Fakta om kreft i urinblæren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om kreft i urinblæren"

Transkript

1 Presseinformasjon - Oppdatert september 2010 Fakta om kreft i urinblæren Hver uke får omkring 18 norske menn og 6 norske kvinner stilt diagnosen kreft i urinblæren. Kreft i urinblæren var den sjette vanligste kreftformen i 2005 etter prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft og endetarmskreft (tabell 4). Det finnes to hovedvarianter av sykdommen, en overfladisk og en dypt voksende type. Den overfladiske typen er sjelden livstruende, med mindre den vokser dypere inn i slimhinnen og utvikler en dypt voksende svulst. En dypt voksende svulst har en alvorlig prognose. To tredjedeler (75-85 %) av all nyoppdaget kreft i urinblæren er overfladisk, mens ca. en fjerdedel er dypt voksende. Av alle krefttyper er blærekreft den kreftform som har flest tilbakefall. Det er den overfladiske kreftformen som oftest karakteriseres med tilbakefall Tilbakefall bør oppdages så tidlig som mulig. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige krefttypen oppstår. Slikt behandlings- og kontrollopplegg vil vanligvis vare resten av livet. Pasienter med overfladisk blæresvulst kontrolleres regelmessig. I den første tiden etter operasjonen skjer kontrollen hver fjerde måned og deretter noe sjeldnere, gitt at det ikke oppstår tilbakefall. Ingen annen kreftform har så stor andel langtidsoverlevende pasienter som må kontrolleres regelmessig og behandles i ettertid. Ved kontrollene titter legen inn i blæren (cystoskopi). De svulster som da oppdages fjernes ved operasjon gjennom urinrøret. Pasienten gis vanligvis ryggmargsbedøvelse. I 2004 ble det registrert over sykehuskontakter på grunn av diagnosen blærekreft. 85 % av sykehuskontaktene foregikk poliklinisk. (Sykehuskontakt = et sykehusopphold eller en poliklinisk konsultasjon). 2 Blærekreft blir dermed den dyreste kreftformen å behandle. Internasjonale beregninger viser at blærekreft er dobbelt så dyr å behandle sammenlignet med for eksempel prostatakreft. Angst, lidelse og penger kan spares dersom antallet tilbakefall kan reduseres. Antall pasienter I 2008 fikk 1218 nordmenn kreft i urinblæren eller urinrør. Av disse var 907 menn og 311 kvinner (tabell 4). I 2007 døde 365 nordmenn av kreft i urinblæren eller urinrør (tabell 22). Hos de fleste av de som døde av denne sykdommen har kreften vært dypt voksende og oppdaget for sent til at pasienten kunne få helbredende behandling. 31. desember 2008 levde norske personer med diagnosen blærekreft (tabell 24). Motsvarende tall i 1998 var Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

2 Henvisninger til tabeller og figurer gjelder Cancer in Norway 2008 fra Kreftregisteret. Hvem får blærekreft? Kreft i urinblæren forekommer tre ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner. Blant menn er urinblærekreft den fjerde hyppigste kreftformen etter kreft i prostata, tykktarm/endetarm og lunge. Blærekreft er uvanlig blant personer som er under 50 år. Den rammer hyppigst personer over 55 år. Symptomer Synlig blod i urinen er det vanligste og ofte det eneste tegnet på sykdommen % av de som får blærekreft har synlig blod i urinen. Av de som tar kontakt med legen når de selv oppdager blod i urinen har hver femte (20 %) kreft i blæren. Andre mindre vanlige symptomer kan være smerter, irritasjon eller problemer ved vannlating. Symptomer ved blærekreft kan forveksles med urinveisinfeksjon. Særlig eldre personer med urinveisinfeksjoner, oftest kvinner, som ikke blir bra ved behandling, bør derfor vurderes av lege med tanke på blærekreft. Årsaker Røyking er den vanligste kjente årsaken til blærekreft i Norge og i resten av den vestlige verden. Tobakksrøyk innholder flere forskjellige kreftkremkallende substanser som skilles ut gjennom nyrene og samles opp i urinblæren. Røykere får blærekreft 2-7 ganger hyppigere enn ikke-røykere, avhengig av hvor mye den enkelte har røykt. Tidligere røykere har dobbelt så stor risiko for å få blærekreft som ikke-røykere. Omkring 40 % av nyoppdagede tilfeller av blærekreft har en sammenheng med røyking. Risikoen øker med antallet sigaretter og med antallet år man har røykt. Det kan ta lang tid før blærekreft utvikles, slik at også tidligere røykere kan få sykdommen. Likevel vil risikoen reduseres hos de som slutter å røyke. Visse substanser som tidligere ble brukt i kjemi- og fargeindustrien, som for eksempel aromatiske aminosyrer og benzen, kan også være årsak til blærekreft. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom alkoholinntak og blærekreft eller mellom kaffedrikking og blærekreft. Tidligere trodde man at søtningsmidler som cyklamat kunne gi økt risiko, men det har vist seg å ikke være korrekt. Det finnes heller ikke noen sterk sammenheng mellom arvelighet og blærekreft. I stedet finnes det en sterk sammenheng mellom alder og blærekreft; jo eldre desto større risiko. I noen utviklingsland, som Egypt, får mennesker en annen form av blærekreft på grunn av parasitten bilharzia som finnes i drikkevannet. Forskjellige typer blærekreft Den vanligste kreftformen i blæren og blæreveggen i den vestlige verden er en kreft som kalles urothelial cell carcinoma, UCC. (Tidligere kalt TCC, transitional cell carcionoma). Hvis kreften - blir oppdaget i tide, det vil si før den har rukket å vokse dypere enn inn i slimhinnen i urinblæren, er prognosen for langtidsoverlevelse meget god. - har rukket å vokse inn i muskelveggen eller utenfor urinblæren, er prognosen dårlig. Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

3 - har vokst inn i omkringliggende organer i underlivet, har spredt seg til lymfesystemet eller til mer fjernt liggende organer er prognosen meget dårlig. De fleste dør da innen ett eller to år. Tidlig oppdagelse av blærekreft er derfor meget viktig. Svulster i urinblæren deles inn etter - stadium (hvor dypt svulsten har vokst inn i blæreveggen (s k lokalt stadium) og om svulsten har spredt seg til lymfekjertlene i nærheten av blæren, eventuelt. til mer fjernt liggende organer) - grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser) - antall svulster - størrelsen på svulsten(e) Stadier Tis, Ta og T1 regnes som overfladiske svulster, T2, T3 og T4 er dypt voksende. (T1 er i prinsippet dypt voksende, men har ikke nådd blæremuskelen og regnes i praksis som en overfladisk svulst, selv om også denne kan vise aggressiv vekst.) Illustrasjon: Per-Uno Malmström, Sverige Tis (eller Cis) Forkortelsene står for Tumor in situ eller Cancer/Carcinoma in situ. Tis/Cis er flate svulster i urinblærens slimhinne som kan være vanskelig å se. Tis/Cis er en høyrisiko kreftform, Uten behandling utvikles Tis/Cis til dypt voksende svulst i løpet av fem år hos % av pasientene. Legene mistenker at Tis/Cis sannsynligvis er begynnelsen på all dypt voksende kreft i urinblæren. Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

4 Europeisk Urologisk Forening har klassifisert CIS som høymalignt i sine nye Retningslinjer for diagnose og behandling av urothelial cell carcinoma in situ (CIS) 1 I retningslinjene, som ble publisert i september 2005 i tidsskriftet European Urology, forklares at betegnelsen carcinoma in situ kan tyde på et forstadium til kreft. Det er dog et forstadium til en dypt voksende kreft, hvilket gjør CIS både histologisk og cytologiskt til en meget malign tilstand. Ta Ta er en overfladisk svulst som ser ut som blomkål inne i blæren. Ta vokser ikke inn i blæreveggen. Svulsten kan være en enkelt svulst eller flere svulster spredt rundt i blæren. De kan bli store og omfangsrike, uten å være livstruende så lenge de er overfladiske. Likevel kan de gi store problemer, særlig i form av blødninger og må alltid fjernes, enten de gir blødning eller ikke. Pasienter med flere svulster samtidig eller store enkeltsvulster gir høyere risiko for tilbakefall. Ta er den vanligste formen av blærekreft. Behandling og kontroller baseres på en risikoprofil. Den utvikles gjennom en analyse av hvordan svulsten vokser, størrelse og grad. - Lav risiko er de som kun har en ikke-aggressiv svulst. Disse utvikles i de fleste tilfeller ikke til dypt voksende kreft (ca 95 % ). Meget god langtids overlevelse. - Høy risiko for de Ta-svulstene som er mer aggressive og som kan utvikles til dypt voksende kreft. - Resterende er en gruppe svulster med middels risiko. Hos noen få pasienter med Ta-svulster, vil man ikke bare kunne få tilbakefall som overfladisk svulst, men også tilbakefall med dypt voksende svulster. Blærekreften blir da en mer alvorlig sykdom. Tilleggsbehandling gis som blæreskylling med cellegifter, eller BCG vaksine hos visse risikoutsatte pasienter. Pasienter som kun har hatt en ikke-aggressiv Ta-svulst uten tilbakefall innen fem år trenger ikke å fortsette med kontroller etter fem år. Det gjelder dessverre et lite mindretall av pasientene. Flertallet av pasienter med Ta-svulster må regne med livslang kontroll med varierende hyppighet. T1 T1 svulster har vokst fra slimhinnen og ned i det tynne kar- og bindevevslagret rett under slimhinnen, men ikke så langt ned som til blæreveggens muskulatur. T1 er høyrisiko kreft fordi kreftcellene ofte er av det sinte slaget. Stadiet regnes dog fortsatt som overfladisk kreft. Det er meget viktig med tilleggsbehandling (blæreskylling med cellegift eller BCG vaksine), tette kontroller og oppfølging. T2-T4 T2-T4 er dypt voksende svulster som har vokst inn i eller gjennom blæreveggen, eller vokst inn i naboorganer: Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

5 T2 - inn i blæreveggen T3 - gjennom blæreveggen T4 - til naboorganer. Hos % av nydiagnostiserte blærekreftpasienter oppdages kreften så sent at den er blitt lokalt avansert. Omkring halvparten av de som har den dypt voksende kreften uten påvist fjernspredning dør innen fem år. Diagnose Urinprøve Urinprøver fra pasientene undersøkes for å finne kreftceller. Mye blod i urinen kan dog forhindre at man oppdager kreftcellene. I en studie av pasienter som har fått diagnosen blærekreft, hadde 37 % negative urinprøver, dvs. urinprøven påviste ikke noen kreftceller. Jo mer aggressive kreftcellene er, jo større er muligheten for at kreftcellene oppdages i prøven. Flere legemiddelselskaper utvikler nå urinsticks og andre tilsvarende metoder som er basert på forskjellige markører eller substanser som skal gi indikasjon på kreft. Det gjenstår sannsynligvis flere år med forskning før disse gir tilstrekkelig sikker diagnostisering. Cystoskopi undersøkelse av blærens innside Ved en cystoskopi undersøkes blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i urinrøret, fører legen et tynt rør gjennom urinrøret inn til urinblæren. Gjennom dette røret føres deretter en kikkert med lys, slik at legen kan se om det finnes svulster på innsiden av blæren, hvor de sitter og hvordan de ser ut. Legen kan også ta prøver fra svulstene. Ved denne undersøkelsen spyles blæren med vann for å spenne den ut, skylle bort blod og få klar sikt. Cystoskopi er den viktigste undersøkelsen i forhold til blærekreft. Undersøkelsen kan utføres av spesialister, både poliklinisk på legekontor eller sykehus der pasienten kun gis lokalbedøvelse eller i operasjonssal med ryggmargsbedøvelse. Hvis pasienten har fått generell eller ryggmargsbedøvelse kan legen samtidig med cystoskopien også fjerne overfladiske svulster. Behandlingen kalles TURB (TransUrethal Resection of the Bladder). Ved cystoskopi brukes hvitt lys inne i blæren. En ny metode for diagnose, med et legemiddel som gjør at kreftcellene i blæren lyser røde når de belyses med blått lytt, er nå tatt i bruk flere steder i Norge. Blålysmetoden anbefales i de nye europeiske retningslinjene, ettersom man da kan oppdage 95 % av all Tis/Cis. Det blå lyset brukes som supplement til det hvite. Behandling Det finnes flere behandlingsalternativer ved blærekreft. Ved valg av behandlingsform tar legen hensyn til: - stadium (hvor mye har svulsten spredt seg) - grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser) - antall svulster - størrelsen på svulsten Alle pasienter med nyoppdaget blærekreft vil gjennomgå en TURB-operasjon. Ved en slik operasjon bruker legene en strømførende slynge gjennom et kikkertinstrument og høvler bort Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

6 svulsten. Overfladiske svulster vil da kunne fjernes fullstendig mens man ved dypt voksende svulster får materiale som kan brukes til videre undersøkelse av blant annet hvor dypt svulsten vokser. Hele svulsten vil i et slikt tilfelle ikke bli fjernet. Det må i så fall gjøres ved en etterfølgende behandling/operasjon. Pasienter med overfladiske svulster kan i tillegg få en engangsdose cellegift sprøytet inn i blæren noen timer etter at svulsten har bitt fjernet ved en TURB-operasjon. Dette reduserer risikoen for tilbakefall de første årene etter operasjonen, men gir ikke varig beskyttelse mot tilbakefall. De fleste pasientene med T1 svulst og pasienter med Ta svulst med hyppige tilbakefall og mange celleforandringer, vil også få en immunstimulerende behandling. Behandlingen innebærer flere serier innsprøytninger av tuberkelbakterien (BCG) i blæren. Behandlingen startes noen uker etter TURB-operasjonen, og innsprøytningene gis poliklinisk en gang i uken i seks uker. Deretter følger vekselvis pause og ny serie innsprøytninger (over 3 uker) etter et standardskjema. BCG-innsprøytningen følger med urinen ut av blæren på vanlig måte, etter en til to timer. Hos pasienter med dypt voksende kreft, som ikke involverer andre organer, oppnås best resultat hvis urinblæren fjernes og legen samtidig konstruerer en ny urinvei (urostomi) eller lager en ny urinblære av tarm. (Det er også mulig å kun fjerne deler av blæren.) Dette er en stor og omfattende operasjon og egner seg ikke for alle pasienter. Noen ganger kan kreften ha spredt seg så mye, eller pasienten kan være så svekket av alder eller andre alvorlige sykdommer, at de ikke vil tåle en så omfattende operasjon. Selv om svulsten i slike tilfeller ikke kan fjernes, er det mulig å fjerne deler av svulsten ved en TURB-operasjon for dermed å redusere plagene fra svulsten. Strålebehandling er et alternativ til operasjon men gir dårligere behandlingsresultat. Strålebehandling i noe reduserte doser kan derimot være nyttig for å lindre særlig blødning fra en svulst som ikke kan fjernes ved hjelp av operasjon. Hvis kreften har spredt seg til fjerntliggende steder i kroppen er det ikke mulig å helbrede sykdommen. For pasienter med denne diagnosen vil cellegiftbehandling bli vurdert for å øke forventet levetid noe. Tilbakefall og oppfølging Alle som har gjennomgått en cystoskopi med TURB kalles tilbake for en første kontroll med cystoskopi tre måneder senere. Risikoen for tilbakefall er aller størst i løpet av de første månedene etter TURB-operasjonen. Dette kan skyldes at noen svulster er vanskelige å se og at de av den grunn ikke er blitt fjernet. En annen årsak kan være at TURB operasjonen ikke fjernet hele svulsten og videre kan løse kreftceller fra de fjernede svulstene fått feste et annet sted i blæren og der begynt å vokse til nye svulster. Vanligvis kontrolleres pasienter deretter hver fjerde måned, til sammen fire ganger, og deretter mer sjeldent hvis det ikke har vært tilbakefall. Høyrisikopasienter kontrolleres oftere enn de med lavere risiko for tilbakefall. Høyrisikopasienter må kontrolleres resten av livet. Hos enkelte pasienter med Ta-svulst uten tilbakefall, kan man vurdere å avvikle kontrollopplegget etter 5-10 år. Helseøkonomi kostnader Antall behandlinger og operasjoner Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

7 Norsk Pasientregister registrerte i 2004 over sykehuskontakter på grunn av diagnosen blærekreft. En sykehuskontakt er ikke det samme som antall pasienter; en sykehuskontakt kan være et sykehusopphold (et eller flere døgn) eller en poliklinisk konsultasjon. Omkring 85 % av sykehuskontaktene skjedde på en poliklinikk. I 2003 var tilsvarende tall sykehuskontakter og i 2002 var det sykehuskontakter. En blærekreftpasient representerer vanligvis flere sykehuskontakter i løpet av et år. 2 Det ble registrert over sykehuskontakter på grunn av cystoskopiundersøkelser i løpet av Omkring 80 % av disse ble registrert på poliklinikk. Tilsvarende tall for 2003 var ca og i 2002 ble det registrert ca sykehuskontakter. Mange blærekreftpasient gjennomgår flere slike undersøkelser i løpet av ett år. 3 Norsk Pasientregister registrerte i 2004 ca sykehuskontakter i anledning TURBoperasjoner (se nedenfor). Nesten alle kontaktene gjaldt innlagte pasienter. 4 Kostnader Kostnaden for en cystoskopi avhenger av om den gjennomføres poliklinisk med lokalbedøvelse eller om pasienten legges in for operasjon. Hvis man med sikkerhet vet eller mistenker at det finnes svulster i blæren som bør fjernes, er det enklest både for pasient og helsetjeneste å gjøre det samtidig med den første operasjonen. Ved privat sykehus i Norge koster en cystoskopi uten TURB omkring NOK og en cystoskopi med TURB ca NOK Tilsvarende kostnadsinformasjon for offentlig sykehus i Norge finnes ikke, men en s k KPP-database (kostnad per pasient) er under utvikling ved SINTEF Helse. Beregninger ved offentlige sykehus i Sverige viser at: Cystoskopi koster ca SEK Cystoskopi med TURB koster ca SEK En behandling med BCG-immunterapi koster ca SEK Fjerning av urinblære koster ca SEK Cellegiftbehandling koster fra SEK til SEK for en behandlingsperiode på to år. Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

8 (1) Retningslinjene har utviklets etter en vurdering av vitenskapelige rapporter. De har blitt diskutert og godkjente av Europeisk Urologisk Forening og er å betrakte som state-of-the-art innen diagnose og behandling av CIS. (2) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med diagnoser for blærekreft. Hovedeller bidiagnoser som har ICD-10-kode C67x, C68x og Z08x. (3) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av blærekreft. Prosedyrekoder (NCSP) UKC02 Cystoskopi, UKC05 Cystoskopi med biopsi, KCD02 TURB, KCB01 Perkutan endoskopisk biopsi av urinblære, KCD10 Blæreseksjon, KCD11 Perkutan endoskopisk blæreseksjon, KCD30-98 Destruksjon av blæretumor mm (4) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av blærekreft. Prosedyrekoder (NCSP) KCD02. Photocure ASA Hoffsveien Oslo Telefon: E-post: Pressekontakt: Kjetil Hestdal Adm. Dir. Telefon: E-post: Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf:

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015 Case og problemstillinger med koding Erfaringsseminar 22. september 2015 1. Hvis Sykehuset Innlandet trenger å få utført en PET og/eller en CTveiledet biopsi i OUS, skal Sykehuset Innlandet benytte Overføringskoden

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen

Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er skjoldbruskkjertelen og hvilken funksjon har den? Skjoldbruskkjertelen

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Delprosjekt kodeverk og monitorering Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Status monitorering, per 28. februar 2015 Krav om registrering

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Rapport. Beskrivelse av venteforløp for pasienter med brystkreft eller kreft i tykktarm og endetarm basert på pasiententydige episodedata.

Rapport. Beskrivelse av venteforløp for pasienter med brystkreft eller kreft i tykktarm og endetarm basert på pasiententydige episodedata. - Åpen Rapport Beskrivelse av venteforløp for pasienter med brystkreft eller kreft i tykktarm og endetarm basert på pasiententydige episodedata. Forfatter Birgitte Kalseth SINTEF Teknologi og samfunn Helse

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Dilatasjonsveiledning

Dilatasjonsveiledning Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

IS-0485. Pakkeforløp for blærekreft. Pakkeforløp for blærekreft 1

IS-0485. Pakkeforløp for blærekreft. Pakkeforløp for blærekreft 1 IS-0485 Pakkeforløp for blærekreft Pakkeforløp for blærekreft 1 FORORD I Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp».

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Kontroller i sykehus etter kurativ behandling av kreft i tykk- og endetarm

Kontroller i sykehus etter kurativ behandling av kreft i tykk- og endetarm Kontroller i sykehus etter kurativ behandling av kreft i tykk- og endetarm Analyseenheten i SKDE Rapporten belyser hvordan nasjonale retningslinjer for kontroller og oppfølging av pasienter behandlet for

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Cancer in Norway 2014

Cancer in Norway 2014 Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og

Detaljer

IS-0485. Pakkeforløp for blærekreft. Pakkeforløp for blærekreft 1

IS-0485. Pakkeforløp for blærekreft. Pakkeforløp for blærekreft 1 IS-0485 Pakkeforløp for blærekreft Pakkeforløp for blærekreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for blærekreft Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0485 ISBN-nr. 978-82-8081-375-6 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer