FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER FOR FARMASISTUDENTENE PÅ KULL 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER FOR FARMASISTUDENTENE PÅ KULL 2003"

Transkript

1 1 UNIVERSITETET I BERGEN FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER FOR FARMASISTUDENTENE PÅ KULL 2003 Senter for farmasi 1. mars 2006

2 2 MASTERGRADSOPPGAVER FOR FARMASISTUDENTER PÅ KULL Farmasistudentene ved UiB skal gjennomføre en mastergradsoppgave på 50 studiepoeng. De føste studentene vil starte arbeidet med studieretningspensum og mastergradsoppgave i mars Studentene skal ha valgt oppgave innen 8. mai Student og veileder skal da ha inngått del 1 av avtale om mastergradsoppgave (vedlegg) Endelig plan for mastergradsoppgave og teoretisk pensum skal godkjennes innen 1. juni Studente skal da ha inngått del 2 av avtale om mastergradsoppgave (vedlegg). Oppgaven for De ordinære studentene på kull 2003 skal ha levert inn masteroppgaven innen 15. juni I tillegg til mastergradsoppgaven skal studentene gjennomføre kurs/teoretisk pensum (studieretningspensum) på tilsammen 30 studiepoeng. Se vedlagt oversikt over aktuelle kurs. Studieretningspensumet skal bygges opp på følgende vis: 1) Alle studentene gjennomfører et felles introduksjonskurs av ca. 1 ukes varighet ved starten av arbeidet med masteroppgaven. Kurset dekker generelle emner om forskning som litteratursøk, forskningsetikk og skriving. Kurset er obligatorisk, men har ikke eksamen og gir ikke studiepoeng. 2) Studieretningskurs (spesifikt for studieretningen) tilsvarende 20-30studiepoeng. Relevante metodekurs og/eller videregående kurs i farmasøytiske emner (f.eks. farmakologi) ved UiB kan inngå som pensum. Andre relevante kurs på adekvat nivå kan også godkjennes dersom det ikke finnes tilsvarende tilbud ved UiB. 3) Eventuelt individuelt opplagt spesialpensum tilsvarende inntil10 studiepoeng. Mastergradsoppgaven og teoretisk pensum skal godkjennes av programstyret for farmasi.

3 3 1. Testing av azitromycins immunsuppresive effekt 2. Redusert effekt av lokalanestetika ved inflammasjon Navn på veileder: Førsteamanuensis dr.odont. Henning Lygre Veileders arbeidssted: Farmakologisk seksjon, UiB Veileders adresse: Armauer Hansens Hus, 5021 Bergen Tlf.: E-post: 1. TESTING AV AZITROMYCINS IMMUNSUPPRESIVE EFFEKT Problemstilling: Azitromycin er et bredspektret antimikrobielt preparat av makrolid-typen. Den medisinske indikasjon for bruk er Chlamydiauretritt/cervicitt, gonoré, samt akutt otitis media, Streptokokkfaryngitt/tonsilitt og sinusitt/akutt bakteriell bronkitt. Preparatet har også blitt brukt til som tilleggsbehandling ved periodontal sykdom (Jaramillo et al 2005, Voils et al 2005). Fra egen praksis som spesialist i periodonti har jeg meget positiv erfaring ved bruk av Azitromax som tredagers kur (500mgx3). Azitromycin er klassifisert som et makrolidantibiotika dvs. dette er en kjemisk klassifisering som betyr at det i sin strukturformel har en stor ring med en esterbinding. Makrolider finnes også i gruppen av medikamenter med immunsuppresiv effekt - for eksempel takrolimus. Dette medikamentet virker på samme måte som cyclosporin og brukes til å beskytte og behandle lever- og nyretransplanterte pasienter der hvor konvensjonell behandling ikke kan brukes. Det er etter min mening grunn til å undersøke den immunsuppresive effekt av azitromycin idet dette kan være en av årsakene til den meget effektive virkning preparatet har ved periodontal sykdom. Prosjektet vil skje i samarbeid med det tematiske forskningsfeltet inflammatoriske tilstander ved Broegelmanns Forskningslaboratorium. Målsetningen for prosjektet er at man på grunnlag av oppnådde resultater skal kunne skrive en vitenskapelig originalartikkel på nivå 1. Resultatene vil kunne legge grunnlag for et PhD-prosjekt. Anvendte metode: Multiplex cytokin assay Studieretningsemner: Cellular and molecular immunology Cellular and molecular biology Immunological methods Toolbox for the immunologist 2. REDUSERT EFFEKT AV LOKALANESTETIKA VED INFLAMMASJON. Problemstilling: Det er en vanlig observert klinisk effekt både i medisin og odontologi at effekten av lokalanestetika blir redusert ved en lokal inflammasjonsprosess - forklart ved phsenkningen som skjer ved inflammasjon. Lavere ph vil resultere i mer ionisert

4 4 medikament og den ioniserte delen vil ikke passere cellemembraner like godt som uoinisert medikament. Denne forklaring har vært den allment gjeldende til tross for at flertallet av forskere er av den formening at den ioniserte delen av medikamentet er den virksomme del som binder til Na-kanalen. Forklaringen på redusert effekt av lokalanestika ved inflammasjon kan være noe mer komplisert. Den russiske biofysikk-professor K. Kharakoz har lansert en ny hypotese for impulsoverføring i nervevev. Basert på denne teori ses en korrelasjon mellom den anestetiske effekt og den hypoterme effekt som medikamenter har på fasetransisjonen i cellemembranlipider. Dette betyr at medikamenter som reduserer fasetransisjonstemperaturen til lipidene vil gi anestetisk effekt. Ved å redusere ph i vev ved inflammasjon vil dette øke fasetransisjonstemperaturen for lipider og effekten av medikamentet avtar. Disse funn støttes også av nylig fremlagte forskning fra Tsuchiya et al hvor det ble brukt lokalanestetika (2005). Et pilotprosjekt foreslås der man lager liposomer av membranlipider og evaluerer effekten av ph-senkning på fasetransisjonstemperaturen og entalpi med og uten tilsetning av lokalanestesimiddelet artikain hydroklorid. Målsetningen for prosjektet er at man på grunnlag av oppnådde resultater skal kunne skrive en vitenskapelig originalartikkel på nivå 1. Resultatene vil kunne legge grunnlag for et PhD-prosjekt. Anvendte metode: Differential scanning kalorimetri. Studieretningsemne: Kjem 217 Biomolekylær kjemi Kjem 212 Molekylære drivkrefter

5 5 Variabel glukokortikoidfølsomhet ved behandling av binyrebarksvikt Hovedeileder post-doc Kristian Løvås, Biveileder professor Eystein S. Husebye, Studien utgår fra Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen og Register for Organspesifikke Autoimmune Sykdommer (ROAS), Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Pasienter med binyrebarksvikt (Addisons sykdom) behandles med substitusjon av glukokortikoider (kortison acetat) og mineralkortikoider (fludrokortison). Det finnes ingen gode parametre for å vurdere det individuelle behovet for kortison, men de fleste fungerer bra med standardisert behandling. En del pasienter har imidlertid vedvarende slapphetssymptomer og redusert arbeidsevne. En del av variasjonen mellom pasienter skyldes variasjon i farmakokinetikken av kortison, men det er sannsynlig at variabel farmakodynamikk også spiller en vesentlig rolle. Glukokortikoidreseptoren (GR) er en kjernereseptor som finnes i alle kroppens celler. Ved aktivering med ligand (kortisol) fungerer GR som transkripsjonsfaktor i samspill med en rekke andre faktorer. Polymorfismer i GR-genet eller i gener i GR signalveien kan muligens forklare ulikheten i følsomheten. Målsetning Prosjektets målsetning er å studere sammenheng mellom variasjoner i GR-fysiologien og behandlingsrespons hos pasienter med Addisons sykdom. Metode Om lag 400 norske pasienter med Addisons sykdom er samlet i ROAS. Registeret består av en database med kliniske opplysninger en biobank. DNA og serum er tilgjengelig fra alle pasientene, og mrna i leukocytter fra opptil halvparten av pasientene. Kandidaten vil arbeide med ulike molekylærgenetiske teknikker. Forekomst og betydning av mutasjoner og polymorfismer i GR undersøkes med PCR-teknikk og gensekvensering. Variasjon i genuttrykk studeres ved rtpcr- og mikromatrisemetodikk. Statistiske metoder vil benyttes for å studere korrelasjon mellom de molekylærgenetiske resultatene og kliniske opplysninger så som kortisondoser og selvrapportert helse/livskvalitet. For ytterligere opplysninger kontakt Kristian Løvås, Tlf ,

6 6 Utvikling av hydrokortisonpreparat med kontrollert frisetting Hovedeileder professor S. Arne Sande, Institutt for Galenisk farmasi, Universitetet i Oslo Biveileder post-doc Kristian Løvås, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn Pasienter med binyrebarksvikt (Addisons sykdom) behandles med substitusjon av glukokortikoider (kortison acetat) og mineralkortikoider (fludrokortison). Dagens behandling kan ikke gjenopprette normal døgnprofil av kortisol i serum på grunn av rask eliminering etter inntak av kortisontabletter. Selv om de fleste pasientene fungerer bra med standardisert behandling har en del vedvarende slapphetssymptomer og redusert arbeidsevne. Det er sannsynlig at ufysiologisk substitusjonsbehandling med glukokortikoider forårsaker en del av disse problemene, og at forbedring av behandlingen vil gi gevinst på livskvalitet og arbeidsevne. Målsetning Prosjektets målsetning er å utvikle et nytt hydrokortisonpreparat med kontrollert frisetting, som kan gi mer fysiologisk kortisolprofil hos pasienter med binyrebarksvikt. Metode Utviklingen foregår ved Institutt for galenisk farmasi ved universitetet i Oslo, hvor de praktiske forsøkene foregår. Hensikten er å utvikle en multipartikulær formulering med en definert tidsforsinket frisetting. Utgangspunktet vil være et granulat coatet med en egnet polymer. Utfordringen ligger i utvikling av granulatkorn med tilfredsstillende mekaniske egenskaper og en coating som gir en korrekt frisettingsprofil. Når en prototyp med de ønskede egenskapene er laget, vil det være aktuelt å fremstille en prøvebatch ved produksjonsavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus til utprøving på et utvalg pasienter. For ytterligere opplysninger kontakt Professor S. Arne Sande, Tlf , Post-doc Kristian Løvås, tlf ,

7 7 Forslag fra Knut-Jan Andersen I samarbeid med Nycomed Imaging bygget vi opp metodikk og ekspertise rettet mot in vitro toksikologi, herunder mekanistiske studier, i forbindelse med utprøving og markedsføring av nye røntgenkonrastmidler (Visipaque, Omnipaque etc) på midten av 90-tallet. Metodikk omfatter biokjemi,cellebiologi, in vitro toksikologi (cellekulturer), og morfolologi (lys og elektronmikroskopi, confocal lasermikroskopi). Denne metodikken er senere benyttet av hovedfagsstudenter i farmasi fra UiO som har utført sin oppgave (nefrotoksisitet av cytostatika)under min veiledning i samarbeid med Hundal (HuS). I de senere år har vi arbeidet fokusert innen bioprospektering med studier knyttet opp mot fase 1, preklinisk utprøving av naturlig forekommende forbindelser knyttet opp mot effekt på kreftceller. En samarbeider her med professor Øyvind M. Andersen, Kjemisk institutt, hva angår flavonoider/anthocyaner, og professor Gjert Knutsen, Institutt for biologi (mikrobiologi), UiB hva angår aktive komponenter i alger. I tillegg kommer samarbeidspartnere i Spania, Polen, Hellas, Tyrkia, England og USA. I tilknytning til disse studiene er 4 cand scient eksamener (3 mol.biol; 1 mikrobiol.) avlagt med meg som veileder i løpet av 2004/05. Ytterligere 3 vil avlegge eksamen i løpet av Forutsatt at økonomi, som er nødvendig for at oppgave kan gjennomføres i laboratoriet, stilles til rådighet kan jeg ta veilederansvar for inntil tre studenter ad gangen. Det vil være en fordel dersom det er studenter som selv ønsker å samarbeide i team. Professor Knut-Jan Andersen University of Bergen Institute of Medicine Haukeland University Hospital N-5021 Bergen Norway Phone: Fax:

8 8 Titel: Integriner - multifunktionella receptorer i bindväven Veiledere: Prof. Donald Gullberg, Inst f. Biomedisin, Seksjon f. Fysiologi, Jonas Lies vei 91, 5009 Bergen, tel: Bakgrund till vår forskning Vi bedriver forskning inom fältet celladhesion, dvs cellers vidhäftning till exctracellulär matrix (ECM). Vi har i forskargruppen identifierat, karaktäriserat, klonat och skapat en sk knock-out musmodell för en integrinreceptor som vi benämnt alpha11beta1 integrinen. Vi studerar funktionen av integriner inom projekt som relaterar till: - embryonalutveckling, mus och zebrafisk - cancerbiologi, samarbete med en grupp i Kanada - gen transkription - sårläkning. För detaljerade projekt hänvisas till vår hemsida: Vilka metoder använder vi? En rad biokemiska, cellbiologiska och molekylärbiologiska metoder som cellodling, celltransfektion, PCR, Western blotting etc. Varför relevant för masterstudenter i farmasi? Projekten har stark grundforskningskaraktär inom cellbiologi/cellfysiologi som är centrala ämnen i modern farmasi.

9 9 Rebuilding the N-terminal tail of G-protein coupled receptors. (one student, start Spring 2007). The family of G-protein coupled receptors (GPCRs) consists of several hundred receptors (Foord et al., 2005). All GPCRs are structurally related. For example, they all have seven transmembrane domains, and the N-terminus positioned extracellularly. For the group of GPCRs which bind small monoaminergic transmittor substances, the role of the N-terminal tail is largely unknown. The members of this group of GPCRs usually have short N-terminal tails (15 60 amino acids). For some of these receptors, e.g. the 1D -adrenoceptor, the N- terminal tail seems to play a specific functional role (Petrovska et al., 2005). A project based on rebuilding the N-terminal tails of the 5-HT2C receptor and 2C -adrenoceptor is under way. Similar projects will start spring Methods used are molecular biology, cell culture, expression of the modified receptors, and detection of them by epitope-specific fluorescent antibodies as well as by radioligand binding. The over-all aim of the projects is to develop new methods for fluorescence studies of GPCRs. Supervisor: Staffan Uhlén, professor seksjon for farmakologi (Institutt for Indremedisin, UiB)) Armauer Hansens hus 5021 Bergen Norway telefon: mobil: fax: Detailed research plan (showing current research profile. Similar projects will continue in Spring 2007). 1. Is the position of the Cys23Ser polymorphism in the 5-HT2C receptor part of a cleavable signal peptide? The 5-HT2C receptor has a single nucleotide polymorphism (Cys23Ser) in its N-terminal tail. 13% of the caucasian population has a serine, while 87% has a cysteine. This polymorphism is potentially of great clinical importance. However, it is possible that the amino acids involved (cysteine-23 versus serine-23) may be cut off as part of a 32 amino acids long cleavable signal peptide. If so, this particular SNP will instead probably have little

10 10 physiological and clinical importance since the differing amino acids will not be present in the mature receptor protein. It seems important to investigate this matter. There is a straight-forward way to test if the 5-HT2C receptor has a cleavable signal peptide. The methodology involved is described by Kallal and Benovic (2002). In essence, the planned project is to put a short epitope (FLAG)-encoding sequence into the 5-HT2C receptor gene directly after the putative signal peptide sequence of the 5-HT2C receptor. The encoded epitope is NH2-DYKDDDDA. The commersially available antibody M1 recognizes this epitope only if the epitope is positioned at the very N-terminal end of the protein, while the ordinary FLAG antibody recognizes the epitope at any position in the protein. Binding of the antibodies can be detected by a fluorescent secondary antibody. If the 5-HT2C receptor has a cleavable signal peptide, then both of the primary antibodies will bind positively. On the other hand, if there isn t a cleavable signal peptide, the M1 antibody will not bind, since the epitope will not have become utmost N-terminal. The results are read in a Polarstar Optima fluorescence reader, or by fluorescence microscopy after immunostaining of cells on cover slips. 2. Rebuilding the N-terminus of the 2C -adrenoceptor. Using similar techniques one can study why the 2C -adrenoceptor is poorly expressed. Since the low membrane expression level of α 2C -adrenoceptors might be caused by its fairly long N- terminal tail, we will truncate the 2C -N-tail by 18 amino acids. This is easily done by PCR. The truncated α 2C -N-tail will then correspond in length to that of the α 2A -N-tail. It has been reported that cold (28 o C) redistributes α 2C -adrenoceptors from Golgi to the plasma membrane in HEK cells. This might have impact on the induction of cold fingers in Raynaud s disease. The planned project will be to compare the expression-enhancing effect of cold (28 o C) for the wild type α 2C - respective the truncated α 2C -adrenoceptor. This will show if the N-terminal tail is involved in temperature regulation of the receptor s expression level/localisation to the plasma membrane. The α 2C -adrenoceptor is also predicted to have a native signal peptide. This will be investigated by adding epitopes to the α 2C -adrenoceptor, as described above for the 5-HT2C receptor. References. Foord SM et al. (2005). G protein-coupled receptor list. Pharmacol. Rev. 57(2), Kallal L & Benovic JL (2002). Fluorescence microscopy techniques for the study of G protein-coupled receptor trafficking. Methods Enzymol., 343, Petrovska R, Kapa I, Klovins J, Schiöth H & Uhlén S (2005). Addition of a signal peptide sequence to the 1D -adrenoceptor gene increases the density of receptors, as determined by [ 3 H]-prazosin binding in the membranes. Br. J. Pharmacol. 144,

11 11 Intervensjonsstudie på apotek. Før-etter-studie gjort i forbindelse med innføringen av multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten i Trondheim. Intern veileder: 1.amanuensis Kjersti Bakken Eksterne veiledere: Professor Anders Grimsmo og stipendiat Liv Johanne Sætern. Begge tilknytet Norsk Senter for Elektroniske Pasientjournal (NSEP) i Trondheim. Kort sammendrag: Registrering av intervensjoner gjort av farmasøyt på apotek som leverer multidose til hjemmesykepleien i Trondheim vil bli gjennomført i en tidsserie i løpet av 2006 og første halvdel av Oppgaven til student vil være å sammenfatte de registreringer som er blitt gjort og se på antall og type intervensjoner som blir gjort på apotek før innføring av multidose, under innføring av multidose og etter innføring av multidose. Hvilken funksjon av apotekfarmasøyten i forhold til å kvalitetssikre medisineringen til brukere av hjemmesykepleien? Vises det en forskjell mellom de ulike apotekene i Trondheim (6 apotek deltar) og kontroll utført ved apotek i Tromsø? Resultatet vil kunne sammenlignes med andre intervensjonsstudier gjort vha samme metode som er brukt i Trondheim. Studie av uoverensstemmelser i medisinliste på legekontor, i hjemmesykepleien og på apotek. Kontrollert studie gjort i forbindelse med innføringen av multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten i Trondheim. Intern veileder: 1.amanuensis Kjersti Bakken Eksterne veiledere: Professor Anders Grimsmo og stipendiat Liv Johanne Sætern. Begge tilknytet Norsk Senter for Elektroniske Pasientjournal (NSEP) i Trondheim. Kort sammendrag: Medisinlister fra fastlegene, fra apotek og fra hjemmesykepleien vil bli innhentet i en tidsserie fra pasienter tilknyttet seks forskjellige hjemmesykepleiersoner. Innhentingen vil bli gjort i løpet av 2006 og første halvdel av Tre av sonene skal innhente medisinlister fra fastlegene før innføring av multidose og sammenfatte disse med egne lister, mens de andre tre sonene skal fortsette med etablert praksis i forhold til kvalitetskontroll av medisinliser. Etter innføring av multidose skal alle seks sonene innhente medisinlister fra fastlegene og fra apotek og igjen gjøre en sammenfatning av listene. Studentens oppgaver er å legge inn informasjon om uoverensstemmelser i lister i et lokalt register og å se om antall uoverensstemmelser er ulik mellom intervensjonsgruppe og kontrollgruppe før innføring av multidose og videre om antall uoverensstemmelser er ulik før og etter innføring av multidose. Studenten skal også se på og vurdere mulige konsekvenser av uoverensstemmelsene og om uoverensstemmelsene endrer karakter som følge av innføring av multidose. Tids- og fornøydhetsstudier på legekontor, apotek og i hjemmesykepleien i forbindelse med innføringen av multidosepakkende legemidler i hjemmetjenesten i Trondheim. Intern veileder: 1.amanuensis Kjersti Bakken Eksterne veiledere: Professor Anders Grimsmo og stipendiat Liv Johanne Sætern. Begge tilknytet Norsk Senter for Elektroniske Pasientjournal (NSEP) i Trondheim. Kort sammendrag: For å kartlegge erfaringer med innføring og bruk av multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten vil det gjennomføres fokusgruppeintervju med ansatte i hjemmesykepleien, på apotek og på legekontor. Oppgaven til studenten vil være å gjennomfør disse tre fokusgruppeintervjuene og å sammenfatte informasjon som kommer frem i løpet av intervjuene. I tillegg kan oppgaven utvides til å sammenligne arbeidslister hos

12 12 hjemmesykepleien før og etter innføringen av multidose for å se hvordan tidsbruken endrer seg som følge av bruken av multidose. Liv Johanne Sætern:

13 13 Behandling av brystkreft med tamoxifen Bakgrunn Ca 10 % av alle norske kvinner rammes av brystkreft. Brystkreftsvulster klassifiseres som enten østrogen reseptor positiv eller østrogen reseptor negativ. Pasienter med østrogen reseptor positiv svulster blir som regel behandlet med antiøstrogenet tamoxifen. Tamoxifen er det mest brukt anticancerlegemiddel i verden. Det brukes i dag i behandling av alle stadier av brystkreft, og i USA er det tatt i bruk som profylakse mot brystkreft til kvinner som har høy risiko for å få denne sykdommen. Utrolig nok er det aldri utført gode dose-response studier for tamoxifen. Vi har utført studier som gir holdepunkt for at en kan redusere de doser som brukes i dag, i betydelig grad uten at antikanser effekten blir redusert (1,2). Ved bruk av mindre doser er det å håpe at faren for de sjeldne, men alvorlige bivirkningene tamoxifen har (livmorkreft og blodpropp), vil bli redusert. Vi har funnet at noen legemiddel omsettende enzymer, sulfotransferase (SULT) og CYP2D6, påvirker konsentrasjonen av noen høyaktive metabolitter av tamoxifen. Imidlertid ser det ut som om de som har høyest konsentrasjon av disse metabolittene, er de som har dårligst gevinst av tamoxifen behandling. Vi arbeider nå ut fra den hypotese at de samme enzymene også påvirker østrogenmetabolismen i brystvev på en slik måte at østrogennivået i svulstene stiger i en slik grad at det mer en oppveier gunstige effekter av disse enzymene på metabolismen av tamoxifen. Problemstilling og metode. I materiale fra en biobank som inneholder brystkreftsvulster og normalt brystvev, vil vi undersøke hvordan polymorfismer i genene for CYP2D6 og SULT påvirker østrogenmetabolismen i svulstvev og normalt brystvev. De nødvendige moderne molekylærbiologiske metoder er allerede utviklet. Noen av følgende metoder vil bli benyttet: rensing av RNA, Reverse transcriptase Polymerase Chain Reaction (PCR), Real time PCR og genotyping. Studien vil kunne gi svar på hvorvidt vår hypotese kan bekreftes eller avkreftes. Parallelt med nevnte prosjekt har vi også på gang farmakokinetiske studier på tamoxifen der vi anvender en egenutviklet væskekromatografi tandem massespektrometri (LCMSMS)-metode for måling av tamoxifen og fem metabolitter (3). Vi har også andre studier under planlegging. Bl.a. ønsker vi å undersøke betydningen av vitamin D for utvikling og behandling av brystkreft. Vi er i gang med utvikling av en LCMSMS-analyse som er tenkt anvendt i forbindelse med disse studiene. Kandidaten vil ha muligheter til å påvirke innholdet av prosjektet.

14 14 Arbeidsted: Hormonlaboratoriet, Inst. for indremedisin, Universitetet i Bergen Kontaktperson: Ernst A. Lien, tlf: , e-post: Referanser: (1) Decensi A, Robertson C, Viale G, Pigatto F, Johansson H, Kisanga ER, et al. A randomized trial of low-dose tamoxifen on breast cancer proliferation and blood estrogenic biomarkers. J Natl Cancer Inst 2003;95: (2) Kisanga ER, Gjerde J, Guerrieri-Gonzaga A, Pigatto F, Pesci-Feltri A, Robertson C, et al. Tamoxifen and metabolite concentrations in serum and breast cancer tissue during three dose regimens in a randomized preoperative trial. Clin Cancer Res 2004;10: (3) Gjerde J, Kisanga ER, Hauglid M, Holm PI, Mellgren G, Lien EA. Identification and quantification of tamoxifen and four metabolites in serum by liquid chromatographytandem mass spectrometry. J Chromatogr A 2005;1082:6-14.

15 15 Fremstilling av rekombinante autoantigener for bruk til studier av autoimmun Addisons sykdom og autoimmune polyendokrine syndromer. (1-2 studenter) Hovedveileder: Professor Eystein S. Husebye Biveileder: Stipendiat Eirik Bratland Studien utgår fra Seksjon for Endokrinologi, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen og Register for Organspesifikke Autoimmune Sykdommer (ROAS), Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Bakgrunn: Addisons sykdom (primær binyrebarksvikt) er en potensielt livstruende sykdom som skyldes destruksjon av binyrebarkens hormonproduserende celler. I den vestlige verden skyldes denne destruksjonen i ca. 90 % av tilfellene en autoimmun reaksjon fra pasientens eget immunforsvar. Sykdommen kan opptre isolert (ca 50% av tilfellene), eller som en komponent av såkalte autoimmune polyendokrine syndromer, APS, som i tillegg til Addisons kan bestå av en rekke andre endokrine og ikke-endokrine manifestasjoner. De immunologiske og molekylære mekanismer som ligger bak dette angrepet på kroppens egne vev er til dels ukjente og lite karakterisert. Autoimmun Addisons sykdom kjennetegnes imidlertid av sirkulerende autoantistoffer rettet mot enzymer som deltar i syntesen av steroid - hormoner i binyrebarken. Hyppigst forekommer autoantistoffer mot enzymet 21-hydroksylase (21OH), men også beslektede enzymer som side-chain cleaveage enzyme (SCC) og 17ά-hydroksylase (17OH) kan opptre som autoantigener. De to sistnevnte er imidlertid mer karakteristisk for APS type I. Felles for disse tre enzymene er at de tilhører cytokrom P450 superfamilien av proteiner. Man har imidlertid ikke lykkes i å påvise at autoantistoffer mot disse enzymene har en patogenetisk effekt in vivo. I stedet tenker man seg at de er et biprodukt av en cytotoksisk T celle mediert prosess til dels rettet mot de samme autoantigener. I vår gruppe har vi allerede mange års erfaring med å studere autoantistoffer ved Addisons sykdom og autoimmune polyendokrine syndromer. Nylig har vi også satt i gang studier av de cellulær-immunologiske mekanismer som ligger til grunn ved utvikling av disse sykdommene. Disse studiene baserer seg både på musemodeller, samt pasientmateriale som vi har god tilgang til via ROAS registeret. En viktig del av disse studiene er bruken av rekombinante autoantigener av god kvalitet som innebærer høy grad av renhet samt opprettholdelse av enzymatisk aktivitet. Målsetning: Oppgavens hovedmålsetning er å fremstille rekombinant SSC (humant og murint) og 21OH (murint) av høy kvalitet og renhet. Disse vil være verdifulle verktøy for videre studier av de autoimmune prosesser ved Addisons sykdom og autoimmune polyendokrine syndromer. Metoder: Oppgaven følger en tredelt metodologisk tilnærming: 1. Protein ekspresjon i insektceller ved hjelp av rekombinant baculovirus. cdna for SSC og 21OH settes inn i spesielle vektorer ved hjelp av standard kloningsteknikker (PCR, kutting med restriksjonsenzymer, ligering, plasmid rens). Rekombinant baculovirus fremstilles så for infeksjon av insektceller i suspensjonskultur, og for protein ekspresjon i stor skala.

16 16 2. Rensing av rekombinante proteiner. Forskjellige kromatografiske teknikker (f.eks affinitetskromatografi og gelfiltrering) vil taes i bruk til tilstrekkelig grad av renhet er oppnådd. Renhet vil overvåkes ved hjelp av SDS-PAGE elektroforese. 3. Måling av enzymaktivitet og bekreftelse av antigene egenskaper. Enzymaktivitet vil bli målt ved spektrofotometriske og kromatografiske metoder (TLC evt. HPLC). Antigene egenskaper vil bli bekreftet ved western-blot, eventuelt ELISA. Aktuelle referanser: Bøe AS et al, Eur J Endocrinol Jan;150(1): Chernogolov A et al, Protein Expr Purif Apr;28(2): Husebye et al, Endocrinology in press 2006 For ytterligere opplysninger kontakt: Eirik Bratland, / , Eystein S. Husebye, ,

17 17 Legemidler og akutte porfyrier: Et satsingsområde for Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer Høyst vanlige legemidler som til daglig brukes i allmennpraksis, kan utløse et alvorlig anfall hos personer med disposisjon for akutt porfyri. Akutt porfyrisykdom er genetisk betinget og skyldes enzymatisk defekt i hemebiosyntesen. Siden enzymene i CYP-systemet inneholder heme, kan bruk av visse legemiddel påvirke sykdommen på en dramatisk måte. Sammenhengen mellom legemiddelbruk, cytokrom P-450 og unormalt økt konsentrasjon av metabolitter i hemsyntesen ved akutt intermitterende porfyri. Brun A. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Informasjon om hvilke legemidler som er trygge å bruke har tidligere vært svært vanskelig tilgjengelig og lite oppdatert. En slik mangel på viktig medisinsk informasjon har derfor representert en stor fare for feilbehandling. På denne bakgrunnen har Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS, ) ved Haukeland Universitetssykehus, i samarbeid med det svenske porfyrisenteret, utviklet en medikamentdatabase på internet (www.drugs-porphyria.org). Databasen gjør det mulig for leger å finne frem til trygge legemidler for slike porfyripasienter på en rask og enkel måte. Siden akutte porfyrisykdommer er relativt sjeldne, er det både nødvendig og hensiktsmessig å arbeide internasjonalt. The Drug Database for Acute Porphyria brukes nå globalt etter at den ble utvidet med en engelskspråklig versjon i mars 2005 og er blitt svært godt mottatt både blant allmennleger, spesialister og pasienter. Mer enn 300 bruker databasen hver dag. Den europeiske interesseorganisasjonen for porfyri (EPI, ) arbeider nå aktivt for en økt utbredelse av databasen i form av nasjonale versjoner for flest mulig europeiske land. Frankrike og Sveits har nylig vedtatt å slutte seg til. Selv om en ved NAPOS på Haukeland Universitetssykehus har kommet relativt langt ved å utvikle denne medikamentdatabasen til en internasjonal og brukervennlig informasjonskilde for klinikere, står vi nå fremfor mange nye og utfordrende forsknings- og utviklingsoppgaver. Enkelte av disse egner seg godt som mastergradsoppgaver for farmasistudenter.

18 18 Aktuelle tema for mastergradsoppgaver: Bearbeidelse og tolkning av legemiddeldata fra Nasjonalt porfyriregister: Ved NAPOS er det etablert et landsdekkende register over porfyripasienter (konsesjon fra Datatilsynet i juni 2002). Registeret skal brukes til forskning og utvikling og inneholder blant annet informasjon om hvilke legemidler som har vært tolerert og hvilke som har utløst anfall. Dataene inneholder viktig klinisk informasjon om legemidlers ulike potensiale for å utløse porfyrianfall. Blant porfyripasienter er det en stor interindividuell variasjon i toleransen overfor potensielt anfallsutløsende legemidler. Data fra registeret gir gode mulighet for kunnskapsutvikling angående hvilke faktorer som er avgjørende for denne variasjonenen i toleranse. Utarbeidelse av legemiddel monografier som gir faglige begrunnelser for trygghetsklassifikasjonene: Legemiddeldatabasen inneholder nå en trygghetsklassifikasjon av vel 1000 generiske substanser mht til bruk hos personer som er disponert for akutt porfyri. Til hvert legemiddel er det knyttet en monografi som gir begrunnelse og evidens for trygghetsklassifikasjonen. Monografiene finnes nå i en preliminær form i databasen. Målet er å samle all relevant informasjon og utarbeide oppdaterte oversikter i form av mer omfattende monografier som systematisk beskriver metabolisme og farmakokinetikk av hvert legemiddel med hovedvekt på potensielt anfallsutløsende egenskaper for porfyri pasienter (enzymer involvert i metabolismen, grad av leverpåvirkning, cytokrom P-450 induksjon, mechanism-based hemming av cytokrom P-450, interaksjon med kjernereseptorer). Monografien for et legemiddel skal dessuten oppsummere alle kliniske rapporter (publiserte kasuistikker, personlige meddelelser) og inneholde en mest mulig dekkende referanseliste med hensyn til legemiddelet og akutt porfyrisykdom. Etablering av et internasjonalt rapporteringssystem: Legemiddelutløste porfyrianfall og -symptomer er underrapportert i betydelig grad. Ettersom flere faktorer kan utløse anfall er årsakssammenhengen i de rapporterte tilfeller heller ikke alltid avklart. Data om hvorvidt legemidler tåles godt blir i enda mindre grad rapportert, selv om slik informasjon har stor verdi. Blant pasienter med akutte porfyrier er dessuten vulnerabilitet overfor ett og samme legemiddel høyst varierende. Legemidler som har vært tolerert godt av mange, kan fremdeles være anfallsutløsende hos enkelte pasienter. Den varierende vulnerabiliteten påvirkes til en viss grad av alder, kjønn og visse biokjemiske karakteristika hos pasienten, men det finnes også andre og til nå ukjente faktorer som har betydning for denne ømfintligheten. I forskning på dette feltet er det derfor behov for å knytte rapportering av legemiddelbruk hos pasienter med akutte porfyrier opp mot anamnestiske, kliniske og biokjemiske data. På grunn av sykdommenes lave prevalens er det behov for å etablere et internasjonalt rapporteringssystem for på den måten oppnå tilstrekkelige datamengder for valide konklusjoner. Ved NAPOS planlegges det et webbasert rapporteringssystem knyttet opp mot porfyri legemiddeldatabasen. Prosjektet vil innebære etableringen av en internasjonal rapporteringsdatabase for legemidler og porfyri på Haukeland Universitetssykehus. Utarbeidelse av ulike terapianbefalinger som er tilpasset pasienter med akutte porfyrier: Utvalget av legemidler som kan anvendes hos pasienter med akutte porfyrier er vesentlig begrenset i forhold til hva en har til rådighet hos andre pasienter. I den internasjonale litteraturen mangler terapianbefalinger som helt konkret angir hvilket legemiddel som bør brukes som første-, andre- og tredjehånds-preparat når en står overfor ulike kliniske problemstillinger (for eksempel infeksjon, hypertensjon, smerte, epilepsi). Slike terapianbefalinger som tar høyde for den komplekse problemstillingen hos denne pasientgruppen, bør utarbeides i samarbeid med ulike medisinske spesialiteter.

19 19 Innenfor prosjektet Legemidler og akutte porfyrier er det som ovenfor beskrevet et stort behov for forskning og utvikling og flere tema egner seg godt for mastergradsoppgaver innen farmasi. Ved Haukeland Universitetssykehus (Institutt for indremedisin / NAPOS) kan vi tilby et engasjert og aktivt fagmiljø som etter flere års satsing innen dette området har opparbeidet en sentral posisjon innen europeisk nettverkssamarbeid. Det vil kunne være mulighet for flere studenter å velge en mastergradsoppgave innenfor Legemidler og akutte porfyrier og for enkelte større tema vil være en fordel at flere studenter arbeider parallelt. Interesserte studenter bes å ta kontakt med Atle Brun (1. amanuensis ved Institutt for indremedisin, Seksjon for medisinsk biokjemi / Overlege ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus) eller med Erik Pomp (Farmasøyt/rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer Hvis det er ønskelig kan vi gi supplerende opplysninger og stille opp på et eventuelt presentasjonsmøte for mastergradsoppgaver.

20 20 Oppgave tittel: Effekt av medikamenter på funksjonen til leukocytter (hvite blodlegemer) Veileders navn: Hege Wergedahl Institutt/seksjon: Institutt for Indremedisin Biveilederes navn: Prof. Alfred Halstensen og prof. Rolf K. Berge Institutt/seksjon: Institutt for Indremedisin Antall studenter 1 Oppgavebeskrivelse: Kroppen utsettes stadig for infeksiøse mikrober fra omgivelsene. For å bekjempe disse inntrengerne er kroppen utstyrt med et forsvarssystem som gir den en stor grad av immunitet. Det er to typer immunitet: i) spesifikk, tillært immunitet som involverer antistoffer, og ii) uspesifikk, medfødt immunitet. Hvite blodlegemer, spesielt neutrofile granulocytter, er involvert i det uspesifikke forsvarssystemet, og når en bakterie trenger inn i kroppsvevet, vil neutrofile granulocytter vandre fra blodet og inn i vevet, der de omslutter og fagocyterer ( spiser ) bakterien. Det finnes flere laboratorieteknikker for å studere denne prosessen. Mastergradsstudenten vil bli involvert i et prosjekt der effektene av peroksisomprolifererende medikamenter, bl.a. fenofibrat og TTA, på funksjonen til neutrofile granulocytter som renses fra humant blod. Studenten vil bli opplært i/få kunnskap om celledyrking, mikroskopi, kjemotaksi og i flow cytometri for å vurdere funksjonen til de hvite blodlegemene.

21 21 MASTEROPPGAVER - FARMASI Oppgave tittel: Helsebringende laks Veileders navn: Hege Wergedahl Institutt/seksjon: Institutt for Indremedisin, Lipidgruppen Biveilederes navn: Prof. Rolf K. Berge Institutt/seksjon: Institutt for Indremedisin, Lipidgruppen Antall studenter 1 Oppgavebeskrivelse: Ernæring og livsstil er viktig for forekomst og forebygging av flere av våre store folkesykdommer. Inntak av fisk og fiskeoljer er kjent for å ha gunstige virkninger ved ulike sykdomstilstander. Lipidgruppen er involvert i oppdrett av laks med spesielle egenskaper utover deres naturlige helsebringende virkninger. Denne design -laksen oppdrettes med bioaktive komponenter i fôret som dermed blir inkorporert i laksen. De bioaktive komponentene antas å ha helsebringende egenskaper relatert til inflammasjon og fedme. Design -laksen tenkes å være et nytt bidrag til funksjonell og helsebringende mat. Lipidgruppen har utført og planlegger flere studier der måltider med designet laks blir servert til forsøkspersoner over en viss tid. Forsøksindividene velges med hensyn til hjerte-kar sykdom, tarmsykdom, fettlever, der inflammasjon er en viktig risikoparameter. Klinikere ved Haukeland universitetssykehus vil være ansvarlig for forsøket, og mastergrads-studenten vil inkluderes i arbeidsgruppen på prosjektet og få opplæring i relevante laboratorie-teknikker innen inflammasjonsparametere, cytokinnivåer og redoks-potensial.

22 22 Veileder: Kjetil Berge, postdoc Seksjon for Medisinsk Biokjemi, Institutt for Indremedisin Antall studenter: 2 Oppgave 1: Veksthemming av tarmkreftceller ved behandling med modifiserte fettsyrer. Vi har i flere år studert virkningen av en modifisert fettsyre, TTA, på kreftceller og funnet at denne hemmer veksten av flere typer kreft. Det er nå blitt gjort microarray studier, og hovedmålet med det er å kartlegge hvilke gener som kan tenkes å være delaktige i medieringen av den veksthemmende effekten til disse modifiserte fettsyrene. Vi har identifisert en rekke gener som synes å være interessante i denne sammenhengen. En mastergrad student vil kunne arbeide med et eller flere av disse genene og gå videre i detalj på å forklare den veksthemmende effekten. Man vil også undersøke hvilke transkripsjonsfaktorer som kan tenkes å regulere de aktuelle genene. I tillegg til å studere genregulering vil det også være interessant å se på proteinuttrykk av de aktuelle genene. Det vil også være aktuelt å bruke proteomikk plattformen ved PROBE for å studere proteinregulering, proteinlokalisasjon og modifisering av proteiner. Oppgave 2: Forebyggende effekt og mulig behandling av ventrikkelkreft ved hjelp av bioaktive fettsyrer. Det finnes indikasjoner på at forekomst av ventrikkelkreft har en sammenheng med diett og det er blitt konkludert med at en diett rik på kjøtt kan øke forekomsten, mens en diett rik på fiber og frukt og grønnsaker kan senke risikoen for dannelse av ventrikkelkreft. Vi vil i være studier fokusere på effekten av flere typer fett på forekomst av ventrikkelkreft i en rottemodell. Forsøkene ble startet opp i løpet av 2006, og rottene vil bli fòret med fiskeoljer, mettede fettsyrer og en syntetisk fettsyre kalt TTA (tetradecylthioacetic acid). Målet med prosjektet er å kartlegge om disse fettsyrene kan ha en positiv eller negativ effekt på forekomsten av ventrikkelkreft. I tillegg vil vi studere effekten av en cox-2 hemmer kalt celecoxib. Dyrene vil bli avlivet (240 stk) og forekomsten av ventrikkelkreft vil undersøkes. I tillegg vil det bli tatt prøver av dyrene som vil bli brukt til videre analyser. Kandidaten vil være aktiv både i dyrestall og ved analyse av prøver. Analyser som vil utføres kan være RT- PCR (måling av gener), mikroskopiske undersøkelser, proteomikk (måling av proteiner), blodprøver og annet. Prosjektet egner seg godt som en oppgave for en mastergradsstudent i farmasi. Metoder som benyttes (stort sett felles for begge prosjektene): - Modeller: cellekulturer og dyrefosøk - Subcellulær fraksjonering, - Måling av enzymaktiviteter - Måling av cellevekst og celledød - Confocal mikroskopi - Elektroforese, SDS-PAGE - Western-blotting - RNA isolering - sirna/gene knockout - RT-PCR - Transfeksjon av celler i kultur

23 23 Opplæring: Mastergradstudenten vil få en god innføring i alle metodene som benyttes i laboratoriet. Dette gjøres ved at han/hun deltar i eksperimentene helt fra starten av. Etter denne opplæringen vil studenten være i stand til å utføre metodene på egen hånd. I tillegg til metoder i laboratoriet vil også studenten få opplæring i bruk av data/dataanalyse i forbindelse med forskningen. Dette inkluderer opplæring i spesialprogrammer, litteratursøk, databasesøk med mer. Hva studenten kan lære i forskningsmiljøet: - Metoder som danner et godt grunnlag for videre arbeid innen forskning - Planlegging av eksperimenter, gjennomføring av eksperimenter, tolking av resultater og skriving av naturvitenskaplig artikkel - Miljøet har god track record med hensyn på publisering av artikler og utdanning av mastergradsstudenter og doktorander Kontakt: Kjetil Berge, Tlf ,

24 24 Title: In Vivo evaluation of Novel Chemotherapeutics and Proteome analysis in Acute Myeloid Leukaemia (AML) model(s) Number of positions: 2 Classical chemotherapeutics derived primarily from natural sources have been the mainstay of pharmaceutical development for the treatment of cancer. While novel botanical and marine natural products continue to provide interesting lead compounds, the advent of genomic and proteomic eras allows us to exploit more targeted in silico designed pharmaceuticals e.g. proteosome and histone deactylase inhibitors. Use of relevant animal models and in vivo imaging allows us to more accurate quantify the in vivo effect of such drugs while proteomic analysis of such leukaemic xenografts may lead to further development of such single agents and/or combinatorial regimes towards phase I clinical trials. The aim of this project is evaluate the in vivo effect of novel class(es) of targeted chemotherapeutics in relevant syngenic and xenographic murine models of AML, towards early preclinical development. Such models will be used to evaluate toxicity profiles towards development of treatment protocols in diseased animals, implementation of approved protocols and evaluation of drug efficacy and pharmaco-kinetic and dynamic properties through the use of cutting edge technologies such as optical imaging. Candidates will thus be exposed to all elements of preclinical design towards development of clinical agents, and impart a greater understanding of their toxicological, biological and molecular profiles. Subsequent proteome analysis of leukaemic cell burdens in treated animals has lead to greater understandings of intracellular drug targets, protein-protein interactions and ensuing pathways of drug resistance. Analysis of protein targets and cellular signaling effects of drug treatment in animal models will be studied by proteomic methodologies such as difference gel electrophoresis (DIGE) and mass spectrometry (MS). Protein signaling effects will be further validated with leukemia cell line models and quantitative immunoassays. Supervisor(s): Bjørn Tore Gjertsen, Emmet Mc Cormack and Gry Sjøholt Contact Details: Institute for Internal medicine, Medical faculty, Haukeland university Hospital N-5021 Bergen Ph:

25 25 Interaksjoner mellom biomembraner og medikamenter er dette en del av virkemekanismen? Professor Holm Holmsen, Institutt for Biomedisin, Laboratorium B, 5 etasje i BBB. Svært mange medikamenter består av lipofile eller amfifile molekyler. Vår gruppe har de siste år prøvd å klarlegge hvordan og i hvilken grad slike medikamenter interagerer med biologiske membraner, både i intakte celler (humane blodplater, fibroblaster, PC-12 celler) og kunstige membraner (liposomer i suspensjon og immobilisert på chips, monolag). Mange medikamenter (fenothiaziner, haloperidol, oa.) interagerer med bestemte lipider ved å trenge seg inn i lipidlaget ved dermed å presse lipidmolekylene fra hverandre, slik at membranstrukturen blir deformert. Graden av interaksjon avhenger av medikamentenes og lipidenes ladning og graden av umettethet i fettsyrene. Denne forandring i membranstruktur har sterk innflytelse på aktiviteten av proteiner som er nedfelt i membranene (reseptorer, enzymer, jonekanaler) og kan være en del av medikamentenes virkemåte, men også være relatert til deres uønskede sideeffekter. I denne forskningen bruker vi en rekke fysikalsk-kjemiske metoder som titrerings-kalorimetri, scanning kalorimetri, surface plasmon resonans, fast-fase NMR og Langmuir-teknikker med kunstige membraner av kjent lipid-sammensetning. Til høsten 2005 får vi et nanoteknologiinstrument, Atomic Force Microscope (AFM) som vil bli brukt i studiene over interaksjonen mellom medikament og membraner. I de intakte cellene undersøker vi enzymatiske prosesser som bruker lipider som substrat, dvs. fosfolipase A 2, C og D. Særlig sentralt står studiet av polyfosfoinositid-metabolismen, en lipid-mediert signalomformingsprosess som forekommer i nærsagt alle celler. For eksempel så gir 1 µm klorpromazin (terapeutisk konsentrasjon) en dobling av fosfolipase C-aktiviteten i blodplater Vi kan derfor tilby et bredt spektrum av mastergradsoppgaver, som vil bli planlagt i samarbeid mellom veileder og student. Instrumentparken som står til studentenes tjeneste er stor, og adgang til celler og spesialrom til å arbeide med dem er gode.

26 26 FUNCTIONAL STUDIES OF THE PHOSPHATIDYLINOSITOL 3-KINASE AKT PATHWAY EMPLOYING sirna AIM: Mapping key signalling molecules in a biochemical pathway that can be a possible target for anticancer drugs Since its discovery as a proto-oncogene nearly ten years ago, the serine/threonine kinase Akt, also known as protein kinase B (PKB), has become a major focus of attention because of its critical regulatory role in diverse cellular processes, including cancer progression. The Akt cascade is activated by receptor tyrosine kinases, integrins, B- and T-cell receptors, cytokine receptors, G-protein coupled receptors, and other stimuli that induce the accumulation of phosphatidylinositol 3,4,5 triphosphates, (PtdIns(3,4,5)P3), by the phosphoinositide 3-kinase (PI3K). The three Akt isoforms (Akt1, Akt2 and Akt3) thus mediate many of the downstream events regulated by PI3K. For instance, Akt is a major regulator of insulin signalling and glucose metabolism. Akt controls cell growth through its effects on the mtor and p70 S6 kinase pathways, as well as the cell cycle and cell proliferation through its direct action on the CDK inhibitors, p21 and p27, and indirectly by affecting the levels of cyclin D1 and p53. Akt is also major mediator of cell survival by directly inhibiting different pro-apoptotic signals such as Bad and the Forkhead family of transcription factors, or indirectly by modulating two central regulators of cell death such as p53 and NF- eb. Akt signaling in endothelial cells plays also critical roles in the regulation of vascular homeostasis and angiogenesis. These findings have turned Akt/PKB into important therapeutic target for the treatment of cancer, diabetes and stroke. Transfection of cell culture, assay for effective gene silencing. functional assays (growth, apoptosis, co-culture). Supervisor; Niels Aarsæther Institutt for biomedisin, SBMB Tlf:

27 27 Aurora Martinez Group Biophysics and Molecular Modeling at the Department of Biomedicine, University of Bergen The group is composed (Januar 2006) by: * Aurora Martínez, professor * Randi M. Svebak, technician * Knut Teigen, postdoc * Angel Pey, postdoc * Øyvind Halskau, postdoc * Khanh Kim Dao, PhD student * Marte Innselset, PhD student * Knut Barek, Master student We work on the structure, properties and function of proteins, particularly enzymes of the aromatic amino acid hydroxylase family, and its complexes with ligands, membranes and other proteins. Our studies aim to provide insights in how defect enzymes result in human disease (notably metabolic and neurological malfunctions). In order to study the structure and dynamics of the proteins, as well as the thermodynamic parameters for complex formation we use a plethora of methods, such as molecular biology, NMR and other advanced spectroscopic techniques (circular dichroism) and microcalorimetry. The experimental investigations are combined with a long-term focus on the development and implementation of theoretical models and computer simulations to study these interactions theoretical and computational approaches in our research, notably for rational drug design. The algorithms used are based on experimental results, and at the same time, the models prepared are used to guide experimental setup that can then be used to test the theoretical models. Our projects are highly interdisciplinary and we collaborate with several groups at other research institutions in Norway and abroad. We have also acquired knowledge and expertise in applying. At the moment we have three concrete projects related to drug design: 1) Development of pharmacoperons Many inherited diseases are caused by the enhanced tendency of the mutant proteins to misfold and to either undergo proteasomal degradation or deleterious aggregation with plaque formation. For several of these diseases evidence has been accumulated that chemical or pharmacologic chaperones (pharmacoperons) rescue the misfolded proteins by stimulating their renaturation in vitro and in vivo. Based on our experience with phenylketonuria patients harboring a subset of phenylalanine hydroxylase (PAH) mutations which show normalization of blood phenylalanine levels upon oral administration of the PAH cofactor tetrahydrobiopterin, we would like now to pursue the search for pharmacoperons to be applied in other important diseases associated to malfunction of tetrahydrobiopterin-dependent aromatic amino acid hydroxylases.

Søkers navn Søknadstype Institusjon Prosjekttittel Sum

Søkers navn Søknadstype Institusjon Prosjekttittel Sum Anita Ryningen Post-transplant adoptive t-cell immunotherapy Anne Margrete Øyan Identifying new therapeutic compounds against cancer using in vitro and in vivo screening models - basic mechanisms and developments

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes?

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Bård Smedsrød Founder and CSO Blood clearance function of the liver: Fate of i.v. administered macromolecule ( 125 I-FSA) Blood

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild

Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild Clinical Lecturer, UCL Institute of Neurology Specialist Registrar, National Hospital for Neurology & Neurosurgery Co-founder & Editor-in-Chief, HDBuzz Huntington

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Gamle prøver nye muligheter

Gamle prøver nye muligheter Gamle prøver nye muligheter Kromatografi i hverdagen Spesialkurs NITO Oslo, 4.2.2015 Peter Hemmersbach Oslo universitetssykehus og Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo 1 3 Dilemmaet for antidopingarbeidet

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Helse Bergen

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Helse Bergen Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Registeransvarlig Professor Eystein S. Husebye

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Size matters. oktober 10 1

Size matters. oktober 10 1 Size matters oktober 10 1 KAPITALINNHENTING 70 000 60 000 50 000 Oslo Børs Helsesektoren 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 oktober 10 2 Observasjon: Investorer

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Dette skrivet er en forespørsel om du vil delta i Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BIOKJEMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BIOKJEMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BIOKJEMISK INSTITUTT Eksamen i: KJB492 - Bioinformatikk, 3 vekttall Eksamensdag: Onsdag 13.november 2000 Tid for eksamen: kl. 09.00-13.00

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr announces presentation of data from the ongoing phase I/II clinical study of the RAS-specific therapeutic cancer vaccine TG01 in resected pancreatic cancer at ASCO 2015 in Chicago announces today that

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Systematisk og verdifull innovasjon

Systematisk og verdifull innovasjon 11/2/2014 Systematisk og verdifull innovasjon Prof Ole Kristian Hjelstuen Adm.dir. Inven2 Farmasidagene, 6. november 2014 1 11/2/2014 2 11/2/2014 Professor Inger Sandlie 100 innovasjoner oktober 2014 3

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Kreftgenomikk Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Knut Martin Torgersen, PhD Medisinsk Rådgiver, Pfizer Onkologi Estimated

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning

Detaljer

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1 ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1. INNLEDNING Endokrinologisk forskningsgruppe ble etablert våren 2009 med professor som leder. Gruppen består av 15 aktive forskere. Forskningsfelt inkluderer

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted

Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted KG Jebsen Center for Myeloma Research Department of Cancer Research and Molecular Medicine - NTNU anders.sundan@ntnu.no 1 Multiple Myeloma ( Myelomatose

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato:

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Alginatkapsler i behandling av diabetes

Alginatkapsler i behandling av diabetes 1 Alginatkapsler i behandling av diabetes - statusrapport og videre perspektiver Berit Løkensgard Strand*^, Gudmund Skjåk-Bræk* *Institutt for bioteknologi/ ^Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Kolbjørn Berge Sjøfartsdirektoratet Innhold Nasjonalt regelverk Internasjonalt regelverk IGF Alternativt design MSC.1/Circ.1455 - Guidelines for the approval

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk

Detaljer

Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg

Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg Forskningslege/ Professor Klinisk Forskningspost- Barn Haukeland Universitetssykehus Helse-Bergen HF 2 Pediatric Regulation Pediatric Plans

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification NO/EP20 (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 20 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C07K 16/28 (2006.01) A61P 3/00 (2006.01) A61P 37/00 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office

Detaljer

Kjønnssortering av spermier

Kjønnssortering av spermier Kjønnssortering av spermier Seminar om forskning på hanngris 16. April 2009 Peer Ola Hofmo, Norsvin Hvor står vi i dag? Accuracy of sexing is around 90% in most species. However, this technology is still

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Nye antidiabetika 2013

Nye antidiabetika 2013 Nye antidiabetika 2013 Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nye antidiabtika 2013

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Spørsmål Har mørke flekker lik eller ulik profil? Vevsskade og nydannelse av vev? Type betennelse?

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Bildebiomarkører ved endometriecancer

Bildebiomarkører ved endometriecancer Bildebiomarkører ved endometriecancer Ingfrid Salvesen Haldorsen Professor, overlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Biomarkør hva er det? Egenskap som kan måles

Detaljer