äöàéêç= kêk=phq= OMMN= Bryggeri og mineralvannforeningen 100 år Fra Norsk Ølhistorie (2) Mat med øl og drinker med øl Juleølfestivalen Malting av bygg

Transkript

1 äöàéêç= kêk=phq= kêk=phq= OMMN= OMMN= = Kr. 40,- ISSN Fra Norsk Ølhistorie (2) Mat med øl og drinker med øl Juleølfestivalen Malting av bygg Alt om humle Bryggeri og mineralvannforeningen 100 år

2 NORØL INNHOLD: Leder «Fordums velde?» i anledning av Bryggeri- og Mineralvannforeningens 100 år... 3 Polnytt og Polprising... 4 Historien om norsk bryggeriindustri - del Øl og helse - Avholdsskanser for fall... 9 Juleølfestivalen Årets juleøl Øl og mat - oppskrifter Drinker og cocktails med øl - del Svensk og dansk kokebok om øl Ølnytt - fra Norge Brygg, Brus og bruduljer - Bryggeri- og Mineralvannforeningens 100 årjubileum Ølnytt - fra utlandet Årets Julemand Pubgider - omtale av flere pubguider for London Fra juleølfestival i Belgia NORØL Laugugsmøte og laugsnytt NORBRYGG Melting av byggmalt Humle og den bruk i øl Markedsplassen - kjøp, salg og bytte av øleffekter NORØL Disse legger ut vårt materiell Medlemseffekter Ølfestivaler - i inn og (mest) utland Arrangementer ÕäÖàÉêÇ= mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) Tlf Fax ØLGJERD

3 NORØL Õidgboa Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo ISSN Opplag: Õidgboa utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen Tlf. etter kl (ma-to): (p) Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Redaksjonen er avsluttet uke 6/2002 Annonsepriser: Bakside: kr. Innv.omslag: kr. 1/1-side: kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: 115,- kr. Sitat og gjengivelse av stoff fra bladet er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og evt. artikkelforfatter), unntatt hvor det er Copyrighted. Fordums velde? Bryggerne jubilerer det vil si, Bryggeriforeningen jubilerer. Organisasjonen passerte hundre år i november. Norske Ølvenners Landsforbund gratulerer og ønsker jubilanten et langt liv - med krefter og vilje til innsats og høy profil! Mye er forandret siden Den norske Bryggeriforening ble stiftet 18. november 1901, da Christiania Bryggeriers Forening av 1893 slo seg sammen med Norsk Bryggeriforening av Fra 1988 ble for øvrig også brusfabrikantene med i sammenslutningen, som da ble omdøpt til Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening. I jubileumsåret er navnet igjen endret og det fullstendige navnet er nå Bryggeri- og mineralvannforeningen. Ikke alt var grommere i gamle dager. Men på noen områder kan det kanskje likevel virke slik? Som Øystein Øystå ikke uten ironi skriver i jubileumsboka Brygg, brus og bruduljer: Og sannelig har bransjen fått merke forandringens vinder. Selv en ikke særlig gammel ølbrygger ville i dag ryste på hodet og se seg om i krokene etter bryggeriets sjel. Kanskje forgjeves. De nevnte endringene har sammenheng med utviklingen både teknologisk og politisk. Men også med valgt strategi og profil. En bransje med anseelse og synlighet også i kultur- og samfunnslivet, og der det bryggerfaglige sto høyt, er i dag langt på vei erstattet av en internasjonal biokjemisk industri på evig jakt etter stordriftsfordeler. Ett eneste stort anlegg sentralt i Norden kunne produsert mer billig pils enn markedet ville klare å svelge unna, i dobbelt forstand, og kostnadsreduksjon er blitt viktigere enn så vel tradisjon som bredde i produktspekteret. Det gir oss som forbrukere grunn til uro. Det er faktisk årsaken til at en organisasjon som Norøl har fått sin berettigelse og til at snart norske ølinteresserte slutter opp om våre mål. La oss her slå fast det kanskje selvfølgelige, at en sterk norsk bryggerisektor er viktig også for oss i NORØL. Norge har gode tradisjoner å ivareta, og vi har gleden av et utmerket samarbeid med jubilanten. For en forbrukerorganisasjon er det viktig å ha en slik kontakt. I mangt har vi felles interesser. At vi ikke deler syn på betydningen av økt import, er kanskje ikke å vente? Torbjørn Bull-Njaa Forside: Shabana Rehman mottar prisen som «Årets Julemand» fra Ringnes nye administrerende direktør Jan Bodd. Foto: Vidar Johnsen ØLGJERD 3

4 NORØL «Polnytt» Først litt om Pol og patriotisme Ikke på Polet, men på Polen for nitti år siden, sto Roald Amundsen og hans menn. Handelsfirmaet Patriot Norge AS har siden i fjor sommer hatt et eget øl med navnet Patriot, med bilde av ekspedisjonen på sydpolpunktet gjengitt på etiketten. Den gang Akershus Bryggeri brygget ølet for dem på Saaz-humle og malt fra Tärnö, smakte det fortrinnlig. Norøl har mottatt en pressemelding fra Patriot Norge, der det heter at ølet er lansert i anledning jubileet. Det brygges nå hos Trio. Mørkt og interessant på Polets høstliste Årets høstliste fra Vinmonopolet meldte om to nye sterkøl, begge meget mørke: Samuel Smith Imperial Stout og Carnegie Porter. Stouten fra Samuel Smith holder 7 % vol i 0,33 flaske. Den svenske porteren fra Pripps/Ringnes/ Carlsberg har årgangstall 2001, selges i halvliters flasker og holder 5,5 % vol. Samuel Smith Imperial Stout og Carnegie Porter finnes kun i hovedsortimentet men kan selvsagt bestilles til samtlige utsalg. Mer selvbetjening Siden høsten 1999 har 14 polutsalg som en forsøksordning vært selvbetjent. Det ga en salgsøkning på 10 %. Tilsvarende tall fra Sverige har vist en økning på 7-13 % i alkoholomsetningen da selvbetjening ble innført på Systembolaget. Nå utvides ordningen i Norge, dvs nye forskrifter åpner for at også resten av utsalgene kan slippe påbudet om at alkohol kun må selges over disk. Beregninger fra Statens institutt for alkoholforskning viser at selvbetjening kan ventes å medføre salgsøkning på % for øl, % for vin og 5-10 % for brennevin. Nå skulle det kanskje ikke mange flaskene til for å øke Polets ølomsetning med dramatiske prosenter, men salgsøkningen medførte en viss engstelse for at forsøket skulle bli ansett som mer enn ønskelig vellykket. Ut fra målet om å styrke folks oppslutning om Vinmonopolordningen, har myndighetene imidlertid valgt å videreføre ordningen. Erfaringene i Sverige viser at det trolig også naturlig å vente en viss nedbemanning. I alle fall er det vedtatt at Systembolaget skal slankes med 30 % de neste årene ved omlegging til selvbetjening i alle utsalg. Nye polutsalg Sosial- og helsedepartementets har vedtatt å etablere 20 nye polutsalg i distriktene. Styret i Vinmonopolet har vedtatt at de nye utsalgene skal åpnes følgende steder: Rakkestad i Østfold, Aurskog- Høland i Akershus, Åsnes i Hedmark, Dovre i Oppland, Hol i Buskerud, Vinje i Telemark, Lillesand i Aust-Agder, Farsund i Vest-Agder, Strand i Rogaland, Bømlo i Hordaland, Stryn og Årdal i Sogn og Fjordane, Surnadal i Møre og Romsdal, Hemne og Hitra i Sør-Trøndelag, Grong i Nord- Trøndelag, Andøy i Nordland, Balsfjord i Troms, Båtsfjord og Kautokeino i Finnmark. Det samlede antallet polutsalg vil derved være oppe i 182 innen utløpet av neste år. Polets mest solgte sterkøl juli - september Eagle, Ringnes Extra Gold, Hansa Sterkøl og Gull Mack var Polets mest solgte sterkøl i perioden juli-september. Eagle solgte mest med hele liter, mens tallene for Extra Gold var mot for Hansa Sterkøl og for Gull Mack. Dernest fulgte Frydenlund Bokkøl (7.365), Aass Bock (5.016), Aass Gulløl (3.431) og Mack Bok-øl (1.983). På den neste plassene kom de mestselgende utlendingene som var Erdinger Weissbier (1.665), Paulaner Hefe-Weissbier (1.507) og Caffrey s Irish Ale (1.023) foran siste nordmann i klassen, Borg Bokkøl med 772 liter. For Eagle er dette 4 prosent opp i forhold til samme periode i fjor, mens det for Hansa Sterkøl er en nedgang på tolv prosent og for Gull Mack 30 prosent ned. Frydenlund Bokkøl, som Polet nå omsider har sluttet å kalle Fiin Gam- 4 ØLGJERD

5 NORØL mel, har gått tilbake 16 prosent og Borg Bokkøl tilbake hele 37 prosent. Det lover ikke bra for norsk bokkøl. Totalt er omsetningen av sterkøl via Vinmonopolet redusert med 5,8 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, mens det for årets fem første måneder ble meldt om en framgang på 4,6 prosent. Ny sterkølbrosjyre Vinmonopolets nye ølbrosjyre er sendt til utsalgene. Oppgraderingen av informasjonsmateriellet for sterkøl er en del av Vinmonopolets annonserte fokus på sterkøl i Den nye brosjyren har samme standard som serien "Verdens Vinland", men er noe mindre omfattende. Plastpakket sammen med et nedfalset eksemplar av Polets flotte ølplakat tror Norøl den nye brosjyren vil skape interesse. Som en ytterligere del av årets ølfokus har det tidligere også vært annonsert at det skal gis ut en brosjyre om øl og mat. Vinmonopolet og juleølet Også Vinmonopolets informasjon om årets juleøl fikk et løft i år, med egen prisliste der de enkelte juleøl presenteres med smakskarakteristikk. Norøl har som kjent vært sterkt kritisk til Vinmonopolets informasjon om juleølet tidligere år og hilser derfor med tilfredshet det nye tiltaket. Vinmonopolets priser Vinmonopolet fastsetter prisen til forbruker i overensstemmelse med en fast kalkylemodell. Nedenfor vises noen eksempler på hvordan prisen fordeler seg på Vinmonopolets bruttofortjeneste (avanse), grossistens nettopris til Vinmonopolet og samlede offentlige avgifter. Offentlige avgifter består av alkoholavgift, merverdiavgift samt pant og emballasjeavgift. Prisene er basert på prisnivået per mai (Kilde: Vinmonopolets Almanakk 2002). Vi noterer med interesse at 19,8 % av prisen for sterkøl til forbruker er avanse til Polet. En alternativ betraktning er at på innkjøpsprisen fra bryggeren utgjør avansen 83 %. Avgiftene antar vi da forfaller først når varen er solgt til forbruker. Til sammenligning er bruttoavansen for rødvin 11,5 % av prisen til forbruker og 47,4 % av utlegget til vingrossist. For brennevinet er avansen nede i 3,7 % og 37 % av pris til brenneriet/salgsleddet. Polets avanse-% i forhold til Innkjøpspris Utsalgspris Absolut Vodka (40 vol %) Pris til kunde 297,00 Grossistens nettopris 29,82 Alkoholavgift 197,12 Merverdiavgift 57,48 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 11,13 37,3 % 3,7 % Campari Bitter (21 vol %) Pris til kunde 136,00 Grossistens nettopris 39,91 Alkoholavgift 53,65 Merverdiavgift 26,32 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 14,67 36,8 % 10,8 % Boyar Cabernet Sauvignon (12 vol %) Pris til kunde 79,50 Grossistens nettopris 19,29 Alkoholavgift 34,22 Merverdiavgift 15,39 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 9,15 47,4 % 11,5 % Aass Gulløl (5,5 vol %) Pris til kunde 20,10 Grossistens nettopris 4,80 Alkoholavgift 6,62 Merverdiavgift 3,70 Pant 1,00 Vinmonopolets avanse 3,98 82,9 % 19,8 % ØLGJERD 5

6 NORØL Historien om Norsk bryggeriindustri - Del 2 av 3 Av Einar Kjeldsberg Aass Bryggeri bygger på en eldre bedrift på Nedre Sund i Drammen, hvor Ole Pehrsson i 1835 produserte malt, og dessuten drev bakeri og høkeri. Senest i 1841 begynte han å brygge øl og ble nå omtalt som grosserer og kjøpmann. I 1842 gikk Pehrsson konkurs og eiendommen ble overtatt av Halvor Ellingsen som snart begynte å brygge bayersk øl. Ellingsen døde i 1860 og bedriften ble overtatt av firmaet Gjessing & Aass. 12. juli 1866 ble 380 hus i Drammen ødelagt ved en stor brann, og også bryggeriet strøk med. Fra 1867 drev P Ltz Aass firmaet alene og bygget bryggeriet opp igjen. I 1868 bygger han en egen bygning hvor det etableres mineralvannfabrikk. Han drev også bakeri og skipshandel ved siden av skipsrederi og kullimport ble malteriet utvidet og mineralvannfabrikken fordoblet, også med flere nye maskiner, deriblant 2 korkemaskiner fikk mineralvannfabrikken en konkurrent i Drammen. Tou Bryggeri og Tou Mølle ble anlagt 1855 på Tau utenfor Stavanger. Senere kjøpte Tou opp Stavanger Aktiebryggeri og flyttet bryggeridriften til Stavanger, mens Møllen fortsatte på Tau. E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim ble grunnlagt av Erich Christian Dahl i E.C Dahl drev bryggeriet med en bryggerimester til å forestå den daglige drift til sin død i Deretter ble bedriften drevet av dødsboet i 7 år til Hamar Bryggeri ble etablert i 1856 og annonserte 22. juni 1857 under overskriften "Iskjælderøl" at "Utsalget av bayersk øl fra Hamar Bryggeri tager sin begyndelse fra idag til den alminnelige pris av 5 skilling pr flaske under merket Hamar -Øl." Gjestvangs Bryggeri i Hamar kunne brygge et halvt år tidligere og Elverum Bryggeri annonserte bayersk øl i mai Et bryggeri i Vang var etablert 1852 og bød Hamar Bryggeri hard konkurranse. Bryggeriet hadde 3 eiere, den ene var Gjestvang som snart bygget sitt eget bryggeri og ble løst ut av de 2 andre. I 1868 gikk Hamar Bryggeri konkurs og ble solgt på auksjon til eierne av Vangs Bryggeri. Disse to bryggerier ble drevet sammen i noen år, men etter hvert ble produksjonen samlet i Hamar. 3 personer eide bryggeriet sammen, den ene var Gunerius Flakstad, som var bryggerimester og bryggeriets administrative leder fra 1868 til sin død i 1921, 85 år gammel. Han eide da halvparten av bedriften. Frydenlunds Bryggeri ble bygget i 1859 og var det første som ble bygget i stor skala, og med maskinell drift fra starten av. Bryggeriet fikk navn etter eiendommen som bedriften ble bygget på. Etableringen var meget rask og skjedde på et tidspunkt da oppfatningen av ansvar var en annen enn idag. Under byggingen raste grunnen ut og skadet veien og flere naboeiendommer. Frydenlund påtok seg ikke ansvar, og dette ble den direkte foranledning til Naboloven av 1887, som påla byggherren ansvar for sikring av grunnen ved gravearbeider. På tross av denne uheldige start, ble Frydenlunds Bryggeri et vellykket prosjekt. Hele bedriften ble bygget opp på mindre enn ett år. 6 ØLGJERD

7 NORØL Christianssands Bryggeri ble bygget i 1859, eierne hadde ikke nok kapital og måtte selge bryggeriet før det var ferdig bygget. Industrimannen Jürgen Christiansen fra Larvik kjøpte bryggeriet og drev det i kompaniskap med sin sønn Christian som grunnla Laurvigs Bryggeri i Larvik i Fra 1859 til 1882 hadde disse 2 bryggeriene samme eiere. Etter en konkurs kjøpte Christian Christiansens 2 sønner Hans og Christian hvert sitt av bryggeriene, og drev dem videre. Christianssands Bryggeri var en familieid bedrift inntil 1982 da det ble solgt til A/S Tou i Stavanger. Da Tou fusjonerte med Ringnes A/S i 1990, ble Christianssands Bryggeri solgt ut og eies idag av et eget selskap. Larviks Bryggerier. Laurvigs Bryggeri, grunnlagt 1857, ble i 1914 slått sammen med Vestfold Bryggeri, hvis eier var Thor Heyerdahl senior. Vestfold Bryggeri ble nedlagt 1914 og driften på Laurvigs Bryggeri fortsatt under navnet Larviks Bryggerier. I 1963 ble bryggeriet nedlagt. Bryggeriet ble revet på 80- tallet og moderne forretningsbygg oppført på eiendommen. Inntil avviklingen i 1997 ble Larviks Bryggerier AS drevet som eiendomsselskap. Macks Bryggeri ble stiftet i 1877 av Ludvig Mack som var sønn av den tyske baker Ludvig Mack som kom til Tromsø i Broren Daniel kom noe tidligere og drev en Sikorifabrikk i Tromsø. Ludvig Mack senior etablerte et bakeri som han drev til sin død. Fra 1866 brygget han også bayerøl, men det var sønnen som etablerte Macks Bryggeri. Bestefaren hadde vært ølbrygger i Braunschweig. Denne bedriften er fortsatt i den samme familiens eie. Hansa Bryggeri var opprinnelig etablert av Semb, som et av mange bryggerier i Bergen. I 1891 ble bedriften kjøpt av et interessentskap som etablerte et aksjeselskap under navnet Hansa Bryggeri A/S. Navnet skulle minne bergenserne og andre om Bergens fortid som Hansastad, og spilte dermed på det renommé som tysk øl hadde i Norge. Selv før det undergjærte ølet ble dominerende i hele Europa unntatt De Britiske øyer var tysk øl en viktig eksportartikkel, også til Norge. Hansa ble i 1987 (?) kjøpt opp av det svenske selskapet Procordia, et heleid datterselskap av Volvo. Ved avtalen mellom Orkla og Volvo i 1995 om opprettelsen av Pripps Ringnes, fulgte Hansa med i handelen. Norske myndigheter krevde at Orkla måtte selge Hansa til uavhengige eiere innen utgangen av I desember 1996 er selskapet solgt av Orkla til en norsk eiergruppe. Borg Bryggerier begynte som Lande Bryggeri i Sarpsborg, senere Sarpsborg Bryggeri. Bryggeriet lå like utenfor byens grense. Ble I 1960 fusjonert med Haldens Bryggeri, til Sarpsborg og Haldens Bryggerier. Bryggeriet i Halden ble da nedlagt. I 1975 fikk selskapet navnet Borg Bryggerier. Fusjon med Fredrikstad Bryggeri i Fredrikstad Bryggeri ble grunnlagt 1877 av Carl Johan Christopher Kiønig. Fusjonert med Borg Bryggerier i Virksomheten ved bryggerianlegget i Fredrikstad ble lagt ned ved årsskiftet 2000/2001. Ringnes & Co Ringnes Bryggeri ( Ringnes & Co 1876) ble anlagt av brødrene Amund og Ellef Ringnes sammen med Axel Heiberg. ØLGJERD 7

8 NORØL Amund og Ellef Ringnes kom fra gården Ringnes ved Krøderen til Oslo i 1860 for å få arbeid. Ellef kom med en gang til Christiania Bryggeri hvor han arbeidet som kontorist, mens Amund jobbet annet sted før han i 1865 ble bryggerilærling på samme bryggeri. I 1876 hadde de to brødrene hhv 11 og 16 år ved Christiania Bryggeri, Amund var nå brygger og Ellef hadde en god bakgrunn på den merkantile siden. De bestemte seg for å starte sitt eget bryggeri, og fikk Axel Heiberg som moralsk og økonomisk støtte. Disse 3 hadde et godt samarbeid i en årrekke og drev bryggeriet sammen. Bryggeriet var stort anlagt fra starten og søkte å utnytte de nye tekniske muligheter som kom på den tiden. Teknisk utvikling i 1880 årene. Ringnes opprettet eget laboratorium i 1887 med gjæringsfysiologen dr. Olav Johan Olsen, (som senere tok navnet Olav Johan Sopp) som første laboratoriesjef. Han innførte rendyrking av Ringnes egen gjær, som opprinnelig kom fra Augustinerbräu i München. På samme tid ble et tilsvarende arbeid satt i gang på Frydenlunds Bryggeri under ledelse av Professor Axel Holst. På E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim skal rendyrket gjær være innført alt i 1884 gjennom Alfred Jørgensens gjæringsfysiologiske laboratorium i København, og sannsynligvis med Carlsberg Bryggerienes gjærstamme Carlsberg nr 1. Rendyrkingsmetoden var utviklet av Professor Emil Chr. Hansen som var Carlsbergs første laboratoriesjef, og dette utviklingsarbeidet var nettopp fullført i De fleste bryggeriene som har eksistert i dette århundre er etablert før Senere ble Ringnes & Co etablert (1872), Bodø Aktiebryggeri 1897 og Aktiebryggeriet i Trondhjem Samarbeid mellom bryggeriene. Allerede de to første bryggerier i Kristiania som brygget undergjæret øl, Schou og Ytteborg, hadde et visst samarbeid, både om markedspriser på øl, og om teknisk kunnskap, Schou rådførte seg med Ytteborg om innkjøp av humle og bek. Ytteborgs bryggeri fikk senere navnet Foss Bryggeri, og ble kjøpt av Schous Bryggeri i En stor utvikling fant sted gjennom hele tallet, både teknisk, økonomisk og sosialt. På det tekniske området nevnes dampmaskinen, som var det viktigste grunnlaget for overgangen fra håndverk til industri, dernest elektrisiteten, deretter en rekke forskjellige maskiner som revolusjonerte industrien kort tid etter at den første industri var etablert. I bryggeriene er det kjølemaskinen, valsemøllen og det mekanisk drevne bryggverk som kom først, deretter utviklingen av tapperimaskinene på 1900 tallet, korkemaskinen kom ved århundreskiftet og etiketteringsmaskinen først i ca 1930 Økonomisk og sosial utvikling. Økonomisk hadde det betydning at all industri- og næringslivsutvikling begynte på samme tid, og skjøt fart ca Alle virksomhetene hjalp hverandre i gang, samtidig som stadig nye oppfinnelser og konstruksjoner muliggjorde utviklingen. Oppe i alt dette utvikler også statlige og kommunale styringssystemer og byråkrati seg Sosialt betydde alt dette at svært mange mennesker skiftet bosted og gikk inn i de nye yrkene på nye steder. Også skolevesenet utviklet seg sterkt, og i det hele forandret livet seg for de fleste mennesker. Etter hvert som bryggeribransjen utviklet seg, oppsto det behov for et nærmere, organisert samarbeid. I 1893 ble Christiania Bryggeriers Forening stiftet med i alt 10 medlemmer ble så den Norske Bryggeriforening stiftet med 44 medlemmer. I 1904 økte tallet til 45 medlemmer som da var samtlige 8 ØLGJERD

9 NORØL Øl og helse Avholdsskanser for fall Øl mot beinbrudd Benskjørhet er et økende problem med økende alder, men nyere forskning viser at silisium i øl styrker beinbygningen. - Silisium fører til høyere beintetthet, særlig hos menn, sier doktor Jonathan Powell ved St Thomas Hospital i London. Om du sammenligner røntgenbilder av bein med og uten osteoporose eller beinskjørhet, vil du se at beinvevet er mer svampete og porøst i det syke beinet. Dermed knekker det også lettere. Øl er en unik silisiumskilde. En undersøkelse viser at menn som drikker et par øl per uke, får det meste av sitt silisiumbehov dekket gjennom ølinntaket. To drinker forebygger sukkersyke Menn som drikker 1-3 halv-litere øl pr dag, har 36 % lavere risiko for å få diabetes 2. Det er konklusjonen av en undersøkelse blant middelaldrene og eldre menn utført ved Harvard. Men inntaket må være jevnt. Menn som drikker minst fem dager i uka har den beste forebyggelsen, selv om mengden alkohol den enkelte dag er minimal. For menn som ikke drikker mer enn to ganger i uka, minsker ikke risikoen. Hægebostad falt Mot ordførerens stemme vedtok kommunestyret med 13 mot 8 å åpne for ølsalg i dagligvarehandelen. Hægebostad i Vest-Agder har inntil nylig vært en av de to siste kommunene i landet som ikke har hatt øl i butikk. Nå er det bare nabokommunen Audnedal som fortsatt holder på prinsippene. Butikkene regner med en omsetningsøkning mellom sju og ti prosent som følge av tillatelsen. Tidligere har Hægebostad-folket måttet kjøre til Kvinesdal, Evje eller Lyngdal for å få kjøpt øl. - Jeg er ikke glad for vedtaket, og mener det vil få negative konsekvenser for oppvekstvilkårene i kommunen, sier ordfører John Fidjeland (KrF) til NRK. Fortsatt ølmonopol i Fauske Alle unntatt FrP avviste diskusjon om å oppheve det kommunale ølmonopolet da saken nylig ble reist i sektorstyret. Kommunestyret kan fortsatt endre konklusjonen, men mye taler for at det fram til 2004 vil forbli kun to utsalgsted for øl i Fauske, henholdsvis i Sulitjelma og i Valnesfjord. Slutt på ølmonopol i Sauda Nå har Sauda-buen sagt nei til fortsatt ølmonopol. Hele to tredjedeler stemte imot det kommunale monopolet ved en avstemming samtidig med valget i september. I kommunestyret var det solid flertall for å fortsette, men politikerne regner nå med å ta det tydelige flertallet til følge. Samtidig har de skaffet seg et nytt problem - overskuddet fra ølmonopolet hadde nemlig vært øremerket for barne- og ungdomsarbeid. Nå må denne støtten dekkes inn annetsteds fra. Norøls kommentar: det blir lett uorden i argumentene når det offentlige skal gi fra seg penger tjent på alkohol. Ellers noterer vi at det nå kun er 5-6 igjen av de en gang så mange kommunale ølmonopol. Folk ville ikke ha dem, de har blitt borte så snart folk har fått anledning til å stemme over saken. La oss nå få se hvem som tør legge ut sterkølsmonopolet til folkeavstem- Siste: Coors kjøper Carling. USAs 3. største bryggeri Adolph Coors Company har kjøpt Carling (en del av Bass Brewers) fra Interbrew SA til en pris på i overkant av 15 milliarder kroner. Oppkjøpet inkluderer merkenavn som Carlings (lager og Black Label ), Grolsch (nederlandsk pils), Caffrey s (irsk ale og stout) og Worthington (engelsk ale), flere andre ølmerker, alkopops, malterier og distribusjonsledd. Den britiskbaserte delen av Coors vil få navnet Coors Breweries Limited og blir det nest største bryggeriforetaket i Storbritannia. ØLGJERD 9

10 NORØL Juleølfestivalen 2001 På NORØLs Juleølfestival, den andre på Cateu Neuf i Oslo, økte besøkstallet sammenlignet med i Vi håper derfor at vi kan fortsette å benytte stedet i mange år framover. Som sedvanlig fikk publikum mulighet til å smake på alle sterke norske juleøl. Ringes julespesial var i år til minne om det gamle Aktiebryggeriet i Oslo, og kvaliteten på julespesialen var som tidligere av ypperste klasse. Det var mange bra juleøl og trangt i teten etter juryavstemmingen. Juleølet fra E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim ble vurdert best i blindtest av fagjuryen. Juryens inntrykk er at nivået på årets juleøl i sterkølsklassen gjennomgående er høyt. I en klasse for seg og langt foran de andre kom imidlertid årets Julebokk fra Ringnes med toppkarakter hos samtlige jurymedlemmer. Med alkoholstyrke over 9 vol % er dette en annen øltype enn det tradisjonelle juleølet, som holder ca 3 volumprosent mindre alkohol. Både juleklassikeren og julebokken er brygget hos Ringnes Arendal. I tillegg til fagjuryens blindtest kåret også konferansedeltakerne en vinner i åpen vurdering. Her kom juleølet fra Aass i Drammen på topp, med CB, Hansa og Aktiebryggeriet Juleklassiker på de neste plassene. 10 ØLGJERD

11 NORØL Som vanlig laget våre kokker mange små tallerkenretter og annen snacks. Utflyttet Norølmedlem Roger Furseth og et par medlemmer av hans svenske ølklubb. (Festivalsjef Wiggo Vinje t.h.) Fagjuryens bedømning (de beste «klassiske», sterke juleøl) 1 E.C. Dahls Juleøl 78 poeng 2 Aktiebryggeriet Juleklassiker fra Ringnes 77 poeng 3 Hansa Juleøl 75 poeng 4 Ringnes Juleøl 74 poeng 5 Borg Juleøl 72 poeng 6 Aass Juleøl 71 poeng 7 Fredrikstad Juleøl 70 poeng 8 Frydenlund 69 poeng 9 CB Juleøl 65 poeng Juryen bestod av: Ølskribenten Øystein Øystå, Vidar Johnsen fra Norøl, Idunn Sundfør fra puben Beer Palace i Oslo, Terje Greaker - tidligere leder av Glommen Bryggeri og markesdsrådgiver Bernt Rivelsrud i Vinmonopolet.. ØLGJERD 11

12 NORØL Årets juleøl Om juleøltester landet rundt Dagbladet med dobbelt skål for Aass! Det var konklusjonen fra Dagbladets blindtesting av juleøl både fra pol og butikk. En jury av øl- og vinkjennere var entydige i sin konklusjon etter blindtesting: Aass var best, både i butikk- og i polklassen. I klassen for julebrygg og ymse annet med julesmak, ble Hansa rangert fremst. Videre rekkefølge i sterkølsklassen etter Aass, var Hansa Juleøl, Aktiebryggeriets Juleklassiker og Dahls Juleøl, alle med terningkast seks. Terningkast fem ble det på Borg og Fredrikstad, mens Ringnes fikk fire, CB og Frydenlund tre mens Tou og Mack fulgte etter på på sisteplass med terningkast to. Dagbladet gjenga resultatene i et bilag som i sin helhet var viet julemat og -drikk, en sammenheng vi har sans for. Ved å sette omtalen av ølet inn i en mattradisjon dempes inntrykket av fjas og show som ellers gjerne preger slike kåringer. Adresseavisen kåret sitt lokale øl Etter tre timers testing av et 30-talls juleøl av varierende alkoholgehalt, konkluderte Adresseavisens kvalifiserte jury med at det hjemlige ølet var best, både for sterkøl og i klasse D. På de neste plassene i sterkølsklassen fulgte Frydenlund, Hansa, Aass og Juleklassikeren. I klasse D kom Aass og Hansa på henholdsvis andre og tredje plass. Trønderne testet også et par juleøl av eldre årgang, som viste seg å være fortsatt interessante. Norøl synes den siste varianten kan være et eksempel til etterfølgelse. Den mest interessante prøven er det likevel ingen jury som har gjennomført. Det er å legge inn samme øl to ganger, i blindtest. Poenget er ikke å stille juryen til veggs for unøyaktighet, men å få litt større respekt for presisjonsnivået i slike tester. Resultatet vil da gjerne bli at man går over til en grovere skala der flere øl rangeres i samme resultatgruppe. Drammens Tidende foretrakk Fredrikstad Drammens Tidende forveksler klasse D og sterkøl i presentasjonen av sin årlige blindtest av juleøl. Imidlertid ser det ut til at juleølet fra Fredrikstads kom på topp i sterkølsklassen, med Juleklassikeren fra "det lille Aktiebryggeriet i Oslo" og Hansa hakk i hæl. En patriotisk jury savnet sitt lokale brygg på pallen og sendte ønsker om snarlig bedring. I klasse D ble Dahls Juleøl rangert på topp. I alt 21 av 25 sorter i denne klassen ble testet. Bergenserne velger seg Hansa Hansa juleøl fikk full sekser på terningen i Bergensavisen. Samme skåre fikk også Julebokken. Terningkast fem ble det på Frydenlund, mens CB, Aass, Tou og Aktiebryggeriet fikk hver sin firer. Best i butikken ble juleølet fra E.C. Dahls Bryggeri. Hamar Arbeiderblad med sekser til Aass og juleklassikeren Sammen med de to nevnte rangeres også Julebokken rangeres på topp, om enn i egen konkurranseklasse på grunn av styrken. Et utrolig godt øl, heter det i avisens rapport fra en smaking som har vært foretatt med åpne øyne, dvs ingen blindtesting. Femmer ble det på CB og Fredrikstad Juleøl, mens Frydenlund og E.C. Dahls fikk fire øyne på terningen. Krise for nord-norsk juleøl Ikke engang lokale øltester i Tromsø roser juleølet fra Mack. Det er produktene i klasse D, butikkølet, som får hardest medfart. For sterkølsklassen er den lokale ratingen høy, men sørligere smakspaneler er kritiske også her. Nå lover bryggeridirektør Bredrup bot og bedring fra og med neste år. - Vårt øl passer ikke inn i bildet av hvordan juleølet skal være. Folk har en romantisk forestilling om juleølet og ser helst at man må spa det ut av flaska, sier han til avisen Nordlys. Men også 12 ØLGJERD

13 NORØL Mackølets Venner ønsker en forbedring. - Jeg har aldri vært så bekymret for testene som er foretatt innenfor bomringen i Oslo - de som smaker der har andre vaner og forventninger. Men det er et faresignal når tester foretatt i landsdelen også gir svake resultater, sier Hugo Dalsbø, leder i foreningen. Aperitif med CB på topp Aperitifs vineksperter har hatt blindtest av øl. De ga juleølet fra Kristiansand og Julebokken fem fulle stjerner for meget god kvalitet. Tett innpå, kun med et lite minus bak sine fem stjerner, fulgte E.C. Dahls, Aass' og Aktiebryggeriet Juleklassiker. Ingen norske juleøl fikk mindre enn fire stjerner, som betegner god kvalitet. I den første kjente blindtesting av det tyske juleølet Erdinger Schneeweisse hittil, gikk det imidlertid dårligere for tyskeren som endte på tre stjerner med minus. Testerne har også gått igjennom klasse D, der Dahls Juleøl kom på topp med 5 stjerner og Aass hakk i hæl. Deretter Hansa, CB og Trio. Det finnes ingen juleøl klasse F! Mange snakker fortsatt om øl i klasse F, til forskjell fra butikkølet i klasse D. Det gjelder for eksempel de fleste aviser som skriver om juleøl i disse dager. De får være tilgitt, for når man skriver om øl kun en gang i året, er det vanskelig å bygge opp kompetanse. Verre er det at mange bryggerier fortsatt svever i den villfarelse at en etikett med betegnelsen klasse F er til nytte for forbrukerne. Begrepsforvirringen har spredt seg også til årets juleølliste hos sterkølseksperten Vinmonopolet. Når rett skal sies, bruker Polet å ha orden på språkbruken, men rutinen er kanskje begrenset når det gjelder å skrive om juleøl... Det som har hendt, er at alkoholavgiften for øl opp til 4,75 vol % beregnes i klasser eller trin, mens den over dette beregnes etter prosent og pr liter. Det heter altså klasse A, B, C og D. Men så heter det faktisk sterkøl videre. Hamstring skaper problemer Har du ikke fått fatt i det juleølet du vil ha ennå, kan du risikere problemer. Bryggeriene sliter nemlig med mangel på tomflasker. Årsaken er at folk hamstrer juleøl i god tid og har det stående hjemme. Uten tomflasker i retur blir det ikke nok flasker til å tappe øl i. Problemet er ikke nytt, men i år er det særlig ille, melder Hansa til Bergensavisen 40 juleøl på Systembolaget Systembolaget solgte 40 ulike juleøl av norske tilbys Borg og Aass. Utenom svenske og norske bryggerier fantes også juleøl fra Belgia, England, Tyskland, Østerrike og USA. Samtlige juleøl er i sterkølsklassen, dvs fra 5 volumprosent og oppover til 9. Den alt overveiende delen av utvalget ligger imidlertid mellom 5,0 og 5,5 vol %. Sterkest er selvsagt Samichlas fra Eggenberger i Østerrike, med 14 %. Et ikke særlig fortjenstfull markedsstøt av Aass Bryggeri var det å eksportere sitt ordinære bokkøl med etiketten julebock. TBN ØLGJERD 13

14 NORØL Kulinarisk aften på Stuten kafé Risør Bayælag Vi startet turen på Peterhead hvor det ble delt ut T-skjorter og væskebalansen ble opprettholdt. For å beskytte seg mot dehydrering var minibussen utstyrt med bayæ nok til opp og nedtur (busstur altså). Som vanlig ble vi godt mottatt på Stuten og geleidet inn på langbord med dertil hørende hvit duk (ikke standard på Stuten). Endelig var dagen kommet da bayælaget skulle på sin andre reise ut i provinsen til sitt kulinariske stamsted i Vegårshei. Blant de som var med på forrige tur var forventningene store. Første tur til Stuten var 9/3-01, hvor vi ble servert til forrett: Ørrett-mousse innpakket i røyket laks, lagt i bayæ aspik. Med tilhørende Scampi og saus. Hovedretten var bayæmarinert svinesteik. Potetmos blandet bacon som deretter ble stekt i kaker. Og til dessert ble det servert appelsinfromasj med litt sterkere saker. Kort sagt et måltid som gjorde Stuten til vårt kulinariske stamsted og innehaver Rune Stebekk til medlem av den noble Bayælosjen. Siden vi kort tid før avreise fikk frafall av en turdeltager ble det etter kort rådslagning bestemt at vi skulle ta med en av byens få men pene bayæ drikkende kvinner, det er ikke mange og siden en var i utlandet var valget enkelt. Maria stilte sportslig opp, og i ettertid har tanken slått oss at vi kanskje også bør stifte en kvinnegruppe. Og forrige gode måltid hadde nok påført Rune et forventningspress som vi var spent på om han ville takle. Spenningen forsvant over i nytelse etter hvert som maten ble servert. Til forrett var det Lilleulv s bayæ ørret som er varmrøkt/ kryddermarinert ørret som er dampet i bayæ. Hoved retten var Eisbein ala Stuten, svineknoke marinert i bayæ kokt og servert med ertepurrè og surkål. 14 ØLGJERD

15 NORØL Dansk sjømannsgryte Ølgjerds faste matspalte laget av Risør Bayælag (en talefeil for Bayer) Desserten het Trollbayæ og var trollkrem laget av bayæmarinerte tyttebær og bjørnebær. På spørsmål fra betjeningen om hvordan det smakte, sa Svein på vegne av oss alle: Nå føler vi oss bortskjemte! Og siden Rune hadde funnet frem til Sørlandets største knoker ble vi mer enn mette, det gikk sågar så langt at Per Christian vurderte en spasertur. Dette var et måltid som vi unner alle våre bayævenner i hele Norge. Og som Tom på Peterhead formulerte det så var det en gjeng som var tydelig julemett som ankom haue ca kl Og nå ser vi fram til nyåret med ny tur, og om mulig like god eller enda bedre mat. Med hilsen Risør Bayælag Hallo Ølvenner! Og hjertelig velkommen til denne første matspalte fra vår kommende kokebok. Som mange kanskje har fått med seg samler i disse dager Risør Bayælag oppskrifter med øl som en av ingrediensene, En jobb som vi ser på med glede og hunger. For det finnes veldig mange gode oppskrifter rundt om, både i Norge og utlandet. Men vi er avhengige av at dere sender inn oppskriftene deres, så nøl ikke. Alle oppskriftene som kommer i boka vil bli laget og smakt av noen i Bayælaget, de vil også gi de sin kommentar og karakter fra 1 til seks med seks som best. Alle oppskrifter er ment som retningslinjer, du kan tilpasse alt etter din egen smak. Varier med mengder, legg til eller trekk fra ingredienser som du selv ønsker. Her er ubegrensede muligheter. Dagens rett heter Dansk sjømannsgryte og har Jan Heidelbach Jensen som opphavsmann. Ingredienser: 600 g lammekjøtt 2 store løk 1 ss smør 150 g baconterninger 1 kg poteter 2 laurbærblader timian salt pepper 1 flaske bayæ Slik gjør du: Rist baconterningene i pannen. Brun den skivede løken i baconfettet og legg dette tilside. Skjær lammekjøttet i ganske små terninger og brun dem i smør. Skrubb potetene og skjær dem i skiver. Legg alt lagvis i en gryte og dryss med krydderier mellom lagene. Begynn og slutt med poteter. Hell over en bayæ og kok under lokk ved svak varme min. Gryten settes på bordet og retten serveres med hjemmebakt grovt brød og en bayæ, eller et annet godt mørkt øl. Kommentar: Dette er en rask og god gryte som passer bra til mørke høstkvelder. Her er også muligheter for å utvide ingrediensene med f. eks. gulrøtter, kålrabi, sjampinjonger osv. osv. Risør bayælag gir denne retten karakter 4. Lykke til og god appetitt, og hus med bayæ i blæra erobrer n væra Sven Even Hansen Har du noen interessante matoppskrifter med øl? Send dem til våre matspaltister i Risør Bayælag! Se adresser på side 18. ØLGJERD 15

16 NORØL Øl som ingrediens i miksede drinker får beskjeden oppmerksomhet for tiden. Det er egentlig synd, for her finnes lange og velsmakende tradisjoner å trekke på. Selv om noen av veteranene fra tallets England i dag synes mer kuriøse enn appetittvekkende, er det fortsatt mange og spennende varianter å velge blant, ikke minst for den kalde årstid og julens samvær. Noen av oppskriftene minner ganske mye om dagens velkjente kryddergløgg. Men altså med øl som basis. Nedenstående er samlet i hop over tid og ved konsultasjon og smånasking fra flere kilder, fra drikkemenyer på franske bistroer til tyske ølkokebøker og utdrag fra salig Charles Dickens. Det må tilstås at forfatteren personlig ennå ikke smakt alt, men han mottar gjerne erfaringsrapporter etter hvert som leserne prøver seg fram! Viktoriatidens gentlemen var forresten kreative drankere de mikset gjerne i hop øl og brennevin med ymse krydderier og sukker. Siden de idelig kom inn fra friske høstlige rideturer og revejakt, rødmussede eller blåfrosne alt ettersom og inntok sin drink ved en flammende åpen kamin, tok de for eksempel ildraken og freste den ned i kruset så drikken ble varm. Enkelt og Drinker og cocktails med øl Fra Wassail til Black Velvet og Dypvannsbombe Av Torbjørn Bull-Njaa greit. De hadde ofte fantasifulle navn på det de drakk, som a yard flannel, hundesnute, flip, brown betty, posset, purl og lammeull. Enkelte drinker hadde også kirkelige navn etter hvordan fargen matchet geistlige kapper og kjoler, pavens burgunder, kardinalens røde, biskopen røde og oransje osv. Wassail! Wassail var kong Arthurs juleskål, en drikkeskikk og hilsen med aner tilbake til den tid da bøndene helte øl på frukttrærne for å takke for god avling og sikre deres velvilje til neste år. Ordene går tilbake til gammelnordisk ves heill - på din helse. I dag finnes tradisjonen i England som velkomstdrink og juleskål forbeholdt de kjæreste og mest utsøkte gjestene. Verten hilser deg med wassail og du svarer med drink hael. Tradisjonalistene insisterer på at denne skålen skal drikkes av trebolle, fortrinsvis laget av lønnetre. Ingrediensene for litt under to liter ferdig drikke er 6 mellomstore, sure epler, 8 spiseskjeer brunt sukker, halvannen liter mørk ale, en halv teskje malt muskatnøtt, like mye kanel og malt ingefær, 6 nellikspiker, en dl sukker, 2 dl tørr sherry, en halv sitron i skiver. Serveres fra stor bolle med kristtorn og julepynt. I mangel av overgjæret kjøpe-øl er hjemmebrygg utmerket. Bruk i alle fall mørkt øl. Stek eplene en liten halvtime på 180 C. Hell øl, sukker, krydder og sherry i en gryte og varm opp til sukkeret er smeltet. La stå noen minutter. Ikke kok. Skjær de stekte eplene i skiver/båter og legg dem i bunnen av serveringsbollen sammen med sitronskivene. Strø på krydder og hell over ølblandingen. Øs opp og server i runde glass med stett. Synes du stekte epler ikke passer i en drink, så tenk på dem som en variant av rosinene i gløgg! Historikerne vil ha det til at det opprinnelig ble servert ristet brød til velkomstdrinken. Ut fra denne skikken skal ordet toast være avledet, i betydningen skål for de tilstedeværendes helse. 16 ØLGJERD

17 NORØL Lambswool og dog s nose Sammen med flip, posset, purl og yard of flannel er dette kanskje de mest utpregede fortidsminnesmerkene. Men har du sans for å smake og kanskje lukte deg tilbake til hine dagers stemninger, så hvorfor ikke prøve? De mest kjente ingrediensene utenom øl, var gjerne en skvett rom eller gin, sukker og undertiden egg, faktisk også i enkelte tilfeller melk. Nellik var vanlig krydder, også muskat. Varianter finnes av de fleste oppskriftene. Det er tillatt å lage sin egen vri! Dog s nose var en pint Guinness eller annen stout med 5 cl gin, en spiseskje brunt sukker og en klype muskat. Varm ølet, rør ut sukkeret og strø muskaten på topp. Gin helles oppi til slutt. Drikkes varmt, sier de fleste. Andre minner om at hundesnuten egentlig er kald Lammeull var krydret, varmt øl med mosede epler, sukker, en klype muskat og en klype ingefær. Varm opp en liter brunt øl til kokepunktet, mos eller riv 5-6 ikke for store epler som du helst har stekt først, ha mosen i ølet sammen med et par skjeer sukker og krydder. Rør opp og server varmt fra mugge. En kunne kanskje tro at det var den skvalpende eplemosen som hadde ført til navnet lammeull, men det sies å komme av La Mas Ubal, helgen for frukt og grøde. Uttalt lamasool ble det på folkemunne raskt forenklet til lambswool. Flip er et navn som fortsatt forekommer på øldrinker fra tid til annen. I utgangspunktet er det et kokihop av varmt øl, sukker, rom og rå egg varmet med den tidligere omtalte ildraken. Muskat, kanel og revet sitronskall hører med. Mer siviliserte varianter varmes i en panne og tilsettes vispede eggeplommer. Serveres skummende i krus av glass. En slags eggedosis-øl, kan man kanskje kalle det? En tysk slektning er Schaumbier som består av 4 egg, en liter øl, en hekto sukker, revet skall av en sitron. Det hele blandes i en gryte, vispes og varmes til like under kokepunktet, vispes igjen og serveres i varme glasskrus. Posset var egentlig ølost, med øl, melk og egg, nærmest en slags øllebrød, tilberedt slik at ostemassen skilte seg. Mulled ale var et samlebegrep på krydret, varmt øl med en skvett aromatisk brennevin i på mange måter en sterk gløgg basert på øl. Beer nog var en slags øltoddy eller ølpunsj av stout med mørk rom, egg og honning. Purl bølgeskvulp? var sjauernes og kaiarbeidernes morgendrink før kaffens tid. Her var det genever som satte spiss på ølet. Cocktails Dagens mest kjente cocktail eller drink med øl er trolig black velvet, sort fløyel. Den kan det faktisk tenkes at også en og annen oppegående, nålevende bartender er i stand til å mikse for deg uten å slå opp i boka først. Black velvet består av like deler mørkt øl og tørr champagne. Serveres kaldt i høye glass. Skjenk ølet først, forsiktig langs kanten av glasset så øl og vin legger seg lagvis. Drinken sies å være oppfunnet av bartenderen i en London-klubb i 1861, da prins Albert nylig var død. Folket bar sorg og da skulle også champagnen gjøre det, mente han. Følgelig blandet han den med svart Guinness. Smaken slo an og vel, den ene forklaringen kan være likeså god som en annen. I Tyskland har samme miksen fått navnet Bismarck. Noen vil forresten ha det til at smaken passer ekstra godt til lutefisk. Forts.neste side -> ØLGJERD 17

18 NORØL Mange Guinness-drinker En flora av andre Guinnessdrinker har også dukket opp i t i d e n e s l ø p, s o m Black n Tan med bitter, Black n Black med solbærsaft, Blacksmith med barley wine, Calcutta Cup med tonic, Longship med lager, Midnight med en dash av portvin, Red head med tomatjuice, Top hat med ingefærøl og Wasp Sting med appelsinsaft. For ikke å snakke om de sterkere variantene Black Russian som er stout med vodka og Red witch, stout med Pernod, eplesider og solbær. Varianten Brown Velvet er stout og portvin. Black n tan oppfattes forresten i visse kretser som en drikk med politisk anstrøk, fordi fargene sies å henspille på uniformsfargene til engelske politistyrker i Irland i 20-årene. Noen foretrekker et svakere mørkt øl i blandingen, som mild. En blanding av øltypene mild og bitter i like deler (halfand-half) blir på cockneydialekt narfer-narf. En halv pint av denne blandingen blir da selvsagt narfer-narfer-narf. Be om det i puben neste gang, om du ikke er redd for å bli tatt for griseprat. Mikser du old ale og bitter, kalles det motherin-law, mens den mindre ironiske granny selvsagt er old og mild. Blandinger med lyst øl finnes selvsagt også: Red eye er pils og tomatjuice, Snake bite pils og eplesider, Broadway pils og cola, for å nevne noen. På våre kanter er kanskje den mest utbredte ølblandingen Toppet bokk: Hell en flaske bokkøl i et halvliterglass, etterfyll med pils til toppen. Shandy øl og brus Øl med brus i eller omvendt er en typisk sommer- og leskedrikk mange steder. Shandy er den britiske varianten, i Tyskland Radler og i Frankrike Panaché. Shandy eller shandygaff består av en tredjedel øl i et høyt glass, fylt opp med iskaldt ingefærøl eller sitronbrus. Radler, som betyr syklist, er lyst øl og sitronbrus. Skal vi kalle det en sportsdrikk? Russ n er hveteøl og brus. Vanlig i Münchens biergartens. Fortsettelse i neste nummer. Mat med øl! Risør Bayælag har satt som mål å samle oppskrifter på mat med øl i en egen kokebok. I den forbindelse trenger vi hjelp av ølvenner i både inn og utland til å sende oss sine oppskrifter. Risør Bayælag vil lage, smake og kommentere alle oppskrifter som kommer i boka. Og kilde vil bli oppgitt. Så har du oppskrifter med øl i mat så send de til: Risør Bayælag C/O Sven Even Hansen Riggen 4a 4950 RISØR E-post: bayerlag@peterhead.no Hj. Side: peterhead.no/bayerlag 18 ØLGJERD

19 NORØL «Svenska öl i köket» & dansk «Øl er også mad» Bokanmeldelse ved Torbjørn Bull-Njaa Husker du Stefan Torstenssons Med smak av öl? Det er ti år siden boken kom ut, men den hevder seg fortsatt blant de mest delikate i genren. Nå er Torstensson fortsatt aktuell i bokhandelen, denne gang med Svenska öl i köket. En bok om mat och öl (Raster Förlag, Stockholm 2000). Det vil si, hos norske bokhandlere er den ikke så lett å finne. Her konsentrerer man seg ganske så ensidig om vin som kjøkkeneliksir. Uten din etterspørsel vil det også forbli slik. Billedbruken er fortsatt utsøkt, men forfatteren har høyere ambisjoner enn å ende på salongbordet som dekorasjon. Dette er en annerledes kokebok, i den forstand at man tar utgangspunkt i åtte svenske bryggerier og bruker øl fra hvert av dem som ingrediens i flere retter. Totalt sidetall er 127, og billedstoffet tar mer enn halvdelen av plassen. De åtte er for øvrig ikke hvilke som helst, utvalget er fokusert på steder der håndverkstradisjonene fortsatt står høyt. Det vil som kjent oftest si de minste, men like fullt oftest de mest spennende bryggeriene. Konkret snakker vi om Gotlands Bryggeri, Munkbo, Ysta, Jämtlands, Grebbestads, Slottskällans og Tärnö Bryggeri samt Nynäshamns ångbryggeri. Hvert av stedene er viet et eget kapittel med en kort historikk og presentasjon av alle øltyper som produseres på stedet. Deretter følger oppskriftene. Du får vann i munnen bare av å lese innholds- fortegnelsen: Klosterølmarinert laks, hveteølmarinerte jordbær, kalvefrikadeller i ale, melonsuppe med dobbelbokk. Mmm? Torstensson skriver også kort og instruktivt om grunnregler for valg av øl til ulike typer mat, og om øl i matlagingen. Vi låner noen tips om hvordan ulike smakskarakteristika kan nyttiggjøres på kjøkkenet: Søt mat matches best med søtlig øl gjerne bokkøl til sjokolade eller hveteøl til lette fruktdesserter. At de fleste øltyper går bra til syrlige og salte matretter er rimelig kjent for de fleste av oss. Surkål og silderetter er velkjente retter i de fleste land i øl-beltet nord i Europa. Til skalldyr anbefales først og fremst halvmørke ølslag. Altså: bayer til rekene, vekk med pilsen! Når det gjelder utpreget syrlige og beske ølslag er Torstensson litt mer forsiktig. De passer gjerne best som aperitif, men kan også være gode følgesvenner til fete retter. Sist men ikke minst: Øl i mat er kokkonstens dolda själ men den skal spille i bakgrunnen. Bruk ikke for mye! Michael Jackson har skrevet forordet til boken. Han skriver mest om seg selv og den ære han tilkommer for at begrepet cuisine à la bière er spredt utenfor opprinnelseslandet Belgia. Det stemmer vel da formodentlig. Også danskene har selvsagt sine ølkokker TV-kokken René Knudsen er en av dem. Hans bok Øl er også mad (Forlaget Tommeliden, Ørbæk 1999) er mer ortodoks i fremstillingen enn Torstenssons. Først behandles frokost- og forretter, dernest hovedretter og til sist desserter og brød. Det vil si, det aller siste kapitlet i boken er skrevet av historikeren Ebbe Johannsen som setter dansk ølkjøkken litt i perspektiv. Vi forstår at den nasjonalretten en gang var øllebrød, gjerne med salt sild til. Men på et eller annet tidspunkt må tiden heldigvis ha løpt fra denne øl- og eggesuppen, for knapt har jeg sett den noe sted, verken i Danmark eller Norge de siste 30 år. Totalt sidetall er 72, dvs så veldig mange oppskrifter ble det ikke plass til. Billedstoffet i boken er også her delikat, men ubetinget mer dekorativt enn pedagogisk og kanskje litt vel dominerende i forhold til teksten. Hvor historisk orientert Knudsen ellers er, skal være usagt, men han opplyser at har selv har utviklet oppskriftene. Fra en rask gjennomgang nevner vi tomatsild med porter i tomatlake, blåskjellsuppe, ølmarinert sild, potetsuppe med persille og gulløl samt om ølglaserte grønnsaker. Gjennomgående brukes ølet i Knudsens oppskrifter naturlig nok som hovedingrediens i sauser og supper, men også til marinering og som kokemedium. En brødoppskrift er bokens siste innslag her brukes like mye mørkt øl som vann i deigen. Mange har sikkert forsøkt solsikkekjerner i brøddeigen, Knudsens ØLGJERD 19

20 NORØL Nytt fra hjemmefronten Valdres Gardsbryggeri Norges minste og høyest beliggende bryggeri er åpnet i Volbu i Øystre Slidre, der Tor Einar Rogne og Geir Hovland ønsker velkommen til Opplands eneste private bryggeri. De brygger etter gamle tradisjonsoppskrifter og selger øl i den lokale puben i et tidligere sauefjøs, samt via mobile serviceanlegg som leies ut til selskaper. Konseptet er slik sett det samme som Lillestrøm Bryggeri satset på. Det er også planer om å selge valdres-ølet på flasker. Blått design til lyst Ringnes Tou i Stavanger hadde tydeligvis tro på design da de lanserte sin nye pilsnertype Tou Blå. Sandnesfirmaet Pro & Contra skulle skape en emballasje som gjør at vi bare "må" ha den når vi passerer butikkhylla. Etiketten ble imidlertid etter vår oppfatning heller forvirrende og uten å skape særlige assosiasjoner til noe tørsteskapende. Den var ment å gi assosiasjoner til fordums historie med runeskrift og helleristninger, med appell til både unge og litt eldre - men vi er ikke ute etter å få folk som ikke drikker øl i dag til å begynne. Målgruppen er folk som allerede liker øl, uttalte art director Kristoffersen til Stavanger Aftenblad. En må ha stor tro på reklamens makt for å si slikt. Tou Blå er en tradisjonell pilsnertype, litt mørkere og fyldigere enn den vanlige Tou-pilsen. Mer og bedre av alt sammen, var oppskriften en gang på slikt øl. Kanskje karakteristikken premium kan passe? Ølet var godt, det. Selg det på fat, så danker det trolig ut sin tynnere forgjenger. Det selges i flasker og på boks, men kun på Sør-Vestlandet. Trio ut av bakrusen Trio Bryggeri i Skien har slitt tungt etter omveltingen av cola-markedet for noen år siden. Nå begynner de å kvikne til og venter å snu fjorårets underskudd til nullresultat inneværende år. Planen er å produsere en million liter Trio-øl på flaske til dagligvaremarkedet og like mye Mack-øl på fat til restaurantmarkedet. Mack kjøpte seg som kjent inn med 50 % i Trio tidligere i år for å skaffe seg et produksjonssted i Sør-Norge. På sin nyhetsside på internett har skiensbryggerne tydeligvis valgt å se bort fra dette som en interessant nyhet. Det er en tung prosess å bygge opp kundelojalitet til Trio-ølet. Det er misforstått patriotisme når mange i lokalbefolkningen støtter Lundetangen-ølet som produseres av Aass i Drammen, mener bryggerne i Skien. - Det går mot lettere, tynnere og mindre bittert øl, og her er vi sterke, sier bryggerimester Bjørn Gundersen til Telemark Arbeiderblad. Hmm sier Norøl. Fortsatt boikott av Ringnes i Bodø Fortsatt boikotter hver fjerde bodøværing Ringnes. For to år siden var det dobbelt så mange. Da det den gang ble det vedtatt å legge ned tappefunksjonen og flaskeproduksjonen ved Nordlandsbryggeriet i Bodø, ble sterke patriotiske følelser satt i sving. Bodøværingene aksjonerte med boikott og kjøpestans mot alle Ringnes- produkter. I den iltreste fasen var andelen boikottere oppe i hele 54 %. Nå er emosjonene kjølnet noe, og Nordlandspils på boks er etterspurt, selv om det ikke er det billigste ølet. Boikotten var bare et blaff, sier Ole Eliassen hos Rimi i Sjøgata til Nordlands Framtid. En meningsmåling avisen har foretatt viser at det særlig er blant mannlige Sp - og FrPvelgere mellom 25 og 59 år at motstanden er sterkest, helt oppe i 46 og 42 %, henholdsvis. Men fortsatt er alt Nordlandsøl som drikkes i Nord-Norge produsert i Bodø, og fortsatt jobber det 50 mann på bryggeriet, konstaterer den lokale bryggeriledelsen. Tromsø vraker Mack Etter hundre års samarbeid har Tromsø kommune vraket 20 ØLGJERD