Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Jægervatnet, Svensby, Sørlenangsbotn Dato: og Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Viser til tidligere sendt mail om program for helgen: Lørdag 23/ Landbruksdag på Jægervatnet grendehus Innlosjering på Svensby tursenter Styremøte Middag og sosialt samvær Søndag 24/8 09:00 Frokost og utsjekking Avreise til Sør-Lenangsbotn Klargjøre til markering/familiedag års jubileum familiedag i Sør-Lenangsbotn Opprydding og vel hjem Styremøtet og middag holdes på «Rompa bar» på Svensby. Overnatting skjer i hytter på Svensby tursenter. Det serveres også frokost. Det vil være anledning til å ta Jacuzzi og/eller badstue etter middagen. Ta med utstyr til dette dersom det frister Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 10/14 ST 11/14 ST 12/14 ST 13/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Klage på Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapavernområdestyre sitt vedtak om tillatelse til lavtflygning og landing med helikopter i forbindelse med filming av bl.a. skikjøring i landskapsvernområdet. Knutepunktsmidler til innkjøp og oppsett av multitouchskjermer Forvaltningsplan arbeidsdokument. Gjennomgang retningslinjer. Søknad om bruk av ATV for frakt av funksjonshemmede elever i forbindelse med klassetur til Russelvdalen, Lyngsalpan landskapsvernområde 2014/ / / /4738 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 10/ Vedlegg 1 Klage på vedtak - tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci har forvaltningsansvaret i nevnte verneområde og behandlet i møte 19. april 2014, sak 6/14, flashstudios sin søknad om dispensasjon til lavtflyging og landing med helikopter i Lyngsalpan landskapsvernområde. Det ble søkt om landing på følgende topper: Storgalten, Russelvfjellet og Gamvik-isbreen øst for Storgalten. Verneområdestyret innvilget delvis søknaden fra flashstudios. Verneområdestyret gjorde følgende vedtak: «Etter forslag fra Anni Skogman, enstemmig vedtak i verneområdestyret: Søknaden fra Flashstudios innvilges delvis. Flashstudios gis med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 tillatelse til lavtflyging og landing på Russelvfjellet 4. og 5. mai. Flygingen anses ikke å være i strid med verneformålet. Styret påpeker samtidig at vi vil ha en restriktiv holdning til kommersiell flyging. Side4

5 Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Klima og miljødepartementet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem.» Fylkesmannen i Troms har klagerett på vedtak fattet i verneområdestyret, jf naturmangfoldlovens 62 tredje ledd, siste setning. Det ble i e-post av bedt om utsatt klagefrist, og Fylkesmannen fikk i e-post av innvilget 2 ukers utsatt frist, til Fylkesmannen framsatte klagen innen utgangen av den utsatte fristen, fylkesmannens brev var datert Klagen kan derfor tas til vurdering i verneområdestyret. Fylkesmannen i Troms kommer med følgende begrunnelse for klagen: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved kgl. res. 20. februar Formålet med vern av Lyngsalpan landskapsvernområde er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse og området skal kunne brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftene for Lyngsalpan landskapsvernområde er motorferdsel på land og i vann/vassdrag forbudt i verneområdet. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing med luftfartøy. Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt. Punkt 5.2 i verneforskriften spesifiserer hvilke tiltak der motorferdsel likevel er tillatt og punkt 5.3 angir i hvilke tilfeller forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Ingen av disse bestemmelser omfatter den omsøkte motoriserte ferdsel til Flashstudios. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Siden verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde ikke hjemler bruk av helikopter til omsøkte formål har verneområdestyret gitt dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Hjemmelen for å gi dispensasjon etter 48 skal være snever og det skal vurderes om tiltaket strider mot vernevedtakets formål og om det kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller om sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fylkesmannen kan ikke se at verneområdestyret har gjort en slik vurdering. Fylkesmannen kan heller ikke se at Side5

6 verneområdestyret har lagt naturmangfoldlovens 8-12 til grunn i sin vurdering. Verneområdestyret har gått mot verneområdeforvalters innstilling og gitt dispensasjon lavtflyging og landing med helikopter i Russelvfjell, mens verneområdeforvalters innstilling var å ikke gi dispensasjon. Fylkesmannen mener at sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser er ikke aktuell problemstilling i denne saken. Formålet med flygingen er å frakte et filmcrew med utstyr opp til toppene og for å få filmet noen sekvenser til den internasjonale versjonen til «oppdrag Nord-Norge», samt også å lage en skifilm til åpningen av «The Edge» i Tromsø. Flashstudios fikk i 2012 dispensasjon til bruk av helikopter til filming i verneområdet. Det ble da gitt dispensasjon til lavtflyging og landing på en rekke topper i verneområdet. Det ble gjort mange spektakulære filmopptak og resultatet ble en flott sekvens fra Lyngen og Lyngsalpan. I Lyngsalpan landskapsvernområde er stillhet en viktig verneverdi og omfanget av motorferdsel skal holdes så lavt som mulig. Formålet med verneområdet er å bevare et karakteristisk fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette innebærer at dyrelivet er vernet mot unødvendig forstyrrelse. Likeledes er friluftsliv og muligheten for å drive friluftsliv i urørt natur uten motorferdsel, og støy fra motoriserte kjøretøy, også en del av verneformålet. Unødig støy er også forbudt, jfr. verneforskriftens 3, pkt 6.2. Den omsøkte helikopterbruken anses som flyging som ikke er nødvendig selv om en internasjonal utgave av «Oppdrag Nord-Norge» nok vil kunne skape ytterligere blest om området og turmuligheter der. Fylkesmannen mener at Flashstudios bør ha klipp fra tidligere års filming i området som bør kunne brukes til den internasjonale utgaven. Det er dessuten mulig å gjøre tilsvarende filmopptak i fjellområder i nærområdet som ikke er vernet. Reindrift og mulighet for utøvelse av reindrift er også en del av verneformålet. Reindriftsutøverne kommer med dyrene til området i slutten av april og simlene begynner å bli klar til å kalve. Det er sannsynlig at lavtflyging og landing med helikopter i begynnelsen av mai vil kunne forstyrre reindriften i området. Dyrelivet er også en del av verneformålet. Etter Fylkesmannens vurdering vil lavtflyging og landing med helikopter forstyrre dyrelivet og kunne ha negativ påvirkning særlig på hekkende rovfugl i området. Kunnskapsgrunnlaget om hvilke følger motorferdselsstøy og forstyrrelse kan få for rovfuglene i området er mangelfull, jfr. naturmangfoldlovens 8. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 bør derfor tillegges vekt. Lavtflyging og landing med helikopter vil ha negativ virkning på verneformålet ved at opplevelsen av fjellandskapet og friluftslivet blir forringet på grunn av støy. Dette er en tid på året det er stor utfart på ski til toppene i Lyngsalpanområdet. Bruk av helikopter i området, som ikke anses som nødvendig, bør etter Fylkesmannens syn ikke tillates. Det har opp gjennom årene vært flere søknader om motorferdsel i Lyngsalpanområdet med begrunnelse filming. Slik Fylkesmannen ser det er det stor sannsynlighet for at det Side6

7 vil kunne komme nye søknader på samme grunnlag dersom det gis dispensasjon i henhold til søknaden fra Flashstudio. Alle søknader skal vurderes individuelt, men det er likevel en hvis fare for at tillatelse vil kunne skape presedens for lignende søknader. Dersom det innvilges mange slike søknader i verneområdet vil det på sikt kunne føre til en uthuling av vernet, jfr. naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Vurdering Klagen fra Fylkesmannen i Troms ble mottatt etter at Flashstudios hadde gjennomført flyging i området. Klagen tas likevel til behandling. Verneregler for Lyngsalpan landskapsvernområde: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet med hjemmel i naturvernloven 20.februar Naturvernloven ble 1. juli 2009 erstattet av naturmangfoldloven, men verneforskriftene opprettet med hjemmel i naturvernloven gjelder fortsatt, jmfr. Naturmangfoldlovens Formål "Formålet med vern av Lyngsalpan landskapsvernområde er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift". 3, pkt. 5 Motorisert ferdsel 5.a Motorferdsel på land og i vann/vassdrag er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing. Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt. I punkt 5.2 spesifiserer hvilke tiltak der motorferdsel likevel er tillatt og i 5.3 i hvilke tilfeller det kan gis dispensasjon for til motorisert ferdsel. Pkt. 5.3 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: (utdrag som omfatter lufttransport og landing med helikopter) b) landing med helikopter og bruk av snøscooter/beltevogn på vinterføre i sammenheng med Forsvarets øvelser. f) nødvendig lufttransport i forbindelse med landbruksdrift og reindrift h) nødvendig transport ved tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. Ved akutte behov for slik transport, uten at det er gitt løyve, skal det sendes melding til forvaltningsmyndighet. 3, pkt. 6 Forurensing 6.2 Unødvendig støy er forbudt. Eksempel på dette er motor på modellfly og modellbåter. Listen er ikke uttømmende. Side7

8 Naturmangfoldlovens 48 (dispensasjon fra vernevedtak) "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelse eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. I denne saken ble det gitt tillatelse både gjennom naturmangfoldloven og Lyngen kommune ga dispensasjon etter Lov om motorferdsel. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette." I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal også prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Fylkesmannen i Troms påpeker i sin klage at hjemmelen for å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 skal være snever og det skal vurderes om tiltaket strider mot vernevedtakets formål, og om det kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller om sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fylkesmannen påpeker at verneområdestyret ikke har gjort en slik vurdering på vedtaket. Fylkesmannen påpeker også at verneområdestyret ikke har lagt vurderingene i naturmangfoldlovens 8-12 til grunn i vedtaket. Verneområdestyret gikk mot verneområdeforvalters innstilling og burde gjort nye vurderinger i forhold til vedtaket som ble fattet. Fylkesmannen påpeker også at den omsøkte flygingen ikke var å anse som nødvendig, og at flygingen ville føre til unødig støy. Fylkesmannen omtalte også hensyn til dyrelivet i området som en faktor som burde ha vært vurdert annerledes. Kunnskapsgrunnlaget for hvilken effekt motorferdselstøy vil kunne ha for bl.a. rovfuglene i området er mangelfull og at naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet, derfor burde ha vært tillagt vekt. Det har i løpet av de siste årene vært flere søknader om bruk av helikopter i forbindelse med filming i verneområdet. Ved å innvilge slike søknader vil det kunne være en viss fare for presedens selv om hver enkelt søknad skal vurderes ut fra eget grunnlag. Dersom det blir en etablert praksis at det gis slike tillatelser, vil det på sikt kunne føre til en uthuling av vernet. Det legges opp til at denne saken diskuteres ytterligere på styremøte. Verneområdestyret skal også ta stilling til hvordan slike saker skal håndteres for Side8

9 ettertiden. Styret skal lage retningslinjer på dette i forvaltningsplanen. Forvalter legger derfor frem saken uten innstilling til vedtak. Side9

10 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Knut M. Nergård TelefonVår datovår ref.arkivkode /33Let432.2 Deres datoderes ref Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde Postboks 6105, 9291 TROMSØ FYLKESMANNENI TROMS S.nr. i41.2,s )0g Dok.nr.Æ - JUN2014 Ark.kode4 bo.. ot., Saksbeh. Klage på vedtak i verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde om å gi Flashstudios tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter i forbindelse med filming av bla skikjøring i landskapsvernområdet. Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde ga i brev av Flashstudios dispensasjon til lavtflyging og landing med helikopter på Russelvfjellet i Lyngsalpan landskapsvernområde i forbindelse med filmproduksjon. Flashstudios søkte om tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter på både Russelvfjellet, Storgalten og Gamvik isbreen øst for Storgalten. Verneområdestyret innvilget delvis søknaden og ga tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter på Russelvfjellet i perioden 4. og 5. mai 2014 Flashstudios har tidligere produsert serien «Oppdrag Nord-Norge» og har fått midler fra Innovasjon Norge til å lage en internasjonal versjon av serien. De ønsket nå å ta flere spektakulære filmsener fra Lyngsalpanområdet. De ønsket samtidig og lage en skifilm med Petter Stordalen, Kari Traa, Lasse Kjus, Hans Petter Buraas og Ole Kristian Furuset som skulle brukes under åpningen av hotellet «The Edge» i Tromsø Med utgangspunkt i at omsøkte motorferdsel ikke er tillatt i henhold til verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde og at Fylkesmannen ikke anser omsøkte flyging som nødvendig og i tillegg vil kunne forstyrre både dyreliv og friluftsliv i området har Fylkesmannen kommet til at vi vil påklage vedtaket i verneområdestyret for Lyngsalpan. Begrunnelse for klagen: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved kg1.res. 20. februar Formålet med vern av Lyngsalpan landskapsvernområde er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fiellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvemavdelingen Side10

11 Side 2 av 3 Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse og området skal kunne brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftene for Lyngsalpan landskapsvernområde er motorferdsel på land og i vann/vassdrag forbudt i verneområdet. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing med luftfartøy. Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt. Punkt 5.2 i verneforskriften spesifiserer hvilke tiltak der motorferdsel likevel er tillatt og punkt 5.3 angir i hvilke tilfeller forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Ingen av disse bestemmelser omfatter den omsøkte motoriserte ferdsel til Flashstudios. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Siden verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde ikke hjemler bruk av helikopter til omsøkte formål har verneområdestyret gitt dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Hjemmelen for å gi dispensasjon etter 48 skal være snever og det skal vurderes om tiltaket strider mot vernevedtakets formål og om det kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller om sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fylkesmannen kan ikke se at verneområdestyret har gjort en slik vurdering. Fylkesmannen kan heller ikke se at verneområdestyret har lagt naturmangfoldlovens 8-12 til grunn i sin vurdering. Verneområdestyret har gått mot vemeområdeforvalters innstilling og gitt dispensasjon lavtflyging og landing med helikopter i Russefiell, mens verneområdeforvalters innstilling var å ikke gi dispensasjon. Fylkesmannen mener at sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser er ikke aktuell problemstilling i denne saken. Formålet med flygingen er å frakte et filmcrew med utstyr opp til toppene og for å få filmet noen sekvenser til den internasjonale versjonen til «oppdrag Nord-Norge», samt også å lage en skifilm til åpningen av «The Edge» i Tromsø. Flashstudios fikk i 2012 dispensasjon til bruk av helikopter til filming i verneområdet. Det ble da gitt dispensasjon til lavtflyging og landing på en rekke topper i verneområdet. Det ble gjort mange spektakulære filmopptak og resultatet ble en flott sekvens fra Lyngen og Lyngsalpan. I Lyngsalpan landskapsvernområde er stillhet en viktig verneverdi og omfanget av motorferdsel skal holdes så lavt som mulig. Formålet med verneområdet er å bevare et karakteristisk fjellområde som inlduderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette innebærer at dyrelivet er vernet mot unødvendig forstyrrelse. Likeledes er friluftsliv og muligheten for å Side11

12 Side 3 av 3 drive friluftsliv i urørt natur uten motorferdsel, og støy fra motoriserte kjøretøy, også en del av verneformålet. Unødig støy er også forbudt, jfr. verneforskriftens 3, pkt 6.2. Den omsøkte helikopterbruken anses som flyging som ikke er nødvendig selv om en internasjonal utgave av «Oppdrag Nord-Norge» nok vil kunne skape ytterligere blest om området og turmuligheter der. Fylkesmannen mener at Flashstudios bør har klipp fra tidligere års filming i området som bør kunne brukes til den internasjonale utgaven. Det er dessuten mulig å gjøre tilsvarende filmopptak i fjellområder i nærområdet som ikke er vernet. Reindrift og mulighet for utøvelse av reindrift er også en del av verneformålet. Reindriftsutøverne kommer med dyrene til området i slutten av april og simlene begynner å bli klar til å kalve. Det er sannsynlig at lavtflyging og landing med helikopter i begynnelsen av mai vil kunne forstyrre reindriften i området. Dyrelivet er også en del av verneformålet. Etter Fylkesmannens vurdering vil lavtflyging og landing med helikopter forstyrre dyrelivet og kanne ha negativ påvirkning særlig på hekkende rovfugl i området. Kunnskapsgrunnlaget om hvilke følger motorferdselsstøy og forstyrrelse kan få for rovfuglene i området er mangelfull, jfr. naturmangfoldlovens 8. Førevar-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 bør derfor tillegges vekt. Lavtflyging og landing med helikopter vil ha negativ virkning på verneformålet ved at opplevelsen av fiellandskapet og friluftslivet blir forringet på grunn av støy. Dette er en tid på året det er stor utfart på ski til toppene i Lyngsalpanområdet. Bruk av helikopter i området, som ikke anses som nødvendig, bør etter Fylkesmannens syn ikke tillates. Det har opp gjennom årene vært flere søknader om motorferdsel i Lyngsalpanområdet med begrunnelse filming, Slik Fylkesmannen ser det er det stor sannsynlighet for at det vil kunne komme nye søknader på samme grunnlag dersom det gis dispensasjon i henhold til søknaden fra Flashstudio. Alle søknader skal vurderes individuelt, men det er likevel en hvis fare for at tillatelse vil kunne skape presedens for lignende søknader. Dersom det innvilges mange slike søknader i verneområdet vil det på sikt kunne føre til en uthuling av vernet, jfr. naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnænning og samla belastning. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Knut M. Nergård fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Miljødirektoratet, Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Lyngen kommune Side12

13 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 11/ Vedlegg 1 Søknad om midler til forvaltningsingsknutepunkt 2014, Lyngseidet og Hansnes 2 Supplerende tildelingsbrev på miljøområdet - midler til knutepunkt bl.a. Lyngsalpan lvo Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar å delta i dette prosjektet og takker ja til de tildelte midlene fra miljødirektoratet. Verneområdeforvalter følger opp prosjektet på vegne av styret. Saksopplysninger Miljødirektoratet lyste våre 2014 ut midler til forvaltningsknutepunkt med søknadsfrist Miljødirektoratet disponerte 6,6 millioner kroner til denne typen tiltak i I og med at alle knutepunkt nå er etablert/vedtatt kan det ikke påregnes at det vil bli bevilget denne typen midler neste år, eller senere år. Verneområde-/nasjonalparkforvalterne i Troms har i samarbeid med Halti nasjonalparksenter sendt inn søknader om midler til et samarbeidsprosjekt om innkjøp og oppsett av multitouchskjermer, se vedlegg. Tanken og visjonen bak er at det monteres opp et multitouch oppdagelsesbord inne på de ulike knutepunktene: «En interaktiv vandring i Troms nasjonalparker og verneområder». Det skal med andre ord etableres et nettverk av interaktive skjermer som gir informasjon om viktige verneområder i Troms Fylke. Denne løsningen skal brukes til å gi publikum og besøkende muligheten til å få informasjon om verneområder natur, kultur, bruk osv. Det vil være mulig å laste inn eksempelvis fotogallerier, videoer m.v i løsningen. Kort oppsummert ser vi for oss en skjerm som er berørbar / klikkbar, der det er mulig å stoppe (klikke) på interessante punkter. Skjermen skal være åpen og tilgjengelig for alle besøkende og må har tekstvalg på minst norsk og engelsk. Den vil / kan stå alene Side13

14 og ikke være koblet til andre enheter, men kan ha online løsning via kabel eller wlan. Forslagsvis er det aktuelt med en løsning som er åpen, dvs baserer seg på bruk av «open source» programvare, og ikke låser seg til en lisens eller en leverandør med høye årlige kostnader. Multitouch oppdagelsesbord vil også kunne kobles opp mot tilbud som retter seg mot naturbasert turisme i samarbeid med de lokale reiselivsorganisasjonene, eks. Visit Lyngenfjord, Visit Tromsø. I tillegg kan det legges inn annen aktuell informasjon. Verneområdestyret har sammen med verneområdestyret for Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde fått tilsagn på kr ,- til prosjektet. Vurdering Dette vil kunne bli en flott arena for spredning av viktig informasjon om de ulike verneområdene og nasjonalparkene i fylket. Side14

15 Søknad om midler til forvaltningsknutepunkt 2014 Knutepunkt Lyngseidet interaktiv multitouch screen Knutepunkt Karlsøy rådhus, Hansnes Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde har sine kontorlokaler sentralt plassert på Lyngseidet. Verneområdestyrets forvalter har kontorfellesskap med Visit Lyngenfjord, som også har turistinformasjon i samme bygget. Rett over veien er Lyngen kommune sin administrasjon. Verneområdeforvalter er også forvalter verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Knutepunkt for Nordkvaløya Rebbenesøya verneområde er rådhuset i Karlsøy kommune. Kontoret på Lyngseidet er pr. i dag lett tilgjengelig, omtrent på gateplan, og har en del informasjon tilgjengelig for publikum. Det finnes en modell av Lyngsalpan som kan brukes til planlegging av turer, og til å få oversikt over terrenget. I tillegg er det kjøpt inn en rekke bilder som viser landskapet i området. Det finnes også en del tilgjengelig litteratur om Lyngsalpan og en rekke håndbøker. Kontoret er på en måte plassert midt i hjertet av Lyngenhalvøya, Like ved der hvor halvøya nesten deler seg i to. Det er mye turister i området sommer, som vinter. Hovedmajoriteten som besøker verneområdet gjør dette om vinteren. Etter at turistinformasjonen åpnet dørene 1. mars 2014, har det vært over 500 personer innom kontoret. Det antas at dette antallet vil stige betraktelig neste år. De fleste av disse var på besøk i verneområdet også. I tillegg kommer selvsagt alle de turistene som ikke kom innom kontoret, men som likevel var på besøk i verneområdet. Side15

16 Det meste av informasjonen som finnes på knutepunktet er skrevet på norsk, og det finnes ingen informasjon om de øvrige verneområdene i nærheten. De fleste turistene som var innom kontoret var utenlandske. Det er derfor også nødvendig med informasjon på engelsk. I og med at verneområdeforvalter har delt stilling; 50 % forvalter for Lyngsalpan og 50% forvalter for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernomde er ikke forvalter alltid tilstede på knutepunktene. Dette gjelder særlig for knutepunktet for Nordkvaløya Rebbenesøya lvo hvor knutepunktet er på rådhuset i Karlsøy. Forvalter er på Karlsøykontoret ca. 1 gang hver andre uke. Avstanden mellom de to knutepunktene innebærer 6 timer med kjøring tur/retur for hvert besøk på Hansneskontoret. Dette gjør at knutepunktet ikke kan besøkes hver uke. Verneområdestyret for Lyngsalpan ser det derfor som svært nyttig å kunne montere opp et multitouch oppdagelsesbord inne på knutepunktene «en interaktiv vandring i Troms nasjonalparker og verneområder» Et nettverk av interaktive skjermer som gir informasjon om viktige verneområder i Troms fylke, synkronisert via lokal innlasting og oppdatering online. Prosjektet er i samarbeid med Halti nasjonalparksenter AS som planlegger å kjøpe inn en løsning som er basert på touch / infoskjerm (interaktiv) løsning. Denne løsningen skal brukes til å gi publikum og besøkende muligheten til å få informasjon om verneområder natur, kultur, bruk osv. Ønsket er å samarbeide om en slik løsning, knyttet til forvaltningsknutepunktene. Andre verneområder skal også kunne lastes inn i samme visning og løsning, eks Ramsar, reservater, nasjonalparker osv. Det bør legges opp til felles grafikk, design og visuell presentasjon for øvrig. Vi ser for oss en løsning der skjermen / enheten er lastet opp med et kart over Troms der man starter ved A og beveger seg (ved å skyve på skjermen) innover i området etter ønske i landskapet og på kartet og avslutter ved B. Underveis skal det være klikkbare punkter (POI s) innen f.eks geologi, fossefall, elver, hytter, fugler, planteliv, aktiviteter og opplevelser i området osv. Det vil være mulig å laste inn eksempelvis fotogallerier, videoer m.v i løsningen. Kort oppsummert ser vi for oss en skjerm som er berørbar / klikkbar, der det er mulig å stoppe (klikke) på interessante punkter. Skjermen skal være åpen og tilgjengelig for alle besøkende og må har tekstvalg på minst norsk og engelsk. Den vil / kan stå alene og ikke være koblet til andre enheter, men kan ha online løsning via kabel eller wlan. Forslagsvis er det aktuelt med en løsning som er åpen, dvs baserer seg på bruk av «open source» programvare, og ikke låser seg til en lisens eller en leverandør med høye årlige kostnader. Multitouch oppdagelsesbord vil også kunne kobles opp mot tilbud som retter seg mot naturbasert turisme i samarbeid med de lokale reiselivsorganisasjonene, eks. Visit Lyngenfjord, Visit Tromsø. I tillegg kan det legges inn annen aktuell informasjon. Det leveres en felles søknad for de to verneområdestyrene som forvalter jobber for: Lyngsalpan verneområdestyret og Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre: Kostnadsoverslag: Programvare og oppdatering x ,- Skjerm: x ,- Årlig drift: 6000 x ,- Sum ,- Side16

17 V PIREKFOR,\TLI Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Trondheim, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Arkivkode: /5563 Supplerende tildelingsbrev på miljøområdet i Søknad om midler til knutepunkt bl.a.lyngsalpan - Avtalenummer Miljødirektoratet tildeler med dette Fylkesmannen i Troms midler på miljøområdet. Vi viser til søknad om midler til utvikling av en interaktiv skjerm som gir informasjon om verneområdene i området, ved Oddrun Skjemstad. Utviklingsarbeidet vil skje i samarbeid med Halti og tre andre forvaltningsknutepunkt i Troms. Miljødirektoratet har vurdert søknaden i forhold til rammene og kriteriene for tildeling av midler og i forhold til de andre søknadene vi har mottatt. Følgende midler tildeles: Beskrivelse Beløp Kap./post Prosjekt Interaktiv multitouch screen, samarbeid med Halti og 3 andre forvaltningsknutepunkt A11034 De tildelte midlene er ikke overførbare til neste år, og eventuelle overskridelser kan ikke påregnes dekket. Postadresse: postboks 5672, Stuppen, 7485 Trondheim I Tel: 03400/ I Faks: I Org.nr: Besøksadresse Oslo: Strømsveien 96, 0663 Osto I Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim E-post: post@mitjodir.no I Internett: I Saksbehandler: Næss, Bjørn Arne Side 17

18 Ml MILJØ- DIREKTORATET Dersom det i forutsetningene for denne tildelingen framkommer at hele eller deler av beløpet kan nyttes til lønnsutgifter, må Fylkesmannen påse at de totale utgiftene inkludert arbeidsgiveravgift ikke overskrider tildelingen. Rapportering av resultat og forbruk skal for øvrig følge den ordinære styringsdialogen med Miljødirektoratet, med økonomirapportering i henholdsvis foreløpig og endelig årsrapport pr og Dersom forutsetningene for gjennomføringen (framdrift, økonomisk, mv) endres skal Miljodirektoratet varsles så snart som mulig. Hilsen Miljødirektoratet 1en Hambro direktør k, B ein avdelingsdirektør Kopi: KMD v/statsforvaltningsavdelingen Verneområdestyret for Lyngsalpan Side18 2

19 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 12/ Vedlegg 1 Forvaltningsplan arbeidsdokument pr august 2014 Forvalters innstilling Ingen innstilling til vedtak Saksopplysninger Forvalter vil på styremøte 23/ gå gjennom de ulike retningslinjer som tidligere er foreslått i utkast til forvaltningsplan. Verneområdestyret vil da kunne diskutere punkt for punkt og forkaste, endre eller vedta retningslinjer til nytt utkast. Side19

20 Side 1 av 57 Forslag til Forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid Suodjemeahcci Lyngsalpan verneområdestyre 2014 Side20

21 Side 2 av 57 Side21

22 Side 3 av 57 Forsidebilde: Jægervasstindan, Oddrun M. Skjemstad Side22

23 Innholdsfortegnelse: Side 4 av 57 Side23

24 Sammendrag: Side 5 av 57 Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci ble vedtatt opprettet av Kronprinsregenten i Statsråd, Kommunene Tromsø, Balsfjord, Storfjord og Lyngen fikk overført forvaltningsansvaret og hadde ansvaret inntil verneområdestyret ble konstituert 6. juni Forskriftene sier at det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere gitte retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m, jfr. 5. Forvaltningsplanen beskriver området samt bruken av det, og konkluderer med retningslinjer for behandling av saker etter verneforskriften. Forvaltningsplanen foreslår også tiltak for ulike aktiviteter og brukerinteresser i verneområdet. Planen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for forvaltningen av verneforskriftene. Vil være med på å skape en forutsigbarhet både for brukere og forvaltere. Hovedformålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder, som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Det er en del utfordringer i det å oppfylle verneformålet i området. Mange brukerinteresser er involvert og hovedutfordringen blir å styre ulike aktiviteter til områder som er tilpasset de ulike formål uten at det blir konflikter mellom brukerinteressene. Verneområdestyret ser det som helt nødvendig at det bevilges penger til en SNO - stilling for verneområdet. Slik situasjonen er i dag er området uten noen form for oppsyn. Området er i privat eie, og Statsskog har derfor ikke noe oppsyn. SNO har 3 stillinger i Troms og ingen av dem har Lyngsalpan innenfor sitt ansvarsområde. SNO skal føre kontroll med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon m.m. Side24

25 1. Innledning Side 6 av Vern av Lyngsalpan Lyngsalpan landskapsvernområde ble vedtatt opprettet ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. februar Landskapsvernområdet er på 961,2 km² og omfatter arealer i Balsfjord, Storfjord, Lyngen og Tromsø kommuner i Troms fylke. I Ny landsplan for nasjonalparker (NOU 1986:13) peker Statens Naturvernråd på at Lyngsalpan er at av Nord-Norges mest markante fjellområder. Kontrastene er store med tinder og breer og alpine formasjoner. Da Lyngsalpan i hovedsak består av urørt natur, foreslo rådet at det skulle opprettes en nasjonalpark. Forslaget om Lyngsalpan nasjonalpark ble videreført i St. meld. Nr. 62 ( ). På grunn av den store andelen privat grunn som ble slått fast ved en høyesterettsdom i 1986 (Storheim saken) kunne ikke området legges ut som nasjonalpark (i.h.h.t. Naturvernloven). Landskapsvernområde ble derfor valgt som verneform. 1.2 Naturvern i Norge Verneområder lovgrunnlag Naturmangfoldloven er det sentrale virkemidlet for å bevare naturområder med nasjonal verneverdi. Formålsparagrafen ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved en bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. St. meld. Nr. 62 ( ) trakk opp en helhetlig strategi for vern av norsk natur. Viktige kriterier for arbeidet med områdevern er etter denne: o Vern av en representativ del av norsk natur som dekker et tverrsnitt av norske naturtyper o Vern av store sammenhengende områder som er urørte eller delvis urørte o Sikring av områder med landskapsmessige verneverdier/ storslagenhet o Sikring av spesielle biotoper, - vern av planter og dyr o Sikring av verdifull vassdragsnatur og marine områder o Ta hensyn til friluftsliv og kulturminner Områdevern i Norge er en del av en internasjonal innsats for å bevare arter og økosystem over hele kloden. Det er en nasjonal målsetning og en internasjonal forpliktelse å sikre variasjonen og det representative i norsk natur. Det har vært spesielt fokus på vern av større urørte naturområder. Omfanget av inngrepsfrie naturområder har minket kraftig de siste hundre årene, jfr. St. mld. nr. 62 ( ) og DN-rapport om forvaltning av nasjonalparker. 1. juli 2009 erstattet naturmangfoldloven den gamle naturvernloven. Naturmangfoldloven er det viktigste hjelpemidlet for å øke og skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte. Nesten 17 prosent av Norges areal er vernet mot inngrep. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for å styre Side25

26 Side 7 av 57 arealbruk utenfor vernede områder. Loven skal sikre at hensynet til naturverdier, landskap og friluftsliv blir ivaretatt. Verneplan for vassdrag beskytter mot store kraftutbygginger. I nasjonale laksevassdrag kan det ikke gjennomføres inngrep som kan skade laksen Vernekategori i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci - Landskapsvernområde Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en høyst variert gruppe. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. Restriksjonsnivået er gjennomgående lavere enn for de andre verneformene, men det er et generelt vern mot inngrep som vesentlig kan endre landskapets sin art eller karakter. Opprettelse av landskapsvernområder er hjemlet i Naturmangfoldloven 34, jf. 36. Lovens 36 lyder: Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det senest samtidig med vedtak om vern etter første ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. : Side26

27 Side 8 av i naturmangfoldloven angir målene for områdevern: Verneområder på land, i vassdrag og i sjø etter dette kapittel skal bidra til bevaring av a. Variasjonsbredden av naturtyper og landskap, b. arter og genetisk mangfold, c. truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, d. større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelig for enkelt friluftsliv, e. områder med særskilte naturhistoriske verdier, f. natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprette naturverdiene, g. økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller h. referanseområder for å følge utviklingen i naturen. Når det etter en annen lov treffes vedtak om å beskytte naturen i et område, bør det legges vekt på målene i første ledd. Inngår slike vedtak etter annen lov i en plan som omfatter områder beskyttet ved vedtak etter denne loven, kan kongen gi regler for å sikre at beskyttelsen etter de forskjellige lovene samordnes i forhold til målet med planen Organisering av forvaltningsplanarbeidet Arbeidet med forvaltningsplanen for Lyngsalpan landskapsvernområde tok til mens de fire involverte kommunene hadde forvaltningsansvaret. Arbeidet ble da organisert som et samarbeidsprosjekt mellom de fire kommunene som har forvaltningsansvaret for området. Prosjektet hadde ei styringsgruppe med representanter valgt av kommunestyret i den enkelte kommunen. Arbeidsutvalget var satt sammen med representanter fra administrasjonen fra hver kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling var fast rådgiver både for styringsgruppa og arbeidsutvalget under planarbeidet. Av ulike årsaker ble ikke første utkast til forvaltningsplan vedtatt før ny forvaltningsordning, og nytt lovverk, trådte i kraft. Lyngsalpan verneområdestyre ble konstituert 6. juni 2012 og verneområdeforvalter ansatt 1. september Verneområdestyret meldte derfor om oppstart av rullering/ferdigstilling av planen i oktober Verneområdestyret har vært styringsgruppe i arbeidet med rullering av planen, mens verneområdeforvalter har vært sekretær. Det har vært et mål å sikre et best mulig lokal forankring i arbeidet. Grunneiere, reindrifta lokale lag og foreninger, samt reiselivsorganisasjoner m. fl. har derfor vært invitert til å komme med innspill til arbeidet. Det ble helt i startfasen arrangert temamøter der de fikk invitasjon til å delta. Det har også vært møte med rådgivende utvalg der planen ble gått grundig gjennom. Planen har for øvrig også vært ute til høring på offentlig høring Forvaltningsplan I den praktiske og daglige forvaltningen av verneområdene vil det være et behov for en nyansering og presisering av verneforskriftene, dvs. en plan som inneholder mer detaljerte og konkrete kjøreregler. Dette kalles for en forvaltningsplan. Utarbeidelse av Side27

28 Side 9 av 57 forvaltningsplaner for nasjonalparker og større verneområder er et prioritert arbeidsområde for miljøforvaltninga. For Lyngsalpan er dette hjemlet i verneforskriftens 5; Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere gitte retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) I forvaltningsplanen er det lagt vekt på å utdype de enkelte vernebestemmelsene og gi en samlet strategi for forvaltningen av landskapsvernområdet. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for hvordan aktuelle saker bør løses. En forvaltningsplan skal utfylle verneforskriften. Forvaltningsplanen skal: o Være et hjelpemiddel for å realisere formålet med vernet av landskapsvernområdet o Være et redskap for å avveie brukerinteresser gjennom praktisering av verneforskriften o Bidra til å avklare og konkretisere hva som kan tillates av ulike aktiviteter og tiltak i landskapsvernområdet. Det kan ikke utformes retningslinjer som er i strid med vernebestemmelsene. Retningslinjene må også ligge innenfor rammene av det generelle lovverket (plan- og bygningsloven, motorferdselloven, friluftsloven etc.). Gjennom forvaltningsplanen kan det ikke gis tillatelse til tiltak som er forbudt i verneforskriften. Likedan kan ikke tiltak som det er gitt direkte åpning for i verneforskriften forbys gjennom forvaltningsplanen. Ut over dette er det en rekke tiltak og aktiviteter det etter søknad kan gis dispensasjon til i landskapsvernområdet. Forvaltningsplanen skal avklare nærmere hva som kan eller bør tillates med utgangspunkt i verneverdier og verneformål. En viktig side med forvaltningsplanen er at den vil gi økt forutsigbarhet for grunneiere og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneområdet. Mens verneforskriften for verneområdet er juridisk bindende, er forvaltningsplanen veiledende. Det påpekes i midlertid at forvaltningsplanen er juridisk bindende der det i verneforskriften henvises til forvaltningsplanen. Forvaltning av verneområder skal skje i et langsiktig perspektiv, men med en kontinuerlig vurdering av forvaltingen. En forvaltningsplan skal revideres med jevne mellomrom og oppdateres i forhold til erfaringer og nye utfordringer. Planen vil altså være dynamisk slik at det er mulig å endre praksis dersom en ser at bestemmelser i planen ikke fungerer optimalt. Det er forvaltningsmyndighetens ansvar å forestå revidering. Bevaringsmålene vil bli revidert i samsvar med nasjonale standarder for disse og for overvåkning, uavhengig av tidspunkt for revisjon av forvaltningsplanen. Dette arbeidet vil være et viktig grunnlag ved revisjon av forvaltningsplanen Forvaltningsplan og vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av aktuelle forvaltningssaker. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvelsen ved saksbehandlingen etter naturmangfoldloven. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold på sikt skal avveies. Side28

29 Side 10 av 57 Etter naturmangfoldlovens 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i Lyngsalpan landskapsvernområde er innhentet fra ulike registreringer og kartlegginger (botaniske fagrapporter, geologikartlegginger, ulike faunarapporter, sjøfuglkartlegginger med mere). Det mangler noe kartlegging i deler av verneområdet, men kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for de områder der det er mest påkrevet med tiltak for å ivareta verneverdiene. I konkrete saker som ikke omfattes av planen kan det likevel bli nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere effekter på naturmiljøet. I planarbeidet er også lokalkunnskap fra grunneiere og brukere benyttet. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilfredsstillende for å utarbeide forvaltningsplan. Ut fra den foreliggende kunnskap er føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 tillagt liten vekt ved utarbeidelse av planen. I konkrete enkeltsaker som ikke er beskrevet i planen må forvaltningsmyndigheten likevel vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Det kan da være aktuelt å innhente ny kunnskap, eller fatte vedtak etter at det er lagt vekt på førevar-prinsippet. Gjennom forvaltningsplanen vil aktiviteter og virksomheter som kan tillates i området bli nærmere regulert. Slik vil den enkelte virksomhet og aktivitet kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensinger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. I konkrete enkeltsaker som ikke omfattes av planen kan det likevel bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader. Et eksempel kan være i forbindelse med drift og eventuell sanering av infrastruktur, gjerder o.l. Kostnader som kan pålegges kan være innhenting av ny kunnskap eller valg av gjennomføringsmetoder som er dyrere enn det tiltakshaver i utgangspunktet ser for seg. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, er det særlig lokaliseringsalternativer som er aktuelt, bl.a. i forbindelse med tillatelser og dispensasjoner til traseer for motorferdsel og for lokalisering ved tillatelser til bygninger og anlegg. Det er tatt hensyn til sårbare naturverdier og vurderinger er gjort ut fra hva som gir minst mulig skade og hvilke løsninger som etter en samlet vurdering gir de beste resultatene. Prinsippene er derfor vurdert og tillagt vekt. 2. Naturkvaliteter og bevaringsmål Formålet med vernet av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Side29

30 Side 11 av 57 jfr. forskriftenes 2. For å følge opp formålet og sikre at naturkvalitetene ivaretas, er det behov for en tydeliggjøring av formålet og konkretisering av bevaringsmål. For å ha en god planmessig gjennomføring av aktuelle tiltak og en systematisk oppfølging av dem, skal forvaltningsplanen inneholde overordnede forvaltningsmål og konkretisere bevaringsmål for naturkvalitetene. En forvaltning ut fra bevaringsmål basert på tilstandsvurdering og overvåkning, vil gi en bedre kvalitetssikring av de tiltakene som prioriteres gjennomført. I det ligger også å skaffe seg grunnlag for å dokumentere i ettertid om iverksatte tiltak har hatt ønsket effekt. Dette er av avgjørende for vurdering av behovet for oppfølgende tiltak. Naturkvalitet er definert som de naturtypene, artene, geologien og landskapet som skal bevares i et verneområde. For hver naturkvalitet er det definert bevaringsmål. Bevaringsmål definerer den tilstanden man ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare og kan for eksempel presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser eller forekomst av bestemte arter. Bevaringsmål kan betraktes som en utdyping og presisering av verneforskriftens formålsparagraf som tradisjonelt ofte er relativt overordnet og lite konkret. For å definere naturkvaliteter og bevaringsmål kreves det at forvaltningen har god oversikt over naturtilstanden i området og utviklingstendenser. Kunnskapen om de ulike naturkvalitetene i Lyngsalpan er av varierende grad. Det er foretatt en del kartlegginger i området, men store deler av verneområdet er ikke kartlagt. Dette gjelder både for naturkvaliteter og kulturminner. Bevaringsmålene er knyttet til forvaltningsmål som igjen er utledet av verneformålet. Klare forvaltningsmål og gode retningslinjer for en differensiert forvaltning vil være viktige virkemidler for å ivareta verneverdiene, og bruken, på en konsekvent og forutsigbar måte. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan grunneiere og brukere skal kunne fortsette sin virksomhet innenfor rammene som vernet setter. Retningslinjene viser til virksomheter og aktiviteter som ikke vil komme i konflikt med bevaringsmålene og gir råd om aktsomhet i visse situasjoner og viser til eksempler der det må innhentes tillatelse. All bruk og skjøtsel skal ha hovedfokus på å ivareta bevaringsmålene. Forvaltningens tiltak for å ivareta forvaltningens tiltak for å ivareta forvaltningsmålene og bevaringsmålene, og som forvaltningsmyndigheten har ansvar for å sette i verk, fremgår av det påfølgende kapitlet og i summarisk tabell, vedlegg.. 3. Presentasjon av verneområdet 3.1 Lokalisering Lyngsalpan landskapsvernområde ligger i kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord. Verneområdet ligger på den rundt 1500 km² store Lyngenhalvøya i nordlige deler av Troms fylke. Fjellområdet er et av Nord-Norges mest markante fjellområder med krasse tinder og breer. Fjellområdet gjennomskjæres av trange daler. Med en beliggenhet mellom de to store fjordene Lyngen og Ullsfjord er Lyngsalpan et landskjent landskapselement. 3.2 Eiendomsforhold Lyngsalpan landskapsvernområde utgjør et totalareal på til sammen 961,2 km², hvorav 22,8 km² er ferskvann. Side30

31 Side 12 av 57 Lyngsalpan er delt i to og Landskapsvernområdet er derfor todelt. Grunneierforholdene er slik at alt er under privat eie, og det foreligger en høyesterettsdom (Storheimsaka) på at Staten ikke kan hevde eiendomsrett i Lyngsalpan. Arealfordelingen er som følger: Balsfjord kommune 66 km² Storfjord kommune 126 km² Tromsø kommune 224 km² Lyngen kommune 545,2 km² Grensene for verneområdet fremgår av kart i målestokk 1: datert av Miljøverndepartementet desember De nøyaktige grensene ble sommeren 2008 avmerket fysisk i marka og alle knekkpunktene er koordinatfestet. 3.3 Naturforhold og verneverdier Innover Lyngen (Moe) Det blev stille på dekket, alle kom opp. De stirret innover fjellenes topp. Det var tinder på tinder alle steder, Skyhøie kjemper i store geleder. Veldige fjellflåg, revnet, forvitret, Mens solblanke vassfall i solspillet glitret. I NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker skrev Statens Naturvernråd i sin tilrådning følgende om verneverdiene på Lyngenhalvøya: Lyngsalpan er et av Nord-Norges mest markante fjellområder. De byr på helt andre naturtyper enn skiferfjellene i østlige og sørlige deler av Indre Troms. Kontrastene er store med tinder, breer og alpine formasjoner. Biologisk stiller ikke Lyngsalpene i samme klasse som fjellene i Indre Troms, men kvartærgeologisk og glasiologisk er de meget interessante. Det foreligger mye litteratur på naturforholdene og verneverdiene for Lyngsalpan. Det er utarbeidet flere rapporter i forbindelse med verneplanarbeidet. I denne delen presenteres et sammendrag av de viktigste forholdene fra heftet forslag til Lyngsalpan/Lyngsfjellan landskapsvernområde av Fylkesmannen i Troms april Spesielt interesserte henvises til annen litteratur om området, se liste bak i dette heftet. Side31

32 2.3.1 Berggrunnsgeologi Side 13 av 57 Mesteparten av Lyngenhalvøya er et markert fjellområde med særlig høye fjell og alpine landskapsformer i et bredt belte langs halvøyas akse, og med lavereliggende landskapspartier langs fjordene på begge sider av halvøya. Utformingen av landskapet henger sammen med berggrunnens sammensetning, forkastninger og dominerende sprekkesystemer. Den alpine sentrale delen av Lyngsalpan består av gabbro og andre harde bergarter som står seg godt mot erosjon og forvitring. Halvøyas lavereliggende deler består av flere typer mindre motstandsdyktige bergarter, for det meste omdannede sedimentære bergarter. Fjellmassivet er flere steder gjennomskåret av tverrgående dype fjellpass, daler. Det mest markante passet går langs Kjosenfjorden, fra Svensby til Lyngseidet. Lyngenhalvøya er en del av den kaledonske fjellkjeden. Denne ble dannet ved at to store kontinenter beveget seg mot hverandre og endte i en kollisjon for millioner år siden. Bergartsmasser ble lagt i store folder, og flak av bergarter ble skjøvet innover. Dagens landoverflate er dannet ved at fjellkjeden senere er erodert ned og forvitret, samtidig som det har foregått en sakte landheving. Den delen av Lyngenhalvøya som er oppskjøvet havbunnsskorpe, ofiolitt, er Norges og Skandinavias største i sitt slag. Videre er gabbroen innenfor ofiolitten den største i Norge. Bildet: Lyngsalpan sett fra Djupvik i Kåfjord kommune Foto: Oddrun Skjemstad Side32

33 Side 14 av 57 Kilde: Per Bøe, Tromsø museum Side33

34 2.3.2 Kvartærgeologi og glasiologi Side 15 av 57 Lyngsalpan med sine fjellformasjoner og isbreer er et unikt landskap både i nasjonal og nordisk sammenheng. Det er registrert om lag 140 isbreer på halvøya. Gamvikblåisen og Strupenbreen er de to største i det ytre området, mens i det indre området framstår Fornesbreen og brekomplekset ved Jiehkkevárre som de største. Under maksimal tykkelse av isen for om lag år siden var Lyngenhalvøya sannsynligvis dekket av breer opp til m høyde. De høyeste fjellene var den gang nunatakker som raget over isdekket. I perioden år siden smeltet fjord og dalbreene ned. Mesteparten av løsmassene på Lyngenhalvøya er morene og iselvtransportert materiale fra nedsmeltingen av innlandsisen. Etter istiden har fjellområdene hatt varierende breaktivitet som i mindre grad har formet landskapet. I steile botnvegger og fjellsider har det foregått frostforvitring. Elvene i dalførene har ført løsmasser ut mot havet, bølgene har vasket og sortert sedimenter i en stadig synkende strandsone og leire er avsatt på havbotnen. Lokale isbreer vedlikeholdes av en balanse mellom vinternedbør og sommertemperatur, og de er dermed dynamiske systemer som responderer på endringer i klima. Hvis det gjennom flere år kommer like mye snø på breen over likevektslinja som det smelter bort av snø og is under likevektslinja, er breen stabil. Brefronten vil da holde seg på samme sted. Endrer denne balansen seg over tid, vil isbreen kunne minke eller vokse. Dersom breisen er tykk nok, er den en seigtflytende plastisk masse som påvirket av tyngdekraften siger nedover mot lavereliggende områder og avsetter morenemasser der. Isbreenes massebalanse og nærområdene foran er klima-arkiver som kan fortelle om naturlige endringer fra den nære fortid og dagens situasjon. Isbreene bidrar derfor med viktig informasjon til den pågående klimaforskningen Klima De mektige fjellene gjør at klimaforholdene veksler sterkt innen området. Det er forskjell mellom vest og øst i Lyngen. Det høye fjellpartiet virker som en barriere og "stopper" mye av nedbøren som kommer vestfra slik at en større andel faller ned på vestsiden og gjør østsiden tørrere. Dette innvirker også på snøforholdene og lengden av vintersesongen. Lavlandet kan regnes som kystpreget med en midlere årsnedbør på rundt 600 mm på Lyngseidet, og 850 mm i Ullsfjord (Alm og Sortland, 1990). Fjellene mottar langt større nedbørsmengder. Lyngenhalvøya har ingen offentlig målestasjon for temperatur, men middeltemperaturen for juli i Skibotn, som ligger øst for Lyngen, er 14 c Vegetasjon Plantelivet i Lyngsalpan er relativt dårlig kjent. Berggrunnen er jevnt over lite gunstig for planteliv, og har dermed ikke blitt betraktet som attraktivt hos botanikere. Mange av fjellene er i tillegg svært bratte og lite tilgjengelig. De store gabbromassivene i Lyngsalpan har trolig i all hovedsak en fattig flora, selv om undersøkelsene er mangelfulle. Floraen er i hovedsak dominert av et fåtall vanlige og vidt utbredte arter. Generelt er fjellvegetasjonen bedre utviklet på den sørlige delen av halvøya enn på den nordlige. Nord for Kjosen er det store partier selv på forholdsvis lave nivåer som er helt uten karplanter. Side34

35 Side 16 av 57 Noen mindre partier i Lyngsalpan peker seg imidlertid ut til å ha en litt rikere fjellflora. Dette er områder som er knyttet til de sedimentære bergartene langs østsiden av halvøya, Cáhca ved Kjeledalen, Riidavárri ved Elvevolldalen og Fasdalstind nord for Lyngseidet. Det finnes også rikere fjellpartier på Stálloborri, Kvalvikfjellet og Rottenvikfjellet. Det er særlig to lokalitetstyper som kan betegnes som særtrekk for området, ved at Lyngsalpan har særlig pene og verdifulle eksemplarer. Dette er områder med ultrabasisk berggrunn/serpentin og områder foran isbreene som nylig er blottlagt og der plantene erobrer nytt land. Områdene med serpentinfelter har en klar botanisk verdi bl.a. fordi det er dokumentert en utvikling i retning av egne serpentinraser og underarter av flere karplanter. Plantenes innvandring til områder hvor breene har trukket seg tilbake i nyere tid kan studeres på en rekke lokaliteter i Lyngsalpan, eks Steindalen og Lyngsdalen Fugle- og dyrelivet De mest alpine områdene i Lyngsalpan er artsfattig, men i de lavereliggende fjellområdene, dalene og skogsområdene er det et større artsmangfold av både fugler og dyr. Lyngsalpan har en variert rovfuglbestand. Samtlige av fylkets ni normalt forekommende dagrovfugler er påvist hekkende i området og alle de åtte ugleartene i fylket er observert. På høgfjellet er artsmangfoldet veldig begrenset og en finner stort sett bare fjellrype, ravn og snøspurv. Dess lengre ned en kommer, øker antall arter betraktelig og en finner innslag av mange spurvefugler, vadere, andefugler og andre. Bildet: Fjellrype er en karakteristisk fugl i Lyngsalpan Foto: John Ivar Larsen Det finnes også en del pattedyr i området. I fjellet er det om sommeren tamreinen eller sauen som er lettest å få øye på. Av ville arter finnes hare, rødrev, røyskatt og snømus. Det finnes streifdyr av gaupe og det ser ut til at jerv har etablert seg på halvøya til tross for at området skal være uten de fire store rovdyrene. Elgen finnes over det meste av halvøya. Ekorn og mår er også etablert i området. Ved sjøen og i vassdragene finnes villmink og oter. I tillegg til disse artene finnes en god del smågnagere uten at det finnes noen oversikt over artssammensetningen Vann og vassdrag Side35

36 Side 17 av 57 Det finnes en rekke mindre og mellomstore ferskvann i området, med Jægervatnet som det klart største. Jægervatnet ligger ikke innenfor grensene til verneområdet, men grensen går ned til vannkanten langs deler av vannet. Beliggenheten på vann og vassdragene spenner seg fra omtrent havnivå, og opp til nesten 800 meter over havet. De høyereliggende vatnene er i stor grad brepåvirket, og har lite siktedyp og lav produksjon Forvaltningsmessige utfordringer I verneområdet er det påvist en god del hekkende rødlistearter. Forvaltningsmyndigheten må ta hensyn til hekkeplasser for disse i vurdering om det skal kunne gis dispensasjoner i verneområdet. Ved stor ferdsel i et område vil det kunne bli slitasje i terrenget. En må i slike tilfeller vurdere om ferdselen kan gjøre irreversible inngrep i landskapet. Særlig utsatt for spor og inngrep kan moreneryggene i området være. Forvaltningsmyndigheten må da vurdere om det kan være aktuelt å foreta skjøtselstiltak i området Et landskap vil ikke være konstant, men derimot hele tiden være i endring. En utfordring en ser veldig godt i Lyngsalpan er nedsmelting av isbreene. Dette vil kunne føre til en endring av landskapets art eller karakter. Det er imidlertid lite forvaltningsmyndigheten kan gjøre for å stoppe dette. En annen utfordring kan være konflikt mellom de ulike brukergruppene. I områder som er sårbare for reindrifta må det ikke gis dispensasjoner til organisert ferdsel. Dette kan være f.eks kalvingsområder. Dette med løshunder kan også bli et problem, både for saue- og reindriftsnæringa. Forvaltningen må derfor hele tiden søke å unngå konflikter ved informasjon og aktiv bruk av de ulike brukergruppene. Barmarkskjøring?? Ulovlig motorferdsel?? 3. Kulturminner og kulturhistorie Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet 3.1 Kulturminner Ivaretakelse av kulturminner og kulturpåvirkningen i landskapet er spesielt nevnt i formålsparagrafen til verneområdet. Gjennom Kulturminneloven er alle kulturminner eldre enn år 1537 automatisk fredet. For samiske kulturminner er grensen satt til 100 år. Kulturminneloven definerer Kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Side36

37 Side 18 av 57 Bildet: Gammeskjellett i Fastdalen. Foto: John I. Larsen Kulturlandskap er landskap som er påvirket av mennesker. Tradisjonelt har kulturlandskap vært forbundet med jordbrukslandskapet, men alle former for menneskepåvirket landskap faller inn under definisjonen. Gammetufter etter samisk bosetting, andre hustufter og boplassamfunn fra yngre steinalder er de mest tallrike kulturminnene i umiddelbar nærhet til verneområdet. Det finnes mange gammetufter som vitner om menneskelig aktivitet i flere av dalførene inn til fjellmassivet. Svært få av gammetuftene er datert, men dateringer fra andre områder indikerer at mange er fra før reformasjonen, fra mellomalderen. Området på østsiden og nord for Koppangen er lite undersøkt. Det har imidlertid vært fast bosetting i flere av de små buktene og vikene. Det kan finnes hittil ukjente kulturminner i det området. Området som stikker seg ut med henblikk på antall og variasjon av kulturminner er mellom Rasteby og Elvevoll i Storfjord kommune. Mange av kulturminnene og kulturlandskapet innenfor verneområdet vil det være et mål å sikre og/eller holde ved like. De forteller om samspillet mellom mennesket og naturen og gjør området rikere. Registrering og tiltak for å ta vare på kulturminner og kulturlandskap krever særlig kompetanse og ofte store ressurser. Slike tiltak foresetter et nært samarbeid mellom kommunene, Riksantikvaren/Fylkeskonservatorene og forskningsmiljøene. Bevaringsmål, Kulturminner: Side37

38 3.2 Kulturhistorie I Formålsparagrafen står det også: Side 19 av 57 Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området rundt Lyngen det gamle stor-lyngen ligger i hjertet av Nordkalotten med grense til både Sverige og Finland. Lyngen har derfor gjennom tidene vært et møtested for flere kulturer og folk, handel, religiøse strømninger og konflikter mellom stormaktene i nord. Lyngsalpan har i historisk tid også utgjort et grenseland mellom russisk og dansk-norsk felles skattleggingsområde. Ved fredsslutning i 1326 ble Lyngstuva plassert som vestgrensen for Novgorod-republikkens skatteland. Lyngsalpan har også i den nyere historie vært et grenseområde av stor betydning. Hitler startet etableringen av Lyngenlinja, og NATO videreførte denne i den kalde krigen. Det tradisjonelle samiske levesettet i Lyngen er sjøsamisk. I tillegg har området vært reinbeiteområde i lang tid. Det har vært et mål under arbeidet med forvaltningsplanen å ivareta hensynet til den sjøsamiske kulturen i tillegg til reindrifta. Det sjøsamiske levesettet i området baserte seg på kombinasjon av flere typer næringer og samarbeid og gjorde sjølberging mulig. Sjølbergingen var basert på tre viktige ressurser; Sjø, jord og utmark. Kvinnene hadde hovedansvaret for drifta av gården. De tok seg av barn, fjøsstell, matlaging og husflid. Mennene hadde hovedansvar for vedlikehold av bygninger og redskaper, fiske, jakt og fangst, ved, slåttearbeid og slakting samt laging av redskaper og bruksting. Mange av mennene reiste bort på sesongfiske mens kvinnene styrte hjemme. Kvenene som kom over grensen på og 1800 tallet hadde med seg sine byggeskikker og språk. Nordmennene som kom til Lyngen på 1600 tallet var handelsmenn, kristne misjonærer og embetsmenn. Det bodde også norske jordbrukere og fiskere ved den ressursrike Lyngenfjorden. Det historiske møtet mellom samer, nordmenn og kvener på Nordkalotten er blitt kalt tre stammers møte. Kombinasjonsbruket hentet en stor del av foret i utmarka. Utmarksslåttene ble utnyttet og som oftest ble foret lagret i ei utløe. Det ble også hentet ris til fyring og som tilleggsfor til dyrene fra skogen. Denne bruken av utmarka førte til at det var nødvendig å gjøre rede for: Hvor man har vært, hvor man skal og hvem som har hevd til å bruke det enkelte området. Derfor hadde man navn på hver en haug, li, bekk, slette, spesielle steiner og lignende. Disse stedsnavnene er usynlige kulturminner, et språklig landskap som beskriver naturen. De forteller også om hendelser, næringsliv, fantasi og forestillinger. Navnene viser også språk og etnisitet. De aller fleste stedsnavnene i utmarka er samiske. Det finnes også noen finske navn knyttet til gårder hvor finsktalende har bodd. Bevaringsmål, kulturhistorie: Side38

39 Side 20 av Formål, forskrifter og forvaltning Alle nyere verneforskrifter er bygd opp etter en felles mal. I dette kapitlet gjøres det rede for oppbyggingen av forskriftene til Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci. Ny naturmangfoldlov ble vedtatt 19. juni Naturvernloven fra 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven ble vedtatt. Forskrifter opprettet med hjemmel i naturvernloven står ved lag inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven ( 77). Det innebærer at forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci fortsatt skal gjelde. I Naturmangfoldloven kap. 2 er det fastsatt prinsipper for offentlig beslutningstaking som myndighetene skal legge til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene omtales i loven som: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Føre-var-prinsippet ( 9) Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Prinsippene skal anvendes ved offentlig myndighetsutøvelse, dvs. ved fastsettelse av forskrifter og ved enkeltvedtak. Prinsippene kommer derfor til anvendelse ved behandling av enkeltsaker etter verneforskrifter. 4.1 forskrifter og formål 1, avgrensing Paragrafen gir en oversikt over berørte kommuner og eiendommer, areal, grensene er angitt ved henvisning til kart. Det er ikke detaljert grensebeskrivelse i disse forskriftene kartet er den offisielle grensebeskrivelsen. 2, Formål 2. Formål Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Formålet med landskapsvernområde uttrykker hvorfor en ønsker å verne området. Ved praktisering av verneforskriften og i forvaltningsspørsmål vil en legge vekt på formålsparagrafen ved skjønnsmessige vurderinger og dispensasjonsbehandling. Verneforskriften kan ikke pålegge noen å vedlikeholde landskapet, men det kan iverksettes visse tiltak for å fremme formålet. Sekundære formål med vern er å gi allmennheten mulighet til naturopplevelser uten tekniske inngrep og støy, og videre sikre lokalbefolkningens tradisjonelle bruk av området, spesielt som produksjonsgrunnlag for primærnæringene. Side39

40 Side 21 av 57 3, vernebestemmelsene (verneregler) Vernebestemmelsene er tematisk ordnet for å lette oversikten. Under hvert tema er en rekke tiltak listet opp med følgende tredeling: o Hva er forbudt o Hva er tillatt uten søknad o Hva kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til etter søknad. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse, men dette skal alltid vurderes mot verneformålet, jfr 2. Det er først og fremst 3 som er viktig i forhold til daglig bruk og forvaltning av området. 4, generelle dispensasjonsbestemmelser endret til 48 Naturmangfoldloven Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften ( 4) ble satt ut av kraft da ny naturmangfoldloven ble vedtatt. I naturmangfoldloven er det i 48 gitt en ny generell dispensasjonsbestemmelse som også er gitt virkning for verneforskrifter etter naturmangfoldloven. Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis: 1. Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er med andre ord bare bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. Når forskriften bruker formuleringer som kan gi tillatelse til betyr ikke det at forvaltningsmyndigheten skal gi dispensasjon. Formuleringen betyr kun at forvaltningsmyndigheten kan vurdere om en søknad gir grunnlag for å gi en dispensasjon. Det kan være behov for å benytte landskapsverneområdet til forskning. Det kan også være aktuelt å gi tillatelse for kjøring med snøscooter for funksjonshemmede. I denne sammenheng kan det være nødvendig å dispensere fra vernereglene. Likeså kan det komme opp situasjoner der en ser verdien for samfunnet av et konkret tiltak å være så stor at en gjør unntak fra vernet. Disse unntakene må vurderes opp mot verneformålet og naturforholdene i området. 5, Forvaltningsplan og skjøtsel Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet skjøtselshjemmelen. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m. Denne skal godkjennes av Direktoratet for Naturforvaltning. Det er viktig at henvisninger i forskriften tas opp, planen bør fungere som en bruksanvisning for forvaltning og publikum. 6, Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet. I Lyngsalpan landskapsvernområde er det et politisk sammensatt verneområdestyre. Side40

41 Side 22 av 57 7, rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for landskapsvernområdet. Det rådgivende utvalget bør være satt sammen av representanter fra hver kommune og representanter for viktige brukergrupper. Utvalget skal holdes orientert om forvaltningen i verneområdet. Det skal ha uttalerett i større, prinsipielle eller vanskelige saker. Utvalget skal generelt følge opp utviklingen i verneområdet, og se til at forvaltningen er i samsvar med verneformålet. 8, Ikrafttredelse Straks, det vil si fra 20. februar Forvaltning Når et vernevedtak foreligger, markerer dette innledningen til en forvaltningsfase. Forvaltningen av vernede områder kan representere store utfordringer. Grensemerking, skilting, utarbeidelse av informasjonsmateriell, skjøtsel, eventuell tilrettelegging for publikum, oppsyn, overvåking av naturverdier og behandling av dispensasjonssaker er viktige deler av dette arbeidet. Klima og miljødepartementet er overordnet miljømyndighet i Norge, og er ansvarlig for å gjennomføre den statlige miljøvernpolitikken som er vedtatt av Stortinget. KMD er overordnet ansvarlig for forvaltningen av alle områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Departementet er klageinstans for vedtak som treffes av styret som forvaltningsmyndighet. Klagen skal sendes verneområdestyret som videresender klagen med alle dokumenter til miljødirektoratet som forbereder klagen og avgir innstilling til vedtak. Miljødirektoratet er et nasjonalt forvaltningsorgan med faglig ansvar for forvaltning av natur i Norge. Miljødirektoratet er underlagt Klima og miljødepartementet, og er departementets rådgiver i spørsmål som bl.a. har med naturforvaltning å gjøre. Hovedansvaret for forvaltning av nasjonalparker og store landskapsvernområder er lagt til Miljødirektoratet, som også godkjenner forvaltningsplanene for disse områdene. Fylkesmannen(FM) har forvaltningsansvaret for de fleste små verneområder i Troms. FM er ikke forvaltningsmyndighet i Lyngsalpan. Fylkesmannen skal likevel ha kopi av alle vedtak som treffes. Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av verneområdestyret, jf. naturmangfoldloven 62. Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci ble konstituert 6. juni 2012 og har forvaltningsansvaret for landskapsvernområdet. Styret består av 7 medlemmerer satt sammen av representanter fra de 4 kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord i tillegg til Troms fylkeskommune (1) og Sametinget (2). Klima og miljødepartementet har fastsatt vedtekter for verneområdestyret, og styret er gitt myndighet etter naturmangfoldloven Forholdet til annet lovverk Ved siden av verneforskriften og naturmangfoldloven gjelder også annet lov- og regelverk innenfor verneområdene. Kommunene har forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven og lovverk som regulerer vilt- og fiskeforvaltning, forurensing, motorferdsel i utmark, jordloven, skogloven, med flere. Side41

42 Side 23 av 57 Områdestyret for reindrifta forvalter etter reindriftsloven. Fylkeskommunen har myndighet i forhold til fylkesplanlegging og kulturminneforvaltning og sametingets miljø- og kulturvernavdeling har myndighet etter kulturminneloven for samiske kulturminner, Mattilsynet med drikkevannsforskriften med flere. Når ulike lover kommer i innbyrdes strid med hverandre, kan det oppstå tvil om hvilken lov som veier tyngst. Verneforskriftene går som hovedregel foran andre lover eller forskrifter dersom det er motstrid mellom bestemmelser. Dette gjelder også ved påbudt rådighet etter annet regelverk, for eksempel pålegg om hogst etter skogloven. Det er viktig å huske på at det øvrige lov- og regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene. Der forvaltningsplanen sier at tiltak kan tillates er dette ut fra vernebestemmelsene, og et tiltak trenger ofte også tillatelse etter særlov. En søknad må derfor alltid behandles etter annet lovverk, og som regel godkjennes av grunneier, før tiltaket kan iverksettes. Med få unntak vil verneforskriften ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn annet lovverk. Det er derfor naturlig at en søknad om dispensasjon først blir behandlet etter verneforskriften. Verneforskriften gjelder kun innenfor landskapsvernområdets grenser og begrenser derfor ikke råderetten utenfor verneområdet. 5. Brukerinteresser og aktuelle forvaltningsmessige problemstillinger status retningslinjer og tiltak. Det er mange og viktige brukerinteresser i området. Fjellområdene er, og har vært viktige, i forhold til bosetting og lokalt næringsliv. De viktigste brukerinteressene er knyttet til beiting av småfe og tamrein, samt friluftsliv. Reiseliv har kommet sterkt inn som en brukergruppe i de senere åra. Det er svært få tekniske inngrep innenfor verneområdet. Dette kapitlet er oppdelt i tema og inneholder først en faktadel, så kommer en bolk om forskriften i forhold til det aktuelle temaet. Dette kapitlet viser også hvilke aktiviteter som er direkte hjemlet i verneforskriften (oransje bokser), samt hva en har anledning til å gi dispensasjon til (blå bokser). Følgende tema er vurdert i planen: Landbruk, reindrift, Friluftsliv allmenn ferdsel - vedlikehold av bruer, klopper, stier m.m, organisert ferdsel og motorferdsel. All aktivitet i området må avklares med grunneiere, rettighetshavere, kommunene og forvaltingsmyndighet før tiltak iverksettes.???? 4.1 Landbruk husdyrbruk Lyngsalpan er et viktig beiteområde for småfe i alle fire kommunene. Det drives sauehold rundt hele halvøya med ca dyr sluppet på beite. Dyrene slippes ut på beite i slutten av mai og er i området til september. I begynnelsen av beitesesongen er det dalførene som er viktige beiteområder. I enkelte områder er det knapphet på vårbeite. Skog og landskap har utført en vegetasjons- og beitekartlegging i store deler av beiteområdene i Lyngen kommune. Side42

43 Side 24 av 57 Kartleggingen konkluderer med at Lyngsalpan er et av de mest verdifulle beiteområdene i Norge. Sauene beiter i lavlandet fra de slippes ut i mai. Fra juni og frem til sauene blir sanket, beiter dyrene i hele området fra strandkanten og helt opp på høyfjellet. Det er også en del geitebruk i området. På grunn av daglig melking av geitene, beiter de i hovedsak i dalførene. Det slippes også en god del storfe og hester på beite. Disse beiter også i hovedsak i dalførene. Etter opprettelse av verneområdet, er det gitt dispensasjon til å sette opp ei gjeterhytte på Kvalvikfjellet. Denne skal benyttes under sanking og tilsyn av dyra som er på beite. Hytta benyttes også som lager for saltstein. Sauenæringa har flere steder de pleier og sette ut saltstein og lagre dem. Det er aktuelt å benytte snøscooter til å frakte disse ut i terrenget Skogbruk Det aller meste av landskapsvernområdet ligger over skoggrensa. Skogen består i hovedsak av løvskog, med noen få forekomster av furu. Det totale skogarealet ligger på ca daa noe som utgjør mindre enn 4 % av verneområdet. Det er i hovedsak i Nord-Lenangsbotn, øst for Jægervatnet, Kvalvikdalen, Rypedalen og innenfor Storvatnet hvor det er noen sammenhengende skogsområder. Det er kun i et lite område ved Jægervatnet at det er noe økonomisk drivbar skog. Side43

44 Side 25 av Rettighetshavernes muligheter til å drive med landbruk med mere innenfor landskapsvernområdet. Rettighetshaverne består av grunneierne og beitebrukerne. Reindrifta omtales i eget kapittel Som rettighetshaver i verneområde kan man med hjemmel i forskriften: a) Bruke området til beite, rydding av beite, slått og lauving, jfr. 3, pkt. 2.3 a b) Vedlikeholde bygninger, anlegg og gjerder i samsvar med tradisjonell byggeskikk, jfr. 3, pkt. 1.2 a c) Sette opp gjetelavvoer, store lagstelt og lignende med varighet i inntil 1 år, samt oppsetting av samlegjerder og slikkesteinsautomater og andre midlertidige innretninger, jfr. 3, pkt. 1.2 d d) Vedlikeholde bruer, klopper og stier i henhold til forvaltningsplanen, jfr. 3, pkt. 1.2 b e) Hogst av ved til eget bruk, jfr. 3, pkt 2.3 b f) Nødvendig motorferdsel på veien i Kvalvikdalen i forbindelse med landbruksdrift, jfr. 3, pkt 5.2 d g) Nødvendig motorferdsel på vinterføre i forbindelse med landbruksdrift som frakting av ved eller hogstvirke, byggematerialer, gjerdeutstyr, saltsteiner og lignende, jfr. 3, pkt 5.2 e Tiltak og aktiviteter det kan søkes om tillatelse til: a) Oppdyrking av tidligere opparbeidet dyrkingsareal i Vassbotn sør for Jægervatn, og framføring av landbruksvei i tilknytning til dette, jfr. 3, pkt 1.3 a b) Oppføring av nybygg i forbindelse med jordbruk, bygdelagsvirksomhet og oppsyn, jfr. 3 pkt 1.3 b c) Påbygging, ombygging eller riving av bygninger og anlegg, jfr. 3, pkt 1.3 c d) Oppsetting av nye gjerder, oppmerking og varding av nye fotruter og skiløyper, jfr. 3 pkt 1.3 d e) Oppsetting av løypestreng i forbindelse med skogbruk, jfr. 3 pkt 1.3 e f) Tiltak i forbindelse med drikkevann, jfr. 3, pkt 1.3 f g) Oppsetting av gjeterlavvoer m.m med varighet utover 1 år, jfr. 3, pkt 1.3 g h) Motorferdsel på barmark utenom eksisterende skogsveier i forbindelse med landbruksdrift, jfr. 3, pkt 5.3 e i) Nødvendig lufttransport i forbindelse med landbruksdrift, jfr. 3, pkt 5.3 f Bildet: Sauer på utmarksbeite i Steindalen Foto: John I. Larsen Side44

45 Side 26 av Retningslinjer og tiltak, landbruk Landbruk generelt: a) Beiting, rydding av beite, slått og lauving er tillatt. b) For å dokumentere behov som krever tillatelse etter søknad, bør dette synliggjøres gjennom en driftsplan eller annen helhetlig framstilling av et driftsopplegg c) Felles søknader som viser rasjonelle og gode løsninger på nødvendige tiltak for landbruket vil bli prioritert. d) Annen hogst enn det som er direkte hjemlet i verneforskriften er søknadspliktig, jfr. 3, pkt Det kan gis dispensasjon etter en helhetlig skogbruksplan utarbeidet i samråd med skogbruksforvaltninga. e) Behov for motorisert kjøretøy i forbindelse med utfrakting av syke og skadde dyr behandles ved konkrete tilfeller, og kan regne med rask og positiv saksbehandling. f) Søknad om nødvendige anlegg for landbruksdrift som f.eks. samlegjerder og lignende vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Gjerder skal tas ned når de ikke lenger er i bruk. Gjerder eller anlegg som ikke er i aktiv landbruksdrift skal fjernes. Gjeterhytter/Bygdelagshytter: a) Bygdelagshytter i verneområdet skal være åpne for allmennheten. b) Gjeterhytter skal ikke overstige størrelsen på meldepliktige byggverk etter Plan og bygningsloven (15m²). c) Formålet med oppføring av nye hytter skal overholdes strengt. Hytter kan ikke endre funksjon. d) I tillatelsen til oppføring av hytta, skal det stilles som vilkår at dersom formålet med hytta faller bort, eller hytta ikke lenger er i bruk i henhold til begrunnelsen for oppføringen i en periode på 10 år, kan bygget kreves fjernet. e) Med vedlikehold av bygninger menes maling, tetting ved lekkasjer, utskifting ved slitasje og lignende. Ved vedlikehold kan ikke bygningen endre størrelse eller fasade uten nødvendig godkjenning. Kulturlandskap: a) Tiltak som fremmer kulturlandskapet, og som ikke er i strid med verneformålet, skal i utgangspunktet behandles positivt. Dette kan være tiltak som: tynning og rydding av bjørkeskog (få tilbake det åpne landskapet), innføre beitedyr i områder som er uten, utmarksslått og lauving, tilrettelegging av stier, informasjon natursti, kultursti, skjøtsel og bevaring av kulturminner, etc. Tiltak: a) Det skal settes opp informasjon om at det er beitedyr i området i alle innfallsporter og naturlige bruksområder: Hunder må holdes i bånd og gjerder lukkes. Side45

46 Side 27 av Reindrift Det skal kunne drives reindrift innenfor verneområdet. Reindrifta er nevnt spesielt i formålsparagrafen: Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Norge har vedtatt flere internasjonale erklæringer 1 og konvensjoner 2 3 som skal sikre reindriftssamenes medbestemmelsesrett, bosetting, språk og kultur. Forvaltningsmyndigheten har et overordnet ansvar for å bidra til at disse følges opp slik at samenes tradisjonelle former for næringsutøvelse og kultur sikres for framtida. De viktigste grunner for beitebruk er at reinen må tilpasse seg naturen for å finne mat i de ulike årstidene: o De beiter ulike vekster til ulike årstider o De fleste vekster har ulik næringsverdi sommer og vinter o De klimatiske forhold varierer fra sted til sted o Innsektsplagen er ulik fra sted til sted Nedbørsmengden på kysten fører til frodig vekst med høg produksjon av grønne vekster, og den kjølige havlufta gjør det kjøligere ute ved kysten enn inne i landet om sommeren, og som igjen gjør kyststrøkene svært godt egnet for sommerbeite. Trekk og flytting mellom vinterbeitene i innlandet og sommerbeitene på kysten er en økologisk tilpasning som reindriftsutøverne har tilpasset sin driftsform etter. Området mellom sommer- og vinterbeite blir benyttet som vår- og høstbeite. Det er to reinbeitedistrikt som har sitt sommerbeite på Lyngenhalvøya, Rendalen (Ittonjárga) og Lakselvdalen/Lyngsdalen (Lákko) Reinbeitedistriktene i Lyngsalpan Rendalen reinbeitedistrikt omfatter områdene nord for Kjosen. Distriktet består av mye fjell, steinurer og områder med lite vegetasjon. I lavlandet er det en del skogsområder og myrer som er rike på grønn vegetasjon. Lavbeitet er noe glissent. Det er noe lav ut mot Lyngstuva og på Lenangsåsen. Maksimalt reintall for distriktet er satt til 900 dyr i vårflokk og det er 3 driftsenheter i distriktet. Reintallet i området er under det fastsatte maksimumstallet. Distriktet har sommerbeite i Lyngsalpan og benytter seg av landgangsfartøyer til flytting til og fra sommerbeitedistriktet. Landgangsfartøyene legger til i Koppangen. Reinen befinner seg på sommerbeite fra slutten av april til slutten av september. Vinterbeite er i Kautokeino. 1 FN handlingsplan Agenda 21 om bærekraftig utvikling. Rio-konvensjonen fra ILO-konvensjon nr 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Rat. Av Norge i Konvensjonen om biologisk mangfold, artikkel 8j. Vedtatt Side46

47 Side 28 av 57 Anlegg: Distriktet har et flåtegjerde med mobile fangarmer på ca 1 km på hver side, over Fastdalselva og et stykke til fjells. De pleier å sette opp et mobilt sperregjerde på tvers over Russedalen under høstsamlingen/flyttingen. Dette gjør de for å hindre at reinen trekker mot Jægervatnet under sankingen Det blir også satt opp et mobilt sperregjerde over Tyttebærdalen under høstsankingen. I Sør-Lenangsbotn er det et slakte- og merkegjerde. Dette gjerdet har en fangarm som delvis blir tatt ned hvert år og det er en egen beitehage for rein. Reindrifta har fjernet sperregjerdet som var i Lenangsbotn og vurderer og fjerne sperregjerdet i sørenden av Jægervatnet. På Rottenvikfjellet er det et merkegjerde som ligger igjen etter svensksamenes drift. Dette gjerdet benyttes ikke av reindrifta. Lakselvdalen/Lyngsdalen reinbeitedistrikt har sommerbeite på den søndre delen av landskapsvernområdet og er oppdelt i to siidaer: Gaup-siida og Turi-siida med til sammen fem driftsenheter. Turi-siida benytter enten pramming eller biltransport for å komme til og fra sommerbeite. Gaup-siida flytter over landjorda til og fra vinterbeiteområdene via Indre Troms. Sommerbeite har ikke lenger fastsatt beitetid. Det betyr imidlertid ikke at det tillates å ha rein gående hele vinteren på sommerbeitedistriktet. Distriktet aksepterer ikke at noen av ren vilje lar rein forbli på sommerbeitedistriktet hele vinteren. Erfaring er at dette på sikt tærer på vegetasjonsgrunnlaget og dermed gir dårligere vilkår for rein under kalving. Høyeste antall rein for distriktet ble revidert av reindriftsstyret i 2002 og ble satt til 1500 rein eksklusivt kalvetilvekst. Foto: John Ivar Larsen Side47

48 Side 29 av 57 Anlegg: Det skilles mellom oppsamlingsområder, arbeidsgjerder og beitehager. Hovedoppsamlingsgjerder/ sperregjerder: 1. Vassdalen 2. Lopposkaret 3. Postdalen Sperregjerder: Distriktet har noen mindre sperregjerder rundt omkring på sommerbeite. Disse er mer eller mindre faste og mobile. Oppføring og bruk av disse avhenger av årlig driftsmønster samt klimaforhold Faste arbeidsgjerder: 1. Kilafjellet/Rundfjellet (Kalvemerkingsgjerde) 2. Lakselvdalen(Kalvemerkingsgjerde/slaktegjerde, utlastingskonstruksjon og beitehage) 3. Vassdalen (merkegjerde/slaktegjerde) 4. Jøvikfjellet (arbeidsgjerde) 5. Kvalvikfjellet (arbeidsgjerde) 6. Pollfjellet (arbeidsgjerde) Reindrift i forhold til lover og forskrifter i landskapsvernområde Reindriftsloven hjemler reindriftas rettigheter som omfatter rett til opphold med rein og til ferdsel, flytting og flytteleier, rett til beite for rein, rett til anbringelse av anlegg som trengs til reindriften, rett til brensel og trevirke, rett til jakt, fangst og fiske. Reindriftsloven gir også styringsorganene hjemmel til å gi rammebetingelser for reindrifta gjennom fastsetting av distriktsgrenser, beitesoner, beitetider, høyeste reintall og pålegg om utarbeidelse av distriktsplan. Reindriftsloven gjelder også i verneområder vedtatt etter naturvernloven og reindrift kan drives i Lyngsalpan landskapsverneområde innenfor verneforskriftens rammer. Leiekjøring: Reindriftsutøverne har anledning til å inngå avtale med gjetere som kan foreta nødvendig kjøring med snøscooter for ettersyn av rein som er blitt igjen i beiteområdet om vinteren. Side48

49 Side 30 av 57 Som rettighetshaver til å drive reindrift i områdene kan man med hjemmel i forskriften: a) Bruke området til beite, jfr. 3, pkt 2.3 a. b) Oppføre gjeterlavvoer med varighet i inntil 1 år og oppsetting av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter jfr. 3, pkt 1.2 d. c) Foreta nødvendig uttak av brensel og til nødvendig vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr (jfr. reindriftsloven 25), jfr. 3, pkt 2.3 b. d) Motorferdsel på frossen snødekt mark, jfr. 3, pkt 5.2 b. Tiltak og aktiviteter som det kan søkes om tillatelse til: a) Oppføring av nybygg i forbindelse med reindrift, jfr. 3, pkt 1.3 b. b) Påbygging, ombygging eller riving av bygninger og anlegg, jfr. 3, pkt 1.3 c. c) Oppsetting av nye gjerder, jfr. 3, pkt 1.3 d. d) Oppsetting av lavvoer med varighet på over 1 år, Jfr. pkt. 1.3 g. e) Motorferdsel på barmark i forbindelse med reindriftsutøvelse i samsvar med godkjent distriktsplan etter reindriftsloven, jfr. 3, pkt 5.3 a. f) Nødvendig lufttransport i forbindelse med reindrift, jfr. 3, pkt 5.3 f Distriktsplanenes status i forvaltningsplanen Distriktsstyret er etter Reindriftslovens 57 pålagt å utarbeide bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser, og etter Reindriftslovens 62 utarbeide en distriktsplan som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendig for den offentlige planleggingen. Bruksreglene skal blant annet inneholde bestemmelser om beitebruk, reintall, bruk og vedlikehold av gjerder og anlegg, bruk av motorisert kjøretøy samt også regler om den interne forvaltning av økonomi og arbeidskraft. Reglene om beitebruk skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Distriktsstyret utarbeider bruksreglene som skal godkjennes av områdestyret. Bestemmelser om reintall skal forelegges reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning. Distriktsplanene utarbeides og vedtas av distriktsstyret og skal inneholde angivelse av flyttemønstret, oversikt over årstidsbeiter, kalvingsland, oversikt over nødvendige transportmidler, herunder terrengkjøretøy, oversikt over permanente og så vidt mulig også midlertidige gjerder, samt eventuell inndeling i beitesoner. Distriktsplanen skal sendes til orientering til den aktuelle kommune, Fylkeskommune og Fylkesmann, samt også vedkommende områdestyre. Distriktsplanene for Rendalen og Lakselvdalen/Lyngsdalen reinbeitedistrikt ble vedtatt i 2005 etter tidligere lovbestemmelser. Informasjon i disse planene med tilhørende kart er fortsatt gjeldende. Planene som utarbeides etter bestemmelsene i ny lov vil på sammen måten være sentrale verktøy i forvaltningssammenheng, men disse må også ses opp mot de bruksreglene som fastsettes for distriktet. Distriktene har frist til til å utarbeide og vedta bruksregler etter ny lov. Side49

50 Side 31 av Retningslinjer og tiltak, reindrift Det skal i behandling av søknader fra reindrifta legges vekt på næringas egenart og kultur. Leiekjøring: a) Av kontrollhensyn må leiekjører som skal drive oppsyn og ettersyn av rein som er blitt igjen i området om vinteren kunne dokumentere skriftlig at en leiekjøringsavtale med reineier er inngått. Område, tidsrom og formål må spesifiseres i avtalen. Oppsyn og forvaltning må få kopi av avtale. b) Leiekjørere skal benytte kjørebok som årlig sendes forvaltningsmyndighet. Søknad om oppføring av gjerder, anlegg, gjeterbuer og lignende: a) Søknad om oppføring av gjerder, gjeterbuer, gammer, lavvoer eller lignende som er nødvendig for å kunne utøve reindrift kan regne med positiv behandling av forvaltningsmyndigheten. b) Forvaltningsmyndigheten kan gi nærmere bestemmelser til hvordan nybygg og påbygging/ombygging skal tilpasses landskapet og lokal byggeskikk. Bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy under utøvelse av reindrift a) Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift skal begrenses mest mulig. Behovet for barmarkskjøring skal framgå av bruksreglene for distriktet og beskrives i distriktsplanen. b) Dispensasjon til barmarkskjøring må innhentes på grunnlag av distriktsplanen. Dispensasjon kan gis for inntil 4 år. c) For bruk av luftfartøy i reindriftsnæringen skal det settes vilkår mht. områdebruk, tidsbruk, arbeidsoppgaver m.m. Tiltak: Bildet: Innover Fugldalen, Foto: Tone Hammer a) Det skal stimuleres til å synliggjøre områdets vernestatus i forbindelse med rullering av distriktsplanene. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten b) Det skal settes opp informasjon om reindrifta i alle innfallsporter/bruksområder Ansvarlig: Forvaltningsmyndighet i samråd med reindrifta c) Søknader om organisert ferdsel sendes til reindriftsforvaltningen på høring Ansvarlig: Søker og Forvaltningsmyndighet. Side50

51 Side 32 av Ferdsel, jakt, fiske og friluftsliv Allmennhetens mulighet for ferdsel og friluftsliv er spesielt ivaretatt ved at det står nevnt i formålet for etableringen av landskapsvernområdet: Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Definisjon av friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Lyngsalpan danner et sjeldent godt utgangspunkt for varierte naturopplevelser. Store deler av fjellmassivet består imidlertid av spisse topper og mange små isbreer. Disse områdene krever fjellklatring og benyttes av forholdsvis få mennesker. Store deler av lokalbefolkningen bruker likevel fjellområdene, da fjellmassivene er skåret opp av mange tversgående daler. Naturgitte forhold legger på denne måten klare føringer på ferdselen. I de senere årene har en imidlertid sett at interessen for toppturer på ski har økt. Det har utviklet seg en bred turkultur i områdene rundt halvøya. Mange bygdelag har ført opp felleshytter i utmarka og flere av disse ligger innenfor grensen til verneområdet. Turliv til fots, på ski, med hest eller hund er utbredt. I tillegg drives det litt jakt, sportsfiske, bær- og soppsanking m.m. Det meste av dette friluftslivet er uorganisert og drives av enkeltpersoner, men det skjer også i organiserte former. Eksempler på organisert friluftsliv er turmarsjer, turlagsturer, klatreekspedisjoner og utflukter i regi av skoler og barnehager. Bildet: Topptur Side51

52 Foto: John Ivar Larsen Side 33 av Allmennhetens muligheter for ferdsel og utøvelse av friluftsliv I Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci kan allmennheten, så lenge det ikke skader naturmiljøet: a) Ferdes fritt til fots hele året herunder kommer også turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger, jfr 3, pkt 4.2 b) Jakte, fangste og fiske, jfr forskriftens 3, pkt 3.1 og 3.2, samt viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og Friluftsloven Retningslinjer, allmenn ferdsel/friluftsliv Ferdsel generelt: a) Verneområdet skal være til glede for friluftsliv som bygger på norske friluftstradisjoner. b) All ferdsel i utmark skal skje med tilbørlig varsomhet, jfr Forskriftens 3, pkt 4.1 og Friluftslovens 2. c) Alle som ferdes i område hvor tamrein og bufe beiter, plikter å vise hensyn og Retningslinjer opptre med varsomhet og oppfølging, slik at dyrene allmenn ikke uroes ferdsel unødig eller skremmes under beiting. Særlige hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting, jfr Reindriftslovens 28. d) Alle som ferdes i området med hund plikter å følge de båndtvangsbestemmelser som til enhver tid gjelder. Jakt og fiske kan skje i henhold til Lov om viltet (LOV nr 38) og laks og innlandsfiskeloven (LOV nr 47) e) Kultivering av fiskevann kan skje etter Laks- og innlandsfiskeloven Uttak av trevirke til bålbrenning: a) Folk skal oppfordres til å bryte kvist til bål, og unngå bruk av sag og øks. Eksisterende bålplasser bør benyttes fremfor å lage nye. Tiltak/tilrettelegging: a) I områder innenfor brukssonene som er mye brukt til teltplasser eller lignende kan bygdelag eller andre lag/foreninger etter søknad gis tillatelse til å kjøre inn ved på vinterføre. b) I områder innenfor brukssonene med mye ferdsel og telting, kan det etter søknad gis tillatelse til tilrettelegging med bålplasser/rasteplasser og lignende når formålet med kanaliseringen er å beskytte andre mer sårbare områder. Annen tilrettelegging som kan være aktuelt i verneområdet er oppsetting av toaletter og gapahuker. Dette vil være søknadspliktig. Oppføring av toaletter bør vurderes spesielt i forhold til tilgjengelighet og bruk av motorisert ferdsel ved tømming. Det bør utarbeides en plan for tiltaket der det beskrives hvem som har ansvaret for renhold og tømming. c) Oppsynsmyndigheten holder tilsyn med verneområdet og gir forvaltningsmyndigheten beskjed hvis områder bærer preg av slitasje eller ferdselen kommer i konflikt med verneformålet d) Innfallsporter til verneområdet skal ha kart der eventuell tilrettelegning er avmerket. Side52

53 Side 34 av Reiseliv - Organisert ferdsel Verneområder er viktige attraksjoner og opplevelsesområder i reiselivssammenheng. Et bredt Stortingsflertall har uttalt at verneområdene i fjellet i større grad bør kunne danne basis for turisme så lenge det ikke er i strid med verneinteressene, jfr Fjellteksten, St. prp. Nr 65, Det ble lagt til grunn at natur- og kulturressursene i de norske fjellområdene representerer et stort potensial for fortsatt sysselsetting og bosetting gjennom bærekraftig bruk, vern og verdiskapning. Dette er fulgt opp blant annet i St.meld. nr 26 ( ) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her vises det til at arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene skal prioriteres med sikte på økt bruk uten at verneverdiene svekkes. Natur- og kulturverdiene i fjellområdene skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon, natur- og kulturopplevelser ved en forvaltning som tar utgangspunkt i rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter. Nasjonal politikk er å åpne for økt miljøtilpasset turismevirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet. Tilrettelegging skal skje på naturens premisser, men med premisser som samtidig åpner for flerbruk. Tiltak innenfor verneområder og nasjonalparker i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikke-kommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til verneformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning. En hovedutfordring her er at turistvirksomheten ikke kommer i konflikt med verneformålet. De verdiene som er grunnlag for vernet, vil også være en forutsetning for økt turistmessig bruk og verdiskapning i bygda rundt verneområdet. Utforming av reiselivstiltak med nødvendige, tyngre infrastrukturelle tekniske tiltak som større reiselivsanlegg med tilhørende aktiviteter, skal være lokalisert utenfor verneområdene. Reiselivstiltak som forutsetter betydelig infrastrukturelle tiltak og bruk av motorisert transport innenfor nasjonalparker og andre verneområder bryter med den tradisjon som Norge til nå har hatt som reiselivsnasjon og er i strid med gjeldende nasjonalparkpolitikk. Slike tiltak vil forringe nettopp de kvaliteter som gjør disse områdene attraktive. Det legges gjennom fjellteksten likevel opp til at det skal kunne skje tilrettelegging på naturens premisser, men med forvaltningstiltak som samtidig åpner for flerbruk. Side53

54 Side 35 av 57 Organisert ferdsel, eller ferdsel som kan skade naturmiljøet, må ha en særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jfr 3, pkt 4.2 andre ledd. Verneformålet har ikke til hensikt å hindre mindre grupper å oppleve naturkvalitetene i verneområdet, men hovedhensikten med dette kravet er å komme i dialog med turoperatørene for å informere om verneverdiene og samtidig få en oversikt over gjennomføring og omfang. Organisert ferdsel skal styres for å unngå framtidige konflikter med verneverdiene og/eller andre brukere av området. Organisert ferdsel defineres som: Ferdsel der person, lag, firma eller lignende planlegger, koordinerer eller arrangerer turen og det er snakk om virksomhet med grupper av deltakere, en aktivitet som gjentas eller der aktiviteten er kunngjort på forhånd. Herunder utsetting av poster for turorientering, topptrim, trimposter og lignende. Åtte av ti som besøker området oppgir at det er natur og landskap som er hovedmotivet for valget av reisemål, jfr. Utviklingsplan reiselivsnæringen i Lyngen. Landskapet er gitt av naturen og historien, og er hovedinnholdet i naturen som attraksjon og opplevelse. For reiselivsnæringen i området innebærer etableringen av landskapsvernområdet at selve grunnlaget for næringen blir beskyttet. Området ville ellers kunne risikere inngrep og/eller utbygging som kunne komme til å svekke de kvalitetene som gjør Lyngsalpan særlig attraktivt som reisemål. Naturvernet og reiselivsnæringen har derfor i utgangspunktet sammenfallende interesser: o Landskapsvernet sikrer autentisitet og uberørthet o Reiselivsnæringen leverer opplevelse av uberørt natur Når man skal selge produkter og tjenester innenfor et nasjonalt verneområde, er kvalitetssikring av aktørene viktig. Mange av reiselivsbedriftene ønsker seg en sertifiseringsordning for denne type reiseliv. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel til å sertifisere en operatør, men myndighetene kan stille krav til kompetanse hos den som ønsker å drive med organisert ferdsel. Internasjonalt vinner sertifiseringsordninger og ulike godkjenningsordninger terreng. Innovasjon Norge har imidlertid satt i gang med et prosjekt for sertifisering av reisemål. Det har vært 4 piloter i dette arbeidet i Norge; Trysil, Røros. Lærdal og Vega. Gjennom sertifiseringsordningen skal det dokumenteres at destinasjoner som ønsker å sertifisere seg innfrir 10 ulike prinsipper for bærekraft. Arbeidet fram for å kunne kalle seg for en bærekraftig destinasjon krever kartlegging av destinasjonen og innføring av tiltak for å gjøre destinasjonen bærekraftig. Destinasjonen godkjennes til slutt av en sertifisør og destinasjonen kan da ta i bruk merket «bærekraftig destinasjon». Utenlandske turister som besøker landet vårt er blitt mer miljøbevisste, og en slik sertifisering av reiselivsbedriftene i regionen vil kunne være med på å bidra til at turisme i sårbare områder ikke medfører for store skader på verneverdier og andre interesser. Ferdsel som anses som søknadspliktig kan være store grupper som benytter seg av verneområdet, evt. en repetering i bruken av området, og som kan føre til spor i terrenget. Store grupper defineres som grupper på mer enn 20 personer (dog ikke tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger, jfr 3, pkt 4.2). Ved slike tilfeller skal det legges frem en plan for bruken før forvaltningsmyndigheten eventuelt kan gi en dispensasjon. Denne planen skal inneholde en produktbeskrivelse. Hva konseptet går ut på, og det skal foreligge en plan for avfallshåndtering (søppel og avføring), bruk av stier, forebygging av terrengslitasje. Søkeren skal også i søknaden sin vise til at det er gitt tillatelse fra grunneier og rettighetshavere. Dersom det er behov for transport av utstyr til området, må dette også være vurdert i planen. Motorferdselen i området skal være holdt til et minimum. Side54

55 Side 36 av 57 Vinter toppturer Etablering av Bildet: Hundekjøring i Lyngsdalen. Foto: John Ivar Larsen Side55

56 Side 37 av Retningslinjer og oppfølging av organisert ferdsel: Generelt: a) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjonen, dyreliv, kulturminner og næringsvirksomhet. b) Aktiviteten skal bære preg av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. c) Økt reiselivsaktivitet skal ikke medføre økning i motorferdselen i området. d) Det skal legges vekt på god dialog mellom forvaltningsmyndigheten og den som ønsker å etablere/drive reiselivsvirksomhet i verneområdet Søknader om dispensasjon: a) For alle kunngjorte arrangementer skal det ha vært i kontakt med forvaltningsmyndigheten på forhånd. Dersom de er terminfestede kan det gis flerårige dispensasjoner. b) Søker om dispensasjon til organisert ferdsel må ha tillatelse fra grunneier og vise til dialog med rettighetshavere i sin søknad. Søknad om dispensasjon skal sendes til reindriftsnæringa på høring før det gis eventuell tillatelse. c) Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjonen. Det kan f. eks. angi traseer/områder for organiserte rideturer med hest, stille krav til kompetanse hos arrangør etc. Aktører som bryter vernebestemmelsen eller ikke følger retningslinjene, kan miste tillatelsen til å drive organisert ferdsel i området. d) Arrangør av aktiviteter som krever rettighetshaver tillatelse, skal også hatt en dialog med forvaltningsmyndigheten for å avklare om aktiviteten trenger særskilt tillatelse etter vernebestemmelsen 3 pkt Opplevelsesbaserte aktiviteter som innebærer enten flere deltakere enn 20, eller representerer gjentakelse i bruken av området (f.eks faste leirplasser, faste ruter mv) skal ha lagt frem en plan for gjennomføringen av aktiviteten som f. eks produktbeskrivelse, aktivitetsplan, vurdering av sikkerhet i forhold til skredfare m.m. e) Dersom turoperatører forurenser eller tilgriser et område, skal de betale for rydding, jfr. forurensingsloven. f) Forvaltningsmyndigheten kan stille krav om forsikring i tilfelle redningsoperasjon. g) Det skal rapporteres til forvaltningsmyndigheten om aktiviteten i verneområdet en gang i året. Frist for rapportering oppgis på dispensasjonen. Reiseliv: a) Naturbasert reiseliv skal foregå innen rammen av fjellteksten og verneforskriften b) Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme i verneområde bør dyrkes frem og støttes. c) Eventuelle tyngre infrastrukturelle tekniske tiltak skal være lokalisert utenfor verneområdene. Tiltak: a) Etablere en strategi for informasjon til reiselivsaktører som ønsker å drive organisert ferdsel i verneområdene. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten b) Det skal utarbeides standard søknadsskjema for søknad om tillatelse til organisert ferdsel i verneområdet. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten c) Innfallsporter skal tilrettelegges med parkeringsmuligheter, infrastruktur og informasjon. Ansvarlig: Kommunene i samråd med oppsyn og forvaltning. d) Det skal informeres om sikkerhet i alle dispensasjoner som gis. e) Det skal informeres om at det er beitedyr i området i alle dispensasjoner (sesongbetont) f) Det skal informeres om båndtvang i alle dispensasjoner. Side56

57 Side 38 av Vedlikehold av bruer, klopper, stier, samt merking og tilrettelegging av nye stier Det finnes en rekke stier innenfor verneområdet, men svært få av disse er merket slik at det kan være vanskelig for ukjente å ta seg frem etter dem. De aller fleste av stiene som eksisterer er tråkk etter beitedyr, men som også benyttes av mennesker. Det finnes også noen merkede stier, samt noe klopplegging og bruer i landskapsvernområdet. Alle eksisterende stier kan vedlikeholdes og remerkes uten særskilt tillatelse fra vernemyndigheten. Generelt sett er merking av stier og ferdselsleier en viktig del av det totale friluftslivsarbeidet, og det blir sett på som et enkelt tilretteleggingstiltak som gir mye tilbake fordi det stimulerer til tradisjonelt friluftsliv med stor verdi for trivsel og helse. Merka stier styrer samtidig ferdselen og kan være med på å skjerme sårbare områder. En skal imidlertid være varsom med å lage nye stier der det tidligere ikke har vært gamle stier eller ferdselsleier Retningslinjer og oppfølging, merking og vedlikehold av stier, bruer, klopper etc: Vedlikehold: a) Alle eksisterende stier kan vedlikeholdes og remerkes uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Arbeidet skal imidlertid være i tråd med DNs håndbok Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (DN 1993) og merkehåndboka (DNT m.fl. 2002, ny utgave 2014) Det må ha vært en dialog med grunneiere, rettighetshavere og forvaltningsmyndighet innen arbeidet settes i gang. Ny merking av stier: a) Ved søknad om merking av stier skal det dokumenteres et behov og defineres et formål. Merking som styrer ferdselen unna viktige verneverdier, eller som ikke anses som noen trussel for verneverdiene, skal i utgangspunktet behandles positivt. b) Søknaden skal ha avklart forholdet til grunneiere og rettighetshavere c) Berørte interessegrupper som f.eks reindrifta og landbruksnæringa skal gis anledning til å uttale seg om saken på forhånd. d) Steinvarder skal brukes til merking over snaufjell e) Det skal brukes staur til merking i skogen og over myrstrekker staur skal ikke være av giftig trykkimpregnert materiale f) Det kan settes opp informasjonsskilt laget av treverk. Skiltene skal preges med områdets logo. g) All ny merking og tilrettelegging skal være i tråd med DNs håndbok Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (DN 1993) og merkehåndboka (DNT m.fl. 2002) h) Behov for bruk av motorkjøretøy i forbindelse med utkjøring av utstyr til merking av stier/løyper etc. skal avklares med forvaltningsmyndigheten. Motorferdselbehovet skal i størst mulig grad dekkes opp og koordineres med andre tilsynsoppgaver og transportformål i området. Side57

58 Side 39 av Motorferdsel Motorferdsel generelt 3, pkt 5.1: Motorferdsel på land og i vann/vassdrag er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing. Henting og bringning av passasjer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken er også forbudt. I teksten brukes betegnelsen motorferdsel om motorisert ferdsel i utmark slik det er definert i Motorferdselloven med forskrifter. Denne loven fastsetter et prinsipp om at motorferdsel er forbudt, men gir en rekke unntaksbestemmelser for diverse formål, og ytterligere muligheter til å søke dispensasjon. Verneforskriften er bygd opp tilsvarende. Motorferdsel i utmark innenfor verneområdet må i tillegg til verneforskriften også behandles etter Motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Grunneiers tillatelse skal også innhentes. Noe motorferdsel er direkte hjemlet i både Lov om Motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrifter og i verneforskriften for området. Når motorferdsel er direkte hjemlet, vil det ikke være nødvendig å søke om tillatelse. Videre er det en del formål som forvaltningsmyndigheten med hjemmel i Lov og forskrifter kan gi dispensasjon til. Barmarkskjøringen innenfor grensene til Lyngsalpan landskapsvernområde skal holdes på et minimum, og unødvendig barmarkskjøring skal ikke forekomme. Det er også gjennom arbeidet med forvaltningsplanen kommet mange innspill på at unødvendig barmarkskjøring ikke må forekomme. Å etablere felles dispensasjonspraksis innenfor verneområdet når det strekker seg over fire kommuner kan være en utfordring. Følgende motorferdsel kan med hjemmel i verneforskrift skje uten søknad om tillatelse: o Militær operativ virksomhet, jfr. 3 pkt 5.2 a. o Tiltak i sammenheng med rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern- og oppsynsvirksomhet, jfr. 3 pkt 5.2 a. o Gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten, jfr. 3 pkt 5.2 a. o Motorferdsel på frossen snødekt mark i forbindelse med reindrift, jfr. 3 pkt 5.2 b. o Kjøring med snøscooter på offentlige godkjente snøscooterløyper, jfr. 3 pkt 5.2 c. o Nødvendig motorferdsel på vinterføre i forbindelse med landbruksdrift som frakting av ved eller hogstvirke, byggematerialer, gjerdeutstyr, saltsteiner og lignende, jfr. 3 pkt 5.2 e. o Nødvendig motorferdsel på veien i Kvalvikdalen i forbindelse med landbruksdrift, jfr. 3 pkt 5.2 d. Side58

59 Side 40 av 57 Forvaltningsmyndigheten kan i henhold til forskrift og gitte retningslinjer under gi tillatelse til: o Motorferdsel på barmark i forbindelse med reindrift, jfr. 3 pkt 5.3 a. o Landing med helikopter og kjøring med snøscooter i forbindelse med Forsvarets øvelser, jfr 3 pkt 5.3 b. o Snøscootertransport av materialer og utstyr til private hytter og buer, jfr 3 pkt 5.3 d. o Motorferdsel på barmark utenfor eksisterende skogsveier i forbindelse med landbruksdrift, jfr 3 pkt 5.3 e. o Nødvendig lufttransport i forbindelse med landbruksdrift og reindrift, jfr. 3 pkt 5.3 f. o Oppkjøring av skiløyper med beltekjøretøy i regi av idrettslag, jfr 3 pkt 5.3 g. o Etablering av nye snøscooterløyper jfr. 3 pkt 5.3 c. o Nødvendig transport ved tilsyn og vedlikehold av kraftledninger jfr. 3 pkt 5.3 h Antatt behov for motorisert ferdsel i verneområdet Private hytter: Praktiseringen av regelverk for motorferdsel i utmark varierte en god del mellom kommunene da vernet ble etablert. Det er bare Storfjord og Lyngen kommune som har private hytter innenfor verneområdet. Lyngen kommune har operert med et begrenset antall turer med utstyr til private hytter, mens Storfjord har gitt ubegrenset antall turer. Innenfor verneområdet skal kommunegrensene viskes bort og praksisen innenfor grensene skal være lik uansett hvilken kommune en befinner seg i. I forvaltningen av verneområdet er man nødt til å gjøre noen grep som synliggjør at men ønsker å holde motorferdselen på et minimum. En måte å begrense kjøringen på er å fastsette antall turer. Hvor mange turer som er akseptabelt innenfor verneområdet og som samtidig dekker nødvendig behov for hytteeieren har vært nøye diskutert gjennom planprosessen. Utgangspunktet er at inntil 5 turer kan innvilges der formålet er tilsyn, transport av bagasje og utstyr til egen hytte. I tillegg kan det innvilges en dag der formålet med kjøringen er innfrakting av ved. Ved bruk av kjørebok bestemmer brukeren selv når kjøringen skal foregå. Kjøreboka skal være utfylt før turen starter, og ved oppsyn vil manglende utfylt kjørebok være grunnlag for straffereaksjon for mislighold. Ved spesielle tilfeller som f.eks en kortere byggeperiode kan antall turer økes. Åpne bygdelagshytter: Det finnes noen åpne bygdelagshytter innenfor verneområdet. Disse vil ha behov for å få fraktet inn noe utstyr og brensel. Etter vurdering bør det innvilges 2 dagers kjøring. Også bygdelagene bør benytte seg av kjørebok slik at de selv bestemmer når kjøringen skal finne sted. Ved spesielle tilfeller som f.eks en kortere byggeperiode kan antall turer økes. Side59

60 Side 41 av 57 Turistforeningen: Troms turlag har ei hytte som ligger like på innsiden av grensen til verneområdet ved Jægervatnet. De vil ha behov for noe transport av utstyr til hytta. Turistforeningen bør også innvilges 2 dagers kjøring og bruk av kjørebok. Reiseliv: Reiselivet knyttet til verneområdet har ikke vært basert på motorisert ferdsel. Reiselivsbedrifter har selv på temamøtene kommet med innspill på at reiselivet i området ikke må basere seg på bruk av motoriserte kjøretøy. Reiselivet må i stedet satse på miljøtilpasset turisme uten for store tilrettelegginger bevare det unike. Drift av anlegg: En del anlegg er avhengig av bruk av motoriserte kjøretøy. Det kan være kystverkets anlegg på Lyngstuva eller tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. Dette vil også gjelde Troms Kraft sitt anlegg ved Rottenvikvatnet. Dette anses som kurante saker og kan etter søknad gis dispensasjon. Kjentmannskjøring - Redningstjeneste: Hjelpekorpsene har drevet en del kjøring i opplærings- og blikjentøyemed i tillegg til sporadiske rednings- og leteaksjoner. Politi, redningstjenesten og heimevernet har på temamøtene kommet med innspill på at det fortsatt vil være behov for kjentmannskjøring i området. Det er ikke mulig å ha kjentmannskjøring bare utenfor verneområdet, da hele fjellmassivet er vernet. Det at det finnes hjelpemannskaper som er kjent i området kan være forskjellen på liv og død dersom uhellet skulle være ute. I og med at det er flere folk som ferdes i fjellet, vil det også være behov for et godt hjelpeapparat. Plan må godkjennes av politimesteren. Forsvaret: (Jfr. brev angående militær operativ virksomhet i vernede områder, vedlegg 6 i DN håndbok nr ) Kjøring i militær operativ virksomhet kan skje uten dispensasjon fra verneforskriften. Militær operativ virksomhet omfatter i fredstid all militær virksomhet som er nødvendig for å planlegge, forberede og gjennomføre: o Overvåking av land-, sjø- og luftterritoriet o Forsvarsplaner herunder feltbefestninger, anlegg for installasjoner og stridsmidler o Beredskapstiltak herunder utrykningsøvelser med militære styrker o Støtte til det sivile samfunn og politi som krever innsetting av styrker o Rene militære operasjoner i spesielle situasjoner herunder søk og redningstjeneste Forsvarsdepartementet har uttalt at vanlige øvelser ikke omfattes av ovenfornevnte unntak, men det forutsettes at der sivil virksomhet eller trafikk er tillatt kan tilsvarende militær aktivitet uten videre finne sted. Avklaring: Forsvarets overkommando understreker at programmerte øvelser samt trening som ikke tar i bruk faste stridsanlegg, i denne sammenheng er å regne som vanlige øvelser. Vanlige øvelser skal ikke finne sted i vernede områder med mindre forvaltningsmyndigheten vurderer den militære aktiviteten til ikke å være i strid med formålet med vernet, og gir tillatelse til slik virksomhet. Forsvaret har en del installasjoner i verneområdet som må ha ettersyn og vedlikehold. Dette anses som kurant og behandles etter generelle dispensasjonsbestemmelser ( 4). Side60

61 Side 42 av 57 Reindrift: Området er sommerbeite for reindrifta og de vil de måtte ha behov for noe barmarkskjøring. Motorferdselen bør imidlertid begrenses til et minimum. Distriktenes barmarkskjøring er søknadspliktig. Distriktene skal til en hver tid ha distriktsplaner som skal være godkjent av reindriftsforvaltningen. Dispensasjoner kan gis på grunnlag av distriktsplanen. Kjøreleier skal i størst mulig grad tegnes inn i planen og det tillates kun et vist antall sykler for hvert distrikt. Distriktsplanen må si noe om hvilken type sykler som skal benyttes i verneområdet og markslagstrykk må vurderes. Reindrifta skal hovedsakelig følge gamle kjørespor og fortrinnsvis unngå våtmarksområder. Enkelte områder holdes helt fri for barmarkskjøring. Reindrifta vil også ha behov for noe gjeting av overvintrende rein som er blitt igjen etter flyttingen på høsten. Det kan gjøres avtaler med lokalbefolkningen i henhold til reindriftsloven med kopi til forvaltningsmyndigheten slik at en til enhver tid vet hvem som fungerer som gjetere. Snøscooterløyper: Det går snøscooterløyper inn i verneområdet i Nordlenangsbotn i Lyngen kommune, jfr. kart i kapittel Kjøring på disse kan skje uten søknad. Stoppskilt må respekteres slik at det ikke åpner for ytterligere kjøring i området. Forskriften åpner for etablering av nye snøscooterløyper inn i verneområdet. Dette må imidlertid vurderes svært nøye før det kan godkjennes. Lyngen kommune og Storfjord kommune har i følge Motorferdselloven anledning til å opprette offentlige snøscooterløyper mens Balsfjord og Tromsø ikke kan gjøre dette. Landbruk: Motorferdsel i landbruk dreier seg stort sett om bruk av snøscooter til transport av utstyr til gjeterhytta og til utkjøring av saltstein. Utkjøring av saltstein bør fortrinnsvis foregå i regi av sankelagene og til faste depot. Det er kommet en del synspunkter på at landbruket bør få benytte ATVer (fire- og sekshjuls terrengsykler) på lik linje med reindrifta. Motorferdselloven åpner imidlertid ikke for at det skal kunne drives tilsyn og sanking ved hjelp av ATVer, jmfr. presisering i brev fra DN til Fylkesmennene og SNO av 06/ Behov for motorferdsel i forbindelse med utfrakting av syke og skadde dyr kan være en aktuell problemstilling. Ved slike akuttilfeller er en muntlig tillatelse tilstrekkelig. Det må skrives rapport etter kjøring. Utfrakting av ved med snøscooterer er også en aktivitet som er aktuell i verneområdet. Dette er hjemlet direkte i verneforskriften, og er ikke søknadspliktig. Vedkjøring fra andres eiendom eller fra egen eiendom til annet sted enn fast bopel er imidlertid søknadspliktig etter Lov om Motorferdsel. Forskning: Det foregår en del forskning i området. Forskning står ikke spesielt nevnt i verneforskriften, men vil kunne anses som samfunnsnyttig og vil komme inn under 4, generelle dispensasjonsbestemmelser. Slike behov må imidlertid dokumenteres og nytten må bli vurdert som større enn omfanget av uheldige inngrep og motorferdsel. Media: Dispensasjon for medieformål må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet vil det bare bli gitt dispensasjon til tiltak som kan knyttes sammen med innholdet i formålet med vernet, som f.eks. opplysningsfilmer med opplæring/undervisning til formål. Reklamefilming skal legges utenom verneområdene. Det samme gjelder for spillefilmer og lignende. Det kan imidlertid være aktuelt å gi dispensasjon til motorferdsel for å dekke nyheter som blir vurdert som viktig. Side61

62 Side 43 av 57 Oppsynsvirksomhet: SNO eller regi av SNO kan drive med oppsynsvirksomhet i området. Deler av området kommer inn under Rovviltprosjektet i Nord Troms og det vil foregå en del rovviltregistreringer med hjelp av motorisert fremkomstmiddel. Oppkjøring av skispor. I enkelte områder kan det gis en dispensasjon til å trekke opp skiløyper for allmennheten. Trekking av skispor inn til de åpne hyttene anses som en kurant sak, men det må skje i regi av idrettslag. Søknader om trekking av skispor utenfor innfallsport skal opp til behandling i rådgivende utvalg. Inntil at utvalget er på plass, behandles søknaden i arbeidsutvalget for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utøvelse av elgjakt. Det utøves elgjakt i verneområdet og jaktvaldet kan søke om transport av felt storvilt. Dette er ikke direkte hjemlet i verneforskriften og må behandles etter 4. Dispensasjonen følger bestandsplanperioden. Praksisen av verneforskriften må ikke bli så streng at den blokkerer for ønsket ivaretakelse av kulturlandskap og næringsutvikling i tråd med verneforskriftene Retningslinjer og oppfølging for motorferdsel felles for barmark og vinterføre: Motorferdsel generelt: a) Søknaden skal være skriftlig og ønsket kjørerute skal tegnes inn på kart b) Behov for motorisert transport må dokumenteres i søknaden, og for bruksberettigede og andre næringsutøvere synliggjøres gjennom en driftsplan eller annen form for helhetlig framstilling, f.eks en distriktsplan. Ved dokumentert behov gjennom driftsplan, kan dispensasjonen gis ut driftsplanperioden, men ikke utover vedtatt forvaltningsplanperiode. c) I innvilget dispensasjon skal det settes vilkår for kjøringen. Aktuelle vilkår skal innarbeides i egen kjørebok (se punkt under) som følger med innvilget dispensasjon. Eksempel på vilkår er fastsetting av trasé, maksimum antall turer, krav om slede, opplysning om inndragning av dispensasjon ved mislighold og lignende. d) Kjørebok skal fylles ut før og etter hver tur. Kjøreboka skal være utfylt med startsted og tidspunkt, samt endepunkt for turen før start. Dispensasjonen og kjørebok skal følge med under kjøringen. Kjøreboka sendes forvaltningsmyndigheten etter endt sesong for at statistikk kan oppdateres. Dersom kjørebok ikke leveres kan dispensasjonen inndras. e) Det kan opprettes nye snøscooterløyper i Lyngen og Storfjord kommune, jfr. Verneforskrift og Motorferdselloven. Ved etablering av nye snøscooterløyper må løypa dekke et reelt transportbehov, alle grunneiere må skriftlig godkjenne at det opprettes løype, løypa kan ikke legges inn i rasfarlig område og løypa må ikke legges i områder som er mye brukt til allment friluftsliv. Virkning av løypa må vurderes opp mot verneformålet. f) Sonering: o Dispensasjon for kjøring med snøscooter innenfor vernesonen gis kun for ett år av gangen. Innenfor brukssonene og innfallsporter kan dispensasjonen gis for inntil fire år av gangen. Tiltak: a) Det skal utarbeides et felles system for saksbehandling i kommunene i forbindelse med søknad om kjøring (standard søknadsskjema) og behandling av dispensasjonssøknad (kjørebok) Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten Side62 b) Det skal jobbes for å få en fullgod statistikk som omfatter all motorferdsel

63 Side 44 av 57 Landbruk: a) Ved transport av syke eller skadde dyr kan kjøring skje etter muntlig tillatelse. Det skal skrives rapport etter kjøringen b) Ved tilfeller der annen en grunneier får hogsttillatelse må det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til å frakte veden ut, jfr. Motorferdselloven. Søknaden må inneholde hogsttillatelsen og kart over området. Kjørelei må også tegnes inn. c) Bruk av helikopter/småfly anses som mer formålstjenelig enn bruk av ATV og det vil ved behov kunne gis dispensasjon. Reindrift: a) Bruk av helikopter/småfly anses som mer formålstjenelig enn bruk av ATV og det vil ved behov kunne gis dispensasjon. b) Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift skal begrenses mest mulig. Behov for barmarkskjøring skal stadfestes i godkjent distriktsplan. I innvilget dispensasjon skal det settes vilkår med hensyn til kjøretrase, areal- og tidsavgrensing, arbeidsoppgaver og lignende. o Det bør benyttes barmarkskjøretøy med minst mulig marktrykk. c) Tillatelse til barmarkskjøring kan gis for 4 år av gangen. d) Forvaltningsmyndighet og oppsyn skal ha kopi av arbeidsavtale med leiekjørere - gjetere Friluftsliv/jakt/fiske: a) Det skal tilstrebes enkelt friluftsliv uten bruk av motorkjøretøy b) Det kan gis dispensasjon til bruk av snøscooter til oppkjøring av skispor for allmennheten. Oppkjøring av spor må skje i regi av idrettslag og innenfor brukssoner/innfallsporter. c) Det kan gis dispensasjon til utfrakting av felt storvilt behandles etter 4. d) Det kan gis dispensasjon til frakt av utstyr til klopper og annet utstyr for tilrettelegging for allmennheten. e) Når det er formålstjenelig for å ta vare på verneverdiene kan det gis dispensasjon til bruk av snøscooter for utkjøring av ved til mye brukte leirplasser i innfallsporter og brukssoner. Kjøring til hytter: a) Det kan ved behov tillates inntil 5 turer pr sesong for kjøring med snøscooter til frakt av utstyr/bagasje til private hytter b) Det kan tillates 1 dags kjøring av ved inn til private hytter c) Det kan tillates 2 dagers kjøring med ved og utstyr til felleshytter, dvs. bygdelagshytter og turistforeningens hytter d) I korte byggeperioder/restaureringsarbeid kan antall turer økes Redningstjeneste: Praksis skal være i tråd med retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning i brev til Fylkesmennene av a) Reelle aksjoner kan skje uten hensyn til vernebestemmelsene Øvelser: a) Kjentmannskjøring kan det gis dispensasjon til etter en plan som omfatter berørte redningsorganisasjoner. Planen skal være godkjent av politiet og skal sendes via politimesteren. Det er ønskelig at kjentmannskjøring arrangeres i samarbeid med det framtidige naturoppsynet, og at de trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen. Kraftselskap a) Nødvendig transport ved vedlikehold og tilsyn av kraftledninger er søknadspliktig. Ved akutt behov for transport, uten at det er gitt løyve, skal det sendes melding til forvaltningsmyndighet, jfr. 3 pkt 5.3 h. Side63

64 Side 45 av Informasjon, oppsyn og skjøtsel I framlegg til opprettelse av landskapsvernområdet har Direktoratet for naturforvaltning anslått at det vil være behov for en årlig økning på kap med kr til en ny SNO-stilling og til noe kjøp av tjenester fra lokalt oppsyn/lokale aktører knyttet til bl.a. behov for lokalt tilsyn, informasjon og evt. skjøtsel og tilrettelegging. 7.1 Informasjon Hensikten med informasjon i forbindelse med verneområder er å veilede og skape forståelse for verneverdiene i området. Dette innebærer å gi dem som ferdes i verneområdet kunnskap om hvilke verdier som finnes og hvilke krav som settes til bruken av området. Ved hjelp av informasjon ønsker man også å kanalisere ferdselen utenom sårbare områder. Det vises til DN s håndbok 27-06, Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Innenfor grensene til Lyngsalpan landskapsvernområde er skilting og merking mangelfull. Få turløyper er merket, og det finnes svært få informasjonsskilt. Det er imidlertid et sterkt ønske fra både lokalbefolkningen og fra reiselivet at det burde være mer informasjon tilgjengelig. Når det gjelder informasjonsskilt bør det brukes standardiserte normer for skilting og merking, og informasjonsskiltene bør ha informasjon på flere språk. Informasjonsskiltene bør i tillegg til informasjon om naturverdiene i området ha en del informasjon om hvordan en ter seg i området. Opplysninger om at det er dyr på beite i området, og at en ikke må la hunder springe løs anses som viktig da dette er et problem for sauenæringa. Informasjon om reindrift og sårbare områder i verneområdet anses som viktig informasjon. I tillegg til informasjon ute i terrenget trengs det trykksaker/brosjyrer med god, enkel og lettfattelig informasjon om verneområdet. Trykksakene bør ha informasjon om flora, fauna, geologi, kulturminner, sikkerhet, naturvett, stier og innfallsporter til verneområdet etc. Disse trykksakene bør være tilgjengelige på flere språk. Internett er en viktig kanal i formidling av informasjon. Folk som er interessert i et område, benytter ofte internett for å skaffe seg mer informasjon om stedet. Det bør derfor utarbeides et nettsted med informasjon om området. På dette nettstedet skal en finne alt som har med området å gjøre. En skal kunne finne forskrift, forvaltningsplan, søknadsskjema for søknad om dispensasjon fra verneforskriften, bilder og informasjon om bruken av området og verneverdiene. Det er et ønske fra kommunene at det opprettes et naturinformasjonssenter for verneområdet. Det er sendt en forespørsel til DN om muligheter til opprettelse av et slikt senter for området. Et slikt senter vil kunne bidra sterkt til å gi informasjon om området Retningslinjer og tiltak, informasjon: Informasjonen rundt Lyngsalpan skal være målrettet, helhetlig, oppdatert og brukervennlig. Informasjonsarbeidet skal øke forståelsen for vern av arter og områder og motivere til naturvennlig og hensynsfull ferdsel. Informasjonen skal brukes som et verktøy til å kanalisere ferdselen utenom sårbare områder. Tiltak: a) Lage og oppdatere informasjonsmateriell som brosjyrer, plakater og lysbildeserier b) Sette opp og vedlikeholde informasjonstavler c) Utarbeide gode internettsider om verneområdet d) Utvikle samarbeid med aktuelle lag og foreninger med tanke på informasjon e) Etablere koblinger til eksisterende virksomheter, for eksempel offentlige servicekontor, turistinformasjoner, reiselivsselskaper, Halti nasjonalparksenter etc. f) Utarbeide egen logo for området og bruke denne i profilering. Side64

65 Side 46 av Oppsyn Statens naturoppsyn (SNO) ble etablert med hjemmel i Lov om statlig naturoppsyn av 21. juni SNO har et særlig ansvar for oppsyn med nasjonale miljøverdier og skal forebygge miljøkriminalitet. Etter loven er hovedoppgavene informasjon, skjøtsel, veiledning og kontroll. Det skal føres kontroll med at bestemmelsene gitt i medhold av Naturvernloven, Friluftsloven, Lakse- og innlandsfiskeloven, Viltloven, Motorferdselloven, Kulturminneloven og deler av Forurensingsloven blir overholdt. I tillegg til disse oppgavene kan naturoppsynet drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon i samarbeid med forvaltningsmyndigheten. Samarbeid med politiet er også viktig når det gjelder oppgaver som knytter seg til kontroll. Det merkes en økt interesse for landskapsvernområdet og stadig flere turister tar veien til Lyngsalpan. Et effektivt og faglig dyktig naturoppsyn er viktig for å kunne følge med i utviklingen i verneområdet både når det gjelder naturtilstanden, bruken av området og for å føre kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. Naturoppsynet vil være en viktig leverandør for å oppdatere forvaltningsmyndigheten om tilstanden i verneområdet. Lyngsalpan landskapsvernområde er et stort verneområde og er pr. i dag helt uten noen form for oppsyn. Området er i privat eie og Statsskog ufører derfor ikke noe oppsyn på halvøya. SNO har to stillinger i Troms, men har ingen mulighet til å utføre nødvendig oppsyn i Lyngsalpan. Ingen av de to SNO-stillingene har for øvrig Lyngsalpan definert som sitt primære arbeidsområde. Forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan forventer at det blir bevilget penger på Statsbudsjettet slik at en får etablert en egen SNO-stilling for området. Dette er særdeles viktig slik at forvaltningsplanen blir fulgt opp Retningslinjer og oppfølging, naturoppsyn Følgende tema vil være aktuelle for naturoppsynet i verneområdet: a) Informasjon og veiledning til brukere og de som besøker området b) Dokumentere ferdsel og holde oversikt over utviklingstendenser i området c) Forebygge fauna- og miljøkriminalitet d) Holde oppsyn/oversikt med status på natur- og kulturverdiene i området med særlig vekt på sårbare og trua arter og områder. e) Gjennomføre tilretteleggingstiltak etter avtale med eller på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. f) Føre tilsyn og utføre eventuelt vedlikehold på blant annet informasjons-, og grense- og oppmerkingsmateriell i verneområdet. g) Følge opp utviklingen når det gjelder kjørespor og veier h) Holde tilsyn med motorisert ferdsel i området, både barmarkskjøretøy og snøscooter i) Kontrollere, rapportere og reagere på brudd på verneforskriften og andre lov- og regelverk. j) Kontrollere at dispensasjonsvedtak fra vernebestemmelsene overholdes k) Følge opp avfallshåndtering og evt. forsøpling i verneområdet. l) Skjøtselsoppgaver Det må etableres rutiner for informasjonsutveksling mellom naturoppsynet og forvaltningsmyndigheten om forhold som kan være av betydning. Det bør etableres en praksis på en fast årlig rapportering til forvaltningsmyndigheten. Side65

66 Side 47 av skjøtsel Forvaltningsmyndigheten har ansvar for tilstanden og utviklingen i verneområdet. Naturoppsynet skal følge med i utviklingen og gi tilbakemelding om status og trender slik at forvaltningsmyndigheten kan gå inn med konkrete skjøtselstiltak eller endre forvaltningspraksis. Når man snakker om skjøtsel, mener en da den mer aktive delen av forvaltningen. Skjøtselstiltak kan være reparasjon av skader som skyldes menneskelig aktivitet. Skjøtsel kan også være forebyggende tiltak som settes inn for aktivt å bidra til å opprettholde en ønsket tilstand. Det er ikke utarbeidet egen plan for skjøtselstiltak. Det er heller ikke foretatt noen vurdering av hvor det eventuelt bør utarbeides slike planer. Etter noen år med forvaltning av området vil en få et bedre grunnlag for å vurdere behov for slike tiltak. Kunnskapsoppbygging gjennom registreringer, forskningsprosjekter og tilbakemeldinger fra naturoppsynet vil om noen år danne grunnlag for å lage skjøtselsplaner. Kystfuruskog i Tyttebærdalen, Foto: Oddrun Skjemstad Bildet: 8.4 Innfallsporter soner med spesiell tilretteleging Definisjon av en innfallsport: a) Begrepet innfallsport er knyttet til et sted der det er naturlig, forventet og ønskelig at turen videre inn i verneområdet starter. Innfallsportene er markert på kart og er tilrettelagt med et minimum av informasjon om områdets natur- og kulturverdier Innfallsportene er ikke bare innenfor grensene til verneområdet. Innfallsporten starter nede ved veien, der hvor det er parkeringsmuligheter. Innfallsportene er valgt ut fra hvor det pr i dag er mye ferdsel og det er behov for utbedring både med tanke på parkering og informasjon. Verneforskriften gjelder bare innenfor grensen til verneområdet og det er hver kommune som må forvalte området utenfor ved bruk av annet lovverk. Kommunene bes om at det tas hensyn til verneområdet og tilgangen til denne ved behandlinger av søknader i Side66

67 Side 48 av 57 innfallsportene. Det anbefales at kommunene avsetter innfallsportene i kommunenes arealplan. Forvaltningsmyndigheten er positiv til tilrettelegging innenfor denne sonen. For Lyngsalpan landskapsvernområde er det satt opp 6 forskjellige innfallsporter, jmfr vedlagt kart: 1. Goverdalen 2. Vollan 3. Steindalen 4. Lyngsdalen 5. Sør Lenengsbotn 6. Nord-Lenangen - Storgalten Retningslinjer, innfallsporter: a) Beite kan utøves b) Organisert ferdsel skal kunne skje uten søknad om dispensasjon c) Oppkjøring av skispor i regi av idrettslag kan tillates etter søknad i henhold til verneforskriften. d) Det kan gis dispensasjon for bygdelag og lignende til å kjøre inn ved til mye brukte leirplasser. e) Merking og klopplegging kan tillates i samråd med grunneier og forvaltningsmyndighet. f) Søknader om tilrettelegging anses som en kurant sak dersom det ikke forringer verneformålet. g) I perioder kan det av hensyn til næringsutøvelse i områdene henstilles om å unngå organisert ferdsel. h) Tilrettelegging for undervisning kan gjennomføres etter tillatelse fra grunneier og i samråd med forvaltningsmyndighet. Tiltak: a) Det skal utarbeides en helhetlig plan for skilting og informasjon. Det skal utarbeides felles profil på skilt, informasjonstavler etc. Side67

68 Side 49 av 57 Bildet: Strupskaret, foto: Oddrun Skjemstad Goverdalen Goverdalen Landbruk: Området er beiteområde for småfe. Innover i dalen beiter både sau og geit. Flere områder er definert som interessante for trelagsskifte. Det er bygd 2 skogsbilveger like utenfor verneområdet, den ene brukes mye i friluftssammenheng. Reindrift: Området er vårområde og høysommerland. I april- juni beites det i nedre del av dalen og hoveddelen av simleflokken oppholder seg her i kalvings- og parringstida. Tvers over Goverdalen går ei vårflyttelei hvor flokken drives og dels trekker selv under organisert flytting fra vinterområdet til vår- og sommerområdet. Bredden på flyttleia varierer avhengig av terreng og snøforhold. Friluftsliv/jakt/fiske: Skogsbilvegen sør for elva er en naturlig innfallsport til dalen og fjellmassivene innenfor. Man kan fortsette turen innover Goverdalen over fjellet til både Fugldalen og Ellendalen. Den vanligste turen er gjennom Goverdalen og Veidalen til Lyngsdalen og Furuflaten. Området brukes både sommer og vinter. Side68

69 Side 50 av 57 Turisme og utmarksnæring: Det er økende interesse for tindeturisme i området og det foreligger planer om hytte til dette formålet, ellers er det foretatt lite tilrettelegging i området. Dette potensialet bør utnyttes bedre. Området er nedslagsfelt for vannforsyning Vollan Landbruk Marginale skogbruksinteresser. Ikke økonomisk drivbart skogareal. 7 gårdsenheter med beiteinteresser innenfor verneområdet. Til sammen 1800 sauer og 100 geiter. I Storelvskaret er det: 4 gårdsenheter med beiteinteresser innen verneområdet. Til sammen ca 750 sau på beite. Reindrift Viktige trekkleier sør og nord av Storvatnet. Slakte- og merkeanlegg rett utenfor vernegrense i Storelvskardet. Området er høst-, sommer- og vårbeite. Friluftsliv Det er en stor ansamling av hytter rett i utkant av vernegrensen, med høy bruksfrekvens innenfor landskapsvernområdet. Planer om vinterpreparering av skiløype inn Lysvassdalen, med sammenheng fra Lakselvdalshøgda. Annet Storvatnet er drikkevannkilde for Nordkjosbotn & omegn. Vollan er helt i sørspissen av verneområdet og stedet der E6 er nærmest. Vollan vil være et trafikk-knutepunkt i forhold til verneområdet Steindalen/Rastebyfjellet Landbruk: Selve Steindalen innenfor Tverrelva brukes ganske intensivt som beite av sauenæringen. Ingen skogbruksaktivitet ut over det som er direkte hjemlet i verneforskriften. Steindalen Reindrift: Dalen benyttes som både vår, sommer og høstbeite. Drivingsleier krysser dalen. Ingen faste reindriftsinstallasjoner. Side69

70 Side 51 av 57 Bygninger: Det er ei bygdelagshytte (Steindalshytta) innenfor vernegrensen i denne dalen. Denne hytta trenger vedlikehold, og i noen tilfeller transport av tyngre utstyr. Det står også to hytter på Rastebyfjellet. Det vil være aktuelt å gi dispensasjon til bruk av snøscooter til transport av utstyr til hyttene, jfr. Kap Det vil ikke være aktuelt med terrengtransport på bar mark til hyttene. Det bør kunne tillates at det tas ved til hyttene i verneområdet. Reiseliv jakt fiske: Det er i dag en god del organisert reiselivsferdsel i området. Både lokale og finske reiselivsoperatører bruker dalen aktivt. I innfallsporten har bygdelaget en hytte (Akselstua) som representerer en ressurs i forbindelse med bruk av området. Det er ingen organisert småviltjakt eller fiske i dette området. Det finnes to Trimpostkasser i dalen, en ved Steindalshytta og en inne ved kanten av isbreen. En av grunneierne har signalisert ønske om hyttefelt i innfallsporten gjennom denne dalen. Adkomsten til dalen er noe hindret av dårlige muligheter for parkering og av en dårlig vei opp til Akselstua. Her bør det gjøres endringer som kan tilfredsstille dagens krav og møte eventuell økt ferdsel i Steindalen. Det er en merket sti inn til Steindalsbreen og det er flere stier opp til Lomvannet. Det er også stier over til Furuflaten. Deler av området er nedslagsfelt til kommunalt vannverk for Furuflaten. Bildet: Oppe på Rastebyfjellet med Steindalstinden i bakgrunnen. Foto: John Ivar Larsen Side70

71 8.4.4 Lyngsdalen Side 52 av 57 Landbruk: Området er et viktig beiteområde for sauebruk på strekningen Furuflaten Kvalvik. Området innenfor grensene til verneområdet er ikke egnet til ekstensiv skogsdrift. Det finnes ikke noe plantefelt innenfor grensene. Det er imidlertid noe vedskog. Lyngsdalen Reindrift: Denne delen av reinbeitedistriktet er særområde for kalving og midtsommerbeite. Det går ei flyttelei gjennom Lyngsdalen i retning nord-sør. Området oppe på Pollfjellet benyttes som oppsamlingsområde og område for kalvemerking. Det står for øvrig også et fast arbeidsgjerde oppe på Pollfjellet. Ellers benyttes mobile sperregjerder under flytting. Det er også en teltplass i området. Friluftsliv/jakt/fiske: Dalen er mye benyttet til rekreasjon både av lokalbefolkningen og tilreisende. Det er en lett dal å gå i med god adkomst til sentrale fjellområder. I tillegg til toppturer på fjellene som omkranser dalen er de vanlige turene gjennom Veidalen Goverdalen, Bredalen Fugldalen Kvalvikdalen og Onga Måsedalen Kvalvikdalen. Dalen er innfallsport til Jiehkkevárri-massivet og har ofte besøk av både små og store ekspedisjoner. Det er ei felleshytte i området og den er et turmål for mange. Det er for øvrig også en FYSAK-kasse på hytta slik at mange har den som mål. Bygdelaget på Furuflaten ønsker å merke stier opp til dalen og et stykke forbi hytta. Det er lagt klopper over en del av breelvene slik at isbreene blir lettere tilgjengelig. Det er stier opp dalen på begge sidene av elva. Det er ikke grunneierlag i området slik at både småviltjakt og fritidsfiske foregår i uorganiserte former. Fritidsfiske foregår i en del mindre fjellvann i tilgrensende dalfører, i første rekke Veidalen. Turisme og utmarksnæring: Dalen brukes en del i denne sammenhengen. Det er en aktør på Furuflaten som tilbyr guiding og hundekjøring i dalen. Dalen benyttes også av andre reiselivsaktører. Bygdelaget på Furuflaten jobber med å bedre parkeringsmuligheter og tilrettelegging med toalettforhold og turistinformasjon. Fra sommeren 2007 vil bygdelagshytta være åpen, med salg av diverse, hele sommerhalvåret. Om sommeren er det en turistinformasjon som er åpen i Furuflaten. Det jobbes for øvrig også med å lage et Baalsrudmuseum i Furuflaten merking av leia til Baalsrud. Lyngsdalen er en viktig innfallsport til verneområde der en forholdsvis lett kommer seg inn i verneområdet. Det vil være behov for en god del tilrettelegging både utenfor og innenfor vernegrensene. Side71

72 Side 53 av 57 Bildet: Dalbotn med Jiehkkevàrri i bakgrunnen Foto: Oddrun Skjemstad Sør-Lenangsbotn: Blåvatnet Landbruk: Innenfor vernegrensen i området er det ikke store jord og skogbruksinteresser, men det er imidlertid slike interesser kloss inntil. Det ligger et stort geitebruk i østlige del av Sør-Lenangsbotn. Området er beiteområde for både sau og geit. Reindrift: Området er viktig for reindrifta og brukes både om våren, sommeren og høsten. Reindrifta har et slakteog merkegjerde, samt en beitehage i Botn. Deler av anlegget strekker seg inn i verneområdet. Beitehagen har fangarmer som delvis blir tatt ned hvert år. Side72

73 Friluftsliv/jakt/fiske: Side 54 av 57 Området inngår i et område for elgvald, men det er ikke dannet noe grunneierlag for området. Området opp mot Strupskaret er mye brukt som turterreng. Landskapet er vakkert med innsyn mot høye fjell og isbreer. Isbreavsetninger gir Aspvatnet og Blåvatnet en karakteristisk blåfarge. Det er mulig å gå gjennom fjellmassivet fra Ullsfjorden til Lyngenfjorden gjennom Strupskaret. Det ligger et lite hyttefelt like utenfor vernegrensen og det lages reguleringsplan for et til i nærheten. plasseres ved vernegrensen i dette området. Det ligger to naturreservat med rikt fugleliv i nærheten av landskapsvernområdet. Det er anlagt en parkeringsplass med infoplakater om de to naturreservatene ved fylkesvegen. Det er i tillegg også laget rasteplass med bord og benker. Det er ingen merkede stier i området. Åpningen av landskapsvernområdet ble arrangert i dette området. En plate med HKH Kronprins Haakon signatur skal Bildet: Utsikt fra Strupskaret og ned mot Sør-Lenangsbotn Foto: John Ivar Larsen Turisme og utmarksnæring: Det har framkommet ønske om kommersielle foretak, men pr i dag er det ingen kommersiell intensiv bruk. Området har store naturfaglige verdier. Verneområdet kan lett nås fra Botn og det vurderes dit hen at en merking forbi Aspvatnet vil være fornuftig. Området bør tilrettelegges med toalettmuligheter i tillegg til informasjon og merking Nord Lenangen Storgalten Nord-Lenangen er en liten fjordbygd ytterst i Lyngen kommune med ca innbyggere. Landbruk: Det er to gårdsbruk i drift i området i dag, et geitebruk og et sauebruk. Området er viktig beiteområde for disse brukene. Reindrift: Hele området er sommerbeite for rein. Side73

74 Side 55 av 57 Friluftsliv og reiseliv: Området er mye brukt av lokalbefolkningen, men området er også my brukt i reiselivssammenheng. Storgalten er en av de mest besøkte fjelltoppene uten banetilgang i Europa. Det er flere reiselivsbedrifter i området som benytter verneområdet i sin turistsatsing. I tilegg er det mange båter (både norske og utenlandske) som benytter Storgalten som en av sine toppturdestinasjoner. Som følge av at Nord Lenangen er blitt en så viktig turdestinasjon har det blitt behov for en del tilrettelegging i området. Området bør tilrettelegges med toalettmuligheter i tillegg til informasjon om området og evt. merking av stier. Bygdelaget og ungdomslaget har tatt initiativ til å tilrettelegge for friluftsliv både for lokalbefolkningen i Lenangen og for tilreisende. Bildet: I Goverdalen. Foto: John Ivar Larsen Side74

75 Litteraturliste: Side 56 av 57 o Naturvernloven o Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci o Lov om reindrift o Lov om motorferdsel i utmark nr 82 o Stortingsmelding nr 62 ( ), Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. o Forslag til Lyngsalpan/Lyngsfjellan landskapsvernområde, Fylkesmannen i Troms april 2001 o Framlegg til opprettelse av Lyngsalpan landskapsvernområde, Direktoratet for naturforvaltning o Kronprinsregentens resolusjon av o Brukerinteresser på Lyngenhalvøya 1996, Kommunene Lyngen, Tromsø og Balsfjord o Brukerinteresser på Lyngenhaløya 1996, Storfjord kommune o Direktoratet for naturforvaltning. Områdevern og forvaltning, DN-håndboknr o Fjellteksten, St.prp. nr o Sjøsamisk levesett i Lyngen, Samisk språksenter Kåfjord kommune 2004 o Lyngen bygdebok, bind 1 og 2, Helge Guttormsen o Reiselivsnæringen i Lyngen, utviklingsplan Stein Storsul o Distriktsplan, Ittunjárga reinbeitedistrikt 33 T, 2005 o Distriktsplan, Lakselvdalen Lyngsdalen reinbeitedistrikt 19/32T, Oversikt over vedlegg o Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci, nr 384 o Kartvedlegg som viser forvaltningssoner for hele verneområdet, Lyngen kommune 2007 o Kartvedlegg, nordre del av verneområdet MD 2003 o Kartvedlegg, søndre del av verneområdet MD 2003 Side75

76 Side 57 av 57 Side76

77 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 13/ Forvalters innstilling Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, jfr. samme lovs 77, innvilges Lenangen skole sin søknad om bruk av ATV til frakt av to funksjonshemmede elever i forbindelse med skoletur august. Dispensasjonen gjelder for 1 stk. ATV med registreringsnummer FC 2252 og Geir Kåre Eliassen som sjåfør: 1 tur turer tur Dispensasjonen gjelder kun etter inntegnet trasé på kart/gamle kjørespor og det må ikke forekomme annen kjøring i området. Dispensasjonen skal medbringes under kjøring i verneområdet: Motorferdselen må holdes til et absolutt minimum. Vedtaket begrunnes i at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til at tillatelse kan innvilges, søknaden anses som ikke å være i strid med verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Mislighold fører til inndragning. Det gjøres oppmerksom på at tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for innhentig av nødvendige tillatelser etter annet lovverk, eller hos grunneier. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljø- og klimadepartementet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Side77

78 Saksopplysninger Verneområdestyret fikk i e-post fra Lyngen kommune, , videresendt søknad fra Lenangen skole om dispensasjon til bruk av ATV i forbindelse med frakt av to funksjonshemmede elever på skoletur til Russelvdalen. Det skal arrangeres skoletur fra mandag onsdag Skolen har to funksjonshemmede elever som ikke klarer å ta seg fram til fots eller klarer og bære eget utstyr og trenger derfor transport. En av elevene trenger også å bli transportert ned på tirsdagen grunnet medisinske årsaker. Turen opp Russelvdalen vil gå etter samme traseen som reindrift benytter til reingjeting. Vernebestemmelser Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci: Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse og området skal kunne brukes til reindrift. 3, pkt. 5 Motorisert ferdsel 5.a Motorferdsel på land og i vann/vassdrag er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing. Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt. I punkt 5.2 spesifiserer hvilke tiltak der motorferdsel likevel er tillatt og i 5.3 i hvilke tilfeller det kan gis dispensasjon for til motorisert ferdsel. Side78

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre E-post møte - Søknad fra Flashstudio, bruk av helikopter , telefonmøte

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre E-post møte - Søknad fra Flashstudio, bruk av helikopter , telefonmøte Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre E-post møte - Søknad fra Flashstudio, bruk av helikopter 19.04.2014, telefonmøte Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Søknad om bruk av snøscooter i forbindelse med avvikling av «friarstituren», Lakselvdalen - Elvevoll 2014, Vestre Storfjord lysløypelag

Søknad om bruk av snøscooter i forbindelse med avvikling av «friarstituren», Lakselvdalen - Elvevoll 2014, Vestre Storfjord lysløypelag Vestre Storfjord Lysløypelag Att: Frank Dreyer SAKSBEHANDLER: ODDRUN SKJEMSTAD ARKIVKODE: 2014/1606-432.2 DATO: 13.03.2014 Søknad om bruk av snøscooter i forbindelse med avvikling av «friarstituren», Lakselvdalen

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget Lyngsalpan verneområdestyre - delegerte styresaker Møtested: E-postmøte Dato:

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget Lyngsalpan verneområdestyre - delegerte styresaker Møtested: E-postmøte Dato: Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalget Lyngsalpan verneområdestyre - delegerte styresaker Møtested: E-postmøte Dato: 19.05.2014 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 12.01.2015 Tidspunkt: 13:00 Lyngsalpan verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Jægervatnet, Svensby, Sørlenangsbotn Dato: 23.08.2014 Tidspunkt: 16:00 19:00 I forkant av møtet var styret tilstede på landbruksdag på Jægervatnet.

Detaljer

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner.

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner. Mottakere i henhold til vedlagte adresselister. Oppstarts melding og prosjektplan Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 12.01.2015 Tidspunkt: 13:00 Lyngsalpan verneområdestyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Epost-møte Dato: 01.03.2017 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Gi snarlig tilbakemelding på om du går for innstilling, eller ikke. Ved eventuell stor uenighet, kan

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: 06.05.2013 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Ar beidsutvalget Lyngsalpan verneområdesty re - delegerte sty resaker Møtested: E-post møte Dato:

Møteinnkalling. Utvalg: Ar beidsutvalget Lyngsalpan verneområdesty re - delegerte sty resaker Møtested: E-post møte Dato: Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget Lyngsalpan verneområdesty re - delegerte sty resaker Møtested: E-post møte Dato: 02.04.2013 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802 eller

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 08.05.2015 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 10/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om riving av Gjerdvassbu

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 08.05.2015 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Storfjord rådhus Dato: 25.06.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale)

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale) Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: 12.04.2019 Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 755 47981.

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre Møtested: Epost Dato: Svar på mail innen

Møteinnkalling. Utvalg: Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre Møtested: Epost Dato: Svar på mail innen Møteinnkalling Utvalg: Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre Møtested: Epost Dato: Svar på mail innen 03.07.2014 Tidspunkt: Styrets medlemmer bes svare på mail til tore.todas@fylkesmannen.no

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Epostmøte Dato: 11.01.2017 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman Nestleder

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 07.07.2016 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 40617001. Vararepresentanter møter

Detaljer

Innvilget søknad om dispensasjon fra verneforskriften til bruk av snøskuter til søk etter elghund

Innvilget søknad om dispensasjon fra verneforskriften til bruk av snøskuter til søk etter elghund Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Statens Hus 9815 Vadsø Kontakt Sentralbord +47 78 95 03 00 Direkte 77642209+47 91 57 64 45 isbje@fylkesmannen.no Yngve Bruhaug

Detaljer

Nytt vedtak om dispensasjon til bruk av drone i Lyngsalpan landskapsvernområde, Amedia

Nytt vedtak om dispensasjon til bruk av drone i Lyngsalpan landskapsvernområde, Amedia Amedia, bladet Nordlys SAKSBEHANDLER: ODDRUN MERETE SKJEMSTAD VÅR REF.: 2019/8894-432.2 DATO: 08.08.2019 Nytt vedtak om dispensasjon til bruk av drone i Lyngsalpan landskapsvernområde, Amedia Vedtak: Saken

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunda Johansen MEDL BALSFJORD

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunda Johansen MEDL BALSFJORD Møteprotokoll Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: 1814, 4 etg, Fylkeshuset Dato: 01.12.2016 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Innvilget søknad om bruk av drone til filming, airforceone.no Lyngsalpan lvo

Innvilget søknad om bruk av drone til filming, airforceone.no Lyngsalpan lvo Besøksadresse Strandveien 19 9060 Lyngseidet Postadresse Postboks 6105 9291 Tromsø Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 90 93 08 02 fmtrods@fylkesmannen.no Droneforceone.no V/ Rene Alexander

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TRANSPORT MED SNØSKUTER I SETESDAL -VESTHEI OG RYFYLKEHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE.

SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TRANSPORT MED SNØSKUTER I SETESDAL -VESTHEI OG RYFYLKEHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE. Johan Fredrik Hald Risøbank 6 4514 MANDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2016/5123 / GSO 30.03.2017 Delegasjonssak VA 27/17 SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TRANSPORT MED SNØSKUTER

Detaljer

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri.

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri. NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/4441-3 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 23.06.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 71/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 71/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Ståle Kyllingstad

Detaljer

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen Postadresse Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 80 fmnopost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/midtre-nordland

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Batfish Saksbehandler

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist)

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: 22.09.2014 Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Medlemmene bes snarest om å gi tilbakemelding om de støtter

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Jentoft MEDL STORFJORD Gunda Johansen MEDL BALSFJORD

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Jentoft MEDL STORFJORD Gunda Johansen MEDL BALSFJORD Møteprotokoll Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: Verneområdestyrets kontor, Strandveien 19, Lyngseidet Dato: 24.03.2017 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Postboks 137 9365 Bardu Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Hugo Walle Lyngveien

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Dette møtet har kun én sak på dagsorden (dispensasjonssak).

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Dette møtet har kun én sak på dagsorden (dispensasjonssak). Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Pr. e-post (hastesak) Dato: 09.01.2013 (se nedenfor) Tidspunkt: Kl. 13.00 (se nedenfor) Dette møtet har kun én sak på dagsorden

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Tillatelse til transport med helikopter i forbindelse med oppsetting av et nybygg (gnr/bnr: 5/9) Åseral kommune

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Tillatelse til transport med helikopter i forbindelse med oppsetting av et nybygg (gnr/bnr: 5/9) Åseral kommune Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jan Ove Pytten

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lyngseidet, verneområdestyrets kontor - befaring Dato: Tidspunkt: 10:00. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lyngseidet, verneområdestyrets kontor - befaring Dato: Tidspunkt: 10:00. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Lyngseidet, verneområdestyrets kontor - befaring Dato: 13.06.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter

Detaljer

Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde

Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde TROMS Forvaltningsknutepunkt, styrer og forvaltere Øverbotn Ånderdalen NP Setermoen Rohkunborri NP Moen Dividalen NP Lyngseidet

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møteinnkalling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-post Dato: 30.03.2015 Tidspunkt: Tilbakemelding snarest. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 948 50 236. Vararepresentanter

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jens Eftestø Knabenvegen

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 05.09.2016 Tidspunkt: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Eventuelt forfall må meldes på tlf. 41470437/ e-post fmfigos@fylkesmannen.no Saksliste

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 08.07.2015 Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1 Saksliste

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra verneforskriften til bruk av drone for filming i Rohkunborri nasjonalpark

Søknad om dispensasjon fra verneforskriften til bruk av drone for filming i Rohkunborri nasjonalpark Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Postboks 137 9365 Bardu Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Lucas Dominicus Saksbehandler

Detaljer

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu. Saksbehandler Asgeir Kvalvåg Blixgård Vår ref. 2018/ Dato

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu. Saksbehandler Asgeir Kvalvåg Blixgård Vår ref. 2018/ Dato Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Postboks 137 9365 Bardu Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Børre Johannessen

Detaljer

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Ved eventuelt forfall er representantene selv

Detaljer

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling

Detaljer

Saksbehandler Oddrun Merete Skjemstad Vår ref. 2019/ Dato

Saksbehandler Oddrun Merete Skjemstad Vår ref. 2019/ Dato Besøksadresse Strandveien 19 9060 Lyngseidet Postadresse Statens Hus 9815 Vadsø Kontakt Sentralbord +47 78 95 03 00 Direkte 77642218+47 90 93 08 02 fmtrods@fylkesmannen.no Christian Hyld Trollbakken 7b

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

Møteinnkalling AU 2/2018 April

Møteinnkalling AU 2/2018 April Utvalg: Møtested: e-post/ Telefon Dato: 20.04.2018 Tidspunkt: Møteinnkalling AU 2/2018 April Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Saksliste Utvalgssaksnr ST 27/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Saksliste Mail-møte. Saker

Saksliste Mail-møte. Saker Midtre Nordland nasjonalparkstyre Saksliste Mail-møte Utvalg: Arbeidsutvalget E-post oversendt: 10.januar 2012 Saker Sak nr Tittel Arkiv nr 05/2012 Sjunkhatten nasjonalpark søknad om dispensasjon til bruk

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Epostmøte Dato: 12.-15.06.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 68/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 68/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Hans Ackermann

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Rohkunborri nasjonalparkstyre 14/

Utvalgssak Møtedato Rohkunborri nasjonalparkstyre 14/ ROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/3639-0 Saksbehandler: Asgeir Kvalvåg Blixgård Dato: 14.06.2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rohkunborri nasjonalparkstyre 14/18 05.06.2018 Disponering

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Epostmøte Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 13:00 Dato og tidspunkt over er svarfrist for medlemmene. Bruk «Svar til alle». 7.5.2015

Detaljer

ROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE

ROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE ROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE Jan Nordhus Nordhusveien 9360 BARDU Saksbehandler: Asgeir Kvalvåg Blixgård Arkivkode: 2014/583-432.3 Dato: 14.03.2014 Innvilget søknad om dispensasjon fra verneforskriften

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Gunda Johansen MEDL BALSFJORD Audun Johnsen MEDL SAMETINGET

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Gunda Johansen MEDL BALSFJORD Audun Johnsen MEDL SAMETINGET Møteprotokoll Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: Verneområdestyrets kontor Dato: 01.11.2018 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 20:00 (svarfrist) Utvalg:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 20:00 (svarfrist) Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: 19.08.2016 Tidspunkt: 20:00 (svarfrist) Etter avtale med leder er møtet endret fra telefonmøte til e-postmøte

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 48/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 48/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Agder Energi Vannkraft

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Telefonmøte, ring 80088860, pin: 859216# Dato: 26.01.2017 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 400 35630. Vararepresentanter møter

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Forvaltningsknutepunkt, Lyngseidet Dato: 08.04.2014 Tidspunkt: 10:00 14.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi

Detaljer

Møteinnkalling. Navitdalen og Kvænangsbotn områdestyre. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Navitdalen og Kvænangsbotn områdestyre. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 08.06.2015 Tidspunkt: Navitdalen og Kvænangsbotn områdestyre Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om dispensasjon

Detaljer

Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer

Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Kontakt Sentralbord: +47 74 16 80 00 Direkte: +47 40 61 70 01 E-epost: fmtlmsb@fylkesmannen.no

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 72/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 72/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Asle Ljosland Nedre

Detaljer

ADM Gitt Dispensasjon Arvaslia naturreservat Bruk av snøscooter fra svenskegrensen til Arvasligården Lierne Anna Hamilton

ADM Gitt Dispensasjon Arvaslia naturreservat Bruk av snøscooter fra svenskegrensen til Arvasligården Lierne Anna Hamilton BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA -LIERNE LÅARTE/SKÆHKERE - LIERNE NASJONALPARKSTYRE / NASJONALPAARHKESTÅVROE Melding om administrativt vedtak Saksbehandler: Steinar Bach Deres ref.: Vår dato: 07.04.2017 Tlf. direkte:

Detaljer

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015: Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE

Detaljer

Møteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Nyvoll Leder Sametinget Anne Merete Siri Fyhn

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Saksliste. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Saksliste. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 04.07.2014 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål kan rettes til tlf. 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 13/14 Innhold Lukket

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: 12.05.2016 Tidspunkt: -1- Saksliste Utvalgssaksnr AU 6/2016 Junkerdal nasjonalpark - Søknad om

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre Møteinnkalling : Møtested: E-post møte Dato: 09.01.2017 Tidspunkt: 12:00 Rohkunborri nasjonalparkstyre Ring gjerne dersom det er spørsmål til tlf. 91328614. Saksliste ssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: 28.05.2018 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på fmnobgr@fylkesmannen.no. Vararepresentanter får innkallinga

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen Møteinnkalling Arbeidsutvalget for Trollheimen Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes til verneområdeforvalter

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Fylkesmannen viser til søknad datert 5. november 2013 om tillatelse for motorferdsel i Skipsfjord landskapsvernområde. V e d t a k

Fylkesmannen viser til søknad datert 5. november 2013 om tillatelse for motorferdsel i Skipsfjord landskapsvernområde. V e d t a k Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Per Olav Aslaksen 77 64 22 01 27.11.2013 2013/5736-2 432.2 Deres dato Deres ref. 05.11.2013 Jan Pedersen Kvalvåg 9136 VANNAREID Tillatelse til vedkjøring

Detaljer

Melding om administrativt vedtak

Melding om administrativt vedtak Besøksadresse Heggvollveien 6 7882 Nord Postadresse Nasjonalparkforvaltningen Postboks 2600 7734 Steinkjer Kontakt Sentralbord: +47 74 16 80 00 Direkte: +47 99 59 86 20 E-post: steinar.bach@naturporten.no

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 3/18 Verneområdestyret for SVR

Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 3/18 Verneområdestyret for SVR VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Delegert vedtak 3/18 Arkivsaksnr: 2017/8074-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 08.01.2018 Utvalg Verneområdestyret for SVR - delegert

Detaljer

Langvassdalen - Ruffedalen naturreservat - Dispensasjon fra motorferdselforbudet - Gildeskål jeger- og fiskerforening

Langvassdalen - Ruffedalen naturreservat - Dispensasjon fra motorferdselforbudet - Gildeskål jeger- og fiskerforening Gildeskål jeger- og fiskerforening Saksb.: Espen Olaf Henriksen e-post: fmnoehe@fylkesmannen.no Tlf: 75531603 Vår ref: 2011/2627 Deres ref: Vår dato: 20.03.2014 Deres dato: 19.03.2014 Arkivkode: 432.4

Detaljer

Møteprotokoll. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteprotokoll. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteprotokoll Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Karlsøy rådhus Dato: 12.04.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanny Ditlefsen

Detaljer

BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA -LIERNE LÅARTE/SKÆHKERE - LIERNE. Melding om administrativt vedtak

BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA -LIERNE LÅARTE/SKÆHKERE - LIERNE. Melding om administrativt vedtak BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA -LIERNE LÅARTE/SKÆHKERE - LIERNE NASJONALPARKSTYRE / NASJONALPAARHKESTÅVROE Melding om administrativt vedtak Saksbehandler: Steinar Bach Deres ref.: Vår dato: 23.05.2018 Tlf. direkte:

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: e-post, Dato: 18.08.2016 Tidspunkt: 12:00 Lyngen formannskap Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Karl Arvid Brose Medlem SP Line van

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Epost Dato: 26.10.2012 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

Detaljer

Dispensasjon til kjøring med snøskuter for transport av ved til eiendom 57/22 i Skipsfjord landskapsvernområde, Karlsøy kommune

Dispensasjon til kjøring med snøskuter for transport av ved til eiendom 57/22 i Skipsfjord landskapsvernområde, Karlsøy kommune Vår dato: Vår ref: 04.02.2019 2019/455 Deres dato: 02.01.2019 Deres ref: Jan Harry Arne Pedersen Torsvågveien 1101 9136 Vannareid Saksbehandler, innvalgstelefon Ann-Heidi Johansen, 77 64 22 33 Dispensasjon

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Viggo Johansen Hagebyen 42 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: E-post Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: E-post Dato: 04.04.2017 Tidspunkt: Medlemmene i arbeidsutvalget bes om å behandle den aktuelle saken pr e-post. 1 Saksliste

Detaljer

Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, Telefon Dato: 15.09.2014 Tidspunkt: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 986 07 208. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks

Detaljer

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen Postmottak@hi.no Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre

Detaljer

Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder

Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Kommuner etter liste Trondheim, 04.12.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13895 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Miljødirektoratet

Detaljer

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe.

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe. Postadresse Postboks 987 2604 Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen 33 2661 Hjerkinn Kontakt Sentralbord +47 61 26 60 00 Saksbehandler +47 61 26 62 08 fminpost@fylkesmannen.no

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 1.september 2015 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 31/2015

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Gudmund Andreassen Sjøveien 17 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer