Photon Terapi MEDISINSK INFORMASJON 1. VARME OG DENS BRUKSOMRÅDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Photon Terapi MEDISINSK INFORMASJON 1. VARME OG DENS BRUKSOMRÅDER"

Transkript

1 PHOTONTERAPI EKSPERIMENTELT BEVIS FOR DEN TERAPEUTISKE BRUK AV PHOTON PLATINUM CAPSULE (Sauna med Photon infrarød stråling) MED ET VITENSKAPELIG GRUNNLAG Photon Terapi MEDISINSK INFORMASJON 1. VARME OG DENS BRUKSOMRÅDER Varme er en spesiell type energi som manifesteres i molekyler og atomer i form av bevegelse. Mer bevegelse, mer varme. For at et termo - terapeutisk virkemiddel skal betegnes som varm må den være over C. Den øvrige grensen er ved hudens tåleevne, og den høyeste temperatur som kan benyttes burde ikke overstige 60 C. Varme blir overført fra et legeme til et annet ved hjelp av to fundamentale mekanismer: a) Ledning b) Stråling Gjennom ledning blir varmen overført ved en overgivelse av kinetisk energi fra de varme molekylene til de nærliggende kalde molekylene. Lettheten i denne overføringen bestemmes av ledningsevnen til hver substans. Den andre typen varmeoverføring er ved stråling. Det varme legemet sender ut energi i form av stråling med en bølgelengde som avhenger av temperaturen. Ultrafiolett Synlig Infrarød Figur 1: Spekteret av bølgeemisjoner Varmestoffet, som virker varmestimulerende, forårsaker en reaksjon som har en intensitet betinget av: a) b) c) d) e) Temperaturforskjellen mellom den appliserte stimuleringen og hovedsegmentet som blir stimulert. Jo høyere temperatur varmestoffet har, jo høyere blir stimuleringen. Temperaturen til det spesifikke varmestoffet. Varmestoffets ledningsevne. Varigheten av stimuleringen. Generelt sett er stimuleringen like mye mer intens som varigheten av den termo- terapeutiske behandlingen. Et varmestoff som appliseres på en organisme vil miste varme over en variabel tidsperiode, avhengig av den spesifikke varme og ledningsevne. Hvis varmestoffet holder en konstant temperatur vil stimulansen også være konstant. Overflaten som stimuleres. Jo større areal som stimuleres, jo større, generelt sett, er

2 f) effekten som produseres. Bestemte refleksogene soner eksisterer som kan fremprovosere refleksive responser på avstand. Følsomheten til individet, som varierer på ulike steder av hudens overflate, varierer også fra ett individ til et annet. Basert på de fysiologiske effektene av varme kan dens terapeutiske effekter reduseres og summeres i følgende virkningsområder: Smertestillende virkning: Dette er basert på virkningen av varmen på følsomheten, og spesielt følsomheten for smerte hos subjektet. På grunn av dette indikeres varmen som en smertestillende agent og en beroligende. Den smertestillende virkningen oppstår hurtig innen få minutter og er mer eller mindre intens avhengig av temperaturen, varigheten av behandlingen og individuelle betingelser i prosessen eller pasienten. Virkning mot betennelse: Denne virkningen baserer seg på den kombinerte effekten av varme på omløp, blod, lokal forbrenning, osv. Virkning mot spasmer: Varmebehandling agerer på spasmer og sammentrekninger i muskel og skjellett, samt på spastiske tilstander i muskulære og viscerale organer. På grunn av dette indikeres dette i muskulære sammentrekninger og spasmer som stiv nakke, lumbago, poliomyelitt, viscerale smerter, magesmerter og alle typer kolikk. Den varmede tørre luften kan benyttes som generell eller lokal termoterapi. Den generelle benyttelsen av tørr luft er egentlig et varmluftbad, og et representativt eksempel på dette er det Romerske bad. Den nakne pasienten plasseres i et rom som tilføres tørr luft varmet til den ønskede starttemperatur på 40 C og senere til 60 C, og blir der i 15 til 60 minutter. Pasienten er uhemmet og kan bevege seg fritt i rommet, sitte eller legge seg ned. Dette badet kan også være tilgjengelig i form av en kabin eller boks som pasienten sitter inne i med bare hodet som vises utenfor. Den varme luften kan benyttes lokalt, hvor en jet av luft projiseres direkte på det området som skal behandles, enten direkte eller ved å benytte små bokser eller kabiner spesialadaptert til det området som skal behandles. En spesiell type erme kan også benyttes, adaptert til armer eller ben og festet på disse der hvor den varme luften når frem. FORDELER VED INFRARØD VARME Den indre nukleus varmes bedre ved stråling (Photon Infrared Sauna) enn ved ledning (konvensjonell sauna). Den normale sauna krever at hele kroppen eksponeres for varmen, mens Photon Infrared Sauna unngår eksponering av områder som ikke bør overopphetes (hodet). Den nødvendige eksponeringstiden for å oppnå idealtemperaturen er mye mindre i Photon Infrared Sauna.

3 2. HISTORISK DATA Bruken av varme på behandling av sykdom (spesielt muskulære sykdommer) er en arkaisk form for terapi, kanskje så langt tilbake som menneskets oppdagelse av ilden. Historien attribuerer oppfinnelsen av varme bad som terapi til Herkules. I diverse steder i det antikke Hellas er bygningene som huset badene viet til den guden som representerte fysisk styrke. Myntene fra Therme, en by grunnlagt av Kartagoerne nord på Sicilia, viser, på den ene siden, hodet til Herkules og på den andre siden, nymfene som for å gjøre Minerva til lags bygget en fontene designet for å reparere styrken til helten hun beskyttet. I Pompeii var de vellykkede borgerne vant til å ta varme bad, anbefalt av legene, i bassenger bygget for dette formål. I begynnelsen var disse bassengene varmet av en ovn, men ettersom byen sakte utviklet seg, ble badene bygget over en substratum fult av varm luft, og disse ble fullbyrdet med rør langs veggene som distribuerte et behagelig og jevnt nivå av varme gjennom hele badet. Patrons, Diomenes og Plinio den Yngre hadde varme bad av denne typen i sine villaer. Celso behandlet sti på øyet med oppvarmet olje, mens Ambrosio Paré anbefalte bruken av varme omslag som en sekundærbehandling ved eventuelle brudd. På den andre siden var Arnaldo de Vilanova en entusiast av konsentrert bruk av varm voks. Omslag laget av ulike elementer ble også brukt. I det 14. århundre benyttet Francois Magendie varme i sin medisinske praksis og gav de første forklaringer av dens effekt basert på eksperimenter utført på dyr. Ved utgangen av det 14. århundre brukte Bier en innretning sammensatt av et glass som endte i en spiss, hvorpå det ble festet en tube av kork med en åpne/lukke ventil og en metallpumpe til å skape et vakuum. Lokalisert varme ble anvendt og den væskende massen av byller ble fjernet med dette apparatet. Om oppvarming studeres på cellenivå kan vi observere at mengden av metaboliske prosesser tiltar med den økende temperaturen. Først eksponentielt, men så, når høyere temperaturer oppnås, vil denne aktiviteten avta betraktelig. I begynnelsen var denne vasodilaterende prosessen og effekten produsert på et metabolisk nivå hovedforklaringen på fordelene av bruk av varme, noe som marginaliserte effekten på et systemisk nivå og bortviste det utelukkende til en lokal og isolert rolle.

4 3. CELLULÆR RESPONS PÅ VARME Varmeeksponering (HS heat shock), så vel som andre virkemidler som bryter ned cellulær homøostase som: fysisk trening, oksiderende stress, eksponering for stråling, opptak eller inhalering av tunge metaller, inntak av etanol, etc., induserer produksjon av de såkalte heat shock proteins (HSP). Denne strømmen av reaksjoner begynner med eksponering for det stressfremkallende virkemiddelet (fra enten fysiske, kjemiske eller biologiske kilder). Cellens kontakt med proteiner denaturalisert av virkningen av de tidligere nevnte virkemidler involverer en serie hendelser som begynner med å aktivere nukleær transduksjon, aktiverings- og forflyttningssignaler fra de såkalte heat shock transcription factors (HSF). Herfra innledes den genetiske transkripsjonen og HSP oversettelsen, som produserer en serie av fysiologiske hendelser som vil bli kommentert. En adekvat reaksjon til HS vil fremprovosere en cellulær respons med en økning i uttrykket av HSP og cellens tilpassning til de fiendtlige omgivelsene. På den andre siden vil en inadekvat respons generere cellulær sårbarhet som resulterer i anormal utvikling og celledød. Aktivering av en HS induserer transkripsjonen av HSF og den påfølgende økning i HSP som forbereder cellen på å støtte nedbrytingen av homøostasen. I virvlene er det flere HSF: HSF1 gir generelt utslag ved mindre stressorer. HSF2 er et kortlevd protein som er spesielt viktig i embryogenesen og spermatogenesen. HSF3 er med på å regulere HSF1 og aktiveres ved sterk stimulering og interagerer med andre transkripsjonsfaktorer relatert til utvikling, vekst og celle-død slik som c-myc og p53. Til slutt, HSF4 binder DNA, selv i ustressede celler, og finnes helst i muskel-, hjerne- og bukspyttkjertelceller. I et tilfelle med termisk stress former de ulike lette HSP phosphorylan og danner oligomer med ledsageraktiviteter som kontrollerer den tre-dimensjonelle formingen av proteiner og øker glutathionenivået, som handler sammen med koenzym Q, og forbedrer cellenes blokkeringskapasitet og beskytter mitochondrial-membranen. HSP90 stabiliserer de skadede proteinene under eller etter stress, spesielt kinaseproteinene: calcineurine, calmoduline, nitric oxide synthase, telomerase, steroidmottakere, oncogener, og transkriberingsfaktorer. En kort forklaring av HSP HSP ble først beskrevet i 1962 av Ritossa i spyttkjertelceller fra Drosophila, etter å ha blitt utsatt for 37 C i 30 minutter og så ved deres normaltemperatur på 25 C, noe som produserte en økning i syntesen av proteiner med en molekylær vekt på 70 og 26 kda (disse proteinene er denominerte heat shock proteiner). Varmesjokk- eller stressproteinene er komponenter i et system nødvendig for vedlikehold av proteinhomøostase i alle cellene. Deres tilstedeværelse øker i respons til situasjoner som er farlige for cellene, slik som hypothermia og mechanical, ionic, eller oxidative stress, etc.

