Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter. Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter. Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege"

Transkript

1 Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege

2 Forutsetninger for kvalitet Oppfølging og tilbakemelding Medisinsk forskningsresultater Medisinske og praktiske prosedyrer System for implement -ering Implementerte behandlingsregimer Gjennomførte prosedyrer Kultur med ønske om å gjøre det beste

3 En fungerende organisasjon KULTUR STRUKTUR

4 Struktur Rutiner Kontroll

5 Primære kvalitetsteam Primærkontakt Pasient Lege Sykepleier

6 Strukturelle forutsetninger Nok leger og sykepleiere med kompetanse Adekvate arbeidsforhold, f.eks. legekontor Brukbart elektronisk journalsystem Nok PC-er på hver avdeling Adekvat medisinsk utstyr for us. og behandling Kunnskap om behandling av sykdommene Medisinske rutineundersøkelser og blodprøver Relevant avvikssystem

7

8 Medikamentell behandling

9 Sykehjemspasientens stadier

10 Sykehjemspasientens livsfaser Årevis 6 1 mnd 3 dager Hjertesvikt Slagforebygging Insulin Levaxin Full behandling Livsforlengende hensikt Redusert behandling Palliativ hensikt Palliativ behandling Lindre smerte og angst

11 Konsekvenser av stadieinndeling Ved full behandling gjelder alle kriterier. Både underbehandling og overbehandling Ved redusert behandling gjelder ikke underbehandlingskriteriene" Ved avsluttet behandling gjelder ikke underbehandlingskriteriene Hos palliative pasienter gjelder ingen av kriteriene

12 ALDRING- Hva skjer i kroppen Aldring påvirker kroppsfunksjonene: Endret kroppssammensetning, mindre vann og mer fett Organenes reservekapasitet går ned, kreftene minsker Nedgang i kroppens automatiske reguleringsmekanisme Væske, BT, temp, balansekontroll, kognisjon Sansepsykologiske forandringer Hudens følsomhet svekkes Stillingssansen svekkes Syn og hørsel svekkes Lukt og smak svekkes Svekkelse av psykomotorisk tempo (Normalt? Sykdom?) Alt går langsommere

13 ALDRING og legemidler Legemidler omsettes annerledes i kroppen hos eldre enn hos yngre. Noen legemidler får sterkere effekt, andre virker svakere hos eldre Nedsatt nyrefunksjon kan føre til at legemiddelet utskilles langsommere fra kroppen og personen får bivirkninger fordi konsentrasjonen i blodet blir for høy.

14 ALDRING og legemidler forts. Eldre bruker flere typer legemidler enn yngre, tåler de dårligere og forteller sjeldnere om hvilken effekt de har hatt av legemidlene tidligere Bivirkningene kan ligne på symptomer og man kan forveksle dette med sykdom En del legemidler er ikke tilstrekkelig utprøvd på eldre. Mange eldre bruker flere forskjellige legemidler samtidig og de kan virke innbyrdes på hverandre, de interagerer. Noen forsterker virkningen av et annet legemiddel, andre reduserer virkningen. Se:

15 Geriatrisk farmakokinetikk Ann Intern Med 1995;123: Redusert lever-/nyrefunksjon Endring fett-/muskelfordeling Økt sensitivitet for noen medisiner Redusert sensitivitet for andre

16 Timer Halveringstiden øker J Clin Invest 1975;55: Diazepam Alder

17 Legemiddelbruk (NOK/seng) i 35 kommunale og private sykehjem i Bergen 2010 ATC hovedgrupper Min Max Mean Totalt A, FORDØYELSESORGANER OG STOFFSKIFTE B, BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER C, HJERTE OG KRETSLØP D, DERMATOLOGISKE MIDLER G, UROGENITALSYSTEM OG KJØNNSHORMONER H, HORMONER TIL SYSTEMISK BRUK, EKSKL. KJØNNSHORMONER OG INSULIN J, ANTIINFEKTIVA TIL SYSTEMISK BRUK L, ANTINEOPLASTISKE MIDLER 3,65 827,95 248, M, MUSKLER OG SKJELETT N, NERVESYSTEMET P, ANTIPARASITÆRE MIDLER, INSEKTICIDER OG INSEKTMIDLER R, RESPIRASJONSORGANER S, SANSEORGANER V, VARIA Totalt /15/

18 Privat/kommunal, ikke signifikant 5/15/

19 Andel korttidsplasser/totalutgifter, signifikant p = 0,0362 5/15/

20 Hvilke ATC-grupper påvirkes av andel korttidsplasser? A Fordøyelse A02A antacida A02B ulcus B Blod < B01A Antitromb < Marevan Albyl C Hjerte C01A Digitalis C03A Low-ceiling C03C High-ceiling C03D Kaliumspar C07 Betabl < C08 Kalsiuma C09 Reninangio C10 Lipid D Dermatol G Urogen H Hormon H02 Steroider systemisk H03 Thyroidea H04 Pancreas J Antibiotika J 01A Tetrac J01C Beta-lactam (penicill) < P J01D Andre betalaktam J01E sulfon/trimeto J01F Abbott/Dalacin J01M Kinoloner (Cipro) J01X D01 Flagyl J01XE01 Furadantin J01XX05 Hiprex L Antineoplastiske M Muskler/skjelett M01 Antiinflamm N Nervesystemet N02A (Morfin) N02AA59 (Paralgin Forte) N02B (Ketorax,Petidin, Durogesic) N02AE (Norspan/temgesic) N02AX (Nobligan, Tramagetic) N03 Antiepileptika N04 Antiparkinson N05A (antipsykotika) N05B (anxiolytika) N05C (Hypnotika) P Antiparasitære < R Respirasjonsorganer S Sanseorganer V Varia Totalt P 5/15/

21 NOK/seng totalt legemiddelbruk 2010 Antiparkinson midler utelatt fra analysen grunnet Duodopa 12000, , , , , , , , ,00 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 21

22 2500,00 A Førdøyelse, NOK/seng 2358, , , ,00 818,36 500,00 311,11 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 22

23 1800,00 B Blod, NOK/seng 1600, , , , ,00 800,00 600,00 615,71 400,00 319,15 200,00 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 23

24 Tverrfaglig legemiddelgjennomgang NorGep, START og STOPP tilpasset sykehjemspasienter Kjell Krüger

25 Definisjon legemiddelrelaterte problemer Main DRP group DRP subgroups Number DRP s 1. Drug choice 1a Need for additional drug 2 1b Unnecessary drug 231 1c Inappropriate drug choice 56 2 Dosing 2a Too high dose 42 2b Too low dose 20 2c Sub-optimal dosing scheme 14 2d Sub-optimal formulation 7 3 Adverse drug reaction (ADR) Interaction 5. Drug use 5a Drugs administered by health personnel 1 5b Drugs administered by the patient 1 6. Other 6a Need for/lack of monitoring of effect and toxicity of drugs. 18 6b Lack of or unclear documentation of the drug chart/prescription 16 6c Other 13 Total 434 Drug related problems classified ad modum Ruths in 224 patient in 4 nursing homes in Bergen, Norway 2011.

26 Vurderingsparametere for diagnostisering av legemiddelrelaterte problemer (LRP) Interaksjoner - Oppdatert diagnoseliste Laboratorie - tester Vitale kliniske parametre Kli nisk stadium Konsekvenser av klinisk stadium Pasientens Legemiddelkort Liste over Interaksjoner etter DRUID.scan Diagnoser omfattet av NORGEP, START og STOPP: Alvorlig reflukssykdom Arrytmier Artritis temporalis Atrieflimmer Brystkreft Demens Diabetes II med proteinuri men egfr>60 ml/min Diabetes med hypoglycemitendens Diabetes med normalt blodtrykk, men kardiovaskulære risikofaktorer DVT eller lungeemboli siste året Epilepsi Gastrointestinal blødning Glaukom Hjerteinfarkt siste året Hjertesvikt Hypertensjon (>160) hypotensjon (<110) KOLS Nyresvikt Obstipasjon Osteoporose Parkinsonisme Polymyalgi Rhabdomyolyse Rheumatoid artritt Ulcussykdom Urinsyregikt Øsofagus striktur Åresykdom rheumatica Hb EPK TPK MCV HbA1c SR CRP Kobalamin Folat Na K Urat Karbamid Kreatinin egfr TSH ft4 ProBNP S - digitoxin (når aktuelt) o Alder og kjønn o BT, o Puls (EKG dersom urm ) o Vekt o Tungpusthet (score 0-2) o Ødemer (score 0-2) o Falltendens (score: 0-2) o Dagtidstretthet (score 0-2) o Smerte (score 0-2) Supplerende kliniske undersøkelser: o KDV o Barthel Full behandling (for eksempel en yngre, stabil slagpasient) Redusert behandling (vekttap siste mnd., lav vekt, hyppige sykdoms - episoder ) Avsluttet aktiv behandling/ palliasjon (svært redusert over lengre tid, men ikke terminal) Terminal pasient (< 3 d forventet levetid) Ved full behandling gjelder alle kriterier; NORGEP, START og STOPP Ved redusert behandling gjelder ikke underbehandlings kriteriene Ved avsluttet behandling gjelder ikke underbehandlings kriteriene For terminal pasient gjelder ingen av kriteriene

27 Vurderingsgrunnlag LRP Legemiddelliste m/doser og fast/behov/kur Oppdatert diagnoseliste Standard blodprøvesett Vitale kliniske parametere: Vekt, BT, Puls (EKG dersom uregelmessig) Score: Falltendens 0-3 Score: Somnolens på dagtid 0-3 Score: Smerter 0-3 Score: Ødemer 0-3 Score: Tungpustethet 0-3 Tester: KDV og Barthel i hovedsak med tanke på oppfølging Bestemme klinisk stadium: Full behandling (for eksempel en yngre, stabil slagpasient) Redusert behandling (vekttap siste mnd., lav vekt, hyppige sykdomsepisoder) Avsluttet aktiv behandling (svært redusert over lengre tid, men ikke terminal) Palliativ pasient (< 3 d forventet levetid)

28 FALL - ANTIHYPERTENSIVA - DIURETIKA - ANALGETIKA - DIGITALIS - NITROGLYCERIN - HYPNOTIKA/SEDATIVA - ANTIDIABETIKA INKONTINENS - DIURETIKA - HYPNOTIKA/BEROLIGENDE - ALFA-BLOKKERE - ANTIPSYKOTIKA DEN GERIATRISKE TRIADE MENTAL SVIKT - ANTIDEPRESSIVA - SEDATIVA/HYPNOTIKA - ANALGETIKA - ANTIPSYKOTIKA - ANTIPARKINSONPREP. - KORTIKOSTEROIDER - NSAID - DIGITALIS - CIMETIDIN - BETABLOKKER

29 Viktige diagnoser ved LRP Kroniske og tidligere sykdommer Sykdom/symptom Kryss Kontraindikasjoner Indikasjoner Diagnostisering ICD-10 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Demens Alle nevroleptika (minst uhensiktsmessig er Seroquel) kan forårsake parkinsonistiske symptomer. Tricycliske antidepressive midler (Sarotex, Sinequan, Anafranl, Surmontil) kan forverre kognitiv funksjon. Likeledes: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer. Pasientene skal behandles med L-dopa. Pasientene kan ha somatisk sykdom; B-12- mangel, lavt/høyt stoffskifte, hjernetumor. Anamnese, journalgjennomgang, komparent, tannhjulsrigiditet armer, manglende medsving av armer ved selvstendig gange. Anamnese, journal, komparent, KDV, MMS<23 G20 G21 (sekundær) F03 G30 (Alzheimer) F01 (vaskulær) Epilepsi Høydose nevroleptika (Nozinan, Trilafon, Stemetil) kan senke krampeterskelen. Anamnese, journal, komparent. G40 Åresykdom (hjerte, hjerne, ekstremiteter) Skal ha ASA eller Clopidogrel dersom det ikke er kontraindisert Skal ha statiner dersom de har en forventet levetid på flere år (5 år). Anamnese, journal, komparent. I251 (hjerte) I63 (hjerneinfarkt ) I702 (ekstremitet) Atrieflimmer Pasientene skal ha blodfortynning med warfarin. Anamnese, journal, komparent + uregelmessig puls + EKG I48

30 Viktige diagnoser ved LRP AV-blokk/tachycardier Theofyllin er kontraindisert (Nuelin, TheoDur). Sotalol (Sotalol, Sotacor) kan forårsake Torsade de Pointes). Betablokkere sammen med kardioselektiv kalsiumantagonist (Isoptin, Veracard ) øker fare for AV-blokk. Digitoxin kan forverre hjerteblokk. Serumkonsentrasjon bør måles regelmessig. Anamnese, journal, komparent, lav puls, EKG. I440 (grad 1) I441 (grad 1) I442 (grad 3) R000 (takykardi) Hjerteinfarkt siste året Pasienten skal ha clopidogrel i 3-9 mnd etter hjerteinfarktet dersom ikke kontraindisert. Pasienten skal ha varig ASA om ikke kontraindisert. Pasienten skal ha statin etter hjerteinfarktet. Langtidsbehandling dersom lang forventet levetid (5 år). Pasienten skal ha ACEI etter hjerteinfarktet dersom ikke kontraindisert (aortastenose, hypotensjon, egfr< 50). Anamnese, journal, komparent I21

31 Viktige diagnoser ved LRP Hjertesvikt NSAIDs er kontraindisert. Pasienten skal ha ACEI eller A2-blokker dersom ikke kontraindisert (aortastenose, hypotensjon, egfr<35). Pasienten skal ha kardioselektiv betablokker dersom ikke kontraindisert (hypotensjon, hjerteblokk, (KOLS). Pasienten skal ha ASA om ikke kontraindisert. Anamnese, journal, komparent + ProBNP>230 pmol/l I500 DVT eller lungeemboli siste året Ved første gangs DVT skal warfarin ikke brukes mer enn 6 mnd Ved første gangs ukomplisert lungeemboli skal warfarin ikke brukes mer enn ett år. Anamnese, journal, komparent I802 (DVT) I26 (lungeem boli) Nyresvikt NSAID + ACEI/A2B kan utløse medikamentell nyresvikt. NSAID + glucocorticoider kan øke væskeretensjon. NSAID må ikke brukes til pasienter over 80 grunnet faren for nyresvikt. ACEI/A2B kan være kontraindisert ved lav egfr (< 25 ml/min). Ved høy Urat og nyresvikt, må man behandle urinsyregikten. Initialt med Kolkisin 0,5 mg x 2 (3) i opp til 30 dager, deretter med Allopurinol om det ikke er kontraindisert. Anamnese, journal, komparent + egfr<60 ml/min N19 Hypertensjon (>160) NSAIDs er kontraindisert ved hypertensjon hos sykehjemspasienter. Pasienter med vedvarende systolisk blodtrykk over 160 skal behandles. Anamnese, journal, komparent + systolisk BT ved 3 målinger > 160. I10

32 Viktige diagnoser ved LRP hypotensjon (<110) KOLS Diabetes II med proteinuri men egfr>60 ml/min Diabetes med normalt blodtrykk, men kardiovaskulære risikofaktorer Blodtrykksmedisiner må reduseres eller seponeres. Lavt systolisk blodtrykk kan forårsake svimmelhet, fall og delir. Vedvarende behandling med systemiske glucocorticoider er kontraindisert. Uselektive betablokkere kan være kontraindisert grunnet faren for øket obstruksjon. Teofyllamin (Nuelin, Theodur) er kontraindisert grunnet arytmifare. Pasienten bør ha regelmessig forskrevet beta2-stimulator som inhalasjonspreparat. Pasienten bør kanskje ha regelmessig inhalasjon med steroidpreparat. Pasienter med respirasjonssvikt type ½ (po2<8 og pco2<6,5) skal evt. ha hjemmeoksygen. Ved eksaserbasjoner behandler man med 10 dagers steroidekurer uten nedtrapping (20 40 mg prednisolon) i tilleg til antibioticum og antiobstruktiv behandling. Pasientene skal ha ACEI eller A2B om ikke andre kontraindikasjoner (aortastenose). Pasientene skal ha langtidsbehandling med ASA. Pasientene skal ha statin om totalkolestrol er > 5 og forventet levetid er 5 år eller mer. Ortostatisme, delir, svimmel + BT tre målinger < 110. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, HbAnC > 8 + urin stix prot +egfr>60 ml/min Anamnese, journal, komparent, HbAnC > 8 + urin stix prot +egfr>60 ml/min I95 J449 E11 E10 (type 1) E11 (type 2)

33 Viktige diagnoser ved LRP Diabetes med hypoglycemitendens Betablokkere kan forårsake hypoglykemitendens hos diabetikere. Anamnese, journal, komparent, E10 (type 1) E11 (type 2) Ulcussykdom Gastrointestinal blødning Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GI-blødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. Full dosering med PPI skal bare foregå inntil 8 uker, deretter halvering av dosen som vedlikeholdsbehandling. Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GI-blødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose Pasienter med ASA og clopidogrel (Plavix) skal stå på PPI. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, K25 K922

34 Viktige diagnoser ved LRP Alvorlig reflukssykdom Øsofagus striktur Obstipasjon Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GIblødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. Tricyklisk antidepressiva kan forverre obstipasjon. Opiat kan forårsake obstipasjon og bør ha obstipasjonsforebyggende tiltak. Kodeinfosfat (i Paralgin Forte) kan føre til obstipasjon. Kalsiumantagonist sammen med opiat kan forverre obstipasjonstendens. Man må være observant mht. obstipasjonsdiare og evt. bruk av loperamid. Jernbehandling kan forårsake obstipasjon. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose Pasienter som bruker opiater fast bør ha laxantia. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, svelgproblemer uten hjerneslag. Klinikk K21 K222 K590 Rheumatoid artritt Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter som trenger lantidsbehandling med mer enn 5 mg prednisolon skal vurderes for behandling med methotrexat. Anamnese, journal, komparent, M05

35 Viktige diagnoser ved LRP Polymyalgi rheumatica Artritis temporalis Rhabdomyolyse muskelsmerter Urinsyregikt Pasienter som bruker statiner kan få rhabdomyolyse og muskelsvakhet. Statiner (lovastatin, simvastatin Mevacor og Zocor) + diltiazem (Cardizem) øker risiko for rhabdomyolyse. Dette gjelder også blandingen statiner pluss erytromycin og clarithromycin (Erymax, Klacid). Urinsyregikt kan forverres av både thiazider og loop-diuretika. Urinsyregikt følger ofte hjertesvikt (ProBNP>230) og nyresvikt (egfr<50) og kan være en del av årsaken til forverret nyresvikt. Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter med SR>100 uten annen årsak kan ha polymyalgi. Urinsyregikt (Urat>450 mmol/l) bør behandles. Akutt anfall med urinsyregikt skal behandles med Kolkisin 0,5 mg x 3 (2) i 14 dager. Forhøyet urat skal behandles, særlig hos pasienter med hjertesvikt og nyresvikt. Initialt med Kolkisin 0,5 mg x 1-2 (< 4 uker), deretter med Allopur, om ikke kontraindisert. Intensiv behandling forbedrer overlevelsen. Anamnese, journal, komparent, evt SR > 100 uten andre forklaringer Klinikk Anamnese, journal, komparent, Urat>450 mmol/l M353 M315 M628 M10

36 Viktige diagnoser ved LRP Osteoporose Glaukom Brystkreft Langtidsbehandling med prednisolon kan forårsake osteoporose. Tricykliske antidepressiver kan forverre glaucom. Blærespesifikke antimuskarine legemidler (Detrusitol, Vesicare) er kontraindisert ved glaucom. Atrovent kan forverre glaucom. Østrogener er kontraindisert til pasienter med brystkreft. Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter med verifisert osteoporose skal ha D-vitamin og kalsium (Kalsigran Forte). Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, M80 H40 C50

37 Viktige symptomer/funn ved LRP Laboratorieverdier og symptomer Hyperkalemi Ved hyperkalemi må man redusere eller seponere ACEI/A2B. ACEI/A2B og Kaliumtilskudd kan være kontraindusert Kalium > 5 mmol/l Hyponatremi SSRI kan forårsake hyponatremi. Natrium < 130 Kognitiv reduksjon Tricycliske antidepressive midler (Sarotex, Sinequan, Anafranl, Surmontil) kan forverre kognitiv funksjon Anamnese, journal, komparent, + KDV (evt MMS) konfusjon/delir Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Man bør forsøke memantin som førstehåndspreparat. Anamnese, journal, komparent, klinikk, CAM (Confusion Assessment Score) Sedasjon på dagtid Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Klinikk

38 Viktige symptomer/funn ved LRP Muskelsvakhet Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer. statiner (rhabdomyolyse) Klinikk falltendens Falltendens Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Klinikk Urinretensjon Blærespesifikke antimuskarine legemidler (Detrusitol, Vesicare) kan forårsake prostatisme og urinretensjon. Klinikk Ankelødemer SSRI kan forårsake hyponatremi som kan gi ødemtendens. Kalsiumantagonister kan gi pretibiale ødemer. Diuretika mot ødemer uten verifisert hjertesvikt er ikke regnet som indisert Ankelødemer kan være tegn på hjertesvikt og man bør teste dette ved å ta ProBNP. Klinikk

39 Viktige symptomer/funn ved LRP Tungpust Ekstrapyramidale symptomer Nevroleptika kan forårsake ekstrapyramidale symptomer og kan kreve doseendring eller seponering. Tungpust kan indikere hjertesvikt (ProBNP>230) eller KOLS som skal behandles. Klinikk Klinikk Urinkateter Alfa-1-reseptorantagonister (Xatral, Carduran, Cepalux, Omnic, Sinalfa) er ikke indisert ved langtidskatetrisering. Klinikk Urininkontinens Alfa-1-reseptorantagonister (Xatral, Carduran, Cepalux, Omnic, Sinalfa) kan forårsake inkontinensplager.

40 Å tenke på ved medisinbruk hos eldre Sjekk om tilstanden skyldes bivirkning av et legemiddel pasienten bruker Skal tilstanden behandles med medisin? Fysisk aktivitet er et universalmiddel! Ved oppstart med nytt legemiddel ha en plan for vurdering av effekt og bivirkninger Gi raskt informasjon om endring i medisinering til alle som trenger å vite det

41 Målet er: Rett medisin gitt på Riktig måte til Rett pasient på Korrekt indikasjon - for å hjelpe pasienten

Strukturerte elektroniske journaler. Kjell Krüger

Strukturerte elektroniske journaler. Kjell Krüger Strukturerte elektroniske journaler Kjell Krüger Problemet med de fleste journalsystemene Epsum lirumepsum lirum Epsum lirum Epsum lirum Epsum lirum Epsum lirum BT: 120/80. Noen dager seiner var blodtrykket

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Det komplette sykehjem

Det komplette sykehjem Det komplette sykehjem Som kan behandle og samhandle Kjell Krüger Takk for hjelpen, Einar Engtrø og Kristian Jansen Innhold Det komplette sykehjem; kultur og struktur I samme båt livsfilosofisk basis for

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

START- og STOPP-kriteriene

START- og STOPP-kriteriene START- og STOPP-kriteriene START Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment Oversatt til norsk av Marit Stordal Bakken, Anne Gerd Granås, Sabine Ruths, Anette Hylen Ranhoff (2011). Disse legemidlene

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Sørlandet sykehus HF Arendal Arendal 10.10.2011 Svein Svenningsen/ Kathrine A. Lyngstad Sørlandet sykehus HF Ortogeriatri ved Sørlandet

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx IS-xxxx Legemiddelgjennomgang Med praktiske verktøy 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Legemiddelgjennomgang måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet, tlf. 24 16 33 68] ISBN-nr.

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull

Detaljer

NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre

NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin.

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

Slik har vi gjort det

Slik har vi gjort det Pasientsikkerhetsprogrammet Riktig legemiddelbruk i sykehjem Slik har vi gjort det Kristian Kamben Sykehjemslege Enebakk Enebakk Sykehjem Somatisk langtidsavdeling 28 plasser Skjermet demensavdeling 16

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Presentasjon av kronisk nyresykdom Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sjukeheim

Riktig legemiddelbruk i sjukeheim Riktig legemiddelbruk i sjukeheim Kompendium til nettverksamling Januar 2014 Kontaktperson: Anne- Margrethe Hjertenes Mob: 907 50 588 anne-margrethe.hjertenes@flora.kommune.no Side Velkommen til læringsnettverk

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre på sykehjem

Legemiddelbruk hos eldre på sykehjem Legemiddelbruk hos eldre på sykehjem Identifisering av potensielt uhensiktsmessige legemidler utfra NORGEP-NH kriteriene hos pasienter boende på sykehjem i to norske kommuner Gunn Akselsen Eksamensarbeidet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin Seminar for pasientorganisasjoner Oslo, 2.

Detaljer

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Innkomst og årskontroll i sykehjem Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver

Detaljer

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata.

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata. 1. LEGEMIDLETS NAVN Kaliumklorid Orifarm 750 mg depottabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En depottablett inneholder 750 mg kaliumklorid. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt.

Detaljer

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Innledning: Politiske føringer Legemiddelpolitiske målsettinger

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda

Detaljer

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus Hva skal vi snakke om..? Aldring fysiologi Aldring

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13

Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13 Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13 e Hva er felles for disse menneskene? The world is living longer A baby girl born in Japan has 50/50 chance of living 100 years Den

Detaljer

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere

Detaljer

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»

Detaljer

NorGeP kriteriene- et verktøy for. eldre

NorGeP kriteriene- et verktøy for. eldre NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) HELSAM. Universitetet i Oslo Agenda Bakgrunn:

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin

Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin For medarbeidere som ennå ikke har anledning til å gjennomføre legemiddelsgjennomganger selvstendig, gjennomføres legemiddelgjennomgang ved at ansvarlig

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer