Kommunikasjon via tolk for offentlig ansatte. Tatjana Radanović Felberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon via tolk for offentlig ansatte. Tatjana Radanović Felberg"

Transkript

1 Kommunikasjon via tolk for offentlig ansatte Tatjana Radanović Felberg

2 Høgskolen i Oslo og Akershus Rapport 2013 nr 7 ISSN ISBN Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker For manuell bestilling fax (47) Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mål Organisering av prosjektet Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Innhold i innføringskurset Pedagogisk tilnærming: teori og metode Den teoretiske tilnærmingen Metode Status for innføringskurset Gruppesammensetning og type kurs Kurslengde Størrelse på grupper Antall kursveiledere per kurs Utprøving av innføringskurset Tilbakemeldinger fra kursdeltakere Oppsummering Andre opplæringsmodeller mot inkorporering av tema kommunikasjon via tolk i diverse utdanninger Tre timers opplæring som en del av fagdag Oppdrag for Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kommunikasjon via tolk ved Politihøgskolen Tre timers opplæring som en del av emnet «Kulturforståelse og mangfold» Fem timers opplæring som en del av «Videreutdanning i avhørsutdanning» Korte foredrag som en del av diverse videreutdanninger E læringsprogram i kommunikasjon via tolk Oppsummering Kommunikasjon via tolk for ansatte i straffesakskjeden Internasjonalt perspektiv Oppsummering Opplæring av kursveiledere 29 3

4 8.1 Kursledernes kvalifikasjoner Faglig påfyll for kursveiledere og enhetlig tilnærming til innholdet i innføringskurset Veileder for innføringskurset i kommunikasjon via tolk Oppsummering av prosjektets erfaringer Veien videre 33 Litteratur 37 4

5 Sammendrag God kommunikasjon via tolk i offentlig sektor forutsetter både kvalifiserte tolker og kvalifiserte tolkebrukere (fagpersoner ansatte i offentlig sektor). Tolker kan bli kvalifisert gjennom å ta tolkeutdanning eller statsautorisasjon, mens fagpersoner kun har hatt sporadiske tilbud om kurs i kommunikasjon via tolk. For at fagpersoner skal kunne utføre jobben sin, dvs. informere, veilede og høre partene i saken på tross av språkbarrierer, trenger de kunnskap om å kommunisere via tolk. IMDi, som er fagmyndighet på området tolking i offentlig sektor i Norge, har på bakgrunn av fem undersøkelser innen offentlig sektor i Norge initiert et utviklingsprosjekt om kommunikasjon via tolk. Målet med prosjektet var ( )å utvikle, prøve ut og evaluere en opplæringsmodul i kommunikasjon via tolk med sikte på å kunne imøtekomme et voksende opplæringsbehov blant ansatte i offentlig sektor. Det langsiktige målet for prosjektet er at opplæringen skal gis som permanent tilbud ved HiOA. HiOA, som utdanner tolker, fikk oppdraget med å utvikle en opplæringsmodul i kommunikasjon via tolk i april Prosjektet ble avsluttet i desember I løpet av prosjektets periode ble det utviklet et 6 timers innføringskurs i tolking for ansatte i offentlig sektor. Kurset ble utprøvd 13 ganger i Alna bydel, Fylkesmannen i Vestfold og Sarpsborg kommune. 204 ansatte fra ulike arbeidsplasser og med ulik yrkesbakgrunn var med på utprøvingen, tilpassingen og evalueringen av kurset. Evalueringene bekrefter at det er behov for systematisert tolkebrukeropplæring og viser at innføringskurset tilfredsstiller dette behovet. Viktigheten av dette arbeidet ble bekreftet da Alna bydel fikk Oslo kommunes opplæringspris for sitt systematiske arbeid på tolkefeltet, som bl.a. inkluderer innføringskurset i kommunikasjon via tolk. I tillegg til dagsinnføringskurs ble det utprøvd kortere kurs, enten som en del av interne fagseminarer eller som en del av videreutdanning. Slike kurs viser seg effektive for å få opp interessen, sette fokus på tematikken eller for å gå dypere i ulike problemstillinger. De er også en god hjelp til å vedlikeholde eller friske opp kunnskap basert på kursdeltakernes egen erfaring. Som en del av utviklingsprosjektet fikk åtte personer opplæring i kursveiledning. Dette var nødvendig for å imøtekomme behovet for antall kurs som var planlagt i prosjektet og for å takle større volum av kurs i fremtiden. Som et resultat av prosjektet, tilbyr HiOA nå ulike typer kurs i kommunikasjon via tolk, men i en begrenset skala. Det arbeides videre med å sørge for å få mer ressurser og flere fagpersoner for å gjøre kursene mer tilgjengelig i fremtiden. Det er mange mennesker som har bidratt til dette prosjektet. Vi ønsker spesielt å takke alle kursdeltakere fra kursene i Alna bydel, Fylkesmannen i Vestfold, og Sarpsborg kommune, som har bidratt med sin kunnskap og innsikt gjennom skriftlig og muntlig evaluering. Spesiell takk går til våre samarbeidspartnere: spesialrådgiver Biljana J. Lauvstad og rådgiver Susanne Hammernes, som har bidratt fra begynnelsen av utviklingsprosjektet. 5

6 6

7 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Behovet for tolking i offentlig sektor har økt betraktelig etter at innvandringen til Norge fra et større antall land begynte for snart førti år siden. Det er registrert behov for tolking i over 100 språk i offentlig sektor i Norge (IMDi 2007a). Det offentlige Norge har valgt å bruke en helhetlig tilnærming for å løse dette behovet (jf. Ozolins 2010). En slik tilnærming innebærer bl.a. etablering av en permanent tolkeutdanning, etablering av et tolkeregister, statsautorisasjon for tolker og tolkebrukeropplæring. Denne rapporten omhandler den siste komponenten, tolkebrukeropplæringen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som er fagansvarlig instans for tolking i offentlig sektor, har gjennom fem rapporter (IMDi 2007, 2008, 2009, 2011, 2011a) kartlagt de viktigste utfordringene ved bruk av tolk i offentlig sektor i Norge. En av utfordringene omhandler tolkebrukerens (den offentlig ansattes) manglende kunnskap om kommunikasjon via tolk. Konklusjonene fra ovennevnte rapporter tyder på at mange offentlig ansatte er klar over at de mangler kunnskap om kommunikasjon via tolk, og at de ønsker å tilegne seg slik kunnskap: «For å stimulere til økt bruk av tolk var det særlig to forhold de barnevernsansatte ønsket mer fokus på. For det første etterlyste de mer informasjon om viktigheten av å bruke tolk, i hvilke situasjoner det bør brukes tolk og så videre. De etterlyste også mer praktisk opplæring/kursing i bruk av tolk i det daglige. De færreste hadde fått noen opplæring i tolkebruk, verken som del av utdanningen sin eller på arbeidsplassen.» (IMDi 2008: 6) «De færreste har fått noen konkret opplæring i bruk av tolk, og det synes å være et uttalt behov for mer opplæring hos mange som arbeider innenfor straffesakskjeden.» (IMDi 2009: 5) «Svarene kan tyde på at flere av de skoleansatte har manglende kjennskap til retningslinjer for kommunikasjon via tolk og at de dermed er usikre på hva som er tolkens oppgave, og hvilket ansvar de selv har i samtalen.» (IMDi 2011: 7) 7

8 «På spørsmål om hva som kan gjøre tolkebruken i NAV bedre, er saksbehandlere og ledere relativt samstemte. Saksbehandlerne legger vekt på bedre rutiner for tolkebruk, bedre opplæring i bruk av tolk og økt tilgjengelighet på kvalifiserte tolker som viktige faktorer. Lederne i NAV mener at mer fokus på viktigheten av kommunikasjon via tolk, mer opplæring i bruk av tolk og økt tilgjengelighet på tolker vil kunne bedre bruke av tolk i NAV.» (IMDi 2011a: 7) Tolkebrukeropplæring har vært gitt sporadisk i Norge på ulike nivåer og av ulike aktører (som for eksempel: Utlendingsdirektoratet (UDi), IMDi, kommunale tolkeformidlingstjenester, privatpersoner osv.) siden sent på 1980-tallet. Kursene har vært av varierende lengde og innhold. Derfor var en av grunnene for dette utviklingsprosjektet et ønske fra IMDi om å standardisere tolkebrukeropplæring, dvs. utvikle et opplæringsopplegg som inneholder grunnleggende kunnskap som alle ansatte i offentlig sektor bør ha når de skal kommunisere via tolk. Dette er i tråd med forslag til tiltak, punkt 2, gitt i «Bedre forvaltningspraksis for bruk og bestilling av tolk» (2009), utarbeidet av en tverretatlig arbeidsgruppe: «Etter arbeidsgruppens oppfatning bør opplæring i kommunikasjon via tolk bygge på det samme faglige grunnlag som tolkeutdanningen. Med dette som utgangspunkt foreslår arbeidsgruppen følgende tiltak: o Opplæring i kommunikasjon via tolk bør gis innenfor profesjonsutdanninger til yrkesgrupper som bruker tolk i sitt arbeid. I henhold til sektoransvarsprinsippet bør dette følges opp av relevante departementer og utdanningsinstitusjoner gjennom fag- og studieplaner. Det foreslås at det utarbeides et felles faglig innhold for opplæringen, og at dette bygger på det samme faglige grunnlaget som tolkeutdanningen. o Opplæring i kommunikasjon via tolk bør inngå som en del av internopplæring til ansatte i offentlig sektor, som trenger tolk i sitt arbeid. Arbeidsgiver har ansvar for at ansatte får nødvendig opplæring, jf. Pkt.1.1. og 3.1. det foreslås at det utarbeides et felles kursopplegg som kan tilpasses ulike arbeidsgivere. En mulig organisering er at IMDi får i oppdrag å sørge for at et slik kursopplegg blir utarbeidet.» (ibidem 2009: 24-25). Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har siden 2007 hatt et permanent nett-basert utdanningstilbud i Tolking i offentlig sektor. Utdanningstilbudet består av en grunnmodul og 8

9 flere påbyggingsemner. Det arbeides videre med å utvikle en bachelor i tolking i offentlig sektor innen høsten IMDi bevilget ,- kroner i 2011 og ,- kroner i 2012 til HiOA for å utvikle kurs i kommunikasjon via tolk for ansatte i offentlig sektor. Denne rapporten beskriver de faglige resultatene av prosjektet, mens den interne sluttrapporten "Kommunikasjon via tolk" til IMDi, beskriver den administrative organiseringen. 2.0 Prosjektets mål Formålet med prosjektet er beskrevet i Tilsagnsbrevet fra IMDi (datert ): ( )å utvikle, prøve ut og evaluere en opplæringsmodul i kommunikasjon via tolk med sikte på å kunne imøtekomme et voksende opplæringsbehov blant ansatte i offentlig sektor. Det langsiktige målet for prosjektet er at opplæringen skal gis som permanent tilbud ved HiOA. Opplæringen skulle basere seg på erfaringer fra tilsvarende opplæring utviklet av HiOA tidligere: Studieplanen for Kommunikasjon via tolk utarbeidet av HiO v/ professor Hanne Skaaden med henblikk på ansatte i helsesektoren, og godkjent av rektor 22. september 2009 Opplæringsopplegg: Kommunikasjon via tolk for kriminalomsorgen, utarbeidet av HiO, v/ førsteamanuensis Tatjana R. Felberg 2010 FoU-prosjektet E-læringsprogram: Bruk av tolk i spesialisthelsetjenesten som gjennomføres ved A-hus under faglig ledelse av HiOA v/felberg, Imsen og Skaaden, 2011 Forelesning og øvelser for Barnevernspedagoger (3-årsstudenter), utarbeidet og utprøvd ved HiO (Skaaden og Felberg), januar 2011 Forelesning og øvelser for instruktører ved Politihøyskolen, Tolking i politiavhør, utarbeidet og utprøvd ved HiO (Skaaden og Felberg), mai 2011 I sin prosjektbeskrivelse har HiOA foreslått for IMDi at prosjektet deles i tre deler: 1. utvikling av et innføringskurs i kommunikasjon via tolk for offentlig ansatte 9

10 2. utvikling av et poenggivende emne i kommunikasjon via tolk for ansatte i straffesakskjeden 3. opplæring av kursveiledere som skal lede fremtidige innføringskurs Hver av delene er beskrevet under. 3.0 Organisering av prosjektet Kommunikasjon via tolk for offentlig ansatte var et utviklingsprosjekt. Organisatorisk ble prosjektet plassert på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. Det var fordelaktig at samme institusjon som utdanner tolker også gir tolkebrukeropplæring. På denne måten sørger man for en enhetlig forståelse av tolkens og tolkebrukernes ansvarsområder. Prosjektgruppen besto av: Tatjana R. Felberg, førsteamanuensis, prosjektleder, HiOA Ruban Lingam, MPA, statsautorisert tolk, timelærer ved HiOA Hanne Skaaden, professor, HiOA Prosjektgruppen har hatt seks heldagsmøter og utstrakt kontakt via telefon og e-post. Tema på prosjektgruppemøtene var utvikling av formen, innholdet og fremdriften av prosjektet. I juni ble prosjektet styrket organisatorisk ved opprettelse av en styringsgruppe bestående av representanter fra HiOA og IMDi. Det ble avholdt to styringsgruppemøter hvor beslutninger om prosjektets framtid ble tatt. Innføringskurset ble utviklet og utprøvd i samarbeid med Alna bydel (ved kontaktperson spesialrådgiver Biljana Lauvstad), Fylkesmannen i Vestfold (ved kontaktperson prosjektleder Susanne M. Hammernes) og Sarpsborg kommune (ved kontaktpersoner Christopher Rohan, Flemming Johnsen og Inger Knatterød). Det ble avholdt flere møter med kontaktpersoner og det har vært utstrakt kontakt via telefon og e-post. Tema for møtene var valg av kursdeltakere, kursets form og innhold, samt kurstilpasninger. Innføringskurset ble justert underveis på bakgrunn av kursledernes egne observasjoner, kontakt med samarbeidspartnerne og evalueringene etter hvert kurs (både kursdeltakernes og kursledernes). 10

11 Kurslveilederne Anke W. Imsen og Kristina Solum ble inkludert i deler av arbeidet til prosjektgruppen i 2011 og bidro aktivt med innspill til tilpassing av kursopplegget. I tillegg fikk følgende personer opplæring i kursveiledning: Anke W. Imsen, Rebecca Skretteberg, Jan Wesenberg, Randi Havnen, Vesna Engan, Kristina Solum og Bente Mari Bjørnås. To av kursveilederne er rekruttert fra Trondheim for å ivareta en desentralisert modell. Kursdeltakerne hadde en aktiv rolle i utformingen av innføringskurset både under selve gjennomføringen av kurset og gjennom evalueringene som ble gitt på slutten av kurset. Det ble foretatt interne evalueringer i januar og desember Deler av evalueringen er inkorporert i denne rapporten. 4.0 Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Mål og læringsutbytte for innføringskurset i kommunikasjon via tolk er: Ansatte i offentlig sektor skal etter fullført innføringskurs ha følgende læringsutbytte med hensyn til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Ansatte i offentlig sektor har kunnskap om: hvordan språkbarrieren påvirker fagpersonens egen profesjonalitet tolkens ansvarsområde og arbeidsmåter forutsetningene for vellykket kommunikasjon via tolk Ferdigheter Ansatte i offentlig sektor kan: være bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjoner 11

12 Generell kompetanse Ansatte i offentlig sektor kan: legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk forstå sammenheng mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk 4.1 Innhold i innføringskurset Etter flere diskusjoner om hva et innføringskurs i kommunikasjon via tolk bør inneholde, og basert på tidligere og nåværende erfaringer, besluttet prosjektgruppen at følgende temaer skulle inkluderes som et minimum i innføringskurset (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen). Innholdet ble drøftet og kvalitetssikret med samarbeidspartnerne og kursdeltakerne. Generell informasjon om tolkefeltet i Norge Lover og regler som regulerer tolking i offentlig sektor i Norge Tolkeportalen og tolkeregisteret Tolkens ansvarsområde i tolkede samtaler Hva lærer tolkene på tolkeutdanningen og hva kan man forvente av en tolk? Fagpersonens ansvarsområde i tolkede samtaler Hva er spesielt ved tolkemedierte institusjonelle samtaler? Tolkemetoder (fremmøte, fjerntolking, prima vista, konsekutiv/simultan) Hva kan gå galt i en tolket samtale og hvorfor? Konsekvenser av manglende bruk av tolk Konsekvenser av å bruke pårørende og ufaglærte som tolk Hvordan påvirker kommunikasjon via tolk fagpersonens egen profesjonalitet? Hvordan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk? Tips ved fremmøtetolking Tips ved telefontolking Det ble utarbeidet en presentasjon med notater for å sikre enhetlig gjennomføring av innføringskurset, uavhengig av hvilken kursleder som faktisk presenterer dette. Likevel ble 12

13 det tilrettelagt slik at de forskjellige kursveiledere skal kunne beholde sin egen stil i gjennomføringen av opplegget. Timeplanen over innføringskurset er vedlagt (se vedlegg 1). Innholdet i kurset ble stort sett positivt evaluert av kursdeltakere. Tilbakemeldinger på vekting av forskjellige tema varierte fra kurs til kurs og bidro til tilpassingen av kurset (se punkt 5.1). 4.2 Pedagogisk tilnærming: teori og metode Den teoretiske tilnærmingen Den teoretiske tilnærmingen valgt for innføringskurset er erfaringsbasert læring (samme tilnærming er brukt i tolkeutdanningen, se Skaaden 2006, 2012). Dette betyr at kursdeltakerne er den viktigste ressursen i læringsprosessen. Kursveiledere er veiledere som motiverer kursdeltakere til å reflektere over egne og andres erfaringer. Det kan være erfaringer som kursdeltakere har opplevd selv eller erfaringene som dukker opp i løpet av innføringskurset. Kursveilederne gir ikke ferdige svar på alle problemstillinger, delvis fordi det ikke alltid finnes fasitsvar og delvis fordi deltakerne skal finne veien til gode løsninger selv eller i samspill med de andre kursdeltakerne. Kursveilederne hjelper kursdeltakerne i denne prosessen ved å stille gode spørsmål. Kursdeltakerne blir hele tiden oppfordret til å komme med egne eksempler, diskutere og stille spørsmål. Denne tilnærmingen egner seg godt for voksne deltakere. For at denne tilnærmingen skal fungere optimalt, er det viktig ikke å ha store grupper Metode Det ble brukt ulike pedagogiske metoder i innføringskurset, som foredrag, plenumsdiskusjoner, rollespill, summegrupper, film og gruppearbeid. I evalueringsskjemaet ble kursdeltakere fra alle kurs spurt om følgende: Hvordan fungerte de forskjellige pedagogiske metodene brukt i kurset (rollespill, summegrupper, diskusjoner, bruk av film)? De fleste var meget positive til blandingen av metoder. Her er noen eksempler fra tilbakemeldingene: En god blanding av metoder. 13

14 En fin variasjon. Da lærer man på litt forskjellige måter/innfallsvinkler. God variasjon av metoder. Lett og inspirerende men god faglig tyngde hos foreleserne. Positivt at vi var så få da blir det større mulighet til toveiskommunikasjon. Bruk av rollespill fikk mye oppmerksomhet i evalueringene og ble på den ene siden betraktet som positiv, Lurt med rollespill kan kjenne på kroppen Veldig bra! Særlig rollespill og gruppeoppgavene. men også som en metode som mange kursdeltakere gruet seg til: Personlig avskyr jeg å være med på rollespill. Til slutt en veldig bra dag! Er ingen tilhenger av å delta i rollespill, glad jeg slapp dette. Likevel, hadde stort utbytte av å se på. Jeg har personlig sperrer vedrørende rollespill! Men ser nytten. Rollespill er kjipt, men fungerer. Det er interessant å merke at de negative kommentarene om rollespill som kursdeltakerne skrev ble som regel etterfulgt av erkjennelsen om at man lærer mye via rollespill. Det som er viktig med rollespill er å forklare nøye hvordan et rollespill foregår, og beregne god tid både til gjennomføringen og diskusjonen i etterkant. Bruk av film viste seg å være en populær metode: Flott at man kan bruke film, det er fangende. Positivt med film i forhold til synliggjøring/bevisstgjøring konkrete situasjoner. Filmsnuttene som ble brukt i de første kursene viste eksempler på dårlig tolking. Flere av kursdeltakerne etterlyste også filmer som viser gode eksempler på bruk av tolk. Dette ble endret i løpet av utviklingsprosjektet. Utfordringen med å finne videoer med gode eksempler ble løst ved å bruke videomaterialet fra Ahus E-læringsprogram i bruk av tolk for helsepersonell. Ettersom E-læringsprogrammet ble utviklet med IMDI-midler, og HiOAs ansatte var med på å utvikle programmet, ga dette en god synergieffekt. Viktigheten av å ha tid til å reflektere og diskutere om etiske utfordringer i tverrdisiplinære grupper ble fremhevet både skriftlig og ved kontakt med kursveiledere. 14

15 4.3 Utfordringer Prosjektgruppen måtte bl.a. ta stilling til følgende utfordringer i utviklingen av innføringskurset, her formulert som spørsmål: Hvilken status skal innføringskurset ha? Skal det utvikles et felles kurs for alle ansatte i offentlig sektor, eller skal det utvikles spesielt skreddersydde kurs for hver yrkesgruppe? Hvor langt skal et innføringskurs i kommunikasjon via tolk være? Hvor store grupper bør vi ha? Hvor mange kursveiledere bør vi ha per kurs? Status for innføringskurset Som nevnt under punkt 1.1. foreligger det et forslag om at opplæring i kommunikasjon via tolk gis i to parallelle løp: 1) innenfor profesjonsutdanninger og 2) som en del av internopplæring av ansatte i offentlig sektor som trenger tolk i sitt arbeid. Innføringskurs i kommunikasjon via tolk er et eksempel på løp to et kurs som gis som en del av internopplæring. Det gis kursbevis om fullført innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kurset ble forsøkt godkjent hos Legeforeningen som poenggivende kurs etter anbefaling av en lege som var kursdeltaker på et av kursene, men ble avslått med begrunnelsen at kurset må tilpasses leger enda mer. Det var ikke kapasitet i prosjektet for å tilpasse kurset og søke på nytt, men muligheten eksisterer fremdeles Gruppesammensetning og type kurs Det finnes minst to modeller for gruppesammensetning av kursdeltakere i forhold til yrkesgrupper. Den ene er et spesielt skreddersydd kurs for kursdeltakere fra én yrkesgruppe, og den andre er et generelt kurs som passer alle yrkesgrupper. Noen organisasjoner ønsker å ha innføringskurs i kommunikasjon via tolk eller deler av det integrert i sin egen interne opplæring, for eksempel Sykehuset i Vestfold. Dermed mener de at det er viktig å ha et skreddersydd opplegg for ansatte som jobber med samme type oppgaver. Andre ønsker å sende noen av sine ansatte til et blandet kurs hvor de også kan utveksle erfaringer med andre yrkesgrupper. 15

16 Prosjektlederen i Vestfold, på vegne av en prosjektgruppe som jobber med tolkespørsmål, fremhevet at det finnes behov for et eget kurs for ledere og mellomledere i retningslinjer for bruk av tolk og økonomi. «Et kurs som får leder og mellomleder til å fremheve bruk av tolk som noe viktig og riktig, i stedet for å ha fokus på kostnadene de i dag har. Vi tror nemlig at dersom de har gode retningslinjer og bruker kvalifiserte tolker (og har fokus på kvalitet) så vil det være lønnsomt i lengden både sett ut fra innbyggerens tilfredshet og det langsiktige samfunnsøkonomiske perspektivet. Vi tenker da på et kurs som er noe mindre i omfang, ca. fire timer og hvor vi kan kurse mellom 50 og 100 ledere og mellomledere i kommune og stat.» HiOA har tatt utgangspunkt i å ha blandede grupper, basert på tanken om at grunnleggende kunnskap om tolkemedierte institusjonelle samtaler ikke er yrkesspesifikk. Ved å gjøre kurset generelt trer tolkefaglige problemstillinger lettere fram. Erfaringsutvekslingen som skjer i blandede grupper bidrar også til dette. Muntlige tilbakemeldinger fra påfallende mange kursdeltakere var positive til blandede grupper. Det ble bl.a. nevnt at det var en lettelse å oppdage at andre møtte liknende problemstillinger, og at det var positivt å lære om forskjellige praktiske løsninger som andre hadde kommet fram til (for eksempel bruk av telefontolking for noen typer samtaler osv.) HiOA anbefaler å ha felles innføringskurs for grupper som består av representanter fra forskjellige profesjoner, men fraråder ikke kurs for kursdeltakere fra en yrkesgruppe Kurslengde Kurslengde er alltid et kompromiss mellom hva fagpersoner innen tolkefeltet mener det er nødvendig for de offentlig ansatte tolkerbrukerne å kunne, og selvopplevd behov, disponibel tid og ressurser hos de offentlig ansatte tolkebrukerne. Konklusjonen ble at et innføringskurs bør vare i minimum seks undervisningstimer, og gis i løpet av en dag. Til sammenligning foreslår en internasjonal forskergruppe et kurs på minimum ni undervisningstimer bare for opplæring av tolkebrukere i fjerntolking (Braun &Taylor 2011). Noen kursdeltakere foreslo å dele kurset i to dvs. ha to ganger tre timer ettersom det da var lettere å ta fri fra jobben. Dette ser ut til å være stedsavhengig. I noen organisasjoner er det lettere å ta en dag fri enn to ganger en halv dag. 16

17 Fra et pedagogisk ståsted kan man tenke seg at en delt modell kunne bidra til at stoffet som presenteres får tid til å modnes mellom to ganger. På den andre siden kan man risikere at noen kursdeltakere gjennomfører bare den første delen og ikke den andre på det avtalte tidspunktet. Dette kan komplisere logistikken. Kurs med kortere varighet ble også utprøvd (se 6.0) HiOA anbefaler at innføringskurs i kommunikasjon via tolk skal vare minimum seks undervisningstimer gitt i løpet av en dag. En bør likevel vurdere å tilby tilpassede kurs, med kortere varighet, men mindre enn tre timer er ikke tilrådelig Størrelse på grupper Innføringskurset i kommunikasjon via tolk baserer seg på høy grad av interaktivitet. Kursdeltakere fremhever i sine evalueringer interaktivitet som et suksesskriterium for kurset. For at alle kursdeltakere skal få være med i diskusjoner, summegrupper og rollespill, er man nødt til å begrense gruppestørrelsene. Av erfaring fungerer grupper på minimum åtte og maksimum 20 deltakere bra. Dette skaper en god gruppedynamikk og gode refleksjoner/diskusjoner mellom deltakerne. Dette bidrar også til å belyse utfordringer og problemstillinger på tvers av yrkesgrupper. HiOA anbefaler grupper på minimum 8 og maksimum 20 deltakere Antall kursveiledere per kurs Innføringskurset varer i seks undervisningstimer og består av ulike temaer, fra lingvistiske til økonomiske. Både lengden og innholdet tilsier at det er best å ha to kursveiledere. Sett fra et pedagogisk ståsted og i tråd med erfaringer så langt, oppleves kurset også som mer dynamisk av kursdeltakerne når det ledes av to kursveiledere. HiOA anbefaler to kursveiledere per innføringskurs. 5.0 Utprøving av innføringskurset Innføringskurset ble prøvd ut tretten ganger i løpet av perioden fra oktober 2011 til november 2012: fem ganger i Alna bydel, seks ganger i Tønsberg (Fylkesmannen i Vestfold) og to ganger i Sarpsborg kommune. Gruppestørrelsen var fra 8-20 deltakere. I alt var det 204 kursdeltakere som deltok i utprøvingen. Deltakerne var en meget sammensatt gruppe 17

18 bestående av representanter fra ulike yrker: sykepleiere, helsesøstre, psykologer, lærere, inspektører, rektorer, resepsjonister, administratorer, 1. betjenter, fritidsledere, fengselsbetjenter, barnehageassistenter, barnevernassistenter, flyktningkonsulenter, politibetjenter, førskolelærere, fysioterapeuter, booppfølgere, støttepedagoger, spesialpedagoger, psykiatriske sykepleiere, barne- og ungdomsarbeidere, miljøterapeuter, ergoterapeuter for barn og unge, jordmødre, bosettere, familieveiledere osv. En av gruppene i Vestfold bestod av ledere og mellomledere fra kriminalomsorgen. Alna bydel ble tildelt opplæringsprisen for 2012 for sitt systematiske pedagogiske arbeid på tolkefeltet. Innføringskurset i kommunikasjon via tolk er en del av dette arbeidet og ble fremhevet i pressemeldingen om opplæringsprisen Tilbakemeldinger fra kursdeltakere Kursdeltakere ble informert om at de deltok i utviklingsprosjekt og at deres innspill/- evaluering var av spesiell betydning for skreddersying av innføringskurset. De fleste kursdeltakerne hadde ikke hatt noe opplæring i kommunikasjon via tolk før. Kursdeltakernes bruk av tolk varierte fra noen ganger per år til daglig. Alle kurs ble evaluert skriftlig og muntlig, og evalueringene ble brukt aktivt i tilpassing av kurset. Innføringskurset ble endret underveis: Eksempler på endringer basert på tilbakemeldinger fra kursdeltakere er: Det ble lagt inn flere filmsnutter Videoeksempler på gode samtaler via tolk ble inkludert Det ble avsatt mer tid til rollespill Det ble gitt mer informasjon om lover og regler Det ble avsatt mer tid til diskusjoner Før hvert kurs startet, ble kursdeltakerne spurt om utfordringer knyttet til tolkebruk som de møtte i arbeidshverdagen. Deres innspill, som ble skrevet ned av kursveiledere og som gjengis under, kan kategoriseres i to store, delvis overlappende grupper av problemstillinger: systemrelaterte og situasjonsrelaterte utfordringer

19 Systemrelaterte utfordringer Ressursspørsmål (oftest er bruk av tolk ikke budsjettert) Manglende interne retningslinjer for bruk av tolk Planlagte vs. akutte samtaler (hva gjør man når en akutt situasjon oppstår?) Når skal tolk innkalles (underforbruk av tolketjenester: en barnehageansatt bemerket at de «kunne med fordel kommunisert via tolk oftere») Fremmøtetolk vs. telefontolk (vanskeligheter med telefontolking - dårlige lytteforhold på brukersiden, bråk fra tolkens side; gråtende barn, lyder fra bussen, bylarm) Bruk av ansatte som tolk (det ble gitt eksempler på bruk av morsmålslærere som tolker, og det ble uttrykt misnøye ettersom de ikke behersket norsk godt nok) Situasjonsrelaterte utfordringer Relatert til tolken tolkens mangelfulle terminologikunnskap og systemforståelse tolken oppfører seg uprofesjonelt (blander seg inn i samtalen) utfordringer ved telefontolking kulturforskjeller og tolkens funksjon hvordan overføre nyanser i samtalen Relatert til minoritetspråklige bruk av samme tolk vs. forskjellige tolker per bruker familiemedlemmer/pårørende som ønsker å tolke tillit til tolken valg av tolk: kjønn, alder, etnisitet minoritetsspråklige som ikke ønsker å ha tolk Relatert til fagpersonen bruk av samme tolk vs. forskjellige tolker per bruker utfordringer ved telefontolking generell usikkerhet i tolkede samtaler (hvem kan gjøre hva) tillit til tolken (faglig- og personlig tillit) valg av tolk og kjønn hvordan ivareta tolkens traumer hvordan tilrettelegge for samtale via tolk 19

20 hvordan oppnå tilnærmet samme flyt i samtalen som i en vanlig samtale («oppstykket samtale», «man faller ut», «litt uvant/rart») hvordan forenkle egen tale - «veie egne ord på gullvekt» Utfordringer tolkebrukere møter er både på system- og individ plan. Selv om de ofte overlapper er det viktig å skille mellom disse for å lettere finne løsninger når problemene oppstår. Kursdeltakere ga flere eksempler på uvaner som angår tolkebrukere som de mente kunne påvirke tolkens arbeid på en negativ måte. Eksemplene gjengis under: Fagpersonen bruker ikke-kvalifiserte tolker. Fagpersonen gir ikke nok informasjon til tolken før oppdraget (for eksempel hva slags samtale de kommer til å ha, antall deltakere, kjønn osv.) Tolkebrukere føler at det er problematisk å skille mellom informasjon de kan gi tolken og deres egen taushetsplikt. Fagpersonen ber tolken gjøre andre ting enn tolke (for eksempel, praktiske ting, følge minoritetsspråklige hjem/til apoteket/et annet kontor, eller be tolker uttale seg personlig om deres mening basert på forståelse av tolken som kulturkonsulent). Tilbakemeldingene tegner et bilde som i høy grad overlapper med resultater fra IMDis undersøkelser om bruk av tolk. Følgende punkter kommer fra skriftlige evalueringer. Evalueringsskjemaet bestod av syv spørsmål (se vedlegg 2). Første tre spørsmål var gradert fra 1-5, mens resten var åpne spørsmål. 94 % av kursdeltakere evaluerte kurset som meget relevant eller relevant for deres arbeid (4 eller 5) og 93 % (4 eller 5) mente at de kunne bruke kunnskapen de fikk på kurset i sitt arbeid. 88 % av kursdeltakere evaluerte mengde stoff som passe stor. Slike høye skår kan muligens forklares med det at de fleste kursdeltakerne deltok frivillig på kurset og dermed var meget motiverte og mottagelige. Svarene på det fjerde spørsmålet, om viktigste utbytte av kurset, kan kategoriseres i tre kategorier: svar som handler om bedre forståelse av tolkens rolle 20

21 konkrete tips om hvordan oppføre seg i tolkemedierte samtaler egen bevissthet om utfordringer i tolkemedierte samtaler. Disse er i overenstemmelse med kursets mål. På alle kurs var det flere kursdeltakere som ble overrasket over hvor vanskelig tolkens jobb egentlig er. Vanligvis kom denne erkjennelsen etter rollespill fra norsk til norsk, spilt av kursdeltakerne selv. Kursdeltakere ble overrasket når de oppdaget hvor vanskelig det var å gjenta ytringer fra norsk til norsk. De fikk oppleve hvor lett det var å hoppe over, legge til eller endre innholdet i personens tale. Dette førte til produktive diskusjoner om profesjonaliseringen av tolkeyrket. Kursdeltakerne var fornøyde med praktiske tips de lærte i løpet av kurset. Disse inkluderer: «forberedelse før samtale (informasjon til tolken om tema for samtale, antall deltakere osv.; ikke la tolken vente sammen med minoritetsspråklig tolkebruker; forberedelse av innholdet i samtalen; planlegging av mer tid for samtale via tolk; informasjon om tolkens funksjon osv.). Noen kursdeltakere rapporterte at de visste om good practices men at «en tilleggsverdi av kurset var å systematisere disse gode erfaringene og diskutere dem med de andre kursdeltakerne». Alle evalueringene nevnte høyere bevissthet om utfordringer i tolkemedierte samtaler som en positiv konsekvens av kurset. Svarene på spørsmål fem og seks om hva deltakerne savnet i kurset eller hva de ønsket å ha mer eller mindre av, varierte ettersom hvert kurs ble tilpasset underveis. Eksempler på tema deltakerne savnet i kurset var: «skjermtolking, tolking for barn og tolking i større grupper». Eksempler på tema som kursdeltakerne ønsket mer av var «kulturelle fallgruver, kulturforskjeller og bedre filmatisert materiale». Skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra mange kursdeltakere tyder på at det er ønsket at temaet kultur og tolking tas inn som en del av kurset. En del kursdeltakere etterlyser å få fasitsvar på hvordan man gjør ting i forskjellige kulturer for å forenkle sin arbeidshverdag. Det var vanskelig for kursdeltakere å akseptere at det sjeldent finnes fasitsvar som kan brukes på alle mennesker som kommer fra et land/en kultur. I de to første utprøvingene av innføringskurset ble de inkludert en bolk som handlet om kultur og tolking. Da dette tilsynelatende førte til mer forvirring enn oppklaring blant kursdeltakerne bestemte vi å bygge dette temaet inn i andre tema. For eksempel, er fokuset i et av rollespillene som brukes, ulike forståelser av kultur både hos minoritetsspråklige og hos 21

22 fagpersonen. Dette førte til en erkjennelse av at man ikke kan lære alt om alle kulturer, men at man kan prøve å tenke først og fremst individ og være mer eksplisitt på egne tanker og forventinger og spørre om brukerens tanker og forventninger (Felberg & Skaaden 2012). 5.2 Oppsummering I tråd med IMDIs målsetting til dette prosjektet, og IMDIs prosjektbestilling til HIOA, ble det utarbeidet et innføringskurs i kommunikasjon via tolk (6 timer). Kurset ble utprøvd 13 ganger i Alna bydel, Fylkesmannen i Vestfold og Sarpsborg kommune. Det var til sammen 204 kursdeltakere fra ulike arbeidsplasser og med ulik yrkesbakgrunn. Innføringskurset i kommunikasjon via tolk har fått meget gode tilbakemeldinger, både når det gjelder innhold, pedagogisk tilnærming og gjennomføring. Kursdeltakerne har bidratt aktivt i utformingen av innføringskurset i kommunikasjon via tolk ved innspill, spørsmål og kommentarer under gjennomføringen av kurset, samt skriftlige kommentarer i evalueringene etter kurset. Innføringskurset ble tilpasset i tråd med evalueringene. Antall forslag til endringer ble etter hvert færre, da innføringskurset ble tilpasset i utviklings- og utprøvingsfasen. På bakgrunn av erfaringen fra prosjektperioden i Vestfold viser det seg er at det er stort behov for et eget kurs tilpasset ledere og mellomledere i stat og kommune. Kurset bør ha fokus på hvorfor det er viktig å ha retningslinjer for bruk og bestilling av tolk (rettssikkerhet, forvaltningsloven) og økonomi (styring). 6.0 Andre opplæringsmodeller - mot inkorporering av tema kommunikasjon via tolk i diverse utdanninger I tillegg til innføringskurset på seks timer, ble følgende opplæringsmodeller utprøvd: Tre timers opplæring som del av en fagdag To timers opplæring som del av fem-dagers kurs (Kompetanseløftet) 22

23 Tre timers opplæring som del av emnet Flerkulturell forståelse og mangfold ved Politihøgskolen Fem timers opplæring som del av videreutdanning i Avhørsutdanning ved Politihøgskolen To timers opplæring som del av diverse videreutdanninger E-læringskurs (Ahus) moduler 1, 2, Tre timers opplæring som en del av fagdag En forkortet versjon (tre timer) av innføringskurset ble utprøvd ved Sykehuset i Vestfold som en del av et internt fagdag som handlet om migrasjonshelse. Fagdagen ble arrangert av Kursog kompetanseenheten, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, SIV HF, Nettverk for Migrasjonshelse, KPR. I den forkortede versjonen ble det ikke brukt rollespill ettersom antall deltakere, 70, og selve rommet, et auditorium, ikke var tilpasset til rollespill. Og det er akkurat rollespill deltakerne meldte som det de savnet mest. Foredrag «Kommunikasjon via tolk» kom etter et tre timers foredrag om «Utredning og behandling av pasienter med innvandrerbakgrunn og de utfordringer dette medfører» (migrasjonshelse generelt, psykosomatikk, traumer) ved Dr. Birgit Lie fra RVTS Sør. Dette var en meget bra kombinasjon av tema. 6.2 Oppdrag for Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Parallelt med utviklingen av innføringskurset har HiOA hatt et langvarig oppdrag (fra januar 2011 til juni 2013, med mulig forlengelse) for Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Oppdraget består i å gi totimers foredrag om kommunikasjon via tolk til ansatte i Kriminalomsorgen som en del av Kompetanseløftet (opplæringstiltak over fem dager). Kommunikasjon via tolk ble inkorporert i dag 2, som har utenlandske innsatte som overordnet tema. Læringsmålene for foredraget ble formulert som: a) introduksjon til tema kommunikasjon via tolk og b) å øke bevisstheten om hvordan språkbarrieren påvirker fagpersonenes profesjonalitet. Selv om foredraget er bare på to timer, ble en del av tiden brukt til å gjennomføre et rollespill, slik at kursdeltakere kunne føle på kroppen noen av problemstillingene i en tolket samtale. 23

24 I KRUS-interne evalueringer har foredraget om kommunikasjon via tolk fått gode tilbakemeldinger. Faglig innhold og fremføring har som regel fått høye skår. Imidlertid dukket en problemstilling opp i løpet av våren 2012 som ikke kom opp i Alna/Tønsberg/- Sarpsborg. Det var opplevelsen blant 27% kursdeltaker av temaet kommunikasjon via tolk som «ikke nyttig/relevant». «Temaet tolk får flest 6 ere, men det er også en del som krysser av på 1 og 2 her. 27% av deltakerne (N=401) vurderer nytten og relevansen til tolkeforelesningen som dårlig (verdi 1 og 2)» (fra Internevaluering KRUS). Det kan være flere årsaker til at temaet oppleves som ikke relevant. En mulig forklaring er at foredraget ikke var godt tilpasset målgruppen. En annen mulighet kan være at ikke alle ansatte i Kriminalomsorgen har kontakt med innvandrere, og dermed ikke har behov for tolk. Det gjenstår for KRUS å finne ut mer om dette. I likhet med tilbakemeldingene fra innføringskurset, ønsket KRUS-kursdeltakere å lære mer om kultur. I en HIOA-intern evalueringsrunde blant kurslederne ble det reflektert over mulige forklaringer på hvorfor temaet kultur virket viktigere enn temaet kommunikasjon via tolk blant ansatte i Kriminalomsorgen. Som nevnt ovenfor kan en mulig forklaring være at ansatte i Kriminalomsorgen ikke bruker tolk så ofte og dermed ikke ser problemstillingen som relevant. Et annet scenario kan være at de bruker tolk på en ugunstig måte (for eksempel, bruk av kollegaer eller innsatte som tolk) og føler at de ikke ønsker å endre det som har fungert så langt. Samtidig merker de at et eller annet ikke er helt som det skal være, og i et forsøk på å finne årsaken og siden det handler om utenlandske innsatte brukes kultur som forklaringsverktøy. Dette er kursledernes hypoteser som bør utforskes videre. Foredraget om kommunikasjon via tolk ble utviklet og utprøvd i tett samarbeid med KRUS. Det pågår en kontinuerlig intern evaluering av hele Kompetanseløftet, inkludert kommunikasjon via tolk, i regi av KRUS. Det blir foretatt en ekstern evaluering i løpet av Erfaringene fra KRUS-oppdraget ble brukt i utviklingen av innføringskurset og flere kursveiledere fra innføringskurset ble engasjert til å ta oppdrag for KRUS. Etter anbefaling fra KRUS Kompetanseløftet fikk HiOA henvendelse om å tilby tilpasset kurs i kommunikasjon via tolk for ansatte i Trandum asylinternat (KRUS Trandum). Det ble gitt foredrag fire ganger á to timer i april

25 6.3 Kommunikasjon via tolk ved Politihøgskolen Tre timers opplæring som en del av emnet «Kulturforståelse og mangfold» Som en del av utviklingsprosjektet tok HiOA kontakt med Politihøgskolen (PH) om samarbeid om kurs i kommunikasjon via tolk. Responsen fra PH var meget positiv og resulterte i et samarbeid på to emner ved PH: Kulturforståelse og mangfold, og Videreutdanning i avhørsutdanning, fellesmodul. Ved modulen Kulturforståelse og mangfold ble det gitt et tretimers foredrag om kommunikasjon via tolk. Målet var å gi en kort introduksjon i kommunikasjon via tolk med vekt på tolkens og tolkebrukerens ansvarsområde. Rollespill med tema fra et politiavhør ble brukt. Det var ca. 20 kursdeltakere som viste stor interesse og engasjement for tema kommunikasjon via tolk Fem timers opplæring som en del av «Videreutdanning i avhørsutdanning» Dette kurset er under utvikling og skal gjennomføres i april Det som skiller dette opplegget er mer fokus på selve avhøret og avhørsteknikker, og muligheter/begrensninger som oppstår når slike avhør er tolket. Rollespill og film blir brukt, og det blir gjort et pilotforsøk med å bruke tolkestudenter i rollespilløvelser. Ideen er også å bruke studenter fra PH i øvelsene til tolkestudenter i fremtiden. 6.4 Korte foredrag som en del av diverse videreutdanninger Ansatte ved Tolkeutdanning har ved flere anledninger gitt en, to eller tre timers foredrag om kommunikasjon via tolk til ulike videreutdanninger, for eksempler Flerkulturell forståelse, Flerkulturell forståelse for Toll- og avgiftsdirektoratet, Barnevern II, Vernepleiere osv. Erfaringer fra alle disse har bidratt til utviklingen av innføringskurset i kommunikasjon via tolk. 25

26 6.5 E-læringsprogram i kommunikasjon via tolk Parallelt med utviklingsprosjektet ble to medlemmer av prosjektgruppen, Hanne Skaaden og Tatjana R. Felberg, og en kursveileder Anke W. Imsen involvert i to pilotprosjekter med tema kommunikasjon via tolk for helsepersonell. Pilotprosjekter ble ledet av Ahus og målet var å gi introduksjon til temaet og styrke fagpersonens bevissthet om hvordan språkbarrieren påvirker deres profesjonalitet. Resultatet var tre e-læringsmoduler som blir tilgjengelig for alle tolkebrukere via tolkeportalen.no. Modul én gir en generell innføring i kommunikasjon via tolk for helsepersonell, modul to handler om telefontolking og modul tre skal stimulere til refleksjon rundt praktiske og etiske problemstillinger gjennom å høre på åtte tolker som deler sine erfaringer om kommunikasjon, språk og kultur. Tilbakemeldinger fra piloteringen og fokusgruppeintervjuene viser at temaet er viktig, at helsepersonell trenger kunnskap om kommunikasjon via tolk og at denne læringsformen kan være anvendbar. Modulene kan brukes enten som selvstudium eller som innslag på fagmøter og diskusjoner. Det gjenstår å se hvor mye modulene blir brukt. Erfaringene fra innføringskurset og e-modulene ble utvekslet underveis takket være det at tre personer jobbet med både innføringskurset og e- læringsmodulene. Dette er en meget gunstig måte å bruke ressurser på. Man sparer mye tid og har mulighet til lettere å se sammenhenger. 6.6 Oppsummering Det ble utprøvd ulike opplæringsmodeller i løpet av prosjektet. Modellene varierte i lengde fra 1 til 5 timer. Noen modeller var en del av et større frittstående opplæringsprogram, slik som Kompetanseløftet ved KRUS, og noen var en del av videreutdanning (Politihøgskolen og HiOA). I tillegg ble erfaringene fra e-læringsprogrammene utarbeidet i samarbeid med Ahus gjensidig brukt i utviklingsprosjektet. Målet med de fleste utprøvde opplæringstilbudene var å gi en introduksjon i temaet kommunikasjon via tolk og å bevisstgjøre fagpersoner om deres ansvarsområde. Det er viktig å ha ulike typer tilbud, spesielt når det gjelder oppfriskning av kunnskap. Men selv om en tilbyr kurs av ulik varighet, må det tolkefaglige utgangspunktet bli ivaretatt, slik at det ikke avviker fra det tolkene lærer om tolkeyrket på tolkeutdanningen. 26

27 7.0 Kommunikasjon via tolk for ansatte i straffesakskjeden Ansatte i offentlig sektor har ulike behov når det gjelder poenggivende kurs. Noen ønsker å dokumentere kunnskap om kommunikasjon via tolk med studiepoeng, mens dette er mindre interessant for andre yrkesgrupper og institusjoner som ønsker en kortere innføring innenfor et allerede eksisterende opplegg. HiOA har utarbeidet et forslag til et poenggivende emne, Kommunikasjon via tolk, fem studiepoeng. Det baserer seg på et tidligere utarbeidet emne, Kommunikasjon via tolk for helsepersonell, ved professor Hanne Skaaden, HiOA. Tanken bak å utvikle et poenggivende kurs er å tilfredsstille behovet til de personene som eventuelt ønsker å dokumentere sin kunnskap med studiepoeng. Dette er også en måte å prøve ut en modell på den framtidige integrerte opplæringen i profesjonsutdanningene. Men, ettersom prosjektet har fått en tilbakemelding fra Domstoladministrasjonen som indikerer at poenggivende emner for deres ansatte ikke er av interesse per dags dato, bestemte HiOA å ikke ferdigstille det poenggivende emnet. Imidlertid hadde DA et forslag om en alternativ form for samarbeid: Faglige møter mellom HiOA og DA for å synkronisere opplæringen DA gir. To telefonmøter ble avholdt. Det er fortsatt en åpning for mer samarbeid mellom HiOA og DA. Det ble opprettet et samarbeid mellom Politihøgskolen og HiOA hvor HiOA bidrar med faglig innhold i allerede eksisterende poenggivende emner (se 6.3). 7.1 Internasjonalt perspektiv To medlemmer fra prosjektgruppen dro til Haag januar 2012 for å besøke International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY). Bakgrunnen for besøket var at denne domstolens bruk av tolk sees som eksemplarisk i litteratur om tolking i retten (se for eksempel Stern 2001). De to prosjektmedlemmene hadde møter med Maja Ružić, leder av Conference and Language Services Section, og Maja Popović, fungerende leder i Interpretation Unit. Prosjektmedlemmene observerte tre rettssaker, og hadde et møte med Victims & Witnesses Unit, avdelingen som er ansvarlig for kontakt med vitner. Følgende informasjon kom fram under fra møtene. 27

28 ICTY ble opprettet i 1993 og har fått mye erfaring i kommunikasjon via tolk i løpet av 20 år. Offisielle språk er engelsk og fransk, og det oversettes fra og til bosnisk/kroatisk/serbisk (b/k/s), albansk og makedonsk. Alt tolkes simultant til minst tre eller fire språk. Den tekniske tilretteleggingen er meget bra. Simultantolking ansees å være mindre nøyaktig, men ser ut til å fungere bra ved ICTY. ICTY har en seksjon som tar seg av oversettelse og tolking Conference and Language Service Section (CLSS). Tolkene som jobber ved ICTY har høy utdanning og jobber etter Code of Ethics som ble utarbeidet i De jobber alltid i team på to eller tre. Tolkene har gode arbeidsbetingelser. ICTY har et system for informasjonsdeling mellom tolkene; dette gjelder informasjon om faglige spørsmål. I selve rettssalen er det en court officer som er kontaktperson for oversettertjenesten. Det er mulig å gå tilbake i videomaterialet for å sjekke tolkingen ved å fylle ut en Request for verification of interpreting, som da sendes til CLSS for verifisering. Det ble bestemt tidlig i ICTY eksistens at tolkene skulle tolke så nært originalen som mulig, selv om det noen ganger går på bekostning av stilnivå. Ofte brukes både engelske og b/k/s termer, for eksempel når det gjelder militærgrader, for å forsikre seg om at alt er riktig forstått av alle. Til og med de beste tolkene kan gjøre feil, og deltakere i rettssaken er oppfordret til å bidra til tidlig avdekking av feil. Tolkene blir også oppfordret til å informere om feil/tvetydighet under og etter tolkingen. Alt filmes og skrives ned ved hjelp av live-note transcript, men bare på engelsk. Det ble utarbeidet en video, «Handle with care», om hvordan kommunisere via tolk med vitner, men den brukes ikke lenger. Tolkebrukeropplæring gis ikke separat, den er inkorporert i «Induction course» hvor temaet som språk, kultur, historie, geografi osv. gis til de forskjellige deltakerne i rettssalen. De ansatte ved CLSS oppfatter tolkebrukeropplæring som en vedvarende oppgave. Det gjøres i mer offisielle rammer, for eksempel gjennom trial management meetings som finner sted før rettsaken begynner, varer i ca. en halv time og er en arena hvor språkrelaterte spørsmål tas opp. Mindre offisielle anledninger inkluderer uformelle samtaler med advokater, felles lunsj osv. Dette er nødvendig ettersom det kommer nye ansatte til ICTY hele tiden. Oppsummeringsvis nevnte fagpersonene fra ICTY at de selv ønsket bedre system og mer tid til tolkebrukeropplæring enn de har per dags dato. 28

29 7.2. Oppsummering Det ble utarbeidet et forslag til en studieplan i kommunikasjon via tolk for ansatte i straffesakskjeden men grunnet liten interesse i målgruppen ble den ikke sendt til godkjenning internt i HiOA. Imidlertid ble kontakten mellom DA og HiOA opprettet og det utforskers ulike typer samarbeid for fremtiden. I tillegg ble samarbeid mellom PH og HiOA opprettet. HiOA bidrar med faginnhold og foredragsholdere ved to kurs ved PH og studentutveksling ifm. øvelser/rollespill skal utprøves. 8.0 Opplæring av kursveiledere IMDIs visjon er at alle offentlig ansatte som trenger tolk i sitt arbeid skal kunne kommunisere via tolk på en god måte. Dette innebærer at behovet for dette kurset ser ut til å være stort (jf. IMDis rapporter). For at HiOA skal kunne imøtekomme behovet er det viktig å ha nok opplærte kursveiledere. Kursveiledere er en av de viktigste ressursene som kan sikre at innføringskurset i kommunikasjon via tolk blir et nyttig, standardisert verktøy i offentlig sektor. I løpet av 2011 ble det opplært tre kursveiledere, og i løpet av 2012 fem til. I alt er det nå åtte personer som kan lede innføringskurs i kommunikasjon via tolk (to ansatte ved HiOA inngår ikke i disse åtte). Opplæring av kursveiledere hadde følgende læringsutbytte som mål vedr. kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kursveiledere har kunnskap om: gruppeledelse og strukturering av læringsaktiviteter læring og læreprosesser erfaringsbasert læring samspill mellom teori og praksis tolkens og tolkebrukerens ansvarsområde Ferdigheter Kursveiledere kan 29

Hva lærer man på tolkebrukerkurs?

Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Offentlige tjenester på hundre språk? Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor 28. november 2013. Grand hotel, Oslo Tatjana Radanović Felberg Førsteamanuensis

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Nasjonal tolkekonferanse 2013 Forsvarlig tolking og hvordan få det til? Helhetlig tilnærming. Erfaringer fra Bydel Alna, Oslo kommune

Nasjonal tolkekonferanse 2013 Forsvarlig tolking og hvordan få det til? Helhetlig tilnærming. Erfaringer fra Bydel Alna, Oslo kommune Nasjonal tolkekonferanse 2013 Forsvarlig tolking og hvordan få det til? Helhetlig tilnærming. Erfaringer fra, Oslo kommune Ved avdelingsdirektør Elisabeth Sem Christensen 28.11.2013 Nøkkeltall for i Groruddalen

Detaljer

Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd TOLKEUTVALGET opprettet ved kgl res 23. august 2013 avgitt innstilling 24. september 2014 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd Anne Kari Lande Hasle Høringsseminar om NOU

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

NASJONALT TOLKEREGISTER

NASJONALT TOLKEREGISTER Søknad om oppføring i NASJONALT TOLKEREGISTER Søknaden sendes til: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Nasjonalt tolkeregister, Postboks 859 Dep., 31 Oslo Se veiledningen side 4 og 5. 1. Samtykkeerklæring

Detaljer

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor oversikt over tiltak

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor oversikt over tiltak NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor oversikt over tiltak (kapittelhenvisninger er samme som over der det er blankt) Tiltak 1. Økt bruk av kvalifiserte tolker i alle deler av offentlig sektor 5.6 2.

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

3 bud for tolkebrukere

3 bud for tolkebrukere 3 bud for tolkebrukere - og noen fallgruver Mona Myran Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 IMDis rolle IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor bidrar til utvikling av organisatoriske

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Kommunikasjon via tolk. Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali

Kommunikasjon via tolk. Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali Kommunikasjon via tolk Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali 1 Mål Deltakerne skal vite: lov- og regelverk knyttet til tolkebruk i helsetjenesten hvorfor det er viktig å bruke tolk

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Innholdsfortegnelse KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV. Rammeavtale - Tolketjenester. Vedlegg 2 1. INTRODUKSJON... 2

Innholdsfortegnelse KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV. Rammeavtale - Tolketjenester. Vedlegg 2 1. INTRODUKSJON... 2 Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV Rammeavtale - Tolketjenester Innholdsfortegnelse 1. INTRODUKSJON... 2 2. INSTRUKSJON FOR BESVARELSE AV KRAVSPESIFIKASJONEN... 2 3. KRAV TIL TOLKINGEN OG TOLKENE...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Hva skal vi med tolker?

Hva skal vi med tolker? Hva skal vi med tolker? Profesjonalisering av tolkefunksjonen Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor IMDi - 28. november 2013 Professor Hanne Skaaden hanne.skaaden@hioa.no 1. Veileder-18:09>

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan

Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan 1. Innledning Hensikten med kurset Praktisk organisasjonsarbeid er at tillitsvalgte skal få kunnskap om betydningen tradisjonelt organisasjonsarbeid. Kurset skal også

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GTU-14/20319-2 7946/15 02.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 04.03.2015 Kommunalstyret

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønnsomt?

Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønnsomt? Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012 Er kvalifisering lønnsomt? Innhold Forord... 4 Bakgrunnsinformasjon om Nasjonalt tolkeregister.... 6 Sammendrag... 8 Metode og utvalg...10 Gjennomføring...10

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

MANGFOLD ER HVERDAGEN

MANGFOLD ER HVERDAGEN Oslo kommune Bydel Alna MANGFOLD ER HVERDAGEN Biljana Lauvstad spesialkonsulent Sosial, inkludering og lokalsamfunn 46.603 innbyggere Nr 15 i størrelsen blant kommuner 44,4% innvandrerbefolkning ulik migrasjonsbakgrunn

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser

Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser Målgruppe Ansatte i kommuner og andre virksomheter som har fullført og bestått

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer