Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering"

Transkript

1 Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering Vedtatt av kommunestyret INNHOLDSREGISTER Innholdsfortegnelse Arkivsaksnr. 11/ Arkivkode: 006 E.sak: : 11/566 dok. 11

2 Innledning sd. 3 Tiltak Tiltak knytt til likestilling mellom kjønn Tiltak 1 Videreføring og evaluering av arbeidet med ufrivillig deltidsstillinger sd. 5 Tiltak 2 Kartlegging og oppfølging av likelønnsforhold i kommunen sd. 6 Tiltak 3 Tilbud til menn i samlivskrise sd. 7 Tiltak 4 Kvotering av kjønn ved tilsetting i en del stillinger sd. 8 Tiltak 5 Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Vefsn sd. 9 Tiltak knytt til etnisitet Tiltak 6 Sikre deltakelse av innvandrere og fremmedspråklige i det offentlige sd. 12 Tiltak 7 Bruk av prosjektmidler fra flykningtjenesten til prosjekter som kan fremme integrering innen idrett og kultur for flyktninger/ fremmedspråklige sd. 13 Tiltak 8 Møteplasser for kvinnelige flyktninger/innvandrere og norske kvinner sd.14 Tiltak knytt til funksjonshemning Tiltak 9 Tilgjengelighet i det offentlige rom sd. 15 Tiltak 10 Endring av politivedtekt for å sikre ferdsel på fortau for funksjonshemmede (deriblant svaksynte og rullestolbrukere) sd. 17 Tiltak 11 Tilrettelegging av kommunens hjemmeside for synshemmede sd. 18 Tiltak 12 Fjelltrimmen for funksjonshemmede. sd. 19 Tiltak 13 Fiskeplasser langs Vefsna for funksjonshemmede sd. 20 Tiltak som berører alle tre grupper Tiltak 14 Utvidelse av kommunens HMS-opplæring og introduksjonskurs for nyansatte med et antidiskriminerende tema sd. 21 Tiltak 15 Løpende fokusering på fortsatt likestillingsarbeid sd. 22 Handlingsplan sd. 23 Vedlegg 1: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) sd. 24 Vedlegg 2: Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). sd. 28 Vedlegg 3: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). sd. 33 Vedlegg 4:Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering sd. 37 2

3 INNLEDNING Kommunestyret i Vefsn vedtok å slutte seg til Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet. Kommunestyrets vedtak lyder: Vefsn kommune er enig om å slutte seg til det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og i lokalsamfunnet, og følge dets bestemmelser. Ordfører underskriver charteret, og vil på vegne av kommunen følge charterets bestemmelser og handle på vegne av kommunen i denne saken Utvalget for likestilling og arbeid mot diskriminering bes om å utarbeide handlingsplan på bakgrunn av charteret og kommunens øvrige retningslinjer. Handlingsplanen legges fram for vedtak i kommunestyret. Charteret ble utarbeidet av Council of European Municipalities and Regions (CEMR) som er kommunesektorens europeiske paraplyorganisasjon. De fleste land i Europa har sluttet seg til charteret. De kommuner som slutter seg til charteret forplikter seg blant annet til å utarbeide en handlingsplan for likestilling. Likestilling i denne sammenheng inkluderer også likestilling i forhold til raser (etnisitet), seksuell legning, funksjonshemning, livssyn m.m. Det er følgelig en meget vid definisjon som legges til grunn. Utvalget har gått igjennom alle 30 artikler i charterets del III med sikte på å fremme forslag som kan være egnet til å fremme ytterligere likestilling i vid forstand i lokalsamfunnet. De aller fleste av charterets artikler omhandler forhold som i Norge synes ivaretatt av sentralt vedtatte lover, forskrifter eller andre bestemmelser. I følge den årlige rapporten fra Verdens økonomiske forum er Norge nest best på likestilling i verden, bare slått av Island. At vi er nest best betyr likevel ikke at likestillingsmålene er nådd. Vi har fremdeles store utfordringer når det gjelder likestillingsarbeidet. Charteret inneholder også bestemmelser om kjønnsbasert vold. Idet kommunestyret har bestemt at et eget utvalg skal se på dette området, berøres ikke disse forhold i denne planen. Arbeid med likestilling i så vid forstand som charteret legger opp til, er også folkehelsearbeid. Og folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanens langsiktige samfunnsdel og berøres også i vedtatte kommunedelplaner for kommunens hovedsatsingsområder for årene

4 I henhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 3 er kommunen forpliktet til å rapportere i sin årsberetning om iverksatte og planlagte tiltak som tar sikte på å fremme lovens formål. Utvalget fremmer i planen blant annet et forslag om å framlegge et årlig samfunnsregnskap for likestilling som bør kunne inntas i den årlige årsberetningen. Handlingsplanen bør bli gjenstand for årlig gjennomgang i forbindelse med det forberedende arbeidet til kommuneplanens handlingsdel/økonomiplanen på lik linje med gjennomgangen av vedtatte kommunedelplaner/fagplaner og resultatorienteres som kommunedelplanene. I tillegg vil det til enhver tid være mulig å komme med innspill til utvalget om problemstillinger som bør inntas i planen. Åsmund Didriksen Leder Februar 2011 Marion Lorentzen Bent Norfjellmark Lena Solhaug Hansen Andreas Aakervik 4

5 Tiltak 1: VIDEREFØRING OG EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTIDSSTILLINGER Ansvar: Personalsjefen Tidsfrist: Kostnad: Det føres ikke opp kostnader for tiltaket idet behovet til enhver tid er under vurdering i styringsgruppen (se under beskrivelsen) og behov må løpende utredes til kommuneplanens handlingsprogram/økonomiplanbehandlingen. Beskrivelse av tiltaket: I kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg framkommer et tiltak om kommunens arbeid med ufrivillige deltidsstillinger. Tiltaket i herværende plan er en oppfølging av denne og er tatt med fordi problemstillingen ufrivillige deltidsstillinger er et av de mest kvinnediskriminerende forhold innen spesielt det offentlige arbeidsliv. Problemstillingen vanskeliggjør livssituasjonen for spesielt mange kvinner og gir dårlig forutsigbarhet i forhold til lønn og pensjon. Temaet bør jevnlig være gjenstand for offentlig drøftelse. Mange ansatte jobber ufrivillig deltid og de fleste av disse er kvinner. Problemstillingen inneholder et diskrimineringsperspektiv så lenge et kjønn rammes i større grad enn et annet (på landsbasis arbeider 43,6 % av sysselsatte kvinner og 12,6% sysselsatte menn deltid). Situasjonen er ikke vesentlig annerledes i Vefsn Vefsn kommune har siden 2005 jobbet med prosjekt uønsket deltid. Prosjektet ble revitalisert januar 2008, og har en trepartsammensatt styringsgruppe bestående av politikere, tillitsvalgte og administrativ ledelse. Dette for at arbeidet skal kunne forankres i alle ledd, og for at en sammen skal komme til de gode løsningene for så vel ansatte, kommunen som arbeidsgiver og for brukerne. Mye positivt synes å ha skjedd i styringsgruppens regi, men mye gjenstår for å nå målet om å få bort uønsket deltid. Vedtatte retningslinjene for kunngjøring og tilsetting i kommunen slår bl.a. fast at kommunen skal bestrebe seg på at stillingsstørrelsen skal være på minst 50 %. Styringsgruppen har dette som første mål og vil deretter utøke stillingsstørrelser videre til 75 % og 100 %. Det store omfang av deltid innen omsorgsarbeid er et særnorsk fenomen. I Finland jobber 90% av de ansatte i omsorgstjenesten heltid (arbeider hver annen helg). I Norge er tilsvarende tall 32%. Ingen andre nordiske land har så mange i deltidsstillinger som Norge (kilde: Fagbladet 1/2010). Problemstillingen med mange og dels små deltidsstillinger dukket opp i det offentlige etter arbeidstidsforkortelsen som skjedde fra Endringen førte til at offentlige tjenester med turnusarbeid ble organisert med arbeid hver tredje helg med den konsekvens at små stillinger ble opprettet for å fylle hull i arbeidsplaner (turnus). Det pågående arbeidet som ble initiert i kommunedelplan for helse/omsorg 2009/12 inneholder ingen tidfestinger. Arbeidet bør i første omgang føres fram til en evaluering som framlegges for kommunestyret innen utgangen av Handling: 5

6 - Det partsammensatte utvalget (styringsgruppa for uønsket deltid) intensiverer sitt arbeid. - Innen utgangen av 2011 legges det fram sak for kommunestyret med evaluering av arbeidet, status og videre framdriftsplan. Tiltak 2 : Ansvar : Rådmannen Kartlegging og oppfølging av likelønnsforhold i kommunen Tidsfrist: Kostnad: Usikkert må utredes Beskrivelse av tiltaket: Likelønnsproblematikken har vært og fortsetter å være et gjennomgående diskusjonstema i media gjennom mange år. Etter hvert som lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i sammenlignbare stillinger synliggjøres, øker også kravene om å få gjort noe med det. De siste års mediafokusering på problemstillingen har spesielt fokusert på behovet for en sentral likelønnspott. Denne diskusjonen har også ført til at de fleste, men ikke alle, lokale instanser mer og mindre har kunnet lene seg tilbake i påvente av at noe må skje sentralt for å løse problemstillingen. En av hovedårsakene til den store forskjellen i menns og kvinners inntekter er at kvinner tilbys deltidsstillinger. Det er mulig lokalt å gjøre noe for å på sikt å viske ut lønnsforskjeller som også må oppfattes som diskriminerende. Som oftest rammes kvinnegrupper. I første omgang bør et partsammensatt arbeidsgruppe gjennomføre en kartlegging av hvilke stillingsgrupper-/kategorier som kan sammenliknes. Det presiseres at kartleggingen bør begrenses til særskilte grupper som for eksempel kan defineres konkret ved (1) nivå i organisasjon, (2) lengde og nivå på utdanning (herunder relevant videreutdanning), (3) etterspørsel etter kompetansen i arbeidsmarked. Om kartleggingen gir grunnlag for det, bør arbeidsgruppen deretter vurdere hvorvidt spesielle premisser og kriterier kan være egnet å legge til grunn for å utjevne lønnsforskjeller i de lokale forhandlinger. Avhengig av resultatet av arbeidsgruppens arbeid, bør det i de årlige budsjettprosesser også vurderes om det kan avsettes særskilte midler til lønnsutjevninger for å fremme likestillingsperspektivet. Handling: - Det oppnevnes en partssammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2012 skal se på hvilke stillingsgrupper/-kategorier som kan sammenliknes lønnsmessig i kommunen. - Dersom kartlegging gir grunnlag for det, vil arbeidsgiver i drøftingsmøte med fagforeningene diskutere premisser og kriterier for bruk av tariffoppgjørenes lokale pott, for å utjevne lønnsforskjeller basert på kjønn. - Arbeidsgiver oversender til Kommunenes Sentralforbund (KS) behovet for å løfte særskilte grupper lønnsmessig for å stimulere til større grad av lønnsmessig likestilling. 6

7 Tiltak 3: Tilbud til menn i samlivskrise Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Kostnad: Tiltaket er en kostnadsfri utredningssak (sett bort ifra den tid utreder vil bruke), men oppfølging av utredningsarbeidet vil sannsynligvis være kostnadskrevende Beskrivelse av tiltaket: På landsbasis lever til sammen ca personer mellom 20 og 65 år i et parforhold. (kilde.ssb). Gjennomførte spørreundersøkelser på landsbasis viser at ca kvinner og ca menn til enhver tid vurderer samlivsbrudd. I praksis betyr dette at ca.15% av de som bor i et parforhold til enhver tid lever i en samlivskrise.selvmord blant menn forekommer dobbelt så ofte enn blant kvinner (2008: menn 347, kvinner 158 : kilde SSB). Den antatt største årsaken til selvmord blant menn er samlivsbrudd (kilde NRK: ) Det er grunn til å anta at samme situasjon som gjelder på landsbasis også gjelder i Vefsn. Pr levde 6148 personer i Vefsn i et parforhold (kilde: SSB). Dersom samme prosentandel som beregnet over lever i en samlivskrise i Vefsn berører dette til enhver tid 922 personer. Det er omtrent like mange av hvert kjønn i denne gruppen. Menn og kvinner har på grunn av rådende kjønnsrollemønstre/kommunikasjonsmønstre hovedsakelig forskjellige måter å forholde seg til samlivskriser på. Kvinner deler oftere enn menn sine tanker og følelser med andre. Det kan være venninnner, familie og nære personer i nabolaget. Menn bærer oftere sine tanker og følelser for seg selv ofte i den tro at problemene vil gå over. Når samlivskrisen fører til brudd kan innestengte følelser føre til store konsekvenser - i verste fall dramatiske for så vel personen selv som for de nærmeste. Tilbud - og bruk av disse - for spesielt menn i samlivskriser vil kunne føre til bedre liv for både den berørte selv, men også i betydelig grad for dennes nærpersoner. Når samlivskrisen fører til brudd vil menn i større grad enn kvinner kunne oppleve personlige kriser/vanskelige livssituasjoner. Det bør gjennomføres en kartlegging av hvilke tilbud som i dag lokalt er tilgjengelig og spesielt tilrettelagt for menn i samlivskriser og deretter foretas en vurdering om hvorvidt særskilte tiltak bør etableres i forhold til dette. Dernest er det like viktig å gi en målrettet god informasjon om tilbudene om både de eksisterende og eventuelt nye. Handling: Det gjennomføres en kartlegging av hvilke tiltak som eksisterer i lokalsamfunnet som særskilt tar sikte på å gi tilbud til menn i samlivskrise. Kartleggingen med også en vurdering om hvorvidt det kan være hensiktsmessig å etablere nye tiltak for dette formålet framlegges for politisk nivå senest Arbeidet bør også omfatte forslag om hvordan informasjon om eksisterende tilbudene best kan gjennomføres for å nå målgruppen. 7

8 Tiltak 4: Kvotering av kjønn ved tilsetting i en del stillinger Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Iverksettes umiddelbart Kostnad: Ingen Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket er begrunnet i to forhold som begge enkeltvis kan vurderes særskilt: - hensynet til enkelte brukergrupper - hensynet til likestillingsperspektivet generelt Hensynet til enkelte brukergrupper En del kommunale tjenester er til for bestemte grupper av befolkningen. I varierende grad er det viktig at disse tjenestene har ansatte av begge kjønn. For noen tjenester kan det være spesielt viktig for brukergruppen at begge kjønn er godt representert. Over noe tid har antallet aleneforeldre med et eller flere barn økt. I de aller fleste tilfeller er det mødre som bor alene med sine barn. Pr var det 483 aleneboende foreldre med barn (kilde: SSB). Det er ikke kjent hvor mange barn eller hvilke aldersgrupper disse er i som bor hos enslige foreldre. De aller fleste av disse er kvinner. Dersom det legges til grunn at aleneboende foreldre med barn hver har omsorg for i gjennomsnitt 1,5 barn, bor til sammen 724 barn i familier med eneforsørgere i Vefsn. Av de kommunale tjenester etterspør familiene spesielt barnehage- og skoletilbud. Alle barn har under oppveksten - og spesielt som småbarn behov for rollemodeller av begge kjønn. Barn som ikke har dette i familiesituasjonen, vil i større grad enn andre ha behov for dette i andre sosiale situasjoner hvor de tilbringer mye tid. Det blir da viktig at spesielt barnehager og småskoler har ansatte i et omfang av begge kjønn. I Vefsn er fordelingen av ansatte fordelt på kjønn som følger i kommunale barnehager og barneskoler (ekskl.granmoen og Elsfjord) som følger: Antall kvinner Antall menn Andel kvinner (%) Andel menn (%) Barnehager 1) Barneskoler 2) ) kilde: PAI-registeret ) kilde. Personalkontoret, pr inkl. SFO I forskrift om særbehandling av menn til likestillingsloven framkommer ( 2): Ved tilsetting i stilling der hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for barn, og ved opptak til utdanning til slik stilling, kan en mann, i samsvar med regler gitt i eller i medhold av forskriften her, velges fremfor en kvinne når den mannlige søkeren vurderes å være like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som den kvinnelige søker (moderat kvotering). 8

9 I departementets kommentarer til siterte paragraf heter det: Moderat kvotering betyr at det er tillatt å legge avgjørende vekt på kjønnet ved tildeling av posisjoner innen utdanning og arbeidsliv når kandidater fra begge kjønn er likt eller tilnærmet likt kvalifisert, så lenge dette fremmer likestilling mellom kjønnene. I dag er moderat kvotering av menn ved tilsetting i en del stillinger i strid med Hovedtariffavtalens pkt. 2.2, der det heter: Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når øvrige søkere står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen. Kommunen har imidlertid anledning til å oppfordre underrepresentert kjønn til å søke stillinger. Det vises for øvrig til kommunens nylig vedtatte retningslinjer når det gjelder kunngjøring av stillinger. Det er av vesentlig betydning for en god del barns oppvekst å oppnå en bedre kjønnsbalanse blant de ansatte i barnehagen og barneskolen. Generelt er det viktig å stimulere til at yrkeslivet og samfunnet for øvrig i størst mulig grad gjenspeiler begge kjønn. Derfor må dette vies større oppmerksomhet i den nasjonale og lokale likestillingsdebatten. Likestillingsbarometeret viser at Norge har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarked i Europa. Den beste måten å rekruttere menn til kvinnedominerte yrker og motsatt er ved å få ungdom til å velge utradisjonell utdanning. Det vises til Sintef rapporten (Januar 2010) Kjønn i skolens rådgiving- et glemt tema: Rapporten peker på at politikere, skolen og rådgiverne fokuserer lite på kjønn, og forklarer det med at vissheten om at Norge er et av verdens mest likestilte land har gjort at vi har mistet fokuset på samfunnsforhold som fortsatt gir ulikheter. En bedre fordeling av kjønn i arbeidsmarkedet vil også svært sannsynlig kunne være med å endre de store lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Handling: - Vefsn kommune sender forslag til KS om at moderat kjønnskvotering av menn også tas inn i Hovedtariffavtalen - Inntil videre må det framkomme av utlysningstekster at det underrepresenterte kjønn oppfordres til å søke stillinger. - Rådgivingstjenesten i skolen må i samarbeide med næringslivet iverksette tiltak for å oppfordre ungdom til å velge utradisjonelt. Tiltak 5: Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Vefsn 9

10 Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Samfunnsregnskapet legges første gang fram for kommunestyret som en del av årsmeldingen for 2011 Kostnad.: Ingen kostnad utover personalbruk Beskrivelse av tiltaket: Dersom kommunen skal ha noen mulighet til å kunne følge med og evaluere kommuneorganisasjonens forhold til arbeid som tar sikte på å oppnå likestilling i vid forstand, må organisasjonen Vefsn kommune ha noe å måle sitt arbeid opp mot. Det foreslås at det etableres et samfunnsregnskap for likestilling i Vefsn som legges fram for kommunestyret årlig som en integrert del av kommunens årsmelding. Et samfunnsregnskap for likestilling må inneholde et sett med indikatorer som er målbare og hvilke mål som skal oppnås. Med likestilling i denne sammenheng menes likestilling i samme omfang som gjelder denne planen. Det er komplisert å finne fram til de riktigste indikatorer som er egnet til å måle for å få fram kommunens status i likestillingsarbeidet. Det forslaget som framlegges er et utgangspunkt som når som helst kan endres/supleres. Modellen til samfunnsregnskap er hentet fra Nordland fylke sitt samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering. I forslaget til samfunnsregnskap som følger som vedlegg 4, er det lagt vekt på å kun medta forhold som enten er lett tilgjengelig i databaser og/eller som ikke krever vesentlig merarbeid å skaffe opplysninger om Utvalgets forslag til samfunnsregnskap med indikatorer og mål følger som vedlegg 4. Nedenfor følger 2 eksempler om hvordan indikatorene i samfunnsregnskapet kan brukes: 1.Kommunestyremedlemmer År Kvinner Menn % 56% 8 poeng Mål: Kjønnsfordeling mellom 40-60% (poeng utregnet etter 50%) Måloppnåelse: (100x44)/56 = 78% Poeng: 8 8. Ansatte i barnehager År Kvinner Menn % 4% 0 poeng Mål: Kjønnsfordeling mellom 40-60% (poeng utregnet etter 50%) Måloppnåelse: (100x 4)/96 = 4,1% Poeng: O Under tabellene framkommer at mål er satt til kjønnsfordeling mellom 40-60%. For å ha ett tall å regne poeng utfra er poeng utregnet etter lik kjønnsfordeling (50-50%). I praksis betyr 10

11 dette at dersom et emne scorer mellom 8 og 10 poeng er målet oppnådd. Scores det mindre enn 8 poeng (da er kjønnsforskjellen større enn 40-60%) bør tiltak vurderes for å oppnå bedre likestilling Det foreslåtte samfunnsregnskapet for likestilling begrenser seg til forhold knytt til kommuneorganisasjonen. Grunnen til at det ikke er tatt med indikatorer som gjelder hele kommunen, er at det er vanskelig å finne relevante tall i databanker som omhandler kommunenivået og som er egnet til bruk i et likestillingsregnskap. Det bør arbeides videre med sikte på å utvide samfunnsregnskapet for likestilling til å omfatte hele kommunen. Dette vil kunne skje etter hvert som tall/statistikk blir tilgjengelig. Handling: Samfunnsregnskap for likestilling i organisasjonen Vefsn kommune framlegges som en integrert del av kommunens årsmelding fra og med årsmeldingen for Det arbeides videre med samfunnsregnskapet for likestilling med sikte på å få dette utvidet til å omhandle hele Vefsn kommune. 11

12 Tiltak 6 : Ansvar : Rådmannen Sikre deltakelse av innvandrere og fremmedspråklige i det offentlige Tidsfrist: Sak til kommunestyret senest Kostnad: Usikkert, må være en del av foreslått utredning Beskrivelse: I Vefsn kommune er det ved utgangen av 2010 bosatt ca. 175 flyktninger i Vefsn. Det er et vanskelig og tidkrevende arbeid å integrere fremmedspråklige i ethvert lokalsamfunn. Mange gode og velmenende tiltak forsøkes gjennomført med varierende grad av oppnådde resultater. Det er vanskeligere å arbeide med å få tilrettelagt tilbud som bevisst skal omfatte innvandrere/fremmespråklige enn tilbud hvor den ordinære norske befolkningen er målgrupper. Nå er det riktignok slik at alle kommunale tjenester også er tjenester som skal omfatte innvandrere/fremmedspråklige, men det eksisterer barrierer som for eksempel språk og kultur som kan vanskeliggjøre at også disse gruppene kan nyttiggjøre seg tilbudene. Innvandrere/fremmedspråklige er ingen ensartet gruppe. De er like forskjellige som befolkningen for øvrig. Kommunen må bestrebe seg på å få bedre kommunikasjon og informasjon i sitt tjenestetilbud. Gjennom kommunikasjon og informasjon vil kunnskapen til innvandrernes og fremmedspråkliges behov øke. Kommunens arbeid med, og fokus på å gi et likt tilbud uavhengig av kjønn, tro, etnisitet og funksjonsnivå bør mao dokumenteres i planer, vurderingsarbeid og kompetansehevingsstrategier. Innvandrerbefolkningen er underrepresentert i politiske fora og den ikke vestlige innvandrerbefolkningens deltakelse ved valg er lav. Dersom lav valgdeltakelse fører til at store deler av befolkningen faller utenfor demokratiske prosesser og arenaer der avgjørelser blir tatt, kan dette få negative konsekvenser for politikkens og valgsystemets legitimitet. For å sikre innvandrerbefolkningen deltakelse i politiske prosesser har Vefsn Kommunestyre vedtatt å erstatte dagens Utvalg for likestilling og mot diskriminering med Utvalg for likestilling, integrering og mangfold. Innvandrermiljøet har forslagsrett på 2 representanter i utvalget. Det er naturlig at dette utvalget får oppgaven med å vurdere videre strategier og tiltak for å øke deltakelsen fra innvandrerbefolkningen i det offentlige. Innvandrere kommer ofte fra land med en langt sterkere etablererkultur enn i Norge. Sannsynligheten for at disse gruppene kan etablere og drive egne foretak er slik sett statistisk høgere enn for etniske nordmenn. Dersom det legges til rette for at flere innvandrere kan delta i entreprenør aktivitet, vil det føre til integrering og verdiskapning som vil få positive effekter på samfunnsregnskapet. Handling: - Innarbeide begrepet mangfoldperspektiv og legge dette inn som fast sjekkpunkt i saksframleggene. - Utvalg for likestilling, mangfold og integrering vurdere ytterligere strategier og tiltak for å øke deltakelse fra innvandrerbefolkningen i det offentlige. - Legge til rette for at innvandrere i større grad kan delta i entreprenøraktivitet 12

13 Tiltak 7 : Bruk av midler fra flyktningetjenesten til prosjekter som kan fremme integrering innen idrett og kultur for flyktninger/fremmedspråklige. Ansvar : Leder for flykningetjenesten (NAV). Tidsfrist: Fra utlysning av tilskott 2011 til 2014 Kostnad: Tiltaket baserer seg på allerede budsjetterte midler til integrering i regi av flyktningetjenesten Beskrivelse av tiltaket: Tilskottsmidler til idrettsformål og kulturformål budsjetteres årlig i kommunens budsjett. I 2009 ble det budsjettert kr til hvert område. Samme beløp er videreført i 2010 (med vanlig prisstigning). Utvalget for kultur og samfunnsutvikling avgjør årlig hvordan beløpene skal fordeles til forskjellige typer idrettsformål/kulturformål (drifts- og aktivitetstilskott, prosjekttilskott, stipend og utdanningstilskott). I 2009 ble det fordelt kr til prosjektformål innen idrett og ca. kr til prosjektformål innen kultur. I vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til idrettsformål heter det om prosjekttilskott: Idrett: Prosjekttilskott til særskilte tiltak/arrangementer En pott av kulturmidlene avsettes til prosjektstøtte som fordeles etter søknad fra lag og foreninger. Det forutsettes at minimum 50% av prosjektene er rettet mot aktivitetsfremmende tiltak for barn og ungdom. Kultur: Prosjekttilskott til særskilte tiltak/arrangementer En pott av kulturmidlene avsettes til prosjektstøtte som fordeles etter søknad fra lag og foreninger. Ved fordelingen vektlegges prosjekter som er rettet mot aktivitetsfremmende tiltak for barn og ungdom. Driftsenhetslederne utreder forslag om fordeling etter en utlysningsrunde og legger dette fram for utvalget for kultur og samfunnsutvikling til avgjørelse. I kommunen er det bosatt ca flyktninger. I asylmottaket har ca. 20 personer status som enslig mindreårig (under 18 år). I tillegg bor det her også barn/ungdom med sine familier. Idretts- og kulturaktiviteter er arenaer som er godt egnet til å gjennomføre tiltak som integrerer fremmedspråklige barn/ungdom i aktiviteter i lokalsamfunnet. Dersom 13

14 barn/ungdom i større trekkes inn i slike aktiviteter, vil det også motvirke diskriminerende holdninger og handlinger. I Vefsn kommune er det et omfattende og meget varierte tilbud innen kultur og idrett som skjer i regi av frivillige organisasjoner/foreninger. Disse organisasjonene bør over en 4-årsperide ( ) tilføres særskilte midler til prosjekter som tar sikte på å integrere fremmedspråklige barn/ungdom i deres aktiviteter. Kommunen kan stimulere til dette ved å stille til disposisjon midler fra flyktningefondet over en 4 års periode som legges til de beløp som årlig budsjetteres som prosjekttilskudd til særskilte tiltak/arrangementer Handling: - Gjeldende retningslinjer for tildeling av prosjekttilskott til særskilte tiltak/arrangementer innen idrett og kultur tillegges : - I årene tilføres Prosjekttilskottet til særskilte tiltak/arrangementer innen kultur og innen idrett hver kr (tilsammen i 4-årsperioden kr ) av flyktningefondet til formål som sikter mot integrasjon av innvandrere Tiltak 8: Møteplass for kvinnelige flyktninger/innvandrere og norske kvinner Ansvar: Frivilligsentralen Tidsfrist: Er etablert Kostnad: Eventuell kostnad dekkes av eksisterende budsjett Beskrivelse av tiltaket: I Vefsn er det bosatt ca. 175 flyktninger. De aller fleste av disse kommer fra land med store kulturforskjeller i forhold til Norge når det spesielt gjelder kvinners rettigheter. Dette preger også dagliglivet for mange kvinner blant de bosatte. Også blant de bosatte kvinnelige flyktningene er det store forskjeller. Noen deltar etter hvert som befolkningen for øvrig i lokalsamfunnets aktiviteter mens andre som følge av tilvante normer har store vanskeligheter med å bli integrert som følge av forhold mellom kjønn som de har bært med seg fra tidligere livssituasjoner. Både Vefsn frivilligsentral og Mosjøen sanitetsforening har gjort og gjør noe med dette. Frivilligsentralen har etablert en møteplass for innvandrerkvinner og kvinner fra lokalmiljøet i aktivitetssenteret i Kr. Qualesgate. Treffene skjer ca. hver 14.dag. Mosjøen sanitetsforening samarbeider med spesialpedagogisk senter om tilsvarende treff for kvinnelige innvandrerelever derfra. Felles for begge møtestedene er at det synes vanskelig å trekke med kvinner fra lokalmiljøet slik at det blir få og faste personer som bærer møteplassene. 14

15 Handling: - Det utarbeides strategier for å synliggjøre tiltaket i samfunnet med ekstra fokus på hvordan deltakelse fra norske kvinner skal økes. Tiltak 9 : TILGJENGELIGHET I DET OFFENTLIGE ROM Ansvar : Folkehelsekoordinator i samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten Tidsfrist: Kostnad: Tiltaket er kostnadsfritt utover bruk av eksisterende personale Beskrivelse av tiltaket: Fra ble en ny lov iverksatt: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Lovteksten følger som vedlegg til denne planen. Lovens formål er nedfelt i 1 som lyder: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Loven gjelder på alle samfunnsområder og både offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten (butikker, hoteller, forsamlingslokaler m.m.). For slike bygninger, anlegg og uteområder gjelder i henhold til loven de krav til universell utforming som framkommer av plan- og bygningsloven. Bestemmelsene om universell utforming er innskjerpet i ny PBL. I praksis betyr dette at bygninger, anlegg og uteområder som er tilgjengelig for allmennheten skal tilpasses funksjonshemmedes behov med mindre tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde. Av loven framkommer at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Kommunen har imidlertid ingen myndighet til å pålegge endringer i privateide bygg/eiendommer. Brudd på loven er et politianliggende. I 2003 gjennomførte kommunens helsetjeneste en registrering av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i offentlige virksomheter i kommunen. En god del av de registrerte mangler er i dag utbedret. Det gjennomføres en registrering av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i virksomheter i Mosjøen sentrum. Virksomheter der folk ferdes mest prioriteres. Selv om kommunene ikke kan utøve noen myndighet i denne sammenheng er det grunn til å anta at eierne selv vil være interessert i å gjennomføre tiltak om de blir gjort oppmerksom på hva som bør gjøres. Kommunens personell vil også kunne bidra med råd og veiledning. 15

16 Ansvarlig for prosjektet bestemmer hvordan kartleggingen skal gjennomføres. Handling: - Det tas sikte på å gjennomføre et prosjekt i løpet av første halvår 2012 for å registrere tilgjengeligheten i de mest publikumsbesøkte virksomheter i Mosjøen sentrum. - I løpet av 2011 sprer skal kommunen formidle informasjon til bygningseiere om eieres plikter i forhold til lovverket. 16

17 Tiltak 10: Endring av politivedtekt for å sikre ferdsel på fortau for funksjonshemmede (deriblant svaksynte og rullestolbrukere) Ansvar : Kommunalsjef for samfunnsutvikling Tidsfrist: Kostnad: Ingen Beskrivelse av tiltaket: I sommerperioden kan deler av bybildet være preget av reklameskilt/vippeskilter og utstilte varer utenfor forretninger som kan være vesentlige hindre for grupper av funksjonshemmede. I en del tilfeller kan dette ha et omfang som helt eller delvis hindrer ferdsel på fortau slik at passering må skje i gate. For grupper av funksjonshemmede ( spesielt blinde/svaksynte og rullestolbrukere) representerer dette alvorlige hindringer som dels også kan føre til trafikkfarlige situasjoner. I gjeldende politivedtekt for Vefsn kommune heter det i 6: På eller ut over offentlig sted er det forbudt6 å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser eller annet som henger ut over fortau skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. I de senere år har begrepet universell utforming fått en stadig større oppmerksomhet. For å sikre alle grupper av befolkningen ferdsel i blant annet det offentlige rom er det fra iverksatt en egen lov om emnet (diskrimineringsloven) og fra sommeren 2009 kom det også utfyllende bestemmelser om det samme i den reviderte plan- og bygningsloven. På lik linje med at politivedtekten sier noe om avstand fra bakke til uthengende stengsler, bør politivedtekten også inneha bestemmelser om hvordan fri ferdsel skal sikres i bredde. Politivedtektens 6: bør utvides med følgende ordlyd: Reklameskilt og/eller vareutstillinger skal i områder med markerte fortau plasseres slik at det minst er 1.50 m. bredde til fri ferdsel. I gågater uten markerte fortau skal reklameskilt og/eller vareutstillinger ikke plasseres lenger ut enn 1 m fra bygningsmassen. Uteservering utenfor bevertningssteder skal ikke tillates dersom dette hindrer fri ferdsel forbi uteserveringen. Endringer i politivedtekten kan først skje etter en saksbehandling som tilfredsstiller forvaltningslovens bestemmelser om blant annet høring fra berørte instanser. Forslaget må følgelig undergis særskilt behandling som enkeltsak etter kommunestyrets behandling av planen. Handling: Forslag om endring av politivedtekten slik det framkommer ovenfor behandles som egen sak og fremmes kommunestyret til behandling i løpet av

18 Tiltak 11 : Tilrettelegging av kommunens hjemmeside for synshemmede Ansvar : IKT-leder Tidsfrist: Kostnad: År Investering Drift Beskrivelse av tiltaket: I løpet av den siste 10-årsperioden har kommunenes hjemmesider (internett) utviklet seg til å bli viktigste kilde for offentlig informasjon for svært mange. Hjemmesidene videreutvikles og forbedres stadig og antallet som bruker hjemmesidene aktivt øker like stadig. Vefsn kommunes hjemmeside består av flere hundre sider med publikumsrettet informasjon. I henhold til diskrimineringsloven skal IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, være universelt utformet. En kommunal hjemmeside kommer inn under dette. Bakgrunnen for lovbestemmelsen er at gruppen funksjonshemmede som er synshemmede ikke kan nyttiggjøre seg det informasjonsverktøyet som de offentlige internettsidene har utviklet seg til. Også i Vefsn kommune finnes en gruppe synshemmede. Hvor mange som utgjør gruppen vites ikke. I denne sammenheng er dette heller ikke interessant Det etableres lydspor på kommunens hjemmeside for å gjøre denne bedre tilgjengelig for funksjonshemmede: Å etablere et lydspor vil si at det legges inn et program som leser opp den teksten som vises. Det er enkelt og rimelig å få dette ordnet. Engangskostnaden (investeringen ) er i underkant av kr Driftskostnaden er (juli 2009) kr.750 pr.mnd (kr pr.år). Programmet aktiviseres enkelt av brukeren ved å trykke på et ikon. På kommunens hjemmeside (åpningssiden) finnes dette ikonet: Ved å aktivisere dette kan skriften på hjemmesiden forstørres til to faste størrelser med to-tre tastetrykk til. Ved deretter å trykke ctrl. + eller kan størrelse på skriften ytterligere økes eller reduseres. Handling: - Det kjøpes inn og installeres program for lydspor til kommunens hjemmeside. 18

19 Tiltak 12: Fjelltrimmen for funksjonshemmede Ansvar : Leder plan- og utvikling Tidsfrist: Iverksettes fra sommeren 2011 Kostnad: År Kostnad Det er usikkert om tiltaket er kostnadskrevende utover behov for flere postkasser, krus og diplom. Mer administrativ innsats vil selvfølgelig kreves, men dette skjer også i samarbeid med turlag.. Beskrivelse av tiltaket: Fjelltrimmen er blitt et kjent begrep i Vefsn både i og utenfor kommunen. I 2009 var det til sammen registrert ca besøk på de utlagte postene. Mange deler naturopplevelser og holder seg i god fysisk form gjennom hele året for å se fram til deltakelse i neste års fjelltrim. Vefsn kommune har inngått avtale med Nordland fylke om å satse på folkehelsearbeid. Som følge av dette er kommunen en av tre kommuner på landsbasis som av departementet er utpekt som pilotkommune i folkehelseemnet fysisk aktivitet. For en del funksjonshemmede er deltakelse i fjelltrimmen ikke mulig nettopp på grunn av deres funksjonshemninger. Det bør derfor etableres poster som er overkommelige for funksjonshemmede og reglene endres slik at disse også hvert år kan kvalifisere seg til mottak av krus og diplom. Handling: - Fra og med 2011 skal fjelltrimmen omfatte poster som også skal være oppnåelige for mennesker med funksjonshemminger. Reglene for å kvalifisere til krus endres slik at dette blir oppnåelig i tråd med bestemmelsene om universell utforming. 19

20 Tiltak 13 : Fiskeplasser tilrettelagt for funksjonshemmede (rullestolbrukere) Ansvar : MON Tidsfrist: Kostnad: Tiltaket finansieres ved eksterne tilskott og kommunale egenandeler. Uklar på det nåværende tidspunkt størrelsen på kommunale andeler. Beskrivelse av tiltaket: Beskrivelse av tiltaket Muligheten til å drive fritidsfiske bør ideelt sett være like god for funksjonshemmede som for befolkningen for øvrig. Slik ar det imidlertid ikke, verken i Vefsn eller i en rekke andre kommuner. Spesielt fiske i Vefsna bør være tilgjengelig for funksjonshemmede med bakgrunn i den sentrale rollen elvefiske etter hvert har fått i Vefsn. Det pågår to prosjekter hvor MON er involvert som på forskjellig vis er knytt til Vefsna: I samarbeid med MON er Foreningen til Mosjøens forskjønnelse i ferd med å tilrettelegge tursti fram til Marsøra. Deler av stien fra gamle øybru er allerede etablert og fortsettelsen skjer kontinuerlig. Det vil både være mulig og hensiktsmessig å etablere en fiskeplass tilpasset funksjonshemmede langs denne stien. Interreg-prosjektet grenseløs fisketurisme er et samarbeidstiltak mellom Grane, Hattfjelldal og Vefsn ( MON representerer Vefsn) som tar sikte på å legge til rette for at fisketurisme knytt til Vefsn ytterligere skal utvikles. I dette arbeidet vil det absolutt være relevant også å tilrettelegge fiskeplasser for funksjonshemmede. Begge prosjekter retter seg mot offentlighetens deltakelse og det vil være i tråd med vedtatt diskrimineringslov (se vedlegg). å forutsette at nevnte to tiltak gjennomføres. I lovens 9 heter det bl.a.: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Handling: - Det søkes etablert fiskeplasser tilpasset funksjonshemmede langs Vefsna på begge sider blant annet i forbindelse med pågående arbeid med å bygge gang- og sykkelvei til Marsøra, i forbindelse med interreg-prosjektet grenseløs fisketurisme og langsmed Mosjøen Anode.. 20

21 Tiltak 14 : Utvidelse av kommunens HMS-opplæring og introduksjonskurs for nyansatte med et antidiskriminerende tema. Ansvar : Personalsjef Tidsfrist: Iverksettes i opplæring etter Kostnad: Tiltaket er kostnadsfritt Beskrivelse av tiltaket: Kommunens HMS-system (helse, miljø og sikkerhet) er nedfelt i en egen håndbok som er tilgjengelig for de ansatte på programmet KERBAS (internt system for de ansatte). Alle nyansatte i kommunen får tilbud om et introduksjonskurs hvor en god del informasjon om kommunen gjennomgås. Kommunens HMS-arbeid og opplæring er lovpålagt gjennom egen forskrift til arbeidsmiljøloven. Kommunens internkontrollsystem er en del av HMS-arbeidet. Kommunen driver en løpende opplæringsvirksomhet om HMS-systemet/arbeidet. Alle verneombud, driftsenhetsledere, overordnede ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget omfattes av denne opplæringen. Driftsenhetslederne har i tillegg ansvar for at alle ansatte er kjent med og delaktig i HMS-arbeidet/internkontrollarbeidet. Alle deler av kommunens virksomheter berøres på forskjellige vis av HMS-arbeidet. Det dreier seg om et løpende arbeid for å sikre et godt arbeidsmiljø, sikkerhet, forebygge helseskader og/eller miljøforstyrrelser (fra produkter eller forbrukertjenester) og vern av det ytre miljø mot forurensning. Organisasjonens og ansattes handlinger og holdninger er avgjørende for et vellykket HMS-arbeid. Handlinger og holdninger i forhold til diskriminering virker sterkt inn på dette. Diskriminering i denne forbindelse må tolkes vidt og omfatter diskriminering i forhold til kjønn, etnisitet, hudfarge, seksuell legning, funksjonshemninger, religion, språk, tilhørighet til minoriteter m.m.. Det kan omfatte mange både ansatte og brukere - og kommuneorganisasjonens forskjellige deler og/eller deler av de ansatte har nødvendigvis ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan bevisst eller ubevisst diskriminerende handlinger/ holdninger kan virke inn på de som berøres. Dette gjelder ikke spesifikt kommuneorganisasjonen, men alle organisasjoner av en viss størrelse har i noen grad uheldige diskriminerende handlinger eller holdninger i seg. Selv om det ikke er lovpålagt, bør kommunens HMS-opplæring og introduksjonskurs for nyansatte utvides med et tema som omhandler diskriminering i vid forstand. Dette bør gjelde både i den formelle kursvirk-somheten som retter seg mot ledere, verneombud og arbeidsmiljøutvalgets medlemmer og i den interne løpende opplæringen som skjer i driftsenhetene i forhold til den enkelte ansatte. Handling: - Kommunens opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og introduksjonskurs for nyansatte som skjer etter utvides til å omfatte temaet diskriminering i vid forstand. 21

22 Tiltak 15: Løpende fokusering på fortsatt likestillingsarbeid Ansvar: Tidsfrist: Kostnad: Ordfører Løpende Ingen Beskrivelse av tiltaket: Sammenlignet med andre land utmerker Norge seg ofte i statistikker som sier noe om likestilling. Til tross for dette er det fortsatt gode grunner til fortsatt å arbeide for forbedringer innen likestilling uansett om det dreier seg om likestilling mellom kjønn, i forhold til etnisitet eller funksjonshemning. - Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap. - Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet økt sterkt. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Fremdeles finnes likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid. - Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men færre enn en av fem toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisningsog omsorgssektoren. - Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 85,0 prosent av menns månedslønn i Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper - Kvinner bruker mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, mens menn bruker mer tid. Kvinner bruker allikevel mer tid enn menn på husholdsarbeid - Yrkesaktiviteten blant innvandrere og funksjonshemmede er langt lavere enn blant befolkningen for øvrig. - Mange funksjonshemmede er på grunn av fysiske forhold forhindret fra å kunne nytte en del offentlige møteplasser (inkl. også busser, trikker) (kilde: SSB) Selv om et lokalsamfunn som en enkelt kommune alene kan gjøre lite med slike problemstillinger, er det viktig at det både politisk og administrativt arbeides for å synliggjøre at det ennå er noen steg å gå i likestillingsarbeidet. Handling: Både politisk og administrativ ledelse i Vefsn kommune bør fremheve viktigheten av fortsatt å arbeide for likestilling innen alle samfunnsområder i så vel interne som eksterne fora. 22

23 Priorit et Likestillingsutvalgets prioriterte handlingsplan Tiltak med økonomiske konsekvenser Tiltak Benevnelse Kostnader (1000 kr) 1 12 Fjelltrimposter for funksjonshemmede 2 11 Tilrettelegging av kommunens hjemmesider for funksjonshemmede Investeringer Drift Sum Ingen nye kostnader og utredningssaker og/eller kostnader utredes Tiltak Tekst Frist 1 Videreføring og evaluering av arbeidet med ufrivillig Løpende deltidsstillinger 2 Kartlegging og oppfølging av likelønnsforhold i kommunen Tilbud til menn i samlivskrise Kvotering av kjønn ved tilsetting i en del stillinger Iverksettes umiddelbart 5 Samfunnsregnskap for likestilling m.v. Fra årsmelding for Sikre deltakelse av innvandrere og fremmedspråklige i det offentlige 7 Bruk av midler fra flyktningtjenesten til prosjekter som kan fremme integrering innen idrett og kultur for flyktninger/fremmedspråklige Fra utlysning av tilskott Møteplass for kvinnelige flyktninger /innvandrere og norske kvinner 9 Tilgjengelighet i det offentlige rom Endring av politivedtekt for å sikre ferdsel på fortau for funksjonshemmede (deriblant svaksynte og rullestolbrukere) 13 Fiskeplasser tilrettelagt for funksjonshemmede Utvidelse av kommunens HMS-opplæring og introduksjonskurs for nyansatte met et antidiskriminerende tema Iverksettes etter Løpende fokusering på fortsatt likestillingsarbeid Løpende 23

24 Vedlegg 1 LOV nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 2. Virkeområde Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Loven gjelder i riket. Med unntak av 3, 9, 10, 11 og 12 gjelder loven også på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel og på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg. Kongen kan gi forskrift om anvendelsen av lovens bestemmelser i 3, 9, 11 og 12 på de områdene som er nevnt i andre punktum. Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven Aktivitets- og rapporteringsplikt Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven. 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i 9 og

25 5. Positiv særbehandling Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd. 6. Forbud mot trakassering Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet mot trakassering i paragrafen her omfatter trakassering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt trakassering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første til tredje ledd. Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med paragrafen. 7. Forbud mot instruks Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere i strid med 4 og 6. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med 8. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd. 8. Forbud mot gjengjeldelse Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd på bestemmelsene i 4, 6, 7, 9 eller 12, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en klagesak. Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har unnlatt å følge en instruks i strid med 7. Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet mot gjengjeldelse i paragrafen her. 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. 25

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) DATO: LOV-2008-06-20-42 DEPARTEMENT: BLD (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Ringerike, 9. september 2009 Britt Falmår

UNIVERSELL UTFORMING. Ringerike, 9. september 2009 Britt Falmår UNIVERSELL UTFORMING Ringerike, 9. september 2009 Britt Falmår Fylkesmannens roller: Være kongens og regjeringens øverste representant i fylkene Følge opp Stortingets og regjeringens vedtak og mål gjennom

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

LIKESTILLING - et virkemiddel til

LIKESTILLING - et virkemiddel til Side 1 Et likestilt Norge sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Økt bolyst Inkludering Stedsutvikling Rekruttering Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig

Detaljer

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver May Schwartz Tema Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudets roller og arbeidsmåte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsvernet

Detaljer

Likestilling i Trysil kommune

Likestilling i Trysil kommune Lønns- og personalavdelingen Vår ref.: 2016/1153-5927/2016 Saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Dato: 13.03.2016 Telefon: 47 47 29 06 Arkiv: Faks: 21 55 76 11 Forslag til årsrapport likestilling - 2015 Likestilling

Detaljer

Handlingsplan for likestilling og mangfold

Handlingsplan for likestilling og mangfold Handlingsplan for likestilling og mangfold 2013 2015 Søgne kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget 26.02. 2013 Innhold 1. Innledning... 4 2. Arbeidsgruppe... 4 3. Mål... 4 4. Bakgrunn for arbeidet...

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Kommunestyret vedtar framlagte forslag til handlingsplan for likestilling og arbeid mot diskriminering med følgende endringer;

Kommunestyret vedtar framlagte forslag til handlingsplan for likestilling og arbeid mot diskriminering med følgende endringer; VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Bjørnli / Morten Isaksen Tlf: 75 10 18 02 Arkiv: 006 Arkivsaksnr.: 09/788-14 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN LIKESTILLING 2010 Rådmannens forslag til vedtak:. Kommunestyret

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Innhold 1. Bakgrunn...4 1.1 Aktivitets- og rapporteringsplikten...4 1.2 Hvorfor arbeide for likestilling?...5 2. Kriterier for

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Et likestilt Oppland

Et likestilt Oppland Et likestilt Oppland sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Bolyst Inkludering Rekruttering Stedsutvikling Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig av: Kjønn

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om likestillingsarbeidet ved KHiB til orientering

Detaljer

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Tema Hva er seksuell trakassering? Hvor omfattende? Hvor alvorlig? Hvem har ansvaret? Det er lett

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Søgne kommune Arkiv: 006 Saksmappe: 2012/835-5625/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 11.02.2013. Saksframlegg

Søgne kommune Arkiv: 006 Saksmappe: 2012/835-5625/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 11.02.2013. Saksframlegg Søgne kommune Arkiv: 006 Saksmappe: 2012/835-5625/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 11.02.2013 Saksframlegg Plan for likestilling og mangfold Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 668 D12 &70 Arkivsaksnr.: 11/221

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 668 D12 &70 Arkivsaksnr.: 11/221 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 668 D12 &70 Arkivsaksnr.: 11/221 TELESLYNGER OG SKRANKESLYNGER I OFF BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Det utarbeides snarest mulig en plan der hver

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Likestilte kommuner Prosjekt Real Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn Likestilte kommuner Arbeidsgivervirksomheten Arbeidsgruppe Personalrådgiver Olav Wilhelmsen Personalrådgiver Marit Skånseng Mjelve

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling til bedre redegjørelser for likestilling diskrimineringsombodet Likestillingsloven 1a tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 Kunnskapsdepartementet Utviklingsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSTØTTE FOR

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia. Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011

Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia. Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011 Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011 Skriftserien nr 6/2011 1. INNLEDNING Forskerforbundets Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia ble

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering. Veileder for arbeidslivet i aktivitetsog rapporteringsplikten

Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering. Veileder for arbeidslivet i aktivitetsog rapporteringsplikten Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering Veileder for arbeidslivet i aktivitetsog rapporteringsplikten Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering Veileder for arbeidslivet i aktivitetsog

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Praktisk likestillingsarbeid. Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011

Praktisk likestillingsarbeid. Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011 Praktisk likestillingsarbeid Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011 Hva skal jeg snakke om? Aktivitets- og redegjørelsesplikten Likestillingsredegjørelsen som verktøy i et systematisk likestillingsarbeid. Diskrimineringsvurderingen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju.

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju. NOTAT OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X jobbet som bussjåfør hos Y i Trondheim. I selskapets internavis ble det i mai 2010 lyst ut stillinger som opplæringssjåfør/faddere. I utlysningsteksten stod følgende

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Sørum kommune vil jobbe aktivt, målretttet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Sørum kommune vil jobbe aktivt, målretttet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestillingsrapportering 2009. 1. Innledning. 1.1 Lovgrunnlag, bakgrunn for rapportering. Alle norske virksomheter (arbeidsgivere) har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskopplæring på veien til arbeid, Oslo 20.-21. oktober 2014 Cecilie Hamnes Carlsen, Vox, Bergen Mål Prøver som portvakt eller som døråpner Norskprøvens betydning

Detaljer

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende Ryggstøtten nr. 2-2015 Etter klage slo diskrimineringsnemda fast at Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende En pasient med sitte- og ståhemming fikk avslag på søknaden sin til Akershus

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Klager ikke utsatt for diskriminering eller manglende tilrettelegging ved arbeid i barnehage

Klager ikke utsatt for diskriminering eller manglende tilrettelegging ved arbeid i barnehage Vår ref.: Dato: 11/504-21- DFR 06.03.2012 Klager ikke utsatt for diskriminering eller manglende tilrettelegging ved arbeid i barnehage A, som har dysleksi, klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Handlingsplan mot trakassering

Handlingsplan mot trakassering Handlingsplan mot trakassering FOR STUDENTER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET LMU 12.9.2011, sak 23/11 og 14.11.2011, sak 29/11 AMU 13.10.2011, sak 18/11 og 24.11.11, sak 25/11 STYRET 6.12.11, sak

Detaljer

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak:

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Lill Inger Reinfjell Tlf: 75 10 15 15 Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 08/2816-17 UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT Rådmannens forslag til vedtak: Definisjonen for at en ansatt

Detaljer

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Fremme likestilling hindre diskriminering Policydokument for Akademikerne Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Likestilling og mangfold i arbeidslivet er et gode for den enkelte, for virksomhetene

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Sammmendrag av uttalelse.

Sammmendrag av uttalelse. Vår ref.: Dato: 12/768 22.01.2014 Sammmendrag av uttalelse. Spørsmål om universell utforming av svømmehall Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at Råholt bad ikke var tilgjengelig

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.05.2011 Tid: Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Botnkrona Møtedato: 28.01.2016 Tid: 09:00-14:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Dato: 01.11.2007 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200704157-10

Detaljer

Lovvedtak 96. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 441 L (2012 2013), jf. Prop. 88 L (2012 2013)

Lovvedtak 96. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 441 L (2012 2013), jf. Prop. 88 L (2012 2013) Lovvedtak 96 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 441 L (2012 2013), jf. Prop. 88 L (2012 2013) I Stortingets møte 10. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MANGFOLD, LIKESTILLING OG INKLUDERING ARBEIDSGIVERSTRATEGI

HANDLINGSPLAN FOR MANGFOLD, LIKESTILLING OG INKLUDERING ARBEIDSGIVERSTRATEGI HANDLINGSPLAN FOR MANGFOLD, LIKESTILLING OG INKLUDERING ARBEIDSGIVERSTRATEGI Saksbehandler Ragnhild Skålbones Rådgiver Personal- og organisasjonskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 01.11.2011 64719/2011

Detaljer