NTNU Hovedarkivet 1. BAKGRUNN, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER

Transkript

1 c0 ST. OLAVS HOSPITAL O NTNU UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM NTNU Hovedarkivet Saksnr...: ^... ;; SAMEIEAVTALE mellom St. Olavs Hospital HF og staten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vedrørende Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital x I 1. BAKGRUNN, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 1.1 Det formelle grunnlag for samarbeidet mellom St. Olavs Hospital HF og NTNU er St.prp. nr. 53 ( ) og Stortingets vedtak knyttet til denne. Ved St. prp. nr. 53 ( ) ble Helse Midt-Norge RHF gitt en samlet ansvarsposisjon som byggherre i forhold til planlegging og utbygging av nytt universitetssykehus. Det vises til vedlagte avtale mellom Helse Midt- Norge RHF og staten ved Utdannings- og forskningsdepartementet av juni 2004 og avtale mellom Helse Midt-Norge RHF og Kunnskapsdepartementet vedr. byggefase 2 datert med videre henvisninger om Helse Midt-Norge RHFs oppgaver og ansvar i utbygging av arealer for universitets- og høyskoleformål. Universitetssykehuset inneholder foruten areal for sykehusfunksjoner også areal som skal benyttes til universitets- og høyskoleformål, samt fellesfunksjoner. I prosjektet nytt universitetssykehus inngår også en andel av eksisterende bygningsmasse som St. Olavs Hospital HF i dag eier, men der rehabiliteringsutgiftene inngår i kostnadsoverslaget for nytt universitetssykehus. Nytt universitetssykehus bygger på en modell der undervisnings- og forskningsfunksjonene innen de kliniske fagene skal integreres i de samme anleggene som bygges for de kliniske funksjonene. Denne avtale omfatter forhold knyttet til de fysiske anleggene omkring sykehusfunksjoner og undervisnings- og forskningsfunksjonene, men ikke inventar og brukerutstyr, med mindre annet er fastsatt i egen avtale. Selve sykehusaktiviteten og undervisnings- og forskningsaktiviteten faller helt utenfor denne avtales virkeområde. Staten ved NTNU og St. Olavs Hospital HF skal eie anleggene i et tingsrettslig sameie Som utgangspunkt skal partene ha eksklusiv bruksrett til nærmere definerte arealer. Øvrige arealer vil være fellesarealer. Ved driften vil partenes arealer og drift dog i en viss grad være integrert. Det er avtalepartenes intensjon at de skal dekke sine egne kostnader, herunder til bygging, drift, vedlikehold m.v. Sameiet er ikke et eget rettssubjekt, slik at rettighetene og pliktene som følger av sameieforholdet må utøves av St. Olavs Hospital HF og staten ved NTNU. Partene kan

2 2 imidlertid sammen danne et selvstendig rettssubjekt som skal stå for driften av sameiet, dersom det er hensiktsmessig. En slik driftsorganisasjon skal følge de kravene som er fastsatt under pkt. 5 nedenfor Ved tvil om tolkning av herværende avtale, skal ovennevnte momenter være retningsgivende. 1.2 Partsposisjoner St. Olavs Hospital HF skal ivareta eierposisjonene knyttet til sykehusarealene. Staten ved NTNU skal ivareta eierposisjonene knyttet til universitets- og høyskolearealene. Praktiske spørsmål i tilknytning til arealer for Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ivaretas i egen avtale mellom NTNU og HiST. 1.3 Avtaledokumenter Avtalen består av dette avtaledokumentet samt vedleggene 1-7. Ved motstrid mellom bestemmelser i avtaledokumentet og bestemmelser i vedlegg 7 - Regelverk for styret i Sameiet St. Olavs Hospital, har avtaledokumentets bestemmelser forrang. 2. AVTALENS FORMÅL 2.1 Sameie Denne avtale skal legge til rette for at staten ved NTNU og St. Olavs Hospital HF skal eie anleggene i et tingsrettslig sameie. 2.2 Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service Denne avtale skal dessuten regulere forholdet mellom eierne og danne grunnlaget for hensiktsmessig og kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling ("FDVU") av det nye universitetssykehusanlegget, og slik at anleggene i byggenes økonomiske levetid skal være tjenlige for sine formål og at realkapitalens verdi opprettholdes. Videre skal avtalen danne grunnlag for hensiktsmessige og kostnadseffektive servicetjenester i universitetssykehusanlegget ("S"), herunder samordning av servicetjenester og utarbeidelse av underliggende avtaler. 3. EIERFORHOLD - BRUKSRETT 3.1 Eierforhold bygg og anlegg Partene eier sameiegjenstanden St. Olavs Hospital i et tingsrettslig sameie. Partenes respektive sameieandel skal tilsvare andelen av investeringskostnadene i Nytt universitetssykehus, St. Olavs Hospital Sameiet omfatter: Bygg og anlegg som omfattes av Utbyggingsavtalen av juni 2004 jfr. vedlegg la - Utbyggingsavtalen mellom Helse Midt-Norge RHF og Utdannings- og forskningsdepartementet av juni 2004 og vedlegg lb - Utbyggingsavtale fase 2, datert

3 3 3.2 Eierforhold grunnarealer Deler av grunnarealet er ervervet i forbindelse med utbygging av nytt universitetssykehus. Dette grunnareal skal partene eie i sameie med prosentvis eierandel som angitt i Utbyggingsavtalen av juni 2004, jfr. pkt i herværende avtale. Hvilket grunnareal dette gjelder er nærmere angitt i vedlegg 3 til herværende avtale - Kart med avgrensning av sameiet, med oversikt over grunnareal som partene skal eie i sameie og grunnareal (veier/parkeringsanlegg) som skal overskjøtes til Trondheim kommune. Det øvrige grunnareal eies av St. Olavs Hospital HF alene. Som hjemmelshaver, erklærer St. Olavs Hospital HF at de deler av grunnarealet som partene i fellesskap har bekostet ervervet, jfr. vedlegg 3 - Kart med avgrensning av sameiet, med oversikt over grunnareal som partene skal eie i sameie og grunnareal (veier/parkeringsanlegg) som skal overskjøtes til Trondheim kommune, ikke skal kunne overskjøtes, pantsettes eller på annen måte rettslig forføyes over uten skriftlig samtykke fra Staten v/ntnu, jfr. vedlegg 6 -Avtale om tinglysing. Staten ved NTNU skal ha en vederlagsfri festerett til det grunnareal som skal benyttes til bygging av nytt universitetssykehus, og som eies av St. Olavs Hospital HF, jfr. vedl. 5 - Festeavtalen. NTNUs vederlagsfrie festerett skal kunne overtas av andre statlige organer, og skal vare så lenge det drives medisinsk undervisning og/eller forskning på universitetssykehuset. Staten ved NTNU skal betale sin andel av kostnader forbundet med grunnarealer som eies i sameie, jfr. pkt. 3.1 i herværende avtale, og grunnarealer som eies av St. Olavs Hospital så som eiendomsskatt, avgifter etc, jfr. vedlegg 5 - Festeavtalen.. Rettigheter til veier og parkeringsanlegg som er regulert til off. trafikkområde slik det fremgår av vedlegg 3 - Kart med avgrensning av sameiet, med oversikt over grunnareal som partene skal eie i sameie og grunnareal (veier/parkeringsanlegg) som skal overskjøtes til Trondheim kommune, er/vil bli overført til Trondheim kommune i henhold til Rammeavtale med Trondheim kommune vedr. utbygging av offentlig og privat infrastruktur ved St. Olavs Hospital underskrevet og , jfr. vedlegg 4. Trondheim kommune forutsettes samtidig å overta alt ansvar for drift og vedlikehold av arealene og teknisk anlegg i gategrunnen. 3.3 Fastsettelse av eierandeler til grunn og bygningsmasse Sameiet omfatter de deler av sykehuset som til enhver tid er utbygget i henhold til Utbyggingsavtalen av juni 2004 og Utbyggingsavtale byggefase 2 dat jfr. pkt. 3.1 i herværende avtale. Partenes sameieandel fastsettes og justeres i forbindelse med vedtakelsen av forprosjektet for hvert enkelt byggetrinn og justeres om nødvendig ved ferdigstillelse av hvert byggetrinn. Partene er innforstått med at dette vil medføre at partenes sameieandeler varierer over tid. 3.4 Bruksrett Partene har eksklusiv bruksrett til nærmere definerte områder. De øvrige områdene er fellesarealer. Bruken må skje hensynsfullt og uten å påføre den annen part urimelige eller unødvendige ulemper. Partene plikter å holde sine eksklusive bruksarealer i god og forskriftsmessig stand.

4 4 3.5 Fastsettelse av bruksarealer Partenes andel av fellesarealet i bygg fastsettes i henhold til arealfordelingen av eksklusive bruksarealer i bygget. Partenes andel av fellesarealer utenfor bygg (kulverter, utomhusarealer m.m.) som til enhver tid er utbygget, fastsettes i henhold til arealfordelingen av eksklusive bruksarealer i byggene. Eksklusive bruksarealer og fellesarealer beskrives /avmerkes på de tegninger og det forprosjektmaterialet som er vedtatt av partene, og på tilsvarende dokumenter ved/etter ferdigstillelse. Tegninger og annet materiale skal til enhver tid holdes ajour. Endringer skal dateres og signeres av representanter for begge parter hver gang eksklusive bruksarealer fastsettes/justeres, og det skal dessuten særskilt fremgå hvilket tidligere dokument ajourføringen gjelder. Samlet og oppdatert oversikt over eksklusive bruksarealer i anlegget, følger denne avtale som vedlegg 2 - Ajourført oversikt over partenes eksklusive og felles bruksarealer og tekniske installasjoner. 3.6 Overtakelse av bygg og anlegg Helse Midt-Norge RHF v/helsebygg Midt Norge overleverer følgende til Sameiet St. Olavs Hospital: 1) eierskapet til nye bygg, anlegg og byggutstyr med sluttregnskap for kostnader pr. senter inkl. utstyr samt alle serviceavtaler som er inngått i prosjektperioden med entreprenører(opsjoner på drift og vedlikehold), leverandører og annet. 2) ansvaret for videre drift, vedlikehold og utvikling (FDVUS) for bygg, anlegg og byggutstyr etter gjennomført overleveringsforretning i hht. vedtatte retningslinjer inkl. sluttdokumentasjon, ferdigattester, rapporter, FDV-dokumentasjon og komplette utstyrs- og inventarlister. Helse Midt-Norge RHF v/helsebygg Midt-Norge skal overlevere all nødvendige dokumentasjon vedrørende anlegget, herunder det som er nødvendig av hensyn til den fremtidige driften. 4. RÅDERETT OVER ANLEGGET 4.1 Begrensninger i partenes råderett Partene skal utnytte sine eksklusive bruksarealer i sameiet i samsvar med formålet for nytt universitetssykehus og på en slik måte at det ikke er til ulempe for den annen part. Ingen av partene kan foreta bruksendringer av vesentlig betydning uten samtykke fra den annen. Dog skal det kunne foretas løpende endringer som er en naturlig del av bruken og utviklingen. Ved endringer som vil kunne f betydning for den annen part skal den annen part varsles i god tid - og unødige ulemper for den annen må unngås. Partene skal gjensidig varsle hverandre om forvaltningsmessige endringer av betydning for driften av nytt universitetssykehus. Partene kan foreta utleie av sine arealer. Ved utleie til tredjemann skal den annen part ha fortrinnsrett til å leie arealet, på ellers like vilkår. Det forutsettes at leietakers bruk ikke er til ulempe for den annen part. Utleie skal ha styret for sameiets godkjenning. Utleie kan ikke nektes uten at det foreligger saklig grunn. Fortrinnsretten omfatter ikke arealer som er særskilt

5 5 finansiert av en av partene, jfr. vedlegg 2 - Ajourført oversikt over partenes eksklusive og felles bruksarealer og tekniske installasjoner. Utleieinntektene tilfaller den som har eksklusiv bruksrett til/særskilt finansiert arealet. Partene kan på sitt eksklusive bruksareal selv bekoste og plassere det utstyr og inventar vedkommende part finner hensiktsmessig, forutsatt at det ikke er til urimelig ulempe for den annen part. Med mindre annet ikke er avtalt tilhører utstyret og inventaret parten alene. 4.2 Begrenset omsettelighet Partene kan ikke overdra sin eierandel i sameiet, eller deler av denne, til tredjemann uten den annen parts skriftlige forhåndssamtykke. Overdragelse kan ikke nektes uten at det foreligger saklig grunn. Ved overdragelse til tredjemann skal den annen part ha fortrinnsrett til å overta den overdragende parts eierandel av nytt universitetssykehus. Overdragelse må varsles minst to år før overdragelse kan kreves gjennomført. Ved bruk av fortrinnsretten skal prisen for andelen reflektere anleggets tekniske verdi og partenes investeringer. Ved overdragelse som nevnt, skal andelen takseres av takstmann oppnevnt av partene i fellesskap. Ved overdragelse til tredjemann, - som medfører at kun en av partene blir gjenværende sameier i fysisk avgrensede bygg - kan den gjenværende opprinnelige part kreve bygget seksjonert før overdragelsen gjennomføres. Ved overdragelse av eierandel i sameiet til tredjemann skal partene i fellesskap bli enige om hvilke mulige endringer det kan medføre for driften av universitetssykehuset eller denne avtale. Ved salg tilfaller inntekten den av partene som har eksklusiv bruksrett til/ særskilt har finansiert arealene. Partenes eierandel i sameiet skal ikke kunne pantsettes uten den annen parts skriftlige forhåndssamtykke. Avtalen bygger på dagens statlige organisering. Det forutsettes at avtalen i sin helhet ta høyde for og ikke er til hinder for eventuell fremtidig organisering av statlig ansvar eller eierinteresser. 4.3 Tinglysing Staten ved NTNUs kan kreve tinglysing av sine rettigheter vedrørende universitetssykehuset, jfr. vedlegg 7 - Avtale om tinglysing. NTNU har besluttet at slik tinglysing skal gjennomføres ved at det etableres en urådghetsklausul (tinglysningssperre) på de angjeldende eiendommer. Kostnadene dekkes av Staten ved NTNU. Tinglysing av andre rettigheter skal ellers kunne kreves av den part som har behov for det - som i så fall også skal dekke kostnadene. Den annen part skal i nødvendig utstrekning medvirke, med mindre han har saklig grunn til å motsette seg endringen.

6 6 4.4 Ansvar partene pådrar hverandre eller tredjemann. Ansvar partene måtte pådra hverandre eller tredjemann knyttet til nytt universitetssykehus - og som ikke er nærmere regulert i herværende avtale, skal bæres av den part som etter alminnelige erstatningsregler er ansvarlig. 5. FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD, UTVIKLING OG SERVICE - FDVUS - SAMEIESTYRET 5.1 Sameiestyret - ansvarsområde Det skal oppnevnes et sameiestyre som skal ha ansvaret for FDVUS i sameiet. Sameiestyrets forvaltning skal skje i samsvar med partenes formål med nytt universitetssykehus, denne avtale og annet regelverk partene måtte bli enige om. Sameiestyret skal i tillegg ha et ansvar for å ivareta de felles interesser som er knyttet til driften av nytt universitetssykehus, og skal herunder gi råd til partene i spørsmål som ligger under deres eksklusive bruksrett, og i slike forhold som er omtalt nedenfor. Sameiestyret skal ha et særlig ansvar for å vurdere langsiktige forhold og tiltak knyttet til eiendomsmassen ved nytt universitetssykehus. Sameiestyret kan også tillegges ansvar for andre bygg og anlegg benyttet til helserelaterte formål og som eies eller leies av partene. Sameiestyrets fullmakter er begrenset av de rammer og retningslinjer partene gir, herunder budsjett og budsjettforutsetninger. Sameiestyret har ikke fullmakt til å oppta lån for å dekke utgifter knyttet til FDVUS eller andre forhold rundt anlegget. 5.2 Sameiestyrets sammensetning m.m. Sameiestyret skal bestå av fire representanter, og det skal oppnevnes minst 4 varamedlemmer. To av sameiestyrets medlemmer oppnevnes av St. Olavs Hospital HF, to av staten ved NTNU. St. Olavs Hospital HF utpeker sameiestyrets leder. I tillegg kan hver av partene stille med en observatør i styremøtene. Observatøren har tale og forslagsrett. Sameiestyret må være oppnevnt og i arbeid i så god tid at nødvendige budsjetter, kontrakter, fagfolk m.v. er på plass og virksomme fra det tidspunkt sameiestyret overtar ansvaret for driften. Oppnevningsmyndigheten bestemmer sine styremedlemmers funksjonstid. Sekretariatsfunksjonen skal ivaretas av St. Olavs Hospital HF. Evt. styrehonorarer dekkes av den avtalepart som har oppnevnt vedkommende styremedlem. 5.3 Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service Sameiestyret skal ha ansvaret for en rasjonell, kostnadseffektiv og hensynsfull FDVUS, og slik at brukere, partene eller tredjemenn ikke påføres unødige ulemper. FDV skal være av alminnelig god standard, og minst slik at arealene/anleggene er tjenelig for sitt formål og slik at realkapitalens verdi opprettholdes. (^ Ø

7 7 Sameiestyret skal sørge for den praktiske gjennomføringen av FDVUS, herunder evt. inngåelse av avtale med driftsavdelingen ved sykehuset, ved universitetet eller med selvstendige driftsselskap. Slike avtaler må godkjennes av partene ved deres befullmektigede representanter. 5.4 Fordeling av kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service Utgifter sameiestyret pådrar partene i forbindelse med FDVUS av/i nytt universitetssykehus skal deles på partene i samsvar med de faktiske kostnader ved ulik bruk av arealene eller tjenestene. Partene skal enes om en kostnadsnøkkel for de enkelte arealtyper, hvor det bl.a. skal tas hensyn til ulike hygienekrav, tørre/våte bygg, ulik bruk m.v. Eventuelt kan partene overlate spørsmålet til sameiestyret som ved enstemmighet kan vedta kostnadsnøkkel. Dersom en parts forhold påfører sameiet eller den annen part en påviselig større utgift enn det som er tatt hensyn til ved kostnadsfordelingen, skal sameiestyret ta initiativ til å endre kostnadsnøkler eller den aktuelle kostnadsfordeling. Enhver kostnadsfordeling skal fullt ut ta høyde for ulike finansieringsprinsipper for sykehusdelen og universitets - og høyskoledelen. Staten ved NTNU skal aldri belastes for andel av kapitalkostnad. 5.5 Utgiftsansvar - budsjettet For at nytt universitetssykehus skal fungere og ivareta sine oppgaver, må hver av partene av hensyn til den annen part, pasientene, studentene og andre brukere sørge for at de nødvendige midler bevilges og stilles til sameiestyrets rådighet. Partene skal være ansvarlig for å skaffe dekning for sameiestyrets budsjett i samsvar med den fordeling som er bestemt under pkt i herværende avtale. Sameiestyret skal oversende utkast til langtidsbudsjett, årsbudsjett og likviditetsbudsjett til partene innen de frister som partene setter for sitt budsjettarbeid. Partene behandler budsjettutkastet i samsvar med sine egne rutiner. Det samlede budsjett partene vedtar skal gjelde som sameiestyrets budsjett i budsjettperioden. Partene vil sørge for at det regelmessig blir overført tilstrekkelige midler til å dekke sameiestyrets løpende utgifter innenfor de gitte budsjettrammer. 5.6 Påkostninger - endringer Sameiestyret plikter løpende å vurdere behovet for utbedringer, nyinvesteringer, ombygging, påbygging eller andre endringer ved nytt universitetssykehus, og å fremme forslag for partene om nødvendige budsjettmessige konsekvenser. Utgiftsdekningen for slike nødvendige tiltak innarbeides såvidt mulig i de årlige budsjettforslag, likevel slik at investeringspregede tiltak som skal fordeles over flere år, spesifiseres og kostnadsberegnes særskilt. Det kan utarbeides særskilte prosedyrer for større tiltak. Partene kan selv utføre og bekoste bygningsmessige endringer av sine eksklusive bruksarealer. Slike planlagte endringer skal varsles sameiestyret i god tid, herunder ved oversendelse av planer og tegninger. Endringene må ikke være til urimelig eller unødig ulempe for den annen part V

8 8 5.7 Ødeleggelse - forsikring Partene er enige om å ha forsikringer som dekker både eksklusive og felles arealer. Helseforetaket tegner felles ansvars- og skadeforsikringer knyttet til bygningene og inventar etter de prinsippene som til enhver tid gjelder for Helse Midt-Norge. NTNU er medbegunstiget i polisene som tegnes. Kostnadene til forsikringene fordeles etter det alminnelige prinsipp i kap Dersom forsikringsbeløp utbetales, avgjør den skadelidte part, i samråd med driftsstyret og den annen part, hvordan forsikringsbeløpet skal benyttes. 5.8 Regelverk for sameiestyret Styret skal utføre sine oppgaver i henhold til Regelverk for sameiestyret i Sameiet St. Olavs Hospital, jfr. vedlegg 7 - Regelverk for styret i Sameiet St. Olavs Hospital. 5.9 Driftsavtaler Partene kan opprette et selskap eller inngå avtale med ett eller flere selskaper som kan forestå de praktiske driftsoppgaver som er beskrevet ovenfor. Sameiestyret kan inngå slike avtaler dersom de er gitt fullmakt fra partene, jfr. pkt 5.1 i herværende avtale. Sameiestyret kan dessuten inngå avtale med partene i denne avtale om utførelse av særlige driftsoppgaver. Slik avtale skal også forelegges den annen part som kan nekte godkjennelse. Alle avtaler som sameiestyret inngår om praktisk drift av anlegget må ligge innenfor de rammer denne avtalen gir. SLUTNINGSBESTEMMELSER 6.1 Særskilte forutsetninger Denne avtale bygger på, og forutsetter at den avtalte ansvars- og kostnadsfordeling ligger innenfor tidligere avtaler om bla. medisinerutdanningen i Trondheim og de forutsetninger som er lagt for bidrag til St. Olavs Hospital over offentlige budsjetter. Dette innebærer at eventuelle kostnader for sykehuseier knyttet til undervisnings- og forskningsvirksomheten ved sykehuset som St. Olavs Hospital HF kompenseres for gjennom andre ordninger, skal komme til fradrag før kostnadsfordelingen i henhold til denne avtalen foretas. 6.2 Ikrafttredelse, varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft når den er undertegnet av begge parter og løper inntil annet er bestemt. Avtalen skal ikke ensidig kunne sies opp av en av partene, med mindre en part ønsker i sin helhet å overdra sine eksklusive bruksarealer eller sameieandel til tredjemann, jf pkt. 4.3 og 6.2 i herværende avtale. Dersom det er behov for endringer, er partene enige om at avtalen skal reforhandles. Ved eventuell endring skal det tas hensyn til balanse i kontraktsforholdet og en hensiktsmessig og kostnadseffektiv FDVUS av det nye universitetssykehus. Partene er videre innforstått med at de tidligere avtaler om bla. medisinerutdanning og hvilke deler av infrastrukturen, som dekkes gjennom undervisningsdelen av tilskuddet til regionsykehuset, vil måtte gjennomgås innen undervisningen starter opp i nytt universitetssykehus. 6.3 Forhold til sameieloven Sameieloven gjelde med mindre annet fremgår av avtalen. (; W)

9 9 6.4 Tvister Tvister som måtte oppstå om forståelsen av denne kontrakt eller som for øvrig har sitt utspring i driften av nytt universitetssykehus, skal søkes løst i minnelighet. Hver av partene skal kunne kreve at partene kommer sammen for å drøfte tvistens gjenstand og løsningsforslag Herværende avtale er utstedt i to eksemplarer, ett til hver av partene. Trondheim,.a(b Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet St. Olavs Hospital HF Torbjtn Digeme Rektor Gunnar Bovim Adm. direktør... Vedlegg: la Utbyggingsavtalen mellom Helse Midt-Norge RHF og Utdannings- og forskningsdepartementet av juni 2004 lb Utbyggingsavtale fase 2 mellom Helse Midt-Norge RHF og Kunnskapsdepartementet dat Ajourført oversikt over partenes eksklusive og felles bruksarealer og tekniske installasjoner 3. Kart med avgrensning av sameiet, med oversikt over grunnareal som partene skal eie i sameie og grunnareal (veier/parkeringsanlegg) som skal overskjøtes til Trondheim kommune. 4. Rammeavtale med Trondheim kommune om utbygging av offentlig og privat infrastruktur ved St. Olavs Hospital 5. Festeavtale 6. Avtale om tinglysing 7. Regelverk for styret i Sameiet St. Olavs Hospital

10 AVTALE mellom STATEN v/utdgs- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET (Org. nr ) og HELSE MIDT-NORGE REF (Org. nr ) om AREALER FOR UNIVERSITETS- OG HØYSKOLEFORMÅL VED OPPFØRING AV NY UNIVERSITETSKLØ I TRONDHEIM 1. Bakgrunn for avtalen På Øya i Trondheim oppføres det en ny universitetsklinikk med grunnlag i Stortingets vedtak. Utbyggingen har vært forankret i avtaler mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, senest "revidert avtale" av 9. september 1999 med vedlegg. Revidert avtale ble godkjent av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ), jf. Budsjett-innst. S nr. 11 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ). Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten trådte Helse Midt-Norge RHF Ø inn i fylkeskommunens rettigheter og plikter etter revidert avtale av 1999, se lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) av 15. juni 2001 nr nr. 6. Ved St.prp. nr. 53 ( ) og Innst. S nr. 193 ( ) ble HMN gitt en samlet ansvarsposisjon som byggherre i forhold til planlegging og utbygging av den nye universitetsklinikken. Denne Avtalen erstatter revidert avtale av Formålet med Avtalen er på overordnet plan å regulere forholdet mellom HMN som byggherre for hele universitetsklinikken og UFD som bestiller av areal til universitets - og høyskoleformål. Forutsetningen for Avtalen er at HMN realiserer ny universitetsklinikk innenfor de rammer som følger av relevante stortingsdokumenter, se særlig St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 ( ), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ), St.prp. nr. 84 ( ), jf. Innst. S. nr. 325 ( ), St.prp. nr. 53 ( ), jf. Innst. S. nr. 193 ( ), St.prp. nr. 1 ( ), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ) og St.prp. nr. 1 ( , jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ). Partene er enige om at det skal inngås en særskilt avtale om eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av arealene og som avspeiler ulik finansiering av de ulike delene av universitetsklinikken. I

11 2. Utbygging av ny universitetsklinikk Ny universitetsklinikk skal, foruten arealer til sykehusformål m.m. (St. Olavs hospital), inneholde arealer til universitets- og høyskoleformål. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) finansierer og skal eie universitets- og høyskolearealene som inngår i universitetsklinikken. Stortinget har ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ), sluttet seg til at m2 av brutto arealramme for universitetsklinikken skal være arealer til universitets- og høyskoleformål. Utbyggingen av ny universitetsklinikk er inndelt i to faser, jf. St.prp. nr. 53 ( ) og Innst. S. nr. 193 ( ) som sammen med Stortingets vedtak fastsetter vilkår for prosjektets gjennomføring. I hht. St.prp. nr. 53 ( ) utgjør byggefase 1 to kliniske sentra, Nevrosenteret og Kvinne-barnsenteret, samt Laboratoriesenteret. Om lag m2 av brutto arealramme til universitets- og høyskoleformål skal realiseres i fase 1. Dette utgjør om lag 33 pst. av totalarealet i de tre sentra i fase 1. I tillegg kommer UFDs andel av infrastruktur som UFD skal finansiere i henhold til UFDs samlede andel av universitetsklinikken. Fordelingen mellom sykehusarealer og universitets- og høyskolearealer i fase 1 fremgår nærmere av følgende arealtabell: St.Olavs Hospital Universitets- og Sum fase i høyskolearealer Nevrosenteret (1,95) Kvinne-barnsenteret (1,91) Laboratoriesenteret (1,85) Sum fase Tabellen angir bruttoareal. Forholdet mellom brutto- og nettoarealer (brutto-/nettofaktor) for universitets- og høyskolearealene er angitt i parentes. Kostnadene knyttet til utbygging av infrastruktur som er nødvendig både for sykehusformål og universitets- og høyskoleformål dekkes av avtalepartene i samme forhold som partenes ansvar for prosjektets totalkostnader. Partenes eierandel i fellesarealene skal tilsvare andelen av finansieringskostnadene. 3. Investeringskostnader 3.1 Kostnadsramme I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 193 ( ), jf. St.prp. nr. 53 ( ), fattet Stortinget-vedtak om igangsetting av fase 1 i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på mill. kroner (85 pst. sannsynlighetsnivå, prisnivå november 2000), jf. St.prp. nr. 84 ( ) og Innst.S. nr. 325 ( ). Kostnadsrammen omfatter også nybygg og oppgradering av nødvendig infrastruktur, samt tomteerverv. Utstyrskostnader til sykehusdelen (668 mill. kroner) er inkludert i vedtatt kostnadsranene, men skal ikke finansieres av UFD. 2

12 3.2 Usikkerhetsavsetning I henhold til retningslinjer for styring av store statlige investeringsprosjekter (ref. Gul bok for 2000) er det i kostnadsrammen lagt inn en usikkerhetsavsetning (margin), ref. St.prp. nr. 84 ( ) der det redegjøres for forutsetninger som ligger til grunn for beløpet. Usikkerhetsavsetningen er i sin helhet knyttet til bygg og anlegg. Ø styrer byggefase 1 mot en kostnadsramme som i henhold til den eksterne kvalitetssikringen er på 50 pst. sannsynlighetsnivå. Differansen mellom kostnadsrammen på 50 og 85 pst. sannsynlighetsnivå er 260 mill. kroner. Dette er prosjektets usikkerhetsavsetning. UFDs andel av usikkerhetsavsetningen er lik forholdet mellom universitets- og høyskolearealer og totalarealet i de tre sentra i fase 1. Av dette følger at UFDs andel av usikkerhetsavsetningen i fase 1 er om lag 86 mill. kroner. UFDs andel av kostnadsrammen i fase 1 er om lag mill. kroner og andel av kostnadsrammen som HMN styrer etter i fase 1 er om lag mill. kroner (50 pst. sannsynlighet). Med bakgrunn i at UFD skal dekke alle investeringsutgiftene til universitets - og høyskoleformål, inklusive andel av infras, er det særlig viktig at eventuelle forhold som kan føre til investeringsutgifter ut over fastsatt ramme tidlig blir identifisert slik at ~ og UFD i fellesskap kan vurdere hvilke tiltak som må iverksettes. UFDs andel av usikkerhetsavsetningen fordeles på de ulike sentra etter samme prosentsats som forholdet mellom arealer til universitets - og høyskoleformål og bruttoarealer i det enkelte senter. UFD vil likevel kunne vurdere en annen disponering av usikkerhetsavsetningen basert på en helhetlig vurdering av prosjektets risiko. Usikkerhetsavsetningen kan bare utløses etter beslutning av UFD. Ø må legge frem forespørsel om disponering som egen sak overfor UFD. En slik forespørsel må inneholde en beskrivelse av uforutsette hendelser som har oppstått og som gjør det nødvendig å anbefale disponering av usikkerhetsavsetingen, samt en liste med tiltak som kan gjennomføres for å redusere prosjektets kostnader og en redegjørelse for konsekvensene av disse alternativene. I tillegg må HMN sannsynliggjøre at gjenværende udisponert andel av usikkerhetsavsetningen er tilstrekkelig for å håndtere usikkerhet som er knyttet til bygge- og anleggskostnadene for den gjenstående delen av utbyggingen slik denne er definert i de refererte dokumenter. Forespørselen skal dessuten vise hvilke kostnadsøkninger som relaterer seg til helsedelen og hvilke som gjelder undervisningsdelen i prosjektet. Usikkerhetsanalysen fra februar 2004 angir et mulig forbruk på i alt 52 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå, prisnivå desember 2003 ) av usikkerhetsavsetningen i prosjektet ved ferdigstillelse av fase 1. Beløpet er inkludert 122 mill. kroner i "utsettelseskostnader" som omtalt i pkt. 3.3 nedenfor. 3.3 "Utsettelseskostnader" Vedtatt kostnadsramme ble fastsatt i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 325 ( ), jf. St.prp. 84 ( ), dvs. samtidig med at Stortinget vedtok å "fryse" prosjektet inntil en alternativ plassering universitetsklinikken på Dragvoll var vurdert. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 193 ( ), jf. St-prp. 53 ( ), ble plassering på Øya fastholdt. Stortinget samtykket samtidig i at utbygningen kunne igangsettes "i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på mill, kroner." Stortinget er senere (gjennom St.prp. nr 1 ( ) informert om at utsettelsen har medført en tilleggskostnad for prosjektet på 122 mill. kroner. Stortinget har p.t. ikke økt kostnadsrammen som følge av utsettelsen. 3

13 4. Oppgave- og ansvarsdeling 4.1 Øs oppgaver og ansvar Utbyggingen av utdannings- og forskningsarealene og de øvrige arealer som inngår i universitetsklinikken skal skje som et samlet hele, der eier og ansvarlig for sykehusdelen Ø har byggherreansvaret for hele prosjektet. HMN har således totalansvaret for realisering av hele universitetsklinikken, herunder å sørge for at fase 1 blir gjennomført på en optimal måte i forhold til planlegging og bygging av fase 2. Når det gjelder videre planlegging av fase 2, vises det til forslag og vedtak om igangsetting av fase 1 der det ble åpnet for å gjennomgå planer for realisering av videre utbygging. Sentrale premisser for dette arbeidet er omtalt i St.prp. nr. 53 ( ), jf. Innst. S. nr. 193 ( ). HMN har et samlet styringsansvar for prosjektet, som inkluderer et helhetlig ansvar for risikostyring. ENN har herunder ansvar for å ha en byggherreorganisasjon som sikrer effektiv gjennomføring og god styring av økonomi, fremdrift og kvalitet. Fremdrift og kostnadsramme i fase 1 skal være som forutsatt i de refererte dokumenter. UFD har godkjent romfunksjonsprogram for universitets- og høyskolearealene i de tre sentra i fase 1, og det fastsatte romfunksjonsprogramlhovedfunksjonsprogram skal følges. Arealene til universitets- og høyskoleformål skal ha en funksjon og kvalitet som beskrevet i de refererte stortingsdokumenter. Det skal være fullverdige undervisnings- og forskningslokaliteter, med nødvendige birom m.v. for undervisnings- og forskningsformål, samt tilfredsstillende fellesarealer og infrastruktur. 4.2 UFDs oppgaver og ansvar som bestiller UFD har ansvar for å finansiere arealer til universitets- og høyskoleformål, herunder i nødvendig utstrekning å legge frem saker for Stortinget, jf pkt. 6. UFDs kostnader er basert på det romfunksjonsprogram UFD har godkjent for universitets- og høyskoleformål. UFD skal godkjenne hovedfunksjonsprogram og romfunksjonsprogram for universitets- og høyskolearealene i fase 2. I kostnadsrammen er det i tillegg til kostnadskalkylen lagt inn en usikkerhetsavsetning for utdannings- og forskningsarealene. UFDs andel kan kun utløses etter beslutning av UFD. Brukerutstyr til universitets- og høyskoleformål er ikke inkludert i kostnadsoverslaget, men dekkes over UFDs budsjett i samsvar med praksis som gjelder for universitetsbygg. 5. Brukermedvirkning i planleggings og gjennomføringsfasen UFD skal sikres tilstrekkelig brukerrepresentasjon for å ivareta utdannings- og forskningsformål i planleggings- og gjennomføringsfasen. Representanter fra UFD skal gis muligheter til å delta på en likeverdig måte i alle relevante aktiviteter vedrørende brukermedvirkning, utviklingsoppgaver m.v. Det er HMNs ansvar å vurdere de enkelte brukerkrav i forhold til tidligere vedtatte forutsetninger og Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1. 4

14 HMN skal presentere for UFD utkast til organisatoriske endringer av betydning, samt endringer som berører UFD-sidens representasjon og medvirkning i prosjektet. Slike utkast presenteres før de skal formelt behandles i HMNs besluttende organer, med mulighet for drøfting mellom partene før formell behandling og avgjørelse. 6. Finansiering av arealer til universitets- og høyskoleformål 6.1 UFDs andel UFD fullfinansierer arealer til universitets- og høyskoleformål gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. UFDs finansiering skal skje i takt med faktisk fremdrift i byggingen av lokaler for UFD, og utgjør samme andel av bygge- og anleggskostnadene for hvert enkelt senter som forholdet mellom areal til universitets- og høyskoleformål og det totale arealet for vedkommende senter, med mindre særskilte forhold tilsier noe annet. UFD finansierer en andel av felles infrastruktur i samsvar med universitets - og høyskolearealenes andel av totalarealet. UFDs andel er oppad begrenset til samme andel av bygge- og anleggskostnader og usikkerhetsavsetningen som andelen universitets- og høyskolearealer utgjør av total arealramme. 6.2 Budsjettering Hvert år innen 10. januar skal HMN legge frem budsjettforslag for det kommende år. Budsjettforslaget skal spesifisere finansieringsbehov fordelt på senter og infrastruktur knyttet til: Oppfølging av tidligere igangsatte senter. Igangsetting av nye senter. Planleggingsmidler. Budsjettforslaget skal dessuten inneholde: 1. Finansieringsplan for fullfinansiering av hvert enkelt senter, fordelt på årlige finansieringsbehov. Finansieringsplanen skal være fordelt på hhv. sykehus- og universitets- og høyskolearealer (brutto- og nettoarealer). 2. Redegjørelse for eventuelle endringer i forhold til den finansieringsplan som ble lagt frem det foregående år. Endringer i kroneverdien skal spesifiseres. 3. Finansieringsplanen skal særskilt gjøre rede for beløp som er satt av til å møte uforutsette hendelser innenfor HMNs styringsramme. 4. Kostnader til planlegging av fase 2 skal særskilt spesifiseres. Planleggingsmidler til de deler av utbyggingen som ikke er vedtatt/igangsatt skal senere innarbeides i kostnadsrammene for den aktuelle byggefase. Budsjettet presenteres både samlet, og spesifisert for UFDs andel. 6.3 Utbetaling Stortingets bevilgningsvedtak danner grunnlag for utbetalinger fra UFD i påfølgende år. HMN utarbeider likviditetsbudsj ett for det aktuelle budsjettår og utbetalingene fra UFD justeres i forhold til dette. UFDs utbetalinger er akontoutbetalinger som skal avregnes. Ved vesentlige avvik i faktisk framdrift og bevilgningsbehov for inneværende budsjettår, skal UFD varsles, slik at bevilget beløp evt. kan reguleres i takt med faktisk framdrift. 5

15 k I Akontoutbetalingene avregnes i etterkant for det enkelte regnskapsår, basert på faktisk framdrift og forbruk siste regnskapsår - se også pkt. 7 om rapportering. Dersom den faktiske framdriften i utbyggingen er svakere enn budsjettert, vil utbetalingene fra UFD reduseres tilsvarende. 6.4 Avregning av senter/byggefase Det skal foretas en endelig avregning av utbetalingene fra UFD ved ferdigstillelse av det enkelte senter/byggefase, jf pkt. 7 om rapportering. Denne avregningen vil få betydning for UFDs endelige utbetalinger til HMN for det enkelte senter/byggefase. Tilsvarende vil gjelde for felles inøtruktur, jf. pkt Rapportering fra HMN til UFD Generelt gjelder at HMN har plikt til å informere UFD dersom det foreligger informasjon om at fremdrift ogleller kostnader i utbyggingen avviker fra forutsetningene. Slik informasjon skal viderebringes til UFD uten unødig opphold. All rapportering skal sammenholdes med gjeldende rammer og vedtak, budsjettvedtak og finansieringsplan, samt øvrige referansedokumenter for det enkelte senter/byggefase. Alle avvik og korrektive tiltak skal rapporteres i forhold til gjeldende referansedokumenter. Rapportering vedr tilskudd fra UFD vil være delt i følgende komponenter: 1. Budsjettunderlag, jf. pkt Rapportering underveis i året. Minimumskrav er oversendelse av prosjektstyrets tertialrapporter og rapportering vedr forbruk/prognose som grunnlag for eventuell justering av utbetalinger fra UFD underveis i budsjettåret (jf. pkt. 6). UFD skal videre ha kopi av den rapportering om fremdrift mv. som går fra HMN til Helsedepartementet (HD) slik dette er beskrevet i relevante dokumenter, herunder brev fra HI) til HMN av 1. oktober Framdrift og forbruk basertpå siste regnskapsår - frist 15. mars. Ved utgangen av hvert år skal det avlegges en årsrapport. Denne skal blant annet omfatte revisorgodkjent regnskap for det sist avsluttede regnskapsår som viser fordeling av kostnader ved utbyggingen fordelt på sykehus- og universitets- og høyskolearealer. Rapporteringen skal følge samme mal som budsjettunderlaget. Påløpte utgifter skal inndeles i: Oppfølging av tidligere igangsatte senter. Igangsetting av nye senter. Planleggingsmidler. Påløpte utgifter skal fordeles på hhv. sykehus og universitets- og høyskolearealer i de ulike sentra, samt iøtruktur. Videre skal årsrapporten vise faktisk fremdrift i utbyggingen, faktisk utbygget areal, utførte aktiviteter og tiltak etc. 4. Avregning i forhold til ferdigstilt senter/byggefase Ved ferdigstillelse av senter/byggefase skal det avlegges avsluttende rapporter som inneholder påløpte kostnader, faktisk fremdrift og areal, sammenholdt med faktisk godkjent 6

16 kostnadsramme og fremdriftsplan. Innenfor hvert senter skal kostnadene brytes ned på hhv. sykehus- og universitets- og høyskolearealer. 5. Møter mellom UFD og HMN Det avholdes møter mellom UFD og HMN i forbindelse med tertial- og årsrapportering. HMN vil på møtene redegjøre for fremdrift, kostnadsutvikling og annet av betydning for gjennomføring av prosjektet i samsvar med de fastlagte rammer. Møter ut over dette avtales ved særskilt behov. 8. Stortingets bevilgningsreglement 17 Fra UFDs side tas det forbehold om adgang for departementet eller den departementet bemyndiger og Riksrevisjonen til innsyn i alle relevante forhold i prosjektet i samsvar med Stortingets bevilgningsreglement Tvisteløsning Tvister som måtte oppstå om forståelsen av Avtalen skal søkes løst i minnelighet. Hver av partene skal kunne kreve at partene kommer sammen for å drøfte tvisten gjenstand og løsningsforslag. Avtale i 2 eksemplarer. Oslo/Trondheim For staten v/utdanningsog forskningsdepartementet H ELSE : MIDT-NORGE Ø Fidr else Midt-Norge RRF Toril Johansson (ekspedisjonssjef) Pau( Ilandsvik (administrerende direktør) 2 ^, 6 2<^bcr 2 3. o(o. Q-oo 7

17 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Helse Midt-Norge Postboks STJ ØRDAI.,r... D 1k.res rtmf Vår ref {)59-IKDV flaua 2l Utbyg gingsavtale fase 2 Vi viser til tidligere dialog om utbyggingsavtale for lase 2 i ny universitetsklinikk i Trondheim. Vedlagt ligger to signerte eksemplarer av avtalen mellom Staten v/kunnskapsdepartementet og Helse Midt-Norge RHF om arealer for universitets- og høyskoleformål i ny universitetsklinikk i Trondheim. Vi ber om at eksemplarene signeres og at det ene returneres til departementet. Med hilsen Knut Sletta (e.f.) avdelingsdirektør Kjerstin Dahl Viggen førstekonsulent Po^i idrr^^ Kontoradrtss^x Telefon 2^^^'24 94) JO' Universitets- og h+ayslcoteavde [ingtm ",akslehandler Postbok,s 8119 Det) Akersg. 44 n ^^ 7t^x ak kd d^,«^ Telefon 2' KcT.",tin t>,zhl vigwn M32 Oslo intf-"x.u kd.dep.no Telefak ri ,29 orgno.,-v

18 AVTALE mellom STATEN V/.KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (Org. nr ) og HELSE MIDT-NORGE RHF (Org. nr ) om AREALER FOR UNIVERSITETS- OG HOYSKOLEFORR'IILL 1NY UNIVERSITETSKLINIKK l TRONDHEIM l. Bakgrunn for avtalen Pii Ov:i i Trondheim oppføres det en ny universitetsklinikk. Utbyggingen er inndelt i to h. g; etaser ol skal inneholde arealer ft>r sykehus-, universitets - og høyskoleformål, jf: St. prp. nr. 53 ( ) og Inst. S. nr. 193 ( ). Endringer gjøres innenfor den etablerte modellen for en integrert universitetsklinikk. Avtale av juni 2004 mellom Staten ved Jtdannings- og forskningsdcpartementet og Helse Midt-Norge RHF Arealer fpr universitets- og hoyshokcformål ved oppføring a%, ny r.rrai 4 c rsitetsi1iniklc i Trondheim, regulerer på overordnet plan forholdet mellom helse Midt- Norge RHF (iimn RHF) som byggherre for hele universitetsklinikken og Kunnskapsdepartementet (K.D) (tidl. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)) som bestiller av areal til univers)tets- og høyskoleformål. Avtalen fastsetter kostnadsramme og arealramme for universitets- og høyskoleformål i byggefase 1. Denne Avtalen er en videreføring av avtalen av juni 2004 mellom Staten ved UFD og HMN RHF. Formålet med Avtalen er pa overordnet plan å regulere forholdet mellom HMN RHF som byggherre tør hele universitetsklinikken og Kl) som bestiller av areal til universitets- og høyskoleformål i byggefase 2. Forutsetningen for Avtalen er at HMN RHF realiserer ny universitetsklinikk innenfor de rammer som følger av relevante stortingsdokuzrrentcr, se særlig St. prp. nr. 53 ( ). jf: Innst. S. nr. 193 ( ), St. prp. nr. ( ), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) og Budsjett- innst. S. nr. 12 ( ), St. prp. nr. I ( ), jf. Budsjett- inn-,,st. S. n r. 1 l ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2(ffl- 2005), Si. prp. nr. 65 ( ), jf. lnnst. S. nr. 240 ( ) og St. prp. nr. 1 ( ).

19 . Det forutsettes at det inngås en sameieavtale mellom KD vl Norges teknisknatunitenskapligc universitet (LATNU) og St. Olavs hospital HF om eierskap, forvaltning, drill og vedlikehold av arealene. I sameieavtalen skal det gå fram at det er ulik finansiering av de ulike delene av universitetsklinikken. Partene i avtalen er Staten v;'kunnskapsdep^u-temcntet og Helse Midt-Norge RHF. 2. Utbygning av ny universitetsklinikk Deler av grunnarealet er ervervet i forbindelse med utbygging av ny universitetsklinikk. Denne,- unn er ervervet av partene i fellesskap og partenes eierandel skal tilsvare andelen av finarierin^,-*,skostnadene. Tomteerverv inngår som del av kostnadsrammen for byggetrinn 0 og byggefase 1. KD NTI\ U skal videre ha en vederlagsfri festerett til tomten som skal benyttes til bygging av universitetsklinikken som i dag eies av St. Olavs Hospital HF. Ny universitetsklinikk skal, foruten arealer til.,ykchusformål m.m., inneholde arealer til universitets- og høyskoleformål. Kl) finansierer og skal eie universitets- og høyskolearealene som inngår i urn vcrsitetsklinikken. Stortinget har ved behandlingen av Budsjett -innst. S. nr. 1 1 ( ) jf. St.prp. nr. 1 ( ) Tillegg nr. 4, sluttet seg til at m2 av brutto arealramme for universitetsklinikken skal være arealer til universitets - og høyskoleformål Avtalen av juni 20(1 '4 fastsetter arealrammen for universitets - og høyskoletbrmål i byggefase 1. Om la ni` fordelt på Nevrosenteret. Kvinne-barnsenteret og I-aboratoricsenteret realiseres til universitets - og høyskoleformål. Byggefase 2 omfatter Administrasjonsbygget, Bevegelsessenteret, Gastrosenteret, Kunnskapssenteret, A.kuttsc-isteret,/Hjerte-lungese}nteret og andre fase av Forsyningssentcret. Om lang m` av brutto arealramme til universitet - og høyskoletbrniål skal realiseres i byggefarse 2. i.ujniversitets- og høyskolearealer i byggefase 2 irtmg ir nærmere av nedenstående arealtabell. Arealer i tabellen fremstilles slik de framgår i Helse Midt-Norge RHFs vedtatte Funksjonsprosjekt. AREALER IHT FUNKSJONSPROGRAM,,, 1Y^H ^+ ^ t - -,. ^+rcfr w :8T BYGNING f q åtol1åv t1i Ft11, ' 9tlM STe71:AY i ^O <,.iitleie åu6i "' T net BTA ti 1^ ii 1 12 ^a n ^^ byr + rm ri 823 Far; a 675 ^ 541;1 In0' i h4,rlinn a t'i,3s SOS 3U` Ø Icunnsk7 l;; C B:ly ^a:rrci^j72 ' SS+J1S 'S:;Ø '.3 -f ^+ahat^ kx.rp A 22E9fi9 24 T;yi fg sum i11 xlii.v v r.^..;,: +189 y.i9 s i ' WIaØ kommer aroal i^ ^171E^2: cr' sy^ngssantare/ trnansien op `4yp0t Wppera>:e 1 " NT18U diap0r+erer 190 k.m uv pxaxl araa! i F9rsynirr^ cntlrrpt - uivlø e:m qii9hgc for dxr^las (T r^ ureal Iinartsiu "s Hetse M dl-narge ^;*ar " 5'A-S er Mrrlgngt Øhk SOM +edcq0n 10r i rprpkr-tije,4tln1, cg pr OppJalerl itht o'.^trllyrlirr0 nv møalm,lnkslonet rwnlom sene F orsynilv^c:anlnrf!1. 1Urn: xv un0learesl Ulnnred0l -.vkonusarear O:i hw0 kvm i'skalr inngår i BTR [ita-s Tabellen angir bruttoareal i henhold til Norsk standard. NS 3940, BTA, og bruttoareal etter Helse- og omsorgsdepartementets (HODs) retningslinjer for beregning av arealer for sykehusbygg, BTA-S, jfr. HODs veileder hovcdfunksjonsprogram - sykehusbygg av januar Beregningen av BTA og BTA-S er nærmere redegjort i forprosjektet, de vesentligste

20 forskjellene er at BTA-S ikke omfatter foringsveier for teknikk i tekniske mellornetasjer, kulverter og broer mellom bygninger eller udisponerte konstruksjonsarealer. 3. Investeringskostnader 3.1 KDs kostnadsandel Far byggeflise 2 har Stortinget fastsatt en øvre budsjettramme for utbygging av univ-rsiiet5- og høyskoledelen i universitetsklinikken, jf behandlingen av Innst. S. nr. 240 ( ) og St, prp. nr. 65 ( ), Universitets- og høyskolearealene i byggefase 2 finansieres i henhold til andelen totalt areal jamfør punkt 2 i herværende avtale, men begrenset til maksimalt 1,135 mrd. kroner (prisnivå desember 2004). Eventuelle merkostnader knyttet til utbygging av universitets- og høyskolearealene vil dekkes av HMN RHF. Arcalrammcn icrr universitets- og høyskoleformål kan ikke nedjusteres. Dersom byggkostnaden blir redusert slik at universitets- og høyskoledelen blir lavere enn fastsatt maksimalkostnad, skal utbetalingene fra KD reduseres tilsvarende. Kostnadsrammer samt KDs andel indeksreguleres etter byggekostnadsindeks som tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås totalindeks 3A med korrigering, slik at korrigert indeks gjenspeiler den relative fordeling av fagområdcnc i sykehusbygg. Partene er enige om følgende oppbygging av indekser: Kostnader far bygg og anlegg indeksreguleres etter en indeks basert på SSBs byggckostnacisindeks for boligblokk, med vekting av andel for bygg, VVS og elektro på hhv. 54 pst., 24 pst. og 22 pst. Brukerutstyr til universitets- og høgskoleformål er ikke inkludert i kostnadsrammen fi>r hyggefase 2, men dekkes over KDs budsjett i samsvar med praksis som gjelder it,r universitets- og høyskolebygg. Del firrutscttes at 1-IMN RHF som byggherre håndterer byggeprosjektet, både sykehusdelen og undervisnings- og forskningsdelcn, som en helhet selv om tilskuddene til utbygging gis fra to departementer. 3.2 C. l settelseskosinader Tidligere påløpte utsettelseskostnader i forbindelse med Dragvoll som mulig alternativ lokalisering, er tatt hensyn til _gjennom statlig tilskudd fra HOD på 2,9 mrd. kroner til byggefase 1, jf. lnnst. S. nr. 240 ( ) og St. prp. nr. 65 ( ), Dette innebærer at KD overfor HMN RHF ikke skal dekke en andel av disse kostnadene. 3.3 Grensesnitt byggcf isel/byggefase 2 KOs andel av kostnader knyttet til tilpasning av grensesnitt byggefase I rbyggefasc 2 dekkes innenfor KDs fastsatte kostnadsramme for fase 2, jf punkt 3.1. ovenfor. 4. Oppgave- og ansvarsdeling 4.1 IIM.N RIHFs oppgaver og ansvar Utby gingen av utdannings- og forskningsarealene og de øvrige arealer som inngår i universitetsklinikken skal skje som et samlet hele, der eier og ansvarlig for sykehusdelen HMN RHF har byggherreansvaret for hele prosjektet. HMN RHF har således totalansvaret for

21 realisering av hele universitetsklinikken, herunder å sørge for at byggefase I og hyggefase 2 blir gjennomført på en optimal måte i forhold til planlegging og bygging, jf også omtale i St.prp. nr. 53 ( ), jf. Innst. S. nr. 196 ( ). HMN RHF har et samlet styringsansvar for prosjektet, som inkluderer et helhetlig ansvar for risikostyring. HMN RHF har herunder ansvar for å ha en byggherreorganisaajon som sikrer effektiv gjennomføring og god styring av økonomi, fremdrift og kvalitet. Fremdrift og kostnadsramme i byggefase 2 skal vavre sona forutsatt i de refererte dokumenter. Det forutsettes at KDs godkjente romprogram på funksjonsprosjektnivå for sentra i byggefåsc 2 følges. Arealene til universitets- og høgskuleformål skal ha en funksjon og kvalitet som beskrevet i de refererte stortingsdokumenter. Det skal være fullverdige undervisnings- og forsknings lokaliteter, med nødvendige birom m.v. for undervisnings- og forskningsformål. samt tilfredsstillende fellesarealer og infrastruktur. Byggherren må sikre at undervisnings- og forsknin^sarealcne holder hov kvalitet og er egnede for brukerne. 4.2 KDs oppgaver og ansvar som bestiller Kl) har ansvar lo)r å finansiere arealer til universitets- og høyskoleformål innenfor fastsatte rammer under pkt 3.1, herunder i nødvendig utstrekning å legge frem saker for Stortinget. jf pkt. 6. KDs kostnader er basert pa det godkjente romprogram på funksjonsprosjektnivå. 5. Brukermedvirkning i planleggings og gjennoniforingsfasen Kl) skal sikres tilstrekkelig brukerrepresentasjon for å ivareta utdannings- og forskningsformål i planlcgginns- og gjennom foringsfasen. Representanter fra Kl) skal gis muligheter til å delta på en likeverdig måte i alle relevante aktiviteter vedrørende brukermedvirkning. utviklingsoppgaverm.v. Det er H NN RHFs ansvar å vurdere de enkelte brukerkrav i forhold til tidligere vedtatte forutsetninger. HMN RI if skal presentere alle endringer sogn berører KD. Slike utkast presenteres formelt før de blir behandlet i HMN RHFs besluttende organer, med mulighet for drofling mellom partene for formell behandling og avgjørelse. 6. Finansiering av arealer til universitets- og høgskoleformål 6.1 KDs andel KD finansierer arealer til universitets- og hogskoletbrmål gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Kl) finansierer også en andel av fellesarealer og felles infrastruktur, herunder kulverter, broer m.m., i samsvar med universitets- og høgskolearealenes andel av totalarealet. KDs finansiering er oppad begrenset til beløpet som utgjør kostnadsrammen fastsatt for universitets- og høyskoledelen av klinikken i fase 2, jf punkt 3.1. ovenfor. 6.2 Budsjettering

22 Hvert år innen l. januar skal HMN RHF legge frem budsjettforslag for det kommende ar. Budsjettforslaget skal spesifisere finansieringsbehov fordelt på byggefaser, sentra og infrastruktur knyttet til: Oppfølging av igangsatte sentra Igangsetting av nye sentra Planleggingsmidler :Budsjettforslaget skal dessuten inneholde: I. Finaitsieringsplan for finansiering av hvert enkelt senter, fordelt på årlige finansieringsbehov. Finansieringsplanen skal være fordelt på hhv. sykehus- og universitets- og høgskolearealer (brutto- og nettoarealer). 2. Redegjørelse for eventuelle enåringer i fi^rhold til den finansieringsplan.som ble lagt friyr det foregående år. Endringer i kroneverdien skal spesifiseres. Budsjettet presenteres både samlet, og spesifisert for KDs andel. 6. * l utbetaling Stortingets bcvilgaingsvedtak danner grunnlag for utbetalinger fra KD i påfølgende år. Utbetalingene fra Kl) skjer kvartalsvis. HMN RI-JF utarbeider likviditetsbudsjett for eiet aktuelle budsjettår. Ved vesentlige avvik i faktisk framdrift og bevilgningsbehov for inneværende budsjettår, skal KD varsles. 6,4 ^1t rc gtting av senterib gqefctsc Det :skal foretas en endelig avrek=ning av utbetalingene fra KD ved fordi tillclse av (let enkelte senter. jf pkt. 7 om rapportering. Denne avregningen vil få betydning for KDs endelige utbetalinger til H7N RI-IF for det enkelte senter. Tilsvarende vil gjelde 1ur felles infrastruktur, if. pkt. O.L 7. Rapportering fra BMN RAF til K-D Generelt gjelder at RHF har plikt til å infoenere KD dersom det foreligger infonnasjon om at fremdrift og,^eller kostnader i utbyggingen avviker fra forutsetningene. Slik infi.>rinasjon skal viderebringes til KD uten unødig opphold. All rapportering skal sammenholdes med gjeldende rammer og vedtak, budsjettvedtak og f.inastsie^ingepiart, samt øvrige referansedokumenter for det enkelte senter.^bygefase. Alle avv=ik og korrektive tiltak skal rapporteres i turhold til gjeldende referansedokumenter. Rapportering vedrørende tilskudd fra KD vil være delt i følgende komponenter: 1. L'udsjertiinclerlag.jf phi RCtppur fering underveis i året. Mini.murnskrav er oversendelse av prosjektstyrets tertialrapporter og rapportering vedrørende fbrbruk!prognrose som grunnlag for eventuell justering av utbetalinger fra KD (jf. pkt. 6).

23 KD skal videre ha kopi av den rapportering om fremdrift mv, som går fra HMN RH1 til Helse- og omsorgsdepartementet (HUD) slik dette er beskrevet i relevante dokumenter, herunder brev fra HOD til HMN RHF av 1. oktober Framdri fi og forbruk baseri pa siste regnskapsår -frist 15. mars fred utgangen av hvert år skal det avlegges en årsrapport. Denne skal blant annet omfatte revisorgodkjent regnskap for det sist avsluttede regnskapsår som viser fordeling av kostnader ved utbyggingen fordelt på sykehus- og universitets- og høyskolearealer. Rapporteringen skal følge samane mal som hudsjettunderlaget. Påløpte utgifter skal inndeles i: Oppfilging av igangsatte senter Igangsetting av nye senter Planleggingsmidler Påløpte utgifter skal tbrdeles på hhv. sykehus og universitets- og høyskolearealer i de ulike sentra, samt infrastruktur. Videre skal årsrapporten vise faktisk fremdrift i utbyggingen, faktisk utbygget areal, utførte aktiviteter og tiltak ete. 4. Arregning i.forhold til ferdigsillt scenterllzvggefase Ved ferdi2stillelse av senter;byggefase skal det avlegges avsluttende rapporter som inneholder påløpte kostnader, faktisk fremdrift og areal. sammenholdt med faktisk godkjent kostnadsramme og fremdriftsplan. Innenfb>r hvert senter skal kostnadene brytes ned på hhv. sykehus- og universitets- og høgskolearealer. Sluttregnskap skal oversendes Kl) uten ugrunnet opphold. 5. Mo ter mellom KIS og f/mf Rhf17 Det avholdes moter mellom KD og HMN RHF to ganger i året, mai; juni og november!dcsember, i forbindelse med tertial- og årsrapportering. HMN RHF vil pa myrtene redegjort for fremdrift, kostnadsutvikling og annet av betydning fbr _gjennomføring av prosjektet i samsvar med de fastlagte rammer. Møter ut over dette avtalesd behov. 8. Stortingets ibevil"ingsregiement Departementet tar forbehold om at departementet selv og. Riksrevisjonen kan foreta kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. jf Bevilgnin gsrcglcmentets 10, 2. ledd og Lov om Riksrevisjonen, 12. Det tas videre forbehold om at departementet kan kreve tilskuddet helt eller delvis tilbakebetalt dersom det ikke nyttes i samsvar med forutsetningene. 9. Tvisteløsning Tvister som måtte oppstå om forståelsen av Avtalen skal søkes løst i minnelighet. Hver av partene skal kunne kreve at partene kommer sammen for å drøfte tvistens gjenstand og løsningsforslag.

24 A,,-tale i 2 eksemplarer. Sted/dato,C- For Staten v,/kunnskapsdepartementet For Helse Midt-Norge RHF Toril Johansson { ekspcdi sjonssiet) Jan Eirik 'T`horesen (konstituert adm. direktør)

25

26

27

28

29

30 it^ ',^

31

32

33

34 Z i ^,

35 1T.

36 y d å o rn 6 o w s ^ p rny åå m d Y m n -L y.n WC YL NEN pe ae p N^ N Y.Q ^^ ac v` in r c^m^ ^ $ LL 0 l l Q ^ ø E O f+l ^ o t'! ' 1 1

37 ITRONDHEIM KOMMUNE Utbyggingskontoret RIT 2000 Fylkeshuset N-7004 TRONDHEIM IØta^0Øb^1- t b 0 9 IN 2^v 3 n,bi2:c q-3), f1^ Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: Dag Hopland Gorseth 98/04900/ / Bjørn Renven oppgis ved alle henv. RIT 2000 RETUR AV RAMMEAVTALE I UNDERTEGNET STAND Vi returnerer herved i undertegnet stand Rit 2000 sitt eksemplar av Rammeavtale datert , vedtatt i formannskapet Vi beklager at denne har blitt liggende så lenge her hos oss. Med hilsen A ag Hoplån3 Gorseth 1. konsulent Vedlegg: Rammeavtale Postadresse : Besøksadresse : Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: Holtennanns veg 1 Holtermanns veg NO Trondheim /00

38 RAMMEAVTALE 18/ mellom Sør - Trøndelag fylkeskommune v/rit 2000 som utbygger på den ene siden og Trondheim Kommune om utbygging av eiendommene, gnr. 404, bnr. 333 m.fl. som gis betegnelsen RIT 2000 Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. I. PLANSAMARBEID Utbyggingen omfatter nybygg, ombygging og rehabilitering av universitetsklinikk for Midt- Norge, inklusive lokalsykehus for Trondheimsområdet. Utbyggingen berører utviklingen av bydelen Øya, med ny kvartalstruktur, nye bygningsformer og ny infrastruktur. På grunn av ovennevnte vil partene samarbeide nært om utvikling av nevnte eiendommer og tilstøtende områder, når det gjelder arealutnytting, trafikk- og parkeringsløsninger. Utbyggeren skal bl.a. holde kommunen informert om mulig fremtidig ekspansjon mot nærområder slik at kommunen kan vurdere konsekvensene i sitt planarbeid, og kommunen skal på sin side holde utbyggeren underrettet om utbyggingsplaner i universitetsklinikkens nærområde. II. AVTALEOMFANG Rammeavtalen bygger på flatereguleringsplan for nevnte eiendommer vedtatt Partene kan, under henvisning til I ovenfor, inngå separate avtaler om samarbeid om utbyggingstiltak av felles interesse utenfor reguleringsområdet. Rammeavtalen omfatter offentlig og privat infrastruktur og kommunaltekniske anlegg. Avtalen forutsetter at det inngås utbyggingsavtaler for hvert enkelt delfelt når det foreligger godkjent bebyggelsesplan. Utbyggingsavtaler for det enkelte delfelt skal i utgangspunktet skje i henhold til følgende bystyresaker: B.nr. 69/1987 av "Retningslinjer for tilrettelegging og utbygging av boligog virksomhetsområder i Trondheim Kommune". B.nr. 75/1993 " Avgifter/kostnadsoverveltning" III. GENERELLE BESTEMMELSER/DE ENKELTE TILTAK Utbyggeren er ansvarlig overfor kommunen i henhold til bestemmelsene i denne avtalen. Hovedprinsipp: Utbygger detaljprosjekterer, bygger og bekoster de tiltak som skal gjennomføres i henhold til rammeavtalen. Organisasj onsnumme r:

39 Unntak fra hovedprinsippet: 1. Olav Kyrresgate, fra Elgesetergate til tilknytningen til ny bru over Nidelva, inklusive fotgjengerundergang. 2. Offentlig ledningsanlegg fra Eirik Jarlsgate kryss Klostergata via Medisinskteknisk senter og frem til Edvard Griegs gate kryss Einar Tambarskjelves gate. De to ovenfornevnte anleggene (1 og 2) detaljprosjekteres og bygges av Utbygger etter kostnadsdeling med Trondheim kommune. Kostnadsdeling/prinsipp for kostnadsdeling avgjøres av Trondheim formannskap eventuelt Trondheim bystyre. Kostnadsdeling knyttet til de to ovenfornevnte unntak, tas inn i utbyggingsavtalene for disse anleggene Arbeidet skal utføres etter tegninger, profiler og beskrivelser som er skriftlig godkjent av Utbyggingskontoret. Arbeider kan ikke igangsettes før denne godkjenningen foreligger. Det skal i nødvendig grad foreligge igangsettingstillatelse fra Byggesakskontoret før anlegget starter. Utbygger utarbeider framdriftsplan for prosjektene. Disse framlegges kommunen til uttalelse og orientering i god tid før anlegget igangsettes. Det kan være aktuelt å samkjøre kabelanlegg og kommunaltekniske anlegg. Før prosjekteringsarbeidene starter skal derfor Utbygger ta kontakt med E-verk og Telenor med sikte på å inngå en avtale vedrørende et slikt samarbeide. I de tilfeller tiltaket ikke er søknadspliktig iht. Plan- og bygningslovens bestemmelser, skal arbeidet utføres av Utbyggeren med entreprenør (er) som er godkjent i den tiltaksklasse som kommunen bestemmer. 1. LEDNINGER A. Utbygger utarbeider Teknisk generalplan for vann og avløp som skal godkjennes av Utbyggingskontoret før den første bebyggelsesplanen på området kan godkjennes. B. Utbygger prosjekterer og legger offentlig ledningsanlegg i henhold til godkjent Teknisk generalplan for vann og avløp. C. Utbygger plikter å besørge at det foreligger nødvendige tinglyste erklæringer til å ha liggende og å foreta fremtidig drift og vedlikehold av de offentlige ledninger. Erklæringene skal være bilag til den enkelte utbyggingsavtale for det enkelte delfelt. D. Utbygger bygger felles private vann- og avløpsledninger og stikkledninger som er nødvendige for utbygging av eget område, selv om disse ikke er vist på avtalebilaget. Utbygger har videre ansvaret for at det utarbeides nødvendige avtaler/erklæringer vedrørende rett til bruk. 2. VEIER A. Utbygger planlegger og anlegger lysregulering i krysset mellom Einar Tambarskjelves gate og Udbyes gate. Organisasjonsnummer:

40 B. Utbygger prosjekterer og bygger Olav Kyrres gate, fra Elgesetergate til tilknytningen til ny bru over Nidelva, inklusive fotgjengerundergang. C. Utbygger prosjekterer og bygger øvrige regulerte offentlige veier inkl. gang- og sykkelveier iht. reguleringsplan og bebyggelsesplaner. Frist for gjennomføring avklares i utbyggingsavtalen for det enkelte byggetrinn D. Utbygger prosjekterer og bygger nødvendige fellesadkomster med parkering i henhold til bebyggelsesplanene. Arealene utskilles som egne parseller med egne bruksnummer. E. Gatene i randsonen, dvs. Ragnhildsgate, Mauritz Hansens gate, Udbyes gate og Einar Tambarskjelves gate, skal ved avslutning av prosjektet tilbakeføres til den stand de hadde da prosjektet startet. F. Det interne veinettet på sykehusområdet skal være åpent for allmennheten. 3. GATEGRUNN A. Til vei som bygges i henhold til pkt. 2B og 2C besørger utbyggeren å skaffe til veie veigrunn samt nødvendige rettigheter til fyllinger og skjæringer. B. For areal som medgår til veigrunn i henhold til reguleringsplanen, jfr. pkt. 2B og 2C, utstedes eget målebrev over veigrunn som overskjøtes vederlagsfritt til kommunen. Alle omkostninger i forbindelse med utstedelse av målebrev, tinglysing etc.betales av Utbyggeren. Det er Utbyggerens ansvar å begjære kart- og delingsforretning. 4. GRUNNUNDERSØKELSE A. Utbygger er ansvarlig for at det foreligger grunnundersøkelser og plan godkjent av forurensningsmyndighet for fjerning og sikring av forurenset grunn. Utbygger utfører fjerning og sikring av eventuell forurenset masse. 5. GRØNNSTRUKTUR A. Beplantning A.1. Utbygger besørger beplantning på areal som er allment tilgjengelig iht. intensjonene i reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Det skal utarbeides egne beplantningsplaner som skal godkjennes av Utbyggingskontoret. A.2. Eksisterende trær som skal bevares gis fysisk beskyttelse iht. beskrivelser godkjent av Utbyggingskontoret B. Offentlige friområder B.1. Utbygger opparbeider tursti langs Nidelva samtidig med utbygging av de tilstøtende kvartalene, og etter plan godkjent av Utbyggingskontoret. Kotert opparbeidelsesplan for friområdene Fl og F3 skal være godkjent av Utbyggingskontoret før utbygging av det første tilstøtende kvartalet igangsettes. Organisasjonsnummer:

41 B.2. Utbygger opparbeider offentlige regulerte friområder, og overskjøter disse vederlagsfritt til kommunen. Alle omkostninger i forbindelse med utstedelse av målebrev, tinglysing etc. betales av Utbyggeren. Det er Utbyggerens ansvar å begjære kart- og delingsforretning. Overskjøting av areal skjer samlet, jfr. pkt. 3B. C. Øvrige grøntområder Planer for forhager som ligger på areal regulert til sykehusformål, men som er en naturlig del av det offentlige gatebildet, skal bygge på prinsippene i overordnet landskapsplan. 6. SPESIALOMRÅDER A. Utbygger utfører en opprusting av dagens sykehuspark etter planer godkjent av Utbyggingskontoret. Fremtidig drift av parken utføres etter skjøtselplaner godkjent av Utbyggingskontoret. 7. VEDLIKEHOLD A. Kommunen overtar drift og vedlikhold av ledninger nevnt i pkt. 1B, og veg nevnt i pkt. 2B og 2C og offentlige friområder nevnt i pkt 5B, når arbeidene er fullført og godkjent av Trondheim Bydrift. Kommunalt driftsansvar inntrer etter hvert som den enkelte parsell er overtatt og godkjent av Trondheim Bydrift. Parsellene for overtakelse må danne driftsmessige naturlige enheter og ha en direkte tilknytning til eksisterende kommunale anlegg. Kommunen har fortsatt ansvar for drift av finalebanen (F2). 8. GRUNNEIERTILSKUDD, EVT. REFUSJON FRA ANDRE GRUNNEIERE Utbygging av området skjer i Fylkeskommunal regi etter avtale med Kommunen. I den utstrekning Utbyggeren forskutterer utgifter for andre grunneiere må Utbyggeren selv forhandle og avtale innbetaling av grunneiertilskudd for disse. Dersom avtaler ikke kommer i stand og Utbyggeren vil be kommunen foreta beregning og innkreving fra andre grunneiere i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. IX, plikter Utbyggeren, før anlegget igangsettes, å sende inn til Kommunen planer med kart og kostnadsoverslag- Kartet skal vise de tiltak som det kreves refusjonsutligning for og hvilke eiendommer som antas refusjonspliktige, jfr. Plan- og bygningslovens 52 og 53. Med tanke på eventuell refusjonsberegning har Utbyggeren ansvaret for at anleggsregnskapet føres slik at det klart kan gi opplysninger om de utgifter som skal med i refusjonsgrunnlaget. 9. STØYSKJERMING Utbygger har ansvar for nødvendig støyskjerming av bebyggelse og utenomhusareal. Organisasjonsnummer

42 10. KONSESJON Utbygger må selv avklare forholdet til konsesjonsloven. 11. UTSTIKKING Beregning og utstikking av senterlinjer, eiendomsgrenser, areal o.l. skal koordineres/godkjennes av kart- og oppmålingskontoret 12. SKILTING Utgifter til nødvendig skilting i området er Utbyggers ansvar. Skilting skal skje etter egen skiltplan som må være godkjent av ansvarlig skiltmyndighet. 13. GARANTIFORPLIKTELSER For de anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikhold, har Utbygger ansvaret for at entreprenøren (e) garanterer anlegget i 3 år etter at kommunen har overtatt anlegget. Slik garanti må alltid være iht. gjeldende lover og standarder (NS 3430) Som sikkerhet for dette, stiller entreprenøren(e) en bankgaranti på 3% av kontraktssummen for forhold som påberopes det første året etter overtakelsen. 2% det andre året og I% det tredje året. Bankgarantien overdras Trondheim Kommune, Trondheim Bydrift, ved overtakelsesforretning. Anlegget ansees ikke overdratt av kommunen før bankgaranti foreligger. 14. Denne avtalen er for kommunen bindende ved Formannskapets godkjennelse Som bilag til avtalen gjelder: Bilag I Reguleringsplan for området i målestokk 1:2500 (Bygningsrådet/det faste utvalget for plansaker vedtatt den 15. april 1998) Bilag 2 Teknisk generalplanva, formelt godkjent av Trondheim kommune den Bilagene er merketndheim Kommune, Utbyggingskontoret datert 20/ Trondheim, den Trondheim, den... "1....."1... Bjørn Ekl^ y 11 Rit 200 Utbyggings ' f Utbygger aa^^....i...ø1::k... Sa behandler Trondheim kommune Utbyggingskontoret Organisasjonsnummer:

43 ST. OLAVS HOSPITAL c UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM O NTNU Det skapende universitet REGELVERK FOR STYRET I SAMEIET ST. OLAVS HOSPITAL Styret er Sameiets øverste organ og skal ha ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service i Sameiet, jfr. Sameieavtalens pkt. 5.1 og Styret skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer, henholdsvis 2 medlemmer og 2 varamedlemmer utpekt av St. Olavs Hospital HF og 2 medlemmer og 2 varamedlemmer utpekt av NTNU. St. Olavs Hospital utpeker leder, jfr. Sameieavtalen pkt Sekretariatsfunksjonen skal ivaretas av St. Olavs Hospital HF. Medlemmene i styret sitter inntil partene i Sameiet St. Olavs Hospital, St. Olavs Hospital HF og NTNU, herunder benevnt "Sameierne", beslutter utskiftninger. Det bør ikke skiftes mer enn inntil halvparten av styret et enkelt år. 3. Sameierne dekker selv sine respektive kostnader med styrearbeidet herunder styregodtgjørelse, jfr. Sameieavtalens pkt Styret skal bl.a. ha følgende oppgaver: a) Overta bygg og anlegg på vegne av partene b) Utarbeide retningslinjer og langtidsplaner for drift, vedlikehold og bygningsendringer samt service i Sameiet. c) Utarbeide forslag til langtidsbudsjett (3 år) og årlig budsjett samt likviditetsbudsjett og oversende dette til Sameierne jf. Sameieavtalens pkt. 5.5 og 5.6. d) Fordele kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service mellom partene, jfr. Sameieavtalens pkt e) Sørge for forsvarlige regnskapssystemer og -rutiner, utarbeide og godkjenne regnskapet. Regnskapet skal føres og revideres etter regnskapsreglene som gjelder for St. Olavs Hospital HF. Regnskapet skal revideres av revisor for St. Olavs Hospital HF, dog slik at Riksrevisjonen har innsynsrett. f) Inngå avtaler vedr. forvaltning, drift, vedlikehold og service av Sameiet jfr. Sameieavtalens pkt. 5.3 og 5.9. g) Behandle evt. endringer i fordeling av bruksarealer, jfr. Sameieavtalens pkt. 3.5 h) Behandle utleiesaker, jfr. Sameieavtalens pkt. 4.1, 2. avsnitt. i) Behandle overdragelse av eierandeler, jfr. Sameieavtalens pkt j) Behandle bygningsmessige endringer, jfr. Sameieavtalens pkt k) Avgi uttalelse i forbindelse med forsikringssaker, jfr. Sameieavtalens pkt ) Utarbeide husreglement, herunder regler om skilting, fordeling av parkeringsplasser m.v. m) Utarbeide instruks for styrets arbeid, herunder regler om møteinnkalling, møteavvikling m.v. n) Avgi årlig rapport til Sameierne med redegjørelse for bl.a. hovedtall, utvikling og perspektiver. I denne sammenheng kan aksjeselskapers årsrapport være en modell.

44 5. Styret treffer sine beslutninger ved alminnelig flertall, dersom annet ikke er avtalt. Ved stemmelikhet regnes styrelederens stemme dobbelt. Styret er ikke beslutningsdyktig uten av minst 3 medlemmer er til stede. 6. Følgende beslutninger kan ikke treffes uten enstemmighet: a) Fordele kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service mellom partene, jfr. Regelverket pkt. 4.d. b) Endring av eierandeler eller bruksrett som beskrevet i Sameieavtalens pkt. 3.3., pkt. 3.5 og 4.2, jfr. Regelverket pkt. 4.g og 4.i. c) Vedlikehold eller utbedringer som nødvendiggjør ekstratilskudd fra Sameierne eller som vil påvirke Sameiernes adgang til å benytte arealer der en har eksklusiv bruksrett, jfr. Regelverket pkt. 4.b. og 4.g. d) Påbygninger, ombygninger eller investeringer som nødvendiggjør ekstratilskudd fra Sameierne, jfr. Regelverket pkt. 4.j. e) Avtale vedr. forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service herunder evt. med et driftsselskap, jf Regelverket pkt 4.f f) Instruks for styret, jfr. Regelverket pkt. 4.m. Trondheim,..3. K Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet St. Olavs Hospital HF (*d l JA 21,6 11A.y' Torb$n Digerne Gunnar Bovim Rektor Adm. direktør

45 ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM O NINU Det skapende universitet FESTEAVTALE mellom St. Olavs Hospital HF og staten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vedrørende Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital På bakgrunn av sameieavtale datert mellom St. Olavs Hospital HF og staten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det i dag inngått slik festeavtale: 1. Staten ved NTNU skal ha vederlagsfri festerett til det grunnareal som skal benyttes til bygging av nytt universitetssykehus, og som i dag eies av St. Olavs Hospital HF, jmfr. vedlegg 1. Festeretten er begrenset til å gjelde for staten ved NTNUs ideelle eierandel i nytt universitetssykehus og evt. bygninger og/eller infrastruktur som sameiet St. Olavs Hospital beslutter å oppføre på grunnarealet. Festeavtalen omfatter ikke veier og parkeringsanlegg som er/vil bli overført til Trondheim kommune etter nærmere avtale, jmfr. vedlegg. 2. Festeretten er sidestilt med grunneiers rettigheter og plikter knyttet til bruk av det samme grunnarealet til nytt universitetssykehus. Festeretten innskrenker ikke grunneier rettigheter til å disponere over egen grunn, med mindre det er i konflikt med dette.. 3. Den vederlagsfrie festeretten skal kunne overtas av andre statlige organer så lenge det drives medisinsk undervisning og forskning på universitetssykehuset. 4. Ved overdragelse av sameieandeler til tredjemann gjelder sameieavtalens pkt Ved slik overdragelse vil tredjemann bli krevd festeavgift. Festeavgiftens størrelse skal gjenspeile grunnarealets markedsverdi på tidspunkt for overdragelse. Festeavgiften skal kunne reguleres hvert 10. år i samsvar med utviklingen av konsumprisindeksen fra SSB. 5. Festeretten skal ha varighet så lenge det drives medisinsk undervisning og/eller forskning på universitetssykehuset. 6. Festeretten gir ikke fester rettigheter ut over bestemmelser i festeavtalens pkt. 1, med mindre grunneiers samtykke foreligger.

46 7. Staten ved NTNU skal betale sin andel av kostnader forbundet med de grunnarealer festeforholdet gjelder for, så som eiendomsskatt, avgifter, mulige refusjonskrav, utgifter som følge av off. pålegg m.v, jfr. pkt Festeavtalen kan ikke pantsettes uten grunneiers samtykke. 9. Denne avtale kan tinglyses. Tinglysing av festerett kan kreves av den part som har behov for det - som i så fall skal dekke kostnadene. Herværende avtale er utstedt i to eksemplarer, ett til hver av partene. Sted/dato :. 3 V t44 - P' l Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet St. Olavs Hospital HF Torbjørn Digern W Gunnar Bovim Rektor Adm. direktør v.... vvv Vedlegg: Kart med avgrensning av sameiet, med oversikt over grunnareal som partene skal eie i sameie og grunnareal (veier/parkeringsanlegg) som skal overskjøtes til Trondheim kommune.

47 a ed a N N E o y E O d N a a C _ a t 2 a rn r ^ o ^ N $ a lb o,. a a a a. ^ c rn E >^ _ m o 5 w Å ^ N ^ Y a o E ^ n V c a `^ - ^^ ^ d E - O a E ce E E Emq o VI N '/1 Y a a L _ Y,^ N 1 ey? c E w o L T E o mrn mv ^. ø - y t o c m l7 Q c l7 N ^- E O c a O E.4 O Z ljj n å ^^= E >ao^y y, rn ayaåa m E a ^ Y m> u1pi 01 >, '^ > Y O._..>i 0 ^ } k r ^ ff {,^ [ G å