sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Postboks 210, 8651 Mosjøen. Leder: Knut Tverå. Øvrige i styret: Åsa Hellem, Inger Hvidsten, Kristian Karlsen og Jonny Løe. Salten naturlag Postboks 851, 8001 Bodø. Leder: Beate Venaas Røkke. Øvrige i styret: Arne Fjalstad og Aud Pedersen. Trondheim Nyttevekstforening v/berit Austeng, Steinberget 10, 7018 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Hanne Edvardsen, Synnøve Ressem, Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund. Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv. 13A, 6018 Ålesund. Øvrige i styret: Anke Brekke, Berit Carlsen, Osvald Grande og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Adjunkt Dørums gate 34, 6413 Molde. Øvrige i styret: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening: Leder: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrige i styret: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nyttevekstforeningen i Nittedal Adr: Gerd Oldeide, Lilje v. 14 C, 1487 Tøyenhaugen. Leder: Per Nordbeck. Øvrige i styret: Nina Berge, Bente Hoseth, Siv Moen og Leif Aigeltinger. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrige i styret: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Postboks 1940, 5508 Karmsund. Leder: Gerd Jorunn Christensen. Øvrige i styret: Ingebjørg Stene Jacobsen, Wenche Lindvik, Erna Lindøe, Gunnbjørg Lomeland og Per Bjarne Myhre. Nyttevekstforeningen, avd. Sør-Rogaland Jærsoppen Adr: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Ellen Bø Nedrehagen. Øvrige i styret: Geir B. Lorentzen, Else-Gunn Lunde, Nina Irene Olsen, Svein Ræder og Torunn Møllerhaug Tysvær. Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Dag Pettersen, Mellomvn. 11, 4870 Fevik. Øvrige i styret: Gerd Bakke, Wenche Bergh, Inger Lise Fonneland, Unni Hammering, Ingunn Hellerdal og Berit Lemme. Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Hanne Katinka Hofgaard, Åsasvei 14, 4633 Kristiansand. Øvrige i styret: Margaret Lauen Birkeland, Jenny Dahl, Beate Strøm Johansen, Berit C. Kristensen, Jytte Birk Kaas og Nina Tomstad. Fredrikstad Soppforening Leder: Rolf Hermansen Tønsberg Soppforening Leder: Per Marstad Fortsettes på tredje omslagsside

3 DESEMBER INNHOLD årgang 3 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: / Bankkonto: Org.nr: post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Marthe Seem, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Erik Jantzen Daglig leder Kari-Wenche Halle Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, pab@kanonit.no, Anne Molia, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Fingertare Laminara digitata. Foto: M. D. Guiry ( Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 5 Kåseriet... 6 Årsindeks sopp og nyttevekster nye soppsakkyndige godkjent i Alger som nyttevekster Stein Fredriksen Cordyceps sinensis - potent naturpreparat eller gedigen bløff? Øyvind Stensrud Biologisk mangfold - hvorfor bevare? Inger Nordal Bølgekjuke Oligoporus undosus Tom Hellik Hofton Sopp i fokus Linnea mot helvetesild Rolv Hjelmstad To gamle eiketrær og deres historie Anders Often Sørlandet tanker og spørsmål rundt soppsesongen som aldri kom Inger-Lise Fonneland Karve - nyttevekst med lang tradisjon Ellen Bøe Nedrehagen Vi presenterer - Giftinformasjonen Lesernes sider Plantaria og Boletaria Vi besøker lokalforeningene Bok: Per M. Jørgensen, Botanikkens historie i Norge Program for lokalforeningene Nytt fra Forum for soppfargere Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 50

4 Redaksjonelle linjer Et par biologiprofessorer - en med plantetaxonomi og plantegeografi som hovedområde og en med marinbiologi og limnologi som hovedområde, samt en doktor in spe, kan dét bli noe morsomt, da? Biologisk mangfold, planter som vokser under vann og en sopp de fleste av oss aldri får se. Morsommere da, kanskje? Vi er inne i mørketiden, og de færreste av oss er daglig ute og høster av naturens gaver. Kanskje det er en passende tid for å fordøye en høstsesong og til å forberede en vårsesong. Hva med å drømme en smule? Tåler vi litt fordypning? Vi håper vi har funnet næring til så vel fordøyelsen som til drømmene og intellektet. Carl von Linné ble født for 300 år siden, og hans betydning for klassifiseringen av plante- og dyreliv har vært feiret i hele år. I sopp og nyttevekster runder vi av dette jubileet med beskrivelsen av en vekst som har hentet navn fra den lærde herre - linnéa. Ikke hopp over Lesernes sider denne gangen. Her er diskusjonsinnlegg som venter på dine kommentarer. Redaksjonen har utarbeidet retningslinjer for bokomtaler og for personomtaler, samt krav til innsendelse av innlegg. Disse vil etter hvert bli offentliggjort på forbundets nettside: Der vil det også bli gitt en oppskrift på hvordan hver enkelt lokalforening selv kan legge inn sine aktiviteter. Per A. Bergersen Nr. 1/2008 er planlagt postlagt før påske (medio mars måned). Innlegg som ønskes tatt med må være redaktøren i hende senest 4. februar

5 Nytt fra Forbundsstyret I skrivende stund er ikke soppsesongen helt avsluttet. Her i Sør-Norge har det vært en helt usedvanlig dårlig sesong, til tross for en regnfull sommer. Fra Trøndelag og nordover meldes om gode til svært gode forhold og rike fangster. Noe av det hyggeligste vi har opplevd denne høsten er at vi har fått hele 26 nye soppsakkyndige etter at Prøve for soppsakkyndige er holdt i Tromsø, Bergen og Oslo. Anna- Elise Torkelsen, som har administrert prøvene, og lokale hjelpere har gjort en kjempeinnsats med å samle inn sopp til prøvene. Stor takk fra forbundet for innsatsen! Vi håper dessuten at Mattilsynet i år, som tidligere år, dekker utgiftene ved prøvene. Både kurs- og turvirksomheten i foreningene har gått som normalt. Kontroller har også vært holdt mange steder, men i enkelte regioner har virksomheten vært trappet ned pga. manglende tilskudd fra Mattilsynet. Noen steder har aviser og andre støttet kontrollene. Sopp- og nyttevekstforeningen i Trondheim har avholdt et fortreffelig Høstsopptreff. Arrangementer i anledning Soppens dag ble gjennomført første helg i september av mange foreninger. Vi venter på en rapport som kan danne grunnlag for nytt initiativ neste år, kanskje samkjørt med tilsvarende konsept i Sverige og Danmark. Forbundet henvendte seg til foreningene i starten av sesongen med oppfordringer om å verve nye medlemmer, og vi fikk trykket opp nye vervebrosjyrer som ble distribuert til foreningene. Dessuten har en ny forening sett dagens lys: Telemark sopp- og nyttevekstforning, og soppforeningene i Fredrikstad og Tønsberg har sluttet seg til forbundet. Siden sist har daglig leder fått nytt kontor. Nå er vi tilbake på Blindern, UiO, og det er vi svært fornøyd med! Fasttelefon har vi også fått: Dessverre har daglig leder vært syk en periode, så vi sliter fremdeles med å få alle data- og regnskapsfunksjoner til å gli, men vi nærmer oss, og håper enda på litt forståelse mht. besvarelse av bestillinger, forespørsler osv. Styret har nedsatt en komité som skal arbeide med relasjonene til Mattilsynet og helsemyndigheter vedrørende soppkontroller, kvalitetskontroller for omsatt sopp, opplæring m.m. Høstens beste nyhet er kanskje at Stortingsprop. 1 melder om betydelige økonomiske tilskudd til NSNF, både fra Miljødepartementet og Mat- og Landbruksdepartementet for Gro Gulden, forbundsleder Norges sopp- og nyttevekstforbund inviterer til Vintersopptreff 2008 Lørdag 9. februar Gro Gulden - Lederen har ordet. Thyra Solem - Haglskudd i tid og rom - den arkeologiske soppen. Anders Dahlberg - Svensk naturvårdsarbete med svamp. Geir Mathiassen - Storsopp i nord - hva skjer? Tobias Frøslev - Molekylær systematik hos Cortinarius (med hovedvægt på Phlegmacium section Calochroi). Even Woldstad Hanssen / Eddi Johannesen - Nytt om kartlegging av storsopper i Norge. Noen høydepunkter og kåring av årets kartlegger. Anders Dahlberg - Svampars populationsbiologi. Diskusjon: Hvorfor ble soppsesongen på Østlandet slik som den ble? Søndag 10. februar Kolbjørn Mohn Jenssen - En oppsummering av soppforgiftninger i Grå blekksopp, ikke bare antabus! Tobias Frøslev - Svampedyrkende termiter og deres svampe. Geir Mathiassen - Småsopp i nord - skjer det noe? Anna-Elise Torkelsen - Rapport fra Internasjonalt Forum for Soppfargere Gunhild Hageskal - Muggsopp i norsk drikkevann. Tom Hellik Hofton - Vedboende sopp i furuskog - den fortapte verden? Gro Gulden - Funga Nordica - en komplett nordisk soppflora i 2008? NB: Foredragenes rekkefølge i tid er ikke endelig; det tas forbehold om eventuelle endringer. Sted: Universitetet i Oslo, Kristine Bonnevies Hus. Påmelding: Innen 4. januar på 5

6 kåseriet Det har rabla for gubben Har du lyst til å snakke om det?, spurte jeg mannen min. Det var da han fortalte meg om Ella. Han har alltid vært en streit kar, Gunnar, glad i øl, sport og biler, glad i meg også på sitt enkle mannfolkvis. Ikke er han verdens vakreste kreasjon, men ok: sånn middels på alle måter liksom! Det beste jeg kan si om ham er vel at han er snill. For spesielt klok og evnerik kan ingen beskylde ham for å være. Og barna elsket ham jo da de var mindre. Han drev og puslet med noe ute i entreen, mens jeg rutinemessig lastet kjøleskapet med en six-pack. Det skulle være fotballkamp på TV og han skulle kose seg, som han kaller det. (Hvorfor sovner han hver gang, da?). Ha det!, hørte jeg fra kosegutten. Men skal du ikke s, rakk jeg å svare før døren smekket i. Bilen startet opp utenfor, og borte var han. Borte! Jeg lot som jeg ikke hørte bilen da den kom tilbake sent på kvelden. Jeg fant noen kjøkkenglass som jeg begynte å vaske hardhendt. Han satte seg stille ned og spurte ikke etter resultatet av TV-kampen. Da måtte jeg bryte isen: Har du lyst til å snakke om det?. Ella er ca 30 år eldre enn meg - og soppsakkyndig. Han hadde truffet henne på en parkeringsplass. Selv kom han fra en joggetur i skogen (han er fanatisk og forgjeves tilhenger av å holde vekten). Der sto hun bak et bord fullt av jordbærkurver, tidsskrifter og bøker. Det var kø foran henne, og Gunnar var allerede på vei forbi da han så hva kurvene inneholdt. Var det ikke sopp, mon tro? Slumrende minner fra barndommen trengte seg frem gjennom flesk og svette. Det luktet så godt; dette måtte han se nærmere på. Og siden har han vært fortapt, fortalte han. Siden han ikke visste helt hvordan jeg ville ta det, holdt han det skjult. Han var blitt soppinteressert, eller -idiot om du vil. Det har roet seg litt nå. Jeg mener ikke idiotien, men forholdet vårt. Han får lov til å jakte sopp en gang i uken hvis han støvsuger bilen etterpå. Han får lov til å lese soppbøker på sengen annen hver kveld. Og han får en klem hver gang jeg får soppstuing til middagen. Det har virkelig rabla for ham; han lyder mine ordrer for første gang siden den gang det var meg han var forelsket i. Bodil AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se 6

7 Årsindeks sopp og nyttevekster 2007 Artikler publisert i Enkle notater og innlegg m.m. er utelatt Tema/tittel Forfatter Side/nr. Redaksjonelt / sopp og nyttevekster Redaksjonelle linjer Per A. Bergersen 5/01, 4/02, 4/03, 4/04 Norges sopp- og nyttevekstforbund Nytt fra forbundsstyret Gro Gulden 7/01, 5/02, 5/03, 5/04 Innkalling til Årsmøtet /01 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2006 Forbundsstyret 7/02 Resultatregnskap for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2006 Forbundsstyret 7/02 Balansekonto for Norges sopp- og nyttevekstforbund Forbundsstyret 7/02 Referat fra årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund /03 Nyttevekstartikler Svartsurbær - prydbusk og helsebombe Øyvind Stensrud 32/01 Blått fragestoff fra vaid - Europas svar på indigoplanten Berit Knai Johansen 36/01 Løvetann - vår mest forhatte nyt(t)evekst? Inger-Lise Østmoe 12/02 Litt mer om løvetann Taraxacum officinale Øyvind Stensrud og Rolv Hjelmstad 14/02 Plukk somerens blomster til husapoteket Rolv Hjelmstad 16/02, 28/03 Deilige moskusjordbær Anders Often 22/02 Fermentering av urter til te Anne Molia 24/02 Alger som nyttevekster Stein Fredfriksen 10/04 Linnea mot helvetesild Rolv Hjelmstad 28/04 To gamle eiketrær og deres historie Anders Often 31/04 Karve - nyttevekst med lang tradisjon Ellen Bøe Nedrehagen 36/04 Soppartikler Kjuker og trær Leif Ryvarden 23/01 Julesopp 2006 Per Fadnes 30/01 Første funn av grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens i... Per Fadnes 28/02 Hvorfor blir noen Sarcodon-arter (storpiggsopper) så store? Tom Hellik Hofton 30/02 Hvordan takler soppene giftige elementer, og hvordan... Klaus Høiland 34/02 Skarpe risker til mat? - Ja takk! Terhi Pousi 12/03 Hvem bestemmer hvilke sopper som er spiselige Oliver Smith 14/03 Å kose seg med soppmat Bernhard Broschhart 18/03 På leting etter sjeldne kremler - del 3 Per Marstad 35/03 Cordyceps sinensis - potent naturpreparat eller gedigen bløff? Øyvind Stensrud 14/04 Bølgekjuke Oligoporus undosus Tom Hellik Hofton 22/04 Sørlandet tanker og spørsmål rundt soppsesongen... Inger-Lise Fonneland 34/04 Generelle artikler / diverse Om eik Quercus, eikeskog og kjuker som hører eika til Anne Molia 11/01 Mykorrhiza - samspillet mellom trær og sopp Klaus Høiland 20/01 Etter årsmøtet Inger Lagset Egeland 9/03 Biologisk mangfold - hvorfor bevare? Inger Nordal 18/04 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith 50/01,50/02, 50/03, 50/04 26 nye soppsakkyndige godkjent i /04 Kåseriet Trilletroll Pan 9/01 Det er vår vår i vår Pan 6/02 I bøtter og spann Pan 6/03 Det har rabla for gubben Bodil 6/04 Tema/tittel Forfatter Side/nr. Lesernes sider Lesernes sider 42/1, 43/2, 43/3, 40/04 Sopp i fokus Snylterimkjuke Tom Hellik Hofton 28/01 Skjoldlusklubbe Øyvind Stensrud 29/01 Sauevokssopp Jon Bjarne Jordal 26/02 Gyllen vokssopp Jon Bjarne Jordal 27/02 Stubbeskjellsopp Anne Molia 26/03 Flatklokkehatt Gro Gulden 27/03 Besk storpigg Inger-Lise Fonneland 26/04 Maurklubbe Øyvind Stensrud 27/04 Lokalforeningene Vi besøker: Soppforeningen i Bergen - SiB Gro Gulden 46/01 Vi besøker: Romerike soppforening Gro Gulden 46/02 Vi besøker: Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Hanne Katinka Hofgaard 42/03 Vi besøker: Trondheim lokallag av Nyttevekstforeningen Jan Erik Kofoed 44/04 Vi presenterer BioFokus Terje Blindheim 40/01 Sveriges Mykologiska Förening Michael Jeppson 42/02 Giftinformasjonen Helga Ruus Lorentzen 38/04 Boletaria Soppkarameller Inger-Lise Østmoe 45/01 Stekt torskeloin med soppsjy og flatpersille Anne Molia 45/02 Nøtteliten matpakke Ivar M. Dahl 41/03 Steinsoppcapuccino med trøffelskoum Ivar M. Dahl 43/04 Plantaria Grønn rekepostei Siri Rui 44/02 Jomfrulandsdressing Torill Gisholt 43/04 Fora Forum for soppfargere - FFS-treff i Tønsberg Anna-Elise Torkelsen 45/01 Forum for soppfargere - FFS-treff 2007 i Tøsnberg Anna-Elise Torkelsen 41/02 Forum for soppfargere - Siste nytt om 13 IFFS Anna-Elise Torkelsen 38/03 Kjukelaget: Kjuketur i grenseland Even W. Hanssen 44/03 Forum for soppfargere - Fargetreff på Bragdøya august blått fra lav og purpur fra snegler Anna-Elise Torkelsen 48/04 Bokanmeldelser Else Wiborg: Sopp i naturen Ida Bielke 23/03 Leif Ryvardens matsopper Inger Øverby Walker 24/03 Per M. Jørgensen: Botanikkens historie i Norge Anna-Elise Torkelsen 46/04 Personomtaler Inger Lagset Egeland 70 år Gro Gulden 10/02 Oliver Smith 75 år Per A. Bergersen 38/03 Bjørn Wiborg 70 år Redaksjonen 39/03 Jens Stordal - snart 90 år Gaute Mohn Jenssen 40/03 7

8 Annonse 8

9 26 nye soppsakkyndige godkjent i 2007 Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Tromsø 8. september, i Bergen 17. september og i Oslo 25. september Eksamenskommisjonen har i år bestått av Gro Gulden, Klaus Høiland, Kolbjørn Mohn Jenssen, Geir Mathiassen og Anna-Elise Torkelsen (leder for kommisjonen). 26 av 35 oppmeldte kandidater bestod, en trakk seg fra prøven pga. sykdom. I Osloområdet har årets soppsesong vært svært uvanlig. I vanligvis gode soppområder har sopp så og si vært fraværende. Hvordan skulle det være mulig å avvikle Prøve for soppsakkyndige? Første skritt ble å utsette prøven en uke i håp om at soppen ville komme. Å utsette prøven falt ikke i like god jord hos alle kandidatene, men de fleste var glade for at kommisjonen ikke gikk til avlysning av prøven, men utsettelse. Dette viste seg å være et riktig valg. Med god hjelp av mange soppsamlere, som hentet sopp fra vest og øst, fikk kandidatene i Oslo prøve seg på et meget godt og variert eksamensmateriale. Heller ikke i regnfulle Bergen var det like lett å skaffe materiale til årets prøve. Men også her var et korps av frivillige hjelpere ute i mange skogsområder. Etter iherdig innsats fikk også kandidatene i Bergen et godt og variert eksamensmateriale. Derimot i Tromsø området var det i år et bedre soppår enn på lenge, og kandidatene ble presentert for et godt eksamensmateriale. Jeg avslutter med følgende: Alle, ingen nevnt - ingen glemt, som har bidratt med sopp til årets prøve takkes på det varmeste for den iver som ble vist slik at prøvene kunne gjennomføres som planlagt. Godkjente soppsakkyndige 2007: Geir Blom, Ytre Arna Frøydis Breivik, Oslo Eli Dalland, Rådal Anne Døskeland, Nesttun Gunnhild Øyre Flatabø, Ulvik Thomas Haraldsen, Kolbotn Reidar Haugan, Oslo Borgny Helnes, Oslo Sissel Hovik, Oslo Tove Jacobsen, Oslo Kerstin Karlsen, Salhus Pål Karlsen, Oslo Magnhild Larsen, Kjerrgarden Vi Hanh Thi Nguyen, Oslo Anne-Lill Oehme, Hjellestad Espen S. Ore, Holmestrand Solveig Helén Oterdahl, Oslo Åge Oterhals, Hjellestad Bente Paulsen, Trondheim Line Ruden, Oslo Siri Rui, Oslo Svein Ræder, Sandnes Rigmor Skredlund, Finnsnes Helge Svartveit, Mathopen Inger Walker, Jar Liv-Anne Aanesen, Modalen Vi gratulerer med bestått eksamen og ønsker lykke til i arbeidet som soppsakkyndig. Anna-Elise Torkelsen 9

