Vil knekke Kreftkoden 12 Cashless ugunstig for studenter 39 Natt, svette og melkesyre 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil knekke Kreftkoden 12 Cashless ugunstig for studenter 39 Natt, svette og melkesyre 28"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 05. NOVEMBER NOVEMBER 2013 Vil knekke Kreftkoden 12 Cashless ugunstig for studenter 39 Natt, svette og melkesyre 28

2 2 INNHOLD Brubyggaren NTNU Det er ingen hemmelegheit at forholdet mellom norske utdanningsinstitusjonar og arbeidslivet ikkje står spesielt sterkt. Tradisjonelle læreformer, manglande praksis i studiene, og utdanningar som ikkje passer med det arbeidsgivarane etterspør er viktige årsaker. Den nyleg oppretta nettportalen Bridge NTNU, er eit forsøk på å bøte for dette problemet. Bridge er ein nettstad kor NTNU-studentar kan kome i kontakt med arbeidsgivarar for å nettverksbygge, finne sommarjobbar, praksis i studiet, og skrive bachelorog masteroppgåver for private og offentlege aktørar. Tiltaket er svært etterlengta, både for næringslivet, det offentlege, studentane og universitetet. Som eit av landets største universitet, har NTNU eit ansvar ikkje berre til å utdanne i form av lærebøker og teori, men også å sørge for at det ein lærer på universitetet er overførbart til den verkelege verda. Det er godt å sjå at NTNU tar samfunnsoppdraget sitt på alvor. Samtidig er det, om ikkje veldig overraskande, skuffande få ikkje-tekniske bedrifter kopla til nettportalen. Som vanleg er det Gløshaugen-studentane som blir prioriterte. Det ligg betydeleg uutnytta potensiale for nettverksbygging mellom SVT, HF og både offentlege institusjonar og det private næringsliv. Ved å vektlegge fagmiljøa på Gløshaugen frå starten, har Bridge kasta frå seg ein gyllen moglegheit til å skape eit tettare bånd mellom næringslivet og Dragvollstudentane. Det lykkast ikkje den nyleg nedlagte forgjengaren Idéportalen å nå ut til studentane, heile åtte år etter starten. NTNU skulder på at prosjektet ikkje var bredt nok, og at jobbportalen utelukkande fokuserte på samarbeid om oppgåveskriving. Det blir spanade å sjå om NTNU tør å satse bredt denne gongen også på dei akademiske miljøa som treng det mest. leiar ED 24 Kritikerrost morgenfugl 03 Nyhetskommentar: Moralisering på legekontoret 05 Siden sist 06 Toppsak nyhet: Satser på gullfabrikk 09 Nyhet: SAIH- avgiften 10 Nyhet: NTNU Bridge 12 Forskning: Vil knekke kreftkoden 14 Internasjonalt: Se til den Europeiske horisonten 16 Meninger 18 Aktualitet: Studenter og andre buskevekster 24 Portrett: Sigurd Julius 28 Småreportasje: En alternativ Oktoberfest 32 Sidespor: Voldta dette, du 34 Kulturkommentar: Mindre mangfold og byråkrati 35 Kulturprofil: En vanlig manns bekjennelser om litteraturkritikk 36 Toppsak Kultur: Fra undergrunn til Rosendal 38 Kultur: Isfit- bok 39 Kultur: Cashless ugunstig for studenter 40 Kulturreportasje: Samfundets arkiv 42 Kulturtegn: Veien til evig liv i rampelyset 44 Anmeldelser 48 Kulturkalender REDAKSJON Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt av Studentmediene i Trondheim AS. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKTØR Helene Mariussen tlf: NESTLEDER Hanne Christin Våge tlf: ANSVARLIG REDAKTØR Eivind Digranes tlf: DAGLIG LEDER Kristine B. Fredriksen tlf: NYHETSREDAKTØRER Kaja Felix Sønslien tlf: Halvor Bjørntvedt tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: GRAFISK ANSVARLIG Ingeborg Fjeldberg tlf: FOTOREDAKTØR Eivind Sandodden Kise tlf: SALGSSJEF Kristin Mürer Stemland tlf: DEBATTREDAKTØR Sofie Sætre tlf: distribusjonsansvarlig Haakon Gedde-Dahl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland DESKERE Marianne Solheim Rotihaug, Emil Henry Flakk, Kyrre Ryeng, Ida Jønsberg JOURNALISTER Morten Aashammer Gjennestad, Vilde Boberg Svineng, Torstein Slåen, Vilde Sofie Steen, Hanna Christin Lerfaldet,, Hanna Malene Lindberg, Emil Øversveen, Maria Birkeland Olerud, Sigurd Martin Nordli Oppegaard, Kristoffer Svendsen, Ingunn Mjønerud, Vida Sundseth Brenna, Anette Siverstøl, Synne Hammervik, Trine Selle, Aril Shafiei Haakonsen, Johannes Jakobsen, Marius Flatås, Linn Danielsen Evjemo, Aleksander Njøs, Siri Overn, Kaja Felix Sønselien, Stine Ingjer Eriksen, Stine Marlèn Henriksen, William Tisdall, FOTOGRAFER Katinka Goffin, Amalie Stokkan, Marius Sunde Tvinnereim, Martin Sørdal, Madeleine Noraas, Cesar Mondragon, Anette Morvik Robberstad, Anna Rosova, Sindre Haugan, Karoline Ramnæs, Kristine Kolstad, ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Ida Lise Letnes, Kristoffer Wigen, Evita Lill Bergstad GRAFISKE MEDARBEIDERE Nyhet: Cesare Schwabl Reportasje: Sandra Larsson Kultur: Ingeborg Fjeldberg og Cesare Schwabl KORREKTUR Anders Havdal Tangenes, Bjørn Grimsmo, Markus Tobiassen, Krista Indrehus, Marvin Bredal, Lillehaug OMSLAG Marius Sunde Tvinnereim Pirum hattifnatt Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Kristoffer Wigen Moralisering på legekontoret I abortsaker er kvinnen alltid den svakeste parten. Det er henne vi nå skal straffe, slik at leger skal kunne gjøre jobben sin med et lettere hjerte kommentar Linn Danielsen Evjemo Journalist Tidligere i høst nektet Venstres partileder Trine Skei Grande å skrive under på punktet om reservasjonsrett i avtalen mellom de fire borgerlige partiene. Om ordningen kommer gjennom på Stortinget, vil fastleger kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Grande begrunnet at hun ikke skrev under avtalen med at hennes parti ønsket å kjempe for de svakeste, og at den svakeste på et legeværelse i en slik situasjon, er kvinnen. Det har ikke gått opp for de blåblå. Om man har blitt gravid, vil det for de færreste være en enkel beslutning å be om å ta abort. Det er ikke et inngrep man tar lett på, verken som lege eller som pasient, men det er tross alt en lovpålagt rett i Norge. For mange vil det være en enorm psykisk og fysisk påkjenning, og i en så sårbar situasjon må man kunne forvente å bli møtt med forståelse og respekt hos sin egen fastlege. En fastlege som velger å reservere seg skal riktignok sørge for at pasienten innen kort tid får time hos en Hvor mange ledd trenger legen for å føle tilstrekkelig ansvarsfraskrivelse? annen lege, men en slik avvisning vil likevel underbygge en følelse av mindreverdighet. Det er vanskelig å se den store moralske forskjellen på å henvise til abort, og å henvise til noen som kommer til å henvise til abort. Hvor mange ledd trenger legen for å føle tilstrekkelig ansvarsfraskrivelse? Jo flere instanser man må innom, jo større blir den psykiske belastningen for kvinnen. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ønsker på sin side at leger som velger å reservere seg, må sende et brev til hele sin pasientliste der de informerer om denne avgjørelsen. For pasientene kan dette være et godt tiltak som gjør at man kan bytte lege, og unngå ubehagelige situasjoner. Men hva med leger som ikke velger å reservere seg? Er de på noen måte dårligere mennesker enn dem som gjør det? Ved å skape et slikt skille, risikerer også leger å måtte tåle dømmende blikk fra kolleger og pasienter. Slik kan det ikke bli. Hvis noe sted skal forbli fordomsfritt, må det være legekontoret. Skal man risikere å bli nektet lovpålagte helsetilbud, og bli møtt med skinnhellig moralisering på legekontoret, vil mye av tilliten de fleste har til fastlegeordningen vakle. Nå vil Høyre svinge partipisken, og tvinge alle sine representanter til å stemme for forslaget om reservasjonsrett når saken skal opp på stortinget. Det er ironisk at leger skal ha større rom for å følge sin samvittighet enn de folkevalgte.

4 5 Klatrekurs (hver uke) Sjelden kø (130 ruter) Grunnkurs havpadling Årskort / avtalegiro m studentrabatt klatrebutikk v/ G. Bybro En av Norges flotteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. Siden SIST: HiST får ny rektor Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har tilbudt Helge Klungland stillingen som ny rektor. Stillingen har en varighet på seks år. Styreleder Kari Kjenndalen ved HiST sier at Klunglands kompetanse, personlige egenskaper og erfaring har vært viktig for innstillingen. En forståelse av høyskolens kjernevirksomhet, samfunnsoppdraget og våre utviklingsmuligheter er grunnleggende for å gjøre en god jobb for HiST, sier hun til Dusken.no. Klungland er klar over at jobben som sjef for studenter og 800 ansatte fører med seg et stort ansvar. Det var totalt åtte søkere til stillingen som rektor ved HiST. Tidligere har Klungland blant annet jobbet som instituttleder ved det medisinske fakultet ved NTNU, prodekan for forskning og avdelingsdirektør for Miljødirektoratet. UD FOR 75 år siden Komitéen for folkemoralens reisning stiller følgende krav: 1. Seksuelt avhold før ekteskapet. 2. Seksuelt avhold i ekteskapet til tider av hensyn til kvinnens helse, d.v.s. forsåvidt det seksuelle samliv ikke tar sikte på å avle barn. 3. Økonomisk støtte til ungdommen så den tidlig kan inngå ekteskap. Komitéen krever altså i realiteten livsvarig cølibat under ekteskaps maske. Vi andre mener at en motydeligere umoral lar sig vanskelig pønske ut. Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Foto: HiST Grønn avgift til våren 25 år siden Hva er så galt med å ville se pene jenter, sier de som forsvarer porno. Som jente opplever vi at strip tease og annen porno gir et bilde av jenter og av kvinnelig seksualitet som verken vi eller andre vi kjenner, kjenner oss igjen i. At noen menn godtar og kanskje til og med ønsker den fremstillingen, skremmer oss. At noen jenter mer eller mindre frivillig er med på å gi et slikt vrengebilde, syntes vi er en gåte. -Fordi mennesker skal smile Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Avdekket asbest i Hovedbygningen Det er ifølge universitetsavisa.no funnet asbestfiber i en luftekanal i kjelleren på Hovedbygningen ved NTNU. Ventilasjonsanlegget er koblet ut og lufttilførselen stengt av i store deler av bygget. Det er gjort en rekke kontrollmålinger de siste dagene, men det er ikke gjort nye funn, ifølge fungerende driftssjef Elin Sølberg. Det er kjent at det er brukt asbest i bygningsmaterialer ved NTNU, og ut fra et føre-var-prinsipp tas det derfor alltid rutinemessige prøver før det settes i gang arbeider i disse byggene. Ventilasjon blir igangsatt når alle forhold er avklart. På stedet der asbestfibrene ble påvist igangsettes det sanering. Dette arbeidet antas å ta en drøy uke. NTNU planla opprinnelig å begynne med parkeringsavgift fra 1. januar, men ledelsen valgte ifølge universitetsavisa.no å vente til 1. mai. Tiltaksplanen bekrefter det Driftsavdelingens ledelse lenge har antydet: På Gløshaugen og Kalvskinnet vil det koste 500 kroner i måneden å parkere, mens det på Tyholt og Dragvoll vil koste 250 kroner. Betaling via app blir hovedløsninga og målsettinga er at bilistene ikke betaler mer enn det antallet timer bilen faktisk står parkert. Det skal også være enkle betalingsmetoder for folk som ikke har smarttelefon. NTNU venter nå på en ny skiltplan for Gløshaugen, og de regner med at politiet vil vedta privatrettslig parkering i løpet av kort tid. Da vil NTNU stå fritt til å bestemme antallet parkeringsplasser. 10 år siden Men UKA er ikke som alle andre festivaler. UKA er nært knyttet til Studentersamfundet i Trondhjem, både historisk og økonomisk. Studentfestivalen UKA ble i sin tid startet opp nettopp for å sikre driften av Studentersamfundet. UKA er også programforpliktet til å overføre en viss andel av overskuddet til Samfundet. Opp gjennom tidene har UKA blitt Samfundets hovedinntektskilde. Sagt på en annen måte, uten UKA stopper Samfundet. Men uten Samfundet stopper også UKA.

5 6 N toppsak 7 Satser på gullfabrikk Fire studenter ved NTNU trener mot OL i Sotsji. Ved det nye toppidrettssenteret i Granåsen legges det til rette for et unikt samarbeid mellom forskere og toppidrettsutøvere. Tekst: FOTO: TOPPIDRETT Aleksander Njøs Borghild Kristensen Silje Sundal Eivind Sandodden Kise Eirik Brandsdal, Tiril Eckhoff, Vegard Haukø Sklett og Celine Brun-Lie er studenter ved NTNU og trener i disse dager mot uttaket til OL i Sotsji på nyåret. Langrennssprinter Brandsdal tok steget opp på landslaget etter å ha begynt på sivilingeniørstudiet Energi og miljø ved NTNU. Han anser egne sjanser for å komme til OL som gode og har nå tatt permisjon fra studiene for å fokusere på langrennskarrieren. I fremtiden ønsker han å fullføre graden som fulltidsstudent. Jeg har prioritert langrenn, så det har blitt mindre tid til studier. Reising og landslagssamlinger gjør at man ikke får kontinuitet i lesingen, sier han. Olympiatoppen jobber for å forhandle fram avtaler med NTNU slik at utøverne kan kombinere idrettskarrieren med studier. Avdelingsleder Frode Moen i Olympiatoppen forteller at det ikke er alle som tar utdanning samtidig, og at det kan være et tegn på at alt ikke er helt optimalt. Det er imidlertid kun et mindretall som legger studiene på vent ved siden av toppidrettskarrieren, men de er ofte de beste utøverne, sier han. Kan bli gull i alle grener Er det stang inn, kan vi ende opp med OL-gull i alle idrettene med trønderske utøvere. Og det er spesielt, sier Moen. Han mener det finnes flere forklaringer på at trønderske utøvere hevder seg, spesielt i vinteridretter. Vi har gode offentlige skoletilbud i Midt-Norge, der det ikke bare er idrettsutøvere som omgås på en slags broilerskole, sier han. Utøvere i Trondheim får trent i varierende værforhold. Moen mener det er noe de drar nytte av i internasjonale konkurranser. Storm, sludd eller vindstille, du kan risikere å kjøre på fem forskjellige spor i løpet av en uke. Det er slikt du møter i OL og VM også, sier han. Felles arena for toppidrettsforskning NTNU og Olympiatoppen har i høst blitt samlet ved det nye senteret for toppidrettsforskning (Sentif) i Granåsen. Senteret skal fungere som en felles arena hvor forskere, fagfolk, trenere og utøvere på tvers av ulike idretter møtes. Moen mener samarbeidet med NTNU er unikt, både på nasjonal og internasjonal skala. I Midt-Norge har de klart å finne en felles plattform for det akademiske og praktiske miljøet. Vi har lagt vekt på å skape en spesiell atmosfære her. Det er ofte de uformelle settingene som skaper utvikling, fordi utøverne lærer av hverandre, sier Moen. Han mener arbeidet som foregår i Trondheim står i en særstilling, spesielt når det gjelder forskningens gyldighet for allmennheten. Olympiatoppen i Oslo er ikke i nærheten av å ha et samarbeid med Universitetet i Oslo på linje med slik vi har det i Trondheim, sier Moen. Ingen produserer så bra som vi Professor i bevegelsesvitenskap Gertjan Ettema ved NTNU er daglig leder ved det nye toppidrettssenteret. Han var med på å danne samarbeidet mellom NTNU og Olympiatoppen. Ved NTNU forsker vi mye på temaer som er relaterte til og interessante for Olympiatoppen, og det må synliggjøres. Nå som vi er samlokalisert er det lettere å danne forskningsprosjekter sammen. Selv om det ofte er de samme personene som er involverte, sitter vi på to ulike stoler og lærer mye av hverandre, sier han. Forskningskoordinator Øyvind Sandbakk ved Sentif mener det er et samfunnsansvar for NTNU å ha god idrettsutdanning, god idrettsforskning og å bidra bedre til prestasjoner i toppidretten. NTNU har investert mye i toppidrettssenteret i form av lokaler, labutstyr og ansatte. Med tanke på vitenskapelig publiseringer i forhold til antall ansatte tror jeg ikke det er noen forskningssentere som produserer så bra som vi gjør, sier Sandbakk. Frode Moen mener at noe av det som skiller NTNU fra andre universiteter i Norge er NTNUI, Norges største idrettslag, som har en solid posisjon innen flere idretter. NTNUI er en bastion i idretts- Norge. Det gjør at NTNUs holdning til idrett styrkes, sier han. Misfornøyd med tilrettelegging Skiskytter Tiril Eckhoff så seg nødt til å legge sivilingeniørstudiene til side under oppkjøringen mot OL. Hun mener kombinasjonen av toppidrett og studier ikke er en ønskesituasjon. Jeg synes ikke tilretteleggingen fra NTNU er så bra. Jeg har ikke sjans til å studere fulltid, sier hun. Toppidrettsveileder Jan Erik Tangen ved NTNU mener at universitetet har kommet langt med tanke på tilrettelegging. Han mener at man tilrettelegger der det er mulig, men at man skal ikke minske kravene til studentene. Det er ikke snakk om fritak, men tilrettelegging. Toppidretten i Norge skal ikke frata utøverne den kompetansen som er nyttig, i tilfelle idrettskarrieren stopper. Det bør være en slags Ole Brumm-kultur med «ja takk begge deler», sier Tangen.UD kommentar Siri Overn Journalist Morgendagens helter i tidsklemma Toppidrettsutøvere er overmennesker. Jeg synes det er beundringsverdig hvordan dette knippet med idrettsutøvere klarer å hente fram noe i seg selv som gjør dem så mye bedre enn alle andre. Jeg blir fascinert når jeg tenker på all tiden de har brukt og alt slitet som har fraktet dem dit de er i dag. Hva er forskjellen på dem og oss? Er det innsats? Er det talent? Er det flaks? Eller er «det lille ekstra» som skiller de beste fra resten av røkla? Det er uansett fortjent, det skal ingen ta fra dem. Jeg klarer likevel ikke å la være å tenke på alle dem som bare nesten nådde opp. Alle dem som ikke hadde dagen sin. Alle dem som bare nesten fikk en god plassering i NM. Alle dem som er dømt til et utdanningsløp som en helt vanlig student. Alle dem som ikke fikk status som toppidrettsstudent ved NTNU. Ja takk, begge deler, sa Ole Brumm og klappet seg på magen. Studier og trening skal som kjent være en god kombinasjon. Noen hevder til og med at trening får studentene til å yte bedre. Toppidrettsveileder Jan Erik Tangen ved NTNU sier som Ole Brumm og mener at toppidrettsutøvere kan studere med rett tilrettelegging. Derimot sier noen av NTNUs toppidrettsstudenter at dette ikke praktiseres. Toppidrettsutøverne klarer ikke å studere fulltid, og de er misfornøyde med tilretteleggingen fra NTNU. Jeg tror ikke dette bunner i manglende tilrettelegging fra NTNU sin side. Det virker derimot som at døgnet har sviktet toppidrettsutøverne ved å ikke gi dem et par timer ekstra. Selv med 100 prosent tilrettelegging ser jeg utfordringene ved å bli både verdensmester i langrenn og sivilingeniør samtidig. Noen ganger må man velge ja takk, begge deler fungerer nok bedre i Hundremeterskogen enn på Granåsen. Granåsen: Frode Moen i Olympiatoppen mener NTNU er en bastion i idretts-norge. Dragvoll: Gertjan Ettema er daglig leder ved det nye toppidrettssenteret.

6 9 SAIH-avgiften økes til 40 kroner En del av semesteravgiften går til internasjonal bistand. Studenttitinget har nå vedtatt å øke denne støtten. Enklere banktjenester for alle mellom 18 og 28 år Gratis kundeprogram nordea.no Gjør det mulig Nå har vi studentrabatt 50 % 50 % rabatt hos tannlegen Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011 SAIH-avgiften Tekst: Illustrasjonsfoto: Marius Flatås Eivind Kise Ikke alle er klar over at man betaler en såkalt SAIH-avgift sammen med semesteravgiften hver høst og vår. Beløpet SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) til nå har mottatt har vært på 20 kr fra hver student. Studenttinget har nå vedtatt en økning fra 20 kr til 40kr. Dobler opprinnelig støtte Leder Simon Utseth Sandvåg i Studenttinget, forklarer økningen med at de setter pris på hvordan SAIH har forvaltet støtten. Vi registrer at SAIH gjør veldig mye positivt. Samtidig har vi sett at andre studentting har økt avgiften, Universitetet i Oslo har for eksempel økt den til 40 kr. Arbeidsutvalget innstilte på en økning fra 20 til 30 kroner, og i studenttingsmøtet kom det forslag om å øke til 40, som også ble vedtatt, sier han. SAIH er en studentorganisasjon som har mottoet «utdanning for frigjøring» og arbeider med utdanning som bistand. Hvert år har de ulike kampanjer som setter fokus på utdanning som en frigjørende kraft i verden. Pengene fra studentene i Trondheim er ikke øremerket. De går inn til SAIH, som muliggjør bistand og kampanjer for utvikling og rettferdighet i verden, sier Sandvåg. Leder Andreas Aksnes av SAIH Trondheim, utdyper hva pengene fra trondheimsstudentene blir brukt til. Først vil jeg bare understreke at vi er kjempeglade for Studenttingets vedtak. Det er en stor støtteerklæring til det vi driver med. SAIH-støtten bidrar blant annet til pågående prosjekter i Zambia, Colombia, Zimbabwe, Bolivia, Nicaragua og Sør-Afrika. I Zimbabwe har vi gjennom partnerorganisasjoner hatt fokus på seksuelle rettigheter. Vi har også hatt mange suksessfulle kampanjer, som for eksempel Students at Risk. De fleste betaler Det er svært viktig for SAIH å understreke at det er frivillig å betale denne støtten. Det store flertallet velger å betale, sier Aksnes fra SAIH. Lederen av Studenttinget tror ikke økningen blir særlig problematisk. Han tror også at et positivt syn på bistand er bredt forankret i studentmassen. Vi tror ikke økningen vil føre til at færre vil betale avgiften. Jeg har ikke konkrete tall, men det har kun vært et mikroskopisk antall som ikke har ønsket å betale. Aksnes har også et pragmatisk syn på at noen ikke ønsker å betale støtten. Noen velger nok å avstå fordi de har et kritisk syn på bistand, det er legitimt. Det er også viktig at vi ikke er naive og tror at alle har god råd. Selv i Norge i dag får man litt mat for 40 kroner. SAIHs nåværende kampanjen er «Sharing is Caring» som setter fokus på at forskning skal være fritt tilgjengelig for alle. Tilgang til forskningsartikler er dyrt og mange studenter og forskere i utviklingsland har ikke tilgang til den nyeste kunnskapen. Kanskje kan det være en oppmuntrende tanke når en ny semesteravgift havner i postkassen etter jul. UD N fakta om: SAIH-avgiften: Under mottoet «Utdanning for frigjøring» har SAIH i 40 år mobilisert studenter i Norge til å støtte medstudenter i andre deler av verden studenter i Norge bidrar årlig med over 6 millioner kroner til SAIHs arbeid SAIH-avgiften er nå på 40 kroner, og betales sammen med semesteravgiften.

7 10 N Nyhet Innfrir lave forventninger Tidligere fiaskoer gjør at NTNUs nye jobbportal ser seg strålende fornøyd med fem prosent oppslutning. Studentmediene i Trondheim SENDEPLAN RADIO REVOLT FORNØYD: Prosjektleder Ida Johanne Ulseth for Bridge NTNU er fornøyd med den store interessen fra studenter og arbeidsgivere. ARBEIDSLIV Tekst: FOTo: Synne Hammervik Anette Morvik Robberstad På åtte år greide ikke Idéportalen å samle mer enn 500 studenter. Prosjektet skulle koble studenter og arbeidsliv over hele landet. Lite deltakelse blant studentene gjorde at ambisjonene så ut til å måtte legges døde. Nå har NTNU lansert en ny nettportal. På en uke har Bridge rekruttert over av NTNU sine studenter, dobbelt så mange som Idéportalen greide i sin virketid. Interessen for Bridge har overgått alle våre forventninger. Det er kjempemorsomt å se at så mange engasjerer seg, sier prosjektleder Ida Johanne Ulseth for Bridge NTNU. Tidlig samarbeid På nettsiden til Bridge kan du skreddersy din egen profil, legge ved din egen personlige cv, søke på jobber og knytte kontakt med aktuelle arbeidsgivere. Prosjektleder Ulseth forteller at studenter bør få kontakt med arbeidsgivere så tidlig som mulig. NTNU ønsker å tilrettelegge for studentene slik at de er godt rustet når studiene er ferdig, og Ulseth tror Bridge er en gylden anledning til å møte potensielle arbeidsgivere. Det er flott å knytte kontakt med arbeidslivet tidlig. Med Bridge legger vi ekstra vekt på oppgaveskriving. Her kan studentene skrive bachelor- eller masteroppgaver i samarbeid med en bedrift. Dette kan bidra til utdanningsrelevans og økt selvtillit i faget, sier hun. Nettverksbygging Bridge er laget med tanke på både studenter og arbeidsliv, alt fra privat næringsliv til offentlig virksomhet og organisasjoner. Vi ønsker å være attraktive for arbeidslivet. De bedriftene som blir med i nettportalen er spesielt på utkikk etter studenter fra NTNU, sier Ulseth. Nettverksbygging er viktig for å få de populære jobbene. Bridge skal gjøre det lettere for studenter å få en fot innenfor arbeidslivet. Det kan ligne litt på Linkedin, men denne portalen er skreddersydd for NTNU-studenter. Og vi skiller oss ut ved å tilby oppgaveskriving sammen med arbeidsgivere, forteller hun. Ulseth sier at oppgaveskriving er en glimrende start i samarbeidet med arbeidsgiver. Tanken er at både studenten og arbeidsgiveren skal lære av det. Å skrive masteroppgave i samarbeid med en potensiell arbeidsgiver kan for mange være nøkkelen til arbeidslivet. Flest tekniske fag Av de bedriftene som så langt har koblet seg til nettportalen, er det en overvekt av tekniske fag. Vi har nesten 60 bedrifter med i portalen. I dag er de fleste arbeidsgiverne innen tekniske fag, men vi har ambisjoner om å få en større bredde. Blant annet med departementer og direktorater, sier Ulseth. Tredjeårsstudent Tobias Linkjendal på datateknikk var godt fornøyd med lanseringen av Bridge, og synes det høres ut som et godt tilbud. Han er for øyeblikket ikke ute etter å søke jobb, han har nemlig startet sin egen bedrift. Jeg må likevel vurdere å lage profil på Bridge. Det virker som et godt tiltak, og om mitt prosjekt faller igjennom, er dette en god måte å knytte kontakter på, sier han. Fortell om drømmejobben For å få mest ut av nettportalen lønner det seg å lage en god profil inne på nettsiden. Her viser du hvem du er, hva du gjør og hva du drømmer om. Under lanseringen av nettportalen holdt avdelingsleder Frank Norbeck i Manpower et kort kurs i hvordan man skreddersyr sin egen cv. Han var klar i sin tale da han startet med å stille et spørsmål til alle i salen: Skjer dåkker mæ? Hvis dere ikke tør å være kreative og gi litt av dere selv, er det godt mulig at dere ikke blir sett når dere skal søke jobb, sier han. Gjennom sin jobb i Manpower leser Norbeck flere titalls cv-er om dagen, og da er det viktig at man skiller seg ut i mengden. Han oppfordrer studentene til å tenke godt igjennom hvordan man viser seg fram inne på Bridge. Det er viktig å lage en dynamisk cv. Du må være tydelig på hva du ønsker. Ikke vær redd for å si hva som er drømmejobben din, sier Norbeck. UD MANDAG: ALLE ELSKER MANDAG Kl Underholdning TIRSDAG: POPSTASE Kl Musikk PÅTIRSHDA Kl Musikk BLYFORGIFTNING Musikk BOKBAREN Kl Kultur TIRSDAG: FORBRUKERNYTT Kl. 14:00 ONSDAG: SPORTSFREAK Kl. 14:00 ONSDAG: CTRL+ALT+DELETE Kl Kultur RESERVEBENKEN Kl Sport DEN NASJONALE STUDENTRADIOLISTA Kl Musikk TORSDAG: FILMOFIL Kl Kultur LIVE Kl Musikk STUDENT TV TORSDAG: ODINS NYE HVERDAG Kl. 14:00 UILLUSTRERT VITENSKAP Kl Samfunn HARSELAS Kl Underholdning FREDAG: NESTEN HELG Kl Aktuelt IRIE RADIO Kl Musikk FEBER Kl Musikk PINK/NOISE Kl Musikk FREDAG: MARINEPATRULIEN Kl. 14:00 DU KAN SE OG LYTTE TIL PROGRAMMENE PÅ DUSKEN.NO LØRDAG: GARASJEN Kl SØNDAG: POSTKÅKK Kl Forbruker NASHVILLE Kl Musikk POSTBLUES- KOLLEKTIVET Kl Musikk SØNDAG: SAMFUNNSNYTT Kl. 14:00

8 12 N Forskning 13 Lab: forskerne samarbeider ofte. Engasjert: Steigedal forteller om det spennende prosjektet. KONSENTRERT: På denne laben forsker Tonje Strømmen Steigedal på brystkreftsvulstene. Vil knekke kreftkoden Forskere ved NTNU studerer svulster og deres miljø for å kunne forstå brystkreftutviklingen. Resultatene kan være med å utvikle diagnostikk og behandling. brystkreft tekst: Foto: Trine Selle Sindre Haugan St. Olavs hospital er kjent for sin kreftavdeling og kreftforskning. Det er mange NTNU-ansatte og studenter som er tilknyttet forskningen. En av dem er doktor i medisinsk teknologi Tonje Strømmen Steigedal. Hun har sammen med to masterstudenter studert mikromiljøet til brystkreftsvulster, det vil si miljøet rundt selve svulsten. Cellene i kroppen vår blir stadig fornyet og skiftet ut. Gamle celler blir fjernet og nye, friske kommer til. Kreft oppstår når denne prosessen kommer ut av kontroll, og kreftcellene vil da danne en svulst, sier Steigedal. Hun forteller at i området rundt kreftsvulsten finnes det også andre typer celler og proteiner som er med på å påvirke hvordan svulsten vil utvikle seg. Vi har fokusert på å forstå funksjonen til disse proteinene, sier Steigedal. Kreftcellene utnytter omgivelsene Kreftcellene kan programmere de andre cellene til sin fordel, slik vil de kunne bedre sine vekstvilkår. I tillegg klarer de å utnytte proteinene som finnes i mikromiljøet rundt svulsten. Mye tyder på at sammensetningen av kreftsvulstens mikromiljø har en avgjørende rolle når det kommer til svulstens utvikling. Vi ønsket å finne ut hvordan og i hvilken grad svulstens mikromiljø påvirket kreftuviklingen og spredningen, sier Steigedal. Hun forteller videre at de har mulighet til å karakterisere stadier av tumorutviklingen og at målet er å få en grunnleggende forståelse av alle mekanismene. Musemodell For å kunne kartlegge mikromiljøet har Steigedal og de andre jobbet med en musemodell av brystkreft. Vi har brukt transgene mus, altså mus som er genmodifisert slik at de utvikler kreft i brystene etter et forutsigbart mønster. På denne måten kan vi karakterisere sammensetningen av brystsvulstenes mikromiljø på forskjellige stadier av kreftutviklingen, sier hun. De kunne også kartlegge den fullstendige sammensetningen av proteiner. Steigedal sier at det foreløpige resultatet er meget interessant. Vi har valgt å fokusere på et bestemt protein. Vi har funnet ut at dette proteinet fremmer kreftutviklingen, og gjør at kreften sprer seg til andre deler av kroppen, sier hun. Steigedal kan ikke si hvilket protein det er snakk om ennå, men forskningen vil etter hvert bli publisert og man får da vite hva forskerne har funnet ut på laben. Ved hjelp av genteknologi kan vi manipulere genuttrykket. Når man skrur på det bestemte proteinet, ser man at svulsten blir større og at kreften sprer seg. Og hvis vi skrur det av, skjer det motsatte, kreftsvulsten blir mindre og har vanskeligere for å spre seg til andre organer, sier hun. Utvikling av behandling Steigedal forteller at enkelte av proteinene i miljøet rundt svulsten også ser ut til å være tilstede i brystkreft hos mennesker. Hun ønsker at de kan finne ut hvilken funksjon proteinene har i disse miljøene hos mennesker. Det er viktig for å forstå hva som skjer når kreft sprer seg. Samarbeidet med St. Olavs er viktig for videre kartleggingen. Vi samarbeider med leger på St. Olavs hospital og har dermed tilgang til pasientmateriale. Da kan vi undersøke om dette spesielle proteinet som vi fant hos mus også har en betydning for brystkreftutvikling hos mennesker. Dersom de kan forstå proteinenes rolle i kreftutviklingen, kan disse bli nye markører for diagnostikk og prognose, Metoder: Dette er normalt arbeid for Steigedal og de andre forskerne.. forteller Steigedal. Vi vil forstå hvordan proteinene i svulstenes mikromiljø påvirker kreftutviklingen. Vi håper at vi kan oppdage nye mål for behandling, sier hun. Steigedal forteller at det er dette som gjør det til et så spennende prosjekt. Hun sier også at funnene de har gjort ved hjelp av mus, der de kunne skru av det ene proteinet og se at svulsten ble mindre, er meget interessante. Kanskje vi i framtiden kan skru av det genet hos mennesker, sier hun. UD N fakta om: Brystkreft: Brystkreft er kreft i brystkjertelvev. Sykdommen rammer begge kjønn og disposisjon for brystkreft kan være arvelig. Omtrent. 20 prosent av de som rammes dør, som regel på grunn av. spredning til lever eller skjelett. I Norge er brystkreft den kreftformen som forekommer hyppigst blant kvinner. Ca. 25 prosent av krefttilfellene blant kvinner er brystkreft Kilde: Celler: her dyrkes det fram celler som brukes i forskningen.

9 14 N Internasjonalt 15 Ser mot den europeiske horisonten Horizon 2020 er EUs nye forskning- og innovasjonsprosjekt. Flere spør seg om dette vil føre til at norske studenter og næringslivsspirer vil se ut mot Europa. HORIZON 2020 tekst: Illustrasjon: N Aril Shafiei Haakonsen Simen August Askeland fakta om: horizon 2020 Har som mål å styrke EUs posisjon innen forskning og vitenskap. Støtte til innovasjon og forskning. Fokus på små og mellomstore bedrifter. Øremerkede midler til temaer som klimaforandringer, bærekraftig transport, fornybar energi, matsikkerhet, bærekraftighet og utfordringene med en stadig eldre befolkning. Horizon 2020 varer fra 2014 til Budsjettet ligger på 129 miliarder kroner. Norge har bidratt med 638 millioner kroner. Horizon 2020 er det nye rammeverket til EU innen forskning og innovasjon. For første gang er EUs støtte til forskning og innovasjon samlet i et program. Det skal fungere som det finansielle instrumentet som forskere og innovatører kan søke støtte fra. Horizon 2020 fokuserer på tre kategorier: fremragende forskning, industrielt lederskap og sosiale utfordringer. Større fokus på næringslivets rolle Etter planen skal prosjektet drives av både forskning og næringslivet. Prorektor for forskning og internasjonal koordinator Nina Sindre ved NTNU sier at fokuset på små- og mellomstore bedrifter (SMB) vil være større enn det har vært tidligere. Det som er målet er at forskning i større grad skal ut på markedet, sier hun. Seniorrådgiver Jon Uthus ved NHO Trondheim legger vekt på bedriftenes rolle i Horizon Det er bedriftene som har de store mulighetene. Dette kommer av at Horizon 2020 har en næringsrettet profil, sier han. Uthus er spent på hvordan samarbeidet mellom forskning og marked vil utvikle seg. Det blir spennende å se hvordan samarbeidet blir. Det er viktig at bedriftene skal oppleve det som spennende og innovativt, sier han. Under de tidligere rammeverkene i EU som Norge har deltatt i, er det NTNU og Sintef som i stor grad har vært pådriverne bak Trøndelags bidrag. Nina Sindre ved NTNU håper bedriftene i Trøndelag i større grad enn i dag vil være involvert i Horizon Det er altfor lav deltakelse i dag fra bedrifter, både regionalt og nasjonalt. NTNU og Sintef har behov for trønderske partnere i næringslivet, sier hun. Hun tror likevel at NTNU og Sintef fortsatt vil være den største aktøren. Kunnskapsmangel Nina Sindre tror at grunnen til at trønderske, og nasjonale bedrifter ikke har deltatt i mange samarbeidsprosjekt i Europa, er mangel på kunnskap. Inngangskostnaden kan være stor, men utbyttet vil potensielt være større. Hvis en først har knekt koden, vil det være lettere å involv e r e seg i nye prosjekter senere, sier hun. Uthus i NHO sier at det viktige for Norge er fokuset på små og mellomstore bedrifter. Både Norge og Europa har mange små og mellomstore bedrifter. I Norge finner man særlig slike bedrifter innen teknologi. Små og mellomstore bedrifter blir startet opp og endrer seg raskt. Derfor må næringslivet tilpasse seg dette, da disse selskapene kan være svært innovative, sier han unge forskere vil motta stipend Videreutviklingen av Marie Sklodowska-Curie Actions-programmet vil være et virkemiddel for å oppnå fremragende forskning, et av de tre delmålene. Dette er et virkemiddel vi er spesielt opptatt av, og som passer NTNU som universitet svært godt. Vi vil i større grad forsøke å utnytte dette i Horizon 2020, sier Nina Sindre ved NTNU. Curie-stipendet er tilgjengelig for post.doc. kandidater, som kan få stipend for opptil to års studie ved et annet universitet i Europa. Poenget med Marie Sklodowska-Curie-programmet er å skape rom for en forskningskarriere og utveksling, sier hun. Tidligere rammeverk ikke godt nok utnyttet Nina Sindre sier at Norge ikke har fått igjen for sitt innskudd i forbindelse med det forrige rammeverket det deltok i. Norske bedrifter har bidratt til prosjekter med 10 millioner kroner, men prosjektene har et enormt mye større budsjett, sier hun. Nina Sindre sier at også NTNU har fått en del pes i det siste på grunn av for lite deltakelse i de tidligere rammeverkene, og at NTNU er det universitetet som har best grunnlag for å tjene mest, og generere flest prosjekter ut av Horizon Vi er allerede gode, men bør være enda bedre i dette prosjektet, sier hun. Nina Sindre legger vekt på at det må generelt være et større fokus på Norges rolle i Europa i dette prosjektet. Hun legger til at Horizon 2020 og Europa vil være en hovedsatsing for NTNU framover. NTNU hadde 120 prosjekter i forrige rammeverk, men vi ønsker å være enda mer aktiv nå, og få inn mer inntekter i Horizon 2020, sier hun. Vil gjerne tjene litt på det Nina Sindre ved NTNU sier at ambisjonen er å få igjen det Norge har bidratt med. Vi vil gjerne tjene litt på det også, sier hun. Jon Uthus er enig i at Norge må få et utbytte, men at det er for tidlig å si noe om hva utbyttet blir. Vi har fått en invitasjon om å delta i Europas utvikling hvor det blir fokusert på bedrifter, sier han.ud

10 16 Debatt 17 M KRONIKK Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Sofie Sætre på: Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Frist: onsdag 13. November It s all about the King Harald s Moe Szyslak (2009) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken November er måneden gutter plutselig blir Studenter i den gamle stad Hvordan rekruttere best mulig til NTNU Rekrutering Simon Utseth Sandvåg Leder av Studenttinget NTNU Jeg har kanskje ikke en søndagskjæreste, men jeg har Pizzahjørnet rett i Dagens visdom: la aldri den første gangen du prøver selvbruning være dagen før du skal Hvis bussen alltid er forsinka, hvorfor kan ikke da bare rutetabellen Ups. Mac ble strømtom med langskrevet oppgavetekst ulagret. Tenker på hvilken krise det ville vært med Windows. Har ennå ikke hatt tid til å se sesongavslutningen til Breaking Bad pga. de fordømte studiene. Skulle gått på #Dragvoll, Slutt å klage over at livet ditt er meningsløst og spill candy crush som oss Oppførselen min i fylla skyldes 70% av alkoholen og 40% av personligheten min. Det viktigste er uansett at jeg gir Ny dag, nye.. glem det. Må rekke Alkohol Mari Greta Bårdsen Prosjektleder, rusforebyggende arbeid Studentsamskipnaden i Trondheim ta vare på hverandre! Når du drikker for mye alkohol, utsetter du ikke bare deg selv for unødvendig høy risiko men også dine medstudenter. En overveldende stor mengde forskning viser sammenhengen mellom alkoholinntak og økt risiko for vold og ulykker, men korrelasjonen tolkes oftest i en ansvarsfraskrivende retning. Det er verken riktig eller heldig. Du bør være klar over den virkningen et stort inntak av alkohol har på din egen dømmekraft og atferd. La meg starte med å si at alkohol har mange positive sider, også i studentmiljøet. Flesteparten av studentene synes fester blir artigere med alkohol, samt at det blir lettere å komme i kontakt med andre. Mitt argument er at disse positive effektene ikke lar seg opprettholde i en fylleorientert drikkekultur. Det er også viktig at man er klar over hvilke effekter alkohol har på hjernen og kroppen, og å kjenne sine egne grenser for når det blir for mye. Ved stort inntak øker risikoen for å forårsake og utsettes for ulykker, uønsket seksuell oppmerksomhet og vold. 44 prosent av studentene i Trondheim har et drikkemønster som er forbundet med høy eller alvorlig risiko. Dette er omtrent halvparten av studentene. Men det blir for enkelt å si at man utsetter seg selv for risiko når man er full. En undersøkelse foretatt av Gallup i 2012 viser for eksempel at 75 prosent av befolkningen synes det er vanskeligere å sette grenser for sex når man er full men dette omfatter også de som voldtar! Festvoldtekter kjennetegnes ikke bare av at offeret er beruset, men også overgriperen. Likevel er det som oftest offerets bruk av alkohol som fremheves i media, og det er overraskende lite fokus på risikoen man utsetter de rundt seg for når man drikker seg full. Kommunikasjon og sosiale koder kan være utfordrende å forholde seg til, og dette blir ikke enklere når man er beruset. En studie av anmeldte voldtekter fra Oslo politidistrikt viser at 60 prosent av gjerningspersonene er ruset på alkohol og at unge menn er klart overrepresenterte. Spesielt dersom du er en ung mann ta ansvar, kjenn egne grenser og begrens alkoholinntaket. Ta vare på de rundt deg, og våg å si fra til medstudenter som er overstadig beruset og viser truende atferd om at det ikke er greit. Det er mulig å optimalisere alkoholinntaket for de som drikker. Den magiske grensen kalles lykkepromillen, og da beholder man de positive sidene med alkohol samtidig som man begrenser risikoen for seg selv og sine medstudenter. Det fører også til et mer inkluderende miljø for de som velger ikke å drikke. Det handler om å begrense inntaket til det punktet hvor rusens positive og behagelige effekter overgår de sløvende. På denne måten beholder man også kontrollen over sin egen dømmekraft og atferd, og festlige situasjoner forblir festlige uten å skli ut i et usofistikert fyllekalas. Lykkepromillen finner man et sted mellom 0,5 og 1,0 i promille noe som tilsvarer ca. 2 glass vin/flaskeøl for kvinner og 3-4 for menn. Da unngår man også unødvendig bakrus og fylleangst dagen derpå, i tillegg til å bidra til et tryggere studentmiljø. Trondheim er verdens beste studentby, vis at dere bryr dere om hverandre og byens ry. Illustrasjon: Simen Agust Askeland Om du i dag studerer, eller har studert ved NTNU, var det trolig flere faktorer som gjorde at du endte opp akkurat her. Kanskje var det som resultat av bevisst rekruttering fra NTNUs side, kanskje ikke. NTNU ser nå på hvordan det skal rekrutteres framover, og som alle andre prosesser som går på NTNU så ønsker vi i Studenttinget å si hva vi mener om det. NTNU skal være det skapende universitet, og visjonen er at vi skal levere kunnskap for en bedre verden og at vi skal bli internasjonalt fremragende. Dette er ikke akkurat små ord, og ambisjonene er i hvert fall store nok. Det er bra, og både slagordet og visjonen er gode ambisjoner, både som student og ansatt ved NTNU. Trondheim, Nordens beste studieby. Dette ble lansert som Fremtidserklæringen av studentdemokratiene i Trondheim og Studentersamfundet tidligere i vår, og det bør utvilsomt spille en stor rolle også for utdanningsinstitusjonene. NTNU er kjent for å være en populær institusjon, med populære studier og jevnt over høy inntakskvalitet, og det må jobbes knallhardt, både av studenter og ansatte, for å opprettholde dette. Studiekvalitet, inntakskrav og faktorer ved utdanningen betyr naturligvis veldig mye for studenter som søker seg til NTNU, men jeg vil tro ganske mange av dere som leser dette første bestemte dere for at dere skulle til studiebyen Trondheim - til Studentersamfundet, UKA, ISFiT, linjeforeningsmiljøet og studentfrivilligheten før dere så bestemte dere for studie. Hva om dette endrer seg? Jeg er ikke veldig bekymret for akkurat det studentfrivilligheten i Trondheim vil for alltid være god. Studenttinget mener det er veldig viktig at NTNU er med på å bygge opp under dette, og at studentfrivilligheten brukes som ledd i markedsføringen. Vi må holde på unikheten vi i dag har i Trondheim, før andre byer i landet og i verden kommer og tar oss igjen. NTNU skal være internasjonalt fremragende som universitet, og det er helt essensielt at vi fortsetter å være internasjonalt fremragende som studieby! Verdens største studentfestivaler kommer ikke av seg selv, noe man ser veldig tydelig i disse dager. Rekruttering handler naturligvis om veldig mye mer enn studiebyen. Studenttinget mener det er viktig at vi markedsfører at det stilles høye krav og forventninger til studenter ved NTNU, slik at vi får tak i de klokeste hodene og sender de beste kandidatene til arbeidslivet og næringslivet. Vi mener det er viktig at dette starter tidlig, og at man allerede på ungdomsskolen må markere seg som et attraktivt universitet, både ved å informere studentene, og ved å sørge for at rådgivere vet hva NTNU kan tilby. Det kan være dyrt å gi gode råd, men det er dyrere å ta feilinformerte Studenttinget har også momenter vi mener ikke skal brukes i rekrutteringsstrategien. Kjønnspoeng er ikke et godt rekrutteringstiltak. NTNU skal ikke stå på en messe å si til det underrepresenterte kjønn hvilket i alle tilfeller vil si jentene, siden det bare gis jentepoeng ved NTNU at det skal søkes på et sivilingeniørstudium FORDI man får jentepoeng. Rekruttering av jenter til sivilingeniørstudiet er kjempeviktig, og Studenttinget er for en jevn kjønnsfordeling på alle studieprogram, men bruken av virkemidler kan alltids diskuteres. Navn på studieprogrammet er et annet virkemiddel. Man kan alltids legge på miljø og design bak det tradisjonelle navnet på et studie, og det vil trolig bli mer attraktivt, men det er veldig viktig at dette er i tråd med innholdet i studiet. Rekruttering er spennende, og vi i Studenttinget skal bidra til at NTNU fortsetter å rekruttere dyktige studenter. Dere skal bidra gjennom at dere selv gjør det dere skal som studenter, at dere utfordrer NTNU der de har et forbedringspotensial, og at dere fortsetter å opprettholde studentfrivillighetskulturen, slik at Trondheim kan opprettholde statusen som Norges beste, bli Nordens beste, og sikte mot verdens beste studieby, med NTNU som et internasjonalt fremragende universitet. Illustrasjon: Simen August Askeland

11 18 Reportasje 19 Studenter og andre buskvekster Studenter finnes i alle former og fasonger. Vi har møtt noen litt utenom det vanlige. Tekst: Sigurd Martin Nordli Oppegaard og Daniel Paul Johansen Guanio Foto: Caroline Ramnæs

12 20 R AKTUALITET L ufta er klar og kjølig, klokken passerer snart ni. Vi befinner vi oss like ved Trondheim sentralstasjon for å spore opp en av byens mange studenter, som på sin egen måte ikke er en del av flertallet. Lyden av måkeskrik, bølgeskvulp og rep som klasker mot master, kunngjør på elegant vis vår ankomst til brygga der Håvard Berg holder til. Glem svette hybelkollektiv og toromsloft: Håvard er 24 år, lektorstudent i realfag og har bodd i seilbåt i snart ett år. For mange kan dette høres eksentrisk ut, men han er ikke den eneste studenten i Trondheim som utfordrer de gjengse og seiglivede forestillingene om studentrollen. For noen studenter er det nemlig ikke trivielle plikter som klesvask og rengjøring som utgjør det største hinderet i hverdagen, verken med eller uten båt. Når hvem som helst skal bli student, behøver man ikke lete langt for å finne dem som setter vår oppfattning av studenttilværelsen - en vedvarende syklus av Platon, pils og pølse - på prøve. Ramsalt båtmann. Det er en sympatisk fyr som møter oss i byssa, fullt i gang med kaffekoking og frokostforberedelser. Det som fikk Håvard til å leve i denne tilværelsen var i første omgang inspirasjon fra studiekamerater: I løpet av det første året mitt her i Trondheim traff jeg et par karer som hadde kjøpt en ganske billig båt, men som så vidt hadde sett sjøen før. Jeg syntes det var rimelig kult at de valgte bare å hoppe i det, det var fascinerende, sier han. Skal vi tro Håvard er det heller ikke bare han som har sett potensialet i båtlivet: Jeg tror nok det har blitt vanligere. Båtene langs hele kaia her er bebodd av studenter, de fleste nyinnflyttede. Vi hadde en fellesfrokost her forleden, og jeg har inntrykk av at det er gleden i å prøve noe nytt som driver mange. Eller rett og slett bare holdningen «gjør jeg det ikke nå, så gjør jeg det aldri», sier han. Han røper også litt av reaksjonene han blir møtt med fra andre studenter: De fleste synes det er fascinerende. Jeg får en del spørsmål om hvorvidt det er kaldt og hvor jeg dusjer, men det går veldig greit. Dusj har jeg for så vidt tilgjengelig hos kjæresten, som bor i leilighet. Men igjen, det er muligheten til bare å reise som skiller min hverdag fra andre studenters, sier Håvard. Men hva er så den største utfordringen med å bo i båt? Han tar en stor jafs av loffskiva med chorizopølse og tygger sakte på spørsmålet. Et par av strofene til Pink Floyd-låta i bakgrunnen hviler i luften for et stakket sekund, før svaret omsider bryter overflaten. Det er nok klesvasken, sier han. Kunnskapstørst pappa. Langt fra måkeskrik og bølgeskvulp går livet på Dragvoll sin vante gang. Studenter i alle størrelser, former og fasonger surrer rundt i gangene på vei til eller fra forelesning, tilsynelatende lette til sinns. Lite tyder på at studentlivet er et hundeliv når man lar blikket sveipe over de mange ansiktene, til tross for at regnet pisker mot dørene i møte med den grå, bitende virkeligheten på utsiden. Midt oppi dette summende bolet av helt vanlige studenter møter vi 23 år gamle Macumbe Abe a Eninga, som med et bredt glis treffer oss i SiT-kafeen for å dele litt om sin uvanlige studiehverdag. Eninga er født i Kongo, men kom til Norge for seks år siden som kvoteflyktning gjennom FN. Etter å ha bodd i Steinkjer en periode valgte han og samboeren å flytte til Trondheim med et ønske om å bo i en litt større by. Som student er det imidlertid ikke Eningas bakgrunn som utpreger seg mest, men det faktum at han kombinerer 135 studiepoeng i semesteret med å være far til en toåring. Jeg er registrert som lektorstudent i samfunnsfag, og jeg tar i tillegg en del annet på siden, som religion, fransk og engelsk. Jeg tar 105 studiepoeng i nytt stoff, mens jeg tar opp noen emner som jeg har strøket i. Det blir da 135 til sammen, sier han. Hvordan i alle dager får man tid til alt dette, er det sikkert noen som spør seg. Tatt i betraktning at 30 studiepoeng i semesteret er en munnfull nok for de fleste, kan Macumbes studiehverdag umiddelbart virke nokså voldsom. Eninga selv tar derimot situasjonen med knusende ro: Slik det føles i min situasjon er ikke dette så veldig vanskelig. Det har nok noe å gjøre med at når man studerer, så trenger man variasjon. Henger en seg bare opp i bøker og skolestoff kan det fort bli litt mye. Variasjon er en fordel fordi man da kan komme sterkt tilbake til bøkene, sier han. Motbeviste skeptikerne. På spørsmål om hvordan han takler å være pappa mellom alle eksamenene og innleveringene, fremhever Eninga at nøkkelen til suksess først og fremst er en godt strukturert timeplan. Etter barnet er levert i barnehagen på morgenen, drar Eninga til Dragvoll for å delta på forelesning. Mellom dette og gruppetimer sitter han med pc og bøker på et av de mange grupperommene, før neste runde med lesing må skje på kvelden etter barnet er lagt. Eninga påpeker likevel at ikke alle han har møtt synes dette er en like god, eller i det hele tatt gjennomførbar, idé. Da jeg begynte på universitetet i fjor og fortalte venner, medstudenter og administrasjon om planene mine, var det flere som reagerte. Noen sa at det rett og slett ikke går an, eller at jeg kom til å stryke i alle emner. Jeg ble selv overrasket da det dukket opp en A, samt B-er og C-er. Det gikk bedre enn jeg trodde. 3 4 GALLERI: For å få mest ut av dagen er både Macumbe og Marit (bilde 1 og 3) nødt til å ta storparten av lesingen på skolen. Nede på brygga sørger Håvard (bilde 2) for å isolere båten før vinterkulda setter inn. Tidligere professor Arnulf Kolstad (bilde 4) påpeker at han helst unngår å rekke opp hånden i forelesning.

13 22 AKTUALITET 23 R SNART TERMIN: Marit har mer enn bare eksamen å forberede seg til. Når vi spør om karakterene kunne blitt enda bedre om det ikke var for papparollen, må Eninga tenke seg om. Det er et godt spørsmål, men hvis jeg tenker litt tilbake på videregående skole, da jeg ikke var pappa, så ble det en del toere. Da jeg gikk i tredjeklasse og ble pappa fikk jeg faktisk en del femmere og seksere, sier han. Han smiler lurt, før han fortsetter: Det å ha barn er jo veldig lærerikt. Høygravid studentmamma. En annen forelder på Dragvoll er Marit Breivik fra Melhus. Hun er 35 år gammel, har en datter på åtte, samboer, katt, enebolig, og er attpåtil høygravid. Etter den generelle befolkningens standarder, lever vi ganske A4. Men det at jeg er student skiller meg jo fra andre 35-åringer, sier hun. Tre uker før termin møter vi Marit for å få høre hennes historie, hvordan livet er som studerende og gravid mamma, og om forrige gang hun var på Samfundet. Fra 1998 og fram til 2007 bodde Marit i England. Der studerte hun visuell kommunikasjon, frilanset innen film og tv, og fikk sin første datter, Maya. Hun flyttet tilbake til Norge og begynte på lektorstudiene fordi hun savnet familien, samtidig som livet som alenemor i en tøff, engelsk mediebransje var vanskelig. Jeg hadde hjemlengsel. Samtidig slet jeg med å få fast jobb. I England måtte jeg ta mange vikariater, og jobbe som lagermedarbeider for å tjene penger. Det ble jeg veldig lei av, og jeg ønsket å gjøre noe jeg hadde interesse av, forteller hun. Det at Marit har barn, og er en del eldre enn medstudentene, plager henne ikke nevneverdig. Hun forteller at de er støttende og at hun føler seg som en likeverdig student. Jeg har et veldig bra forhold til de jeg studerer sammen med. Flere av dem har sagt at de gjerne vil hjelpe til å trille når babyen kommer, forteller hun og smiler. og var en viktig faktor i beslutningen hennes om å bli student. Jeg kunne ikke ha gjort det uten ham, sier Marit om samboeren. NTNU har også hjulpet med å legge til rette for henne: På NTNU er de utrolig flinke til å legge til rette for meg, mye bedre enn NAV, sier hun med glimt i øyet. Dette semesteret skulle hun egentlig vært i praksis, men om barnet hadde kommet før termin hadde hun gått glipp av mange obligatoriske timer. Derfor har jeg fått lov til å stokke om litt på rekkefølgen, fortsetter hun. Når vi spør om hun har noen tips til mødre og gravide studenter, smiler Marit. Hun sier at det å være mamma og student går helt fint: Du må nok si fra deg veldig mye av det sosiale, men hvis du har en fleksibel hverdag og noen å støtte deg til, er det ikke noe problem å kombinere mammarollen og studentrollen, sier hun. Man hører ofte at studenttiden er den beste tiden i livet. På spørsmål om hun noen ganger savner å være en vanlig student, sier Marit: På en måte gjør jeg jo det. Studenttiden er helt fantastisk, men jeg har jo vært der og opplevd det før. Da jeg studerte i England hadde jeg et vanlig studentliv. Når var du på Samfundet sist? Haha, det må nok være russetiden i 1997! En studerende professor. For vår neste student er nok imidlertid russetiden et nokså fjernt minne. I kafeen på Dragvoll møter vi 71 år gamle Arnulf Kolstad, som kommer rett fra kollokviegruppe. I motsetning til de fleste andre studenter har Kolstad bakgrunn som professor. Fra 1986 til 2012 arbeidet han ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse på NTNU. I fjor gikk Kolstad av med pensjon, men som den eneste på Dragvoll ble han nektet status som professor emeritus. Tittelen professor emeritus, emerita for kvinner, betyr at man har gått av som professor, men fortsatt kan opprettholde en forbindelse til universitetet. Kolstad sier han bryr seg lite om tittelen, men han er fremdeles en aktiv skribent, og vil gjerne ha den samme epost-adressen han har kommunisert via i 25 år og tilgang til biblioteksdatabasen. Avslaget var ubegrunnet, og har opprørt mange. Kolstad sier selv han ikke skjønte noe av det som skjedde, og syntes det var noe Kafkaesk over hele situasjonen. Heldigvis fant han en løsning: - For å kunne opprettholde en tilhørighet til universitetet, ble jeg student og lurte alle, sier Kolstad. Kolstad fikk tilbud om flere stillinger på andre universiteter, blant annet UiO og UiA. Selv om det tidligere denne måneden ble klart at Kolstad likevel får bli professor emeritus ved NTNU, vil han fortsette som student. Den tidligere psykologiprofessoren vil nå ta en bachelor og master i allmenn litteraturvitenskap. Han forteller at det ikke finnes noe bedre enn en god bok som er lang. Jeg har alltid lest mye og vært interessert i litteratur. Allmenn litteraturvitenskap er også veldig fint fordi studentene studerer det fordi de liker det, ikke fordi de ønsker å gjøre karriere, sier Kolstad. Eldre enn foreleserne. Etterhvert som intervjuet skrider frem, viser det seg at dette nok blir en hybrid mellom en forelesning i filosofi og psykologi og en samtale med en svært kunnskapsrik, eldre mann, mer enn det blir et vanlig intervju. Arnulf Kolstad har opplevd mye og har mange sterke meninger som han mer enn gjerne deler med to unge journalister. Kolstad er opprinnelig utdannet sivilingeniør på NTH, og i studietiden var han også redaktør for Under Dusken. Det var den gangen Under Dusken var et kvalitetstidsskrift, sier Kolstad, og forteller ivrig om en tid der studentene abonnerte på Under Dusken, og lørdagsdiskusjonene på Samfundet var viktigere enn festene. Arnulf Kolstad er en klok mann. Han har grått skjegg, formulerer seg rolig, tydelig og engasjert, som seg hør og bør for en professor emeritus. På spørsmål om hvordan studenter burde strukturere seg for å bli like smarte som ham sier han: - Jeg har aldri tenkt på å strukturere hverdagen på noen spesiell måte. Hvis du er interessert i å lese noe, så leser du det, forteller professor emeritus og ler. Kolstad forteller videre at han pleide å drikke seg full på fredag, og gå i naturen på lørdag. Det virker som Kolstad trives godt som student, selv om han synes det er litt rart at foreleserne er yngre enn ham selv. Han forteller at han ønsker å skille seg ut så lite som mulig, og er påpasselig med å ikke være for aktiv i forelesningene. Vi spør Kolstad om det finnes et miljø for eldre studenter. Han svarer at han ikke vet om noe slikt finnes, og at han ikke har noen interesse av å oppsøke det heller. Han forteller at han får mye mer glede av å være sammen med folk minimalisme: Stort fokus på ull i håvards sparsommelige garderobe. Her er det bare plass til det mest essensielle. som er annerledes enn ham selv. Det er spennende for meg å se hva unge tenker, og hva de kan lære meg, sier Kolstad. Seil din egen sjø. Tilbake på bryggene ved jernbanebruen har seilbåtentusiasten Håvard nådd bunnen i sin andre kopp med kaffe. Det er i dette øyeblikk samtalen peiles inn på en svært viktig dimensjon av livene til både studenter, professorer og foreldre ja, egentlig oss alle. Det er nemlig friheten som pirrer sjelen til Håvard, det å kunne gjøre seg ferdig med en travel helg eller eksamensuke, for så å sette seil og ta seg en tur ut i mer eller mindre ukjente farvann. Han formelig lyser opp når temaet blir brakt på bane: I vår hadde jeg det desidert tyngste semesteret i løpet av studiet mitt hittil. Det å da kunne legge ut på sjøen etter eksamenstiden og ta seg en rolig kaffe er bare helt herlig, sier han. Når alt kommer til alt er jo friheten noe vi alle setter pris på. UD Støttespillere. Samtidig er ikke det å være student og mamma bare lett. Det er en komplisert kabal som skal legges, både for økonomien og for å få tiden til å strekke til. Marits samboer er sivilingeniør, På gamlemåten: Glem ipad og pc, for kolstad er det penn og papir som gjelder. Morgenfugl: Mens Solen står opp, fylles kaffen i kopp.

14 24 R Portrett 25 Morgenfuglen Sigurd Julius er ute med den etterlengtede debutskiva. På veien dit har det vært viktig å ikke være en syvsover. TEKST: Stine Ingjer Eriks FOTO: Kristine Kolstad R HVEM ER: Sigurd Julius 23 år fra Melhus Kåret til årets mest lovende artist under adresseavisens ut-awards Ute med debutskive 1. november Droppet møbelkarriere til fordel for musikken Har slippfest på verkstedhallen 16. november -J eg må være litt arbeidskar. Jeg er glad i å stå opp tidlig, da føler jeg at jeg får noe ut av dagen. Altså, står jeg opp elleve-tolv har jeg jo kasta bort en hel dag. Det er mandag morgen og klokken har så vidt rukket å passere syv når Sigurd Julius kommer svingende inn på den folketomme parkeringsplassen i Melhus. Det er tett tåke og fortsatt mørkt. Likevel er han upåklagelig opplagt og blid som en lerke. Det er mange musikere som skriver låter om natta, men jeg liker å stå opp tidlig, gjerne før folk reiser på jobb. Det er en fin tid og det er ganske ukomplisert - kaffe og snus er det eneste som skal til for å gjøre morgenen min bra. STUDIO SKYSSTASJON. Vi kjører gjennom et stille Melhus. Det tar knappe tre minutter før vi er fremme i det som en gang var skysstasjon, men som nå er et gult hus med lilla dør og et skjult musikkparadis på innsiden. Sigurd Julius og orkesteret hans har totalrenovert huset innvendig for å lage øvingsrom, studio og et hjemmekoselig kjøkken. På veggene henger broderier, juletrelys og hjortegevir. I et av rommene er gamle bøker stablet i tilfeldig rekkefølge på veggen. Alt er fra Fretex, loppis eller ting vi bare har fått. Bøkene på veggen er fantastisk lydisolasjon, også gir det en utrolig fin klang faktisk, sier han og skjenker kaffe. Det har gått to år siden Sigurd Julius gjorde sin første offisielle konsert med orkesteret og nå slippes endelig den etterlengtede og selvtitulerte debutskiva. Alt er øvd og spilt inn her på skysstasjonen i Melhus. Det har vært en ganske lang prosess, mye på grunn av at huset og plata har gått hånd i hånd. Vi overtok huset og begynte å lage plata samtidig; malte litt, snekra litt og spilte litt. På grunn av huset føler jeg at plata har blitt en dimensjon større. Det er vanskelig å forklare, men plata hadde ikke vært lik om vi bare skulle gått i et studio og spilt den inn. Tidligere har Sigurd Julius gitt ut to ep-er og en kassett. Han forteller at det føles godt at plata endelig er i boks etter det som, ifølge han selv, har vært en saktegående, men bein prosess. Det føles aldri trygt, og fornøyd blir jeg aldri. Man slår seg kanskje til ro med det, ja at sånn blir det liksom. Men fornøyd har jeg nesten aldri blitt. Det hender jo man glimter til og synes at noe blir bra, men den dagen jeg blir fornøyd har jeg holdt på for lenge, tror jeg. Det er ikke en følelse jeg higer etter. Mye av det som finnes av trøndersk popmusikk er bare sånn «karsk og skinnbukse» og jeg var redd for å bli sammenlignet med det. Sigurd Julius DROPPET MØBELKARRIERE. Etter videregående har Sigurd Julius gått ett år på Trøndertun folkehøgskole, samt jobbet som steinlegger, gitarlærer og møbelsnekker. Tanken var jo å bli møbelsnekker for jeg ville gjøre noe kreativt. Men hvis man skal begynne med sånt må man lage noe helt fra grunnen av. Det gikk ikke an, jeg hadde jo kanskje 50 kroner på kontoen og hadde ikke peiling på hvor jeg skulle begynne. Selv ikke en lærlingplass i Budalen for å lage budalstoler overbeviste Sigurd om at møbelsnekring var fremtiden. De er veldig fine, men jeg tenkte at jeg garantert kommer til å bli lei av den budalstolen, og ikke minst

15 26 PORTRETT R av å gjøre det samme hver dag. Jeg tror jeg hadde blitt en dårlig utgave av meg selv. Det var lettere å begynne å lage musikk med 50 kroner på konto. Og det er ingen tvil om at det ligger mye positivt i at Sigurd Julius lot budalstolene og karrieren som møbelsnekker ligge, til fordel for musikken. Plata hans har allerede rukket å høste svært gode kritikker. Jeg har aldri ønsket å studere musikk, for da tror jeg mye av magien i hodet hadde forsvunnet. Som sangskriver er det godt å ikke vite for mye. Jeg kan nok til at jeg kan gjøre det jeg vil på gitaren, men ikke så mye at jeg kan forklare alt. Og det føles helt greit å være litt lykkelig uvitende. EN LÅT I HVER GITAR. Fra under sofaen leter han opp en samling strengeinstrumenter av forskjellige typer og fasonger, klimprer litt på den ene og lyden bringer oss strake veien fra Melhus til India. Jeg har en kamerat som reiser mye og tar med seg et nytt instrument for hvert land han er i. Når jeg skriver låter dukker det som regel opp en sang eller to i hver gitar, som jeg får en trang til å utforske og spille på. De kommer av litt tilfeldig spilling, gjerne på de instrumentene jeg ikke kan fra før. Jeg fikk en harpeleik av søstra mi og den har det så langt vært én sang i og den er jo på plata. «Så som så» heter den. Til tross for den eksotiske instrumentsamlingen er Sigurd Julius hjemmekjær og han kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted enn Melhus. For meg er det å bo her en svær mulighet til å kunne gjøre hva jeg vil. Men det er også derfor folk flytter herfra, fordi det er ikke noe å gjøre. Det er derfor jeg bor her, fordi det er ikke noe å gjøre. Det høres ut som kritikk, men samtidig stiller jeg jo ingen krav til plassen heller. Også er jeg veldig glad i skogen. Å ha skogen som eneste og beste nabo er også noe som holder meg her. Og Sigurd Julius gir naturen, fisking, vær og vind god plass i tekstene sine. At tekstene hans synges på trøndersk bunner mest i at han ikke følte seg spesielt god i engelsk. Det var eneste muligheten for meg til å få til noe helhjerta. Mange er redd for å synge på sitt eget språk og det skjønner jeg godt. Mye av det som finnes av trøndersk popmusikk er bare sånn «karsk og skinnbukse» og jeg var redd for å bli sammenlignet med det. Derfor var det en motivasjon fordi jeg ønsket å få til noe mer enn det. MER MELLOM HIMMEL OG JORD. Sigurd Julius baker en snus under bordet. Du må tilgi meg for at jeg er så treg til å prate, spesielt om morgenen. Det er nesten mer naturlig for meg å skrive, men skriving er jo en annen verden av kommunikasjon. Ti linjer som liksom skal bety noe. Tekstene mine er ganske abstrakte og det er fordi jeg har vært mest opptatt av å dele en stemning og ikke et budskap. Jeg er glad i ord og ordlek, og jeg liker at det er litt fjernt og ikke helt lett å gripe tak i med en gang. Det skal være noe å tygge på. Til tross for at Sigurd Julius var sjenert og beskriver seg selv som en som gikk i ett med tapetet under skoletiden, har det å stå på en scene føltes som noe han har vært født til å gjøre. En slags urkraft eller drivkraft. Men han er ikke religiøs. Jeg tror på mye rart og er veldig åpen til sinns. Jeg tror man blir litt rikere om man tror litt på egen fantasi. Jeg har aldri hatt noen opplevelse av religion sånn personlig og det er jo et ord som har fått litt sånn dårlig etterklang. Jeg er for ung til å svare på hva som kan finnes «der ute», men jeg synes det er kjedelig om man skynder seg med å fornekte ting som er større enn hva vi kan forklare. Han avbrytes av toget som dundrer forbi så det rister i hele skysstasjonen. Det finnes faktisk litt togspor på plata. Vi hadde kaffepause halv ti hver dag for da kommer godstoget, og det dundrer bra. EN MANN AV SKOGEN. Sigurd Julius sier han er en bløthjerta person som lett lar seg røre, og helt siden barndommen har skogen vært noe av det som står nærmest hjertet hans. Man lærer mye av det av å være ute, spesielt å vite at man klarer seg selv. Man lærer også å bli kjent med seg selv. Hvis man drar ut i skogen en fredag, så kjenner man seg helt ny når man kommer hjem på søndagen. Også tror jeg det er sunt å være litt alene. Å gå på jakt er tydelig noe som setter mange følelser i sving hos den unge musikeren, og han beskriver det som en fantastisk opplevelse. Det tar sikkert to sekunder fra man hører en lyd til man skyter, og på den korte tiden er det litt av alle følelser på en gang. Akkurat når det skjer er det instinkt, adrenalin og alt det der. Etterpå kommer alle følelsene. Redd, stolt, glad og litt trist. Man tenker jo mer over det å skyte en elg enn å drepe en flue, og det har jo bare med størrelsen å gjøre, bortsett fra at elgen kanskje er litt finere enn en flue. Den 16. november er det slippfest på Verkstedhallen i Trondheim. Mye har skjedd siden første konsert på Café Løkka i Skulle likt å ha vært der som publikum, det hadde skullet gå an å se på seg selv av og til. Vi var jo ikke noe flinke da, vi kunne godt ha venta litt. Mye tyder likevel på at timingen har vært bra. Med rykende fersk plate og gode kritikker, er fremtiden lys for den unge trønderen og det blir nok ingen snekring av budalstoler med det første. UD

16 28 R Småreportasje 29 Stifinner: (Til venstre) Rasmus Skaare er på vei mot post 4. I tett skog og med bare hodelykt som belysning. Orienterer: (Til høyre) I blåtime og regnfull himmel utenfor Studenterhytta får deltakerne oppgitt første post, og tid til å markere den på kartet. De får ikke vite hvor neste post befinner seg før de har funnet den første. En alternativ OKTOBERFEST I oktobernattens mulm og mørke stikker o-løperne ut i skogen for å jakte poster med hodelykt. En sport som krever liv hvert år. tekst: William Tisdall FOTO: Marius Tvinnereim -D et er egentlig utrolig idiotisk det vi skal gjøre nå i kveld. Det er bare for spesielt interesserte, sier Ståle Gjelsten. Han er leder for NTNUI orientering og har nettopp sluppet ti iherdige løpere løs på årets «Hu og Hei by night» fra studenterhytta i bymarka. Det finnes ingen andre løp som er så harde som dette. Løpet er enda lenger enn vanlig ultradistanse, som er den lengste løypelengden det konkurreres i, i tillegg til at det gjennomføres om natten. Jeg regner med at vinnertiden i kveld blir på minst fem-seks timer, sier Ståle. Mørket har senket seg, som seg hør og bør, og det blåser en bitende sur vind gjennom marka. Vi er på vei ut i skogen med Ståle for å sette opp bålpost. Skogbunnen er våt, kald og rundt omkring skimtes små snøflekker. Ikke at det stopper orienteringsløperne fra å løpe rett på, samme hva de støter på, om det er myr, hogstfelt eller bekker. Godt fottøy er elementært. Selv om beina får gjennomgå er det etter sigende en oppkvikkende opplevelse å løpe alene i mørket. TØFFERE ENN TØFFEST. Det var i 1960 at medlemmene av orienteringsgruppa til datidens NTHI var så høye på pæra. De mente løypene var for korte, og at moderne hjelpemidler hadde gjort det lett å løpe orientering. Derfor ble det til høsten arrangert det første «Hu og Hei»-løpet. Reglene var enkle, hjelpemidlene minimale og løypa lang. Med intet mer enn kart og kompass skulle de tøffeste av de tøffe løpe en runde på rundt 30 km. Tradisjonen har vedvart, og «Hu og Hei»-løpet lever i beste velgående. Men i 2010 var«hu og Hei» ikke lenger ekstremt nok for de aller drøyeste i NTNUI orientering. Da ble det bestemt at «Hu og Hei» skulle arrangeres om natten. Dagslyset ble erstattet av en skarve hodelykt. En ny tradisjon, «Hu og Hei by night», var et faktum. Det er ikke sjelden folk dør under arrangementer. STÅLE GJELSTEN Leder for NTNUI orientering ET HINT AV MAGI. I skogen er det mørkt. Skikkelig mørkt. Hodelykten sørger for at du iallfall har sikt et par meter framfor deg. Man kan lure på hvordan det egentlig fungerer å orientere etter terrenget uten å kunne se det. Over en myr og opp en bakke så er vi fremme ved posten. Vel oppe i bakken har man utsikt over myra, marka og byen. Lysforurensningen maler himmelen i et rødlig skjær og kaster et hint av magi over de bløte stakkarene som kjemper seg gjennom mørket. Litt etter litt dukker det opp bevegelige lyskjegler nede i skogen. De kommer løpende fra litt varierende kanter, men alle finner raskt veien opp bakken og bort til bålet hvor noen heldige sitter og nyter skogens ro, akkompagnert av kaffekopper og marshmallows. Men det er ingen av løperne som har tid til å bli, de forsvinner ut i mørket like kjapt som de dukket opp. IKKE SJELDENT NOEN DØR. Etter at siste løper har vært innom bålposten vender vi tilbake til uthuset ved studenterhytta. På veien forteller Ståle historier fra orienteringssportens mørkere sider. Det er ikke sjelden at folk dør under arrangementer. O-løp arrangeres for alle aldersklasser, og da hender det at noen fra den eldre garde stryker med. Det skal visstnok være minst én som dør hvert år, sier Ståle. Og det finnes andre måter det kan gå galt på. En annen historie handler om to løpere som lot konkurranseinstinktene ta overhånd. De to hadde nettopp løpt ut fra nest siste post, og satte opp tempoet inn mot mål. De løp side om side gjennom skogen, og ble litt revet med av duellen. Plutselig beina de rett utfor en skrent på fire og en halv meter og endte opp på

17 30 R Småreportasje 31 sykehuset. Det er, ikke overraskende nok, få konkurrenter med på løpet, men det er prestisje nok å kunne si at man har fullført «Hu og Hei by night». FYLL, BÅL OG BRUDD. Tilbake i uthuset tar det ikke lang tid før de raskeste kommer inn til runding. Det vil si at de har løpt den første runden på 18 km. Etter runding er det meningen at guttene skal løpe en runde til på ti kilometer, men de som kommer inn preges av tung pust og rødsprengte kinn. To av guttene gir seg i kast med runde nummer to mens resten velger å bryte etter første. I mellomtiden fyres kveldens andre bål opp mens kakaoen sprettes og grillpølsepakkene åpnes. Vinden røsker godt i bålet og spyr glør ut i mørket mellom trærne. Samtidig er det linjeforeningsfest inne på studenterhytta, som for å illustrere kontrasten til det som foregår ute i skogen. Rundt bålet kommer det flere glade festmennesker innom for å by på øl og spørre om hva det er vi egentlig holder på med her ute. DET KOMMER EN DAG I MORGEN. Klokken nærmer seg to i det første deltager etter 6 timer og 57 minutter kommer pesende i mål. Uthuset har i løpet av kvelden forvandlet seg til å bli et målområde, fylt med emballasje fra marsipan, sjokolade, sportsgel og annen sukker- og fettrik næring. Det er viktig å få stappet i seg så mye energi som mulig, kroppen trenger det sårt for å holde koken i seks timer. Deltaker Rasmus Korvald Skaare forteller litt om hvordan han får tiden til å gå når han er ute i skogen mens vi venter på sistemann. Jeg tenker på masse forskjellig når jeg er ute og Snart klar: I kjelleren på Studenterhytta i Bymarka skifter Martin Vister og Rasmus Rørholt Theisen om til nattløp. Løpetøy, orienteringssko, sterke hodelykter og markeringstusj. løper. Du har god tid til å reflektere over alt mulig rart. Det kan være veldig forfriskende. Og så er det veldig fint ute i bymarka. Jeg synes det er deilig å være ute i skogen helt alene, sier han. Og det er ikke rent så lite tid som skal gå heller. Etter 7 timer og 33 minutter ankommer siste deltaker, Bjørn. Gjennomvåt, tungpustet og klar til å kollapse kommer han seg inn, og får satt seg ned. Noen gir han en bit marsipan som han sitter og gnager på. Det er såvidt armene orker å bære marsipanen opp til munnen. Hva er det som får deg til å være med på noe sånt som dette? Deilig følelse i morgen, svarer Bjørn kortfattet. UD Alene: Bjørn Lundanes i sprang mellom de nakne trærne. Fjernlys: 1. En deltaker forserer myren på leten etter post i Bymarka. I bakgrunnen lyser Trondheim by opp himmelen. Jackpot: 2. Martha Ulvensøen får øye på fjerde post etter å ha passert en bred myr og klatret opp en bakke med felte trær. Bålkos: 3. Ståle Gjelsten møter deltakerne med bål og kan motivere med mat og marsmallows til de som tar seg tid til det. velkomstkyss 4. Rasmus Skaare får god mottakelse etter ankomst av to kvinnelige festdeltakere på Studenterhytta. Utslått: 5. Bjørn Lundanes får hvilt ut etter over syv timer i skogen.

18 32 R sidespor Voldta dette, du Myten om de naive «horene» som heller tar på seg miniskjørt enn å gå på selvforsvarskurs. tekst: Stine Marlen Henriksen ILLUSTRASJON: Mari Synnøve Gjertsen VI LEVER I EN VERDEN av miniskjørt, pushup-bh-er og one-night-stands. En vanlig oppfatning er at voldtekter kommer som en konsekvens av denne moderne seksuelle friheten. Det må vel stemme. Vikingene voldtok aldri jenter i miniskjørt. Velkommen til myten om de umoralske, lettkledde jentene. GÅR EN JENTE I MINISKJØRT så syns menn at jenta er sexy. Dette er ikke noe nytt; dette er jentenes intensjon. Likevel antas disse «horene» ikke å inneha denne billige kunnskapen. Ifølge mytens budbærere er jentene dumme, naive og aner ikke hvordan de presenterer seg for menn. Neida, det er ingenting paradoksalt ved at de samme jentene tar eksamen i «atomisk og multiskala materialmodellering og testing», og består muntlig eksamen i japansk. Fagemnet «miniskjørt og seksuell undertrykkelse» stryker de fleste i. LIKEVEL kler jentene seg sexy, til manges store bitterhet mer enn bekymring. Miniskjørt og pushup-bh er de beste oppfinnelsene siden oldtidens grisetarmkondom. Miniskjørtet forlenger bena på mirakuløst vis og push-up-bh-en fremhever det noen etter dagens standard har for lite av eller andre har for mye av. Dette fullbyrdes så med høyhælte sko, og vips: en sexy jente med himmelhøy selvtillit. HELT TIL HUN BLIR VOLDTATT. Da erigerer myten seg opp fra mørke, farlige smug, hvor taushet normalt kontrollerer bitterheten. Den moralske stormen hisses opp av tanken på å fakke de skyldige, uansett hvem de er. Myten nærmer seg klimaks. Menn tenner på miniskjørt og push-upbh, ikke sant? La oss være ærlige og si det rett ut: Menn stikker ikke av med miniskjørtet, de vet godt hva som er under. Likevel sier mytens budbærere at disse klesplaggene terger opp mennenes store behov så hardt at de mister evnen til empati og selvkontroll. Stakkars menn, dette kan de ikke klandres for. De er jo slaver av sitt instinkt, ikke intellekt. DET ER JENTENE SOM MÅ ANSVARLIG- GJØRES: Ikke vær selvstendig, ikke uttrykk deg selv, og for all del, begrens deg selv! Det forventes at du tilpasser deg det andre kjønn, ikke på skole eller i jobb (likestilling for alle!), men i klesstil. Det forventes at du er forberedt, så kjøp deg overfallsalarm, meld deg på forsvarskurs og vær redd. Å SAMMENLIGNE JENTER MED SJOKOLADE kan bidra til å kle av myten. Nidars sjokolader har ofte tiltrekkende vareemballasje med farger og bilder som levner lite til fantasien. Alle som har prøvd seg på sjokolade vet at den er orgasmisk deilig. Men det er et faktum at man må gjøre seg fortjent til visse goder. Og til nå har jeg ikke klart å overbevise meg selv om noe annet; jeg kjøper sjokoladen fordi det er det riktige å gjøre. Å fortjene noe er det samme som å gjøre en innsats for noe eller noen, for så å bli frivillig gitt noe tilbake. Ikke overbevis deg selv eller andre om noe annet. VOLDTA DETTE, ja ta det til deg! En myte er en usann fortelling som kan være like farlig og krenkende som voldtekt om den tolkes bokstavelig. Mytens budbærere er kanskje også overgripere?

19 Kultur 33K Bøffa makka Foto: Katinka Goffin «Det er ikke mangel på kule fester i Det gamle testamentet. En av de beste må dog være dansen rundt gullkalven, i det minste fram til Moses steg ned fra fjellet med Guds ordre om å drepe de vantro. Hendelsen kan kalles historiens første folkemord, og befestet koblingen mellom synd og straff, glede og smerte.» Anmeldelse, side 46 «Om ikke verden allerede var klar over den store forandringen som hadde skjedd, var i alle fall Cyrus på alles lepper etter opptredenen på MTV-prisutdelingen. Ikke bare var hun lettkledd, Cyrus danset tett med den 36-årige «Blurred Lines»-sangeren.» Kulturtegn, side 42 «Arkivet tar vare på alt skriftlig materiale fra Samfundet. De har alle utgavene av Under Dusken som noensinne har blitt publisert, og et anslag på ulike verker fra korene. Det ser ut som de har alt av Samfundets papirer som finnes.» Kulturreportasje, side 40

20 34 K Kultur KulturPROFIL 35 Mindre mangfold og byråkrati Ny regjering betyr ny kulturpolitikk. Den vil få noen positive, men også store negative konsekvenser. Sigurd martin Nordli oppegaard Journalist kommentar Den 7. oktober la den blåblå regjeringen fram sin politiske plattform. Hele politikken, inkludert kulturkapittelet, bygger på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til vekst nedenfra framfor å styre ovenfra. Det vektlegges at Norge bør har et profesjonelt kulturliv, som holder internasjonal standard. Plattformen er på mange måter en videreføring av den rødgrønne regjeringens kulturpolitikk, men formulert med utgangspunkt i en blåblå ideologi. Den bærer ikke preg av de største endringene, men kan være begynnelsen på en dreining fra det offentlig finansierte til det markedsstyrte kulturlivet. Samtidig som det legges til rette for et bredere finansiert, og markedsrettet kulturliv, vil ikke den nye regjeringen fjerne offentlig støtte til det de anser for å være viktige kulturinstitusjoner. Ingen konkrete eksempler nevnes i plattformen, men skal vi tro partiprogrammene, er det ikke så mange. De blåblå vil tilrettelegge for finansiering av kultur gjennom private fond og stiftelser. Det blir ikke radikale forskjeller i norsk kultur med det første, men politikken vil få konsekvenser om den videreføres i denne retningen. For å øke maktspredningen og legge til rette for en bredere finansiering av kulturlivet, skal regjeringen gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken, og Kulturrådets organisering og arbeidsform skal gjennomgås. Dette kan bryte opp den evige runddansen i norsk kulturliv, der de samme kunstnerne og kulturtilbudene får støtte fra de samme instansene hvert eneste år. Det kan også være med på å gjøre det lettere for unge og talentfulle, men uetablerte kunstnere å komme seg oppover i kunstverden. Den rødgrønne regjeringen økte kulturbudsjettet kraftig, men systemet for utdeling av støtte har ikke blitt overhalt på lang tid og er preget av tungt byråkrati og søknadsskriving. Å få pengestøtte har ikke nødvendigvis vært et tegn på et godt produkt, men et resultat av en god søknad og de rette kontaktene. En gjennomgang av Kulturrådet arbeidsform kan forenkle kunstnernes pengesøknader, og frigjøre tid og energi til å skape bedre kunst og kulturtilbud. Middelklassekunstnerne, som selger så de klarer seg, uten å motta offentlige penger, kan nyte godt av en omstrukturering i støtteordningene. Regjeringen ønsker mangfold og bredde i kulturlivet, samtidig som de vil satse på kultur som næring, Illustrasjon: Evita Lill Bergstad mer frivillighet og entreprenørskap i kulturbransjen. Men den nye kulturpolitikken vil kunne virke mot sin hensikt. Sverige, et land vi liker å sammenligne oss med, fikk borgerlig regjering for syv år siden. Deres kulturpolitikk har ført til kommersialisering og mindre smal kultur. Svenske teater har ikke råd til å sette opp eksperimentelle forestillinger, og må i dag satse på show og musikaler for å overleve. Et mer markedsorientert kulturliv blir ikke nødvendigvis et mer mangfoldig og bredt kulturliv. Norge har i dag flere kunstnere som holder et høyt og internasjonalt nivå, som er avhengig av offentlig støtte. De stiller ut på anerkjente utstillinger, men selger lite. Disse kunstnerne vil slite hvis de må tilpasse seg en privatfinansiert næring. Det er viktig at kunsten og kulturen sprenger grenser, kritiserer, tenker nytt og eksperimenterer - uavhengig om det selger eller ikke. De skal utfordre, ikke bare gir folket det de vil ha. Den blåblå regjeringen mener offentlig finansiering hemmer kunsten. Men hvis kunstnere og kulturskapere må forholde seg til markedet, vil dét sette større begrensinger på hva de kan gjøre enn offentlig støtte det gjør. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som faktisk kommer til å skje med kulturlivet kun med utgangspunkt i plattformen. Tirsdag 5. november legges det reviderte budsjettet ut, og konsekvensene vil da tre tydeligere fram. En vanlig manns bekjennelser om litteraturkritikk Frode Saugestad er en mann med mange jern i ilden. Det siste halvåret har han kastet norsk litteraturkritikk på bålet. Tekst: Foto: kulturprofil Kristoffer Ervik Martin Sørdal Han drysses ned med superlativer og titler. Men det er lite å se til den nittende bokstaven i alfabetet på brystet til Frode Saugestad, og selv mener han at det er akkurat sånn det skal være. Noen har kalt meg supermann, men det er ingen god beskrivelse. Multikunstner er også noe noen har sagt, men egentlig er jeg en helt vanlig fyr. Tror ikke at jeg skal la titlene gå til hodet på meg. Kritikk av kritikken En grå lørdags formiddag, den 26. oktober, debatterte Frode Saugestad mot Sissel Furuset og Tom Egil Hverven om svakhetene ved norsk litteraturkritikk. Han har vært i hardt vær etter han gikk ut mot kritikerstanden i Norge, tidlig i vår. Det er sånne ting man ikke skal gjøre. Å svare kritikerne sine blir sett på som en dødssynd. En typisk anmeldelse er en kort oppsummering av det som skjer, noen preferanser om det er godt skrevet, og en karakter om den er god eller dårlig. De påpeker det som er helt åpenbart, istedenfor å analysere tekstene. Det var flere som ble tatt på sengen da Frode Saugestad svarte på kritikken han fikk for debutromanen En ung manns bekjennelser om kjærlighet. Saugestad føler at det er noen soleklare problemer med den gjenge litteraturkritikker. Det kan være at mange kritikere er for lite selvreflekterende, ikke stiller seg selv interessante spørsmål som: «Hva er det i meg som gjør at jeg reagerer sånn eller sånn på ulike måter i en tekst? Hva er det som gjør at jeg leser teksten på den eller den måten?» Verdensvant Det finnes få dager hvor Frode Saugestad sitter hjemme og glaner i veggen. Fotballspiller, eventyrer, kunstner, musiker og litteraturdoktor er noen av de merkelappene han bærer i ryggsekken. Rastløsheten hans har også gitt han mulighet til å se andre plasser, og annen litteraturkritikk, enn det Norge har å by på. I både USA og England er det mye god kritikk. Det er også medier hvor kritikken får mer plass. The New Yorker for eksempel, men også New York Times og alle de store avisene har sine egne bokbilag. Så har man New York Review of Books og London Review of Books, som har lange, seriøse og tunge anmeldelser. Det har vært skriftlig gjørmebryting mellom Saugestad og de som har følt seg urettferdig behandlet i det han har sagt. Men det er ikke alle han ser seg uenig med. Det finnes mye bra i Norge også, men mye av den svakheten handler om at det skal være godt eller dårlig, og så skal det få et terningkast. For meg er ikke kulturkritikk det samme som forbrukerkritikk. En ung manns bekjennelser om kjærlighet Debutromanen til Frode Saugestad har fått noen kritikere til å ta verket hans til hjertet, andre har slitt med å skjønne hvorfor han i hele tatt skrev den. Per Buvik fra Morgenbladet kalte romanen «den ultimate postmoderne roman». Jeg tenkte egentlig ikke så mye på om folk kom til å like den, men jeg var ganske sikker på at det kom til å bli blandet. Enten positivt eller negativt, ikke midt på treet. Og det har det blitt. Det jeg er litt overrasket over er at alle damene har vært veldig negative, trodde at det skulle være motsatt. Jeg så for meg at de skulle være mer mottagelig for emosjonell og følsom litteratur. Det er ikke mye som får Saugestad til å holde tilbake kreativiteten. I 1999 startet han opp Norsk Anarkistisk Fraksjon, med lite erfaring fra kunstnerlivet fra før av. Selv er han usikker på om dette er noe som har brent i magen. Jeg hadde en historie jeg ville fortelle, men det var ikke noe som absolutt måtte ut, da hadde jeg fortalt det for lenge siden. Fant en form som lå til rette for en god fortelling. Har hatt mange ulike tolkninger om at dette er et kunstprosjekt, men det er det ikke. UD

21 36 K Kultur 37 Fra undergrunn til Rosendal Den 22. oktober vedtok formannskapet i Trondheim kommune å gå videre med saken om flytting av Teaterhuset Avant Garden til Rosendal teater. Håpet er å lage en ny møteplass for kultur i Trondheim. Kristoffer Svendsen Kulturredaktør kommentar Tekst: FOTO: Uka Hanna Malene Lindberg Caroline Ramnæs Vi har vært på jakt etter nye lokaler siden 1998, sier Per Ananiassen, teatersjef ved Avant Garden. Nå har de vendt blikket mot Rosendal Teater. Kommunalråd Sissel Trønsdal fra Ap er den som presenterte saksframlegg for formannskapet. Hun mener denne løsningen er gunstig både for teaterhuset og byutviklingen i Trondheim. En flytting av Teaterhuset Avant Garden til Rosendal kan gjøre området mer attraktivt, og vil styrke Trondheim som helhet, sier Trønsdal. Uavklart finansiering Trønsdal og formannskapet mener likevel at staten og fylkeskommunen må ta størst ansvar for de økte kostnadene en slik flytting vil medføre. I saksframlegget kommer det fram at Rådmannen i Trondheim ikke ser «noen mulighet for å prioritere dette innenfor den forventede rammen av kommunens kulturbudsjett for 2014 eller i økonomiplanperioden fram til 2017». Trønsdal presiserer at formannskapet mener dagens støttefordeling ikke fungerer. Avant Garden får mindre tilskudd enn tilsvarende frie scener i Bergen og Oslo. Trondheim kommune betaler i dag 2,5 millioner kroner til Avant Garden, noe som utgjør 39 prosent av støtten. Vi ønsker en fordeling hvor staten støtter med 60 prosent, og Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune dekker 40 prosent til sammen. Dette vil føre til at statens bidrag må øke fra dagens 3, 4 millioner (av totalsummen i dag på 6,7) i dag til 7,8 millioner(av 13 millioner) i Per Ananiassen er glad for at kommunen viser politisk vilje, men er skeptisk til regnestykket. Med vedtaket vises det en vilje til at flyttingen skal skje. Med den viljen må det også følge midler. Kommunen kan ikke kreve at staten skal ta hele regningen, for det kommer den ikke til å gjøre. Regnestykket kommer ikke til å gå opp med mindre kommunen tar et løft i fremtidig budsjett for å kunne utløse friske midler i den størrelsesordenen de har visjoner om i dag. Saken blir nå tatt videre, og kommunen vil sammen med fylkeskommunen utarbeide en søknad til kulturdepartementet. Kulturdepartementet kan ikke si noe om hvordan søknaden vil bli behandlet, men skriver at spørsmålet om støtte må tas opp i forbindelse med stadsbudsjettet i Rom til å slå seg løs Det er flere grunner til at teaterhuset ønsker nye lokaler. Teatersjef Ananiassen påpeker størrelsen på dagens lokaler i Folkets hus som et stort problem. Scenekunstbildet i dag tar plass. Det er flere danseelementer, veldig visuelt, og da kommer salen vår til kort. Ananiassen påpeker at de kun har én sal, noe som gir mindre fleksibilitet i planleggingen av programmet. For å skifte fra en produksjon til en annen må salen stå tom en periode mens vi bytter fra en forestilling til en annen. Vi har ingen ordentlig prøvesal. Ved Rosendal vil Teaterhuset få to scener og en prøvesal, i tillegg til kontorlokaler. Ananiassen mener endringene vil ha mye å si for teateret. Vi vil ikke måtte lukke huset mellom forskjellige produksjoner, og vil få mulighet til å nå et bredere publikum. I dag oppfattes vi som undergrunnsteater, det er en forestilling vi gjerne vil ut av. Teatersjefen vil trekke flere publikummere og bli et synligere teater ved å tilby både dans, teater, performance, konserter, utstillinger og samtaler, både med kunstnere og forfattere. Vi håper at vi med et variert program som kan treffe flere publikumsgrupper. UD Samarbeid med filmmiljøet En av forutsetningene for å flytte teaterhuset er tilstrømning av flere brukere. Teaterhuset har også fridd til filmmiljøet i Trondheim, og håper at dette kan gjøre at huset holder åpent i lengre tidsperioder. Det handler først om det kunstneriske, å få et mye bredere tilbud. Filmvisninger kan føre til en jevnere programmering, hvor du kan komme til et hus som er åpent til enhver tid. Om det ikke er scenekunst hver eneste dag, skjer det likevel noe av kunstnerisk art. Man trenger ikke å komme forgjeves til Rosendal, sier teatersjef Per Ananiassen. Vil løfte feltet Han trekker fram Cinemateket som et eksempel på et viktig tilskudd til prosjektet. De driver med en type filmprogrammering som ligner på det vi holder på med. De jobber med filmskapere som bryter nytt land og søker seg inn i kunstneriske risikosoner. Ananiassen mener at å få inn filmmiljøet er positivt både for det kunstneriske og for å kunne utnytte kapasiteten bedre. Daglig leder Svein Inge Sæther ved Cinemateket i Trondheim håper prosjektet lykkes. Dette vil løfte det uavhengige, profesjonelle feltet. Det er viktig for en ordentlig kulturby å få solide miljø ved siden av de store institusjonene. Samarbeid for publikum Sæther er mest opptatt av at en ny arena kan gi nye muligheter til å nå ut til flere publikummere. I første fase er det snakk om å leie visningstid på Rosendal, men også mulighet for flytting av kontorlokaler etter hvert. Han mener det viktigste er at prosjektet får ben å gå på. Samarbeid på tvers av kunst-, film og scenekunstuttrykkene er en bra ting. Jeg håper at både kommune, stat og fylke støtter opp om denne typen initativ. Han trekker fram at Avant Garden og filmmiljøet er profesjonelle aktører som jobber i same sjikt, og mener de har samme funksjon på hvert sitt felt. Han understreker at samarbeid for å utvikle Rosendal Teater er en god ting. Vi står sterkere enn om vi skulle jobbet alene, sier Sæther. UD Illustrasjon: Simen August Askeland Fram fra glemselen Buran er i ferd med å reise seg fra å være et perifert, eksosgrått nabolag, til å bli et område fylt med liv. Det eneste rekreasjonstilbudet som tidligere fantes i bydelen var en kort tur på butikken, men nå kommer parkareal, serveringssteder og kanskje et teaterhus langs E6 sine fortauskanter. At Avant Garden trolig flytter fra sine lokaler i Olav Tryggvasonsgate 5 til Rosendal Kino, vil være en gledelig nyhet både for innbyggerne i denne bydelen, og øvrige kulturinteresserte i Trondheim. Dersom Cinemateket og Trondheim filmklubb også flytter inn i det ærverdige visningslokalet, vil Østbyen få et sårt tiltrengt kulturhus. Dette vil være en revitalisering av nabolaget. Kulturen som skal vises på Rosendal er imidlertid ikke av den art som har størst publikum. Avant Garden er smått infamøse for sine utfordrende og smale oppsetninger. Trondheim Filmklubbs visninger trekker heller ikke mange publikummere, til tross for at de er den eneste kanalen for å trekke norske filmskatter fram fra glemselen. Et slikt kulturhus er derfor avhengig av stabil offentlig støtte for å overleve. Rosendal Teater vil spille en viktig rolle dersom prosjektet får den støtten det trenger, ikke bare for et utfordrende scenekunstmiljø, men også for bevaring av filmatisk kulturarv. En visningsarena for film og teater er vel og bra, men bygget har også potensial for å bli en sosial møteplass. For å unngå at Rosendal Teater blir en plass man kun drar igjennom for å konsumere kultur, vil et serveringssted være et passende tilskudd. Dersom det finnes politisk initiativ og vilje, kan Rosendal kino få en ny storhetstid. Jeg er nok ikke den eneste som håper programmene fra 2010 snart tas bort fra dørene, slik at de erstattes med spenstige arrangementer et alternativt kulturhus verdig.

22 38 K Kultur 39 ENGASJERT: Elise Djupedal gleder seg til å samle historien om ISFiTs første 25 år. Uheldig betalingsordning: Mange vil nok se på Cashless som evolusjonslæren i revers, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB Nå blir det bok! I 2015 har ISFiT 25-års jubileum, og dette skal feires med bok. Tekst: FOTO: isfit Hannah Christin Lerfaldet Cesar Mondragon Prosjektleder og ansvarlig redaktør Elise Djupedal ser fram til prosjektet. Hun har samlet en gjeng som sammen finner fram gamle og nye skatter i festivalens historie. Vi skal skrive en bok hvor vi prøver å se lange linjer helt tilbake til oppstarten av ISFiT-prosjektet, og om festivalen fortsatt følger de samme prinsippene, forteller Djupedal. Det som gjør denne boka viktig ifølge Djupedal, er at den skal skape en sammenhengende fortelling om ISFiTs 25 første år. Dette har vært vanskelig tidligere, mener hun. Man deltar på maksimalt to- tre festivaler. På grunn av dette er det ingen som har historier over lengre tid og som kan svare på hva ISFiT er. Nå skal vi stoppe opp litt og se hvor vi er så langt i festivalens historie, sier Djupedal. For til spørsmålet om hva ISFiT egentlig er, er det mange svar. Opplevelsen for en funksjonær kan være veldig annerledes enn for en som jobber med administrasjon. Djupedal hadde ett sentralt krav da hun samlet folk til bokprosjektet: Hovedkravet da jeg samlet inn folk til bokprosjektet var at alle skulle komme fra ulike seksjoner i ISFiT, slik at de sammen hadde en variert opplevelse av festivalen. For de frivillige Ideen om ISFiT i 1990 var at de ønsket å skape en møteplass for et mangfold studenter. Gjennom møteplassen skulle de skape forståelse. På den tiden skulle det være en mulighet til å bli bedre kjent for daværende NTH- og AVH-studenter. I dag er 130 land med på festivalen, og det har blitt en kulturell og internasjonal møteplass, sier Djupedal. Men denne boka skrives ikke for de besøkende under festivalen. Den skrives på norsk. Djupedal er tydelig på hvem boka først og fremst skrives for: Målgruppen til boka er primært tidligere frivillige i ISFiT, fra de frivilliges perspektiv. En sekundær målgruppe kan være lokalhistorikere, folk som er generelt interesserte i frivillighet og for eksempel NORAD og UD, som jobber for det samme som ISFiT, forklarer hun. Festival med substans Skribent Yngvil Osdal Runde jobber med to epoker fra ISFiTs historie. Hun skriver om prosjektets første tre festivaler, samt de tre siste. Det vil si epokene og Noe vi har mistenkt, og som vi har fått bekreftet av kilder er at det var litt dødt på Studentersamfundet på slutten av 80-tallet. Det var lite politisk engasjement. Etter en dødperiode kom en «ny politisk vår», og ISFiT ble født, forteller Runde. Som et alternativ til UKA ble ISFiT opprettet som en festival med politikk, diskusjoner og engasjement. De var klare på at de ville lage noe ulikt fra UKA-festivalen. De som opprettet ISFiT ville at festivalen skulle ha substans, i motsetning til UKA, forteller Runde. Prosjektleder Elise Djupedal mener ytterpunktene mellom festivalen kom tydelig fram for noen uker siden. Da frontet ISFiT og Studentenes fredspris frigjøringen av Majid Tavakoli fra et iransk fengsel, mens «Life in Color» foregikk i Høyskoledalen. Nettverk for tidligere ISFiT-arbeidere Djupedal tok på seg prosjektet frivillig, og forteller at hun har hatt flere tanker bak boka. Som et sekundærmål ønsker hun å bygge opp en sterkere kultur for frivillige som har vært med tidligere. Planleggingen av festivalen går over to år, og etter den er ferdig er alle involverte også ferdige. Det ville være lettere å lage festival dersom noen som har vært med tidligere får muligheter til å videreføre sine erfaringer. På denne måten ville vi sluppet å starte med så å si blanke ark før hver festival, forteller hun. UD Cashless ugunstig for studenter Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea stiller seg kritisk til at publikum må betale et gebyr for å kunne handle under UKA. UKA Tekst: FOTO: Anette Sivertstøl Anna Rosova Mange har klaget på betalingsløsningen UKA har valgt de siste to festivalene. Publikum har måttet betale 50 kroner for Cashlesskortet, og dermed for å få lov til å handle i baren i Dødens dal. Svært ugunstig for studenter med trang økonomi, mener forbrukerøkonom Christine Warloe. Bruker du 300 kroner på en kveld, og det ble denne ene kvelden da har du fått et påslag på 17 prosent på det du kjøpte. Det er mye, sier hun. Uheldig løsning Forbrukerøkonomen synes det er rart at deltakerne må betale prisen for noe som har såpass mange fordeler for arrangøren. Jeg forstår at man vil holde en festival kontantfri, men jeg undrer på hvorfor brukerne ikke kan benytte seg av sine egne bankkort kostnadsfritt, sier hun. Warloe påpeker vanskelighetene med at UKAs publikum er en målgruppe som befinner seg i en trang økonomisk fase i livet. Det gjør det ekstra uheldig at man må ut med et så høyt gebyr for å kunne gjøre opp for seg, sier hun. Warloe er ikke alene om å mene at Cashless ikke er en passende betalingsløsning for et publikum bestående av studenter. Kommunikasjonrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB er selv en aktiv festivalgjenger og godt kjent med Cashless. For kunden betyr det lite at løsningen er «cashless» hvis selve betalingsløsningen blir mer komplisert og tungvint. Ikke minst mer kostbar enn eksisterende tjenester som fungerer godt, forteller Dalsbø. Han framhever at det alltid er opp til festivalledelsen å velge et betalingssystem, men mener at veien å gå er å finne løsninger som er kundevennlige og lite kostbare for brukerne. På Øya-festivalen kunne publikum i år bare bruke bankkort under hele festivalen. Denne ordningen fungerte utmerket, sier Dalsbø. Evolusjonslæren i revers Jushjelpa i Midt-Norge er i tvil om lovligheten til Cashless og mener bruken ligger i en gråsone. Jusprofessor Trygve Bergsåker ved Universitetet i Oslo sier at man burde være kritisk til en slik tjeneste, men mener det ikke er rettsstridig. Det er festivalen som bestemmer hvilke betalingsløsninger det skal Faksimile: Under Dusken 22. Oktober. være, men jeg skjønner at Cashless kan gi følelsen av at festivalen trekker penger ut av studentene, sier Bergsåker. UKE-sjef Jørgen Gravseth Espnes sier det ikke er årets festivalstyre som skal bestemme om det blir Cashless til UKA-15. Festivalstyret for 2015 må gjøre sin egen vurdering, sier Espnes. Avgjørelsen om det blir Cashless til UKA-15 skjer når et nytt festivalstyre blir valgt i februar. Dalsbø i DNB tror fremtiden heller ligger i betaling via mobiltelefonen, i tillegg til de vanlige betalingsløsningene vi har i dag. Mange vil nok se på Cashless som evolusjonslæren i revers, fremfor at det er et fremskritt for kundene, legger Dalsbø til. UD

23 40 K Kulturreportasje 41 Kvelden i boks. Den inneholder alt du trenger til festen, og dagen derpå, sier spøkelset Tormod. Verdens største. Ranheimsturneen delte ut veldig store medlemsmedaljer. Den har tolv tagger for de tolv deltakerne. UKEbibler. Vrålstad er fornøyd over UKEbibel-samlingen de har. Samfundet solgte smør Studentersamfundet har mange finurlige historier de gjemmer på. Blant annet var det en gang planlagt å sneie hodet på kronprinsen med sverd. Plantegning over Cirkus, der studentene holdt til ved Prinsen Kino. Samfundet Tekst: FOTO: Vilde Sofie Steen Amalie Stokkan Arkivet tar vare på alt skriftlig materiale fra Samfundet. De har alle utgavene av Under Dusken som noensinne har blitt publisert, og et anslag på ulike verker fra korene. Det ser ut som de har alt av Samfundets papirer som finnes. Det er ikke så mange som ser verdien i å ta vare på alt, så om noen år kan det hende alle eksemplarer av ulike verker er borte. Vi vil heller at folk gir det til oss enn å kaste det. Hvor mange har tatt vare på programmet etter siste UKA, spør leder Eivind Vrålstad for Arkivet på Samfundet. De har ikke bare et stort lager med papirer, det er arkivet som får inn det meste av Samfundet-ting andre ikke vil ha, og noen ting andre veldig gjerne vil ha. De har blant annet et stort overskuddslager av medaljer. Disse medaljene har fått navnet «UKE-daljer». Veldig mange spør om daljene, fordi folk mister sine opprinnelige, og vil ha en ny. Bare i år ble det laget Det er dette som er Samfundet. Det er merkelig, og det skal det være, sier Vrålstad UKE-daljer, så vi har mer enn nok på lager, sier Vrålstad. Han legger til at det er litt skummelt å si dette høyt, fordi da kommer han til å få enda flere hendendelser fra frustrerte sjeler på jakt etter fortapte daljer. Solgte meieriprodukter Opprinnelig lå Studentersamfundet ved Prinsen Kino, før det i 1927 ble arrangert en arkitektkonkurranse der ulike forslag til et nytt bygg ble lagt frem for en jury. Til slutt ble det vedtatt at den nåværende bygningen skulle bli samlepunktet for Trondheims studenter. Tomta der Samfundet ligger nå, ble kjøpt utelukkende på UKA-overskudd. Men da bygget sto ferdig var det ingen penger igjen til interiøret, så da spurte de gamle studenter om donasjoner. Deriblant donerte Fridtjof Nansens sønn og tidligere teatersjef, Odd Nansen, penger til prosjektet, sier han. Mye har forandret seg siden Huset først sto ferdigbygd. De første årene fantes ulike butikker inne på Huset, deriblant en butikk som solgte meieriprodukter. I tillegg var det bebodde hybler inne på huset. Forretningssjef og vaktmester bodde i huset, og hadde eget soverom, bad og kjøkken, sier Vrålstad. Sendt til fangeleir Arkivet får ofte gaver av tidligere Samfundet-medlemmer. I 2009 mottok Arkivet en studentlue og et UKE-program fra 1945 fra et dødsbo. Arkivar Knut Ola Naastad Strøm ved Arkivet på Samfundet mottok en studentlue fra en tidligere fange i en konsentrasjonsleir. Knut Siem Knudsen var arkitektstudent, og revyskuespiller i Samfundets Interne Teater (SIT), før krigen. Under krigen var han aktiv motstandsmann i NTH-gruppa «Anitra». Denne ble fanget opp av tyskerne, og Knudsen ble sendt til fangeleiren på Falstad, og deretter til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, sier Naastad Strøm. Knudsen vendte tilbake til Trondheim i 1945 for å fullføre utdannelsen. Han var en av få norske overlevende fra konsentrasjonsleirene. Knudsen ble medlem i Under Dusken, og var sentral i arbeidet med å få studentavisen i gang igjen etter at den i flere år hadde vært nedlagt som en følge av tysk sensur, sier Naastad Strøm. Arkivet mottok også klær fra en forfatterkollega fra UKA i Han fikk flere utmerkelser, blant annet Den gylne katt, som er en utmerkelse i forbindelse med UKEballet. Vi har også fått et maleri fra UKA Det er ikke superfint eller stor kunst, men skulle gjerne hengt den opp. Problemet er at det ikke er noen steder å henge det opp. Vi har faktisk ikke plass til å henge opp plaketter av medlemmer som falt under 2. verdenskrig. Det er synd, sier Vrålstad. Majestetisk besøk Det har aldri vært en eneste sittende konge eller dronning på besøk på Samfundet, men flere kronprinser og kronprinsesser har takket ja til invitasjoner ved ulike forestillinger. Det var en gang den daværende kronprins Harald skulle se en forestilling på Samfundet. Det var planlagt at et ekte sverd skulle bli kastet og sneie hodet til kronprinsen, for det skulle sitte i veggen på scenen. Denne ideen måtte legges bort av sikkerhetsmessige årsaker, sier han. Fylla har skylda «Spøkelset» Tormod kommer inn og vil hjelpe med å finne noe interessant. Han finner den aller siste «UKEboksen», som inneholder en tannbørste, kondom og ukeboxer. Den inneholder alt du trenger til festen, og dagen derpå, sier Tormod. Veldig mange fyllehistorier blir lagret hos Arkivet. Vrålstad mener de mest interessante historiene handler om ting som skjer på fylla. Et godt eksempel på det er Ranheimsturneen. Det var en gruppe medlemmer i SIT som holdt show rundt omkring. Ranheimsturneen var en utstikker fra Samfundets Interne Teater. De som lagde mye fanteri. De har verdens største deltakermedalje. De startet i 1922, men ble oppløst etter en fatal fest i Det er dette som er Samfundet. Det er merkelig, og det skal det være, sier Vrålstad. UD

24 42 K KulturTEGN 43 Veien til evig liv i rampelyset Hvorfor går barnestjerner så langt for å sjokkere? ungdomsgenerasjonen Tekst: ILL: Ingunn Mjønerud Ida Lise Letnes En sen augustkveld inntok Robin Thicke scenen under den prestisjetunge MTV Video Music Awards i Brooklyn, USA. Med seg hadde han tjueåringen Miley Cyrus, tidligere kjent for å ha portrettert disneypersonligheten Hannah Montana. Den uskyldige tenåringsjenta med langt brunt hår var forsvunnet. I hennes plass var en tynnere og blondere ung kvinne, kledd i hudfarget lateksundertøy. Allerede året før hadde en nyforlovet Cyrus klippet håret kort og bleket det platinablondt. Etter en pause fra musikken slapp Cyrus ny musikkvideo i juni. Med nytt hår, røde lepper og utfordrende klær virket hun som en annen artist. Videoen som, blant mye annet, inneholder tunge, gigantiske bamseryggsekker, brødskiver og rumperisting, ble beskrevet av kjendisbloggeren Perez Hilton som det mest sinnssyke han hadde sett hittil i år. Om ikke verden allerede var klar over den store forandringen som hadde skjedd, var i alle fall Cyrus på alles lepper etter opptredenen på MTV-prisutdelingen. Ikke bare var hun lettkledd, Cyrus danset tett med den 36-årige «Blurred Lines»- sangeren. Da hun på ett tidspunkt gned underlivet sitt mot Thickes og dyttet skumgummifingeren hun hadde på hånden i skrittet, ble framførelsen prisutdelingens største snakkis. Lek med rivningskuler Siden den tid har oppmerksomheten rundt den tidligere barnestjernen ikke minsket i omfang. Det er i stor grad takket være Cyrus nyeste musikkvideo, hvor hun blant annet poserer naken oppå en rivningskule og kliner med en hammer. Etter slippet av musikkvideoen skrev 90-tallsstjerna Sinead O Connor et åpent brev til Cyrus. Hun forklarte at hun er bekymret, og skrev blant annet: «Du har nok talent til at du ikke trenger å la musikkbransjen gjøre deg til en prostituert.» Er Miley Cyrus transformasjon et bekymringsverdig melding om en fallende barnestjerne, eller er det en gjennomtenkt strategi det spilles på for å tjene mest mulig penger? Hvorfor har Hannah Montana blitt til en platinablond punker som stikker tunga ut ved enhver anledning? Publikum vokser opp Stipendiat Thomas Wold ved Psykologisk Institutt ved NTNU tror Cyrus oppførsel er et forsøk på å følge trendene. Det er vanskelig å si nettopp hvorfor barnestjerner gjør som de gjør. Det åpenbare svaret er at artister ønsker å følge med på trendene, og må mate sitt publikum som også vokser opp. Som barnestjerner må man ta valget mellom å slutte å være stjerne, eller gi publikum det de vil ha, sier han. Det er professor Ingunn Hagen ved Psykologisk Institutt ved NTNU enig i. Generelt er det i dag et stort press på barn og unge om å være sexy og få et voksent image tidlig. I Cyrus tilfelle virker det som om å ha et sexy og vulgært bilde er en strategi. Hennes provoserende videoer har bidratt til oppmerksomhet og til å selge musikk. Jeg antar dette er en strategi som er valgt for å fremme karrieren hennes, både som artist og skuespiller. Et slikt «vulgært» image selger godt, slik som blant annet Madonnas tidligere musikkvideoer, sier hun. Forventningsfulle ungdommer Mange bekymrede foreldre mener Cyrus er et dårlig forbilde for sine yngre beundrere. Wold mener Cyrus likevel leverer etter publikums ønsker, fordi man i tenårene alltid ser opp til livet som mer voksen. En 16-åring ønsker som regel å bryte med det han eller hun hørte på som 13-åring. En 15-åring ønsker å følge med på Miley Cyrus fordi han eller hun vil virke eldre enn det man er. I den alderen handler mye om autonomi og kontroll over eget liv, sier han. Gjør Cyrus seg selv til latter og skjærer bort siste rest av Ola Nordmanns respekt? Eller har hun funnet oppskriften på evig liv i rampelyset? Med en annen type ballast enn andre er dette kanskje resultatet av en barnestjerne som lever i beste velgående, og ikke har knekket sammen under press. Sett utenfra virker det som om Cyrus omgir seg med ja-mennesker. For oss virker det kanskje litt desperat, men samtidig gjennomtenkt. Hun river ned det barnslige imaget og trer frem som en ung dame med seksuell kraft, sier Wold. En naturlig overgang En annen barnestjerne som nylig har tredd inn i voksenverdenen er Emma Watson. Harry Potter-stjerna har imidlertid valgt en noe mer grasiøs overgang enn Miley Cyrus. Noen stjerner er tydeligvis villige til å gjøre det meste for å få berømmelse, mens andre har klare verdier, et annet image og mer seriøse roller. Når det gjelder Emma Watson har hun og hennes medhjelpere valgt å fremstille henne i et helt annet lys enn Miley Cyrus. Barnestjernene og deres managere legger opp til helt ulike offentlige personligheter, sier Hagen. Ellen Degeneres på sin side mener Cyrus utvikling er en naturlig del av å vokse opp i bransjen, og at hun ikke prøver å være noen hun ikke er. Hun har vært i denne bransjen siden hun var veldig ung, hun har hatt masse oppmerksomhet rettet mot seg og vet ikke om et annet liv enn dette. Hun er ærlig om hvem hun er, sier hun i et intervju med tv-verten Bethenny Frankel. Kanskje er vi bare sjokkerte over å se et barn vokse opp og overleve i underholdningsbransjen på en slik måte. For Miley Cyrus har ikke gjort noe mer sjokkerende enn hva vi er vant til å bli servert av artister som Lady Gaga og Rihanna, for ikke å nevne Madonna som i sin ungdom sang «Like A Virgin». Muligens er Cyrus transformasjon noe som kan bidra til refleksjon over samfunnets normer vedrørende underholdningsbransjen og dens kvinneideal. For hvordan hadde vi opplevd henne som ny artist om vi ikke allerede satt inne med et bilde av hvem hun er? Da hadde hun kanskje glidd rett inn blant de andre kvinnelige artistene. UD

25 44 K ANMELDELSER 45 Mørkt, mystisk og meditativt konsert Yodok III Dokkhuset oktober tekst: foto: Torstein Slåen Yodok Yodok var i utgangspunktet et duoprosjekt mellom tubaist Kristoffer Lo og trommis Tomas Järmyr. De har begge gått jazzlinja i Trondheim, men fant også felles interesser i tyngre musikk som Cult of Luna. Med to utgivelser bak seg, har de nå fått meg seg et tredje besetningsmedlem i gitarist Dirk Serries, og skiftet navn til Yodok III. Før mandagens konsert hadde trioen gjennomført en lydprøve, spilt inn et usluppet album og gjort en konsert i Oslo, ingenting mer. At de da var såpass enige om det felles uttrykket som denne kvelden tyder bare på en ting: Disse gutta kan musikk. Første delen av konserten ble åpnet av Serries, som satte stemningen med en gang. I stedet for et mer bråkete, nesten depressivt lydbilde som vi har hørt fra Yodok før, ble det en mer snill tone. Vi fikk de mørke klangene og en rastløs Järmyr bak trommene, men Serries fikk satt et mer vennlig preg, noe som ga meg assosiasjoner til ambients farfar Brian Eno. Lo rørte ikke tubaen denne halvdelen, og sverget til flygelhornet og effektene, som fløt naturlig sammen med Serries gitar. Etter at alt hadde roet seg og skulle til å ende, holdt Järmyr det gående med kraftige slag på tammene med lange pauser mellom. Jeg ventet bare på at en orkehær skulle innta Dokkhuset for å slakte og plyndre, men i stedet slang resten av trioen seg på. Det ble mer intenst, blant annet på grunn av et mer dystert tonespråk og bråkete klangbilde, i tillegg til inkluderingen av tuba og trommenes regelrette puls. Det hele avsluttet med at alle tonet ned, mens gitaren nesten satte i gang et nytt motiv. Yodok IIIs musikk består av lange toner og repeterende klanger. Det hele er minimalistisk, men på en mørk og høy måte. De tok seg god tid gjennom hele konserten. Alt for å ikke stresse lytteren, men å gi rom til å puste i en ellers stressende hverdag. Kombinert med en lyssetting som gjorde at du ikke så ansiktene deres, ble konserten en helhetlig opplevelse det lille publikumet sent vil glemme. For det er synd at Trondheim stiller med et så lite publikum når et så bra band som Yodok III sprer sin musikk på en så overbevisende måte. Gull i grønne skoger ROMAN Dag Solstad - Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden Et album skapt for sene høstkvelder album Sigurd Julius - Kakao Musikk Sigurd Julius tekst: Vilde Boberg Svineng tekst: Maria Birkeland Olerud Jeg innrømmer det gjerne, jeg husker ikke sist jeg kjedet meg så mye. Side på side fylt med 300 års telemarksgenerasjoner fikk meg nesten til å gi opp. Dag Solstad skriver nemlig om slektshistorien i sin nyeste roman, og ingenting annet. Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden er en kompromissløs, faktuell beskrivelse av hvordan forfatterens egen slekt følger slekters gang, kun basert på kirkebøker, bygdebøker og offentlige dokumenter fra 1500-tallet og fram til hans mormors tid. Dermed kan en tilfeldig, men klart representativ setning lyde som følgende: «Ifølge matrikkelen for 1723 eier Ole Olson Hovdejord 3 tønner og Sveinung Olson Håve 2 ¾ tønner, og til sammen har de bygsel over hele Søndre Sem som brukes i sin helhet av Ole Olson Sem III (Ole Hovdejords sønn).» Slik er nærmest 500 sider fylt av anonyme navn som fødes, giftes bort, flytter, sår korn og føder drøssevis av nye, anonyme navn. Ikke minst, de dør, de faller som fluer for pest og hungersnød. I århundre etter århundre lever disse vesenene i jammerdalen Norge, tilsynelatende fullstendig blotta for menneskelig evne til empati og tenking. For som Solstad selv skriver, tillater han seg ikke å dikte, kun å gjette, og dermed forsvinner all menneskelig temperatur bak kalde fakta. Teksten er langt fra episk, så tittelen kan tolkes som et postmodernistisk vink til de historiske romanenes utbroderte (u)sannheter. Innlevelse eksisterer knapt, og språket er tørt nok til å sette fyr på Telemarks dype skoger. Så hvorfor i all verden, eller i nevnte fylkes svarteste granskau, tvang jeg meg gjennom hver setning i Solstads trassige historie? Jeg leste, jeg strevde meg gjennom fordi det åpenbarte seg forbausende innsikter i dette villniset av et slektstre. Den uendelige mengden levd liv avslører vilkårligheten i tilværelsen, og de anonyme skjebnene vitner om absurditeten og forgjengeligheten. Vi, like mye som Sveinung Olson Håve og Ole Olson Sem III, forsvinner inn i historiens mørke krattskog. Historiens ugjennomtrengelige mørke fostrer fremmedgjøring, bunnløse avgrunner av uvitenhet skiller generasjonene i vårt dynamiske samfunn. Når jeg tenker etter aner jeg ikke hva min oldemor likte å gjøre eller hva min tippoldefar fant meningsfullt. Heller ikke Solstad aner hva mormora hans tenkte, men han gjør seg sine tanker - eller gjettinger, som han selv kaller det. Gjennom tolkningene av tørre fakta gjør fortelleren det tydelig at vi lever livene våre grunnleggende annerledes enn vi gjorde få generasjoner bakover: «Hun trodde sikkert på Gud, på Guds allmektighet, på Guds rettferdighet, og på himmelens salighet, ja, hva annet skulle hun tro på? På seg selv? Selv var hun jo ingen.» Solstads mormor fant mer mening i tilværelsen enn det mange av oss finner, og kreftene som styrte henne, var radikalt forskjellige fra de som styrer oss. Beskrivelsene av menneskeskjebnene som i stillhet har levd sine liv i troens lys, er en påminnelse om min egen mangel på sådan. Med ett framstår velstående, sekulariserte nordmenn som et folk i febrilsk søken etter mening. Men Solstad antyder også, gjennom sitatet om mormora si, at vårt samfunn tror på noe annet: Det gyntske selv. Solstad har produsert en tekst som er det nærmeste han kommer en selvbiografi (sammen med romanen ), uten at den handler om ham selv. Hans upersonlige, ydmyke egenhistorie er en ekstrem kontrast til et selvdyrkende samfunn der selvrealiseringsbøker er bestselgere og jeg-et higer etter anerkjennelse på sosiale medier. Derfor leste jeg, for å utøve ydmykhet overfor historiens anonyme, men like fullt nære, mennesker. Jeg fant omsider vei gjennom den dunkle krattskogen, kjempa meg gjennom årets kjedeligste roman, nettopp fordi det føltes meningsløst. Det var fullstendig verdt det, romanen åpenbarer seg som overraskende god. Gull ligger gjemt i Telemarks skoger. Sigurd Julius har vært i offentlighetens søkelys siden 2011, da slapp han debut-epen Gi et lite pip. I 2012 kom minialbumet Skull ønsk vi kunn vær dem vi va da vi ønska vi va dem vi e. Nå er Melhusmannen klar med et etterlengtet debutalbum, med sitt eget navn som tittel. Plata Sigurd Julius inneholder ti låter spilt inn av Julius og orkesteret hans. Det har resultert i et av høstens koseligste album. Først ute er sangen «Fingeravtrykk», som også var åpningslåten på Julius minialbum. Selv om det er et snodig valg, er det en vakker låt som setter stemningen for resten av albumet. Sangene «Flasketuten peke på» og «Gi et lite pip» er også fra tidligere utgivelser, men disse sporene er simpelthen for gode til å bli utelatt. Låta «Gjennom en kam» er et av albumets mest spennende låter. Tydelig inspirert av americana-sjangeren, er dette en av de få låtene på albumet som virkelig sparker i fra og får det til å rykke i rockefoten. «Spar meg for ditt visdomsord, det har aldri gjort meg vis», synger Julius med sin hese og såre stemme. På singelen «Så leng» briljerer orkesteret til Julius. Samspillet mellom vokalist og band er upåklagelig. Magien i tekstene ligger i metaforene, de små hverdagslige fortellingene og det norske. For det er noe særs norsk over albumet. Kanskje har det noe å gjøre med at Sigurd Julius synger på sin egen dialekt, eller fordi han synger om båter, roing og østavinden. Uansett er tekstene naturlige og uanstrengte. På grunn av dialekten, og delvis musikken, ligner Sigurd Julius på artister som Moddi og Kråkesølv. Han er med andre ord i godt selskap. Albumet Sigurd Julius er en sjelden perle. Du kan sette det på og la det spilles utallige ganger uten å gå lei. Jo mer du hører på dette albumet, desto dypere stikker låtene. Før du vet ordet av det, sitter du og synger med på Julius ærlige og eventyrlige tekster. Stemmen til Julius er nær og sart, det er som om han vil fortelle deg noe som forblir mellom dere. Denne musikken fortjener å nå ut til så mange som mulig.

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Suppleringsvalg av vara til Høgskolestyret(HS)

Suppleringsvalg av vara til Høgskolestyret(HS) Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Gina Helstad Nestleder Martin Fredheim Øystein Haug Kristoffer Skorpen (AFT) FU Raymond Rudshagen (AFT) FU Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) Ole Edward

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Åpningsinnlegg, toppidrett og utdanning Granåsen 06.03.2014 Hanne Moe Bjørnbet Kjære alle sammen! Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Idrett er en viktig del av identiteten

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 26.10.11 Saksbehandler Tonje Falstad Hermansen Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 Studentparlamentet: Ann

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

NTNU - de gode hodene

NTNU - de gode hodene NTNU - de gode hodene Søknadsnummer: MV018 Kategori: Visuell kommunikasjon Bedriftens navn: NTNU Designers navn: Agendum See Design / Ann Elin Hvidsten, Anna Joëlson, Linda Bergh Produktets navn: NTNU

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

salgskatalog for studentmediene i trondheim

salgskatalog for studentmediene i trondheim salgskatalog for studentmediene i trondheim Høst 2015 1 Innhold Praktisk 02 Kontaktinformasjon 03 Pakketilbud Annonse i redaksjonelle produkter 04 Magasinet Under Dusken 05 nettavisen dusken.no 06 Studentguiden

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage Januar - Mars 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Jo

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Senter i Granåsen Trøndersk toppidrett 2020 RBK Champions league semifinale Medaljer alle Nordiske Grener OL og VM Trondheims Ørn Europa mester Trenere

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no Ludens Reklamebyrå as Foto: Atle Bye TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no På TV 2? Ludens Reklameby å as Altfor Det er dyrt.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 Vår visjon er å sette deg i fokus og virkelig finne ditt behov, som igjen gjør at du får den jobben som passer deg best. Det er tidligere laget arbeidssøkerkurs, men for

Detaljer

Lev mer enn du har drømt om

Lev mer enn du har drømt om Lev mer enn du har drømt om www.overskudd.no Overskudd er svaret, uavhengig av spørsmålet Tord Asle Gjerdalen Verdensmester på ski og snart lege I fjor kom jeg nesten sist i åpningsrennet på Beitostølen.

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Bergens Fekteklubb. Stiftet 1936. Årsmøte 2005. 3. Mars 2006. Sakspapirer for det 65. ordinære årsmøte, det 70 driftsår.

Bergens Fekteklubb. Stiftet 1936. Årsmøte 2005. 3. Mars 2006. Sakspapirer for det 65. ordinære årsmøte, det 70 driftsår. Årsmøte 2005 3. Mars 2006 Sakspapirer for det 65. ordinære årsmøte, det 70 driftsår. Vedlagt følger: Saksliste Årsmelding 2005 Regnskap 2005 Innkomne forslag Fastsettelse av kontingent Budsjettforslag

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du?

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du? Stein Tyrdal Humorlegen Torsdag 25. mars 2010 Klart vi kanhvis vi vil Vil ha Lavere sykefravær Vil du? Tør du? Vi blir sjuke av alt Jobb Belastningssykdommer Fritid Skader Familie Psykiske plager Hvem

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer