TRENEREN. tonsx. ifotmu- UTGITT AVz. <l*$r. MAI I99I 5. Argang. rssn

Transkript

1 MAI I99I 5. Argang rssn UTGITT AVz <l*$r BAtL- TRENEREN tonsx ifotmu-

2 TT 1l.n o ilffreuuslrcffierf 2ra',dlt y))l TI,tE'l'VlA/GSl.E,tP'ElR -?AtrtrAil5lRn tljcer KOt,r'''8.'llV.ERTE,FEF,]E- OG'IIREIVIIVGSOPPIJOLD AIISLLMVNNGS-]-LIREIR, KI,IRS & KOAtrER,4]VSE]R FOTBALL HANDBALL FRI-IDRETT rsz"* *rrr,.^ dr** *' ii!-- \- IlJl Mtr.iBlralBA :AIS-J TLF FAX MYSEN SVOMMING "3ll'r^,$. L,:l

3 e)ifball- \. TRENEREN Nr.2Dail99l IITGITTAVNORSK FOTBAI-L TRENERTORI]NING A.nonscr: NFI-ad'nnristnsjonen (TLf.osfax.) Lcder: ANDIRs F/IGRI, 'lioivikrn,5t. l500 MoSS, ,r(a).21 I8 62(ta Nr(l der: hin R SICNIUNDSl AD, Wilh $'lhclnscis {.i l0c, l3,17ltodt 02-21,1685(a),2.1908:l(pt Tiltlksleder:Nll.S SVERRI HAI]C. Rugdvn 4, 3670 N.rodder. 036 l0 200(a).12 t4q(nt INNHOLD NR.2.91 L/ RING OG MOTIVASION I FOTBALL s. 6 LACORGANIStsRING. SPILLESYSTEMEIT OGDETALJER. s. 8 PA IM?ULSSAMLING MED ice HAREIDE s. 9 MED ELVEITUMFRA 4.TILt.DIVISJON. s.l0 AVSLUTNINOSTRINING s.l2. SLIK DRILLO SEII D[-T. SPORTSPLAN s. l6 STANDFOTEN INI]NDEII VUITDIRT KROPPDEL SLIK JOBBEIT JI]G REVIDERT C-KTJRS, s.22 NYTT HET-IE: UNGDOMSLEDEREN s.22 FORBUNDSTALINT S.23 NYE T]TFOI{DRINGEII FOlt NORSKE TALENTER s.24 UTVIKLI]R VI.IUNIOR- SPILLERNE RETTI s. l8 s.20. s.2s STYRKETRENINC ]TOR IOTBALLSPILLEIIE s.27 Okono,nileder: RLJNE TITLES I AD Vallhallvn. 3b, l4 2 SOFIEMYR ( (tr) Inroleder:,\RNFINN INCJIRD, sro!lerla tr\leinvik, 070-ll 866(prl 12000(r) Luru: ELI LANIJSEM. Ktrkerudvn.i0, l473skird. 2.v!.{:OMND NII-SEN. RD rerne Ir*lril$rad (]IJNNAR M R'I]N (JE\\ER, Eoks 880Sentrum. 010,1 Oslo l. a2-33 n 0a RUNE'NTLEST,\D/ ESPIN JOHANSEN \FI c/o Skcid (;elyn. Fs$oks 5, 0409oslo4, (TlLogla\.) "FOTDALL TRENEREN\" ADMINISIRASJON RNFINN INCJERD- Sloyhrtsa tjgtcnrvik, 070II866(ln),12000(r) IORSIDE: <En leder som ikke evner ft motiyere mennesker innenjra og inspirere nedenfrq mdt gripe til diigenng utenfra og kontroll ovmfra> TRY(THOS: VI(ETRYKK AS, 6065 LJLSTIINVIK Anonym UTGIVET^SDSPLAN t 99I: Nr.3.!busJinl I5.8..ntsn t0 I Nr 4. manuslisr I J l.,ulsis Ll2 AGFJNTFOR (FOj'BAI,L-TR[NEREN" Danmark Srei Axelscn, Dl.-Is sre.ieq G.rl Pcr$on,SFI

4 Kjrere trenerkollega! I skivende stund er nedtelhkge til drcts seiestart inne i dut{ase. Ia neg fonfd owke alk nedbnmet i N.F.T. llkke til ned AreB sesong. yi hat vel alk arbeidet elter besle ene gienkon vi tet og var for dt srbeidsgiver og spilkle skal ld tiltedsstilt sine anbbjoner. I den e faseh et nerlia sve opptat av nabeting, anbiljanet og fo e tningel Akk ruti denne lasen tror jeg vi tre ere ofte laget <rir til egen bak, senerc i sesangen. En reali.t/rjk nabefing ned et nodvendig incitlrnent er viktig. Men del irket som neien alle lag enten sksl rjkke opp elbr bli nesterc pa en elkr annet niv'i i lopet av komnende serong. Det ka vlerc fuft A ninne seg selv pd nedrykkingsprosenten: paat noen lag til enhver tid odretdig tu ntd ligge nedere pa tube en: og at mange,aiabler son en trcner har liten kontro over i april ril kun e,ere med pd d avgjorc plasseingen pd tabelle. Det er sutlt d rete optimi:, nen det et ganske lornufrig A verc realistisk ogr'aj! T rc ne I ne s he I set i I s aand. Gjennon det siste hatuad hdr jeg blitt kjent ned at fbre kolkgaer harlatulvorlige helseproblcnl Det et n@rkgge ded to at noe av anaksforholdet i de fieste ar disse tilfe ene har ned var arbeid:situa:jon A giore. Jeg trot vi a e, b'tu[e san p vatpersoner og son me.dlemfier a, N.F.T. na tu!funne utviklingstende sen alvorlig. yi nd blifinkerc til d ta varc pa egen hel:e, og il A Ute til ktoppen: signaler. SaniAg er det vihig A tu det kollegiab ansvu det innebzrer d bry seg ohl hverandre; til d appnuntte, nse og hjelpe kollegaer. l/i,il alle gierne ha en ste* og Jaglig dyktg tenersts d- Trirsel, tan hold og positivitet er trc nskkelord for A kun e bre ut seg selv pd e hebelonufie ndte i den afiei^situlttjon en trcner befnnet ses L Spilksystem Det er svert mo.kme a suksessjo*lare Jotba -rcsultatet utifra et spi esjstems tallkonbi asjo el Dette el noe vifag- Iolk nd heve oss ore\ og prcve A rck pa Hvot de.fensivt elkl ollensivt et lag spiller kan vanskelig beskrircs utilia relatirr statiske tallko binasjone La oss legge li.sten hoyrc; fotbd - ferdigheten individuelt og ko ektivt et de avgiorcnde faktor. Det et uvesentlig om et lag spiller e er dersom spi ene ikke klaw d sa en pasning.fra A til B: dersom de ikke o*er e et gidder d bpe; eller ikke fonfit at fotba er el ldgspil Fatba er et spil hvot dete kk ofe er det geniale, me santidis det wnskew$e AIA spileme lil d utfote. Qkonomi Dessvere nd det med noet ord om okonomi denne gangen ogsil rclate tl bdde dagew s)stem og ll e ner fremtidig ptofl fotba4. yi leset til tadighet om tanke klubber ned gield imi ionkkssen. Hvilke summet er det ikke da son gdr ned til A betje e renter og avdrcg! Dette er penger son er tapt ned tanke pd sportslig satsing. Santidig qnes det d bli trlvingslivet: forrctnitlgsnorul son mer og ner gjenspeiler seg i kontrakts' inrydeber, i spi ersalg og i a dre disposisjo er hyot mennesker el salgsl'are. Her er N.F.T. a erede pa banen ned a ]k god hjelp til nedlenner son komtner ut i probltner. Men hya nedde norske spillene!ndr skalde dk eforaku neiyareta sine egne rcuigheter pd llbse onfidene? Den intemasjonale sesongen 1991 yi gar en spennende og si,en ufor*ende landskanpsesong imoe pd ulike tira Jeg,il fa o ske a e ihpliserte Ukke til i bestrebekene eter suksess og etefor olskfotball Jeg haper ag tor ogc,apdfotusaufrungangfat rcrske ktubblag i inte. a- sjonal nabnokk. Det beves nte hatu afte i ovet Jbre tu lor sukse:s kan farventes. Detor et det vikte at nnnge satser seri6st, sl/d at brcdden i topryn tun gi nr spi:sing. Jeg vil avslutni gsvis fd rctte en st'tr ag hjertelig Takk tl Ja ne Sjostrom sotn nd har gdtt av san o forandet i S.F.T. JaMe har yen til stor hjelp og stotte for N.FT.'S stlre i ulike samuenherget. Enstot Takk, Ja rc,taneg petsonw ogs,a!! Huset btir nedettf t ar eksta kv. Avi:ene kge\ trclc og b,kklise fotba spi ende bdm konner hjea nabobama vil giemespi e littlor de legger seg. Ko sagt Vier igang igjen! Ande6 Fasi

5 NFT - Seminar ONSDAG s.juni kl Norges Idretlshogskole, Oslo Avslutteren Teori og praksis ved Einar Sigmundstrd, Stromsgodset og spillere fra Stromsgodset. Om dagens landskamp. Info fra landslagsarener EM-kvaliffs ring: NORGE - ITALIA. Pamelding til NFT-administrasjonen tlf innen29.5. Pris: Kr. 50,- for NFl-nedl mmer, kr. 100,- for ikke-medlemmer. Billetter til landskampen kan bestilles ved pameuing. (Meld deg pe i dag. Det bur ikke sendt ut egen innbydels ). NFT -seminar 9NSDAG 28. august kl i Skeids klubbhus,nordre As n (ved Sinsenkrysset i Oslo) I5,30 TOPPKLUBBPROSJEKTET Riktig tiltak for utvikling av norsk topplotball? Innledning til paneldebatt ved lvar Ho( LSK, Age Hareide, Molde, Nils Arne Eggen, R$enborg og Bo Petterson, Tromso IL. Om dagens landskamp. Info fra langlagstrener EM-kvali{isering: NORGE - SOVJET. PimeHing til NFl-adninistrasjonen tli innen2l.8. Pris: kr. 75,- for NFT-medlemmer, kr. 150,- for ikke-medl mmer. Billetter til landskampen kan bestinas ved pemelding. (Meld deg pe i dag. Det blir ikke sendt ut egen innbydels ). Trenerlisten Hensikt n med en trenerlist er e giore det lettere for klubbledere 6 komme i kontakt med norske fotballtr nere. Listen distribueres til all klubbene i de tre overste divisjonetre, og alle andre fer fritt tilgang til listetr- v_ed e henvende seg til NFT-administrasjonen. Det du skal gjore for 6 komme med ptr trenerlisten, er e fyll ut slippen und r, og sende den til NFT-administrasjonen innen 2o.juni og listen sendes klubbenef dager inn ijuli. Fylles ut ar NFT-medlemmer som er ledige for nye oppdrag i I 992. Navn: Adresse: Alder: Telefon: Siste klubb: Ho),este divisjon for tidligere tenerjobb: Fotballutdannelse: Fllttbar: JaaNeirlOnsker ogsd trenelobb i uttandet: JaaNeia Sendestil: NFT, c/o Skeid, Boks 5, GreJsen0409 OSLO4 Innen

6 Lrringog motivasjon ' i fotball '.,,] Edvqrd Befring (54) er professor dr. philos i pedagogikk. Han har gitt ut Jlere boker innenfor de e fagfehel. Vi trykker her et utdrag ar e slofte artikkel om lering og molivasjon. Av Edvard Befring Motivasjon Bomiljoer, bygder og byer kan ogsi i Motivasjon cr der soln utgior drivkreftene for menneskelig handling. Nar to esser. Alle son er interesser! i fotball kan varierende grad preges av besl mte inter- Menneskei er utrustet med noen eventyrlige evner til A l re. De fleste kan lere nrdivider som har like stor innsikt og den lett peke ut fotballbyer i landet, og de det meste. Men den sorn skalere noema samme ferdighet, fungerer pa et forskjeliig storslc forballenlus;astenc i silt lokale vere innstiltpe A arbeide for del, na leggc mestdngsniva, forklares dette ved at den miljo. Hva som er irsak og virkning er for dagen innsals- Del kreles evne til e sd ene er mer motiveft enn den andre. Motivasjon er A sammenlikne med batteri t i iotballag, vil d t ogsi oftest oppsti fo6a1l- vanskelig i klargiore. Hvor det er et godi pi for a kunnc oppne noc pe lengre sikt. Detlcgtelder enlen man skalere A skrive, cn clcktromotor. Den gir lenning, spenning og drivkraft. det ogse ofte oppsti et godt fotballag. Men inieresse, og der det er folballinteresse vii spille piano eller fotball. Del A mestre slike kornpliserte f rdigheler krevef lrening og Motivasjon er som figuren nedenfor entusiaslene finner vi over alt, og de har attertrening. ofte sine favoritter og favoritdag i andre IDgen kan leresega nestre en ferdighet uten ovelse. Dette stillcr krav om ulholdenhet, noc som avhenger den enkeltes I den andre s;kelen finner vi det som kallcs tenning og pigangsmot. Bede tenning og pigangsmot er ektueh i sarlig grad Motivasjon intercsse, motivasjon og vilje. Hvis man er tilstrckkclt interessert eller molivert lil A l&re folballens finesser, vil nodvendige ireningstimer ofte ge som en lek. Den lekende innstillingen er avgiorende ikke minst ner det giclder bam og ungdom, da dercs lerings- og inleressespekter omfalter etl meget vidl regisler. Men ingen l&r;ng som skal fore til et rimelig mest ringsniva. kan basere seg kun pe lek og I si.kelen til venslre har vi det som i Iys!. Evne lil e ove pa detaljer, gienu og dagligsprakct kalles interess ellef entusiasme. Gjennom oppveksten utv;kler folk!.t gjenta til tekniske finesser sitter, krever ulike interesser utholdenhet. som ofte preger dem restcn Den som harsallscgetmdl og satser pi av livet. Noen blir interessen i lilteralur, i ne dctte, selv om del kosler slit og forsakehcr, viser ulholdenhel og derrned det en andre i musikk eller fotball, noen inrerasserer seg for mange aktiviteter, andre er kallersterk vilje. Nir alt kommer til ah er fattige.e pe infre.ssef som virkelig engasjerer. Folk er ogsa svert forskjellige ved det nok viljeslyrken som serprcger enerne, selv om mestring pe hoyt niyi at noen lell lar seg rive med, mens andre alltid vil kreve en viss porsjon tilsynelatende lalent eller er uberort. De lar seg ikke anlegg for de ferdighclcr sa leit begeisire. Her smkker vi gierne dct dreier seg om. om a! folk er mer eller mindre pregrel av ra,,d.r /'[\ \+' \:,,i$

7 lor og under en stof prestasjon. Oppladingen lor en fbtballk4mp inneholder et sterkt hovedfaklorerson pi en avgtorende mate talmodighet ved e gi elevenellcrspillerne I figuren nedenfor e. dcl skisse( tfe Dette inneberer a ge skriuvis f am, vise element av d hjelpe spilierr tilebli tentil kan bidn lil e fremme eller hcmmc rikelig arledningdl A brukedet dchar l rt A satse og fe rnot fil e yte sin besre. Her i situasjoner der de har rimeligsjansc tile gtelder det e finne en r;ktig balanse. Noen lykkes. Dette inneberer at det som clle6 har behov for en god del hjelp foreoppna III, _- f---1 kunnc vefe kjedelige ovinger blir tyslbe en tiislrekkeligrad av spenning eller tenning. Andre derinot kan lett bli overtent. tonl. Defmed oppnar en det alle. mest,1,:::., vesentlige ved all laring, nemlig at en fir Noen ef kald og rolige og tilsynelatend lysl til mer.i en stofie sammenheng er del urcdde ogse i motet med en fryktet molspiller. Andre er preget av frykt for A oppndr positive fesultater. si har det en i,"::"'--:r ellers velkjent at dersom landel eller lagel mislykkes, personlig usikkerhel og kan, markant tendcns til a skape okct inreresse skje redsel fof det mangehodedeuhyrd pa og motivasjon nedover i rekkenc. tribunen. De lorste har kadskje behov for Det som i skissen er kah hovcdfaklor e gjore en feil for A virkelig bli lent d a III, dreier seg orn den bevisste satsing som salse. De siste derimot me innprentes og giores for e oppmuntre aktorene til inn- minnes om ai de har lov til a feile, for sats- Det visersegalmange menneskcrhar dermed a vege og gtore det dc kan. en dtrlig utvikletselvrillit. Detteharsann I den siste sirkelen srir innstilling og synligvis ner sammenheng ned de prinsippersom vilje. Her har vi e giore med meregrunnleggcnde t.ekk som ofte er innlert gien :'F."*t anvendes i hjem og skole med l et oppdragende siktepunkt. Her kriiiseres nom hele oppvekstalderen. Ali kan likevel og straffes det mer enn hva godt er- De endres opp gjernon ungdoms- og vokqcnald r, hvis en satser pt e gjore noe med det. del de ikke kan, over at de ikkest.ekker iil, 3": tleste blir silcdes Iner oppmcrksom pa alr Vi snakker ofte om en fdsitiv innstiling, enn kunnskap om alle sine positive det e tedke posilivt, evne til A yte ner del egenskaper. gjelder. En viktig side ved delt er at trenere hjelper laget til a innsikle seg pe neste kamp. Innstillingcn hos 6lle skal reltes mot fo$tkonmende lordag eller sondag, slik at oppgaven konkretiseres. Den mentale b redskapen innstill s dermed pa gienn omfbringen av en besiemi oppgave og preslasjon. Men innstillingen vil likevel variere. Det kommer ikke minst til syne ner del royner pa. Ner hg t ligger under 0-2. og det er 20 rninutt igjen av andre omgang, vil enkelt spillere ta fram noen Den fo6te fakroren (l) er kny[et til egenskaper som for alle lag vil vafe gull lokalmiljoet, som oftest direkte forankret verd. Oft srlakker en her om vilje. Noen iil fellesskapet i klubben eller laget. I et harstorreevne end andre til i ta seg ut, de lokalsamfunn der interessen for fotba er tolcrerer smerte, teler motgang og gir seg utbredt, der det gicnnorn lang tid har ven ikke for slutlsignalet ger. entusiastisk oppslutning on fotbalagel, Dc1 som idnger i den focte sirkelen vil detvareen idreltskultur som bidrar til Ved siden av a oppnunrre, ma ale trenere sorge for at spilleme laref seg dt urgjoren basisforutsetning i el miljo- Den e fremme rekrutleringen til fotballen. andre sirkelen omfatter korttidsmotivasjon som inngir i allc slags prestasjoner, folballen er noe er samler seg om, som nemlig konsentrasjon for a giore de riktige Interessen e kommer ogsi til ulrykk ved at konsentrcre seg om det de skal. Det kreves mens den lredje sirkelen dreier seg om samlalecmne, som engasjerende mote, tingene, og lbrst nar tingene giores molivasjon som kan bygges opp over lang punkt dktig, ikke rninst nar hget skal male sryrke vil en kunneoppnetihiktedei&ringsresultater. Manglende konsentrasjonedforer tid, sammen med sndre treningsoppgaver. pa hjemmearenaen. Vi taler ofte om al et slikt lag er omgitt av el psykoiogisk sikkerhetsnert, av et patriotiskvi,somskaper slurv, som igien skaper likegyldighet og Hvordan skape motivasjon? mismo For laget er det dessuren, som en motivasjonsmessig basis for aktivitetene.i et lokalsamtunn meden dikkultur Dette papekt e. uten tvil et av d viktigsle sporsmalene for all virksomhet, og for sam- ovenfor, viktig e konsentrere seg om neste kamp. Til en hver tid erde( neste vil folballen framsti som folkeidretten, funnel som hclhcl. Derfor er det ogsi litt kamp som gjelde., og treningen ma samle sorn bade kan bidra a f.emme idrettslige av el paradoks al motivasjonssporsmelet seg om de oppgaver som da skal loses, og og andre sosiale formil. praktisk talt aldri blir ta$ opp pa en serios ikke de som venter seinere i sesongen. Hovedfaktor II dreier seg om den mo! mete. Politikere, pedagoger og arbeidsledere bidrar snarere til e skape mismot, Del som i skissen kalles oppladning, ivasjon som skapes ved ar folk mestrer de dreier seg egentlig om e skape en konsentrert, mnlrettet innstilling oppgaver som oppgaver de har tat mal av seg til e klare. nindreverdighesfolelse og avnakt- Ndr Den son oppner resultater, vii ogsi bli alt kommer til alt er kanskj idrettslederne skal loses. En oppladning som ikke er mdlfettet, vil kunne skap en negativ overren- motivert til e sat9e videre, kanskje for e nd de som i hoyesl grad har forstatt belydningen av e skape entusiasme, pegangsmot og et enda hoyere nive. De gode l rere og ning med mange uheldige konsekvenser tfenere utnytter denne psykologiske enpositivinnstilling. (irrilabilitet, aggresjon, rn.m-). grunnregelen pe en systematkk mete. Fo.Lt li3

8 Lagorganisering, spillesystem og detaljer Ved oppspill fra molpartens fl ankeoppspilhektor dekker min nermeste midt Av Anders Frgri "Fotball treneren" har hal! mnnge stopper rommet utvendig for molparlens interessanle a.tiklcr om spillesyslem og spiss- Ved oppspill frn motpartens sentrale om trener-kolicgacrs arbeidsdag. Jeg finner ofte gode delalj-forklaringer i disse dig for spissene. Ved a "mr*ere" seklor dekkes evt. begge rommene utvcn- Matkei ag tt rendig ele I iwrcndi g! sp;sscn artiklene som jeg selv benyller neg av i utvendig, og ikke som jeg for instruerte c) Ved oppspill i sentral sone,.slengef vi millegeilag. Deierdog vcldig lclt A bli for mine midtstopperc, innvendig,menerjege bade bakdora og begge sidedo.enc". genercll i sin lag-organisering. Samtidig er oppna fobende sme, nen likevel viktige Jeg finner det slirnulererde a provc ul det stimulerende utfordringer for oss trenerc I forsok e forbedre lagetspill ved a) Min nermcste midlstopper.er forst i.leg vet at det linnes mange kollegaer som fordeler: nye detaljer i min organisering av lagetbjclp av sme detalj fo.andringef..ommet',, og bo. ha lettere for i vinne <sitter pe gode losninge.' pa liknend ballsom spilles opp i korddonommel. problcmstillinger- Mitt onske cr derfor at 3 midtstoppere i systemel. b) Vcd oppspi pe kantene "stenger vi dere larpennen fatt og sender.noen ide6f Med fare for a virke overfladisk ved A bide bakdora og nerfieste sidedor',. til Arnfinn. Detfinnes fa eller ingen fasi! utelate mange tilstotende problemstillingcr, viljeg presenterc en detalj-forandring variefer e$er bl.a. kvaliteten pa pressel og forruftige losninger. Ta imot Posisjonen for temesle midtstoppe. svar i fotball, men det finnes mange gode son jeg lblcr kan bidra lil spillemessig pa bauforer, hvor pa banen vi befinner utfofdridgen! oss og dcn andre spissens posisjon og Mange lag benytte. idag 3 midtstopp re ferdighel r (hurtigher, evne dl A i bakreledd. Dette synes fornultig mot lag utfordre med bal elc.) som benytter 2 spisser som vanligvis opptrer panis sentralt pebanen. En for tidlig a tndpce( Opp\pill f ra ho! re oppspilhektor og slor konsentrering av de 3 nidtstopperne ipner ior tidlige langpasninger i motpartens oppspillfase ut i koffidofromm ne pe kanlene for diagonallopende spiss. Disse korridorrommene er lcttere A dekke med 4 spillere i det bakre ledd, rnen var ufordring som trener er i forsoke e minske ulempene med 3 spillerebakenti denne problemstillingen. Vi kan dele opp motpartens badehalvdel i 3 \lor(ldclrf*- oppspillsektorerl t l,l t' o*? Oppgaven for spisser og midtbanespillere blir A lede molpartens bailforer ut i "onskedc" oppspillsektorer. Lagetsdefensivc organisering hoyere oppe pi banen er viktigehjelpemidler formidtslopperne.

9 Pi impulssamling med Age Hareide: Trenerens oppgaver fw -under- etter kamp Av Helge Rosvik avslappet atmosfare - stresse ned og samtidig styrke lagfolelsen og konsentrasjonen. Viktige momenter under kamp- Den meget aktive trenef og lederkomiteen i Sunnmore Fotballkrers arrangerte gjennomgangen er: den 2l /2'91 en inpulssamling for trenere, ' hvem er motstander der Age Hareide var fore&agsholder. - spillestil Tema for samlingen var f/ nerens oppgavet f - under elter kaw. - nokkelspillere - svake/sterke sider Age Hareide innledet ned folgende - svake spillere pastand: (Det en ste milbare forhold som - holdning sie. noe om lagets prestasjonsevne er om - hvordan er underlaget (banen) det blir seier eller tap". - Moldes lagmessige taktikk/lagdelsoppgaver og individuelle arbeids- Han tok videre utgangspunkt i en ukes syklus med seriekampa sondag. oppgaver blir grundig Forberedelse til neste kamp starter gtennomgdtt mandag da ukens treningsinnhold blir present rt, og ukas trening er basert pa siste ReltIor kamp - peptalk. kamps fesultat og hvem som er neste molstander. Resull4tet i siste kamp influerer -Forslerkindividueltedyktigheter - Noe av kampgtennongangen &ienlas pa srcmningen i laget, og hvem som er (ecne) nesle motstander kan v re b stemmende -Totl fbr en dei taktiske disposisjoner som det - Lose opp - humor ma tenes pa i lopet av uk n. Nei'ner aldri noe om motstander retr En treningsuke foi Molde i konkurrans sesongen er oppbygde slik: f@r kamp - Mandag - hovedvekt pa gjennomgang serckamp. Under kamp - plukke ut det viktigste - Tindag - hovedvekt pe defensivt - Hvordan fungerer laget i forhold tii prinsipp. tnktikk - Onsdag - hovedvekt offensive - Hvordan presser vi pnnsrpp. - Avstander i laget - Fredag - dodball og neste molstander. - kgdeler - Irrdag - friltlindividuell lrening. " Individuelt Age Hareide er stort sett ajour med alle - Arbeidskapasitet/innsats rnolstandere,/spillere i L div., rnen allikevel blir alltid n ste molstander sett og vurdert ut fra faste punkter. Dette for a m srste 5 min. brukes til prating/informa- De forste 5 min. av pausen er hvilg de ferske dala om neste motstander vedr. sjon. Age Hareide giennomgar folgende: Litt om motstander Pa selve kampdagen motor spillerne til " Endr taktikk? spillernote kl. I Mgtet starter med et - Bedre/endre press? lett neltid. Kl starter kanpgiennomgangen, her legger en vekt pa A ha en - Hvordan bedre beveg lse/pasningsspill - Hvodan bedre giennombrudd - Hvordan bedre ayslutningene - Hva med arbeidsinnsai$n Kanpanaly s e / elte nfi eid Age Hareide ser alltid kampen pa video sondag kveld, og i analysearbeidet tar han alltid utgangspunkt i Moides: - Formasjon - Spilestil - Taktikk Og vekdegger videre: - Keeper - Midtbane - Angrep Og vurderer prestasjonene ut ifra det taktiske opplegg som var valgr for kamp n. Ner Age Hareide presenterer sin analyse for laget forsoker han e dernpe kritikken nfu laget har tapt, prover heller i vere lilt mer kritisk etter en s ior. Dette er viktis- forafeengodsemningilaget. Age Hareides motto er La det ikke bli I/i ved seier og Dere ved tap.

10 Med Elverum fra 4. till,. div. Av Stein Karlsen Elter sesongen 90 ble Svein Ivar igjen Folgende leringsmomenter engarjert i Kongsvinger, og und rtegnede ble brukt: Elverum har i mangedr vert blant landets storste (ca. 40 lag) og beste i yngres gen9l. overtok igien som hovedtrener for seson- avdelirg, men pt seniorniva har resultatene uteblitt frem til sesongen Med bra til rette, ned bra banekapasiiet og * I Elverum som sted, ligger forholdene 1988 Individl unntak av en giesteoppfteden i 3. div. i eged idrettshall, og har cl allsidig skoletilbud. Del shte kan og fore til noe stor Oke iyshk kapasilet * Fo.bedre funkjonel 1983 har laget spilt i 4. og 5. div. Fotballen teknikk - pasningsspill pa seniornive har ikke hatt no n stalus, gjennomtrekk av spillere. - lang pasnirg muligens p.g.a. handballens sterke Stammen i dagens lag er frajuniorlaget - motrak tradisjoner. sorn vant Dana-cupi Vere mehetlninger foran sesongen 1988 var * Foran sesongen 1988 ble undertegnede Taktikk e uwikle engasjert som hovedtren r og Svein lvar hver enkelt spiuer og lagel, ulen at resultatmel var sl viktig- * Fornufliglonvarsorganisering Lagl Sigernesom konsulent. Samme arbeiaisfordeling hadde vii 1989 mens i 1990var * Angrep Svein lvar hoved trener ogjeg hjelpetren r. - tidlis gjennonbrudd 1989 Individ: * Vid reutv. fysisk kapasitet - testrng * Forbedre lunkjon ll leknikk L^9. forsteberoring (rerningsbestent mottak) - hurtigereball-behandling - samarbeid mellom lagdelef " Angrep overgangslase - midtbane oftere i avsluh. - struktur i spiss n s sammarb. Ole Petlet Skonna, spits, i aksjak. (FoIo: Hnrc Lalsbery, Ottle dingen)

11 frr,,1 I I Ebeun-keper Fmk Johawnl stadig ner d gjerc euet hved ton Elynn rykks oplnrer i divisjonene ( Fa to: Edya d La ts b ery O t tle ndi rsen) 1990 Individ: Bevistgioring/individl en spiller, og han gir pa hrerskolen i * Mental toflhet Konsekvenser Elvefum og blir boende her i - t.e/fire er - innstilling til tening og kamp trening/kanp (Btud Jacobsen fra Runar). - handlere, forvenhing arbeid,/skole Det kan virke dristig, - t satse pe kun ftitid egen avel ved - debut i 1. div, lnen klubb n Las familie/v nner har ikke - okonomi til dyfe innkjop av spillere. Samtidig mener vi at laget fremdel s iivsforsel - offensivt spill har utviklingspotensiale og ar det er viktig i Angrep Sportslig utvikling har vert stik: at vi har et solid funalament i lokalniljoet. - oppbygning - tempo i spill 1991 Individ: * Takle ]4terlige forventninger 1987:nr.6 i4. div. 1988:nr.l i 4. div. 1989:nr.2i 3. div. 1990: nr. I i3.div. - raskere oppspil -tollerei I mot l situasjon * Angrep - overgang forsvar/angr p - spissenes sammarb. - balbesittelse - bedre avslutninger Treningsleir for sesongstara Bedre treningsmolstandere * Taklemediadekning/oppmerksomhet * Fe vekk "lua i henden, menalirct Vi la opp til t ganske toft progam da vi + Hurligere teknikk i pressede overtok laget hosten I 987. Fire-fem spillere falt da fra i lopet av de forste par menedene, siden har frafallet/fomyelsen Lag: veft natudig utvikling i en klubb i frarngang. Fotbaleo fikk tter hvert anse lse og statuspahindballstedetelverurn. Som det fremger av laringsmoment ne var noe av det forste vi tok ak i, a oke fys;sk kapasitet. For e kontrollere dette blir spillemejevnlig testet. Snitt 02 opptak for laget var i ,7, nens siste test i mars 1991 viser 64,0- En framgang i takt med resulotene pa banen. A-stallen besttu i d.ag av spillere kun fra dist.ikt t rundt Elverun, ned unntak av Nar vennen din konh6. n?d - lodoll ham at dot v.r ott.ido.

12 Avslutningstrening Av Morten Larsen Grunnregler (li) Avslulningstrcning (ien eller annen Dcl cr siden forballlidenes morger torm og pi ct Uef annel srcd pa Itiktignok cr lcg ingen grmmcl n1ann, skrevet myc godt stofl om rvslulningstfenine i bade norskc og utenlandske boker naturlig del av,fel neste trening iunksjonalitetssk. aen) bor! rc cn menjeg har enna til gode i mote en foc ballspiuer som griner p:i nesa nlir det el og f,reblader. Ircncrkomiteen i NFF har snakk om skudd og alslutnnrgstrennrg. blant andre spilt "avrnt g,rdens" roile og Allc lil da gjcrnc scorc mill litl og olie minnet ois om og molivert oss (n) fler.r*kn (nfe ballen i mal) er vikligere cnn selve ndre, avslutningen Og nir vi r Lillcg-e vct algodt hunorog lil sklcrpet innsrrs og cngasjement i rrivscl undenlottcr cn god trcituslou,.ir arbeidct ncd i oke bide /re,grlea og & ra utlores pi. Det ef derfor likrig i har!i skapt el meget godl rlgangspunkl /Jhrex pi rlslutningstreningcn. \',)tdete knlittlt oe ellektifitet ; l:ol for e oppne hoy kmllrcr og slor Selv om all den skrevne pavirkningen hold til hoyt lcnpo/der g rid/lrrc lfrins.y'ffekt. har hatt ulike innlallsvinkler. si hrr den Fellesskapstanken inncholdt klare fellcs siktemel. Og i og sanrmenhengen ncllom siste trekk mcd al vi ne er midl innc i og s lve avsluhingcn (og spesieh,ir, si kdn det vel kanskjc vere pi sin lilhorcnde ferdighclcr Avslutningstrcning fremmcr sponlrnitel og kreativitel. fellesskapstanken (gjen- av de nest scntrale ledelradcr cllcrgrunn, plass iglcnoppliveller la fram igjen noen mollak/lbmteberoringcn), - hyppigheten og kanplikheten i nom gleden over alen av "vire" scoret og regler i tilknyrning til avsllrtn;ngsrrcning keningsarbeidet. egofolelsen (eiennom et pernlanent onske hcntet fru lidlgerc aniklcrom lernaet: psykologrskc egenskaper som liljc, om i bli b:id verdsatt og tiljublet), samt mo1 og aggrirss' v'tet, aggrcssivilct, viljc og pi&nglmot, og sist, (I) Det er viktigii brukc,raage og gode og til slutl gfaden tucn ikkc minsl konscnlrdsjon. Alt sam baller Lrnder avslulningstreningen, troningstelmodighct. mcn cr vikligc cgcnskapcr som er hcll mins! 1,5 bnll pr. sp;l1cr. nodvcndig for i oppni ho), *fa,ler i arbeidet med avsluhingstrcningen. Mel Milt forslag ril o!clsesutvaig inneholdcr '.. mcr eller mindre sammcnsltte aktivitelcr som.klatrer,, opp og ncd pi lirnksjonalitelssligcn. Alle ovehcne rar imidlertid *-.. sikrepdatspillcfneskal - konnc skrl( og hcade direktc mot mel i ulke posislon r og situasjoncr lbran kunne skyte,d/dr(med kort og kjapt lihlag og hodet oler ballen) og tilnrckkcliglrcrbr innenior lnllstengene (hardhct og presisjon hcngcr noye - kunne rllbrc et lrddlet vristspark effektivt rcnl teknisk (relt ellcr litt skr:ittillop. slandfot n pe hoyde mcd cllef litt b* ballen, vrista strukkel, rclpunkt midt pe ballcn. hodet o\'er ballcn, blikket pe balen i sparkeoyebhkkct og lparket fullforcs gjennom ballen). ' etter innlegg kunne Dre bevcgclsen for,lr Inel fornuftig (komme pe phss i lisle liten og med srorla.t rnot ballen). - kunne leggetilstrekkclig not ogtolfhel i avslutringssituasjonene.. hclc tidcn vllre oppmerksom pa rclrru/ Gk,rl kunne iorutsc mulige - 08 klrnne utiytte srtuaslonen <al"z. wd t?cped pi cn cfiekti! male. Sttuk ist, hlkk pd bal.h, rc nqfl\nkt pd bau os fd. :tuntulahtehd Ola Sutulgo! fier hwr.ldn det lkal gl,t..\. (l;ab: A re I lattu )

13 Slik skal del avsluttes: IhdL (Foto: Per Ei.le) Ovelsesutvalg Se for ovrig en nermere presisering av instruksjonsmomenteneibl.a.boka <Cod fotba fe igheb, oe <.Fotballtenerent n. 4/q) s.29 o9r,t. 1 /91 s. 16 og l7. a. i l:1 tute,/drible forbi og avslute, eller b. i 2:1 legge pasning tilbake iil x1 som kontroller r og avslutter. Bytt roller, og husk returerl Intervalt pause n/iistrukjon etter f.eks. 4 rnin. eller 5 innlegg til hvert av lagene. Brtt roller og side. <- --x1x x Crosspasning fm x' til x, som kontrollerer og arslutter. Deretter xj til & som ar5lutter osv. Bytt sido. En beroring for skudd. NB! Forsteberoringen. Husk eventuelle xr skyter direkte etter pasning mot seg fra xr, deretter skudd/heading etter innlegg fra xr og til slutt vending og skudd otter pasnins fra xa. Bytt roller og side. Husk returer, og ikke,6tress" i hver enkelt alslutningssituasjon. Avslutninger etter innlegg. 2:l pa sidene og foran mal. Bltt roller og side. xz har, etter e ha kontrollert pasningen fra xr i forhold til presset fia motspiller, to muligheter: Avslutninger etter innlegg. To store mel i straffeomradel 3:3 og 2 keepere, samt xr og o, som mnleggere. Avslutninger etter crosspasning og mo&ak i lengdere[ring: a. mottak-kontroll-skudd b. mottak-kontroll-finte/drible forbi k (eller chip over k). B}tt roller og side.

14 Treningsleire Fotball : (Fra gutter/jenter itl 1. divisjbn) i Danmark - Tyskland -Holland - ltalia - Sveits - England. Fotballturneringer: Vi er spesialister paturneringer i England og Holland for aldersbestemte klasser. PAske- og sommertu rneringer med god i nternaslonal deltagelse. * CANARY CUP, Norwich (pasken) * PORSMOUTH CUP, (ju lilaug) * HARLEIVI CUP, i Holland (.luli/aug.) Langweekend med fotball i England - Tyskland: Planlegg allerede ne din hostturtilengland - Tyskland. Vi arrangerer flere fotballreiser med klubbesok. Detaljert program fardereved e kontakte oss og ved A se var annonse i Fotballtreneren i NR.3/91 (seotember). Andre onsker? Kontaktoss og viordnerdet meste in nen sport, fritid og messeturer! Qpor.t-, &. Jitesialreiser a.s - Stovnerbakken 167,0982Oslog - Tlf. (02) Telefax(02) Avd- kontor KRISTIANSAND: RadhLrsgt.3,461 1 Krisliansand -Tlf.(042)29055-Telefax (042)70 315

15 :.i:::i;:;i& eller 4-5-l :'3&ry',ii;_ -.{,,, Av Egil Olsen ballen kan i storre grad tillate seg den type derer fordelene ved a ha 3 sentrale midtbanespillere som se $ore at jeg ofrer en feil. D t gtor altse ikke vi. Vi vil for(sette d Sesonpen er ipanp opsa lbr landslacel sabe pa mye lop, og utfordringen ligger i a spiss. Med stor beveselse os gjennornbruddshissighet bor det flere muligheter i 4pn'nge-n.or-Oite,i'te tunnc vin redusere antall feilpasninger. bedre, men kunne ogsa vert verre. Osterrike var imidledd sepass bra at vi fikk spilt. Her vil det dreie seg orn a treffe den vekt pe pasning n og ballbesit elsen vil Ndr detle leses er ogse Kyproskampen 4-5-l enn i Med en stil med stone smake de problemene som r forbunder riktige balansen mellom dristighet og fof ikke det vere like opplagt. Men dette er med e spill Ined 3 i sone i bakerste ledd. siktighet. Men n slik kamp vil ikke gi svar allsd vurderinger somjeg ma vente m d til Ronmet bak Karl Peltef og til side for pa alb sporsmel med hensyn til den defensive styrken i i sone. De svarene me spille ogse mot de beste i verden. etler Kypros. Forelopig er lysten stor til a Tore ble utnyttel effektivt i 1. omgang, og Orgis kom til dodlinjen 3 ganger. Det er vi nok vente m d til vi moter Romania 23. Men dette skal analyseres grundig, og etter min mening flere meter e lose problemet pe. Det enkleste er at den bakre Tving s vi til a spille ned 4 bak, vil gienig innstilling tas forhepentligvis ogsi nai og ltalia s.juni. kombine( med et apent sinn og en nys- treeren ligger bredere nar ballen er langt allernativetil vere 4-5-l. Jeg vur- de riktige beslutningene i tida framover. unna. Det er nemlig da problemet har oppstitt- Dette fungerte ogsi bedre i 2. omgang. Alternativet er e h kantspiller fane ned tidtig, Inen det svekker oss i midtbaneleddet. At kantspillef enkelte ganger ma inn i sikringsposisjon for backen er en annen sak. Fordelen med e lgge bredere er at langpasninger ikke blir sutt, og forelopig har vi ikke hatt problerner nar motstanderne har forsokt e spille seg giennom midtbaneleddet. Da er jo presset pe balforef tetlefe og lagdelene mere samlet. Angrepsmessig hadde vi problemet ned A henge med pi grunn av tempoel, son i perioder var for hoyt for var teknikk, og det er naturligais et tankekom. Flere gode kontringsmuligheter ble kvalt i fodselen pe grunn av feilpasninger. I tillegg til at vi mister gode muligheier pd den maten, vet vijo at det dessuten skaper problemer defensivt. Dette gjelder serlig lag som er se bevegelsesorientert som vi er. NAr det ias mye initiativ til lop bakfra, straffes vi ekta for leilpasninger og misser, spesielt hvis feilpasningen er en tversover - eller - Med bar to klubber i kretsen har bakoverpasning. Lag som beveger seg vi ik*e rad 1il mer enn n bane! mindre og satier pa mange spillere bak

16 Sportsplan - et nodvendig verktoy i enhver klubb! Av Oystein Gire For tid n har Norges FotbaLlforbuDd ute et horingsnotat vedrorende NFF\ policy for Barne- og Ungdomsfotballen hvor det bl.a. heter: "For i sikre barn og ungdom en god og hensiktsrnessig fotbalopplaring og utvikling, bor hver klubb utarbeide en plan for oppleringen. Det r en nodvendig forutsetning at klubben legger forholdene til rette slik at planen far tull siennomslasskraft." Hosten 1990 ktlnae \i i FK. Bodo/ GIin I legge frem vlr spoitsplan, og underveis i arbeidet og etterpe, ha. vi enda st.rkere sett hvorfor NFF onsker a understreke betydningon av at enhver klubb bor lage seg slike planer. Hvo{or en spotsplin? En ste6ne fok]usering pe arbeidet med barne- og ungdomsfotballen i ver klubb, mente vi var sterkt petrengende for e fa dl en enhedig "fotballopplering" i alle ledd i klubben. Uheldige avisartikler vedrorende topping av lag og "fisking" av spill re blandt de yngste var med pi A fremskynde virt arbeide. Vi onsket oss en plan som kunne forte[e hvilke retningdinjer en skulle folge pe og utenfor banen nar det gielder A utviklg oppfostre og utdanne vdre spillere. Sporlspla.en ser vi pd som en st@tte for trenere, ledere, spillere, foreldre og andre ansvarlige i klubben. Ikke minst synes vi det er viktig at foreldrene skal vite hva d sonder ungene til. Vi onsker ogse med sportsplanen e fe til en lik trenerpnksh og en naturlig progresjon i den fotballfaglige virkomheten, fra ungene ved ca. 7 ars'alderen kommer til klubben og fram til de blirjuniorspillere. Selve prcsessen med e hge planen pegikk i ca. 10 mnd. En arbeidsgruppe pe seks penoner besdende a{ trener miniputt, lillegutt, smagutt, gutt - trenerkoordinator og representant fra U-styret- En rekke sp@rsmal meldte seg. Hvordan komne i gang? Skull vi hende ekspenhjelp utonfra? Kopiere andre plan r? Vi vabte e se pe hva andre hadde gtort, dernest selv utart ide en disposisjon for vart arbeide. Se h vi bort ali det de andre hadde gjort og fulge ver egen "oppskrift,'. Dette ble en n''ttig og sv&rt lererik prosess for de seks i gruppen. Hvor mlld. la vi fran ven arbeide for et samletrenerforum som ogsi fikk della i prosessen. Ved arbeidels slutt ble planen godkjent forst i trenerforum og til slutt i klubbens hoved.tyre..4, rndoldel i sporlsplanenevnes kort: * Mikedng for klubbens U-virksonhel * Holdning, innsliling og rniljo * Skoleringsplan - 7- l0 ar, ll-12 et, Ar og r * Taledgruppe * Hvordan r k.u.ere nye spilere * Sammens ttning av lag * Hva forventer klubben av treneme * Klubbens forpliklelser ovedor * Litteratur/video Ved siden av denne Sportiplanen arbeides det med en ovelsesbank til bruk for et samletrenerkorps i klubben. Erlannsene se hnsl (for seriestart 1991) er at vi pa trenersiden har fett et mere sammenspleiset korps som faglig og niljomessig utfyller hverandre bedre. Den enkeile lrener stdr ikke lengre alene om planlegging og gtennornforing av akliviieaen. Foreldrene har v8rt svert positive i sine tilbakemeldinger vedr@rende planen. Ul over dette er det vanskelg a trekk konklusjonff av planens betydning. Svart viktig blir det imidlertid at klubben folger opp det arbeide som her er lagt ned, slik at ikke dette blir nok et arbeidsdokument som stover ned. I FK Bodo/- Glimt har trenerkoordinator fa( hovedansvaret for oppfolgingen- Pa rcnerforum en pr. mrd. blir derfor oppfolgins i forhold til Sportsplan n f@rt opp som sak. Se gienster det a se om dette arbeidet pa sikt kan fore klubben tilbake til toppen av norsk fotball, med mange "egne,, spillere. For vlr del har arbeidet vert svert nyttig og planen blin et nyttig verktoy for videre arbeid, og vi tror dette er en nodvendig arbeidsprosess for enhver klubb som oosker en bedre struktur pi sin virksomhel. rl

17 "*ur:*''* f..it ""''ffi,, 'r"lj l i' :: ":1" ^ :';' r"'llll.", N i.ii ""o " 1;:- tl-,:"1 rr",1.,,*' ' :'"::"'" "!i";";' " =E. \.F'"R +tl ;i;;l*: ";*::"-.", ':11,"; 1 "'* Llt*tr"ffi*55r-ry**; te':i::'"'=*it": ;":-;:';;""' ii;;-;;.':,, \'' *)il :":;,9'"":":l;'1*-, i rl:*.-+il' 7-":-::'*:li:FI g ';irfr,'r...ffi -fff":""." :"";;* 9 t+:;;'" E ;a;;"1-.;:d;:fi,';i*t*-r::,:. E j:,:1=,*:" ""!*rr,"-::-:t^^, ;i;*fi"fir,"." 'lt B il.trift";,-=,,:: i::"i ' '*{T:ii'-l ir;"""; i: f ; E -'io;'."$ry ;;'*i;'" " i; +;*'"'r; 3 stds i*d T**;"".::f*,"o ",,,..."-"*;';i. li':tn**,;l ;"+;*"1:;;"" i:l"ii:r;"i;:" s?;:;:*li',f:{*;:1,: "i: f:- "T11$,;i :;*,:ffi. ffi l,'i,*".,-, ;;;;" ;:: '"-,::;;; ';p*t+tti "*' B ;u",:.-" P ;:::""- 'it,1"e;;;;::.;.,:;"i;rr,,t*** :;::*'::'r":":; :*tltll; ''"';,","'6,,;'. i$' tjiffi *ffiffi.d "*ffi:-"tk 1 ;ii#ri \l' ffii :i5:i$hu: ;ffit i4[r,''*,,s 6'3;:i;'"::"" :;-"* "*-";";"' J;:".' :fr,relt E ;*"ii-#' " iiti*1"''*:'; '-- srdr ll ; *^+

18 t- li, STANDFOTEN -en Treffpunkt pi ballen, treffpunkt pi fot, beinforing, tyngdepunkt, blikk - vi kjenner dem alle sammen; L@ringsmomentene for god teknikk i pasning, skudd og vending. Standfoten derimot blir sjelden eller aldri nevnt. Etter samtaler med kollegaer og etter enkelte praktiske studier, har jeg kommet til at standfoten me vere ver mesl underyurderte kroppsdel. Denne artikkelen er ment som et forste lite bidraq fl e.se et slap for staldfoten. Av Arnfinn Ingjerd VENDING Cruyff-vending Instruksjonsmomenter iorstandfoten: - setl standfoten grader pa farlsretningcn/kroppsretningen, pekende fra ballensetl s(andfoten liit skraft ut til siden, on tag 50 cm fra tilslagspunkt pe ball med andre fot (brei beinfo ng). Kommenrar: Ved denne vridningen av standfoten vil spilleren fa vinkelrelt trefflale pe bal med andre fol. Han vil starte vendingen tidligere, og han slipper a skifte fotstilling for han spenner i fra igjen. Det hele skjer i en sammenhengende, naturlig og dermed hurligerc bcvegelse. Om loten peke.rell fram ved vending, vil slandbeinet "sti i veien" og spilleren me skifte fotstilling f@r retningsforandring. Slorl leddutslag i hofte og ankel vil kunne fore til nindre brei b inforing os nindre vinkel mellom standfot og fartsretning. Van Basten-vending (Vendingsfi ntemcd ulsiden av ioten) Inslruksjonsmomenter for slandfoten: - sett standfoten om lag grader i forhold til kroppsretringen, pekende mot balen. Kommenlar: Ve.d en slik vridning av standfot vil spilieren.tjuvslarte" i vendingen, og vendingen vil kunne skje raskere. Ved slor fart kan det v:ere aktuell a s tte foten mer r tt ned, men bvis standfot n peker ulover og borl fra ballen vil vendingen bli nesten umulig. Vending med ball for i komme forbi motstander i ryggen. Inslruksjonsmomenler for standfoten: - setl standfoten rett ned og pekende i kroppsretningen, og aller h lst v.i den noen grader mot ballen. Kommentai Denne vendingslinten brukes av feilvendt spiller som er markert i ryggen. Det som spilleren ofte gjor i denne bevegelsen, er e serc standfoten skret ut til siden, pekende fra ballen. PA den maten vil standfoten "ste i veien" for neste bevegelse, og spilleren vil ofle komme ut til siden for i stedet forbi motstander i rygg. Om man ma sette standfoten pekende rett iram cller om man kan la den peke mot ballen, bestemmes av farten framover som ma sbpp s av standbeinet.

19 undervurdert kroppsdel t I I I Het Sjorcarm Ss oth 3.0 i EM kanpen nat K!pr6. Standheketet i bala6e ag peker not nal Foto: Bjo t S. Delebakk, yg) Konklusjon vending: Mitt budskap er albe at ved A (juvstarte" vendingen med standfoten vil muligheten for a lykkes i vendirgen. Dette budskapet vil ogse gi lde for flere typer vendinger enn de som er omtalt over. Bade i vending ned ball uten motstander og vending med innside av fot, bor spilleren slarte vending n med standfoten. SKUDD Loddrett vristspark Instrukjonsmomenter for standfoten: - set! standfoten ved siden av eller litt bakba en. - spilleren skal vere i balanse pe standfoten i og no etter skuddbevegelsen (jfr. foto av Sorloth). - standfoten skal peke i den retning man vil at skuddet skal ge.

20 - Jeg prioriterer teknisk trening jobber m d, s3mt at det skal legge storre vekt pe teknikk nn tidligere. I forsiaehe med spilierne og lagledelsen har vi satt oss son mel a forbedre den irdividuelles tekniske fe.dighete. samt at laget skal kunne pla-qsere seg 2-3 plasser hoyere opp pa hbellen i lg9l-sesongen. De to siste sesorgene har laget klsrt A sikre plassen i divisjonen i sesongens siste k3mp. Jeg har giort det klart for spillerne at det ikke er treneren alene, uansett hvor kvalifise( og god han er, som skal gtore spillerne dyktige. De ma jobbe og vite at det ikke finnes noen snarveior A na toppen i fotballen og de rna vrre beredt pa e bruke den nodvendige tid for a oppne de$e. Ner det gjelder de tekniske ferdigheter me man tr ne og ha kontakt med ballen nesten hver dag for i kunne beherske den teknikken man trener for, og gjennorn nill arbeid pe skoien far jeg pevnket veldig mange av de unge spillerne til a drive egentrening og dette ger fint. Jeg begrunner prior;teringen av de f F dighetef i min trener&ieming slik; 1. Ei lag sorn mister ballen ofte til motstanderne vinner sjelden en kamp. For uten ballbesittelse scorer og vinner man ikke. Lag med teknisk d.adig spillere fer store vansker med e holde pe ballen. 2. Det hjelper lite on et lag jobber bra defensivt og vinner ballen lia motstandeme for se e miste den etter et lrekk eller to. Dette beryr at laget for det mesie spiller i forsvar. 3. Forulsetningene lor ballbesittelse r at ballholder klarer e sle?rtle, lres,.re og rarke pasninger iil medspillere som plasserer s g gumtig og riktig, og kan ta jmolballen med letthet og minst mulig beroring i forberedelsene til neste trekk. Gode tekniske ferdigheter er nodvendig. 4. Avslutning Inot rnel og scoring. Krever dyktigh t med ballen, forsteehe og Navn:SaihouSarr Alder:39er Trener I 991 : Lakselv ll Yrke: Fotballtrener, l&rer Spillerbakgrunn: - l5 Ar - 1. divisjon for Real de banjul, Garnbia. - 3 Ar I. di\sjon og2 ar2. diviion for Mjondalen IF landskamper for cambias landslag. Tr ner bakgrunn: - NIH mellonfag - fotball - C{rener - Real de Banjul, 1980, Garnbiasjuniorlandslag, Ganbiasseniorlandslag, FordeIL,l StrynIL, LakselvIL,1991 Jeg er engasjert av Lakselv IL (3. div.) for ett er og har som oppgav e vare trener og ha fullt ansvar for A-laget. Jeg trener en gang i uka med badejunior- og damelaget og er redgiver for klubbens trenere. Dise trenerne deltar ogsi pe et B-kursj g leder for Finnmark Fotballkrets. Jeg r ogsi krelsinstruktor/trener og leder for talent utviklingssamlingene i sonen som innbefatter lagene i Porsanger. Pe dagtid arbeider jeg sorn kroppsovingsl rer ved Lakselv videregiende skole. Det er sikkert mange som lurer pa hvordan jeg orker og har tid til se nye. Joda, det som inspirerer meg ijobb n er at budskapel mitt er aksepten og tatt imot. Jeg ner ogsa fran til veldig mange gjennom laget mitt, skolen, inslruktorvirksornheten for kretsen og gjesielreninger for andr klubber. Meketting Pe$onlig harjeg som mel e bidra med a heve niveel i klubben og gfuppene jeg Arbeidsmetode Lakselv har ikke de beste treningsforhold, spesielt om vinteren som er lang. Dessv rr er d tte noe man ikke kan giore noe med og det er derfor viktig e &jore det beste ul av situasjonen. Etter atjeg begynte e fene laget i november og frem til april har vi ikke hatt en eneste utetrening pe bane og kanskje burde vi soke kreben om afaspilleinnendors-serievinterstid. En gang i uke har vi, nar veret har tillatt det, vart ute og lopt.i treningen inne har vijobbetned teknikk i de minsle detaljer soq kroppsstifling, standfot, treffpunkt p, ballen og kroppsbevegelighet (avdappet) i Treningsprogram fra november mars 1991: 5. Lagorganis ring er l tt re med teknisk Treningsdas r: gode spillere. Man kan bruke masse tid Nov. - des pe formasjonstrening og klare e fe spillerne dl e lope riktig, men hvis ballhol- Oturdag - teknikk trening Tirsdag - styrketrening deren, som er avgtorende, ikke klarer e Fredag " loping ute (frivillig oppmote) trefle medspillereller ballmottakeren Sondag - tekn;kk trening + spill ikk klarer a $oppe ballen, blir det liten framgang mot motstandemes Jan., febr., man 1991 nel Treningsprogrammet var det samme som PS:Selv om jeg er veldig opptrtt med forjul, men ne rned obligatorisk oppmote teknikken, jobber jeg ogse med spillernes rysbke rilstrnd og pe fredag. holdning.

21 Innhold av hening Tirsdag - Liten gymsal. Sq.rkerening (uten vekter), bruke nuskelkraft + kroppstyngde, spensttrenmg og bevegelighelstrening (nodvendig for teknikken). Onsdas ' Stor hall. Teknikk trening. Her jobbet vi med leknikken i det minste detalj - kroppsstilling,standfot, treffpunkto6v. Momenter: Pasning - korte og lange med innsiden, ulside., hah.tliggende vristspark Mottak - med ballen langs bakken, innside og ubide - m d ballen i lufta - forskjelliee kroppsdeler Skudd Samarbeid ballholder + mottaker Ballholder - ner og hvordan pasning Mottaker - ner starter og plassering Spillemoment r veggspill og overlapping. Jeg legger vekt pe e giore treningen og spillet se enkel at alle forsnir hva det ger ut pa, slik at alle har store sjanser til e lykkes i spillesituasjon. Fredag - Loping - kondisjon og hunighet. StaF ter med rolig langkjgring 8-10 km med pauser i mellom- Intensiteten okte etlerhvert. Jobbet ogse mye m d intervall trening - land - mollom og kort intervall (400, 200, 20-50). Sondag - Teknikktrening med mye spill. Her spiller vi alt fra 1 til 5 mot 5 der vi jobber med mom ntene nevnt ovenfor i spillesituasjon med b tinget spill I til 3 touch. Fra april trener vi pe kuntgressbanen og da skal alle treninger forege der. Vi trener 3 ganger i uken; mandag, tindag og torsdag. I tillegg kommer en treningskamp i helgen. Fram til seriestartjobber vi videre med a uhytte det som vi har trent pe inne, i spillesituasjon pe stor bane. Vi jobber ogse med organiseringen av laget. Vi jobber med formasjonstrening, spesielt i forsvar med samarbeidet spilleme imellom og med press, sikring og narkering, ogse med hurtig omkobling fra fof svar til adgrep. I angrep trorjeg at fast monstre binder spillome og man ftr dermed ikke utnyttet deres makimalo kapasitet. Her skal spillerre behenke ballen (gode tekniske ferdigheter), vere oppfinnsomme, kreative og sp sielt viktig; ha god spilleforsteehe. Vi skal ogsa trene pa dodballsituasjoner. Fra april bene. lnkseb pa esen ka6ts/e$bane. (Foto: Iakseb IL) Oppsummering Jeg prover e giore mine treninger se enkle som mulig slik at konmunikasjonen mellom meg og spilleme blir l ttere. Jeg bruker god tid til 6 forklare og passer pe at det er forsdtt forjeg gar videre. Jegjobber mye med spillemes vilje til a komne i kontakt m d ballen ofte, deres tllmodighet og m d at det fle vere innstilt pe e bruke den nodvendige tid for 6 bli god. Jeg srres ogse at det er viktig for meg som trener d vare dlmodig og lytte til spillerne og gi spesiell hjelp til de som trenger lengere tid. Jeg onsker at spilleme skal ffi den rette holdning pa og utenfor banen, og de skal vere med og ha atrsvar. - SIik skal det sjorct, siet Saihou Sarr til si'e spi erc i lakselv. (Foto: Lak etv IL)

22 Revidert C-kurs * Prioritering av spillerens taktisk/tekriske ferdieheter. Trenerrollen, mental trening og fysisk trening inn somr ye tema. Justert innhold nir det gielder angrepsspill, forsvarsspill, kampanalyse, melmannen, lreningsledelse, instruksjonsoppgaver og den skriftelige oppgaven. * Justert program, blant annet kursstart en dag for, Dett er i korte hekk endringene i det nye C-kurset som ne bygger direkte pe B-ku$et som ble revidert for et Dar er siden. Av Amfinn Ingjerd Taktiske/tekniske ferdigheter - hvodan fungerer kornmunikasjonen Dei l gges i det reviderte C-kulse! storre vekt pe at C{feneren skal kunnc utvikle i klubben og i laget? Del er ei NFF-oppnevnt arbcidsgruppe besdende av Andreas Morisbak, Terje spillefens taktisk/tekniskc ferdigheter. 3. Konfl ikter og konfl iktlosning Skarslord, Trond Tengesdal, Sverre De$ ger som en rod t.ad giennon hele ( som i C'kurs tidligere, nen kortere) Dreier os Arnfinn Ingjerd som i disse kursct. B-kursets vekdegging av feed-back Mental trening dager avslutter revidefingen av er forl videre i C-kunel. TreneFII/C-kursel. Nytt er ogsa en kort henvisnings-forelesning over temaet mental trening. Stik- Malet med C-kursel vil vrrc som fbr: Trenerollen C{renercn skal kunne analysere, lbrsta og Trenerrollen er et av kursels nye tema. kord hcr er rneslringsbehov, prestasjons- aksepteringsgrense, konsentrasjon- utnytte sentrale momenl i iotbali og dermed kunne lede hensiktsme.csig jon rundtfolgende: trening, psykeregulering (dcn;ndre samta- Detvil blien forelesning og gruppediskus-b hov, treningsaktivit t.. Trenerlyper len), avspennirgsmetoder og regulcr;ng av Delte belyr at praktisk instruksjon ute - skiivitetslederen spenningsniveet. pa banen foftsatt vil vere det sentrale - karismatikeren Fysisktreniog - fagmannen - Det vii ne pedagogen komme inn en kort henvisnings-lbrelesning om fysisk lrening i fof Nytt program - opproreren Tidsrammen for C-kunet v3r tidliger hold lil fotbau. Stikkordene for dette vil mandag - lordag. Dette vil na bii endretil 2- Samarbeid trener, leder og spiller v re: utholdenhet, styrke, hudghet, bevegelighet og treningsplan (med blanl annet sondag - - lofdag. Bakgrunnen for at man - stotteapparat.undt lagel starter sondag ettermiddag og ikke mandag morgen som tidligere, er d bli lirt bedre - iagets tilknytning lil slyre - praklisk tilreltelegging pef iodisering os restiiusjon). kjent i sta(en for man setter i gang ned - Milrnannen hvordan og i hvilken grad engasjerer instruksjon og diskusjon, og man dessuten tr ner ses i spillef og klubbutvikling? Mahannen iar <alltid' v nnoe ulikt skal fa noe nindre stress for deltakerne - hvordan og i hvilken grad engasjercr behandlet pe C-kursene. Ne v;lban bli viet igtennom uka. leder seg i sporlslig utvikling? Forts. s 31 Nytt hefte: Ungdomslederen w Av Arnfinn Ingierd Hovedbudskapet i h ftei r todelr for det forsb e peke pa faktorer som kan bid a Lederutviklingskorniteen i Norges Fotbaliforbund presenlerer i dke dager et nytl og interessant kunhefte, "Ungdonslederen". til a beholde ungdom lengre i fotballcn, og for det andre: hvordan gjore dei mer attraklivl for enda llere a vere leder i Heftet bygger pa nonk fotball. "Aktivitetslederkunet" og kan i utdanningspyramiden for ledere sidestilles med trencmes bok <Ungdomstbtball)'. Heftet henvender seg forst og fremst lil de som a.beider med fotball blant teniringer, men bor etter min mening ogsi leses av trenere og ledere for senionpillere, blant annet fordi den sier noe om rollene til treneren og lederen i en klubb. Mindre erskun og okl konkurranse h3r fort til at fotballen me oke kvaliteten pa det vi tilbyr teneringene. Oppforsel av trenere og ledere, miljo i klubben og ikke minstden interesse trenere og ledere viser den enkelte som menneske, kan vere avgiorende for hvilken aktivitel han eller benne lil slutt velger. Personlig samtale, Fa rt 31