10 Alger som nyttevekster Hva er makroalger? Makroalger - ofte brukes betegnelsen tang og tare på norsk - er en gruppe organismer som driver fotosyntese, men som skiller seg fra høyere planter ved at de ikke er delt inn i rot, stengel og blad. Man kaller hele algekroppen for et tallus. Makroalgene kan deles inn i tre hovedgrupper basert på deres pigmentsammensetning: rødalger, brunalger og grønnalger. I Norge finnes det i overkant av 500 arter, hvorav mange er mikroskopiske. Makroalgene er stort sett forekommende i saltvann, men det finnes en del ferskvannsrepresentanter, særlig blant grønnalgene. På engelsk brukes ofte betegnelsen seaweeds om makroalger. Dette er en litt negativ betegnelse, da en weed er et ugress. Man forsøker derfor å kalle særlig spiselige varianter for sea plants eller sea vegetables. Innholdsmessig er det særlig mineraler og sporstoffer som gjør at alger benyttes i kostholdet. Av makromineraler finner vi natrium, kalsium, magnesium, kalium og fosfor, mens sporstoffene omfatter blant annet jern, jod, krom, kobber, mangan, sink og selen. Foruten dette inneholder alger vitamin A, E, og C. Noen alger kan inneholde protein på høyde med soyabønner og ris (opp mot 50 % av tørrvekten). Karbohydratinnholdet er høyt og finnes som celleveggsubstans eller som opplagsnæring. Det har imidlertid vært diskutert om man må tilpasse tarmfloraen for å kunne nyttiggjøre seg karbohydrater fra alger - noe som skulle tilsi at vi ligger dårlig an her i Norge! Makroalger i Norge Norge har en kyststrekning som er mer enn km, ca to ganger rundt ekvator. Mesteparten av denne kyststrekningen er bevokst av makroalger. De vokser fra høyeste høyvann og ned til rundt 40 m dyp. Biomassemessig utgjør makroalger i Norge flere millioner tonn, men benyttes denne ressursen til matlaging i Norge? Svaret på det spørsmålet må nok bli nei. Fig. 1. Rødalgen søl Palmaria palmata vokser i fjæra. Her sammen med små blåskjell, rur og albuesnegl. Utnyttelse av alger Det er vel kjent at man til alle tider har benyttet alger til gjødsel i hage STEIN FREDRIKSEN (tekst og foto) 10 - stein.fredriksen@bio.uio.no

11 og landbruk, også i Norge. De norske navnene på en del arter henspeiler også på bruk til dyrefôr, slike som sauetang Pelvetia canaliculata, grisetang Ascophyllum nodosum og butare Alaria esculenta. Brunalgen stortare Laminaria hyperborea er kommersielt utnyttet i Norge på grunn av innholdsstoffer som er nytting i matvareindustri, farmasøytisk industri, tekstilindustri o.l. Dette på grunn av at de inneholder stoffer som gjør oppløsninger viskøse. Det virksomme stoffet heter alginat, og gjennom en normal hverdag vil nok de aller fleste av oss komme i kontakt med dette stoffet uten at vi vet om det. Alginater som tilsetningsstoffer har betegnelsen E Hvert år høstes det rundt tonn stortare i Norge som brukes til utvinning av alginat til en verdi på verdensmarkedet på rundt 500 millioner kr. I Norden er det bare på Island det har vært en sammenhengende bruk av tang og tare som mat. En av de mest brukte har vært rødalgen søl Palmaria palmata. Algen har vært brukt tørket som snacks, som grønnsak sammen med tørrfisk, eller kokt til en grøt sammen med melk og rugmel - søl krever forøvrig ganske lang koketid, opptil flere timer før den er mør. Søl er rik på mineraler og vitaminer og kunne sikkert være et viktig tilskudd for kystbefolkningen. Søl finnes langs hele norskekysten og vokser både i fjæra (Fig. 1) og som påvekst-alge på andre store alger, som eksempelvis stortarestilker, litt dypere. Søl kan samles hele året. Skal søl lagres lenge bør man skylle den i ferskvann og la den tørke i solen. Søl har en god litt Fig. 3. Remtang Himanthalia elongata. Finnes fra Lindesnes til Lofoten. nøtteaktig smak, og er lett fordøyelig. Rødalgen søl er for øvrig også populær i Irland, der den ofte selges tørket i små pakker (Fig. 2). På årsbasis høstes rundt 16 tonn søl i Irland. Bruksområder for søl: Som snacks, tørket blir den ganske salt Man kan klippe tørket søl opp i små biter og benytte den som krydder til forskjellige retter. Søl hevdes å passe godt sammen med poteter - de er som skapt for hverandre! Klipp litt tørket søl over bakt potet eller potetmos. Kan benyttes som krydder til pizza (som ansjos - er ganske salt) Forsøk litt søl tilsatt i salater eller i en omelett. Av andre representanter man kunne tenke seg utnyttet i Norge ville remtang, Himanthalia elongata (denne kalles også knapptang) (Fig. 3) være en mulig kandidat. Det er formeringsorganene, reseptaklene, som utgjør de lange remmene. Disse vokser ut fra knappene hver vår og når en maksimal lengde på opptil 2 meter utpå sommeren. Disse reseptaklene er litt sprø i konsistens og smaker slett ikke ille - prøv selv! Denne algen vokser i fjæra fra rundt Lindesnes og opp mot Lofoten og er vanlig på litt utsatte kyststrekninger. I Frankrike er de jo som alltid mye flinkere enn oss til å utnytte forskjellige råvarer. Her selges disse reseptaklene under det klingende navnet Haricot de mer - bønner fra havet. Handelsvaren i Frankrike er tørket, hermetisk eller 11

12 Fig. 2. Søl Palmaria palmata slik det selges i Irland. Fig. 4. Reseptakler Himanthalia elongata av remtang slik man kan kjøpe dem i Frankrike. Fig. 5. Rødalgen Porphyra, fjærehinne på norsk, nori på japansk, slik man kan kjøpe den ferdig til bruk. Fig. 6. Saccharina japonica, en tareart, slik den ofte selges i Kina. nedlagt som pickles (Fig. 4). Grisetang (se baksiden) kan også benyttes som mat til mennesker. Man bør da bare ta de ytterste skuddene over den siste blæren da dette er de yngste og beste delene av algen. På Skarven restaurant i Tromsø, hvor de har en utmerket fiskesuppe på menyen, er grisetang tilsatt suppen for å gi smak og være en grønnsak. Mange hevder også at man bør dampe torsk på en seng av grisetang. Hvorvidt dette skal gi en ekstra smak vites ikke. Forsøk også å lage en salat av grisetang: Plukk ca en ½ liter nye skudd. Kok disse minutter. Da får de en friskere grønn farge og blir litt mørere enn de er i frisk tilstand. Finhakk en løk og en hvitløk og bland sammen med grisetangen. Lag en standard vinagrette basert på en god olivenolje og balsamicoeddik (olje: eddik, 3:1) og tøm over. La stå og trekke litt før servering. Lyst til å forsøke noe nytt? Prøv blæretangsnaps, hentet fra vårt naboland Sverige (er vel i den Svenske tradisjonen om där bränner jag mitt brännvin själv, som Ulf Lundell sang en gang): Ta en ordentlig tangplante, forvell denne raskt og kjøl den av. La den deretter trekke 1-2 dager i 40 % sprit. Brukes deretter innen 3 dager. Skal passe godt til østers og skalldyr. Unngå å plukke tangen i nærheten av båthavner da tangen tar opp metaller fra bunnstoffer. En av de algene som mange av oss utvilsomt har vært i kontakt med er rødalgen med det latinske slektsnavnet Porphyra - fjærehinne på norsk. Det er denne algen som benyttes i tillaging av mange sushiretter. Bare i Japan dyrker man rundt tonn av denne algen til en verdi av rundt 12 milliarder kr. pr. år. Algen dyrkes på nett og blir etter innhøsting kuttet opp i småbiter og støpt til små flak som er handelsvaren (Fig. 5). På japansk heter dette nori, og har også blitt å få tak i i en del norske butikker etter hvert. Fjærehinne inneholder rundt % proteiner, samt mye vitamin A og C. Den karakteristiske smaken på fjærehinne skyldes et høyt innhold av de tre aminosyrene alanin, glutaminsyre og glycin. Integrert akvakultur er blitt en stor industri i Østen. Man har oppdrett av reker eller fisk i dammer på land. I de samme dammene kan man dyrke alger - da 12

13 særlig alger som går til produksjon av agar. Særlig rødalger innenfor slekten Gracilaria benyttes til dette formålet. Man har et slags gjensidig nytteforhold mellom de to: Algene benytter seg av fiskens eller rekenes ekskresjonsprodukter (NH4 - ammonium) samtidig som fisken eller rekene spiser påvekstalger, særlig grønnalger, som ville redusert veksten av de algene man vil ha dyrket opp. Som en videre konsekvens av slike polykulturer kan man tenke seg dyrking av hurtigvoksende alger i utslippsvannet fra oppdrettsanlegg. Denne algebiomassen vil ikke brukes til fremstilling av mat, men til bioetanol. I dag benyttes særlig mais, hvete og sukkerrør til dette, noe som har konsekvenser for verdens matvareproduksjon. Tare er alger tilhørende en egen orden innenfor algene - Laminariales. Dette er store alger som vokser fra nedre del av lavvannsmerket og dypere. Disse algene er gjenstand for store massedyrkinger, særlig i Kina og Japan. Hvert år dyrkes det rundt 9 millioner tonn tare bare i Kina, hovedsakelig basert på tau tilsådd med alger som plasseres ut i sjøen (rep-kultur). Dette er alger som hovedsakelig går direkte til konsum. Den algen det dyrkes mest av er Saccharina japonica, som står nær vår egen sukkertare S. latissima. Handelsvaren i Kina er gjerne buntet sammen og tørket (Fig. 6). Algen brytes opp og tilsettes i varierende mengder til gryter og supper. Man skal være forsiktig med å slå fast slike ting som at brunalger kan være virksomme mot visse typer av kreft. Likevel kan det nevnes at stoffet fucoidan er hevdet å være virksomt Fig. 7. Fingertare Laminaria digitata fra en utsatt lokalitet på vestlandet. mot kreftceller ( Det er særlig tareplanter som inneholder mye av dette stoffet, og for at virkningen skal være der må algene spises rå eller tørket, uten koking. Det er derfor spennende å legge merke til at i Okinawa i Japan, hvor man spiser sin tare rå eller tørket, har befolkningen lavere mortalitet på grunn av kreft enn andre steder i Japan hvor man benytter koking av taren. Videre er forekomst av eksempelvis brystkreft lavere i Japan enn i vestlige land, kanskje som et resultat av bruk av alger i kosten? I motsetning til mange sopper og flere høyere planter er det få eller ingen alger som er giftige. Man trenger derfor ikke være noen ekspert på alger for å kunne høste av den rikdom som vår kyst besitter. En enkel og grei algeflora for en nybegynner som kan anbefales er av Jan Rueness - Alger i farger - utgitt på Almater forlag. Denne boken inneholder rundt 100 av våre vanligste alger, er i hendig format og tåler å bli tatt med på tur. Alger kan du plukke langs hele kysten hvor det er friskt vann. Vær oppmerksom på at hvis det er mye grønnalger av typen havsalat og tarmgrønske kan dette tyde på at det er unormalt stor næringstilgang i området, noe som kan skyldes et kloakkutslipp. Men har du tilgang på en kyststrekning med rent vann - hvorfor ikke forsøke noe nytt? Hva med litt frisk fingertare (Fig. 7) til pastaretten? Googler man sea vegetables kommer det opp litt over to millioner treff. Så mulighetene for å finne en oppskrift som frister burde absolutt være tilstede. 13

14 Cordyceps sinensis - potent naturpreparat eller gedigen bløff? Innledning Meldrøyefamilien Clavicipitaceae (Putesoppordenen Hypocreales, avdeling Sekksporesopper Ascomycota, fide Eriksson 2006) har av ulike årsaker satt kraftige spor etter seg opp gjennom historien, og forskere verden over fascineres av arter som er hjemmehørende her. En av årsakene til dette er det faktum at mange av artene er i stand til å produsere sekundærmetabolitter med stor kommersiell betydning. Disse farmasøytiske miniatyrfabrikkene fremstiller stoffer med de merkeligste egenskaper, noe legemiddelindustrien vet å sette pris på. Et velkjent eksempel er den mye omtalte Hardangervidda-soppen Tolypocladium inflatum (se f. eks. Høiland & Ryvarden 1990). Denne produserer stoffet cyclosporin A, et preparat som i dag brukes rutinemessig ved organtransplantasjoner. For et drøyt tiår siden ble det oppdaget at T. inflatum representerer det aseksuelle stadiet til snylteklubben Cordyceps subsessilis (Hodge et al. 1996). Dette bidro til ytterligere økt interesse for meldrøyefamilien Fig Cordyceps sinensis på sommerfugllarve. ØYVIND STENSRUD oyst@bio.uio.no Foto: Nigel Hywel-Jones.

15 generelt, og for snylteklubbene Cordyceps spesielt. Snylteklubben Cordyceps sinensis (fig. 1) er en insekts-patogen sopp som angriper larver av sommerfugler i slekten Hepialus (familie Rotetere Hepialidae), spesielt H. armoricanus (Pegler et al. 1994). Etter å ha infisert larven graver denne seg ned, og sesongen etter vokser soppen opp fra den døde verten. Cordyceps sinensis finnes ikke i Norge, og er kjent utelukkende fra asiatiske høysletter der den høstes kommersielt for salg. Både soppen og larven brukes, og selges vanligvis uatskilt og tørket. Kinesisk folkemedisin, verdensrekorder og doping I kinesisk folkemedisin har ulike naturpreparater alltid hatt en sentral rolle. Både sopp, planter og dyr har blitt (og blir) tillagt de mest fantastiske virkninger og egenskaper, og kan oppnå de mest utrolige priser bare de er sjeldne nok. Det er ofte en pussig proporsjonal sammenheng mellom hvor sjeldent et preparat er og hvor godt det påstås å virke I løpet av 1993 ble Cordyceps sinensis virkelig satt på verdenskartet. Under VM i friidrett i Stuttgart tok kinesiske langdistansejenter alle tre medaljene på meter, samt gull og sølv på meter. Som om ikke det var nok - en måned senere ble tre verdensrekorder knust i det kinesiske mesterskapet. Spesielt utmerket en til da forholdsvis ukjent kvinnelig langdistanseløper ved navn Wang Junxia seg. Hun løp inn til tiden på meter og pulveriserte med det Ingrid Kristiansens syv år gamle verdensrekord med 42 sekunder. Dette var en så utrolig rekordforbedring at mange hadde problemer med å godta at det var mulig å oppnå slike resultater uten å benytte seg av forbudte midler. Hennes trener, Ma Junren, kunne derimot forsikre verden om at årsaken til den fantastiske tiden var inntak av dong chong xia cao (som direkte oversatt betyr winter worm, summer grass ), det kinesiske navnet på C. sinensis. Soppen skulle, i kombinasjon med skilpaddeblod, ha vært hovedingrediensene i en suppe som var hemmeligheten bak fremgangen. De fleste dopingeksperter hadde dog vanskeligheter med å godta denne forklaringen, og omfattende testing av de kinesiske deltagerne ble igangsatt. Resultatene var imidlertid negative, og verdensrekorden står der fortsatt. Etter dette ble det forholdsvis stille omkring Ma Junren og jentene han trente. Inntil det begynte å nærme seg sommer-ol 2000 i Sydney... I forkant av disse sommer-lekene begynte Ma Junrens navn nok en gang å figurere i mediene. Han hadde nå flere nye langdistansejenter under sine vinger, og syv av disse var tiltenkt en OL-billett. Så ble det iverksatt dopingtesting av den kinesiske troppen i forkant av lekene. Denne gangen ble det, i tillegg til de tradisjonelle testene, utført blodverditester. Disse testene hadde enda ikke sett dagens lys i 1993, men det er jo lov til å spekulere i hvordan de ville ha falt ut. Resultatet ble i alle fall at Kina trakk 40 ledere og utøvere fra lekene, deriblant Ma Junren og seks av hans syv langdistansejenter, på grunn av mistenkelige blodverdier. Ma Junren pensjonerte seg i 2004 Enorm interesse og påståtte virkninger Et internett-søk ( på Cordyceps sinensis gir treff per september Til sammenligning gir et søk på Cantharellus cibarius (kantarell) treff. Dette illustrerer den enorme interessen det er for C. sinensis kloden over, men spørsmålet blir likevel om det faktisk finnes noen prestasjonsfremmende og/eller helsebringende stoffer i denne soppen. Seriøse forsøk har vist at soppen vitterlig inneholder diverse mer eller mindre potente alkaloider, og det er angitt flere effekter på 15

16 hjerte, lunger, nervesystem og lever. Hvorvidt alle effektene er ønskelige skal imidlertid være usagt. Uansett, selv om de helt revolusjonerende virkningene ikke er dokumentert, har dette medført at soppen i dag er klassifisert som legemiddel (Marstad 1998). Og, dokumenterte eller ikke, de mange påståtte egenskapene til C. sinensis gjør at den stadig er hot på verdensmarkedet - og omsettes til skyhøye priser. Ifølge folkemedisinen hjelper C. sinensis mot nær sagt alt, og på Internett-adressen kan man lese følgende imponerende oppramsing med hensiktsmessige effekter: Cordyceps is a powerful tonic and can help restore normal function of the body, stimulate immune response, increase energy, vitality, and longevity. Recent research has shown that Cordyceps can improve sport performance and muscle-building capability. In TCM, Cordyceps has been used to help regulate blood pressure, strengthen cardiovascular system, and improving sexual energy and desire. Clinical tests performed at Hunan Medical University have shown that Cordyceps is effective in relaxing the smooth muscles tissue of the penis, increasing blood flow, resulting in harder erections. A few animal studies have shown Cordyceps feeding to increase the ratio of adenosine triphosphate (ATP) to inorganic phosphate (Pi) in the liver by 45-55% - an effect that may be viewed as beneficial in terms of energy state and potential for performance enhancement. Furthermore, mice fed Cordyceps and subjected to an extreme low oxygen environment were able to utilize oxygen more efficiently (30-50% increase), better tolerate acidosis and hypoxia (lack of oxygen) and live 2-3 times longer than a control group. A number of Chinese clinical studies, primarily in elderly patients with fatigue, Cordyceps-treated patients reported significant improvements in their level of fatigue, ability to tolerate cold temperatures, memory and cognitive capacity and sex drive. Det er neimen ikke dårlig, og andre tildels spektakulære effekter, som står listet på forskjellige nett-sider, er blant annet at soppen: hjelper mot uregelmessig menstruasjon kurerer søvnløshet hjelper deg å gå ned i vekt hjelper deg å gå opp i vekt beskytter mot strålingsskader(!) En, tre, eller flere arter? Ut ifra påståtte effekter er det nesten så man begynner å lure på om denne soppen faktisk er verdt kiloprisen (tørket vare) på ca US$... Skjønt, kiloprisen varierer. Forskjellige områder har rykte på seg for å huse mer eller mindre potente bestander av soppen, og den geografiske tilhørigheten til de innsamlete eksemplarene er i høy grad bestemmende for markedsprisen (Chen et al. 2004). Hvorvidt (påståtte) forskjeller i effekt kan tilskrives genetisk forskjellige bestander blir spekulasjon, men en nyere undersøkelse (Stensrud et al. 2007) konkluderer med at det som i dag oppfattes som C. sinensis etter alt å dømme utgjøres av minst tre nært beslektede, men genetisk atskilte, taksa. Disse kan vanskelig skilles makroeller mikroskopisk, men utviser klare molekylære forskjeller. Mange undersøkelser, med forskjellig fokus, på Cordyceps sinensis komplekset har blitt publisert, men mange gjenstår å gjøre. Hvorvidt forskjeller i innholdsstoffer kan linkes til ulike evolusjonære linjer i dette komplekset, og om soppen i noen grad fortjener sitt rykte som vidundermedisin, gjenstår å se. Litteratur Chen Y-Q, Hu B, Xu F, Zhang W, Zhou H & Qu L, Genetic variation of Cordyceps sinensis, a fruit-body-producing entomopathogenic species 16

17 from different geographical regions in China. FEMS Microbiology Letters 230: Eriksson OE (ed.), Outline of Ascomycota Myconet 12: Høiland K & Ryvarden L, Er det liv, er det sopp. Fungiflora, Oslo. Hodge KT, Krasnoff SB & Humber RA, Tolypocladium inflatum is the anamorph of Cordyceps subsessilis. Mycologia 88: Marstad P, Sopp som legemiddel. Blekksoppen 75: 27. Pegler DN, Yao Y-J & Li Y, The Chinese Caterpillar Fungus. Mycologist 8: 3-5. Stensrud Ø, Schumacher T, Shalchian-Tabrizi K, Svegården IB & Kauserud H, Accelerated nrdna evolution and profound AT bias in the medicinal fungus Cordyceps sinensis. Mycological Research 111: Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tel: Hjemmeside: - E-post: post@rolv.no Sopp, råte, fukt, mugg og insekter? Biologer gir svar! Nøytrale råd uten økonomisk interesse i sanering. Vi utfører: skadeutredning dokumentasjon prøveanalyser - mycotape - luftprøver - materialprøver og anbefaler utbedringstiltak. Tlf: Pb 5 Blindern, 0313 Oslo post@mycoteam.no 17

18 Biologisk mangfold - hvorfor bevare? Litt historikk - de siste 20 åra Begrepet biologisk mangfold eller biodiversitet feirer i år et 20-årsjubileum! Det oppsto i 1987 da Brundtland-kommisjonen Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling kom ut med innstillingen: Vår felles framtid (Our common future). Samtidig oppsto begrepet Bærekraftig Utvikling (Sustainable Development). Kapitel 6 i innstillingen heter: Arter og økosystemer: ressurser som tjener utviklingen, og her legges det vekt på at arter må bevares fordi de kan forsvinne før vi har kartlagt nytteverdien - for eksempel som mat eller som medisin. I 1992 foregikk Rio-konferansen som vedtok Konvensjonen om Biologisk Mangfold (CBD - Convention on Biological Diversity), og som forplikter landene til å ta vare på det biologiske mangfoldet de huser. Hva er så biologisk mangfold? I Stortingsproposisjon 56: Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai 1992, som ble godkjent i Statsråd 26. mars 1993 (per i dag har 188 stater ratifisert avtalen, et sørgelig unntak er USA), defineres det slik: variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine og andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på arts-nivå og på økosystemnivå Videre sies det i proposisjonen at: Konvensjonen er den første globale avtale som omfatter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold De innledende bestemmelsene fastslår at bevaringen av det biologiske mangfoldet er et fellesansvar for menneskeheten, at føre-var-prinsippet må legges til grunn for forvaltningen av disse ressursene I 1992 fulgte Norges Forskningsråd opp Riokonvensjonen og nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et program; Forskning for Bevaring av Biologisk Mangfold. Utvalget slo fast at: Utrydding av arter og ødeleggelse av deres habitater anses i dag for å være et alvorlig globalt miljøproblem. Biologisk mangfold på alle nivåer: gener, populasjoner, arter og habitattyper går tapt i et unaturlig høyt - men dårlig kjent tempo Og videre at det haster med å: A. Dokumentere det biologiske mangfoldet (Hvilke arter finnes, hvor finnes de?). B. Identifisere truslene mot det biologiske mangfoldet. Øke forståelsen av hvordan vi best sikrer det. C. Finne tiltak - lokalt, nasjonalt, internasjonalt - som best motvirker ytterligere tap av det biologiske mangfoldet. Slik forskning er minst like aktuelt 15 år seinere! I 1997 presenteres Stortingsmelding 58 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Der slås det fast at: Tap av biologisk mangfold er et alvorlig globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Økosystemer forringes og bestander tapes i et omfang som er flere hundre, om ikke flere tusen, ganger det naturlige Slik forvitrer de genetiske ressursene som er grunnlaget for matproduksjon, bioteknologisk utvikling og andre former for bruk av levende ressurser. Naturensmulighet til å yte økologiske tjenester svekkes, og viktige estetiske og kulturelle verdier går tapt. Fremtidige generasjoner får færre valgmuligheter samtidig som jordas befolkning øker. Året etter (1998) fikk vi den første Nasjonal Rødliste INGER NORDAL (tekst og foto) 18 Biologisk Institutt UiO - inger.nordal@bio.uio.no

19 Disse seks vakre liljevekstene var ukjente for vitenskapen inntil forfatteren og hennes studenter begynte å studere slekten Crinum (hakeliljer). Slekten inneholder alkaloider, og løken hos noen av artene brukes medisinsk lokalt i Afrika. A. Crinum papillosum fra Tanzania, B. Crinum natans subsp. inundatum fra Kamerum, C. Crinum binghamii fra Zambia, D. Crinum politifolium fra Tanzania, E. Crinum jasonii fra Zambia og F. Crinum amphibium fra Kamerun. Crinum amphibium, C. binghamii og C. jasonii har svært små utbredelsesområder (1-3 populasjoner). Disse er følgelig sterkt utrydningstruede. for truete arter i Norge. ( Norwegian Red List ). Og en ny Stortingsmelding (nr. 42) foreligger i : Biologisk Mangfold. Sektoransvar og Samordning. Det foreslås et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Ansvaret skal ligge hos Artsdatabanken som begynte å fungere i Hovedkontoret er lagt i tilknytning til Vitenskapsmuseet NTNU ( Det skal utvikle en komplett arts-tesaurus for Norge og rødlistene skal oppdateres. I alt er det nedsatt 20 ekspertgrupper som tar for seg de ulike artsgruppene i norsk flora og fauna. Siste utgave av rødlistene på hele 420 sider kom i 2006 i regi av Artsdatabanken. Det er vedtatt at ny oppdatering skal følge i Rødlista er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge. De vurderingene som ligger til grunn for å kunne gi denne type prognoser er basert på vitenskapelige kriterier utviklet i regi av den internasjonale Naturvernorganisasjonen (IUCN). I 2003 vedtok EUs Ministerkonferanse å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen Norge har sluttet seg til denne målsetningen (Stortingsmelding 21, : Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ). Vedtaket er ambisiøst - sannsynligvis overambisiøst. Vi mangler fortsatt mye kunnskap om arters forekomst i landet vårt. I 2004 ble Norges Offentlige Utredninger 2004: 28 - Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold ( Naturmangfoldloven ), den tjukkeste NOU som noensinne er publisert. Den har meget ambisiøs målsetting, og må når den blir vedtatt, skape mange jobber for biologikyndige i kommuner og fylker. Men loven er ennå ikke vedtatt - de rødgrønne burde skynde seg - det er ikke lenge til 2010! Hva vet vi om artsmangfoldet? Globalt er det vitenskapelig beskrevet ca 1.5 millioner arter. Et konservativt estimat sier 5 millioner, det er sannsynligvis insekter og mikroorganismer som er mest drastisk under-beskrevet. Men det publiseres stadig også nye plantearter. Forfatteren har forsket på tropisk 19

20 afrikanske vekster de siste 30 årene og har sammen med sine studenter beskrevet mer enn 30 arter nye for vitenskapen. Og det er langt fra små uanselige arter, men store vakre liljer, mange med prangende blomster. Etter å ha foretatt nitide undersøkelser av insektsfaunaen i sør-amerikanske regnskoger, gikk estimatet opp til 30 millioner arter på kloden. Vi vet altså på nærmeste tier-potens hvor mange arter som finnes i verden! Og hvordan bevare når vi ikke vet hva vi har? I Norge er det anslått at vi har ca eukaryote arter (dvs. ekskludert bakterier og virus). Det er registrert formelt ca flercellete arter. Artsantallet i Norge Fordelt (tilnærmet!) på ulike artsgrupper (data fra NOU 2004 og Rødlista 2006): Alger (inkl. plankton) usikkert anslag Moser Karplanter hvorav innførte Sopp Lav hvorav skorpelav Insekter (registrerte) trolig over Virvelløse dyr i saltvann anslag Virvelløse dyr i ferskvann anslag Fisk i saltvann 150 Fisk i ferskvann 45 Amfibier & reptiler 11 Fugler 450 hvorav 250 er hekkende Pattedyr 90 Hvor truet er det norske artsmangfoldet? Om lag av de registrerte flercellete artene er vurdert i Rødlista av Det er i hovedsak mangel på kunnskap om forekomst og taksonomi som medfører at over halvparten av artene ikke kan vurderes med den kunnskap vi har i dag. Av de vurderte artene er arter (21 %) klassifisert som rødliste-arter. Av disse er 84 arter (0,5 %) nå betraktet som utdødde i Norge og arter (11 %) er klassifisert til de kategorier som omfatter de truete artene: kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU) - alle internasjonale IUCN-kategorier. Av de resterende er plassert i Nær truet (NT) og 699 i kategori Datamangel (DD). Lista inneholder 17 arter som er vurdert til Livskraftig (LC), men som på globalt nivå er rødlistet. Flest rødliste-arter har vi i artsgruppene biller (802 arter), sopp - inkl. lav (744 arter), sommerfugler (430 arter) og høyere planter (384 arter). Ser vi på noen av de øvrige og allment mest kjente artsgruppene er fordelingen av rødlistede arter slik: Fugl (78 arter), fisk (44 arter), pattedyr (31 arter) og krypdyr (5 arter). Hva truer artsmangfoldet? Den viktigste årsaken til at arter forsvinner er sannsynligvis at habitatene ødelegges. Det kan være ved nedbygging, oppdyrking, flatehogst, overbeiting (Finnmarksvidda!) eller vassdragsreguleringer. Driftsendringer i landbruket spiller også en vesentlig rolle og mange arter knyttet til kulturlandskapet er truet. Tradisjonell slåtting og beiting holder landskapet åpent og lyselskende arter kan overleve. Uten noen form for skjøtsel gror landskapet uvegerlig igjen - noe som er bra for CO 2 -regnskapet vårt, men skadelig for det biologiske mangfoldet. Ikke bærekraftig høsting/skyting av arter har også betydd en del. Vår nesten-utrydning av blåhvalen er vel kjent, problemene med de store rovdyra likeså. Ellers kan samling av sjeldne arter også redusere artsmangfoldet. Eggplyndring i rovfugl-reir foregår sikkert fortsatt. Ellers kan det motsatte også skje: En planteart som er gått ut av floraen vår, altaihaukeskjegg Crepis multicaulis, ble sannsynligvis beskyttet i hjel. Den unike populasjonen ble gjerdet inn, men som konkurransesvak og lyselskende, ble individene skygget ut når beitedyra ikke slapp til, og området grodde igjen. 20

21 Innføring av eksotiske arter skaper betydelige problem for å opprettholde mangfoldet. På Vestlandet sprer for eksempel platanlønn Acer pseudoplatanus og sitkagran Picea sitchensis seg. På Østlandet er rødhyll Sambucus racemosa og kjempebjønnkjeks Heracleum mantegazzianum på full frammarsj (selv om Veivesenet har tatt opp kampen mot sistnevnte). Forurensning i form av forsuring, nitrogenforurensing og tungmetaller kan opplagt påvirke mangfoldet. Hva klimaendringer vil komme til å bety, vet vi ennå ikke. Men det er sannsynlig at tregrensa vil bli høyere og at varmekjære sørligere elementer vil invadere flora og fauna. Et problem som vi foreløpig ikke har, men som kanskje tvinges på oss, er utsetting av genmodifiserte organismer som kan krysse seg inn i ville slektninger. De første GMO-planter vi kan komme til å få i jordbruket vil sannsynligvis være raps, potet og mais. Spesielt for førstnevnte vil det være vanskelig å holde genene på plass. Humlepollinering skjer over store avstander og frøene er ørsmå med stor spredningskapasitet. Når vi i tillegg vet at det er full kryssbarhet med åkerkål bør vi tenke føre-var og si nei. Hvorfor bevare arter og genetisk diversitet? Som Brundtland-kommisjonen slo fast, er det viktig å bevare artsmangfoldet av økonomiske grunner. Av klodens ca plantearter er om lag spiselige, altså 1/3 av artene. Av disse dyrkes bare 150 i noenlunde stor målestokk, og i dag stammer 90 % av de planteprodukter vi spiser fra bare 20 arter. Og vi vet ennå ikke hva som kan komme til å bli nyttig for oss i framtida, enten som mat eller medisin. Den velkjente Hardangervidde-soppen Tolypocladium inflatum, som inneholder stoffer som påvirker immunforsvaret og demper organavstøting ved transplantasjon, ble kjempebutikk for legemiddelindustrien. Den ble dyrket fram etter at noen sveitsiske biologer tok med seg noen håndfuller norsk jord til sitt laboratorium. Rosegravmyrt Catharanthus roseus er en annen glans-historie. På 1950-tallet oppdaget en amerikansk forsker at planten inneholder et stoff som hemmer utviklingen av blodkreft og som har gitt en viktig medisin i bekjempelse av sykdommen, spesielt hos barn. Arten er akutt truet på sine opprinnelige habitater på Madagaskar, men tilfeldigvis har den vakre store røde blomster, så den var tatt inn i hortikultur, og sannsynligvis derved reddet fra utryddelse. Ellers vil spesielt ville slektninger til våre nyttevekster være av stor økonomisk betydning som genreservoar. Eksempler der gener fra ville slektninger har forbedret våre matplanter, er bygg, druer, epler, erter, havre, hvete, kassava, mais, oljepalme, potet, ris, solsikke og tomat. Men økonomiske betraktninger alene - slik Brundtland-kommisjonen argumenterer for - blir for snevert. Arter kan spille en viktig økologisk rolle. Enkelte, såkalte nøkkelarter, kan være av spesiell betydning for å opprettholde økosystemet. Forsvinner slike vil en rekke andre arter gå med i dragsuget. Bevaring av genetiske ressurser kan også spille en rolle evolusjonært. Når vi endrer miljøet, må organismene endre seg tilsvarende. Jo mer genressurser en art inneholder, jo større er sjansen for at adaptive gener finnes, altså gener for nye tilpasninger. Arter som dør ut gjør også at vi ugjenkallelig taper informasjon om livets utvikling på jorda. Til slutt vil jeg nevne estetiske og etiske verdier. Ingen er vel uenig i at det mangfoldige er vakrere enn det monotone. En artsrik slåtteeng, en rik orkidémyr, eller et tropisk korallrev har visuelle opplevelsesverdier - og gjør en rekke mennesker lykkeligere! Ellers kan vi diskutere om arter har en egenverdi som vi plikter å forholde oss til. Uansett religion eller ikke, vil mange være enige i at vi skal bevare skaperverket, enten det er høyere makter eller naturlig seleksjon som står bak! 21