Norsk Rheumabulletin. SCR i Stockholm Kurs i sonopatologi Forskningssamarbeid ved Revmatologisk avdeling HUS

Transkript

1 Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer SCR i Stockholm Kurs i sonopatologi Forskningssamarbeid ved Revmatologisk avdeling HUS

2 Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2015: Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin 26 mars 11 juni 24 september 25 november Innhold 4/ Ledere: Revmatologi på Vestlandet 3 Styret Norsk Revmatologisk forening 5 Redaktörens ledere: Velkommen Forskningssamarbeid ved Revmatologisk avdeling Haukeland universitetssykehus, Bergen Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser Design Trykk Distribusjon Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik.Rodevand@stolav.no Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik.Rodevand@stolav.no Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson dan@mediahuset.se Olle Lundblad olle@mediahuset.se Peo Göthesson peo@mediahuset.se ÅkessonBerg AB Box Emmaboda Sverige Distribueres som posttidning 10 Kurs i sonopatologi 15 Betraktninger om dagens spesialistutdanning 17 Gode råd om veiledning under spesialistutdanning 18 SCR i Stockholm 26 Psoriasisresolusjonen vil bidra til en bedre hverdag for mennesker med psoriasis! 28 Rehabilitering utfordringer for det politiske Norge 30 Historikk PMR/GCA ISSN X ISSN Online Omslagsbild: Bergen. (Foto: Per Lundblad) Norsk Rheumabulletin Nummer

3 SLIK LEDER SER DET Revmatologi på Vestlandet Det gode vennskapet og samarbeidet mellom avdelingslederne og avdelingene, har vært med på å styrke kommunikasjonen mellom legene ved avdelingene på Vestlandet. Helse Vest er et regionalt helseforetak (RHF) med et «sørge for ansvar» for cirka 1 million mennesker. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) er et viktig sykehus for revmatologien på Vestlandet. Tidligere var det ikke bare et viktig sykehus for pasienter på Vestlandet, men også for pasienter fra andre regioner. Sykehuset mottok tidligere også mange pasienter fra hele landet. Men på midten av 90-tallet begynte sykehusene i de andre fylkene å «hegne» om «egne» pasienter for å slippe å betale gjestepasientdøgn. Det ble også opprettet avdelinger i fylker hvor det tidligere ikke hadde vært revmatologiske avdelinger. Disse grensene ble ytterligere flyttet ved innføring av helseforetak. HSR fikk sørge for ansvar for Helse Stavanger og Helse Fonna, noe som førte til at opptaksområdet for sykehuset ble større og pasientgrunnlaget økte betraktelig. I tillegg avtalte Helse Stavanger og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus en funksjonsfordeling om at Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus skulle ha hovedansvaret for artrittsykdommene, mens Stavanger universitetssykehus (SUS) skulle konsentrere seg om vaskulittog bindevevssykdommene. Clara Gjesdal, som er avdelingsdirektør ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus (HUS) og jeg møttes første gang i Tromsø i januar Vi gikk vår læretid i revmatologi under vingene til Wenche Koldingsnes. Lite ante vi den gang, at vi begge skulle bli ledere for hver vår revmatologiske avdeling på Vestlandet. Etterhvert også hverandres viktigste støttespillere og konkurrenter. Sammen med vår gode mentor, Wenche, har vi på blant annet hytteturer og diskutert ledelsens mange ansikter og utfordringer, ofte til solen sto høyt på den nordnorske himmelen. Alltid lærerikt. I 2008 ble jeg avdelingsoverlege ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og kort tid etter ble Clara Gjesdal avdelingsdirektør ved Revmatologisk avdeling på HUS. Dette ble starten på et spennende samarbeid på Vestlandet. Vi fortsatte med årlige samlinger gjennom Revmaklubb Vestlandet, administrert av oss selv, men med økonomisk støtte fra legemiddelindustrien. I april 2009 sendte avdelingslederne ved de revmatologiske avdelingene i Førde, Bergen og Haugesund en felles søknad om såkornmidler for anskaffelse og innføring av GoTreatIT. Søknaden ble innvilget, men krevde tett samarbeid for å gjøre GoTreatIT tilgjengelig og installert på felles database. Dette samarbeidet har ført til et forsterket revmatologisk samarbeid i regionen. I 2010 startet vi opp med felles månedlig internundervisning. Det ble valgt en enkel teknisk løsning med utveksling av Power Point presentasjoner kombinert med åpen telefonlinje. Målet er å dele kunnskap og i tillegg utveksle rutiner og erfaringer. Det gode vennskapet og samarbeidet mellom avdelingslederne og avdelingene, har vært med på å styrke kommunikasjonen mellom legene ved avdelingene på Vestlandet. Mange LIS-leger velger Revmatologisk av deling på HUS for gruppe 1 tjeneste, noe som styrker nåværende og fremtidig samarbeid, for eksempel at doktorgradsarbeid veiledes fra HUS, mens legen jobber i Haugesund eller Førde. Våre tre avdelinger er blitt ytterlige sammensveiset i arbeidet med registrene, ikke minst gjennom etableringen av NORARTRITT ved HUS, og opp- 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

4 Styret Norsk Revmatologisk Forening 2014 Rettelse I Norsk Rheumabulletin nr ble det presentert en oversikt over sengeplasser ved revmatologiske avdelinger. Avdelingsoverlege Martin Mousa ved revmatologisk avdeling Kongsvinger sykehus har informert om at antall heldøgns pasienter ved avdelingen ikke er riktig. Avdelingen har 8 sengeplasser, men antall behandlede pasienter i 2013 skal være 258, ikke 8 som opplyst i artikkelen. Redaktøren beklager feilinformasjonen og takker Martin for tilbakemeldingen. Leder Dag Soldal Sørlandet sykehus Sekretær Inger Myrnes Hansen Helgelandssykehuset Mo i Rana Web-red. Frode Fjelberg Betanien hospital start av NOKAR, som Helse-Vest har støttet med stimuleringsmidler til lokale og regionale kvalitetsregistre. Revmatologisk avdeling i Førde ble presentert i Norsk Rheumabulletin nummer i forbindelse med at vårmøtet 2013 ble arrangert der, en avdeling som også er aktiv med forskning, register- og utviklingsarbeid. I dette nummer kan dere lese om den allsidige aktiviteten innen klinikk og forskning som foregår ved Revmatologisk avdeling Haukeland universitetssykehus. Det er bare for redaktøren å fastslå at revmatologien på Vestlandet er i en periode med positiv utvikling. Kasserer Ellen Apalset Haukelnad Universitetssjukehus, stipendiat Styremedlem/redaktør Erik Rødevand St. Olavs Hospital Styremedlem Bertha Storesund Praktiserende revmatolog Haugesund BERTHA STORESUND Nestleder Norsk revmatologisk forening og avdelingsoverlege HSR Styremedlem Berit Grandaunet NTNU/St. Olavs Hospital YLF-repr. Nina Paulshus Sundlisæter Diakonhjemmet og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Norsk Rheumabulletin Nummer

5 3 rd International Workshop on Ultrasound in Large Vessel Vasculitis & Polymyalgia Rheumatica April 10 12, 2015 Hotel Scandic Kristiansand Bystranda, Kristiansand, Norway The course is a EUROSON School of the European Federation for Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB) 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

6 SLIK REDAKTØREN SER DET Velkommen 2015 Når dere leser Norsk Rheumabulletin nr. 4 i 2014, er det kanskje for noen allerede blitt juleferie. Juleferien og overgangen til et nytt år gir ofte litt tid for refleksjon og ettertanke om året som gikk og kanskje like viktig tid til planlegging av faglige aktiviteter i har igjen vært et aktivt år for norsk revmatologi og styret i Norsk revmatologisk forening. Kurskomiteen har hatt mange møter for å forberede julekurset 2014 etter konseptet 3 dager, 2 kurs og 1 seminar. Om det nye konseptet skal videreføres, vil avhenge av tilbakemeldingene fra deltakerne. Forhåpentligvis blir det et vellykket opplegg, for det har knapt vært lagt ned mer arbeid for å arrangere et julekurs. For å stimulere til faglig aktivitet har styret i 2014 opprettet 2 priser klinikerprisen og prisen for beste poster. Det er i tråd med foreningens formål, nemlig å fokusere og stimulere til faglige aktiviteter, opplæring og kursvirksomhet. Som mange sikkert har merket seg, er Humanprisen etter initiativ fra sponsor AbbVie omorganisert til Humanstipendet. Stimulering til forskningsaktiviteter er i tråd med foreningens strategiplan, så denne endringen støttes som fornuftig og riktig. Nye vedtekter er derfor utarbeidet, noe dere kunne lese om i Norsk Rheumabulletin nr Kan vi håpe på at andre legemiddelfirma gjør som AbbVie og finansierer flere forskningsstipend? Hvem som fikk Scandinavian stipendet, kan dere også lese om. Det vil i fremtiden bli delt ut under Scandinavian Congress, neste gang på Island i Kurs og konferanser er viktige arenaer for å erverve seg kunnskap. Som dere vil kunne lese om i dette nummeret presenteres foreløpige og endelige programmer for viktige og nyttige nasjonale og internasjonale konferanser som arrangeres i Norge. LIS-BIO seminaret i januar er blitt en viktig møtearena mellom fagfolk og industri, det Eular anbefalte seminaret i vaskulær ultralyd i Kristiansand er blitt en tradisjon. Et internasjonalt symposium om Sjøgrens syndrom arrangeres i Bergen i Det nasjonale nettverksmøtet i rehabilitering bør leger også i større grad delta på. Bruk foreningens hjemmeside så ofte du kan for å holde deg orientert om nyttige kurs. I dette nummeret kan dere lese en utførlig reportasje fra Scandinavian Congress of Rheumatology og det første norske kurset i sonopatologi. Siden sonopatologikurset ble arrangert ved Haukeland Universitetssykehus, er det naturlig å presentere revmamiljøet i Bergen, et aktivt miljø i vekst og som samarbeider godt med de øvrige revmatologiske miljøene på Vestlandet. Bertha Storesund har skrevet nærmere om det. Bruk av legemidler er basistiltaket i behandlingen av revmatiske sykdommer, men ikke- medikamentelle behandlingsformer eller rehabilitering er også viktig. Tradisjonelle rehabiliteringstiltak som trening, behandlingsreiser til utlandet, lærings- og mestringskurs er godt kjent og etterspurt av pasientene. Norsk Revmatikerforbund har i samarbeid med SINTEF utarbeidet en rapport om det foreligger tilstrekkelig kunnskap om nytten rehabiliteringstiltak over tid. Dette temaet er viktig for pasientene og Norsk Revmatikerforbund i lys av regjeringens annonserte satsing på rehabilitering. Forbundsleder Jan Grund har skrevet en artikkel hvor han fastslår at feltet trenger innovasjon, og at denne må komme nedenfra. Politikerne trenger ideer, og de må skapes av pasienter og helsepersonell. Invitasjonen om å bidra med nye tanker bør vi takke ja til. Etter redaktørens mening er feltet overmodent for nytenking og innovasjon. Sykdommer rangeres ofte etter status. Revmatiske sykdommer har ofte kommet langt ned på listen i slike oversikter. Det samme gjelder psoriasis. Det kan det nå bli en endring på. Et informativt innlegg av leder Terje Nordengen i Norsk psoriasis og eksemforbund, viser at langsiktig og målrettet arbeid nytter. Statusen til psoriasis og alle sykdommens manifestasjoner er blitt satt på agendaen i WHO som en alvorlig sykdom. Jeg vil gratulere forbundet for godt arbeid som også kommer psoriasisartritt pasientene til gode. God jul og godt nytt åt til alle medlemmer og lesere av Norsk Rheumabulletin! ERIK RØDEVAND Redaktør Norsk Rheumabulletin Norsk Rheumabulletin Nummer

7 Forskningssamarbeid ved Revmatologisk avdeling Haukeland universitetssykehus, Bergen Revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus i Bergen står for og deltar i en rekke forskningsprosjekter. Avdelingen er via Seksjon for revmatologi knyttet til Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen. Professor II (20 %) Johan G. Brun leder Seksjon for revmatologi, og er samtidig overlege ved Revmatologisk avdeling. Clara G. Gjesdal, Bjørg-Tilde Fevang og Anne-Kristine Halse har også (i tillegg til overlegestillinger) 20 % stillinger ved universitetet. Avdelingssjef Clara Gram Gjesdal forteller at hun ser det som en svært viktig oppgave for henne som leder å muliggjøre forskning. Vi har en stor avdeling med mange pasienter. Det betyr at vi kan generere store mengder kliniske data til forskning som på sikt bidrar til å forbedre behandlingen av våre pasienter, sier Clara. Jeg som leder må sørge for at selve infrastrukturen er på plass at legen har hjelpepersonell. Studiepersonell som Signe-Lise, Tove, Jane og Kjellfrid er derfor svært viktige, fortsetter Clara. Studiesykepleiere er viktige Uten studiesykepleirere ville vi ikke klart å få det til ved siden av en hektisk hverdag på poliklinikken, sier Clara. Tove Hatletveit er studiesykepleier og arbeider i tillegg med Vestnorsk forskningsbiobank for revmatologiske sykdommer. I biobanken som startet i januar i år samler man prøver fra pasienter som har fått diagnosen RA, spondylartritt eller psoriasisartritt og fra pasienter som begynner nytt biologisk legemiddel. Vi har ca 120 pasienter inkludert akkurat nå, men flere kommer til hele tiden, sier Tove. Sammen med helsesekretær Jane Trengereid har hun ansvar for å ta prøver, sentrifugere, alikvotere og fryse ned prøver i et strengt system i ultrafryseren. Tove arbeider i tillegg med et kvalitetsregister Norsk Kvalitetsregister for artrittsykdomer NorArtritt som også startet opp i Det er et register som har som formål å sikre kvaliteten og en enhetlig behandling og oppfølging av pasienter med kroniske artrittsykdommer, forklarer hun. NorArtritt skal også bidra til at avdelingene som behandler revmatologiske pasienter skal være i stand til å evaluere sin virksomhet, og ved hjelp av de innsamlede dataene kunne arbeide for en målrettet forbedring av sin virksomhet. Så langt har vi ca pasienter i Bergen som har gitt sitt samtykke, og registreringen pågår fortsatt, sier Tove. Hun reiser også rundt på andre Revmatologiske avdelinger i landet for å hjelpe dem med å inkludere pasienter i registeret. På landsbasis har ca 4500 pasienter så langt samtykket til å være med. Nå skal vi også begynne å inkludere pasienter i NORVAS, Norsk Vaskulittregister forteller Tove. Signe-Lise Hjertaker og Tove Hatletveit Kliniske studier Signe Lise Hjertaker er også studiesykepleier, og hun jobber med ulike kliniske studier i avdelingen, blant annet ARC- TIC og en oppfølgingsstudie som blir kalt ARCTIC Rewind. ARCTIC er en stor nasjonal studie av pasienter med nydiagnostisert leddgikt som blir ledet av Diakonhjemmets Universitetssykehus i Oslo. Pasienter med nyoppdaget leddgikt blir delt opp i to behandlingsarmer en gruppe der sykdomsaktiviteten vurderes med ultralyd, og en gruppe som følges med vanlig leddundersøkelse. Man ønsker å finne ut av om de i ultralydgruppen får de samme behandlingsresultatene som de som er i den konvensjonelle behandlingsgruppen. Signe Lises oppgaver består i å innkalle pasienter, samordne legetime, sørge for at pasientene får tatt blodprøve og fylt ut spørreskjema. De har sluttet med å inkludere nye pasienter i ARCTIC. Tiden for oppfølging er to år. 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

8 Kjellfrid Hauge Clara Gjesdal Det har etter hvert blitt mange som har tatt doktorgrad i samarbeid med oss, legger Clara til. ARCTIC Rewind retter seg mot de pasienter som har vært i remisjon den siste tiden de vil få redusert sin medisinering. Tanken er at pasientene ikke skal få mer medisin enn nødvendig, fortsetter Signe Lise. Hva man ønsker å finne ut er om pasientene kan forbli i remisjon med et lavere medisinforbruk. Får de høyere sykdomsaktivitet, går de tilbake til den dosen de behøver. Men også ARCTIC-pasienter som ikke har vært, eller er i remisjon kan bli inkludert i en egen gruppe som kalles Follow-up. Deres data vil bli rapportert separat. Alle pasientene har blitt oppfulgt med MR og DEXA. Pasientene er veldig glade for at de blir inkludert i dette programmet, sier hun. ULRA og ULRAB Vi har også en annen studie gående på Haukeland. ULRA (Ultralyd RA) og UL- RAB (Bekhterev-pasienter). Her inkluderes RA- og Bekhterev-pasienter som har påbegynt en biologisk behandling for første gang. RA-pasientene følges opp med ultralyd. Bekhterev-pasientene blir fulgt opp med ultralyd hvis de har perifer artritt. Det er flere leger som har pasienter i studien. Signe Lise forteller at studiene ble påbegynt for et par år siden, og at man nå er i ferd med å avslutte inklusjonen. Biobankprosjektet kommer til å gi mye informasjon om disse pasientene i fremtiden. Hun forteller at de også skal være med i NOR-SWITCH (nasjonal studie vedrørende bytte mellom biotilsvarende legemidler), og i en studie som skal evaluere infusjon via sprøyter som pasienten administrerer selv. Revmatologisk avdeling har hevet seg flere hakk når det gjelder studier, oppsummerer Signe Lise. Sørger for at pasientene blir inkludert Kjellfrid Hauge er hjelpepleier og jobber med NorArtritt Jeg hjelper pasientene med selvregistrering i GoTreatIt og spør samtidig om de vil inkluderes i registeret. Hvis de ikke allerede er inkludert informerer jeg om registeret og innhenter skriftlig samtykke fra alle som vil være med sier Kjellfrid. Noen pasienter kan ønske mer informasjon om hva det betyr å la seg registrere, og da er det Kjellfrid sin oppgave å fortelle dem om dette. De kan for eksempel være redd for at registerdata kan komme på avveie, og da forklarer jeg at informasjonen i registeret blir anonymisert. Når pasientene får god og utfyllende informasjon og svar på sine spørsmål bestemmer de fleste seg for å delta. Ordet forskning er positivt i denne sammenheng det forteller pasienten at registeret blir brukt til å utvikle og forbedre behandlingen, sier hun. Samarbeid om osteoporose Norske Epidemiologiske Osteoporose Studier (NOREPOS) er et nettverk av osteoporoseforskere som har et særlig fokus på epidemiologi. Det er et tverrfaglig nettverk med forskere fra ulike spesialiteter som interesserer seg for osteoporose, forteller Clara. Hun sitter selv i nettverkets ledelse og er medforfatter av noen av artiklene som går ut derfra. Leder for NOREPOS er professor Grethe S. Tell. Data fra Helseundersøkelsene i Tromsø, Oslo, Nord-Trøndelag og Bergen inngår i NOREPOS samarbeidet. Claras og Grethes doktorgradskandidat overlege Ellen Apalset vil presentere sin avhandling uken etter at Norsk Rheumabulletin er på besøk. Til grunn for denne avhandlingen ligger data fra NOREPOS. Det har etter hvert blitt mange som har tatt doktorgrad i samarbeid med oss, legger Clara til. Norsk Rheumabulletin Nummer

9 Ove Furnes Bjørg-Tilde Fevang Tone Nystad Johan G. Brun Samarbeid med ortopedene Vi treffer professor Ove Furnes som er overlege på ortopedisk klinikk. Han har i mange år forsket på data i det nasjonale registeret for leddproteser, og samarbeider bl.a. med Revmatologisk avdeling om prosjekter som omhandler pasienter med revmatiske sykdommer. Jeg kommer til avdelingen en gang i uken for å diskutere pasienter som er aktuelle for kirurgi og i tillegg følger vi opp nyopererte pasienter som får den nødvendige postoperative behandlingen på Revmatologisk avdeling. Vi har et nært samarbeid med revmatologene også innen forskning, forklarer Ove. Registerforskning Ove forteller at de har et landsdekkende register for protesekirurgi som ble opprettet i De har 97 % dekning på hofter og 95 % dekning på knær. Det betyr at de har like god dekning som det Nasjonale pasientregisteret. Naturligvis består registeret ikke bare av pasienter med revmatiske sykdommer. På grunn av forbedret behandling av revmatiske leddsykdommer er pasientene friskere og derved har også behovet for proteser blitt redusert. For kneproteser var det i % av pasientene som hadde en revmatisk sykdom i 2013 var det kun 3 %. Når det gjelder forskning, samarbeider Ove med Bjørg-Tilde Fevang på Revmatologisk avdeling. Hun har undersøkt ortopedisk behandling av inflammatorisk leddsykdom ved hjelp av data fra registeret. Han legger til at ankelproteser og albueproteser er typiske revmatiske proteser. Bjørg-Tilde har sammen med Ove og flere andre forskere ved Leddproteseregisteret også publisert flere artikler om skulderproteser. Indikasjoner for å operere en pasient med en revmatisk sykdom, er moderate til kraftige smerter ved hvile om natten og ved aktivitet og for å gi pasienten en bedre funksjon. Ved å redusere smerter og forbedre funksjonen, forbedrer man pasientens livskvalitet. Sannsynligvis færre pasienter med revmatiske sykdommer i fremtiden Vi lurer på hvor vanlig det er med reoperasjon for disse pasientene. De har litt høyere risiko sammenlignet med andre pasienter. Den vanligste årsaken til reoperasjon er dype infeksjoner mer enn 10 % er forårsaket av dette. Problemet er større i dag, men vi vet ikke årsaken. Grunnen kan kanskje være at vi har eldre og sykere pasienter, svarer Ove. Men han understreker også at 70 % av reoperasjoner er forårsaket av slitte komponenter, eller at en komponent løsner. Her ligger nok pasienter med en revmatisk sykdom litt bedre an, ettersom de tar det litt mer med ro. Ove tror at det om ti år vil være enda færre pasienter med revmatiske sykdommer i registeret. Pasientene vi opererer i dag, har som regel blitt syke på 80- eller 90-tallet. Siden den tid, har jo den medisinske utviklingen gått raskt fremover. Behovet for leddproteser til revmapasienter avtar Tone Nystad er lege på Revmatologisk avdeling, og hun har ved hjelp av leddproteseregisteret funnet frem til revmapasienter som får proteser. I fjor publiserte Tone en artikkel om hofteleddsproteser hos pasienter med Mb Bekhterev. Jeg fant ut at antallet artrosepasienter som får hofteleddsproteser øker hvert år men for pasienter med nettopp Bekhterev, er det faktisk en svak nedgang. Noe har skjedd med disse pasientene, og det tyder på at TNF-hemmerne er effektive for å forebygge leddødeleggelse i denne pasientgruppen, sier hun. Tone gjennomfører nå en tilsvarende undersøkelse på RA-pasienter angående leddproteser, avstiving av ledd og synovektomi. Hun begynte dette arbeidet i fjor, og er nå i ferd med å ferdigstille. Totalt sett avtar behovet for kirurgisk behandling dette er en viktig oppdagelse. Nedgangen gjelder både proteser, synovektomier og avstiving av ledd, avslører Tone allerede nå. Måling av kvalitet er hovedmålet Bjørg-Tilde er i tillegg leder for NorArtritt. Hovedmålet er å måle kvaliteten på behandlingen ikke å drive med forskning, understreker Bjørg-Tilde, men påpeker at det naturligvis også vil bli bygget opp et stort materiale som ligger godt til rette for forskning. Registeret er permanent, så man kommer i fremtiden til å ha langtidsdata vedrørende pasientene. Det betyr at vi for eksempel vil kunne følge utviklingen av leddødeleggelser og andre sykdommer hos disse pasientene, påpeker hun. Viktige data som samles inn i registeret er pasientens egenvurdering av sykdomsaktivitet, klinisk undersøkelse ved lege og/ eller sykepleier, behandling og blodprøver. Utfordringen er å sikre at alle blir registrert og at datakvaliteten er god. IT-strukturen må også være god og brukervennlig, påpeker Bjørg-Tilde. Hun forklarer at hennes erfaringer rundt det å jobbe med Leddproteseregisteret gjorde henne interessert i registerforskning. Det er grunnen til at jeg ønsker å job- 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

10 Karl Albert Brokstad, Roland Jonsson og Pjotr Mydel Sonia Gavasso, Christian Vedeler og avdelningsingeniør Kibret Mazengia be med nettopp epidemiologisk forskning for på den måten å bidra til bedre forhold for våre pasienter. Åtte doktorgradskandidater på revmatologiske prosjekter Broegelmanns Forskningslaboratorium (BFL) er en forskningsenhet ved Universitetet i Bergen som fokuserer på autoimmunitet og slimhinneimmunologi. Laboratoriet ble til etter en donasjon i 1957, og enheten er nå en av de ledende internasjonale grupper for eksperimentelle, kliniske og genetiske studier av Sjögrens syndrom. Det er flere personer på Revmatologisk avdeling som samarbeider med BRL. Professor Johan G. Brun var med fra starten av dette samarbeidet. I forhold til immunologi, er vi helt avhengig av immunologer og genetikere, sier Johan. Professor Roland Jonsson er leder for laboratoriet. Han kom hit i 1991 det var allerede da en forståelse for at revmatologien trengte immunologisk forskning. Johan var en av de første doktorgradskandidater jeg hadde da, sammen med Anne-Kristine Halse som fortsatt er overlege ved avdelingen, minnes Roland. Allerede fra begynnelsen la forskningen stor vekt på Sjögrens syndrom, og Roland forteller oss at den 13. internasjonale Sjögrenkonferansen vil bli avholdt i Bergen neste år. I løpet av den perioden som institusjonen har eksistert, har vi bidratt til om lag 60 doktorgrader en tredjedel av disse er Sjögren-relaterte! Roland understreker at de er svært opptatt av å rekruttere internasjonale forskere til BFL. Akkurat nå har vi åtte doktorgradsstudenter på revmatologiske prosjekter. Disse har en spennvidde fra molekylærbiologi, genetikk til mer kliniske prosjekter. Han kan fortelle at de har hatt ni EUkontrakter. I flere av disse har de vært koordinatorer. Vi har altså fått forskningsmidler fra EU og det er et kvalitetsstempel! BFL er også interesserte i, og aktive for å sikre kvaliteten på forskerutdannelsen, og har en forskerskole på inflammasjon, Bergen Research School in Inflammation. Blodprøver vil avgjøre om pasienten er en responder eller ikke Professor Christian Vedeler ved Nevrologisk avdeling er en annen viktig samarbeidspartner innen forskning. Vedeler er nevrolog og har forsket på antistoffer i mer enn 20 år. Vi har de siste årene forsket på antistoffer mot biologiske medikamenter mot multippel sklerose. Nå samarbeider vi med Revmatologisk avdeling om å se på antistoffer mot biologiske legemidler hos revmatologiske pasienter, forklarer han. Sammen med Sonia Gavasso, som er forsker ved laboratoriet, beskriver de hvordan de nå jobber med å utvikle en metode som ved hjelp av en blodprøve skal kunne avgjøre om pasienten er en responder eller non-responder på et biologisk medikament. Vi har nå utviklet en test hvor vi undersøker hvite blodlegemer fra pasienter. Vi kan da se om antistoffene nøytraliserer effekten av medikamentene, forteller Gavasso dette er et typisk eksempel på translasjons forskning, påpeker Vedeler. Han er sammen med Sonia Gavasso og Clara Gjesdal veileder for overlege Lucius Bader som har doktorgradsstipend for å se nærmere på slike nøytraliserende antistoffer. Samarbeid med Stavanger Roald Omdal er professor ved universitetet i Bergen, men jobber i Stavanger. Der jobber jeg ved seksjonen for klinisk immunologi, som er en slags revmatologisk avdeling men med mindre RA og Bekhterev, og flere systemsykdommer. Roald er også leder for Klinisk immunologisk forskningsgruppe i Stavanger. Vi er en stor forskningsgruppe, og har et nært samarbeid med Revmatologisk avdeling her på Haukeland universitetssykehus og med BFL. Roald understreker at det er en betydelig forskningsaktivitet på Vestlandet. Det er en stor vitenskapelig produksjon. Det er et viktig samspill mellom Bergen og Stavanger som har pågått i mange år. Det startet med Sjögrens syndrom for mer enn et tiår siden, da vi kartla utbredelsen av Sjögrens syndrom i våre to fylker. Dette ble gjort for å se hvor vanlig sykdommen var. Det var et stort prosjekt der alle med diagnosen ble kartlagt. Siden da har vi jobbet med en rekke delprosjekter, basert på denne kartleggingen. Viktig utgangspunkt for et godt samarbeid Et slikt delprosjekt var å undersøke hvor ofte disse pasientene ble rammet av lymfom. Det viste seg å være færre enn vi tidligere hadde antatt, så det var gode nyheter. De har også jobbet med de mekanismene som trengs for å utvikle Sjögrens og også kartlagt den genetiske disposisjonen for sykdommen. Man samarbeider med mange forskjellige internasjonale grupper i Sverige, USA, Storbritannia og Tyskland m.fl. Sammen med Bergen samarbeider man i dag også om kronisk utmattelse ved Sjögren, RA og Bekhterev. Norsk Rheumabulletin Nummer

11 Roald Omdal Innsatsen fra det første samarbeidet med Bergen har altså fortsatt å bære frukter i ettertid. Vi har et godt forhold og kjenner hverandre godt. Jeg tror det er et viktig utgangspunkt for et vellykket samarbeid, sier Roald. Et utmerket forskningsklima Tilbake hos professor Johan G. Brun, han forteller om arbeidet med ultralyd av de store spyttkjertlene. Det handler om billeddiagnostikk og drives av doktorgradsstipendiat Daniel Hammenfors og det arbeidet kan være av stor betydning for norske pasienter, både for diagnostikk og for behandling, sier Johan. Han påpeker at også biobanken og registeret vil være av stor betydning for pasientene. Vi kan gå tilbake og undersøke hvilke faktorer som har betydning med hensyn til hvem som responderer best på en bestemt behandling. Man utfører en omfattende forskning på avdelingen angående nye markører for RA og Sjögren. Dette arbeidet skjer i samarbeid med BRL. Overlege Hilde Haugedal Nordal studerer slike markører i sitt PhD arbeid. Selv forsker Johan mest på Sjögren, og han er veileder for flere kandidater. Forskningsklimaet på Revmatologisk avdeling er helt utmerket, ifølge Johan. Det er viktig at vi har en avdelingsleder Clara Gjesdal som er veldig interessert i forskning, er selv en aktiv forsker og 20 % førsteamanuensis ved universitetet. Hun er en svært viktig drivkraft for forskningen i Bergen! Selv forteller Clara at det har vært viktig for henne å styrke samarbeidet mellom universitet og klinikk. Vi har kliniske stipendiater som skal lære immunologi og benytter seg av BFL og BFL sine forskere som trenger kunnskap om sykdommene og som benytter seg av materiale fra klinikken, påpeker hun. Clara er veldig stolt av sin avdeling. Min agenda har vært å løfte opp avdelingen når det gjelder faglig kvalitet og forskning. At jeg har fått jobbe langsiktig med dette sammen med fantastiske medarbeidere, har vært en drivkraft i seg selv, avslutter hun. PER LUNDBLAD Kurs i sonopatologi I løpet av 17. til 19. september hadde revmatologer fra alle deler av Norge en samling i Bergen for å delta på et kurs med tittelen Sonopatologi; ultralyd av pasienter med revmatiske sykdommer. Målet med kurset var å lære seg å påvise ulike typer av patologi ved hjelp av ultralyd. At dette var et behov ble bevist av den store interessen som ble viet kurset. Det var fullsatt med 25 deltakere på, og i tillegg måtte de opprette en venteliste for de som hadde registrert seg, men som ikke fikk plass. Kurset ble avholdt på Revmatologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Det er første gang vi har et kurs med systematisk ultralyd-undervisning innen revmatologiske sykdommer men ikke det siste, konstaterte overlege Hilde Berner Hammer som var ansvarlig for kurset. Tiden var moden I Norge har vi inntil nylig kun hatt ett kurs i året med muskelskjelett ultralyd som en del av et tre dagers kurs i regi av Norsk Forening for Ultralyd Diagnostikk (NFUD), svarer Hilde når vi spør henne om opprinnelsen til kurset. Og i tillegg, én dag med opplæring i ultralyd som en del av det obligatoriske kurset i bildediagnostikk for revmatologer under spesialisering (kurset går annethvert år i Oslo). Mesteparten av undervisningen har imidlertid vært lokalt på sykehus rundt om i landet, ofte i regi av legemiddelindustrien. Hilde Berner Hammer Hun forteller at en nylig gjennomført spørreundersøkelse blant revmatologer fra alle avdelinger i landet, viste at % av revmatologene bruker ultralyd i større eller mindre grad i deres daglige arbeid. Da bruken av ultralyd nå er så omfattende, er det viktig at kvaliteten på ultralydundersøkelsene er gode. Tiden var derfor moden til å organisere kurs i ultralyd for revmatologer. I november i fjor hadde vi det første kurset i sonoanatomi. Dette kurset ga en grundig gjennomgang av muskelskjelett (ledd, sener, brusk etc. av relevans for revmatologer). Det kurset var fulltegnet, og deltakerne var svært fornøyde med opplegget, fortsetter Hilde. Planen har hele tiden vært å lage et norsk kursopplegg som tilsvarer EULAR sitt kurs i sonografi. Men siden noe nytt ble laget, var det mulig å arrangere det noe annerledes enn EULAR sitt kurs, med fokus på anatomi på basalkurset og fokus på patologi på neste trinn, som da var det nylig gjennomførte kurset i sonopatologi i Bergen. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer

12 Hands-on viktig moment I løpet av kurset vekslet man mellom teori og praksis. Kursopplegget var slik at man først fikk en teoretisk orientering og innføring i en bestemt patologi som ble beskrevet systematisk og illustrert med UL bilder. Deltakerne fikk tips om hva man skal se etter, og også en oversikt over tilgjengelig dokumentasjon på området. Så fulgte hands-on delen med fokus på samme område. Deltakerne ble delt inn i seks grupper avhengig av eget nivå på UL kunnskap, slik at gruppene var ganske homogene. Dette var fordelaktig for å få best mulig utbytte av den praktiske gjennomføringen av den type undersøkelser de nettopp hadde lært om i forelesningen. I hver gruppe hadde de en veileder som instruerte og overvåket undersøkelsen. Totalt var det åtte slike hands-on aktiviteter i løpet av de tre kursdagene. Fordi man anser at hands-on undervisning er den viktigste form for undervisning, består 75 % av undervisningen på disse to kursene av hands-on (i motsetning til EULAR kursene hvor de har inntil 50 % hands-on), forklarer Hilde. Diagnostisering og behandling av SpA Foreleserne var eksperter på sine felt. Professor Maria Antoinetta D'Agostino kom fra Paris og fortalte om muskuloskeletal ultralyd av perifer entesitt ved SpA. Hun innledet med å beskrive hvilke patologier ultralyd kan oppdage ved SpA. På leddnivå er det entesitt, synovitt, kortikalt benmargsødem og tendinitt. De inflammatoriske forandringene synovitt, entesitt og tendinitt blir undersøkt med gråskala og power-doppler. De strukturelle forandringene erosjoner av kortikalt bein, entesofytter og forkalkninger blir undersøkt med gråskala, sa Maria. Ultralydens rolle i diagnostisering og behandling av SpA har gjenomgått en betydelig utvikling i løpet av de siste årene, og har mange fordeler i forhold til konvensjonelle metoder, fortsatte hun. Ultralyd gir en bedre og raskere diagnose, som fører til at behandlingen blir påbegynt raskere. Det gjør det mulig å overvåke effektiviteten på behandlingen. Det er trygt å bruke teknikken, men tekniske begrensninger og en risiko for mulige feilaktige klassifikasjoner kan forekomme. Så en fortsatt validering er nødvendig for at vi skal kunne implementere teknikken fullt ut i vår kliniske praksis, oppsummerte Maria. Utgangspunkt i hva man trenger i den kliniske hverdagen Vi spurte Hilde hvordan de hadde jobbet med å finne frem til forelesere som var til stede. Jeg har vært med i det internasjonale ultralydmiljøet i snart ti år og har derfor mange kollegaer fra en rekke land som jeg kjenner godt og vet hva de kan innen ultralyd. Derfor spurte jeg fem av disse om de ville være med, og det ville de alle svært gjerne. Det viste seg imidlertid at Annamaria Iagnocco fra Roma, ikke fikk anledning til å komme likevel pga forhold på hennes sykehus som gjorde det umulig for henne å reise. Hilde har planlagt innholdet for de to forskjellig kursene alene, men har deretter sendt forslagene til godkjenning hos de kollegaene som skulle være veiledere. Innholdet på kursene er valgt ut i fra hva jeg har erfart på en rekke andre kurs, samt med utgangspunkt i hva man trenger i den kliniske hverdagen, sier hun. Nervus ulnaris patologi Hilde foreleste selv om karpal tunnel syndrom (CTS). Det er en kompresjon av nervus medianus i karpaltunnelen i håndleddet. Det er den hyppigst forekommende innklemnings mononevropatien, og tre ganger så mange kvinner som menn blir rammet. Deretter beskrev Hilde symptomer, kliniske tegn og UL metoden for påvisning av CTS. Måling av tverrsnittet både proksi- Norsk Rheumabulletin Nummer

13 Anja Myhre Hjelle Vivi Bakkeheim Merete Valen malt og distalt gir den nøyaktigste diagnosen, sa hun. Hilde beskrev også nervus ulnaris patologi. Innen revmatologien er det oftest affeksjon i albueregionen på grunn av impingement (inflammasjon og/eller postoperative forandringer). Viktig med repetisjon og bekreftelse på hva man allerede kan Anja Myhre Hjelle er spesialist i revmatologi på Revmatologisk avdeling i Førde, og var en av de som var på kurset i Bergen. Hva var det som gjorde at hun søkte om å få gå det kurset? Vi utfører ultralyd på mange pasienter hver dag. Det er en viktig del av den kliniske hverdagen for våre pasienter. Men jeg følte meg usikker på min egen vurdering av visse funn hva er patologisk og hva er ikke patologisk? En ting er at vi må lære å gjennomføre undersøkelsen teknisk riktig, men det kreves erfaring og at man ikke kun stoler på sine egne tolkninger, svarer Anja. I den forbindelse var dette kurset helt perfekt, fortsetter hun. Det var kjempebra! Man fikk sitte så mye med proben. Jeg føler at jeg kan kjenne meg mer trygg på mine egne vurderinger etter det her kurset. Anja er veldig fornøyd med ordningen som kombinerer teori og praksis. At det er en stram regi er også viktig slik at alle virkelig får prøve seg. Hun understreker også at det er svært viktig å lære seg de optimale innstillingene på maskinen i forhold til hva de ønsker å undersøke. Det er mye som er teknisk, men jeg har også fått mange nyttige og praktiske tips. Det handler om små justeringer som kan få ting til å bli lettere. Ifølge henne var det svært gode forelesere både de nasjonale og de internasjonale. Alt er ikke direkte nytt men det er nyttig med repetisjon og at man får en bekreftelse på det man allerede kan fra før. Dette er veldig viktig i en videreutdannelse. Storkarsvaskulitt er vanskeligst Nyheten for Anja på kurset dreide seg om spyttkjertelspatologi ved Sjøgrens syndrom. Det viste seg å være en enkel undersøkelse hvor det er lett å skille normalt fra patologi. Det vil jeg ha god bruk for tidligere har jeg alltid trodd at det var vanskelig, men nå kommer jeg ikke til å grue meg for det i fremtiden. Hun legger til at innen revmatologien så har de tidligere vanligvis undersøkt ledd, muskler og sener. Nå skal vi også undersøke kar og kjertelvev. Så hva syntes Anja var det vanskeligste i løpet av kurset? Det var storkarsvaskulitt det er fordi dette krever mye tid og at man har lang og bred erfaring. Derfor er dette vanskelig, svarer hun. Men hun mener at hun i løpet av kurset har kommet langt og at det ble en nyttig introduksjon for henne. Andreas Diamantopoulos gjennomførte en oversiktlig og bra forelesning, og viste frem svært tydelige og gode bilder. Det er imidlertid vanskelig å ta slike bilder uten å ha lang erfaring, avslutter Anja. Å være veileder er utviklende Vivi Bakkeheim er spesialist i revmatologi i Trondheim, og hun var veileder på kurset. På visse deler av kurset, var hun veileder i samarbeid med en av de internasjonale foredragsholderne Ingrid Møller fra Spania. Det var veldig bra å samarbeide med henne. Hun har en veldig god kunnskap om anatomi på detaljnivå som gjør henne til en ettertraktet internasjonal foredragsholder. Det var inspirerende fordi Ingrid er også veldig pedagogisk, sier Vivi. Grunnen til at Vivi var veileder er at når Hilde Berner Hammer jobbet med planlegging, tok Hilde kontakt med henne. Jeg syntes at programmet var bra, så jeg takket ja med en gang. Vivi har vært veileder på mange kurs før, så hun vet at det er om å gjøre å sørge for at kursinnholdet er interessant og at nivået er relevant. Så må man sørge for at alle får prøve de forskjellige momentene i praksis. Vivi nevner også at storkarsvaskulitt er det vanskeligste momentet. Det er en utfordring, blant annet fordi det er få pasienter, så derfor tar det lengre tid å få erfaring. Men det er også det som er så utviklende med å være veileder man lærer veldig mye når man aksepterer denne rollen! Ultralyd er i gang Vivi påpeker at utviklingen innen revmatologi og ultralyd har vært stor de siste ti årene. Mange flere revmatologer benytter seg av ultralyd i dag og maskinene har 12 Norsk Rheumabulletin Nummer

14 Vi planlegger derfor inntil videre å hahvert av disse kursene en gang i året. blitt mye bedre. Men vi er langt fra å ha kommet i mål, fortsetter hun. Vivi forklarer at da hun startet med revmatologi var det ikke vanlig at revmatologer benyttet ultralyd. Men i dag gjør de fleste det. Kunnskapsnivået er definitivt varierende, men vi er i alle fall i gang! Derfor er hun ikke overrasket over at kurset har en venteliste. Det har vært et ønske om nettopp et slikt kurs i lang tid. Først og fremst for diagnose og når man skal sette injeksjon men også for vurdering av behandlingen. At Vivi selv så tidlig fordypet seg i teknikken er fordi hun først jobbet på en hjerteavdeling hvor hun benyttet seg av ultralyd. Det ledet til at hun ble interessert, og hun tok med seg sin interesse inn i revmatologien. Det eneste Vivi mener man skal tenke på til neste kurs, er lengden på den første kursdagen. Mange var veldig trøtte mot slutten av den første dagen, sier hun. Planlegger årlige kurs De norske veilederne er kollegaer som gjennom mange år har vist stor interesse og kunnskap innen ultralyd, sier Hilde. Det er stadig flere som når høye kunnskapsnivåer, og etter hvert blir det mange å velge mellom når vi skal ha kurs! Men de veilederne vi hadde på sonopatologikurset var alle så fornøyd med å være med at jeg vil tro det blir lett å få dem til å stille opp neste år også! Hun forklarer at de har fått gode tilbakemeldinger på sonoanatomikurset ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, og på sonopatologikurset ved Haukeland sykehus i Bergen. Vi planlegger derfor inntil videre å ha hvert av disse kursene en gang i året. Ønsket fra Norsk Revmatologisk Forening er at alle revmatologer som arbeider med perifere muskelskjelettsykdommer skal gjennomgå kurset for å sikre et høyt kvalitetsnivå over hele landet. Hilde legger til at det ble ytret ønske om mer tid til opplæring i ultralyd av vaskulitter. Dermed bør noe legges om for å få til dette. Alle skal lære ut fra det ståstedet de har Vi spurte Hilde hva hun syntes var mest gøy å jobbe med i forbindelse med kurset. Det morsomste var at Clara Gjesdal som er leder for Revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus sa helt spontant at et slikt kurs skulle vi få til i Bergen. Jeg vet hvor mye jobb det er å samle pasienter for å dekke hele det spekteret vi har undervist i, så Clara og Merete Valen har hatt en kjempestor jobb sammen med sine kollegaer. Hilde påpeker også at de i tillegg organiserte den praktiske delen av hands-on undervisningen på en veldig god måte, med lokaler som passet meget godt til kursopplegget. Det som også er svært morsomt, er den entusiasmen mine kollegaer har ved å lære seg ultralyd. Kursene er lagt opp på en slik måte at hver gruppe er noenlunde like hva gjelder tidligere ultralydkunnskap. Dermed er målet at alle skal lære ut fra det ståstedet de har. Jeg tror at den entusiasmen som ble vist kommer av at den kunnskapen de har tilegnet seg under kurset, får de umiddelbart bruk for i behandlingen av sine pasienter, avslutter Hilde. Takket alle Deltakerne var altså veldig fornøyde når kurset var over. I tillegg til å takke de internasjonale foreleserne for deres innspill, ville Clara Gjesdal også fremheve Hilde Berner Hammers innsats som ansvarlig for innholdet. Dessuten vil jeg også takke overlege Merete Valen som også var med i kurskomiteen. Merete har tatt seg av alt det praktiske rundt kurset, noe hun har gjort på en fantastisk måte. Uten hennes innsats hadde det ikke blitt noe kurs, sa Clara. PER LUNDBLAD Norsk Rheumabulletin Nummer

15 The 13th International Symposium on Sjögren s Syndrome 19th-22nd May 2015, Bergen, Norway 14 Norsk Rheumabulletin Nummer

16 Betraktninger om dagens spesialistutdanning Etter min mening er det helt nødvendig å forbedre supervisjonen og bruke mer ressurser på opplæring og veiledning. Som tidligere omtalt er spesialistutdanningen forslått endret. Når endringer foreslås er det ofte fordi at gamle ordninger ikke fungerer optimalt. Alle ordninger har styrker og svakheter. I endringsprosessen bør målet være at styrkene bevares og svakhetene forbedres. Etter ni år i spesialistkomiteen, det siste året som leder, har jeg forsøkt å reflektere over styrker og svakheter samt områder hvor spesialitetskomiteen regelmessig og ved nesten alle avdelinger påpeker mangler i forhold til reglene. Utdanning eller produksjon. Spesialistutdanningen skal i hovedsak være en praktisk opplæring i kliniske ferdigheter. I tillegg skal det gis en innføring og i noen grad fordypning i fagets teoretiske grunnlag. Selv om det skal være en utdanningssituasjon, er praksis ved de fleste avdelingene at LIS-leger i stor grad settes inn i «produksjonen» dvs. betraktes som en ressurs til «ta unna» pasienter på ventelistene. Innføring av tariffestet fordypning har nok i noen grad endret denne holdningen. Etter komitebesøk på mange avdelinger er inntrykket at bevisstheten om at LIS-leger faktisk er under opplæring, svært varierende. Etter min mening er det en grunnleggende svakhet at LIS-leger ikke i stor nok grad betraktes som det de er leger i spesialisering og opplæring. En vanlig innvendig mot en slik betraktning, er at LIS må eksponeres for et stort antall kliniske situasjoner for å lære. Dette argumentet er forståelig, men slik LIS- hverdagen organiseres ved avdelingene, er det ikke mulig å spore om det er en plan for hvilke situasjoner en LIS- blir eksponert for og skal lære seg å beherske. Svaret på denne situasjonen er trolig en mer målstyrt utdanning. Dokumentasjon på hvilke problemstillinger en har vært eksponert for bør trolig inngå som et læringsmål. Supervisjon Supervisjon er underlagt reglene om Krav til utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen av leger pkt som sier at lege under spesialisering skal ha fortløpende supervisjon av overlege som er spesialist i faget. Overlegen skal både gi faglig supervisjon på pasientbehandling og fungere som rollemodell for etiske holdninger, kommunikasjon, informasjon og samhandling med andre yrkesgrupper som deltar i pasientbehandlingen. Ved utdanningsinstitusjoner som bare har en tilsatt overlege, har institusjonen ansvar for å legge til rette for en tilfredsstillende spesialistutdanning også ved fravær av overlegen. Det er en stor utfordring, kanskje en nesten umulig oppgave. Dette er gode intensjoner som må fylles med innhold. I SE- RUS-rapportene skal faglig kontakt mellom LIS og overlege rapporteres som andel av tiden LIS og overlege jobber sammen, hvor ofte er en sammen om pre-visitt og visitt og om overlege kan kontaktes i poliklinikk og døgnenhet. Det er store variasjoner og ingen enhetlig praksis. Tradisjonelle visitter synes mange steder forlatt, uten at alternative læringsarenaer er etablert f.eks. at LIS blir supervisert på kliniske funn eller blir forevist funn som avdekkes. Fokus på kort liggetid har trolig «ødelagt» tradisjonell visitt og «førstedags vurdering» av overlege. Denne felles læringsarenaen, som også var en læringsarena for holdninger, kommunikasjon og samhandlingen er altså betydelig svekket uten at alle avdelingene har etablert alternativer. Mange LIS savner dette og påpeker at mester-svenn læringen er mangelfull og at de selv i stor grad er blitt «journalskribenter» og føler av å jobbe ved et «samlebåndsarbeid». Bør spesialitetskomiteen i sterkere grad påpeke slike forhold enn vi har gjort og varsle sanksjoner? Eller bør vi sammen forsøke å tenke ut nye gode løsninger og presentere disse som en standard og mal for nye og gode læringsituasjon og kreve ressurser for at supervisjonen blir fullverdig? Opplæring og supervisjon i poliklinikk er trolig mange steder enda mer mangelfull og må forbedres. Etter min mening er det helt nødvendig å forbedre supervisjonen og bruke mer ressurser på opplæring og veiledning. Utkastet til endret spesialistutdanning har dette som et hovedfokus, men det er stor risiko for at gode intensjoner ikke blir realisert. Veiledning Veiledning er omtalt i pkt som sier at veiledning skal gjennomføres regelmessig og skal inkludere evaluering av legen under spesialisering. Det forutsettes et planlagt veiledningsmøte minimum en gang per måned. Spesielt er hyppig og regelmessig veiledning nødvendig i første del av spesialistutdanningen. Det er få eller nesten ingen avdelinger som oppfyller dette kravet, noe spesialistkomiteen i 2013 har gitt en generell tilbakemelding om. Ved besøk har det også fremkommet at tiden er vanskelig å fylle med meningsfullt innhold, noe som er grunn til bekymring. Både veileder og LIS har et ansvar for god veiledning, men de fleste veiledere har ikke noen utdanning i veiledning. Legeforeningen arrangerer kurs for veiledere. Gjennomført veiledningskurs bør være og kommer til å bli et minimumskrav for veiledere. Legeforeningen har nylig gitt ut et veiledningshefte som kan være et nyttig hjelpemiddel i veiledningen. Bruk det. Fordypning Fordypning er en tariff festet rettighet for LIS, men denne rettigheten forvaltes av tillitsvalgte og ikke av spesialitetskomiteen. Rett til fordypningstid er tariffavtalt i overenskomsten med Spekter A2 4.1 og i særavtalen med Virke 4.1. Lokalt kan også B- delsavtalen ha bestemmelser om fordypning. Norsk Rheumabulletin Nummer

17 Spesialitetskomiteen har kun en rådgivende rolle, en rolle vil i vurdering av SERUS-rapportene og under avdelingsbesøkene ofte nevner. Komiteen skal bidra med å tilse at ordningen fungerer etter intensjonen. Ved mange avdelinger fungerer ikke ordningen etter intensjonen, noe som svekker innholdet i opplæringen. Gå til Legeforeningens hjemmeside, følg linken under og dere kan lese mer, Fordypningstid-for-leger-i-spesialisering-/ Innholdet i fordypningen og planleggingen av denne er det gitt retningslinjer for, altså står hverken LIS eller arbeidsgiver helt fritt i forhold til hvordan fordypningstiden kan disponeres. Innholdet i fordypningstiden kan utformes i samtalene mellom veileder og utdanningskandidat. Avdelingsoverlegen skal være informert om opplegget. Tiden skal nyttes på sykehuset med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Fordypningstiden kan brukes til litteraturstudier, kvalitetssikring, forskningsprosjekter "case studier", praktisk opplæring i prosedyrer, forberede internundervisning, hospitering etc. Avgjørende for aktiviteten er at den skal være utdanningsrelatert og ikke produksjonsrelatert. Fordypningstid er noe annet enn kursvirksomhet og internundervisning. Internundervisning er et element i spesialiseringen som er obligatorisk for den enkelte lege, og som den enkelte avdeling er forpliktet til å legge til rette for i henhold til bestemmelsene for spesialistutdanningen. Fordypningstid er derimot en tariffavtalt rettighet, og har således et annet hjemmelsgrunnlag enn internundervisningen og supervisjon. Det kan være fristende for spesialitetskomiteen å ta i bruk sterke ord når vi regelmessig ser at fordypningstiden ikke brukes etter intensjonen og avviket begrunnes i at det er for mye å gjøre. Vår argumentasjon er begrenset til vårt mandat og strekker seg til mer milde formuleringer om at vi anser det viktig at tiden brukes som forutsatt og at den er en viktig del av utdannelsen. Hvordan tiden er organisert i tjenesteplanen varierer mye alt fra en uke sammenhengende fordypning til noen timer fredag ettermiddag. Hvilken organisering som er best er ubesvart, men svakheten er at nesten uansett «spises» for mye av tiden opp til såkalt «etterarbeid» i forhold til det kliniske arbeidet. Fordypningstid er en styrke i utdanningen og en fremforhandlet rettighet, som skal forvaltes gjennom tillitsvalgtsystemet. Spesialistkomiteens oppgave er å peke på at ordningen brukes etter intensjonen for å erverve og fordype seg i emner relevant for å oppnå spesialistkompetanse. Legeforeningen har i 2013 utarbeidet en ny veileder med tittelen- Hva er god veiledning? en praktiskinnføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus. Se også folderen om veiledning av leger i spesialisering. Vakt Vakt som opplæringsarena diskuteres ofte i komiteen. Hovedregelen i forhold til vakt er at LIS skal delta i den vaktordningen som sykehuset etablerer. Ved de ulike avdelingene er det ulike vaktordninger. Det varierer fra ingen vaktordning til heldøgnsvakt med bakvakt. Den siste ordningen er etablert ved universitetsavdelingene. Det som ofte skaper diskusjoner ved avdelingsbesøkene er om det er etablert en bakvaktsordning eller ikke. Det varierer mye. Noen steder er det uformelle avtaler om bakvakt når LIS har forvakt. Hvordan en skal forstå kravet til bakvakt er nylig avklart mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet. Begge har samme oppfatning og forståelse. LIS har krav på en formell døgnkontinuerlig bakvaktsordning, hvis de har vakt hele døgnet. Dette gjelder også i helgene. Hvordan vakten skal utformes bestemmes ved den enkelte avdeling. Minimum er at overlege kan kontaktes pr. telefon, men en slik ordning må da være formalisert og ikke bare en kollegial avtale om å kunne ta kontakt ved behov. I Norsk Rheumabulletin 3/2014 ble forslag til endringer i fremtiden spesialistutdanning presentert. Helsedirektoratet vil avgi sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet den 30. november og når dette leses har vi også avholdt foreningens seminar om spesialistutdanningen. Spesialistkomiteen komiteen blir neppe uten oppgaver i fremtiden, med mindre de legges ned. ERIK RØDEVAND Leder spesialistkomiteen i revmatologi Godkjente spesialister i revmatologi tom. oktober 2014 Godkjente etter norske regler Emilio Besada Tove Tveitan Borgen Nenad Damjanic Renata Hobor Sigrid Jore Irina Petrovna Midtgard Tone Wikene Nystad Konverteringer fra andre land Andreas Frost, overført fra Danmark Birgir Mar Gudbrandson, overført fra Island Nikitas Samiotakis, overført fra Sverige Andrea Eva Cetera, overført fra Ungarn 16 Norsk Rheumabulletin Nummer