KURS I FJELL-L,ÐRB. Side: I av 48. EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI. ,#.pbrllrdal Strømme. Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURS I FJELL-L,ÐRB. Side: I av 48. EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI. ,#.pbrllrdal Strømme. Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA"

Transkript

1 ,#.pbrllrdal Strømme Side: I av 48 KURS I FJELL-L,ÐRB EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI av Dr. scient. Arild Palmstrøm, Berdal Strømme a.s o:\303220o\dok\tsksldoo

2 ,r1lþ BerdalSt ømme Side: 2av48 Innholdsfortegnelse l.innledning 2 BERGGRUNNENS OPPBYGNING 2.l Mineraler 2.2Bergarter Størkningsbergarter Sedtmentære bergarter Omdarmede bergarter 2.3 Jordens oppbygning - kontinentaldrift 2.4 Dannelse av forkastninger og sprekker (tektonikk) t2 3 BERGGRUNNSKART 14 4 NORGES GEOLOGI 4,lLitt om bergartene i Norge 16 t6 5 FAKTORER SOM INNVIRKER PA STABILITET OG DRIVEFORHOLD I 5.1 Stabilitet i tunneler og bergrom 5.2 Hva er bergkvalitet? 5.3 Bergmasser 5.4 Bergarter - mekaniske egenskaper 5.4. I Noen av bergartenes fysikalske egenskaper Metoder for bestemmelse av bergarters styrke Sprøhetstallet 5.5 Oppsprekning - viktige parametre Bergmassenes oppqprekning Sprekkenes mekaniske egenskaper 5.6 Dagfjellet 5.7 Svakhetssoner 5.7. I Svake bergartslag Tektoniske bruddsoner (forkastninger) Svakhetssoners ka akter Sleppematerialer i wakhetssoner 5.8 Grunnvann - forhold av betydning for lekkasjer i bergrom og tunneler Lekkasjeproblemer TUNNELER t 2t ,, o:\303220o\dok\tekst doo 'l

3 "{t pkrdalstrømme Side: 3av Bergtrykk - ytringsformer i bergrom I B ergmassens innvirt<ning på qpenningsfordelingen Bergtrykkets yeingsform i tunneler og bergrom Bergmassenes innvirlning på bergtrykkets ytringsform Spenninger i tunneler nær dalsider HVORDAN FORETA BESKRIVELSE AV BERG? 6.1 Klassifiserings-systemer for beskrivelse av berg 6. l. I Klassifisering ved Q-systemet FORUNDERSøKELSER 7.1 Plassering av anlegget 7.2 Orientering av bergrom 39 4l 42 8 BORBARHET OG SPRENGBARHET 8.1 Bergparametre som innvirker på borbarhet 8.2 Bergparametre som innvirker på sprengbarhet BEREGNING AV SIKRING OG INNDRIFT 45 1O AVSLUTNING 48

4 ,',lïii"' Berdal Strømme Side: 4av48 1. INNLEDNING Bygging av tunneler og bergrom har vært og er fremdeles en meget betydelig industri i Norge. Gjennom de siste 30 år har vi drevet mellom 75 og 150 km tunnel pr. år. Til sammen har vi i 1997 ca. TS}jernbanetunneler, ca. 850 veitunneler og mer enn 4000 km med vanntunneler for våre kraftverk. Videre har vi ca.200 kraftstasjons-haller i berg (hvilket er nesten halvparten av verdens underjordiske kraftstasjons-haller), samt en lang rekke haller for en rekke formål. I mer moderne tid har vi i første rekke bygd berghaller for å plassere vannkraftaggregat på en økonomisk og sikker måte, Rundt 200 slike kraftstasjons-haller befinner seg i berg. Gjennom byggingen av et slikt stort antall berghaller som befinner seg spredt over hele landet, har naturligvis norsk anleggsteknikk skaffet seg en betydelig kompetanse. Påstanden om at vi her i landet bygger verdens billigste berghaller skal vanskelig kunne la seg motbevise. De teknisk-økonomiske fordeler som ofte vil ligge i å skaffe seg bygningsvolum under dagen fremfor konvensjonelle bygg i dagen, er da også i de senere år blitt klart for mange utenfor kraftverk-byggernes rekker. I dag kan en således finne en rekke forskjelligartete anlegg plassert i berg, bl.a. kan nevnes: o Lagerhaller for olje, gass og andre petrokjemiske produkter;. siloanlegg for korn og malm; o haller for renseanlegg for vann og kloakk, samt som høydebasseng for drikkevann,. haller for parkeringsanlegg, fryselagre, telefonsentraler, arkiv, idrettsarenaer;. haller for forskjellig former for forsvarsanlegg. vêg- og togtunneler. Økende tomtepriser og skjerpede krav til nærmiljø vil utvilsomtføre til at denne listen over berganleggstyper i årene som kommer vil bli meget lengre. Dere som til daglig er blant dem som utførerbygging av slike anlegg, har sikkert erfart naturens mangfold under arbeidet med å sprenge av tunneler og bergrom. Jeg vil lro at mange av dere har gjort ulike erfaringer med hva som er godt og hva som er dårlig berg. Og dere har kanskje mange ganger lurt på hva årsaken til de mange variasjoner i grunnforholdene kan være. Mange av dere har sikkert ulike meninger om dette. Jeg ønsker med denne enkle innføringen å gi informasjon om hva undergrunnen er bygget opp av samt noen av årsakene til, og hvorfor og når vi møter godt og dårlig berg under tunneldriften. Dette kurset om Fjell-lære tar derfor sikte pä â gi en kort innføring hvordan berggrunnen er bygget opp og hvilke elementer eller parametre i denne som har betydning under driving av tunneler, og hva som befinner seg utenfor tunnelen eller bergrommet. Dere har på kurset fått utdelt noen geologiske bøker som gir en mengde informasjon om disse forholdene. Jeg vil ikke komme med mye nytt i forhold til det som står der, men heller forklare nærmere og koble sammen forhold i berget som virker inn på hverandre for at det skal bli lettere å sette seg inn i disse bøkene. I tillegg til disse bøkene (Steinar Skjeseths bok 'Norge blir til' og Norsk bergmekanikkgruppes bok 'Håndbok i ingeniørgeologi - berg') vil det bli benyttet materiale fra'ingeniørgeologi - fiell' som o \dok\tekst doo l

5 f iiillii,,. Berdal Strømme Side: 5 av 48 Kurs i Fiell-lære for Selmer ASA benyttes i undervisningen ved NTNU (tidligere NTH) Dessuten er stoff hentet fra 'Brukerveiledning til berggrunnskart over Norge 1:3 mill.' av geolog Ellen Sigmond, utgitt av Tapir og Statens kartverk 1986 samt fra Prof. Rolf Selmer-Olsens 'Lærebok i ingeniørgeologi' fra t964. Litt forenklet kan en si at eningeniørgeolog ved hjelp av sine kunnskaper og ved å tolke de geologiske forhold kan medvirke til at anleggstekniske problemer unngås eller løses på en hensiktsmessig måte. Jeg skal komme inn på hvordan vi ingeniørgeologer arbeider - hvordan vi analyserer den geologiske informasjon vi kan finne, utfører grunnundersøkelser og kobler de tilgjengelige dafa sammen til våre vurderinger av berggrunnens sammensetning og kvalitet. Videre vil jeg komme inn på noen av de metodene vi benytter oss av for å kunne foreta beregning av stabilitet og sikring. Daingeniørgeologen bruker geologiske data, må han forstå fag-geologene; oversette til tekniske begrep og tall de erfaringer og opplysninger geologene innehar. Han må også kunne kommunisere med dere som driver tunneler, få opplysninger deres om hvordan f,ellet oppfører seg når dere sprenger, rensker og sikrer. Han må videre forstä og sette seg inn i hva som kan være årsaken til problemer dere måtte ha med boring, sprengning, sikring eller lignende. Jeg håper dette kurset vil bidra Ill økt interesse for geologi og bergteknikk, og til en fruktbar dialog og utveksling av erfaringer når vi neste gang møtes på stuff. 2 BERGGRUNNENS OPPBYGNING 2.1 Mineraler Bergarter er sammensatt av ulike mineraler med varierende egenskaper. En beskrivelse av disse er gittpä de siste sider i'norge blir til'. For å identifisere mineralene benytter en seg av en rekke fysikalske egenskaper såsom farge, strek, glans, ripehårdhet, spalteriss, lysbrytningsevne, spesifikk vekt, magnetiske egenskaper osv. Også med hensyn til mekaniske egenskaper uttrykt ved elastisitet og styrke viser mineralene store innbyrdes variasjoner. Spesielt er det viktig for bergartenes materialtekniske egenskaper at enkelte mineraler viser meget stor forskjellig elastisitet og styrke i ulike retninger.bergarter som inneholder slike mineraler med samme orientering vil preges av større eller mindre grad av anisotropi i sine egenskaper. Foruten at bergarter som materiale varierer med typen, mengden, størrelsen, formen og orienteringen av mineralene, vil også sammenbindingen mellom mineralkornene kunne ha en betydelig innvirkning på materialegenskapene. De enkelte mineralkorn er bundet sammen med uhyre tynne kontaktsoner som er av en annen beskaffenhet enn selve mineralene. "Limef' antas å bestå av en vandig oppløsning med tykkelse mindre enn 1/1000 mm. Bindingskreftene mellom mineralene langs denne kontaktsone kan være høyst forskjellige i bergartene selv ved de samme mineralkombinasjoner. Der bindingen er særlig løs, skyldes dette ofte en forvitring (degenerering) som bergarten har vært utsatt for. Grensen mellom kornene kan være relativt enkle, jevne flater eller mer komplekse, hvor fingerformete utuekster hos ett mineral griper inn i neste mineral, se Figur 1. Enkelte mineraler vil kunne gi bergartsgrupper særpreg ved spesielle påkjenninger. Et eksempel er kvafts som har enhøy ripehårdhet (7) og glassaktige bruddflater. Slitasjen på stål og hardmetall vil være sterkt avhengig av kvartsinnholdet i eruptive og metamorfe bergarter. I sedimentære bergarter har kvartsinnholdet to 06 91

6 ,rípbrel'dlalst ømme Side: 6av48 mindre innvirkning på slitasjen da kvartskornene her er avrundete og ofte løst sammenbundet. Ved de fleste andre former for mekaniske pfüjenninger betyr varierende kvartsinnhold lite. Tabellen under viser hardheten for noen karakteristiske mineraler. Moh's hå dhet Mineral Talk I 2 Gips 3 Kalkspat 4 Flusspat 5 Apatitt 6 Feltspat 7 Kvarts Topas Hardhet risses lett med neglen risses mindre lett med neglen risses lett med kniv risses mindre lett med kniv risses vanskelig med kniv risser såvidt glass risser lettere glass I 9 Konrnd (safr, rubin) I tisser med letthet glass 10 Diamant ) Mens det omtrent er samme lineære forholdet mellom hardheten til de 9 første, har diamant hardhet 40 etter denne lineære skalaen. cf vorls (9 ronill) Xorncl slruklur ( kvortsi ll) Gronoblqslicl slruk tur Figur I Teksturer i ulike bergarter. ( 9lìmm crsl ilcr) Porotlcll lruklur (diobo s) ( sondstein) Of i-tislr slruklur Bruddslykke lruklur De viktigste bergartsdannende mineralene er: Feltspat Pyroksen og hornblende Kvarts Glimmer Andre mineraler (vesentlig kalkqpat, kloritt, olivin, ganat) 59 Yo av jordskorpen 75 Y" 12% s% 9% 2.2 Bergarter En bergart er i internasjonal geologisk språkbruk alle de faste, naturlige bestanddeler som jordskorpen er bygget opp av. Granitt, gneis, leire, sand, ja til og med is i en isbre er derfor strengt tattbergarter. I mange andre land fînner man alle overganger mellom fast fie11, løse bergarter og løsmasser, og der er en slik bruk av ordet bergart naturlig. o:\ \dok\tekst doc

7 ,r/&ærdalstrømme Side: 7av48 Krus i Fjell-lære for Selmer ASA Mineralene vil være forskjellige avhengig av hvordan bergartene er dannet. Derfor er det fornuftig først å se litt på de de hovedprosesser som bergarter utsettes for. Diagrammet på siste side i 'Handbok ingeniørgeologi - berg' gir en samlet oversikt over bergartenes dannelse. I det følgende skal det gis en del kommentarer til dette. Etter sin dannelsesmåte kan bergartene deles i følgende grupper: - størkningsbergarter - sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter - omdannede bergarter (dannet fra de to andre nevnte grupper) Størkningsbergarter Dette er bergarter som har størknet eller krystallisert ut fra en steinsmelte (et magma). Noen har størknet dypt nede i jordskorpen i store masser; disse kalles dypbergarter (Fig. 2). Andre steder har smelten trengt inn i sprekker og svakhetssoner og størknet som ganger, - disse bergartene betegnes gangb er garte r (F igar 2). Figur 2 Størhringsbergarter inndeles i dyp-, gang- og dngbergarter avhengig hvor de er síørhtet. Under vulkanutbrudd trenger steinsmelten helt frem i dagen og renner som lava ut over større eller mindre områder på land eller sjøbunnen. Bergarter som slik er dannet fra en steinsmelte som har oppståu i dypet, men som er størknet i dagen kalles dagbergarter eller vulksnske bergarter. Under den eksplosive fasen av et vulkanutbrudd slynges aske (vulkansk steinstøv), steinblokker og biter av størknet lava ut fra vulkanen. Nærmest utbruddstedet avsettes agglomerater ogvulkanske breksjer; disse består av større bergartsbruddstykker og størknede lavaklumper som ligger i en usortert grunnmasse av mer finkornet vulkansk materiale. Lenger fra vulkanen vil de finere askekornene falle ned, - det flrneste støvet kan holde seg svevendehøyr oppe i luften meget lenge, i enkelte tilfelle i flere år. En bergart som er bygget opp av sammenkittede askekornkalles tuff. o:\303220o\dok\tekst doc '7

8 +#gkrdalstrømme Sde 8av48 I de fleste dypbergarter (som er middels- til grovkornete) kan en se de enkelte mineralkorn tydelig. I granitt f.eks. er de vanligste mineralene kvarts (hvit, grå, glassklar), kalifeltspat (lys rød), plagioklas (hvit, stedvis med grønnligskjær) og biotitt (svartbrun). Gang- og dagbergarter som har krystallisert raskere på grunn av hurtigere avkjøling, er finkornete Sedimentære bergarter De sedimentære bergartene er opprinnelig avsaff på jordoverflaten som løsmasser (sedimenter), som ved senere sammenkitting og sementering er blitt til faste bergarter. Løsmassene består av partikler, korn og bruddstykker som er dannet ved nedbrytning (forvitring) av bergarter. Disse rtøo. eller mindre partikler og bruddstykker forflyttes til avsetningsstedet ved hjelp av vann (elver, havstrømmer, slamstrømmer), isbreer eller vind, eller ved direkte utrasning (skred). De avleires på bunnen av hav, innsjøer og elver, i strandsonen, langs dalsider og foran og på sidene av isbreer. Sedimentene som dannes (og de tilsvarende sedimentære bergartene) er leire (trl leirstein), slam (til slamstein), sand (til sandstein), grus og rullestein (trl konglomerat), ur (til sedmentær breksje) og morene (ttl tiilitt). Sedimentære bergarter som er viktige av økonomiske grunner er kollcstein og dolomill. Kalkstein er hovedsakelig dannet ved forsteining av alge- eller korallrev og fra sand og slam som består av korn og partikler fra kalkskall og skjeletter (vesentlig fra bunnorganismer). Kalkstein kan videre dannes ved kjemisk utfelling av sjøvann mettet på kalsiumkarbonat. Dolomitt og dolomittisk kall<stein er t de fleste tilfeller dannet av kalkstein ved delvis utskifting av kalksteinens kalsium med hav-vannets magnesium. Karbonholdige sedimenter dannes av plantemateriale som begraves så hurtig under andre avsetninger at det organiske stoffet ikke blir fullstendig nedbrutt (oksydert). Etterhvert som sedimentet blir dypere begravet, vil vann og flyktige bestanddeler forsvinne, mens karbon (kull) blir anriket. I enkelte sedimentære bergarter kan man fînne forsteininger eller fossiler. Dette er rester etter døde planter og dyr som raskt ble begravet under leire, slam og sand, og derved beskyttet mot ødeleggelse Omdannede bergarter I løpet av den lange tiden som er gått siden de ble dannet, er mange bergarter blitt foldet og skjøvet sammen. Andre bergarter er førtned på stort dyp en eller flere ganger; de er blitt utsatt for stort trykk, høy temperatur, og noen er smalet helt eller delvis. På grunn av formendring som skyldes omþstallisasjon eller nydannelse av mineraler under rettet (høyt) trykk oghøy temperatur, har de fleste omdannede bergarter fåu en planparallell orientering av mineralene. Bergartene er blitt folierte eller skifrige, og de opprinnelige strukturene (som f.eks. bergartens lagdeling) kan være ødelagt. På fagsprfüet kalles omdannede bergarter for metamorfe bergarter. Forstavelsen meta angir at bergarten er meta-morfosert (= omdannet). F.eks. er metasandstein en omdannet sandstein. Vi kan dele de omdannede bergarter i tre hovedtyper (se figur side 76.i 'Norges geologiske historie' og Fig ogfigur side 141 i'handbok i ingeniørgeologi'): o:803220o\dok\tekst doo

9 ,# EBr rdal St ømme Side 9av48 1. Omdannede størkningsbergarter. Dette er granitter dioritter, gabbroer etc. som pga. pfüjenninger (fra trykk og temperatur) har fått en viss parallellorientering av mineralene. Vi kan se at de begynner å få strukturer i form av striper eller lignende. 2. Omdannede sedimentære bergarter. Her vil vi kunne få en rekke forskjellige bergarter. De mest vanlige er lwartsitt, fyilitt, glimmerskifer, 3. Omdannede bergarter av ukjent opprinnelse. Svært ofte er det vanskelig å kunne finne ut hva den opprinnelige bergarten var. Dette er tilfelle med gneis som er den mest vanlige metamorfe bergarten i Norge. De fleste gneisene er av ukjent opprinnelse, idet de kan være en omdannet dyp- eller dagbergart, eller de kan opprinnelig ha vært en sandstein. Migmatitter og migmatittiske bergarter er sterkt omdannede bergarter som består av en mørkere, vanligvis gneislignende eldre del og en lysere granifiisk-nydannet del. Den sistnevnte danner vanligvis uregelmessige årer og ganger som giennomsetter den eldre delen. Langs skyvegrenser og forkastninger dannes det mange steder mylonitter. Dette er finkornete, flintaktige bergarter som er dannet ved fullstendig nedknusing av bergartene langs bevegelsessoner, 2.3 Jordens oppbygn ng - kontinentaldrift Jorden er en kule med radius 6377 krî. Den er flattrykt ved polene (21 km). Ujevnhetene på jordoverflaten er nesten 20 km - fra dypeste hav (ca. 11 km) til høyeste topp (på knappe 9 km). Denne høydeforskjellen er mindre enn ujenhetene på en appelsin hvis vi tenker oss jorden forminsket til denne størrelsen. A B c D 5470 A) Atmosfær n B) - Skravert = jordskorpa, E-35 km liukk (s al-laget) C) - Den ovre delen av manlelen (sima-lagel) D) - Overgangssone E) - Oen indre manlelen F) - Oen ylre kj m n (tett skrav rl) G) - D n indre kjernen (med rein Fe- Ni) Figur 3 SterU forenklet snitt ov iorden 'l

10 ,{lfti,ærdal Strømme 10 av 48 Det er flere teorier om oppbygningen av jordskorpen. En av den er at den består av: o Et ytre skall på 50 km tykkelse under fastlandene, mindre under dyphavene.. Et (utrabasisk) lag ned til 1200 km.. Under disse fastelagene eller skallene er det etter hvert mer og mer flytende masse ned til jordens sentrum. En kan forenklet si at skallet (jordskorpen), som er delt opp i en rekke 'flak' eller kontinenter, flyter på de tyngre, flytende lagene under. Det tok mange ãr îra Alfred Wegener i lanserte idéen med kontinentaldrift til den ble alment akseprert i tõoo-årene. Da dette skjedde, fîkk geologene et meget viktig utgangspunkt til forståelse au jordens utvikling. En mengde av de observasjoner geologene hadde giort opp giennom årene kunne plustselig forklares. Dette gjelder ikke minst Norges geologiske historie. jr0sj0nspro0ukier S SEOI MENTASJONSBASSEN 6 ã OOUKTER FROSJONSPR GRUNN FJ ELL z. 2 l- tjl Y É. oll- NEOSYNKNIN6 AV BUNNEN Fígur 4 Når kontinent som beveger segfra hverandre, dønnes store hwbasseng hvori det qvsettes store mengder sedimenter AKTIVITET -OEKKE SEDIMENTER MA6MA 7 JELL.',t t ' ": " l-' ': 1;, :: Fig 5 Når to kontinenter beveger seg mot hverandre presses de avsatte sedimentene sammen (foldes). I tilteggforegår vulkansk aktivitet i forbindelse medfiellþededannelse o:\ \dok\tekst doc '7

11 +,.þ.berdal Strømme Side: ll av 48 Når to eller flere kontinenter beveger seg fra hverandre dannes havbasseng mellom dem hvor det avsettes sand silt og leire (Nordsjøen). Når de beveger seg mot hverandre presses bergartene sammen, dannes fiellkjeder. Dette er blant annet tilfelle i Himalaya' \- -t----l \ -- --t \ -Y 135 mi ll. y ears ago i- -l - --'^a.. -- /- I t-- -t I _-L '-7 - I I -J- t- I I ----t- I L Today /- /-- õ^ aj_ r- - - /-.0 \,\/ -\->È\ l_-y ñæ/-_ gg Scandinavia ñ Greenland 50 mitt. years fnom tod ay. Figur 6 Beliggenhet av Grønland og Skandinavia. Øverstfor 135 tnitl. år siden; i midten i dag; nederst antatt om 50 mill. år Norge har vært mye nærmere ekvator enn i dag. Kullforekomster i Nordsjøen og på Andøya viser dette. Geologene antar alnorge i fremtiden vil bevege seg østover mot Sibir. o:\ \dok\t tst doc

12 .,.43rBerdalStrømme 12 av Dannelse av forkastninger og sprekker (tektonikk) Den faste del av jordskorpen er aldri helt i ro. Bevegelser foregår til alle tider og i alle strøk av verden. En viktig del av disse er de tehoniske bevegelsene. Dette er brå, voldsomme bevegelser innen avgrensede områder. De foregår som plutselige spenningsutløsninger (ordskjelv) ved at deler av jordskorpen forskyver seg i forhold til hverandre langs en bruddsone som følge av bevegelser dypere nede i jordskorpen. Bruddsonen er ofte tilnærmet plan. Størrelsen av forskyvningen kan være fra noen få centimeter ved små forkastninger. Ved store forkastninger kan den løpe opp i flere tusen meter. Slike store forskyvninger skyldes ikke bare en enkelt spenningsutløsning, men kanskje mange tusen små forskyvninger fordelt over et langt tidsrom. Disse store bruddlinjene (svakhetssonene) danner grove mønstre av mer regional karakter, Figur 7. Parallellitet sonene vil ofte ha lik utvikling med henblikk på type av mineralutfellinger og leirdannelser. I noen regioner ligger sonene meget spredt, i andre forholdsvis tett med få hundre meter mellom større soner. Større forkastninger fînnes sjelden alene. Det finnes ofte flere parallelle, mindre forkastninger innen fä hundre meters avstand, slik det fremgå av Figur 8. Figur 7 Regionalt bruddmønster av svakhetssoner (linjer) i og bergart-struhurer (prikket) i Fosenområdet. Det er i første rekke den kraftige erosjonen eller høvlingen av f,elloverflaten under istiden som er grunnen til at svakhetssonene i berggrunnen i dag fremtrer som kløfter og depresjoner og på denne måten danner mønstre i det topografiske bildet (Figur 8). o:lî032200\dok\tek!t doo

13 +#fukrdalstrømme 13 av 48 Snit t gjcnnom fckoslrúrpsone. Forkostct flell 3cncre erodcrt.) Den cksisterendc f iellôvcrllote. llovcdlorto *ningj- \-\. o. orrninger mcd l ldg13 frl t korotter i bruddsø cn. Figur 8 Snitt gjennom enforkastningssone som er blitt erodert. I Norge har vi et system av store forkastninger blant annet i Oslo-feltet (Se side 38 i boken 'Norges geologiske historie'). En km bred landstripe fra Langesund til Mjøsa har sunket sk ått ned. Jordskorpen har også sprukket opp i en mengde mindre flak. Innsynkningen er opptil 3000 meter i forhold til bergmassene på østsiden, se Figur 9). Gjennom denne forkastningen skal Drøbaktunnelen drives. Et vanlig fenomen som henger sammen med foldninger er overskyvninger. Dette er store, relativt tynne flak av jordskorpen som blir revet løs og skjøvet frem over andre fiellpartier. Slike flak kalles sþvedekker. Disse kan være liggende folder som er slitt av etter plan nær parallelt foldningsplanet og skjøvet framover det underliggende. Samtidig mecl dannelse av bruddsoner dannes sprekker. Sprekkene kan enten ha oppstått som strekkbruddsprekker ved at sidene på sprekken har beveget seg fra hverandre, eller som skjærbruddsprekker ved at sidene har beveget seg langs hverandre. En sprekk kan i sin levetid ha vært utsatt for flere forskjelligartete påkjenninger, jo flere dess eldre den er. Graden av oppsprukkethet og typen av sprekker i en bergmasse vil være avhengig både av bergartens mekaniske egenskaper og de påkjenninger bergmassen har vært utsatt for

14 ,fifrkrdalst ømme Sde 14 av 48 BERGGRUNNSKART Geologenes observasjoner på jordoverflaten blir plottet på geologiske kart. Et geologisk kart er geologisk kunnskap om et område i konsentrat, det inneholder både en mengde iakttagelser og gir geologens samlede vurdering av berggrunnens oppbygging. Geologiske kart gir oftest også opplysninger om hvilken alder de enkelte bergartene har. Videre viser de forløpet av større forkastninger og skyvegrenser. Fig. 9 Forenklet tverrsnitt av den store forkastningen langs østsiden av Oslofiorden. De prekømbriske, kømbro-siluriske og permiske bergartene på vestsiden av þrkøstningen er sunket ca m i forhold til de prekambnriske bergartene på østsiden. Et berggrunnskart viser således utbredelsen av ulike typer bergarter og løsmasser. I Norge er det et skarpt skille mellom fast!ell og løsmasser, ettersom så å si alle bergartene er harde (sterke). Et geologisk kart er et nødvendig grunnlag ved arealplanlegging, ved anleggsarbeide i {ell, for leting etter bygningsstein, verdifulle mineraler, malmer, pukk, grunnvann eller olje. Det meste av o:l103220o\dok\tekst doc '7

15 , {tf,èrdal Strømme 15 av 48 a-')^\ \t,\_ --<r_ij_,9 ' )rl-- Foúastning hvor betgadene et sleßl op pkn u sl I angs bevege lse sql a n el Dypberganat som giennomsetlet gne sene q da sedimenlære Þetganene n/? v; Berggrunnskart I : HAVSØYA Norges geologiske undersøkelse í/ r'/ \ I r J -, - r-r // \ \ l'-,-, t/-', ' t '--,-,.' g2s ñt), trî),!'t'-,,l_-/o,.t \ I I f. - )\ l -, t - -, ' --ìtt.'r-.'.''' t t i \r\t* yr l *=--:Y /-\ \ - I / - l, / i..jrtlr+-! r rá/ I l'-\,,4 l--l - E-" Gangbergârt av silurisk alder Diabas oybbergart av ordovicisk alder Syen lt Sedlmentære bergarter av kambrisk alder Fyll tt Metasandste n Konglomerat l- ; l'-vl -l*l _; Omdannede be.garter av prekambrisk alder Granitt, foliert Amfibolitl, anlatt omdannet basall Kvarîsrik gneis, antatt omdannet sediment Bergarlsgrense Forkastning Strok og lall Fig. 9 Øverst "Havsøya" sett i fugle perspeuiv, nederst et geologisk knrt over øya. Bergartene på Havsøya har vært gjennom en lang og komplisert historie. Med noe trening kan man lese dette hendelsesþrløpet direkte ut av det geologiske kartet. En geolog vil f,eks. strdks se at den mest fundamentale grense på det geotogiske kartblad "Havsøya" er den mellom de gamle prekambriske gneisene og konglomeratet. Her er aldersforskjellen mellom de bergartene geologen står på og de han ser på er over 400 millioner år!

16 *#þærdal Strømme Side: 16 av 48 Norge er i dag geologisk kartlagt, men kvaliteten på kartene er en del varierende fordi mange av de geologiske observasjonene kartene bygger på er gamle og unøyaktige ved at de ble plottet på et dårlig topografisk grunnlag. En bergartsgrense danner skillet mellom to bergarter. Grensestreken på kartet viser hvor grenseflaten kommer ut i dagen. Enfortrastning er som nevnt en bruddsone hvor bergartene på den ene siden av sonen har beveget seg i forhold til den andre siden. Små bevegelser over meget lange tidsrom kan bevirke at den samlede forskyvningen langs en forkastning til slutt kan bli flere kilometer. En slik forkastning finnes langs østsiden av Oslofiorden, hvor bergartene vest for bruddsonen ved Jeløya har sunket ca m i forhold til bergartene øst for bruddsonen. (Fig. 9). En sþvegrense eí en opprinnelig tilnærmet flattliggende forkastningsflate. På denne flaten er store bergmasser skjøvet frem over underlaget, og den relative bevegelsen kan være over 100 km. Tegnforklaringen på geologiske kart er satt normalt opp slik at de eldste bergartene står nederst og de yngste øverst. Overskriftene forteller hvilke hovedgrupper av bergarter som inngår, og i hvilket tidsrom de er dannet. For en som ikke er fagmann kan tegnforklaringen inneholde mange vanskelige navn på bergarter og tidsrom: granitt, tonalitt, prekambrium, arkeikum osv. Imidlertid trenger man ikke å forstå alle disse betegnelsene for å ha glede av kartet. Det er viktigere å vite hvilken hovedgruppe hver enkelt bergart tilhører, og hvilken alder den har. Disse forhold fremgår av figuren på side l4l i 'Handbok i ineniørgeologi', hvor bergartenes dannelsesmåte er skjematisk fremstilt, samt av oversikten på kartet hvor alderen for de enkelte tidsrom ofte er angitt. (En tabell som viser tidsinndelingen også i kvartærtiden er vist på side 139 i 'Håndbok i ingeniørgeologi')' NORGES GEOLOGI på de geologiske kartene over Norge (som fînnes i begge de to tidligere nevnte bøkene) er de eldste bergartene ca mill. år gamle, de yngste ca. 100 mill. år. lløpetav noe ti-tusener år vil normalt bergartene i og nær overflaten giennomgå forvitring og etter hvert få karakter av løsmasser hvis forvitringen får fortsette. Denne forvitringssonen kan i land der den har har vart lenge, være mange titalls meter tykk I Norge har breene gjennom flere istider de siste 2 mill. år høvlet ned og f ernet løsmassene samt de forvitrede bergartene ved overflaten. Derfor er geologien generelt lettere å studere i vårt land enn i de fleste andre land. 4.1 Litt om bergartene i Norge Dypbergarter ftnnes mange steder i Norge, blant annet består berggrunnen langs ytre Oslofiord for,nìto. del av dypbergarter. Folk bor her på bergarter som opprinnelig størknet dypt nede i jordskorpen. Det forhold at disse nå er kommet i dagen, skyldes at bergartene som den gang 1å over dypbergartene, er slitt (erodert) vekk gjennom millioner av år. Gangbergarter er vanlige i Norge, men disse er for små til å komme med på det geologiske Norgeskartet. Enkelte permiske ganger av rombeporfyr kan imidlertid ha en meget stor utstrekning; mellom Tyrifiorden og Valdres kan den lengste følges over I l5 km! Dagbergarter eller vulkanske bergarter forekommer f.eks. päjeløyaog på vestsiden av Oslofiorden. Disse bergartene var o: \dok\tekst doc

17 .,,i.1.r,bærdalstømme Side: L7 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA opprinnelig glødende lava som fløt utover under vulkanutbrudd i permtiden for mill. år siden. Et vulkanutbrudd kan vare i årevis med en jevn lavautstrømning, eller det kan foregå som en serie gigantiske eksplosjoner. I det siste tilfellet etterlates det bare et stort eksplosjonslcrater. Etter et slikt ãtsptosivt utbrudd kan det senere skje en ringformet innsynkning av jordskorpen; det kan bli dannet Oslofeltet er det mulig å studere de fleste vulkanske bergarter og fenomener, og her "n-l*ld"ro.i finnes også rester etter eksplosjonskratere og store kalderaer, bl.a. ved Glitrevann, Drammen og Ramnes. Kalderaene fremtrer ikke som fordypninger i landskapet i dag; erosjonen etter permtiden har utjevnet jordoverflaten, se side 38 i'norges geologiske historie'.. Av sedimentære bergarter har vi i Norge leirstein, leirskifer og sandstein. Kalksteiner finnes særlig i Oslo-Mjøsa området og i Nordland. På nordøst-siden av Andøya forekommer faslands- Norgãs eneste sedimentære bergarter som inneholder lag av kull. I tillegg er disse sedimentene fastifudets yngste bergarter, "bare" ca millioner år gamle. Andøya er det eneste sted på "fastlandet'j huor vi finner de samme unge bergartene som ute på kontinentalsokkelen. I Norge forekommer fossiler i lagene fra kambrium- til permtiden. I Oslofeltet der disse bergartene er lite omdannet, er det mange steder fossilførende lag. Også i de yngre bergartene pã Andøyafra jura- og krittiden er det fossiler. Fig. I I Devonske (400 milt. år gamle) meta-sandsteiner nær Ålfotbreen på W-landet. Bergartene er tydetig lagdelt, og lagene heller innover i bildet. 2905n

18 ,,.f,pþrdalstrømme Side: 18 av 48 De fleste bergarter i Norge er som nevnt over gamle, og er mer eller mindre omdannet. Omdnnnede dypbergarterfinnes svært mange steder, de vanligste av disse er folierte granitter av prekambrisk alder. Omdonnede dagbergarler forekommer i lagrekker fra ulike tidsrom. Disse viser at vulkanutbrudd har forekommet i Norge gjennom hele jordhistorien (fra de tidligste tider - arkeikum - til perm). Bergarter av vulkansk opprinnelse fînnes i alle norske fylker (muligens med unntak av Vest- Agdir). Den mest utbredte dagbergart på jorden i det hele er basalt. Svakt omdannet basalt dekker store områder f.eks. i Trøndelag. Disse grønnsteinene har en kjemisk $yønnstein) sammensetning som er svært lik den til basaltene som finnes på havbunnen i dag. De grønne bergartene i Trondheim er altså opprinnelig basaltiske lavaer som fløt utover den daværende havbunnen en gang i kambro-ordovicisk tid. Mange av landets viktigste kobber- og svovelkismalmer opptrer i forbindelse med disse omdannede basaltene. Ved middel-grads omdanning av basalt dannes amfibolin (metabasalt). Denne, - og andre omdannede vulkanske bergarter som meta-andesiu og metarhyolitt, - er utbredt i den nordlige del av Setesdal og Telemark og å Finnmarksvidda. Figur 12 Utbredelse øv kaledonskefiellkjede-bergarter i Sknndinavia O mdanne de s e di me nlær e b er gart er Slike bergarter dekker store områder av vårt land. Vi finner f.eks. omdannede sandsteiner i Gaustatoppen, på Lifiell og i Seljord, (metasandstein), i området fra Gudbrandsdalen østover til svenskegìãnr.n og fra Reisadalen til Tanafiorden. I områder hvor disse er sterkt deformert, er det dannet skifer som kan nyttes til bygningsstein, f.eks. skifer fra Oppdal og Alta. Med økende omdanning av leirstein får vi henholdsvis leirskifer, fyllitt, glimmerskifer og glimmergneis. Slike o:\3 0322O0\dok\tcksLdoc

19 +tfsmalstrømme Side: 19 av 48 bergarter forekommer fra Jæren helt opp til Finnmark. Leirskifer og fyllitt smuldrer lett opp og gir vanligvis god jord. Kalkspatmarmor og dolomittmqrmor, dvs. omdannet kalkstein og dolomitt, fînnes flere steder i landet, men er særlig utbredt i Nordland. Omdonnede bergarter qv stedvis ukjent opprinnelse Mange bergarter er så sterkf omdannet at vi stedvis ikke kan finne ut hva de opprinnelig har vært. En slik bergart er gneis. Dette er en bergart som mere enn noen annen kjennetegner Norge; det er lettere å fortelle hvor i landet gneis mangler, enn.å fortelle hvor den forekommer! Amfibotitt er en annen bergart som kan være omdannet fra ulike typer bergarter; den kan være dannet av en dypbergart, en dagbergart, eller være av usikker opprinnelse. Migmatittisk gneis og migmatlll finnes bl.a. i det store gneisområdet fra Sognefiorden til Vikna. Her har bergartene vært omdannet på stort dyp under så høyt trykk at man enkelte steder kan finne den sjeldne bergarten eklogitt. Ved å undersøke disse bergartene kan man finne ut noe om forholdene på store dyp (kanskje k- dyp), eklogitter er derfor gienstand for interesse fra forskere over hele verden. I Norge er (helt uomdannede) størkningsbergarter og sedimentærebergarter sjeldne,dette mye fordi vi på fastlands-norge ikke har bergarter yngre enn ca. 250 mill. år. Det viktigste geologiske trekk i Norge kan summeres til:. Grunnûell bestående av gamle (prekambriske, dvs eldre enn ca. 600 mill. år) gneiser og granitter. Fjellkjede-bergarter (kaledonske, opprinnelige sedimentære og vulkanske bergarter dannet for mill år siden). Figur 12 viser utbredelse av disse.. Unge løsmasser i form av sedimenter (sand silt leire) og morene avsatt under og etter siste istid (som sluttet for år siden) FAKTORER SOM INNVIRKER PA STABILITET OG DRIVEFORHOLD I TUNNELER 5.1 Stabilitet i tunneler og bergrom Ved vurdering av stabilitetsforholdene er det egenskapene hos bergmassene rundt bergrommet eller tunnelen og den situasjon de befînner seg i, som interesserer. På grunnlag av de måter stabilitetsproblemene ytrer seg i et anlegg, kan en dele dem opp i fire hovedtyper: 1. Utfalt cn masser pga. deres egen tyngde. Dette inntreffer ved ugunstige vinkler mellom sprekkene slik at blokker løsner, blant annet i bergrom med svært lave spenninger (som i dagfiellssonen), ved fremstikkende hjørner i et bergrom samt nær og i svakhetssoner. Orienteringene av sprekker, slepper og svakhetssoner i forhold til konturen samt friksjonsforholdene på disse sprekkene er av avg ørende betydning. 2. Avskallinger øv bergmasser i form av bergslag og sprakeberg. Dette inntreffer i deler av konturen i bergrom der det er høye eller særlig anisotrope spenninger som lokalt overskrider o:\ \dok\tckst doo '7

20 +fr',,b y ^l 5tømme 20 av 48 bergmassenes styrke. Vann til kunne ha innflytelse ved at det påvirker styrken på bergartene. J Utpressing qv mqsser fra svakhetssoner og svake bergarter. Dette skyldes enten utviklingen av svelletrykk i enkelte leirmineraler når disse får tilgang på vann, eller det skyldes alene bergtrykket på svake bergarter eller sterkt oppknuste masser, såkalt'skvise- eller tyteberg'. Også i det siste tilfelle vil vann medvirke til utviklingen av stabilitetsproblemet idet den indre friksjon i den oppknuste masse reduseres ved tilgang på vann. Materialegenskapene, spenningssituasjonen og vannforholdene viktigste faktorer ved denne type \ stab ilitetsprob lemer. T.tl':9*á SVAK OG GLAII V, SKJ RSONE Figur 13 Utfall av skifrige bergmasser nær slepper og svakhetssoner. Eksempelfra Bratsberg lcrafiverk o:\303220o\dok\tckst doc 'l

21 , ifþbfjrdal Stømme Side: 2I av 18 Kurs i Flell-lære for Selmer ASA 4. Unasking cn masser fra svakhetssoner eller lettsmuldrende bergarter. Dette inntreffer hvor enten selve svakhetssonen er sterkt vannførende eller hvor sonen umiddelbart innenfor konturen krysses av en sprekk med høyt sprekkevannstrykk og stor vannføringskapasitet. Typisk lettsmuldrende bergarter er unge, porøse sandsteiner med lav diagenesegrad (dvs. dårlig sammenliming mellom mineralkornene). Sammensetning og egenskaper hos sone- og bergartsmaterialet, bl.a. materialets oppløsningsevne, er sammen med vannmengder og vanntrykk de dominerende faktorer ved denne type stabilitetsproblemer. 5.2 Hva er bergkvalitet? Bergkvalitet - når det gjelder driving av tunneler og bergrom - knytter seg for en stor del til stabiliteten og behovet for sikring i anlegget, men omfatter også borbarhet og sprengbarhet. Videre er slitasje på borkroner (og TBM disk-kuttere) faktorer som kommer innunder dette begrepet. I mange tilfelle regnes også lekkasjer som en del av bergkvaliteten. En klassifisering av bergkvaliteten med hensyn på stabilitet, er gitt i Q-systemet. I tillegg til forekomst av enkelte mineraler (glimmer, kloritt, visse type kvarts) nevnt tidligere er det for en stor del styrken og mengden av bruddplan (sprekker, slepper, soner) som er de parametre som sterkest innvirker på bergkvaliteten for tunneldrift. 5.3 Bergmasser I material- og anleggsteknisk henseende kan det være hensiktsmessig å deflrnere begrepet bersmasse som det faste materiale som finnes in situ bestående av bergarter gjennomsatt av sprekker. Spennings- og grunnvannsforhold er faktorer som.innvirker på den tilstand bergmassene beflrnner seg i. Bergmasser er derfor materialer som i teknisk henseende er ytterligere mer kompliserte enn bergarter idet de foruten å være inhomogene og anisotrope også er diskontinuerlige. Ved stabilitetsvurderinger av bergmasser både i dagen og under jord vil ofte det faktum at materialet er gjennomsatt av svakhetsplan fullstendig overskygge andre materialegenskaper som f.eks. bergartens styrke. Bergmassene utg ør så store volum at de materialtekniske egenskaper må måles in situ. Det finnes imidlertid få direkte metoder for dette. Derfor karakteriseres oftest bergmasser ved hjelp av de to hovedfaktorene som er med og karakteriserer materialet, nemlig bergartenes egenskaper og sprekkenes egenskaper, antall, lengde og orientering. Det siste omtales i kapittel Bergarter - mekan ske egenskaper Som nevnt foran er bergarter bygget opp av en varierende mengde av ulike mineraler med til dels store variasjoner i egenskaper, egenskaper som for mange mineraler er retningsavhengige. En må derfor vente at bergarter som materiale kan spenne over meget vide registre, noe som også til fulle o: \dok\tekst,doc 29059'l

22 i#þ BerdalStrømme 22 av 48 demonstreres i naturen. Enkelte bergarter er så svake at de kan brekkes med hendene, mens andre kan være vanskelig å dele med slegge. De eruptive bergartene har ofte en helt ut tilfeldig orientering av kornene, og er følgelig nær isotrope i sine egenskaper. I hyperitter og diabaser har vanligvis feltspatkornene liste- eller plateform og ligger orientert i alle mulige retninger som fibrene i filt. Dette øker styrken idet spalteretningene i feltspaten ikke i særlig grad svekker bergarten. Samtidig er oftest både kornform en o g korngrens eforho I d en e fordel aktige fo r styrken. I de sedimentære og regionalmetamorfe bergartene er det ofte en god parallellorientering av mineralene, noe som gir disse bergarter typisk anisotrope egenskaper med utpreget svakhetsretning. Under sedimentasjonen vil bladige mineralkorn bli liggende med sin største sideflate parallelt bunnen. Komprimeringen vil øke parallellorienteringen. Under regionalmetamorfose vil mineralene vokse i plan som står normalt største hovedspenningsretning. Glimmermineralenes meget anisotrope og elastiske karakter vil derfor gi de sedimentære og metamorfe glimmerrike bergarter sine særpregete materialtekniske egenskaper. Likeledes vil klorittmineralene gi de metamorfe, basiske eruptiv-bergarter noe av sin bløte og svake karakter med glatte stikkflatene. De fleste bergarter har fått utviklet svakhetsretninger eller sfüalte kløyv-retninger som en følge av de spenningsendringer de har vært utsatt for. Dette er et slags mikrobruddfenomen som er knyttet til bergartenes forhistorie og følgelig vil veksle med bergart og sted. Det er ofte opptil tre kløyvretninger hvorav den ene er sterkere enn de to andre. Langs disse retninger kløyver bergartene meget lettere enn langs andre retninger. Ofte vil den mest markerte kløyveretningen falle sammen med en av de retninger som fremgår av bergartenes tekstur eller foliasjon. Oppsprekningsretninger i en bergmasse faller som oftest sammen med retningene for kløyven. Kløyvegenskapene er av de typiske ting som skiller bergarter fra andre materialer (f.eks. betong) og dette benyttes ved produksjon av hoggen stein. I det ovenstående er det i korte trekk beskrevet hvordan bergarter er bygd opp og at det er meget komplekse og varierte materialer det dreier seg om. For teknisk utnyttelse er det derfor nødvendig å foreta målinger av dets materialtekniske egenskaper. Det har til dels vært nødvendig å utvikle metoder som er spesielle for bergarter Noen av bergartenes fysikalske egenskaper Egenvefuen (densiteten) for norske, ikke malmholdige bergarter va ierer fra 2,60 ttl 3,25 gl" t. Noen eksempler på målte verdier er vist i Tabell 1. Bergartenes styrke kan uttrykkes ved enal<set tryklcfasthel. Noen verdier er gitt i Tabell 1. En annen fasthetsangivelse er indusert strekkfasthet målt ved pundlaststyrken som beskrevet i neste kapittel. Porøsitet er definert som volumet av porer i prosent av massens totale volum. Porøsiteten hos norske bergarter er gjennomgående meget lav, oftest undre 1,0 yo. Enkelte forvitrete kalkspatholdige bergarter har noe høyere porøsitet. Den høyeste effektive porøsitet som så vidt vites er målt på en norsk fastlandsbergart, er ca. 15 Yo. Den ble målt på en Brumunddalsandstein er permisk alder. Hos unge sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen er det målt så høye porøsiteter som ca. 30 % 'l

23 4ftu'krdalStrømme Side: 23 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA Et materiale sies å være duhill dersom det kan utholde permanente tøyninger uten å tape sin evne til å motstå en last. Det sies å være sprøtt dersom evnen til å motstå last avtar med økende tøyning. Glimmerskifer, grønnskifer og fyllitt regnes som duktile bergarter. Granitt, kvartsitt, kalkstein er sprø bergarter, mens gabbro regnes som seig bergart Metoderfor bestemmclse øv bergørters styrke Enal<set trykkforsøk Den enaksete trykkfasthet bestemmes ved trykkforsøk - der sylindere (borkjerner) eller prismer av bergarter paføres et trykk parallelt deres lengdeakse - er en av de eldste og mest anvendte metoder for å bestemme mekaniske egenskaper hos bergarter. Punhlastforsøk Punktlasttesten er en styrkeparameter som er fremkommet ved al et prwestykke av en bergart (det kan være en utboret kjerne, en tilsaget terning eller et uregulært håndstykke) påføres to punktformete laster. De sentrale deler av prøvestykket utsettes derfor for strekkspenninger og ved brudd gir testen således en indikasjon på bergartens strekkstyrke, ofte kalt den induserte strekkstyrke. En vanlig korrelasjonen mellom enakset trykkfasthet (o") og punktlaststyrkeindeks (I.) er: o":hxir:22xi. Dette er for 50 mm kjerne. Da prøvestykkets størelse har forskjellig innvirkning på resultatene fra de to styrketestene, vil en ikke ha noe konstant forholdstall. Størrelseseffekten er meget utpreget for punktlasttesten, noe som fører til at forholdstallet vil minke med minkende prøvestykker. Målinger utført på 25 mm kjerner har vist lq : 16. o:\ \dok\tekst doc

24 +{;.PBrrd alstrømme Side: 24 av 48 en del norske bergarter. Kjernene er boret parallelt og normalt foliasjons- eller skifrighetsplan i bergarten. Alle bergarter er testet i vannmettet tilstand, Tabell 2 PunHlaststyrke på 32 mm kierner for Bergart, lokalitet Nordmarkitt' Giell Granitt, Drammen Trondhjemitt, Støren Oppdalitt, Ulsberg Gabbro, Solør Kvartsporfyr, Sylane Rombeporfp, Holsf orden Basalt, Steinsskogen Svafskifer, Slemmestad Siltstein, Sr ndvollen Sandstein, Sundvollen Sandstein, Svelgen Sparagmitt, Tretten Kalkstein, Ringerike Glimmerskifer, Tydalen Gneis, Fosen Gneisgranitt, Lenwik Kvartsitt, Ringebu Marmor, Fosen (Gjølja) LGz) Pa allelt /,o 8,5 8,9-10,4 10,0 )?) 8,0 20,1 9,6 12,4 r7,7 18,'7 t7,s 5,1 rt,4 8,6 t2,i 15,5 11 MN/m1 Normaft T 6,7 11,5 22,3 \) 16,8 8,8 7,8 17,2 6,3 6,3 2,0 '7,8 8,5 15, Sprøhetstallet Dette er et mål for bergarters evne til å motstå slagpåkjenninger. Enkelt sagt er det nedknusningen av et aggregat av bergarten ved påkjenning fra et fall-lodd fra en viss høyde. Sprøhettallet for våre bergarter varierer normalt mellom ca.25 og 80, se Tabell 3. Spredningen innen den enkelte bergartsgruppe er stor. Gjennomgående er det imidlertid slik at de finkornete variantene er de seigeste (lavest sprøhetstall). Tabell 3 tstall for noen be :45-65 middels, S > 65 stort o:ll03220o\dok\teksldoo

25 .,i{;y*brclrdal Strømme Side: 25 av Oppsprekning - viktige parametre Bergmnssenes oppsprekníng Under sin dannelse kan sprekkene enten ha oppstått som strekkbruddsprekker ved at sidene på sprekken har beveget seg fra hverandre, eller som skjærbruddsprekker ved at sidene har beveget seg langs hverandre. En sprekk kan i sin levetid ha vært utsatt for flere forskjelligartete påkjenninger, jo flere dess eldre den er. Graden av oppsprukkethet og typen av sprekker i en bergmasse vil være avhengig både av bergartens mekaniske egenskaper og de påkjenninger bergmassen har vært utsatt for. Riss og sprekker kan også være sekundært dannet som en følge av de pakjenninger bergmassene utsettes for under gruve- og anleggsdrift, f.eks. ved sprenging eller ved at ekstra spenninger induseres rundt bergrom og i pilarer. Avhengig av dannelsesmåten kan bruddflatene være plane eller mer eller mindre krumme. CI b C Figur 14 Oppsprehtingsmønstre for bergmasser. - a : rertuinklet oppsprelcning; b = tilfeldig eller uregulær oppsprekning; d : søyleþrmet oppsprelcning c = plateþrmet oppsprekning; o:\ \dok\tetst doc

26 ,4T# krdalstrømme Side: 26 av 48 Kurs i FjellJære for Selmer ASA Sprekkene i berggrunnen vil ofte danne spesielle mønstre, - gjerne kalt detaf sprekkemønstre. Ãv disse finnes flere typer avhengig av hvilke spenninger et {ellmassiv har vært utsatt for. Typen av bergarter, og da spesielt deres elastiske egenskaper og deres anisotropiforhold, vil også influere på detaljsprekkemønsteret. Noen av disse mønstre er Søyleoppsprekning er oftest med sekskantet tverrsnitt, forekommer i umetamorfe basalter, og er et rent avkjølingsfenomen, se Figur 14. Denne er lite utbredt i Norge, da slike basalter sjelden fltnnes. Rombedrisk oppsprekning forekommer hos en del mer plastiske, metamorfe ofte fra fiellkjedefoldninger. I selve de oppknuste forkastningssonene hvor skjærbevegelsene har vært dominerende, vil en også ofte finne en rombedrisk form på bergartsfragmentene, se Fig. 6.7 side 80 i'handbok i ingeniør geologi'. Rettvinklet oppsprekning er langt det vanligste detaljsprekkemønster (Figur l4). I sedimentære og planfolierte metamorfe bergarter vil den mest markerte sprekkeretning normalt være parallell bergartsstrukturen. Vinkelrett eller nær vinkelrett på denne vil en finne to andre svakhetsretninger. Bergarter med liten eller ingen bestemt orientering av mineralene, som f.eks. granitter og gneisgranitter, vil ofte sprekke opp i blokker som er nær kubiske, mens mer skifrige bergarter vil danne plateformete b lokker. I forbindelse med ethvert sprekkesystem vil det fînnes en del såkalte villsprekke,'som ikke passer inn i mønsteret. Når mange av sprekkene ikke tilhører noe sprekkesett (av innbyrdes parallelle sprekker) opptrer det vi kan kalle eturegelmesslg oppsprekningsmønster, se Figur 14. I meget gamle bergmasser kan flere sprekkesystemer og oppsprekningsmønstre fra forskjellige geologiske perioder overlappe hverandre. I de yngre bergartsformasjoner er gjerne bare ett oppsprekningsmønster representert Sprekkenes mekøniske egenskaper Med sprekkenes mekaniske egenskaper menes friksjonsforholdene eller skjærfastheten langs sprekkeplan. Disse forhold sammen med normalspenningen avg ør om utglidning langs et sprekkeplan kan finne sted. De er således av avg ørende betydning for stabiliteten i f,elanlegg. Det er i første rekke to forhold som bestemmer skjærfastheten: o Sprekkeplanets ruhet. Ruheten er et indirekte mål for mengden av stabiliserende uregelmessigheter langs sprekkeplanet. Eventuelt innhold av sleppemateriale og sprekkeflatens styrke. Til dels vil også lengden av sprekken innvirke og hvorvidt den ender mot en annen sprekk eller'dør ut' i bergarten. Innhold av sleppemateriale kan påvirke skjærfastheten ved at det "smørec' sprekkeplanet og gir nedsatt friksjon. Som eksempler på vanlig forekommende og særlig stabilitetsfarlige materialtyper nevnes leirmineraler, kloritt, talk og grafitt. o:\ \dok\tekst.doc

27 4iÍþ BerdalStrømme Sde 27 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA qqpuqqe rnetj rn!9r Figur I5 Ruhet for sprekkeflater angis både ved planhet(øverst i meters skala) og glatthet nederst i cm skala) 5.6 Dagfjellet Bergmassene i den øverste sone av fiellgrunnen vil vanligvis ha noe annen karakter enn de masser som ligger på større dyp. Under det nedre grunnvannsspeil vil sprekkene til enhver tid være vannfylte. Over dette vil det gjennom tidene har vært tilførsel av luft og en nedadrettet strøm av vann fra overflaten. Dette har førttil at åpne sprekker ofte har fått et belegg av jernoksyd slik at friksjonen på disse er redusert i forhold til dypere ned i fiellet. Den øvre del av fiellgrunnen som på disse måter har fått sine mekaniske egenskaper endret, kalles dagfiellssonen, og de bergmasser som befînner seg i denne sonen betegnes som dagfiell. Dette materiale er normalt svakere enn de underliggende bergmasser, i første rekke pga. en større mengde sprekker og riss. Dagfiellssonen går dypere i sterkt oppknuste partier og i tektoniske bruddsoner enn i lellgrunnen for øvrig.i dag{ellssonen er oftest spenningene lave, hvilket er ugunstig ved driving av tunnelen. 5.7 Svakhetssoner Det er to hovedtyper av svakhetssoner i berggrunnen som dannelsesmessig er helt forskjellige, men som det under forundersøkelsesstadiet for et fiellanlegg ofte er vanskelig å skille. Disse er. 1. De svake bergartslag 2. De tektoniske bruddsoner (dannet ved jordskjelv), se kapittel2.4. Begge typer av svakhetssoner vil markerte kløfter og depresjoner i langs sitt utgående i dagen gi seg til kjenne som mer eller mindre det topografiske bildet i de områder hvor isbreerosjonen har virket o:\30f 2200\dok\tekst doc 29 0S 91

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt Geologisk risiko ik ved tunnelbygging 16. Mars 2011 Roger Olsson Norges Geotekniske Institutt Bygging av tunnel Entreprenør Kontrakt med tilhørende mengde- beskrivelse og tegninger Rådgiver Risiko ved

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 NGU Rapport 2001.013 Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 1620

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger 2. 3. februar 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Anvendt bergmekanikk Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger Simon Alexander Hagen Rock Technician, Rock and Soil Mechanics Bergtekniker,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Hans Arne Nakrem, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2005 Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

NOTAT Setningsforhold Storvatnet NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer.

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 NOTAT Til: pka Arkitekter Dato: 11.10.2011 Kopi til: Prosjekt: Eikåsen 1. Vurdering av geologiske forhold, utglidninger, radon Nr: 97787001

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Geologiske forhold 1. Bergarter, bergartsfordeling og mineralogi 2. Svakhetssoner og forkastninger 3. Bergspenninger 4. Hydrogeologi

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

HÅNDBOOK. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning

HÅNDBOOK. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning HÅNDBOOK Bruk av Q-systemet Bergmasseklassifisering og bergforsterkning Oslo, november 2015 For mer informasjon om denne håndboken, ta kontakt med: NGI Postboks 3930 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norge www.ngi.no

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark NGU Rapport 2001.005 Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Arild Palmstrøm, Norconsult as

Arild Palmstrøm, Norconsult as Erfaringer fra Vardø, Nordkapp, Oslofjorden og Bømlafjorden tunnelene side 1 (UIDULQJHUIUD9DUG 1RUGNDSS2VORIMRUGHQRJ% PODIMRUGHQWXQQHOHQH Arild Palmstrøm, 6$(1'5$* Vardøtunnelen: Mye av grunnundersøkelsene

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk

Detaljer