ligger sør for kulturmiljøet. Dette gjelder også alle alternativ for ny riksvei. Ingen av alternativene berører kulturmiljøet direkte. Alternativ 1 Alternativet sammenfaller i stor grad med dagens rv. 80 og antas å få ubetydelig omfang for kulturmiljøet. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 Alternativet innebærer at rv. 80 legges i tunnel sør for kulturmiljøet. Tunnelinnslaget vil ligge sør for Bodøgårdselva ved Skeid. Alternativet antas å få ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3 Alternativet innebærer at rv. 80 legges i tunnel sør for kulturmiljøet. Tunnelinnslaget vil ligge like sør for kulturmiljøet, omlag 100 og 200 m fra de automatisk fredete kulturminnene i kulturmiljøet. Ny rv. 80 vil komme i dagen like sør for store deler av kulturmiljøet. Området er forholdsvis flatt og åpent og ny rv. 80 kan komme til å skape en barriereeffekt som forventes å svekke sammenhengen mellom 166 September 2007

95 kulturmiljø og omgivelser og redusere områdets historiske lesbarhet. En svekkelse av sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelser vil trolig påvirke opplevelsen av kulturmiljøet i negativ forstand. Trafikkstøy kan også bli merkbar da kulturmiljøet ligger i et åpent landskap. Intet Intet negativt negativt negativt positivt positivt positivt Bodin Dagens riksvei og alle alternativ for ny riksvei ligger nord for kulturmiljøet. Kulturmiljøet berøres ikke direkte av tiltaket. Alternativ 1, 2 og 3 Alternativet sammenfaller i stor grad med dagens rv. 80 og alternativet antas å få ubetydelig omfang. negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvensvurdering Delstrekning 3 Alt.1 Alt.2 Alt.3 Jensvoll nord Jensvoll Grønnåsen Alstad Bodø prestegård 0 0 -/- - Bodin Samlet konsekvensvurdering 0/- 0 - Rangering Fig. 146 Samlet konsekvensvurdering for kulturmiljø for Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. Kulturmiljø som ikke er berørt direkte av et alternativ er markert med grått. (NIKU,2006 (modifisert)) Alternativ 2 vurderes som det beste alternativet da dette på bakgrunn av samlet konsekvensvurdering for kulturmiljø langs planstrekningen Hunstadmoen Thallekrysset ikke anses å få konsekvenser for kulturminneverdier i området. Alternativet berører ingen kulturmiljø direkte. Alternativ 1 berører som det eneste alternativet ett kulturmiljø direkte. Negative konsekvenser for dette kulturmiljøet er bl.a. tilknyttet tap av registrert bygningsmasse. For de øvrige kulturmiljøene forventes imidlertid alternativet å få ubetydelige konsekvenser. Alternativ 1 er vurdert å være bedre enn alternativ 3 på bakgrunn av konsekvensnivået for kulturminneverdier. Alternativ 3 berører ingen kulturmiljø direkte, men forventes å få liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljøet Bodø prestegård. Negative konsekvenser er her tilknyttet et kulturmiljø vurdert å være av stor verdi. September

96 AVBØTENDE TILTAK Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Tiltakets negative konsekvenser for kulturmiljøene langs denne planstrekningen er fortrinnsvis tilknyttet barriereeffekten en ny rv. 80 kan komme til å skape. På et generelt plan vil negative konsekvenser kunne avbøtes ved å minimalisere nye fyllinger/skjæringer. Videre bør skjerming og beplantning vurderes for både å dempe bl.a. trafikkstøy. Dette gjelder kanskje særlig i forhold til kulturmiljø Løding østre hvor deler av kulturmiljøets Sefrak-registrerte bygningsmasse vil komme svært nær veitraseen i henhold til alternativ 1. Direkte konsekvenser av tiltaket vil gjøre seg gjeldende i kulturmiljøet Løding østre, hvor alternativ 4 forventes å ødelegge et kulturminne hvis status som kulturminne er usikker. Negative konsekvenser vil avbøtes dersom man justerer veitrase slik at kulturminnet ikke berøres direkte. Det anbefales imidlertid å avklare kulturminnets status. Delstrekning 2 Vikan Hunstad Tiltakets negative konsekvenser for kulturmiljøene langs denne planstrekningen er fortrinnsvis tilknyttet barriereeffekten en ny rv. 80 kan komme til å skape. På et generelt plan vil negative konsekvenser av tiltaket kunne avbøtes ved å minimalisere nye fyllinger/skjæringer. Videre bør skjerming og beplantning vurderes for både å dempe bl.a. trafikkstøy. Dette vil for eksempel virke avbøtende for kulturmiljøet Skeid hvor alle alternativ for ny riksvei ligger like nord for kulturmiljøet. Skjerming bør også vurderes i forhold til kulturmiljøet Støver, særlig ved Støvernaustet. Direkte konsekvenser av tiltaket vil gjøre seg gjeldende i Kvalvåg kulturmiljø, hvor alternativ 4 forventes å ødelegge et registrert Sefrak-registrert bolighus. Negative konsekvenser vil avbøtes ved å justere veitrase slik at bygningen ikke berøres direkte. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. Tiltakets negative konsekvenser for kulturmiljøene langs denne planstrekningen er fortrinnsvis tilknyttet barriereeffekten en ny rv. 80 kan komme til å skape. På et generelt plan vil negative konsekvenser av tiltaket kunne avbøtes ved å minimalisere nye fyllinger/skjæringer. Videre bør skjerming og beplantning vurderes for både å dempe bl.a. trafikkstøy. Dette gjelder særlig i forhold til kulturmiljøet Bodø prestegård. Videre vil negative konsekvenser her avbøtes dersom man justerer/flytter tunnelens innslagspunkt. I kulturmiljøet Jensvoll medfører alternativ 1 at en bygning ødelegges. Avbøtende tiltak her vil enten være å justere veitrase slik at bygningen ikke berøres direkte, evt. å flytte bygningen til et annet sted. 168 September 2007

97 5.2.5 Naturressurser Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Med ressursgrunnlaget menes de fysiske, kjemiske og biologiske ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Landbruk/Skogbruk Det meste av dyrkamarka langs de nye traseene finner vi på Løding og Rønvikjordene. Bodømarka har store arealer med plantefelt av granskog. Utmarka nyttes til sauebeite. Det er stor bestand av elg innen planområdet og faren for kollisjon mellom bil og elg er stor. Det drives ingen form for fiskeoppdrett innen planområdet, heller ikke noen form for fiske blir berørt av planene. Delstrekning 1 Naurstadhøgda - Vikan På delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan finner vi en del dyrkamark langs traseene. Noen av jordene består av fulldyrka slåtteeng og blir brukt som beitemark for hester. Når det gjelder skogen på Løding består den av plantefelt og av bjørkeskog som brukes til ved og flis. (fig.147). Fig. 147 Temakart: bonitet delstrekning 1 Naurstadhøgda - Vikan September

98 Delstrekning 2 Vikan Hunstad Øst På denne delstrekningen er det jord og skogbruks arealer langs flere av alternativene se (fig.xxx). Fig. 148 Temakart: bonitet delstrektning 2 Vikan Hunstad Øst Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset På denne delstrekningen er det Rønvikjordene som er av stor interesse. Fig. 149 Temakart: bonitet delstrekning Hunstadmoen Thallekrysset. 170 September 2007

99 Berggrunn og løsmasser som ressurser Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. Fjellgrunnen på delstrekningene består i hovedsak av glimmerskifer mellom Bodø og Hopen og kalkspatmarmor i Tverlandsområdet. Normalt vil disse massene ikke kunne anvendes byggeteknisk der det stilles krav til materialet. Løsmasser i området er for en stor del leire og skjellsand. Av georessurser som blir utnyttet er Tverlandet pukkverk som ligger på Løding. Uttaket ligger inntil rv. 80 på sørsiden av veien. Nærmeste bebyggelse ligger ca. 250 m fra uttaket. Gjennomsnittlig årlig uttak ligger på ca kubikkmeter. Det drives i dag fra eksisterende uttak og mot sør. I henhold til Norges geologiske undersøkelses database for grus og pukkforekomster, er det registrert 7 pukkforekomster i Bodø kommune. Av disse er to forekomster i drift. Tverlandet pukkverk er den ene av disse. Uttaket på Løding deles inn i 5 etapper. I planer for omlegging av rv. 80 er alt.4 lagt gjennom eksisterende og planlagt uttaksområde for Tverlandet Pukkverk. Etappe 3 i uttaksplanen er en konsekvens av dette, og etappen er lagt i lengderetningen for planlagt vegtrase med nødvendig bredde på ca 75 m. Hensikten med en slik organisering av etappe 3 er nødvendigheten av å ta ut massene i vegtrasèn før vegen bygges. Reindrift Det planlagte tiltaket på Tverlandet vil berøre Duokta reinbeitedistrikt. Distriktet består av 3 driftsenheter og har et reintall på ca. 900 rein i vårflokk. Distriktets vinterbeiter er pga. klima og beiteforhold i Nordland hovedsakelig lokalisert langs kysten. Tverrlandet er ett av områdene i distriktet som jevnlig blir brukt som vinterbeite. Det naturlige reintrekket gikk tidligere over myrene på østsiden av Naurstadhøgda, men etter at jernbanen kom er flyttleien over tunneltaket blitt brukt under flytting av rein. Reinen er nå vant til å krysse over her se (fig.150). Fig. 150 Temakart: reindrift September

100 VERDIVURDERING Delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan Fig. 151 Temakart: Verdikart for jordbruk og skogbruk for delstrekning 1 Naurstadhøgda Vikan. På denne strekningen drives det noe jordbruk. Det er en del plantefelt av gran, og det hugges bjørk som blir brukt til ved. Når det gjelder reindrift går flytteleien til og fra distriktets vinterbeiter over tunneltaket til jernbanen øst for massetaket, mot fylkesvegen til Naurstad. Innen berggrunn og løsmasser som ressurser har vi Tverlandet pukkverk som er en av 7 pukkforekomster i Bodø. Det drives i dag fra eksisterende uttak og mot sør. Verdien av naturressursene vurderes til å være middels verdi i dette området. 172 September 2007

101 Delstrekning 2 Vikan - Hunstad Øst Fig. 152 Temakart: Verdikart for jordbruk og skogbruk delstrekning 2 Vikan Hunstad øst.. På denne strekningen berøres landbruks- og skogbruksområder. Et område er omdisponert til juletreproduksjon. Det er ikke løsmasser eller bergarter som egner seg til drift i området. Reindrift er heller ikke berørt i dette området. Verdien av naturressursene vurderes til å være middels verdi i dette området. Delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset På denne strekningen berøres Rønvikjordene der det drives aktivt jordbruk. Det er også en del plantefelt som krever adkomst. Verdien av naturressursene vurderes til å være middels i dette området. Fig. 153 Rønvikjordene. September

102 Fig. 154 Temakart: Verdikart for jordbruk og skogbruk for delstrekning 3 Hunstadmoen Thallekrysset. OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING MED RANGERING AV ALTERNATIV Delstrekning 1 Naurstadhøgda - Vikan Alternativ 1 Dette alternativet splitter jordene der det er fulldyrka slåtteeng. Alternativet går i tunnel parallelt med jernbanen forbi massetaket på Naurstadhøgda. Reinen er her vant til å krysse tunnelen til jernbanen. Massetaket blir ikke berørt fordi vegen går nært jernbanen og utvidelsen av massetaket blir allikevel hindret av den. Konsekvens: Middels negativ konsekvens (- -) Alternativ 3 Dette alternativet berører i liten grad jordbruk, et lite stykke dyrka mark rett nedenfor Løding skole er det som blir berørt. For reindrift og berggrunn er det samme som for alt.1. Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) 174 September 2007