5 De mellomcellulære nivåer av økning av HSP konferer cellenes toleranse av stress og kan opptre som negative regulatorer av syntesen av pro-inflammatorisk cytocynes, som beskytter de cellene som er nære betennelsen fra skade eller død. HSP utfører en rekke primære funksjoner som folding av proteinene (bruk av de molekylære ledsagerne) og de deltar i mekanismene i signaltransduksjon og regulering av det genetiske uttrykk, så vel som beskyttelse av cellene i stressende situasjoner. Folding av proteiner og deres sammensetting er ikke fullt ut spontane prosesser, men blir tilrettelagt av en annen gruppe proteiner som kalles molekylære ledsagere som kortvarig forener spirende polypeptider og ufoldede eller usammensatte proteiner. De kollaborerer i biogenesen av proteinene på to måter: - blokkere protein - protein interaksjoner som leder til ukorrekte folderuter. - tilrettelegge folding ved å kidnappe mellommennene Proteinenes funksjon blir utført når de er i løselig form og godt foldet. De er komponert av hydrofile (mest på overflaten) og hydrofobiske (på innsiden) aminosyrer. De mellommolekylære interaksjonene, hvori disse karakteristikker er meget viktige, er de som modulerer foldingen av disse proteinene. De molekylære ledsagerne interagerer med polypeptidene som er delvis eller ukorrekt foldet og tilrettelegger folderuter eller skaffer mikroomgivelser hvori folding kan utføres. Det cellulære miljøet er karakterisert ved hydrofile grupper (egentlig vann), ufullstendig foldete proteiner eller ufoldede proteiner med deres hydrofobiske soner blottlagt til deres omgivelser og med en tendens til å gruppere seg sammen. Denne grupperingen er svært skadelig for cellen og det er dette som hindrer ledsagerne, hvis funksjon er å danne innkapslede hydrofobiske miljøer som tillater adekvat folding av proteinet. Når proteinsyntesen forekommer i høy hastighet, i begrensede betingelser for ledsagerne eller ved høy temperatur kan de hydrofobiske sonene bli anormalt blottlagt for løsemidlene, som kan generere proteinbunnfall inne i cellene, dannet av uløselige eller inaktive proteiner. I noen tilfeller kan proteinmolekylene bli innstilt på en strukturert måte og forme såkalte amyloidale fibere som, i pattedyr assosieres med ulike nevrodegenerative problemer som er i økning. I andre vil proteinene grupperes i en ustrukturert form, danner mer eller mindre amorfisk bunnfall kalt inclusion bodies. Husk at sekvensen av aminosyrer vil avgjøre hvilke protein som, om den har tid og det ikke forekommer noen forstyrrelser i dens tilpassning, vil adoptere en 3-dimensjonell struktur med minimumsenergi i rommet. I cellen, overfylt av interagerende substanser og som blir utsatt for ulike kjemiske reaksjoner og biologiske prosesser, vil tilstedeværelsen av ledsagere forsikre korrekt tilpassning og perfeksjonere foldingen av hver enkelt protein individuelt. HSP ene er til stede i alle celler i levende organismer og deres funksjon er den samme i samtlige, fra bakterier til komplekse multicellulære organismer. HSP70 (nummeret indikerer den molekylære vekten av proteinet, i dette tilfellet ) og

6 HSP60 (med en molekylær vekt på , også kalt ledsagere) danner den mest kjente gruppen molekylære ledsagere. I mennesker har det blitt bevist at eksponering for varme øker nivåene av HSP72 i arterieblod. Dessuten har studier demonstrert at, etter eksponering for varme, økningen i uttrykket til HSP72 blir fulgt av en nedgang av betennelsen i adventia, som undertrykker arterieutvidelse og oxidative stress. Imidlertid ser det ut til å være en motsigelse i det som har blitt uttrykt tidligere. På den ene siden har vi beskrevet viktigheten i å ha høye konsentrasjoner av HSP som reagerer i tilfellet stress, men det også blitt bevist at høye konsentrasjoner av disse proteiner er til stede i tilfeller av cellepatologi og aldring. Hvordan kan man forklare det faktum at en høy konsentrasjon av HSP kan være både bra og dårlig? Det er mulig at en positiv respons på varmesjokk er på grunn av en cytoprotector effekt. Det har blitt bevist at når en serie sykdommer forekommer induseres et høyt uttrykk av HSP som ser ut til å redusere intracellulær kalsium og uttrykket av lymphocytes CD69. Denne økningen av stressproteiner vil føre til en normal proteinsyntese, en endring i de proteiner som ikke er foldet og en normal organisk funksjon, som er forårsaket av en adaptasjon av cellen til denne nye situasjonen. Når situasjonen er forsinket i å generere HSP kan vi finne høye konsentrasjoner av disse proteinene; men deres regenererende evne har kollapset. FUNDAMENTALKUNNSKAPER OM CELLEN Varme induserer produksjonen av de såkalte varmesjokk proteinene(hsp-heat shock proteins). HSP ene er komponenter av et system som er nødvendig for vedlikehold av proteinhomøostasen i alle celler. Det er mulig at en positiv respons på varmesjokk er på grunn av en cytoprotector effekt. For å kunne gi en forklaring på dette nye konseptet har man benyttet en antikk teori kalt Hormesis. 4. GENERELL FUNDAMENTALVITEN. ANVENDELSE AV KONSEPTET HORMESIS Hormesis er et fenomen av relasjonen mellom doser og respons, karakterisert ved stimulering ved lave doser og inhibering ved høye doseringsnivåer. Det har blitt observert hyppig i veldesignede studier og er bredt generalisert som å være uavhengig av de fysio-kjemiske virkestoffene, den biologiske modellen og objektet for evalueringen. I begynnelsen av 1940 fant Southam og hans kollega J. Earlish at mens høye konsentrasjoner av eikebarkekstrakt inhiberte veksten av visse sopper, stimulerte lave doser soppenes vekst. De benyttet ordet hormesis (for å simulere konseptet hormon ) og beskrev denne virkningen av visse giftige virkestoffer som hormesis, og publiserte resultatene i 1943.

7 I de påfølgende tiår ble dette konseptet vitenskapelig avvist etter det hadde blitt tatt opp av homøopatien i et forsøk på å finne et vitenskapelig valid argument for hypotesen. Noe senere, i 1980, publiserte Luckey den første rigorøse artikkelen om hormesis som cellens adaptasjon til lave nivåer av stråling. I denne artikkelen gjennomgikk han flere vitenskapelige studier som dokumenterte det faktum at lave doser stråling hadde en beskyttende effekt på cellen. Luckey ble konfrontert med de generelle fordommer som var forårsaket av mangelen på vitenskapelig strenghet og uklok bruk av røntgen i årene fra 1925 til Selv om de første tegn til kreft indusert av røntgeneksponering ble funnet i så tidlig som i 1902, trodde folk at jonisk stråling hadde flere positive effekter. Følgelig ble mineralvann som inneholdt radium 226 og 228 solgt, kurer som involverte flere timers opphold i huler med naturlig stråling ble tilbudt, og til og med BH er som inneholdt radium ble solgt. Etter kjernevåpenbruken i Hiroshima og Nagasaki ble det utført studier på de overlevende som mer eller mindre beviste den motsatte effekt, altså at alt som har noe med en type stråling å gjøre ble på et populært nivå oppfattet som farlig og skadelig. Men eksperimentelle studier utført på mus utsatt for doser av 1 cgy per dag i 5 dager produserte tilfeller av lymfesvulster som var 16% lavere enn de musene som ikke var utsatt for denne forbehandlingen når disse ble utsatt for 2 Gy. Epidemiologiske studier har også demonstrert færre tilfeller av kreft i subjekter som først ble utsatt for små doser stråling, for eksempel studien av mennesker i Kina utført av Wei et al. Hvordan kan dette hermetiske fenomenet forklares? Det finner flere varierende teorier, og de mest innflytelsesrike er: 1. Lave doser stråling forårsaker skade på den delen av DNA som styrer cellen til å produsere proteiner som har en reparativ effekt. Den eksperimentelle forankringen er basert på det faktum at en inhibitor av proteinsyntesen, som for eksempel cycloheximide, blokkerer den hermetiske effekten. 2. Eliminering av frie radikaler. I 1987 demonstrerte Feinendengen et al. At lave doser stråling forårsaket en midlertidig inhibering av syntesen av DNA (opptil maksimum 5 timer). I løpet av denne tiden kan cellulære antioksidanter produseres som senere beskytter cellen fra oxidative skade når konfrontert med nye eksponeringer. 3. Stimulering av immunsystemet. Mens det er velkjent at høye doser stråling undertrykker immunsystemet, demonstrerte Luckey et al. i flere ulike studier at lave nivåer av stråling stimulerte immunitet. Denne effekten kan linkes med Theory of Damage, fremlagt av Matzinger, som antyder at normale celler i all vev i organismen sender et signal når de blir utsatt for stress. Hun kaller dette signalet for fare, alarm eller signal null, som har som hensikt å aktivere de cellene som produserer antigener (CPA), dermed antar man at disse cellene ikke er kapable i seg selv til å sende co-stimulerende signaler, men må bli aktivert av faresignalet.

8 HSP har en plass i alle disse tre teoriene. I den første av disse teoriene vet vi nå at de proteinene som ble diskutert i den hermetiske fenomen er HSP ene. I den andre har det blitt demonstrert at HSP forbedrer fenomenet ischemia-reperfusion (slag, hjerteattakk, etc.), som er de klareste komponenter av oxidative stress. Forholdet i den tredje teorien er klart, HSP72 kan være et faresignal som induserer en immunrespons med henhold til Matzingers Theory of Danger. 5. PATOLOGIER HVORI FORDELAKTIGHETEN AV HSP HAR BLITT DEMONSTRERT. Her blir det nødvendig å sitere data, siden de studier som utføres begynner å vise stort samsvar i pasienter med ventricular arrhythmias, i pasienter med arteriosklerose, i pasienter med nervøs anoreksi eller tarmbetennelser, og i fenomenet ischemia-reperfusion (slag, hjerteattakk, etc.). De fungerer også som chelating agents på tunge metaller, et spørsmål som gruvearbeiderne i Almaden i den Romerske storhetstiden, da disse tok dampbad etter arbeid i gruvene for å unngå de giftige effektene av kvikksølvet. Til slutt må det poengteres at deres anti-tumor effekt studeres nå med velfunderte forventninger. Av de patologier som har blitt studert for deres respons til økt HSP har alle simultant vært tjent med denne anvendelsen, selv om dette forholdet ikke kan forklares. De sykdommer hvori de fordelaktige effektene av HSP blir demonstrert er de sykdommer som er mulig å forbedre ved bruk av kapselen Photon Platinum (Infrarød Sauna Photon). 6. Terapi med Photonvarme Photon Platinum Kapselen er basert på benyttelsen av mikrokeramisk Photon, et produkt av legeringen av tre pulveriserte metaller platina, titan og aluminium ved å benytte en teknologisk prosedyre inne i kapselen. Denne keramikken sender ut en infrarød med en bølgelengde på mellom 4 og 14 mikroer, som er en sone som korresponderer med utslippene av energi som er fordelaktig for organismen grunnet dens gunstige biologiske effekter.

9 De første vitneskapelige undersøkelsene av de biologiske effekter av de infrarøde utslippene i bølgelengde mellom 4 og 14 mikroer ble utført av Shojiro Inoue og Morihiro Kabaya ved Institute of Medical Engineering i Tokyo i denne gruppen forskere utførte spørreundersøkelser på mer enn 500 brukere av denne type varme, og fant fordeler generelt som varierte fra generelle uspesifiserte forbedringer til reduksjon i sirkulasjonssymptomer, søvnløshet, etc. I senere år ble konseptet med en personlig sauna utviklet gjennom danningen av et individuelt rom oppnådd ved å bruke en innpakning som omringet subjektet. På denne måten akkumuleres varmen inne i den lukkede kapselen slik at men får økte biologiske effekter ved lavere temperaturer, og man unngår det unyttige termiske stresset man får i en tradisjonell tørrluftssauna. 6.a. Forskning utført Eksperimenter på mus har vist at den infrarøde strålingen (4 14 mikroer) har en normaliserende effekt på de biologiske parametrene, som vekst, atferd og overlevelse. Yu Sy et al. observerte at å bli utsatt for infrarød stråling har en effekt på huden som ikke er fra varmen alene, slik som påføringen av bio-infrarød stråling ikke var påvirket av behandling med antagonister av muscarine cholinergic reseptorer, men de var undertrykket av en inhibitor av nitro oksidet endothelial synthetase. Dette arbeidet har fått støtte fra mange andre hvori det ble fremvist at benyttelsen av en infrarød sauna terapi økte uttrykket av enos i en hamster med indusert cardiomyopathy. Kihara, et al. viste i et klinisk eksperiment at pasienter med hjerteproblemer at benyttelsen av en infrarød strålingssauna reduserte antallet ventrikulære extrasystole, samtidig som at Mukomaya, et al. fant at det reduserte den plasmatiske konsentrasjonen peptid natriuesis type B (BNP) BNP øker i hypertensjon og dens nivå har blitt korrelert med alvorlighetsgraden av økning av blodtrykk. På den andre siden har Tokokawa, et al. relatert en infrarød sauna til den stimulerende effekten av utslippene av TGF?1, en vekstfaktor som er veldig viktig i utviklingen og reguleringen av immunsystemet. Masuda, et al. (2004), fant i et klinisk studie av pasienter med koronare risikofaktorer utsatt for infrarød sauna behandling at deres blodtrykk sank og 8epiPGF2 økte, noe som leder til konklusjonen om at repeterte behandlinger kan ha en preventiv effekt på ischemic cardiopathy, sammen med en sunn livsstil som inkluderer trening og et balansert kosthold. For å utbrodere på prevensjon og generelle faktorer insisterer Biro, et al., forskere ved School of Medicine i Kagoshima (Japan), på at de pleotrophic effektene av en infrarød sauna og vektlegger at i subjekter med normal vekt med asteni øker behandlingene i sauna det plasmatiske grelinet og forbedrer pasientens appetitt. Men, med medisinsk overvektige pasienter, etter to uker med sauna, vil vekten reduseres, hovedsakelig grunnet tap av fett, uten noen plasmatisk økning i grelinet. Til slutt, en viktig anvendelse er behandlingen av kronisk intoksikering med tunge metaller, spesielt kvikksølv. Høyt konsum av mat forgiftet med kvikksølv (stor fisk) produserer en kronisk intoksikasjon som krever kompleks behandling. Bruken av chelations, hypotermia og infrarøde sauna

10 er meget effektive og blir benyttet i Unit of Environmental Medicine i Dallas (Dr. William Rea) og North Charleston (Dr. Allan Lieberman). 6.b. - Anvendelsesprotokoll Studiene som er utført har utsatt pasienten for følgende rettningslinjer: Pasient med dorsalt liggesår i 15 minutter ved 50 C til 60 C, en økning på 1 C i temperaturen i den indre kjerne burde oppnås, og dette kan antas om økningen i den tympaniske eller rektale temperatur er 1.5 C. Påfølgende behandlingen bør pasienten hvile i 30 minutter tildekket av en Photon Dyne (eiderdown) eller Photon Kit (madrass, pute og eiderdown) for å vedlikeholde varmen og stabilisere kroppstemperaturen på 36.5 C. Behandlingen vil gjennomføres over tre uker (fem dager i uken). Sauna ved en lav temperatur i minutter ved 35 C - 40 C, vil være avslappende og produsere perspirasjon 6.c. Selvmotsigelser 6.c.1. Medisinerte pasienter; de pasientene som tar medisiner som påvirker deres termoregulering bør behandles under medisinsk kontroll. Liste med medikamenter: Alkohol, Alfa adrenergics, Amfetaminer, Anticholinergics, Antihistaminer, Bensodiasepiner, Betablokkere, Kalsium antagonister: Kokain, Vanndrivende middler, Neuroleptics, Phenothiazines, Tri-cycle Anti-depressives. 6.c.2. Barn og voksne over 60 år. Umodenheten av termoreguleringen hos barn og eldre gjør det tilrådelig å ta spesielle forhåndsregler med disse gruppene, spesielt med tanke på hydrering. 6.c.3. Pasienter med hjerte - kar sykdommer. Det bør tas i betraktning at en sauna behandling på 20 minutter tilsvarer energikonsumet ved lett jogg i 6 kilometer. Fordelene for personer med denne typen patologi har allerede blitt kommentert. Imidlertid bør muligheten for å gjøre en utholdenhetstest på forhånd bli overveid for å unngå mulige problemer. 6.c.4. Pasienter som har sykdommer som forårsaker ineffektiv termoregulering (Parkinson, Multippel Sklerose, svulster i det sentrale nervesystemet, ubehandlet diabetes). 6.c.5. Pasienter med feber, menstruasjon, graviditet, implantater, pacemakere, etc. 6.c.6. Implantater (Avhengig av type). 6.c.7. Pasienter med åreknuter (evaluer graden), phlebitis, trombotiske episoder. Prof. Dr. José Antonio Villegas Garcia Professor of Physiology, Catholic University of Murcia (Spain)

11 PHOTON TERAPI SIRKEL Photon Søvnsystem Hvile Lett Restitusjon Ergonomisk Photon Alkalisk Vann Alkalisert Ionisert Oppbryting av cluster Normal ph Photon Daglig Forebyggende Kne straps Såler Singlet Photon Kapsel(1 behandling hver uke) Hvile/Avslapning Dyp Restitusjon Anbefalninger: lett trening, balansert kosthold og normal puls Photon Drikke Hydrodrink Relaxdrink Cardiodrink Mineral drikke med vitaminer Vitamin drikke med Drikke med aminosyrer og ekstrakter naturlige ekstrakter

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Hva det 'store nevrodegenerasjons- gjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Prionsykdom aggregater

Hva det 'store nevrodegenerasjons- gjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Prionsykdom aggregater Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Hva det 'store nevrodegenerasjonsgjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Er nylige

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

PHOTON TERAPI EFFEKTEN AV DEN INFRARØDE BIO-LEGERINGEN PHOTON (BIP) VARIABLER I BLODBILDET, BIOKJEMISK, HJERTE SIRKULATORISK OG HORMONELT

PHOTON TERAPI EFFEKTEN AV DEN INFRARØDE BIO-LEGERINGEN PHOTON (BIP) VARIABLER I BLODBILDET, BIOKJEMISK, HJERTE SIRKULATORISK OG HORMONELT PHOTON TERAPI EFFEKTEN AV DEN INFRARØDE BIO-LEGERINGEN PHOTON (BIP) VARIABLER I BLODBILDET, BIOKJEMISK, HJERTE SIRKULATORISK OG HORMONELT AVDELING FOR SPORT OG IDRETT UNIVERSITETET I GRANADA Professor

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Bruksanvisning massasjestol

Bruksanvisning massasjestol Bruksanvisning massasjestol Takk for at du kjøpte denne massasjestolen! Les bruksanvisningen nøye før bruk, særlig delen med sikkerhetsanvisninger. På denne måten vil du bruke massasjestolen riktig, og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Vit når de skal foldes

Vit når de skal foldes Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Ny studie kaster lys over lokal degenerering i HS Hvorfor dør spesielle hjerneceller

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Gendeaktivering er en gylden mulighet

Gendeaktivering er en gylden mulighet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Gendeaktiverende medikamenter trygge for ALS pasienter... fremskynder studier på

Detaljer

Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse

Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Kalddusj. Vegard Bell

Kalddusj. Vegard Bell 1 2 Kalddusj En ukjent vei til bedre helse, bedre forbrenning, og en vakker hud. Vegard Bell (C) 2015 Bell forlag 3 Kapittel 1: Varmdusj eller kalddusj? Det er uenigheter om hva som er best; kalde dusjer

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Det spesielle ved Active Collagen

Det spesielle ved Active Collagen ACTIVE COLLAGEN 2 1 Active Collagen 2 Styrker og forynger huden Glatter ut fine linjer og rynker, og øker hudens elastisitet Øker fuktighetsnivået i huden Tilfører vitalitet, styrke og fleksibilitet Stimulerer

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT. BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT. BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Før oppstart: Sett batteriene i på undersiden av vekten. Lagring av personlige opplysninger på minneknapp:

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

SPC Soluprick SQ Timotei

SPC Soluprick SQ Timotei SPC Soluprick SQ Timotei 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick SQ Timotei 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Virkestoffet er et standardisert allergenekstrakt fra Phleum pratense. Den biologiske

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer