En ansvarlig rusmiddelkultur. Et rusforebyggende utviklingsarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En ansvarlig rusmiddelkultur. Et rusforebyggende utviklingsarbeid 2003-2005"

Transkript

1 En ansvarlig rusmiddelkultur Et rusforebyggende utviklingsarbeid Møre og Romsdal fylke og Midt - Norsk kompetansesenter for rusfaget i samarbeid med kommunene Averøy, Sunndal, Molde, Rauma, Stranda og Sykkylven.

2 Innholdsfortegnelse Forord DEL 1 Planlegging Bakgrunn Organisering Mandat Samarbeid med kommunene Rusforebyggende arbeid En ansvarlig rusmiddelkultur Planlegging i kommunene DEL2 Gjennomføring Gjennomføring i kommunene Averøy kommune Molde kommune Stranda kommune Rauma kommune Sykkylven kommune Sunndal kommune Profilering av arbeidet i kommunene Ungdomskonferansen DEL 3 Oppsummering og evaluering Oppsummering og evaluering DEL 4 Videreføring av arbeidet KRUS

3 Forord,, Bare ved å bli utfordret til å ta ansvar for en ansvarlig rusmiddelkultur gjennom tiltak og handling i sitt eget miljø kan man integrere ansvarsdimensjonen i sitt eget selvbilde og sin egen identitet.,, Arbeidsgruppen ved Møre og Romsdal fylke og Midt Norsk kompetansesenter for rusfaget vil takke politikere og administrasjon og utøvende medarbeidere i kommunene Averøy, Sunndal, Rauma, Molde, Stranda og Sykkylven kommune for deres engasjement, kreative innsatsvilje og driftige arbeid i dette utviklingsarbeidet. Kommunene har vist at det nytter å snu bekymring til positivt engasjement og konstruktive handlinger. Så vil vi spesielt rette en takk til alle de ungdommene som har deltatt i utviklingsarbeidet. De har gjennom handlinger i sitt lokalmiljø, og ved å dele sine erfaringer med oss på Ungdomskonferansen i Geiranger,gitt inspirasjon og ideer til andre kommuner og ungdommer. De har på en glitrende måte vist at de ønsker å ta vare på de vakre nyansene i samvær mellom mennesker, vennskapet og gleden over meningsfylte aktiviteter. De vil ha et trygt oppvekstmiljø og de ønsker ikke at dårlige rusmiddelvaner og skader skal ødelegge det fine samspillet mellom mennesker. Asbjørn Rutgerson, leder av arbeidsgruppen Rita Valkvæ, spesialkonsulent, rusforebygging 3

4 DEL 1 Planlegging 1 BAKGRUNN Møre og Romsdal fylke har invitert inn Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget og 6 kommuner til å delta i et samarbeid om utvikling av rusforebyggende strategier, tiltak i kommunene og gjennomføring av en ungdomskonferanse i fylke i Nærmere bestemt Molde, Sykkylven, Stranda, Averøy, Sunndal og Rauma kommune. Bakgrunnen for dette arbeidet er forankret i Fylkesplanen for «det ble etablert en gruppe på fylkesplanet for å koordinere det forebyggende arbeidet med barn og unge, spesielt med tanke på rusmisbruk. Gruppen skulle videreføre det arbeidet som ble startet opp i forbindelse med prosjektet «Rus som samfunnsproblem » og bidra som pådriver og idebank og stimulere til fremdrift av det rusforebyggende arbeidet i kommunene.» 2 ORGANISERING Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som ble ledet av Asbjørn Rutgerson representant for helse og sosialutvalget i Møre og Romsdal fylke til å utvikle og gjennomføre arbeidet.arbeidsgruppen besto ellers av følgende representanter : Asbjørn Rutgerson,helse og sosialutvalget,politisk leder av arbeidsgruppen Rita Valkvæ,Midt Norsk Kompetansesenter for rusfaget,faglig ansvarlig Svein Neerland,rådgiver i forebyggende arbeid,møre og Romsdal fylke Ann Helene Skare,kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylke,sekretær for arbeidsgruppen Anne Lise Lillebostad,foreldrerepresentant Åge Svendsen,Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget Tove Eivindsen,sekretær for ungdomspanelet i Møre og Romsdal fylke Berit Ellingsvåg,representant for ungdomspanelet i Møre og Romsdal fylke Eivind Hasle,faglig ansvarlig for de Videregående skolene i Møre og Romsdal fylke Henry Jøsokbakke,politisk representant fra Herøy kommune Knut Harstad,representant kommunenes sentralforbund Endre Flatvad,Sunnmøre politidistrikt Nina Woldstad,representant for ungdomspanelet i Møre og Romsdal fylke Gudny Fagerhol,helse og sosialutvalget Det ble videre nedsatt et arbeidsutvalg som besto av : Asbjørn Rutgerson Rita Valkvæ Svein Neerland Ann Helene Skare Knut Harstad 4

5 Arbeidsutvalget har det utøvende ansvar og skal i samarbeid med leder bidra til fremdrift i arbeidet. 3 MANDAT Forankringen og tiltaket i fylkesplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune, side 26 blir utslagsgivende for arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen skal fungere som idebank og pådriver i henhold til rusforebyggende arbeid med barn og unge, og bidra med koordinering av arbeidet i kommunene. Arbeidsgruppen er bredt sammensatt med ulike aktører fra kommune og fylke og kompetansemiljø som hver for seg har ulike innfallsvinkler til forebyggende arbeid. Gjennom samarbeid kan man utvikle kompetanse og bidra til å gi det rusforebyggende arbeidet legitimitet på ulike nivåer i offentlig forvaltning og finne fleksible modeller for koordinering av arbeidet. Samtidig blir det viktig å synliggjøre og dra veksler på den virkeligheten barn og ungdom og deres foreldre opplever i sitt lokalmiljø. Arbeidsgruppen ønsker å utfordre både politikere, medarbeidere i kommunene og befolkningen generelt til å finne løsninger på hvordan vi skal håndtere den økte tilgangen på rusmidler i samfunnet. 4 SAMARBEID MED KOMMUNENE I forbindelse med prosjektperioden «Rus som samfunnsproblem» stilte man spørsmål til kommunene om forventninger til videre oppfølging. På hvilken måte kan Møre og Romsdal Fylke og Midt - Norsk Kompetansesenter for rusfaget bidra til å fremme koordinering og videreutvikling av det rusforebyggende arbeidet i kommunene? Undersøkelsen ga følgende svar : skolering gjennom utveksling av erfaring, metodeutvikling og markedsføring av de gode eksemplene. regionale konferanser med både faglig og politisk aktivitet. utvikling av en intranettbasert prosjekthåndbok for fylket med nyheter og oppdatert kompetanse desentralisering av arbeidet og flest mulig ressurser ut i lokalsamfunnet. tilpasset støtte,koordinering og fremdrift i den enkelte kommune. videreutvikle det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet. dra veksler på den kompetanse og vilje kommunene besitter samarbeid med målgruppen,ungdom og foreldre. En av de viktigste oppgavene til en arbeidsgruppe på fylkesplanet som skal koordinere det rusforebyggende arbeidet blir derfor å ivareta det tette samarbeidet med kommunene og utvikle fleksible modeller og nettverk for en slik oppgave. Det rusforebyggende arbeidet må forankres, planlegges og koordineres i et nært samarbeid med kommunene som har det lovpålagte ansvaret for utøvelse av det rusforebyggende arbeidet gjennom det kommunale tjenesteapparatet i den enkelte kommune. 5 RUSFOREBYGGENDE ARBEID Rusforebyggende arbeid kan forklares på mange måter, som en forenkling kan vi definere arbeidet innenfor tre hovedvirksomheter : Virksomhet for å begrense etterspørsel etter rusmidler og fremme barn og unges velferd og utvikling Virksomhet for å begrense tilgjengelighet på rusmidler Virksomhet for utsatte grupper Denne forståelsen av hva rusforebyggende arbeid er blir retningsgivende for gruppens arbeid og må videre knyttes til konkrete mål og tiltak. 6 EN ANSVARIG RUSMIDDELKULTUR Samtidig er det nødvendig å sette forståelsen for rusforebyggende virksomhet inn i en sammenheng som gir målsettinger og tiltak legitimitet i befolkningen og blant politikere og administrasjon i kommunene. Arbeidsgruppen valgte å bygge sin legitimitet ut i fra følgende visjon ; «En ansvarlig rusmiddelkultur i nærmiljøet!» En konkretisering av denne visjonen kan komme til uttrykk i følgende overordnet målsetting : ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner. En slik målsetting må bygge på virkemidler som er verdi og kunnskapsbaserte. Ansvarsrelasjonen er en del av grunnstrukturen i menneskenes virkelighet, og kan være et korrektiv til et ensidig individualistisk frihetsideal som privatiserer rusproblemer. Rusmiddelbruk innbefatter ikke frihet til å skade og plage andre. 5

6 Under hovedmålsettingen utarbeidet arbeidsgruppen i samarbeid med en egen referansegruppe med representanter for kommunene et eget strategidokument. I dette dokumentet presenterer arbeidsgruppen innledningsvis noen faglig perspektiver som må oppfattes som veiledende for kommunene i utviklingsarbeidet. Foreldre perspektivet Vi må samarbeide med foreldrene og bygge opp handlingskompetanse hos de som er den viktigste ressursen i dette arbeidet. Kjønns perspektivet Jenter og gutter sosialiseres inn i rusmiddelkulturen på ulike måter.jenter og gutter må utfordres til å sette egne grenser og til å være gode støttespillere for hverandre. Holdninger og handlinger mot narkotika Det er nødvendig med klare holdninger og handlinger mot narkotika med forankring i ungdomsgruppa. Ungdom trenger kunnskap om skadevirkninger ved rusmiddelmisbruk. Kunnskap og erfaring på hvordan man opptrer i situasjoner hvor rusmidler er tilgjengelige og kunnskap om hvor man henvender seg når man trenger hjelp Rusmiddel frie soner Det er nødvendig med rusmiddel frie soner med høy rus fri profil og kvalitativt bra innhold i nærmiljøet til barn og unge. Tids perspektivet Kommunene må utvikle systematisk beredskap og kvalitative handlinger og tiltak over tid. Perspektivene er veiledende i henhold til kommunene som må finne faglig forankring for utviklingsarbeidet i planer tilknyttet egen virksomhet. Kommunene har ansvaret for å regulere vesentlige forhold vedrørende rusrelaterte skader og problem i befolkningen. Hovedutfordringen er blant annet å aktivisere kommunenes rolle til å utøve en mer virksom rusmiddelpolitikk. Et virkemiddel er å forankre utviklingsarbeidet i de kommunale alkohol- og narkotikapolitiske handlingsplanene. 7 PLANLEGGING I KOMMUNENE Arbeidsgruppen inviterte inn 6 kommuner til samarbeid om rusforebyggende utviklingsarbeid og gjennomføring av en ungdomskonferanse i fylket i De 6 kommunene var Sykkylven,Stranda,Molde,Rauma, Averøy og Sunndal kommune. Kommunene ble invitert inn fordi de har ulike erfaringer med forebyggende arbeid i sine kommuner og kan bistå med kunnskap og erfaringer fra forskjellige ståsted. Det ble utviklet egen milepælsplan og fremdriftsplan for utviklingsarbeidet (se vedlegg) Kartlegging Arbeidsutvalget gjennomførte totalt fire møter med hver kommune. På det første møte med kommunene presenterte arbeidsutvalget strategidokumentet og ulike faglige innfallsvinkler til rusforebyggende arbeid. Kommunene måtte presentere en situasjonsbeskrivelse av det forebyggende arbeidet i sin egen kommune, og de diskuterte koordinering av det forebyggende arbeidet innad i egen kommune, samt se på både sine muligheter og begrensninger.arbeidsutvalget presenterte milepælsplanen og fremdriftsplanen og vi fikk en avklaring av videre fremdrift og samarbeid med kommunen. Innspillene fra de forskjellige kommunene etter første samling ble oppsummert og redigert av arbeidsgruppen og presentert for kommunene som veiledende rammebetingelser for videre fremdrift. Ut i fra de innspill kommunene kommer med er det flere hovedområder det er viktig å være tydelig på innad i kommunene i planlegging og koordinering av arbeidet.vi vil spesielt nevne : 1. Forankring av det rusforebyggende arbeidet 2. Situasjonsanalyse 3. Samordning av det rusforebyggende arbeidet innad i kommunen 4. Utvikling av gode kommunikasjonsarenaer 5. Tydelige prioriteringer av mål og tiltak begrunnet ut i fra kvalitet fremfor kvantitet. 6. Systematisering av den kompetansen kommunene besitter 7. Samarbeid med lokalbefolkningen og frivillige lag og organisasjoner 6

7 Planlegging og stimuleringsmidler I henhold til fremdriftsplanen skulle kommunene nå planlegge og konkretisere utviklingsarbeidet i egen kommune. Man ønsket å dra veksler på den kompetanse og de erfaringer kommunen besitter i dette utviklingsarbeidet. Samtidig er det viktig at kommunen i planleggingsfasen er tydelige på om de mangler kompetanse på områder som blir sentrale for å kunne gjennomføre tiltak i egen kommune og meddele dette til arbeidsgruppen. I planleggingen måtte kommunene være konkrete på prioritering og samordning av arbeidet innad i kommunen, gjennomføring av tiltak i egen kommune og man må begrunne sine prioriteringer ut i fra målgruppens behov. Samtidig er det viktig å ha realistiske ambisjoner og være tydelig på de begrensninger rammevilkårene i kommunen gir. I November 2003 gjennomførte arbeidsutvalget en ny møterunde med kommunene. Kommunen måtte da presentere konsept og fremdriftsplan for lokal tillemping av utviklingsarbeidet i egen kommune. I forkant av møtet skulle kommunene planlegge og gi en foreløpig beskrivelse av utviklingsarbeidet og tiltak i en søknad om økonomiske stimuleringsmidler. Øvre grense for økonomisk tilskudd ble satt til kroner for hver kommune. Følgende kriterier ble lagt til grunn for innvilgelse av søknaden : Forankring og koordinering av utviklingsarbeidet i kommunen Målgruppe Tydelige prioriteringer og klare målsettinger for arbeidet. Prioriteringer og målsettingene må stå i henhold til definert utfordring og strategi for utviklingsarbeidet og tillempes til den lokale situasjonen og praksisen i egen kommune. Beskrivelse og presisering av metoder og tiltak. Fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak i kommunen Hver kommune fikk tildelt tusen kroner til sitt utviklingsarbeid. 7

8 DEL 2 Gjennomføring 8 GJENNOMFØRING I KOMMUNENE 8.1 AVERØY KOMMUNE Ved / Britt Eva Ressem Ledende helsesøster i Averøy kommune Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn Averøy Kommune har i noen år hatt en bekymringsfull utvikling vedrørende rusmiddelmisbruk. I Februar 2003 vedtok formannskapet å avlyse et kommunestyremøte i Averøy kommune til fordel for et større folkemøte for å mobilisere til innsats mot den negative bruken og misbruk av rusmidler som preget lokalmiljøet. 260 personer deltok på møte hvor Ordføreren henstilte til «at kampen mot rusmiddelmisbruk er et kollektivt ansvar som hele Averøy samfunnet må engasjere seg i for å hindre at unge og voksne blir rusmisbrukere.» Innbyggerne ble oppfordret til å være åpne, årvåkne og offensive medmennesker med klare holdninger mot misbruk av rusmidler. Forankring og koordinering Oppfordringen ble tatt på alvor og møte ble opptakten til at det ble fremmet en sak til formannskapet og kommunestyret med tittelen «Rus utfordring til fellesskapet». Det ble etablert en tverretatlig gruppe med hovedansvar for å koordinere det forebyggende og kurative arbeidet. Gruppen består av sosialtjenesten, barnevernstjenesten, helsestasjon og psykisk helsevern. Gruppen har hatt oppvekstsjefen og helse og sosialsjef som medspillere, og har samarbeidet med rektor ved ungdomskolen, kulturkonsulent, elevrådet ved ungdomskolen, miljøarbeider ved ungdomsklubben Turbofrosk og rektor ved kulturskolen Kartlegging av ungdommens rusmiddelvaner Bakgrunnen for mobiliseringen i kommunen var basert på undersøkelser gjort i tidsrommet blant elever i ungdomskolen og videregående skole i Averøy kommune. I 1999 ble det gjennomført en undersøkelse blant ungdom på ungdomskoletrinnet og videregående skole i Averøy kommune. Undersøkelsen gav følgende konklusjoner : Debutalderen på alkohol i Averøy er lik gjennomsnittet ellers i landet. Ulike typer Narkotika er tilgjengelig i kommunen Ungdom i års alderen tilbys og drikker hjemmebrent Ungdom opplever negative konsekvenser av sin alkoholbruk Alkohol skaffes fra eldre kammerater eller i hjemmet. 8

9 Undersøkelsen som ble gjennomført i ungdomskolen i 2003 gir følgende konklusjon : Tilbud og bruk av narkotika er på tilbakegang.hasj er nesten utradert på ungdomstrinnet. Sniffing synes noe redusert,men bør taes på alvor Rusbruken har overtatt som vanligste drikk Omfanget av hjemmebrent er noe redusert De som drikker seg ofte beruset,drikker oftere hjemmebrent De negative rusopplevelsene er mindre fremtredende. Røyking er på retur og kjønns forskjellene jevner seg ut Snus er ikke et problem med vesentlig omfang Gruppen som ruser seg mest.er minst tilfreds med livet. De fleste har klare holdninger mot narkotika 85% vil ikke legalisere Hasj. Det er viktig å forholde seg til fakta i tilnærming til dette tema.averøy kommune mener det er viktig å belyse saken fra flere sider. I Averøy kommune er det flere ungdommer som ikke bruker rusmidler i forhold til de som bruker. Vi må markedsføre de positive holdningene hos de som sier klart NEI til bruk av rusmidler. Målgruppen Ungdomskoleelever og deres foreldre ble valgt som målgruppe. Målgruppen ble valgt fordi det er viktig å innarbeide gode holdninger mot rusmidler i denne aldersgruppen og at det vil virke beskyttende for senere bruk og misbruk.vi kjenner til gjennom rusundersøkelsen og kulturen på Averøy at mange gjør sitt første bekjentskap med rusmidler særlig rundt 15 års alderen. Utfordringer, mål og tiltak På bakgrunn av denne kunnskapen om målgruppens rusmiddelvaner og tidlig debut på rusmidler ble en av utfordringene i kommunen å skape attraktive og rusfrie møtesteder for ungdom med kvalitativt bra innhold. Kommunen vil også over tid skape aktivt engasjement hos ungdom og voksne, derigjennom ansvarliggjøre foreldre og utvikle tydelige holdninger. Med utgangspunkt i disse utfordringene ble følgende mål definert Etablere møteplasser for dialog om grenser, rusmiddelvaner og holdninger mellom ungdom og deres foreldre.dialogen må være basert på fakta og ikke på antagelser. Utsette debutalderen for alkohol og andre rusmidler. Målene er konkretisert i følgende tiltak: Gjennomføre jevnlige rusundersøkelse blant ungdomskoleelever. Folkemøte for alle innbyggerne i kommunen Fritidsklubben turbofrosk Musikkspillet «Bare Hasj» i samarbeid med kulturskolen og ungdomskolen Utvikle dialogarenaer hvor ungdom og foreldre kan møtes og samtale med hverandre Sikre rusfrie soner for ungdom Formidle faktabasert informasjon til ungdom og foreldre- Averøy skal være MOT kommune Deltagelse på ungdomskonferansen i Geiranger Tiltakene utgjør til sammen en fremdriftsplan for utviklingsarbeidet.det blir viktig å opprettholde fokuset på den positive utviklingen i kommunen fremover Kommunens rusgruppe vil koordinere arbeidet fremover og legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom ulike kommunale instanser og politi og det nyopprettede ungdomsrådet. I samarbeid med ungdomsskolen og FAU vil det bli gjennomført temakvelder og samtalegrupper. I Februar 2004 var det et nytt folkemøte med foredragsholder psykolog Jan Mossige. Han snakket om foreldrerollen hvor han oppfordret de voksne til å være «strenge teite- gode- voksne rollemodeller». Det vil bli gjennomført rusundersøkelser blant ungdomsskoleelevene annet hvert år for å dokumentere og følge nøye med i utviklingen. Evaluering og konklusjon Gjennom dette prosjektet har kommunen hatt anledning til å holde fokus på et viktig tema. Målgruppen har vært aktiv med i hele prosessen. Det har vært lærerikt for alle involverte, samt at aktivitetene har vært i samsvar med ungdommens ønsker og prioriteringer. Den brede deltagelsen fra administrasjon og politikere ved oppstarten har vært avgjørende for de positive holdningene som prosjektarbeidet har blitt møtt med. Prosjektarbeidet har medvirket til en økt bevisstgjøring av egne holdninger for de som har deltatt. Det har også gitt et mer nyansert bilde av russituasjonen i Averøy.Vi mener at måten dette prosjektet har vært jobbet med, har bidratt til og satt i gang meningsfylte tiltak i samarbeid med de unge som gjør at tema holdes aktuelt. Konklusjonen er at Averøy samfunnet går sammen om et sterkt engasjement med klare holdninger for en ansvarlig rusmiddelkultur som kan sammenfattes i følgende slagord «Vi vil nåkkå ainna» 9

10 8.2 MOLDE KOMMUNE Ved / Siri Kiviranta, Oppvekstkonsulent Kulturavdelingen Molde kommune Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse Møre og Romsdal Fylke og Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget inviterte Molde kommune til å delta i prosjektet. Innledningsvis ble det holdt et møte der ordfører og en tverrfaglig gruppe fikk presentert grunnlaget for utviklingsarbeidet. Stein Veland, som er leder for Barn- og familieavdelingen fikk ansvaret for etablering av prosjektet i Molde kommune og etablering av samarbeidet med aktuelle parter. Forankring og koordinering Skoleavdelingen, Kulturavdelingen og Barn- og familieavdelingen drøftet på hvilket vis Molde kommune skulle delta og gjennomføre prosjektet. Det ble enighet om at innsatsen måtte konsentreres om deler av kommunen, og Bergmo ungdomsskole ble forespurt om de ville delta.responsen fra skolen var positiv.utvikling av denne delen av prosjektet ble knyttet til Kulturavdelingen. Oppvekstkonsulenten har initiert oppstarten og veiledet oppvekstleder og assistenter i utviklingen av de konkrete tiltakene. Situasjonsbeskrivelse Når elevene ved Bergmo ungdomsskole møtes for første gang i 8. klasse, samles ungdom fra to barneskoler. Klassene blir satt sammen på nytt,ungdommene får nye venner i et nytt miljø.ved skolen er det 380 elever. Det er i ungdomsskoletiden at mange av ungdommene gjør sine første erfaringer med alkohol og andre rusmidler. I Molde kommune er det ikke gjennomført noen undersøkelse om rusmiddelkulturen blant ungdom. Erfaringer fra ulike faggrupper tilsier at vi kan identifisere oss med landsgjennomsnittet. Målgruppe I prosjektet ved Bergmo ungdomsskole ble det definert følgende målgrupper : Foreldre som har elever ved skolen Lærere som jobber ved skolen. Ungdom som er elever ved skolen. Samlet utgjør dette mangfoldet en ressurs for hverandre. Det er ungdommene det gjelder, og ved å spille på denne ressursen sikrer man at tiltakene treffer og at det inkluderer de som er i en risikosone for utvikling av skadelige og negativ atferd. Utfordringer Bergmo ungdomsskole skal være en skole der alle trives, er trygg, føler tilhørighet, og er i positiv utvikling og læring. Dette gjelder også for den tiden ungdommene ikke er på skolen, fritiden. Det er i fritiden at ungdommene kommer til å gjøre sine møter med rusmidler. Det er en utfordring å utvikle rusfrie tilbud som når et mangfold av elevene. Hvordan skape en møteplass for ungdom som inkluderer både de ressurssterke ungdommene og de som er i en «risikosone»? Gjennom ungdomsskoletiden er elevene i en konstant personlig utvikling, en utfordring for den enkelte det gjelder! Men utviklingen i denne perioden er også en utfordring for foreldre og lærere. Man ønsker det beste for sine «barn», hvordan få til det? Mål For de voksne er det et mål å skape arenaer som gir mulighet for å etablere nettverk mellom foreldre og lærere. Vi ønsker å skape nettverk der det gis rom for læring og utvikling om den utfordringen det er å være foreldre og å ha kontakt med ungdom. For ungdommene er det et mål å skape et fritidstilbud som har mangfold og er inkluderende. Tilbudet skal ha kvalitet og en høy rusfri profil, samt være et reelt alternativ. Metoder og tiltak Mangfoldet av foreldre og lærere har ulike innfallsvinkler i sitt møte med ungdom. Det skal legges til rette for at foreldrene i sitt samarbeid med skolen, får en arena, en allianse og et nettverk der de får dialog og kunnskap om utfordringene ungdommene står overfor i sin utvikling og spesielt i forhold til rusmidler.foreldre samarbeidet er forankret i skolens ulike planer. Det inviteres til egne møter med aktuelle tema og man benytte skolen sine faste møter med foreldrene til å sette fokus på utfordringene. Skolen ved rektor har hatt hovedansvaret for koordinering og utvikling av arbeidet med foreldrekompetanse. Ved oppstart og gjennomføring av prosjektet ved Bergmo ungdomsskole har en sentral del vært å utvikle aktiviteter for ungdom på kveldstid. I dette arbeidet har man utfordret ungdommene til å være med å skape dette tilbudet.kontakten med ungdommene er helt sentral for å lykkes med denne delen av prosjektet. 10

11 Både av kommunen sin Kulturplan og Barne- og ungdomsplan går det frem at det skal arbeides med å utvikle sosiale treffsteder for ungdom Også ungdommene utgjør et stort mangfold. Dette er et viktig fokus når fritidstilbudet utvikles sammen med en gruppe ungdommer. Ungdommene har gitt tiltaket navnet «After Dark» og her legges det til rette for aktiviteter på skolen på kveldstid fredag. Aktivitetene skal ha et stort mangfold, fra disco til spillkveld med bordtennis/dart og filmkvelder. Ungdommene står i front når det gjelder å foreslå aktiviteter og å legge til rette for dem.dette skjer i et tett samarbeid med ansvarlige voksne som er ansatt av Molde kommune. I tillegg er det et tett samarbeid med andre frivillige aktører og organisasjonar som for eksempel bordtennis og dartklubb. Sammen med ungdommenes engasjement og egne holdninger er dette med på å etablere «After Dark» som et reelt rusfritt alternativ. Faglig begrunnelse for valg av tiltak Ved å ha felles ståsted og kunnskaper kan foreldregruppen lage felles sak i å gjøre «det beste for sine barn». Dette skal være med å styrke virkningen av beskyttende faktorer. I en utviklingsfase skal ungdommene ha sosial støtte og få utvikle tilstrekkelige sosiale ferdigheter til å være i et ungdomsfellesskap. Et tilbud som «After Dark» er et alternativ til andre aktiviteter på fredagskvelden. Slik bidrar dette til å svekke effekten av risikofaktorer. Risikofaktorer i den forstand at ungdommene gjør sine erfaringer med rus i sosiale sammenhenger uten annen sosial kontroll enn ungdomsgruppens egen. Ved å utsette dette møtet til ungdommen har tilstrekkelige sosiale ferdigheter, reduseres risikoen for at den det gjelder gjør erfaringer som får negative konsekvenser på kort og lengre sikt. Ved samlet å satse på foreldregruppen og ungdommene, vil man i denne sammenhengen bidra til et nærmiljø der det er et forpliktende sosialt fellesskap. Et fellesskap som er preget av synlighet (uformell sosial kontroll), involvering og likeverdig kommunikasjon. Fremdriftsplan og strategi Utviklingsarbeidet har hatt et slikt forløp: 1. August 2003 Første møte mellom Fylket,MNK og Molde kommune 2. November 2003 Søknad til fylket 3. Januar 2004 Møte med Oddvar Bjørnestad for foreldre 4. Februar 2004 Møte med Oddvar Bjørnestad for lærere 5. Mars 2004 Planleggingsmøte for konferanse i oktober. 6. April 2004 Planlegging av aktivitetskveld for ungdom på skolen 7. Mai 2004 Første kveld med aktiviteter 8. Høsten 2004 Oppstart av «After Dark» for ungdom 9. Informasjon på foreldremøte om prosjektet og tiltakene 10. Oktober 2004 Konferanse i Geiranger,presentasjon av arbeidet 11. Kafe-møte for foreldre med aktuelle tema 12. Rapport Evaluering og konklusjon Tilbakemeldingene fra foreldrene er at de ønsker å bli bedre kjent og få felles kunnskaper og ståsted i forhold til å være foreldre til ungdom i en utviklingsperiode. Tiltakene som har blitt gjennomført har hatt god oppslutning. Å bygge nettverk og utvikle foreldrekompetansen er et arbeid som tar tid. Tilbakemeldingene fra ungdommene er at de ønsker mange ulike aktiviteter på fritiden, og i denne sammenheng spesielt med karakteren «uorganisert». «After Dark» er populært og involverer både de ressurssterke ungdommene og de som oppfattes å være i en «risikosone». Ungdommene har arbeidet sammen på tvers av vanlige og kjente konstellasjoner. Fortsatt er det slik at det er et stykke igjen for at tiltaket har et omfang og en kvalitet som gjør at ungdommene vil si at det er et reelt alternativ en fredagskveld. 8.3 STRANDA KOMMUNE Ved /Hildegard Meese, Kulturleiar Stranda kommune Bakgrunn og situasjonsskildring I Stranda tettstad bur det omlag 3650 innbyggjarar med ein ungdomsskule og 2 vidaregåande skular. For desse ungdommane opplever vi å ha eit spesielt ansvar, og da særleg hybelbuarane i tilknyting til vidaregåande skule. I Stranda er det tilrettelagt for ulike kultur- og idrettsaktivitetar, vi har alpinanlegg og inntil siste etablering hadde vi ein foreldrestyrt fritidsklubb (ope ein gang i veka). 11

12 Våren 2001 gjennomførte vi ei undersøking, som grunnlagsmateriale til rusførebyggjande plan, blant ungdom frå 8. klasse t.o.m. avgangselevane i dei vidaregåande skolane i Stranda. Undersøkinga var anonym og blei gjennomført på skolen i undervisningstida under oppsyn.elevane skulle svare på ein del spørsmål kring fritidsaktivitetar og bruken av alkohol og ulike narkotiske stoff. Undersøkinga viste at gjennomsnittsalderen for debut ikkje avviker i særleg grad frå resten av landet og at bruk av alkohol er relativt vanleg i ungdomsmiljøa. Ungdom finn det lett å få fatt i alkohol og dei fleste skaffar seg alkohol via venner eller eldre sysken.talet på dei som finn det lett å få fatt på narkotika er mindre, men, etter arbeidsgruppa si meining, likevel overraskande høgt; 27%. Dette kan igjen ha samanheng med eit forholdsvis lite og gjennomsiktig ungdomsmiljø i Stranda informasjon om mulige seljarar spreier seg fort.det er 68% som aldri har prøvd/ikkje veit og 4,6% som meiner det er vanskeleg å skaffe narkotika. Dei fleste foreldre har, i følgje elevane, eit restriktivt syn på ungdom sitt alkoholbruk. Over halvparten av elevane svarar at foreldra er mot bruk av alkohol i det heile eller at det er viktig å overhalde 18 års grense. Mange har opplevd seg sjølv rusa på alkohol ein eller fleire gongar i løpet av ungdomsskoletida (40%).Når det gjeld narkotika så har 1,8% opplevd seg sjølv som rusa av narkotika før dei starta i ungdomsskolen, men dei fleste av dei som prøver narkotika først og fremst gjer det i 10. klasse eller første året på vidaregåande skole, 2,8% på kvar av trinna. 86% av dei spurde har aldri prøvd narkotika. Som oftast er det heime eller på privatfest ungdom smakar alkohol første gang eller kjem oftast i kontakt med alkohol. Når det gjeld bruk av alkohol er det ganske likt fordelt mellom dei som bur heime og dei som bur på internat/hybel. Noko anna er det med bruk av hasj/marihuana der hovudvekta av dei som nytter det jamleg bur på internat/hybel, men talet ligg godt under landssnittet. Få meiner dei drikk på grunn av press utanfrå. Ein god del er nysgjerrig, men dei fleste gjør det for rusen sin eigen skuld. I denne samanheng er det viktig å vere merksam på at svaralternativa kanskje kunne vore noko meir nyanserte. Det kan vere mange årsaker til at ein nytter alkohol, og drivkrafta kan også vere lite openbar for ein del. Dei fleste ser ikkje på eige rusbruk som problematisk eller har ikkje nødvendigvis reflektert over det,men det er 4,5% som er bekymra av og til og 1% som er særs bekymra. Det er grunn til å tru at tala som kom fram av undersøkinga er nokolunde korrekte da dei ikkje skil seg vesentleg ut frå undersøkinga som vart gjort i Stranda i 1993 eller frå landsgjennomsnittet (SIRUS 2001). Forankring og koordinering Det rusførebyggande arbeidet i Stranda er forankra i Rusførebyggande plan for Stranda kommune der viktigheita av å formidle eit klart bodskap om rus og rusbruk blir understreka. Planen er handsama av ungdomsrådet og det same rådet har vore ein viktig samarbeidspartnar i det vidare arbeidet. Koordineringsansvaret for det rusførebyggande arbeidet i kommunen er lagt til ei tverrfagleg gruppe der disse er representert: Sosialtenesta, helsetenesta, miljøarbeidar ved ungdomsskulen og vgs samt kulturleiar. I tillegg skal frivillige organisasjonar, lensmannsetaten og ansvarlege på ungdomsskulane og vgs være nære samarbeidspartnarar. Kulturleiar er kontaktperson internt og i forhold til fylket og Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget. Med bakgrunn i planen vedtok kommunestyret å opprette ungdomskafé med oppstart januar 2004, og ungdomskaféleiar blei tilsett i 30% stilling. Det er heilt vesentleg at ungdom kjem tidleg med i prosessen om dette skal bli ein treffstad dei har interesse av og føler tilhøyre til. Utviklinga av prosjektet er derfor utarbeidd i nært samarbeid med ungdomsrådet. Medlemmane i rådet med fleire har og vært aktive i den vidare utforminga, både med oppussing av lokala og kva tilbod kafeen skal ha utover sjølve kafétilbodet. Det har heile vegen og vært eit nært samarbeid med ungdomsklubben (foreldreeigd med kommunal støtte) som ligg vegg i vegg. Utfordringar Etableringa av kafeen retter seg mot ei stor og variert ungdomsgruppe med eit alderspenn frå år. Skal vi lukkast i å skape eit attraktivt tilbod som femnar fleire ungdomsmiljø og aldersgrupper, er vi av den formeining at huset må romme mange ulike aktivitetar og tilbod.vi har og lagt vekt på ulike opningstider for aldersgruppa år og år. Ei anna stor utfordring var og er økonomi.tidlig i prosessen blei det klart at vi endeleg hadde høve til å etablere ein etterlengta musikkverkstad, noko det i første omgang ikkje var rom for innanfor eksisterande økonomiske rammer. Med stimuleringsmidlane fekk vi høve til å utvikle prosjektet som opphavleg tenkt. 12

13 Målgruppe Unge frå år. Mål For Stranda kommune er det viktig å arbeide for: Redusert forbruk og utsett debut for bruk av alkohol og andre rusmiddel. Utvikle rusfrie soner Bevisstgjering av ungdom sitt forhold til og kunnskap om alkohol og andre rusmiddel. Metodar og tiltak Stranda kommune valde i sitt rusførebyggande arbeid å konsentrere seg om positive fritidstilbod retta direkte mot ungdomsgruppa. Gode oppvekstvilkår inklusiv ei meiningsfull fritid for ungdom er, etter vår meining, viktig strategi i det rusførebyggande arbeidet. Øvst på tiltakslista var møtestad for ungdom. I fleire år har vi hatt foreldrestyrt ungdomsklubb i kaihuset i sentrum.vegg i vegg med klubben er det ledige lokale etter frivillighetssentralen, og i dette så vi eit utviklingspotensiale. Vi ville starte kafé med ulike aktivitetstilbod i nært samarbeid med ungdomsklubben. Det blei vedtatt å opprette ungdomskafé med oppstart januar 2004, og det første vi gjorde var å tilsette ungdomskaféleiar som frå starten av fikk ansvar for å bygge opp kafeen både fysisk og innhaldsmessig i nært samarbeid med ungdom,ungdomsrådet og ungdomsklubben. Faglig begrunnelse for valg av tiltak Rusførebyggande arbeid handlar vel så mykje om å utvikle gode rammevilkår som legg til rette for at barn og ungdom kan utvikle ein identitet knytta til meistring, meining og tilhøring, som å fokusere på rusbruk/misbruk som isolert fenomen. Barn og ungdom har krav på livsvilkår som tek vare på behovet for omsorg og som gir høve for utprøving og utfordringar.samtidig må ein ta vare på deira behov for tydelege og tilgjengelege rammer som vernar mot utprøving/bruk av rusmidlar og rusrelaterte skadar. Tiltaka og rammene må vere tilgjengelege og utviklas der barn, ungdom og foreldre lever liva sine. Framdriftsplan og strategi Ungdomskaféleiaren sine oppgåver blei frå starten av å legge til rette for kafeen både fysisk og innhaldsmessig i tett samarbeid med ungdommane. Det var derfor viktig å få ein driftig person som oppnår god kontakt med ungdom, og som evnar å samarbeide med dei. I tillegg er det viktig at vedkomande evner å fange opp signal og kan byggje opp eit tilbod som femnar fleire grupperingar i ungdomsmiljøet. Vi var avhengig av å få ungdommen med heilt frå starten av om det skulle bli eit vellukka prosjekt.vi har heile tida sett føre oss at kafeen skulle vere eit andre skritt på vegen til ei «totalpakke» i kaihuset.vi har og stor von om bruk av heile huset etterkvart (1. etasje er ikkje innreidd og her er store moglegheiter for mellom anna innandørs skateanlegg). Satsinga i kaihuset skal vere i konstant utvikling og vi søker å gjere tilbodet så fleksibelt og innhaldsrikt at det til ei kvar tid famnar ungdommens behov. Konklusjon Vi har stor tro på at satsinga skal bli et viktig bidrag i å betre oppvekstvilkåra for ungdom i Stranda. Det er valt å satse på heilt konkrete tiltak som skal være levedyktig utover prosjektperioden. Med eit godt fungerande ungdomsråd som har vært pådrivarar og premissleverandørar frå starten og som ønskjer vidare deltaking i satsinga, meiner vi å ha eit godt utgangspunkt for å skape enda betre trivsel for ungdom som igjen kan ha positiv effekt på eventuell rusbruk. 8.4 RAUMA KOMMUNE Ved / Kåre J.Straume, Pedagogisk konsulent Rauma kommune Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse Rauma kommune opplever rusproblem som betydelege, og sosialtenesta hadde i 2003 registrert 38 personar med erkjent rusavhengigheit. Sosialtenesta reknar at Rauma nøkternt sett har ca.100 rusavhengige personar. Sosialtenesta har ansvaret for oppfølging av rusavhengige, men har ingen stillingsheimel med særskild ansvar for saksområdet. Helse- og sosialeininga har prioritert ei stilling som har særskild ansvar for oppfølging av barn og unge. Det har frå ulike hald vore peika på behovet for meir samordning om meir tverrfagleg og tverretatleg samarbeid kring arbeidet med rusproblematikk, der fokus meir bør flyttast i retning av rusforebygging. Rusforebyggande handlingsplan for barn og unge vart vedtatt i 1998, er i gang. Det er nedsett eit breitt samansett tverretatleg utvalg som arbeider med rullering av denne planen. Revidert plan skal leggjast fram for politisk behandling i løpet av våren

14 Forankring og koordinering Rauma kommune fekk, som ein av 6 kommunar i mai 2003, førespurnad om å delta i det rusførebyggjande utviklingsprosjektet i regi av Møre og Romsdal fylke. Med bakgrunn i invitasjon/førespurnad vart det i Rauma kalla inn til ein dagskonferanse 26. august 2003, med brei deltaking frå både administrativt og politisk hald i kommunen. I tillegg stilte representantar frå Rauma vgs, trygdekontor, lensmannsetat, A-etat og kyrkja. Det vart på dette møtet bestemt at etatsleiarteamet fekk oppgåva med å avklare om Rauma ville delta og evt. på kva måte dette skulle skje. Det vart på møtet 26. september tatt avgjerd om at utviklingsprosjektet skulle forankrast i kultur- og oppvekstetaten, og gjennomførast med utgangspunkt i Åfarnes skule, Måndalen skule og Åndalsnes ungdomsskole. Utviklingsprosjektet tok utgangspunkt i PSM-arbeidet (positivt skolemiljø) på ungdomstrinna ved desse skulane. Prosjektet vart elles forankra i Rauma kommune sin rusforebyggande handlingsplan, pkt. 1.5: Bevisstgjøre og ansvarliggjøre barn,unge og voksne på at vi til enhver tid foretar oss ulike valg som igjen gir ulike konsekvenser.bruk av rusmidler er et slikt valg. Redusere bruk av rusmidler Forebygge og redusere misbruk av rusmidler» Med bakgrunn i nemnde avgjerder vart det nedsett ei arbeidsgruppe som fekk følgjande samansetting: rådgjevar frå kvar av ungdomsskulane representant frå HS-eininga pedagogisk konsulent i kultur- og oppvekstetaten Koordineringsansvaret vart lagt til kultur- og oppvekstetaten. Utfordringar Ein viser til pkt. 1.5 i ruspolitisk handlingsplan, der det forebyggande aspektet er av avgjerande betydning. Ein har i dette arbeidet peika på behovet for å dreie fokus ytterlegare frå «reparasjon» til forebygging. Eit sentralt spørsmål i denne samanheng har vore: Korleis skal vi forebygge ved å gi foreldre og ungdom kompetanse til å utvikle ein ansvarleg rusmiddelkultur i nærmiljøet? Før ein kan gå nærare inn i slike problemstillingar,er det viktig å drøfte kva for møteplassar som vil vere tenlege å gjere seg nytte av, og vurdere om det som eksisterer er tilstrekkeleg for å komme i ein tenleg dialog og konstruktiv samhandling med målgruppene. Dette danna på mange måtar bakteppe for vår tilnærming i høve dette utviklingsprosjektet og det arbeidet på dette feltet som må seiast å vere av meir kontinuerleg karakter. Vi meiner det er ein avgjerande suksessfaktor å kunne trekkje foreldre/føresette med i arbeidet. Dei har store ressursar og er viktige rollemodellar for barna sine.ved å bevisstgjere foreldra om utfordringar og mulegheiter knytt til rusforebyggande arbeid, ønskjer vi å ytterlegare auke foreldra sin kompetanse. Den møteplassen/arenaen der ein kunne treffe alle, både unge og foreldre, er innafor grunnopplæringa. Rauma kommune valgte difor å forankre utviklingsprosjektet i skulekvardagen til barn og unge. Dessutan var det med bakgrunn i dei positive erfaringane skulane/kommunen har gjort gjennom den særskilde satsinga på «Positivt Skolemiljø». Positivt skolemiljø som metode og strategi valg Positivt Skolemiljø (PSM) inneber ei særskild vektlegging på å nytte kunstfaga tverrfagleg, om det å bruke sang, musikk, dans, drama, teater mv. som ein metode i alle fag. PSM handlar i stor grad om å øve opp tryggleik og evne til å stå fram for andre, utvikle interesser og talent,trene opp sjølvmedvit og evne til å ta eigne valg og byggje rusfrie møteplassar. Gjennom denne satsinga skaper vi auka rom for samhandling mellom gutar og jenter der dei kan vere støttespelarar, inspiratorar og kan utfordre kvarandre i kreative aktivitetar som byggjer opp sjølvstende, positivt sjølvbilete og identitet. Gjennom å skape tryggleik legg ein grunnlaget for å treffe sjølvstendige valg, verte mindre utsett for gruppepress og betre kunne stå fram som grensesettar i ungdomsmiljøa. Ein har vidare valgt ein strategi som er med på å byggje bru mellom oppvekstmiljø og kulturliv, og bidreg gjennom dette til å skape tilhøre til eigen voksenkultur medan ein fortsatt er ungdom,jf. dans,musikk,teater.. Målgruppe Målgruppe er alle elevar på ungdomstrinnet i Raumaskulane,samt foreldre/føresette til desse. 14

15 Mål Vi formulerte følgjande prioriteringar og mål for arbeidet med rusforebygging: Samordning av arbeidet i kommunen i nært samarbeid med målgruppene Gje ungdom og foreldre/føresette kompetanse til å utvikle ein ansvarleg rusmiddelkultur i nærmiljøet Bevisstgjere og ansvarleggjere målgruppene i arbeidet med å avgrense etterspurnaden etter rusmiddel og fremje unge si velferd og utvikling Få ungdommen til å oppleve meistring,tryggleit og trivsel Leggje til rette for sosial inkludering og deltaking Tiltak Ein forankra prosjektet i den kommunale satsinga på Positivt Skolemiljø (PSM). Her var mykje av grunnlaget lagt for å kunne etablere aktivitetsgrupper i fritida som fører vidare skulane sitt arbeid med aktivitetar knytt til kunstfaga i skulen og til friluftslivsaktivitetar. Prosjektet har hatt som mål å leggje til rette for at unge saman med vaksne skal få utøve aktivitetar som dans, drama, sang, bilde og ulike friluftslivsaktivitetar. Aktivitetane har utgangspunkt i dei unge sine ønskjer. Skulane har i samband med dette prosjektet arbeidd særskild med følgjande aktivitetar/tiltak: Måndalen skule: Vi tok utgangspunkt i ei gitargruppe som alt var oppretta ved skulen.denne bestod av 6 gutar. Ei sang gruppe på 9 jenter vart kobla til denne, pluss ei jente på piano og ein gut på slagverk. Denne gruppa utgjorde vår del av fellesprosjektet med dei andre to skulane som hadde eit førebels høgdepunkt på ruskonferansen i Geiranger. Den starten som ligg i dette er tenkt å vere grunnlaget for ein musikkverkstad som er under etablering. Gitargruppa har eigne øvingar på kveldstid. I skrivande stund er det enno ikkje etablert faste ordningar der foreldra er med, men dette reknar vi med å få i stand så snart musikkverkstaden er meir utbygd. Prosjektmidlane som kom vår skule til del er brukte til nytt lydanlegg til glede for alt PSM-arbeid og seinare også for musikkverkstaden Åfarnes skule: Aller først introduserte vi det heile med swing-kurs og etterfølgjande skulefest for elevane ved skulen. 24. februar 2004 hadde vi eit møte for foreldre og elevar der Rita Valkvæ fra MNK rus deltok. På møtet ble vi einige om å få til eit opplegg på laurdagar, med tema innanfor musikk, dans,drama og friluftsliv.foreldre vart involverte. Vi fekk også til eit samarbeid med Røde Kors, som tok seg av friluftsliv, og med Nordsida ungdomsklubb, som mellom anna lærte opp ein del ungdomar i bruk av lyd og lys på scene. Liv Tone Lybergsvik var danseinstruktør for åtte jenter. Nokre gutar var interessert i å drive med såkalla linking, og elektrofirmaet Skare A/S sponsa delvis ein switch. Gutane fekk bruke skulelokale til denne aktiviteten nokre kveldar/netter. Vi hadde tre samlingar rundt desse aktivitetane på skulen på laurdagsettermiddagar, og elles arrangerte Røde Kors helgeutfluktar. Ungdomsklubben har sine møte kvar veke. Vi tenkjer å halde fram med denne type aktivitetar vidare for å få med nye 8.klassingar. Vi startar, som sist, med swing-kurs og skulefest i januar, og gir ungdommane høve til å melde seg på interessegrupper. Foreldre er med både som ressurspersonar og som tilsyn. I tillegg til dette,som er aktivitetar på fritid,held vi fram med PSM-arbeid i skulekvardagen, oppmuntrar elevane til deltaking, for å oppleve gleda ved meistring, som igjen, trur vi, vil gje dei meir mot og styrke til å ta sjølvstendige og gode val,også i høve til rusmidlar. Åndalsnes ungdomsskole: Med bakgrunn i dei positive erfaringane skulen har hatt med særleg vektlegging av kunstfaga gjennom fleire år, var det derfor naturleg å knytte dette prosjektet opp mot PSM-satsinga, Kvart trinn produserer ei PSM-framsyning pr. semester. Elevane er derfor trena i å ta i bruk kunstfaglege uttrykk og opptre for kvarandre. Gjennom å nytte breidda av kunstfaglege uttrykk, vil svært mange elevar finne område der dei lykkast. Og gjennom å lykkast,utviklar ein også sjølvtillit og nødvendig ballast for å kunne gjere sjølvstendige valg. I forhold til den konkrete fylkessamlinga i Geiranger hausten -04, vart det skreve eit stykke der vi trakk inn sang, musikk og drama. Elevane stod i stor grad sjølv for manus. Poenget var å vise positive fritidssyslar som å spele i band som ein motvekt mot rusbruk. Skolens satsing går for øvrig på å bygge opp Skolens Kulturforum, som er ei overbygning for dei kulturelle aktivitetane som elevane driv med i skolekvardagen og i fritida, og også integrere det frivillige kulturlivet i nærområdet.skolen har no mange grupper i drift innan musikk og dans/drama/teater.vi har bygd opp ein innhaldsrik musikkverkstad som elevane kan nytte også på kveldstid og i helgar. Kantina er pussa opp med kafe-møblering og kjøkken, og innreidd slik at den kan fungere som kinosal med 15

16 stort lerret. Dette er ein stad der ungdom kan møtast også utanom skoletid. Vi har også inngått avtale med det frivillige skyttarvesenet om bruk av miniatyrskytebanen som ligg i kjellaren på skolen. Vi ønskjer at desse arenaene også skal bli samlingsstader over generasjonsgrenser, slik at våre elevar og eldre ungdom, foreldre og foresatte kan møtast til felles glede og nytte der. Vi har også bygd ut animasjons-verkstad, med gode redigeringsmuligheiter for video-film, som bør kunne verte et attraktivt tilbud der unge og eldre kan ha felles opplevingar. Det er grunn til å legge særleg ord på at forestillinga som vart produsert til samlinga i Geiranger, hadde svært god effekt i forhold til samarbeidet mellom dei tre ungdomsskolane. Og ikkje minst har den danna grunnlag for kjennskap og vennskap mellom elevar over skolegrenser.dette er noko som vi må bygge vidare på. Legitimitet Kjernen i PSM-satsinga handlar om å meistre, og bli meir bevisst sine sterke sider og utvikle desse i eit inkluderande fellesskap. Dette er krevjande prosessar som utfordrar den enkelte lærar og skulen som organisasjon på ei rekkje område. Ikkje minst handlar dette om å halde fast ved og forfekte eit lærings syn som legg stor vekt på elevaktive arbeidsformer. Denne innfallsvinkelen (og strategien) har fått stor oppslutnad i skulen, i lokalsamfunna og på kommunalt nivå. Vidare arbeid og utfordringar Sidan vi har valgt ei forankring inn mot ungdomstrinnet i grunnopplæringa, har vi og samstundes signalisert at dette er noko vi ønskjer å prioritere i det vidare arbeidet. PSM-arbeidet vil ha minst like stor plass i grunnskulen framover som det har hatt i prosjektperioden. Målsettinga er å utvikle vidare dette til å bli eit berande prinsipp/metode som gjennomsyrer alle delar av grunnopplæringa. Ut frå våre positive erfaringar, vil det vere naturleg å underbyggje satsinga på tverrfagleg arbeid med kunstfaga. Dette gir gode mulegheiter for å skape arenaer for meistring, og dermed også skape sjølvtillit og eigenvekt i forhold til å ta eigne valg.arbeidet med kunstfaga blir slik ein berikelse og vil gå inn over faga, - og ikkje ut over faga. Nettopp denne måten å arbeide på vil gi gode mulegheiter for å nå læreplanen sitt ambisiøse mål om å utvikle det heile mennesket. Det synest også å vere svært fruktbart å utvikle vidare det gode samarbeidet som er starta mellom dei tre skolane med ungdomstrinn. Konklusjon Prosjektperioden har vore særs positiv. Det særskilde fokus dette har ført med seg har gitt det rusforebyggande arbeidet ein forsterka dimensjon. Det har gitt ny og forsterka næring til arbeidet med å utvikle positive haldningar og verdiar som grunnlag for rasjonelle og tenlege handlingsvalg. Elevar og foreldre har synt og syner stort engasjement og stor entusiasme, og signaliserer slik at dette er noko dei har stor tru på og ein konstruktiv måte å bruke i det forebyggande arbeidet. Ein har gjennom dette prosjektarbeidet prøvd å byggje bru mellom rusførebygging og helsefremjande arbeid. Dette er ein strategi som bør gjennomsyre ressursinnsatsen og koordinering i det framtidige arbeidet. Dette handlar i stor grad om å dreie fokus frå reparasjon til bygging i vidaste forstand til samfunnsbygging. Dette vil likevel ikkje bety at det ikkje kan vere nødvendig å ta i bruk andre verkemiddel eller ha andre strategiar, men ein har tru på at dette gir positive ringverknader i eit omfang som vil redusere rekrutteringa til rusmiljøet i Rauma. 8.5 SYKKYLVEN KOMMUNE Ved / Rådmann Erling Solsletten og konst. Sosialleiar Arild Vadseth Situasjon Det har dei seinare år vore spesielt fokus på narkotikabruk mellom ungdom i kommunen. Hausten 2002 tok narkotikasituasjonen i Sykkylven kommune ei dramatisk vending med overdosedødsfall og fleire tilfelle av kritiske overdosetilfelle. Til dels svært unge vart rekruttert til rusbelasta miljø.rusrelatert kriminalitet auka sterkt.tilgangen på narkotiske stoff har vorte lettare, der det meste kan kjøpast lokalt til ei kvar tid. Sykkylven vidaregåande skule gjorde i 2002 og 2003 spørjeundersøkingar på bruk og haldningar til bruk av narkotika. Første året omfatta den vidaregåande skule og i 2003 også ungdomsskulen.tala viser auka bruk ved overgang til vidaregåande skule og ein sterk auke ved 16

17 18 års alder. Det skjer haldningsendring med alder, der hasj vert sett på som mindre skadeleg med auka alder. Undersøkinga i 2003 viser ein positiv utvikling, særleg på haldninga Politiet har gjort registreringar av ungdom i rusbelasta miljø. Men situasjonen mellom ungdom under 18 år har vore uoversiktleg. I mange tilfelle ser ein at desse ungdomane kunne utpeikast som kandidatar alt i barneskulen. Russituasjonen generelt i kommunen har vore prega av auka tilgang på alkohol med fleire skjenkeløyve og sist oppheving av ølmonopol og sal i daglegvareforretningane.nattferje til Ålesund har også auka høve til uteliv. Sykkylven kommune har mange gode tilbod for ungdom særleg innan musikk og fotball. Dei ungdomane som har rusproblem har i stor grad lite tilhald i desse miljøa. Forankring og koordinering Det har etter kvart vorte viktig å skilje mellom politisk nivå og utøvande nivå, for å sikre framdrift og nærleik til målgruppe. Nærleiken til målgruppa vert sikra ved at utearbeidande tar med seg både synspunkt og vurderingar frå kontakten med målgruppa. Sykkylven formannskap vedtok ein slik organsering av råd og utval for ungdomssatsing: Styringsgruppe Samansett av ordførar, leiar i helse og sosialutval og leiar/representant for kulturutvalet. Gruppa har som mandat å legge føringar for satsingane, både det rusrelaterte og generelt førebyggande.gruppa prioriterer midlane avsett til ungdomssatsing.rapportering skjer til formannskapet. Innsatsgruppe i rusomsorga Samansett av leiar i helse og sosialutval, sosialleiar, frå PPT, politi, og utekontakt i rusarbeidet. SLT- koordinator er seinare knytt til gruppa. Innsatsgruppa er fagleg forankra under sosialetaten,som har sekretariatfunksjon. Gruppa arbeider med kartlegging, førebygging og tiltak mot grupper og enkeltindivid. Rapportering til helse- og sosialutvalet og orientering til styringsgruppa. Tverretatleg ungdomsteam Samansett med representant får sosialkontor, skulekontor, PPT, kulturkontor, kyrkje, Sykkylven videregåande skule og LO Sykkylven. Teamet skal stå for framdrifta av vedtekne tiltak, fagleg koordinering og kome med framlegg til finansiering. Det skal vere god kontakt til ungdomskoordinator og rapportering til styringsgruppe. Sosialkontor og kulturkontor deler på sekretariatfunksjon. Sykkylven ungdomsråd Ungdommen sitt talerør i ungdomssaker I tillegg er det i samband med oppretting av stilling som SLT koordinator i 30% oppretta : Basisteam ved ungdomsskule Samansett av sosialleiar og SLT- koordinator, miljøarbeidar ved ungdomsskulen, leiar for PPT og fagleg ansvarleg i barnevernet.basisteamet vert utvida ved behov. Teamet skal arbeide for å minske uønska åtferd i skulen, gjennom heilskap, samordning og forpliktande innsats retta mot ungdom i heim skule og fritid.innsats skal rettast mot ungdom som er i ferd med å utvikle rusproblem og hindre smitteeffekt. Utfordringar Kartlegging av situasjonen Situasjonen i målgruppa er stadig i endring med endra interesser, nye personar og nye problemstillingar. Dette krev kontinuerleg kartlegging. Mange unge kan identifiserast tidleg å vere i ein faresone. Mykje kan identifiserast gjennom foreldre sine problem. Kontakt og tillit Kontinuitet i kontakt og nærleik til målgruppa er viktig for å ha tillit, høve til motivasjon og påverknad. Mange i målgruppa har dårleg vaksenkontakt med brotne eller dårlege foreldrerelasjonar. Sosiale miljø Rus er oftast ein sosial aktivitet. Ungdom sine sosiale relasjonar vert i stor grad utslagsgivande for deira forhold til rus. Kontakten med rusbelasta miljø, og hjelpe ungdom til å velje positive miljø vert viktig.her må det også tilretteleggast for miljøtiltak for uorganisert og rusbelasta ungdom. Førebygging Opplysningsverksemd må drivast kontinuerlig både overfor foreldre,barn og unge. Behandling og ettervern Aukande tal unge treng hjelp med sitt rusproblem. Dette krev hjelp til sjølvinnsikt og motivasjon. Skal behandling ha verknad må ein tenke langsiktig, der fråver av rus blir fylt med positive aktivitetar og nye miljø. 17

18 Koordinering av tiltak Det er etterkvart mange aktørar og gode medspelarar i arbeidet. For å få størst mogleg effekt og hindre motsetningsforhold vert koordinering ein kontinuerlig utfordring Målgruppe Primær målgruppe er ungdom frå år og deira føresette. Samstundes må ein halde kontakt med etablerte rusmiljø for å hindre smitteffekt. Likeeins må ein vise merksemd mot yngre som har vanskeleg bakgrunn og åtferdsvanskar. Mål Måla er ikkje oppsett i prioritert rekkefølgje, men må arbeidast med parallelt Skape haldningar hjå målgruppa Kartlegge aktuelle miljø og identifisere potensielle rusmisbrukarar Sette inn tiltak mot enkeltindivid og rusbelasta miljø Skape alternative miljø og aktivitetar Metodar og tiltak Skape haldningar hjå målgruppa MOT- arbeidet ved ungdomsskulen med 15 besøk gjennom 3 år MOT tar del i foreldremøte Årleg MOT-veke med aktivitetar Vidaregåande skule skal ha narkotika som tema 2 gonger pr år. Årleg kartlegging av narkotikabruk og haldningar ved skulen.dokumentarfilm er eit verkemiddel som bør sluttførast Sykkylven Lions er ein viktig samarbeidspartnar overfor foreldregruppa med opplysningsmøte og foreldrekurs: Likeeins brosjyre :Narko i Sykkylven råd og hjelp til foreldre. Stadig bruk av lokale media for å opplyse om situasjonen. Politi som avdekker og tar rusmisbruk,sal og vinningskriminalitet Kartlegge aktuelle miljø og identifisere rusmisbrukarar Nært samarbeid mellom skule,sosialetat,politi og utekontakt Nærverande politi,utekontakt og natteravn som er opp i situasjonane Sette inn tiltak mot enkeltindivid og rusbelasta miljø Bruk av bekymringssamtaler Konfrontasjon,motivasjon og ansvarsleggjering for eigen situasjon Døgn - tilgjengelege støttetiltak for ungdom og foreldre Tilbod om behandling og aktivt ettervern Skape alternativ miljø og aktivitetar Open ungdomsskule og vidaregåande skule ein gong i veka Leksekafé på kafe Trendy for utsett ungdom Uteskule ved ungdomsskulen for dei som fell utafor i ordinær skule Gardsarbeid og ridetilbod for utsett ungdom både i og utanom skuletid Motorcrossbane Kafé Trendy med rusfritt tilbod kvar veke,separat for ungdomsskule og vidaregåande skule Open idrettshall med idrettsaktivitetar kvar fredag for ungdomsskule Musikkverkstad ved Tynesfabrikken Legitimitet Arbeidet er planlagd og sett i verk etter faglege vurderingar og økonomiske prioriteringar, der ein vil få mest mogleg ut av dei tilgjenglege ressursane. I dette arbeidet er det sett inn ekstra ressursar: Miljøarbeidar på ungdomsskule, arbeidarar på uteskule og gard, vokt-arbeidar, SLT- koordinator, ungdomsprest og oppsøkande utekontakt. Samarbeidet mellom etatar som skule, PPT, sosialkontor, barnevern, politi og kultur er viktig for å få til og halde ved like desse tilboda. Det vil også vere nødvendig med vesentleg friviljug innsats frå organisasjonar og enkeltpersonar. Framdriftsplan og strategi Dyre og sentraliserte tiltak som ungdomsklubb har vorte utsett for å få bredde i tilbodet. Ein har valt å satse med større bredde både geografisk og innafor eit større interessefelt for å prøve å nå fleire. Dei planlagde tiltak som ikkje er sett i gang må prioriterast for å kome i gang. Ein vil så gå inn i ei fase der ein må konsentrere seg om å få gode driftsformer og stabilitet i tilbodet. Dernest vil tida vere inne for vidareutvikling og nye tiltak. 18

19 Konklusjon Rusførebyggande arbeid må vere prega av kontinuitet, stadig nytenking og omstillingsevne for å vere på høgde med utviklinga hjå målgruppa. Det vil vere behov for vedvarande innsats og midlar skal ein makte å førebygge for problem som vil gje enda større utfordringar. 8.6 SUNNDAL KOMMUNE Ved / Jo Bakken, Sosialtjenesten Sunndal kommune Forankring Utviklingsarbeidet har vore lagt under kommunen sitt oppvekst- og omsorgsutvalg, sosial- og barneverntenesta har hatt det administrative samordningsansvaret og Jo Bakken ved sosialtenesta har vore koordinator. Vi har hatt ei arbeidsgruppe, representert på denne måten : Oppvekst- og omsorgsutvalet ved leiar eller nestleiar Pedagogisk psykologisk teneste ved leiar eller annan tenesteperson med særleg tilknyting Sunndal ungdomsskule ved rådgjevar Sunndal vidaregåande skule ved rådgjevar Helsestasjonen ved prosjektmedarbeidar Lokalavdelinga av landsforbundet mot stoffmisbruk ved ein person Ungdommens kommunestyre ved leiar Sosialkontoret ved koordinator Bakgrunn Kraftig auke dei siste 10 åra av personar under 25 år med store vanskar knytt til blandingsmisbruk. Mål Snu denne utviklinga! Dei sentrale aktørane for endring Ungdommen i kommunen Foreldre til ungdom Våre unge misbrukarar Her ligg nødvendig kunnskap, informasjon, og her ligg ressursane for endring. Tiltak Vi har utforma tre tiltak delt etter disse tre gruppene. Tiltak 1, Ungdomskulturen Ungdom sjølv gje ei skildring av rusmiddelkulturen Ungdom greie ut om aktivitetstilbod på helg,og eventuelt:legge til rette for aktivitetar på helg med låg terskel,eller utvikle vidare det vi har. Ungdommens kommunestyre har hatt ansvar for gjennomføringa. Dette har vore sentral sak i tre møter i samla UKS og på 2 todagars samlingar Dei har etter dette hatt to arbeidsgrupper som har arbeida med kvart sitt tema.arbeidet var på det mest intense i tida før konferansen i Geiranger i oktober -04. På konferansen deltok ei gruppe på 5 ungdommar med eit rollespel. Rollespelet var ei samanfatta framstilling frå arbeidet med dei to problemstillingane. Det gav ein illustrasjon av ruskulturen i ungdomsmiljøet og av aktivitetstilbodet for ungdom, og det røyrde ved spørsmålet om korleis dette best kan utviklast vidare. Ungdommen er enno midt i denne prosessen, det skal ende i eit skriftleg grunnlag for vidare utviklings-arbeid. Tiltak 2, utvikle foreldrekompetanse Kunnskap,haldningar og handlingar knytt til utfordringane i samband med ungdommen sitt bruk av rusmidla. Det vart oppretta ein prosjektleiar for dette tiltaket, lagt til familierettleiar ved helsestasjonen. Det kommunale FAU fekk først ansvar for framdrifta. FAU gjennomførte ein presentasjon av tiltaket ved foreldremøte ved dei ulike skulane. Det vart oppnemnd ei ressursgruppe for prosjektleiaren,med ein representant frå kvar av dei 9 barneskulane i kommunen. Ressursgruppa har vedteke å prioritere 7.- klasseforeldra. (Opplegget ved ungdomsskulen er gjennomgått og vurdert som godt) Ressursgruppa gjennomfører i januar og februar eit eige foreldremøte i kvar av 7.klassane med dette temaet. Ressursgruppa har slike målsettingar for vidare arbeid: 19

20 Målsettingar med foreldresamarbeid: Styrke fellesskapet mellom foreldra. Styrke foreldra sin autoritet til å sette grenser overfor barnas utprøving av rusmidlar. Styrke foreldra sin kompetanse til å snakke med barna sine om rusbruk. Utsette dei unge sin rusdebut. Senke det gjennomsnittlege alkoholkonsumet hos ungdom. Hindre problemutvikling knytta til rusbruk Hindre bruk av illegale rusmidlar Tiltak 3: Intervju, unge stoffmisbrukarar Bakgrunn: Relativt stor del av elever på videregåande prøver ut illegale rusmidlar Dette krev ein del fagleg arbeid,sosialtenesta har ansvar for gjennomføringa i samarbeid med psykolog med terapeutisk erfaring og sosiolog med metodekompetanse. Spørreskjema Totalt 109 spørsmål, gjennomført som intervju med slik inndeling: Nåverande situasjon Barnehage Barneskule Ungomskule Vidaregåande Oppveksten sett under eitt Alder, kjønn, busituasjon, status arbeid/ skule m.m. Bosituasjon, trivsel, faglege prestasjonar, fritidsaktiviteter m.m. Ulike problemområde, støtte og hjelp, m.m av desse relativt få etablerer regelmessig bruk Rushistorie Ulike rusmiddel, alder, miljø og situasjon, forløp, foreldre, årsaker, verknader m.m. Framdrift av desse relativt stor del får vanskar, og er i kontakt med hjelpeapparatet tidleg i 20 -åra 1. Kvifor desse,kva kjenneteiknar dei? 2. Kan vi finne felles faktorar for sårbarheit/ belastning? 3. Kan vi finne modererande faktorar? Undersøking, intervju 10 personar i alderen år, Brukarar av sosialtenesta knytt til rusrelaterte vanskar. Finne fellestrekk i sårbarheitsfaktorar. Grunnlag for vurdering av tiltak i vidareføring av satsinga. Hovudvekt på : få fram misbrukarane si stemme, fortelje oss kva som kunne ha medverka til ei anna utvikling,til bruk i det vidare førebyggjande arbeidet. Intervju primærgruppa er gjennomført. Intervju kontrollgruppe skal gjennomførast våren 2005 Kontrollgruppe: same tal,same alder var med i eksperimenteringsfase,pøvde ut men som ikkje har gått vidare/ utvikla vanskar. Noko analyse er gjort, men kan først fullførast når vi har data frå kontrollgruppa. Rekruttering av kontrollgruppa er ei utfordring 8.7 Profilering av arbeidet i kommunene Kommunene gav raskt tilbakemelding på at det ofte er vanskelig å profilere det rusforebyggende arbeidet i egen kommune på en troverdig og konstruktiv måte. Informasjonen kan ofte få en slagside som verken kommunen eller målgruppen i det rusforebyggende arbeidet er tjent med.arbeidsgruppen ønsket å ta denne utfordringen på alvor, og arbeidsutvalget i samarbeid med informasjonskonsulenten på fylket inviterte derfor kommunene til en samling i April. På denne samlingen fikk kommunene opplæring i hvordan de skulle profilere arbeidet sitt og samarbeide med pressen. 20

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

- 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE. Vedteke Austrheim kommunestyre

- 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE. Vedteke Austrheim kommunestyre - 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE Vedteke Austrheim kommunestyre - 2 - INNHALDSLISTE: RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN... 1 AUSTRHEIM KOMMUNE... 1 1 INNLEIING... 3 2 NASJONALE MÅL... 4 3 LOVGRUNNLAG...

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Komite 2. Møteinnkalling

Nord-Aurdal kommune Komite 2. Møteinnkalling Nord-Aurdal kommune Komite 2 Møteinnkalling Møtedato: 31.08.2006 Møtested: Smørlitoppen 4. etasje, Rådhuset Møtetid: Kl. 09:00 Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk «Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk Ei forteljing om utfordringar og moglegheiter i eit samarbeid mellom 4 kommunar og helseføretaket. LMS Klinikk for psykisk helsevern Pårørande

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

SLT- HANDLINGSPLAN. Mai 2012

SLT- HANDLINGSPLAN. Mai 2012 SLT- 2012 HANDLINGSPLAN Mai 2012 Strategisk mål Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tema 1. Rus og narkotika bekjempelse Opplyse og informere om rus situasjonen i Vindafjord og Etne Ved bruk av politiets data

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Sogndal kommune Utval: Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Pkt 1 OPNING A. Konstituering av møte Felles møte med Leikanger ungdomsråd kl. 1500-1630,

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?).

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Temakveld - rus Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Spesiell takk til dei som skal bidra: Elevane, ved repr. frå elevrådet. Kommunalt «rusteam» ved Geir Sæther Politiet ved Pål Inge

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

dugnad Invitasjon til Dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene

dugnad Invitasjon til Dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene 2012 UTGITT AV www.rus-midt.no/korus KONTAKTINFORMASJON 120746-08 www.hatlehols.no HOVEDKONTOR Nordre gate 6 Postboks 2655 7415 Trondheim Tlf: 73 53 80 40 I LEVANGER Røstad Postboks 373 Tlf: 73 53 80 40

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Forsand kommune Seksjon kultur

Forsand kommune Seksjon kultur R å d m a n n e n Forsand kommune Seksjon kultur 12/411-2/K1-146//CHEG SLT handlingsplan for perioden 2012-2013 - Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande Tiltak 1.0 MANDAT Vedtak om deltaking

Detaljer