Styresak. Marit Sandve Myrland Styresak 068/11 B - Langtidsbudsjett Vedlagt følger forslag til langtidsbudsjett for

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Marit Sandve Myrland Styresak 068/11 B - Langtidsbudsjett Arkivsak /5518/012 Vedlagt følger forslag til langtidsbudsjett for Forslag til vedtak: Styret tar forslag til langtidsbudsjett i perioden til etterretning Styret gir sin tilslutning til de prioriteringer og satsingsområder som forslaget beskriver Styret vil vedta detaljert budsjett for det enkelte år i de årlige budsjettbehandlingene

2 Langtidsbudsjett Innledning og bakgrunn Helse Vest RHF ba i brev av Helse Stavanger HF om å utarbeide langtidsbudsjett for perioden Langtidsbudsjettet i denne perioden er en videreføring av arbeidet som ble gjort i fjor, ref. styresak 061/10 B. I saken presenteres forslaget til langtidsbudsjett for styret på foretaksnivå, men Helse Stavanger HF har også utarbeidet langtidsbudsjettet pr divisjon på bakgrunn av det foreliggende forslaget. 2. Forutsetninger for langtidsbudsjettet I brevet fra Helse Vest RHF er det lagt inn flere forutsetninger for utarbeidelsen av langtidsbudsjettet. Dette gjelder både rammeforutsetninger og framdriftsplan. Alle tall i budsjettet er uttrykt i 2011-kroner og innehar dermed ingen justering for lønns- og prisvekst. Endringer som fremkommer i de ulike årene er basert på reelle volumendringer. Renter på nye lån skal settes til 4 % i 2012 og videre med en årlig økning på 0,5 %. Renten på driftskreditt skal følge samme forutsetning og nivå på økning som på nye lån. Plangrunnlaget skal baseres på nåværende opptaksområde og funksjoner i foretaket. Det er varslet at det kan komme endringer i oppgavefordelingene mellom foretakene i langtidsbudsjettperioden, samtidig som samhandlingsreformen kan gi endringer i foretakets oppgaver. Dette skal ikke tas hensyn til i budsjettforslaget utover det som alt er kjent, sannsynlige effekter av samhandlingsreformen er inntatt som forutsetninger som beskrevet under. Eventuelle videre endringer i rammebetingelsene skal håndteres når, og dersom, det blir aktuelt i perioden. Det er videre lagt til grunn at Helse Stavanger HF sin strategiplan, og målsetningene i denne, skal realiseres i den kommende 5-års periode. Det er også tatt hensyn til at foretaket vil gå videre med konkretisering av arealplanen i perioden og over i tidligfaseplanlegging av sykehusutbygging. Dette vil kreve nye investeringer fra og med Nasjonale og regionale føringer Langtidsbudsjettet utarbeides i tråd med nasjonale og regionale føringer. Dette gjelder særlig følgende dokumenter: Statsbudsjettet for 2011 med sentrale overordnede føringer St.meld. nr. 47 ( ) om samhandlingsreformen I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan gis det viktige føringer for oppfølging av samhandlingsreformen Helse 2020 som er Helse Vest sitt overordna strategidokument Plandokumentet for Helse Vest i årlig melding 2

3 Samhandlingsreformen skal innføres fra Rammeforutsetningene i langtidsbudsjettet har tatt hensyn til virkningen av at reformen innføres. Veksten er justert ned i tråd med antatt virkning som denne reformen vil gi for foretaket. Dette er beskrevet nærmere i kapitlet for utvikling i behovet for helsetjenester. Helse 2020 og det årlige styringsdokumentet legges til grunn for de regionale føringene. Satsingsområder som er beskrevet, og som skal vise igjen i langtidsbudsjettet er: Kvalitet i kjernevirksomheten Prioritering og behandlingsforløp Bruk av informasjonsteknologi Optimale servicefunksjoner Nye teknikker og metoder Bærekraftig økonomi og god ledelse 4. Utvikling i behovet for tjenester Behovet for spesialisthelsetjenester i kommende femårsperiode vil endres. Dette har primært årsak i at samhandlingsreformen innføres fra 2012 og at det fortsatt vil være en stor befolkningsvekst i Helse Stavanger HF sitt opptaksområde. Det er forventet at samhandlingsreformen vil føre til en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og til primærhelsetjenesten og slik kunne medvirke til en reduksjon i etterspørselen etter spesialisthelsetjenester på nasjonalt nivå. Samtidig regner man med en økning i behovet for helsetjenester samlet som en følge av en økende og aldrende befolkning. Helse Stavanger HF har de siste årene hatt en relativ høy aktivitetsvekst på grunn av disse faktorene og administrerende direktør kan ikke se at det er grunnlag for å regne med at denne veksten i etterspørsel etter spesialisthelsetjenester vil avta vesentlig i den kommende femårsperiode for vårt foretaks del. I samme planperiode har Helseregionen beregnet en befolkningsvekst på 5,7 %. Av dette er det beregnet at befolkningen i Helse Stavanger HF vil øke med 7,8 %. Foreløpig er det usikkert i hvilken grad den generelle befolkningsveksten vil føre til økt behov for spesialisthelsetjenester og usikkerheten er særlig knyttet til konsekvenser ved innføringen av Samhandlingsreformen som nevnt over. Etter en samlet vurdering fra Helse Vest RHF, er det beregnet en samlet aktivitetsvekst for spesialisthelsetjenestene på 0,5 % årlig. Denne veksten i aktivitet er beregnet å bli 0,8 % årlig for Helse Stavanger HF, som er det foretaket som vil få den største befolkningsveksten i regionen. Veksten i befolkning og behov for spesialisthelsetjenester er beregnet som et gjennomsnitt for både somatikk og psykiatri og gir slik en økning i ISF-inntekter for dag/døgn samt poliklinikk-inntekter for både somatikk og psykiatri. I tillegg til denne økningen i aktivitet og innsatsstyrt finansiering, vil også basisrammen økes. For Helse Stavanger HF er dette beregnet til gjennomsnittlig 20,5 mill årlig. Disse forutsetningene for vekst i befolkning, behov for spesialisthelsetjenester og effekt av innføring av samhandlingsreformen, er innarbeidet i budsjettforslaget som her legges frem til styrets beslutning. 3

4 5. Sykdomsbildet i budsjettperioden I langtidsbudsjett-perioden må Helse Stavanger HF være forberedt på en forskyvning i sykdomspanoramaet. En følge av dette vil være at befolkningen vil stille andre krav til oss og etterspørre andre tjenester. Det heter i Helse Vest RHFs strategidokument Helse 2020: Trass i at allmennhelsa er betra, og at 80 % av befolkninga seier dei har god helse, slit likevel over halvparten av alle vaksne med sjukdom eller skade som påverkar livsutfaldinga deira. Det er skjelett og muskelsjukdommar som dominerer. Denne sjukdomsgruppa har hatt sterkast vekst i tidsrommet , og ho er forventa å auke i utbreiing. Psykiske plager, særleg blant unge, og nokre typar kreft aukar òg i omfang. Sjukdom i andingsorgana, som omfattar blant anna astma og KOLS, er den nest hyppigaste sjukdomsgruppa og står for ca. 10 % av alle dødsfall. Livsstilssjukdommar (hjarte karsjukdommar, kroniske lungesjukdommar, kreft o.a.) er framtredande og er forventa å dominere sjukdomsbiletet framover. Vidare er utfordringane på rusfeltet så store at det vil vere nødvendig å styrkje tilbodet til denne brukargruppa ytterlegare. For Helse Stavanger HF vil befolkningsøkingen som er beskrevet i forrige kapittel ytterligere forsterke denne utviklingen. Ikke bare vil en generelt få flere kreftsykdommer, men fordi befolkningen i de aldersgrupper som får kreft øker mer enn gjennomsnittet vil behovene bli ytterligere aksentuert. Endringen i sykdomsbildet vil ikke bare ha betydning for behandling med også for diagnostikk og de diagnostiske kapasitetene Helse Stavanger HF må tilby sin befolkning, God kapasitet på bildediagnostikk (Røntgen, CT, MR, PET og ultralyd) er viktig for å stille rette diagnoser tidlig etter at symptomer oppstår og for å kontrollere dem som har fått påvist sykdom. Moderne medikamentell behandling er dyr, men er også livreddende for mange pasientgrupper. Tidligere har biologiske legemidler og moderne kreftbehandling (f.eks Herceptin) blitt innført raskt uten budsjettmessig dekning. Det må i langtidsbudsjettet tas høyde for at denne utviklingen vil fortsette og relativt sett blir flere ressurser brukt på medikamenter. Behovet for behandling innenfor rusfeltet blir sterkt økende. Dette vil merkes både i rusinstitusjoner og i sykehusinnleggelser. Akutt avrusningsenhet for pasienter med dobbeltdiagnoser er et udekket behov. Behandlingstilbudet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling må økes slik at vi kan gi behandling til våre pasienter uten at de må sendes ut fra vårt foretak for å få behandling. Innenfor sikkerhetspsykiatrien er det også behov for større behandlingskapasitet. Integrering av rusbehandling og behandling for psykisk lidelse vil kreve betydelig kompetanseheving for å dekke dette feltet. I tillegg må en vurdere behovet for døgnplasser for pasienter med dobbeltdiagnose atskilt fra pasienter med bare psykisk lidelse. Helse Stavanger HF har sammen med Stavanger kommune, IRIS og næringslivet i regionen startet er prosjekt for å utvikle å ta i bruk moderen teknologi velferdsteknologi. Dette vil medføre at pasienter i større og større grad kan behandles i primærhelsetjenesten og ikke trenger innleggelse i sykehus. Dette vil ha betydning for de pasientgrupper som vil få behandling ved Helse Stavanger HF og den service / veiledning sykehuset må gi til samarbeidspartnere. Når dette prosjektet begynner å vise resultater vil adm. direktør komme tilbake til styret med en orientering hvor det også vil bli redegjort for konsekvensene dette vil få i forhild til kommende langtidsbudsjett. 4

5 6. Behandling kvalitet og teknologi Medisinsk behandling er i stor utvikling samtidig med at den blir mer avansert. Det blir gitt behandling i foretaket som tidligere kun ble gitt på regionalt nivå. Stadig flere pasienter får tilbud om behandling, og behandlingsforløpene endres. Dette er også årsaken til den volumøkningen en ser for aktiviteten i foretaket i kommende år. Teknologiutviklingen går raskt, nye forskrifter og behandlingsmetoder krever mer og nyere teknologi. Selv om en ikke kan forutse hvordan denne utviklingen vil påvirke dagens behandlingsformer, vet en at kravet til satsing på teknologi vil øke. Langtidsbudsjettet har i noe grad tatt hensyn til dette. Økt etterspørsel etter somatiske og psykiatriske helsetjenester fører automatisk til en økning av medisinske/diagnostiske tjenester. Dette gjelder for laboratorietjenester, radiologi, ambulansetjenester osv. Kvalitet skal vektlegges i all pasientbehandling. Nye behandlingsmetoder og diagnostikk må være vitenskaplig dokumentert. Forskning og fagutvikling er nødvendig for at personell på alle nivåer skal ha en høy faglig standard i sitt arbeid, og utvikle og implementere ny kunnskap om utredning og behandling. Utfordringen ligger i å tilrettelegge for fagutvikling på en måte som gjør at ny kunnskap effektivt implementeres i pasientarbeidet. I tillegg må kunnskap om forebygging av sykdom integreres i utviklingen av ny metodikk som sykehuset tar i bruk. Likeledes vil krav til standardisering av behandlingsforløp, rutiner og prosedyrer øke. Samarbeid og pasientlogistikk sammen med endring av medisinsk praksis og ny teknologi, vil være utfordringer som vi møter i denne perioden og som vil gi muligheter til satsing på å oppnå høyere kvalitet i pasientbehandlingen. Dette kan gi positive fortrinn for pasienter, foretak og medarbeidere. Foretaket satser bevisst på dette i forslaget til 5-årig budsjettplan. 7. Ressurser og kompetanseutvikling Den yrkesaktive andelen av befolkningen i samfunnet er forventet å bli redusert. Rekruttering vil bli en økende utfordring for spesialisthelsetjenesten, samt å beholde en kvalifisert og motivert arbeidsstyrke i et konkurranseutsatt marked. Det er grunn til å anta at den økonomiske veksten til spesialisthelsetjenesten vil avta. Denne utfordringen må møtes med å utnytte og bruke ressursene optimalt. Utfordringene knyttet til optimal ressursbruk må løses gjennom effektiv organisering og omstilling, i tett samarbeid med kommunene. Vi forventer at samhandlingsreformen vil klarlegge hvordan en hensiktsmessig oppgavefordeling kan utføres mellom nivåene, men vi antar at foretaket selv må ta en pådriverrolle i forhold til å få på plass gode løsninger lokalt. Som et resultat av innføringen av samhandlingsreformen, forventer foretaket en endring av oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette betyr økt spesialisering og mer teknologi i pasientbehandlingen som igjen vil føre til en styrt endring i behovet til kompetansen til våre medarbeidere. Prioriteringene i langtidsbudsjettet må ivareta denne utviklingen selv om foretaket i dag ikke kan ha full oversikt over de endringer som vil komme. 5

6 8. Forskning/universitetssjukehusfunksjon Forsking er en av foretakets fire hovedoppgaver. En slik aktivitet er grunnlaget for utvikling av høy kompetanse blant de ansatte og er dermed med og sikrer at befolkningen får et helsetilbud av høy kvalitet, samtidig som Helse Stavanger HF kan tilby et bredt tilbud av spesialisthelsetjenester. Forskningsaktiviteten er videre en forutsetning for å opprettholde universitetssykehusfunksjonene som i dag er tillagt foretaket og som er med og sikrer rekruttering av høyt kvalifiserte medarbeidere. Forskningen i foretaket har vært økende de senere årene og denne utviklingen må fortsette. Finansieringen av forskningen må i ytterligere større grad skje gjennom eksterne kilder, men samtidig må foretaket i langtidsperioden fortsatt øke sin egen satsing i forhold til dette. Foretaket ønsker i de årlige budsjettprosessene å hensynta at forskingen skal økes i forhold til dagens nivå. 9. Bygninger og arealer Foretaket har i dag knappe arealer som til dels også er uhensiktsmessige for en moderne sykehusdrift. I tillegg er det et stort behov for vedlikehold på bygningene. Med inntil 30 % økning i behovet for sykehustjenester i perioden frem til 2025, vil dette kreve betydelige investeringer i nytt areal og oppgradering av deler av dagens bygg. Foretaket har under utarbeiding av ny arealplan som vil kunne møte behovet for hensiktsmessige bygg til pasientbehandling. Foreløpig er det gjort en mulighetsstudie, og denne beskriver et stort investeringsbehov som bør realiseres i de kommende 15 årene. Foretaket går nå inn i tidligfaseplanlegging av videre utbygging. Denne prosessen er nå startet og forslaget til langtidsbudsjett inneholder en oppstart av bygging i Hvordan møte utfordringene i langtidsperioden? I utarbeidingen av budsjettforslaget har divisjonene foreslått ulike løsninger til å møte kravene i forbindelse med antatt økning av behov for helsetjenester. I den kommende 5-års periode vil det vektlegges å satse på kvalitetsforbedringer og forbedring i pasientlogistikken. Dette tenkes utført ved hjelp av de investeringer som er prioritert i perioden. En fullføring av 3. etasje MOBA slik at et fullstendig MOBA-konsept kan innføres, vil gi muligheter for å kunne behandle flere pasienter på et riktig behandlingsnivå, og samtidig få forbedring i pasientlogistikken. Videre vil nye bygg i psykiatrien for BUPA og Stavanger DPS både gi økt kapasitet, og større mulighet til effektiv behandling og logistikk. Høy grad av standardisering av behandlingsforløp vil også gi gode effekter både i forhold til pasientbehandlingen, men også for en mer optimal bruk av ressursene. Foretaket er nå i god rute med arbeidet med pasientforløp. Foretaket vil i perioden bygge opp kapasiteten innenfor dagbehandling. Det må gjøres ved å skjerme større deler av den elektive kirurgiske virksomheten. Denne satsingen er beregnet til å kunne utføre en betydelig aktivitetsvekst som igjen vil føre til økt tilgjengelighet og at flere av våre pasienter får et behandlingstilbud ved vårt sykehus, noe som igjen vil redusere våre kostnader til gjestepasienter i sum og gi en positiv effekt på vår totaløkonomi. Foretaket beregner en liten økning i antall senger i perioden. Selv om flere pasienter skal behandles, vil mer behandling kunne foretas som dagbehandling og slik bidra til å redusere liggetiden. I tillegg har foretaket ledig hotellkapasitet som skal utnyttes bedre. Hotell-senger gir et godt tilbud til pasientene, samtidig som en får en riktig og mer effektiv bruk av sengene på postene. I dag er det flaskehalser på oppvåknings-intensiv/intermediær-kapasitet. Dette må forbedres slik at de elektive programmene kan utføres uten slike hindringer. Ferdigstillingen av MOBA 3. etasje vil avhjelpe dette. 6

7 Utnyttelse av foretakets totale kapasitet på areal og teknisk utstyr vil være et satsingsområde. Divisjonene vurderer hvordan antall timer brukt i døgnet kan økes og optimaliseres på operasjonsstuer, medisinteknisk utstyr, laboratorie, røntgen og andre nødvendige støttetjenester. Samhandlingsreformen vil gi effekter i forhold til dagens drift. Pr i dag er det ikke klart hva reformen vil gi av positive effekter, men en ser at den kan gi muligheter til å tilby et riktigere behandlingsnivå for alle pasienter. I dag har Helse Stavanger HF kontinuerlig et stort antall ferdigbehandlede pasienter som av ulike årsaker ikke gis mulighet til utskriving. Dette belaster kapasiteten i foretaket betydelig, og gir en negativ virkning i forhold til å behandle flere pasienter med nødvendig behov. Dette gjelder både for somatikk og psykiatri, selv om den største utfordringen i dag er innenfor somatikken. Økt teknologisk utvikling og bevisst satsing på IKT i perioden forventes å gi positive effekter på flere områder i behandlingskjeden. Det kan gi bedre kommunikasjon mellom spesialist og primærhelsetjenesten og dermed føre til et bedre og mer optimalt behandlingsforløp. Med flere grensesnitt mellom forsystemer og selve pasientsystemet, vil også den interne pasientbehandlingen bli mer effektiv. 11. Økonomiske utfordringer og resultatkrav Kravet til årlig resultat i 5-årsperioden er gitt i styresak 093/09 i Helse Vest RHF. Dette kravet står ved lag også for perioden Vi har foreslått samme krav til resultat for 2016 som for De foregående årene har en økning i overskuddet på 20 mill pr år. Dette er vist i tabellen nedenfor: Helse Stavanger HF Langtidsbudsjett Resultatbudsjett (beløp i heile tusen) Basisramme ISF egne pasienter (inkl. kostn.krev. legem. utenf. sjukeh.) ISF somatisk poliklinisk aktivitet Gjestepasientar Polikliniske inntekter Øremerka tilskott Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i føretaksgruppa Lønnskostnader Avskrivninger Nedskriving Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Resultat til styrking av finansieringsgrunnlage Tabellen viser at foretaket er gitt krav om å øke årlige overskudd for slik å kunne investere og utvikle foretaket i tråd med behovet for økningen i etterspørselen etter helsetjenester. Forslaget til langtidsbudsjett er utarbeidet etter spesifikk modell og detaljering fra Helse Vest RHF. 7

8 I tillegg til rammeforutsetningene som er gitt fra Helse Vest RHF, beregner foretaket inntekter for poliklinikk som utbetales fra Helfo og andre inntekter. Langtidsbudsjettet er avstemt i forhold til disse krav og rammer. Polikliniske inntekter, øremerkede tilskudd og andre driftsinntekter er inntekter som er vurdert i foretaket og er utenom Helse Vest RHF sin tildeling av rammer. ISF-inntektene for dag/døgn og poliklinikk er beregnet økt med gjennomsnittlig 0,8 % i perioden. Andre polikliniske inntekter er gitt samme økning med 0,8 % i gjennomsnitt. ISF-inntektene for dag/døgn og poliklinikk vil årlig avstemmes med bestillingen fra Helse Vest RHF når det gjelder antall DRG-poeng. Inntekter for gjestepasienter gjelder pasienter fra andre regioner som foretaket behandler. Disse har fått en betydelig vekst i perioden. Økningen er relatert til plan om å bruke noe kapasitet i psykiatrien når det gjelder rusbehandling til å ta inn gjestepasienter fra andre foretak (Veksthuset). Dersom denne forutsetningen ikke blir en realitet vil det årlige budsjettet justeres tilsvarende. Basisrammen er det største inntektselementet i foretakets økonomi. I budsjettet er det lagt til grunn en årlig økning på 20 mill som er i tråd med forutsetningene som er gitt fra Helse Vest RHF. De totale inntektene får en forsiktig vekst i perioden, noe som har hovedårsak i innføring av samhandlingsreformen. Kjøp av helsetjenester er behandling av våre pasienter som utføres i andre regioner (gjestepasienter). I tråd med at kapasiteten for dagbehandlingen bygges opp i foretaket, har en beregnet å redusere denne budsjettposten. Økning i kapasiteten for dagbehandling er beregnet å få virkning fra 2013 og langtidsbudsjettet inneholder estimater i forhold til denne forutsetningen. De årlige budsjettene vil gi mer detaljerte beregninger på hvilken effekt dette vil gi. Varekostnadene øker i takt med aktivitetsøkningen. Det er beregnet en vekst på 0,5 % på den medisinske varekostnaden årlig. Foretaket har de siste årene sett at veksten i den medisinske varekostnaden har vært større enn veksten i volum. Dette skyldes at nye og dyre medikamenter (biologiske legemidler) kommer til og at bruken av disse øker i pasientbehandlingen. Forslag til langtidsbudsjett har tatt noe hensyn til dette. Avskrivinger er beregnet ut fra eksisterende anleggsformue og planlagte nye investeringer i perioden, og er slik å betrakte som en fast kostnad. Det er ikke tatt hensyn til nedskrivinger i perioden da dette vurderes som lite aktuelt. Andre driftskostnader øker betydelig i perioden. Økningen består primært av en økning i IKTkostnadene. Denne økningen er foreslått med 20 mill for 2012 og videre ytterligere 10 mill årlig i resten av perioden. Veksten i IKT-kostnader er betydelig, men er basert på forslag til langtidsbudsjett som vi har mottatt fra Helse Vest IKT AS. Veksten er begrunnet med at strategiske planer i regionen (ref. Helse 2020) har forutsatt at en årlig satsing og vekst på IKT er helt nødvendig for å kunne ivareta en tidsmessig og effektiv drift. Langtidsbudsjettet som ble utarbeidet i fjor, inneholdt også en økning i kostnader for vedlikehold for 2012 med ytterligere 20 mill (ekstra satsing med 25 mill utføres i 2011). Administrerende direktør har ikke funnet det mulig i dette budsjettforslaget å opprettholde økt satsing på vedlikehold i I stedet er denne veksten lagt til 2016, da det året gir bedre rom for en slik vekst og satsing. Lønn er beregnet med en svært begrenset vekst i hele perioden. Administrerende direktør har noe bekymring for at lønn øker mindre enn forventet aktivitetsvekst i perioden. For å kunne innfri kravet til årlige overskudd, for slik å kunne sikre framtidige investeringer, er det ikke rom for en større økning av ressursene. Samtidig forutsetter vi at en planlagt økt satsing på IKT kan gi en positiv effekt på ressursbehovet. Det er også uklart hvor stor virkning på ressursbruken på personalsiden den nye samhandlingsreformen vil gi. Dersom forutsetningene for veksten i befolkningen og behovet for helsetjenester endres i tiden fremover, må budsjettforslaget endres i 8

9 tråd med den. Det samme er gjeldende for forutsetningene som er gitt i forhold til samhandlingsreformen. Finanskostnadene er en konsekvens av investeringene og beskrives nærmere i det kapittelet. Driftsbudsjettet som er foreslått viser totalt i perioden at kravet til overskudd blir innfridd og at vi slik sikrer finansieringen av de foreslåtte investeringer i perioden. Langtidsbudsjettet skal detaljeres med plan for netto månedsverk i femårsperioden. Så langt har en brukt plantall for 2011 og beregnet en rimelig fremskriving av ressurser i tråd med personalbudsjettet. Dette gir en vekst som vist i tabellen nedenfor. De årlige budsjettforslagene vil inneholde en mer detaljert beregning av ressursbehovet og da også spesifisert pr divisjon. Beregningene må videre årlig avstemmes mot satsingen på kompetanseutviklingen, rekrutteringsmulighetene og virkningen av samhandlingsreformen. BEMANNING Bemanning netto månadsverk Foretak Investering og finansiering Investeringsmulighetene bestemmes av foretakets finansielle evne. I tråd med nye finansieringsprinsipper, må investeringer finansieres med overskudd, avskrivinger og lån. Til fratrekk kommer avdrag på langsiktige lån og investeringsrammen som årlig betales til Helse Vest IKT for vår andel av IKT-investeringene. Denne andelen reduseres i de siste årene og er avstemt med Helse Vest IKT. For perioden vises investeringene som er foreslått i nedenstående tabell. Nivået på investeringene er høyt i 2011 og 2012 samt i 2016, mens har et lavere nivå. Beløp i heile tusen kroner Nybygg Medisinteknisk utstyr Anna Suminvesteringer Innenfor nybygg vil foretaket fullføre nytt BUPA som ble startet i 2010 og er beregnet ferdigstilt ved utløpet av Stavanger DPS er planlagt å starte bygging i 2011 og ferdigstilles i Innredning av intervensjonssenteret i MOBA er planlagt å starte i 2014 og blir nesten fullført samme år. Det gjenstår kun 10 mill til I tillegg er det satt opp midler til en oppstart på arealplanen med planlegging på 10 mill i 2015 og i 2016 med 250 mill. Investeringsbehovet for medisinteknisk teknisk utstyr er høyt i flere av årene og særlig i 2012 og Årsaken er investeringer i nytt tungt utstyr som strålemaskiner, MR, CT, med mer. Det er ikke planlagt store utvidelser og kapasitetsøkninger i denne perioden utover det som er beskrevet. I hovedsak er det planlagte utskiftninger som gjenspeiles i budsjettforslaget, men det er tatt hensyn til nødvendige investeringer av utstyr i forbindelse med innredning og ferdigstilling av intervensjonssenteret i MOBA. Sistnevnte har behov for en finjustering når de årlige budsjettforslagene utarbeides. 9

10 Andre investeringer er bygningsmessige påkostninger av mindre art, ombygging grunnet skifte av MTU-investeringer, tekniske oppgraderinger i tråd med lovverk, og investering og utskiftning av ambulanser og andre kjøretøy. Følgende tabell viser finansieringen tilknyttet investeringene: Kontantstrøm til å dekke investeringar: Beløp i heile tusen kroner Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget Avskriving Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstrøm fra driften Resultatavvik Opptak av nye lån Avdrag lån Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT Salg av anleggsmidler Gaver /- annet 0 Finansieringsgrunnlag investeringar Kontantstrømmen fra driften består av overskudd som er lik kravet i langtidsbudsjettet og beregnede totale avskrivinger i perioden. I tillegg er det tatt med opptak av nye lån. Nye lån består av 103 mill i 2011 som er gitt til finansiering av BUPA og et internt lån fra Helse Vest RHF i 2011 på 50 mill. Det er videre beregnet å få innvilget ytterligere interne lån på 50 mill i 2012 og Forutsetningen for dette, er at foretakene i regionen leverer et driftsresultat i tråd med plan. Vi har videre forutsatt at vi får innvilget 50 % av foreslåtte investeringer til å starte på ny arealplan i Dette beløper seg til 125 mill. Foretaket forutsetter også salg av Solåsveien (hybel og leilighetsbygg) og har beregnet en gevinst på 10 mill for dette salget. Dette investeringsforslaget med tilhørende finansieringsplan fører til følgende likviditetsbelastning/utvikling. Beløp i heile tusen kroner Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag (38 538) (33 591) (50) (35 906) Overføring av "rest-likviditet" til året etter (50) Korrigert avvik mellom investeringsplanar og finansiering (50) Årene varierer mhp positiv og negativ likviditet. Pr utgangen av år 2016 har vi en positiv likviditet på 18,6 mill. Dette ønsker vi å ha som en reserve og et nødvendig handlingsrom for justeringer som kan komme i de årlige planer. Det er også ledig likviditet i 2015 på 54 mill som kan gi et grunnlag for å øke investeringene i 2015 og redusere tilsvarende i Investeringene med tilhørende finansiering er grunnlaget for hvordan driften belastes i form av kostnader på avskriving og renter. Dette er tatt hensyn til og avstemt i utarbeidelsen av driftsbudsjettet. Investeringsforslaget i perioden kan ikke tilfredsstille alle behov og løsninger som er etterspurt i driften. Hovedgrunnen for forslaget slik det er fremstilt i langtidsbudsjettet er at foretaket ikke kan finansiere et større investeringsprogram. Samtidig må foretaket sørge for en drift i samsvar med de krav til overskudd som er gitt. 13. Oppsummering Utarbeidingen av forslag til langtidsbudsjett er basert på føringer som er gitt i styrende dokumenter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er tatt hensyn til befolkningsøkningen som er forventet i foretaket. En viktig forutsetning som er gitt i dette langtidsbudsjettet er effekten av samhandlingsreformen. Vi presiserer at dersom denne forutsetningen endres vil budsjettforslaget endres tilsvarende. I tråd med forutsetningene er det estimert en aktivitetsøkning på gjennomsnittlig 0,8 % i perioden (etter beregnet effekt av samhandlingsreformen, som drar behovet for vekst ned). 10

11 Det er kort beskrevet et bilde av den sykdomsutviklingen en forventer vil komme i de kommende år. Det er tatt hensyn til de satsingsområder som Helse Vest RHF har besluttet og som skal vises i forslaget. Forslag til investeringer er basert på vår økonomiske bæreevne og finansieringsplanen. Foretaket vektlegger å bygge ut kapasiteten for BUPA, Stavanger DPS og ferdigstille intervensjonssenteret i MOBA. I 2016 er det tatt med oppstart av ny sykehusutbygging. Videre er det foreslått utskiftning av mye og tungt MTU-utstyr i perioden. Andre investeringer økes som en følge av behov for oppjustering og vedlikehold av bygg. Budsjettforslaget er avstemt mot foreløpig tildeling av budsjettramme fra Helse Vest RHF og med tilhørende krav om årlige overskudd. Langtidsbudsjettet vil danne grunnlag for det årlige budsjettarbeid i foretaket. Forslag til vedtak Styret tar forslag til langtidsbudsjett i perioden til etterretning Styret gir sin tilslutning til de prioriteringer og satsingsområder som forslaget beskriver Styret vil vedta detaljert budsjett for det enkelte år i de årlige budsjettbehandlingene 11