Vil fjerne alle bibliotekarstillingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil fjerne alle bibliotekarstillingene"

Transkript

1 3 7. å r g a n g Vil fjerne alle bibliotekarstillingene i grunnskolen!

2 Fjell folkeboksamling Øygarden folkebibliotek Sund folkebibliotek Lardal bibliotek Fredrikstad bibliotek Hvaler bibliotek Sør Aurdal folkebibliotek Flekkefjord bibliotek Elverum bibliotek S TA D I G F L E R E B I B L I O F I L - B I B L I O T E K Takk for nok et fremgangsrikt Bibliofil-år Vi vil gjerne rette en takk til alle bibliotek som har brukt Bibliofil i mange år. Dere bidrar til at vi kan utvikle ny funksjonalitet og enda bedre arbeidsrutiner i Bibliofil. Takk også til alle som har valgt å satse på våre RFID-løsninger, med tett integrering i Bibliofil. Morsomt at produktene Alma, Ask, Knut, Mjølner, Odin, Sif og Thor slår an i bibliotekene! Tusen takk også til de nye bibliotekene som har valgt å satse på Bibliofil for framtida. Det har blitt mange nye medlemmer i Bibliofilfamilien de siste årene, og det gir oss enda bedre grunnlag til å videreutvikle funksjonaliteten. Til slutt også litt skryt til Biblioteksystemleverandørene, et samarbeid som muliggjør utvikling av nye felles publikumsløsninger i norske bibliotek. Synlige resultat er blant annet Nasjonale lånekort og vårt Norgeslån, som stadig blir mer brukt. Vi i Bibliofil vil fortsett vårt arbeid for å gi bibliotekene stadig bedre løsninger! levert av B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o

3 Smånytt- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm 6 Smånytt 8 15 Triumf for fornuften enn så lenge 18 Årets bibliotek Triumf for fornuften enn så lenge...8 Even om databaser: Google Scholar igjen...13 Anette Kure overtar roret...15 Skolebibliotekene trenger bedre statistikk og analyser...16 Årets bibliotek...18 Hva vil skje med samlingene i biblioteket? Sverige: Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek...22 Skolebibliotekutvikling...24 Klar for nye oppgaver...28 Skolebiblioteket er en del av skolen...31 Et gammel bibliotek for fremtiden...32 Skolebibliotekene reddet fra sparekniven I Bærum ville rådmannen slette alle bibliotekarstillingene i grunnskolen. 40 stillinger, 22.5 fulle årsverk, ville rådmannen, Marit Langfeldt Ege, fjerne for å spare beskjedne seks millioner kroner i året. Ingrid S. Stephensen Redaktør Budsjettforslaget satte kreftene i sving hos befolkningen. Protestaksjoner ble satt i gang. NBF kom på banen. Saklige begrunnelser førte til at politikerne snudde. Skolebibliotekene ble reddet. Til slutt. For ett år. Den samme rådmannen foreslo i fjor å utradere alle skolebibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Noe som ikke lyktes. Dette er veldig trist. For Bærum kommune har i rundt 40 år vært modell for andre kommuner. Bærum var den første kommunen med utdannede bibliotekarer i grunnskolebibliotekene. Et stort engasjement og aksjoner virker. Takket være NBF sentralt og NBF avdeling skole ble skolebibliotekene reddet. Et åpent brev til alle politikerne i Bærum ble skrevet. I brevet står det at å kutte i disse stillingene vil føre til et stort tilbakeskritt. I dagens kunnskapssamfunn må skolen ha bemannede skal utforme en strategiplan før neste budsjettforslag. Mens rådmenn i Norge er ivrige i å kutte stillinger i skolebibliotekene, er det annerledes i vårt naboland Sverige. En ny lov fra 1. juli i fjor slo fast at alle skoleelever skal ha tilgang til skolebibliotek. Men i dag er kun 25 prosent av skolebibliotekene bemannet. -Regjeringen vet at ikke alle elever i dag har tilgang til et skolebibliotek. Den saken må følges opp politisk, påpeker Bertil Östberg, statssekretær ved Utdanningsdepartementet. Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnhold- InnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol-dInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- Innhold Så vet du hva som skjer! Anette Kure overtar roret 24 Skolebibliotekutvikling skolebibliotek. Dersom de folkevalgte i Bærum mener alvor med sin satsning på kunnskap i kommunen, må dere beholde bibliotekarene på skolebibliotekene. Slik avsluttes brevet. I Bærum har skolebibliotekarene dannet en gruppe som bibliotekforum

4 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter Belysning Rullearkiv fremtidens bibliotek Alt du trenger til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning Scannere Mikrofilm fremtidens bibliotek Synsprodukter Rullearkiv Rekvisita og utstyr Lyttestasjoner Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Ergonomiprodukter Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter FØR ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks

5 Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Leder e n har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Anettte Kure, kst. leder Norsk Bibliotekforening Stort engasjement Høsten 2011 var det igjen urolige tider i Bibliotek-Norge, og mørke skyer truet på mange kanter av landet. NBFs uttalte bekymring over kommuneøkonomien etter årets statsbudsjett viste seg berettiget flere steder i landet ble det foreslått til dels dramatiske kutt i bibliotekenes budsjetter. På bakgrunn av henvendelser fra lokallag og bibliotek ba ledelsen i NBF lokallagslederne om å gjøre en rask kartlegging av situasjonen i eget fylke eller region. Rapportene vi fikk inn dannet grunnlag for et telefonmøte hvor situasjonene og enkelttilfeller ble diskutert. Tilbakemeldingene viste et stort engasjement ute i lokallagene, og ikke minst at mye godt politisk arbeid er utført. Lokalavdelingene har tatt kontakt med mange politikere, skrevet brev og leserinnlegg, skapt allianser og nettverk er brukt. Og alt dette arbeidet gir resultater. Heldigvis ser det i skrivende stund ut til at mange politikere rundt om i det ganske land ikke følger rådmennenes innstillinger, men redder filialer, reduserer kuttforslag eller unnlater helt å kutte i bibliotekbudsjettene. Mange steder er dette takket være innsatsen fra NBFere i samarbeid med andre bibliotekvenner. Jeg synes i denne sammenhengen det også er verdt å legge merke til at det i noen kommuner satses skikkelig på biblioteket som en viktig arena for mellommenneskelige møter, kulturelle inntrykk, læring og leseropplevelser. Et strålende eksempel jeg vil trekke frem er Asker kommune, hvor politikerne over lang tid har sørget for at innbyggerne i kommunen har et meget godt bibliotek. De valgte å bevilge kroner ekstra til biblioteket i 2012, øremerket bedre åpningstid. Asker-politikerne ser at økt tilgjengelighet er et gode for innbyggerne. Hovedbiblioteket som er plassert i sentrum, vil med utvidet åpningstid om kveldene være et trygt, kontrollert, gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje særlig for ungdommen. Slike gladsaker sammen med vissheten om alt det som gjøres ute i NBFs organisasjon gjør jobben som NBF-leder morsom og inspirerende! Ett av mine nyttårsforsetter blir at NBF skal arbeide mer systematisk med å få synliggjort det flotte, viktige arbeidet dere som er tillitsvalgte gjør i spesialgrupper, lokalavdelinger og utvalg innad i egen organisasjon, så vel som overfor beslutningstakere og andre. Hovedstyret og sekretariatet trenger en tett kontakt med alle organisasjonens ledd. Vi som er tilllitsvalgte i denne flotte organisasjonen bør lære av hverandre og inspirere hverandre. Slik kan vi sammen gjøre NBF til en enda sterkere og mer innflytelsesrik forening. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Istock Design, layout og produksjon Opplag: 3500 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 000, ,- 1/4 side 6 300, ,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: no Utgivelser 2012 Nr mars Nr mai Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum

6 SmånyttSmånyttSm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm Småny y t t S- y t t S - SmånyttSmånyttSmånyttSmå n y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm nytts- S m å - nyttsmånyttsmånyttsmånytts Smån Smån Små Små Små Små S m å n y t t Konkurransevridende e-boksalg Skjermdump av ereolen.dk. Det danske nettstedet ereolen.dk er bibliotekenes utlånstjeneste for e-bøker. Nå får nettstedet kritikk fordi man planlegger å selge bøker i tillegg til å låne ut. - Det er sterkt konkurransevridende. I stedet for at en bokhandel får handelen, tar offentlige bibliotek seg godt betalt for å formidle den, sa Jørgen Balle Olesen, direktør ved nettbokhandelen Saxo.com, til Politiken 27. november. De som står bak avtalen avviser kritikken med at de fleste som benytter tjenestene, neppe kommer til å kjøpe e-bøkene i og med at de har mulighet til å beholde dem inntil 60 dager. Bak ereolen.dk står 63 danske forlag og de fleste kommunene i Danmark. Bibliotekene betaler kr 18,50 pr tittel som lånes ut, og hvis låneren velger å kjøpe e-boken, får biblioteket halvparten av kjøpesummen. Forlaget tar resten. Nettstedet er kun et prøveprosjekt, og alle som skal benytte tjenestene må ha lånekort og pinkode fra sitt lokale bibliotek. THF Feiret 175 år Fortellergruppen FabelAkt og Deichmanske bibliotek arrangert desember et fortellerkurs for ungdom mellom 13 og 18 år. 15. desember skulle resultatet av kurset presenteres i form av en forestilling. Dagsavisen hadde forhåndsomtale av arrangementet 1. desember. Temaet for fortellerkurset var ungdommenes egne opplevelser av 22. juli. Vi har fått meldinger om at det er stort behov blant ungdom å snakke mer om hvordan de opplevde terrorangrepene, sa avdelingsleder ved Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, Kenneth Langås til avisen om bakgrunnen for fortellerkurset. Kurset var en del av prosjektet «Ung Fortellerscene» som lærer ungdom fortellerteknikker. Prosjektet har også som mål å gi unge mestringsfølelse og selvtillit. THF Forfører og forfatter Giacomo Girolamo Casanova var en svindler, diplomat, soldat, alkymist og fiolinist som gamblet, reiste, forførte og søkte nytelse. Han var født i Italia, men anså Frankrike som sitt hjemland. Casanova var også skribent og produserte mer enn 3700 sider, altså mer enn Knausgårds Min kamp. Nasjonalbiblioteket i Frankrike kjøpte dokumentene etter Casanova i De er i gang med digitaliseringen, og memoarene vil bli gitt ut i flere bind fra Fram til midten av februar 2012 kan man se dokumentene utstilt på Nasjonalbiblioteket i Frankrike. Der legger man ikke hovedvekten på forførerkunsten, men på de detaljerte og fargerike beskrivelsene av kulturen og det sosiale livet i 1700-tallets Europa. New York Times fortalte 28. november om den lange veien dokumentene hadde tatt fra sin opphavsmann til nasjonalbiblioteket. De hadde gått via en nevø av forfatteren og hans etterkommere, og en tysk forlegger hadde eid dem en stund. De ble antatt ødelagt under bombing av Dresden under 2. verdenskrig, men i all hemmelighet unnslapp de via sykkel til Leipzig, før et amerikansk militærkjøretøy fraktet dem til Wiesbaden. I 2007 tok den franske ambassadøren i Berlin kontakt med direktøren for det franske nasjonalbiblioteket. Flere års forhandlinger og 55 millioner kroner senere kan biblioteket stille ut de unike dokumentene. En historie helt etter forfatterens hjerte, mente journalist Elaine Sciolino. Det kan hun vel ha rett i. THF Pung ut og les BBC meldte 29. november at British Library er i gang med å digitalisere sitt avisarkiv. Arkivet inneholder bortimot samtlige utgaver av alle aviser som er gitt ut i Storbritannia de siste 300 årene. Arbeidet vil vare 10 år til, og planen er å skanne 40 millioner sider. Biblioteket har involvert et teknologifirma som spesialiserer seg på familiehistorie. Det fører til at brukerne må beregne [?] og betale for et abonnement for å kunne lese og laste ned aviser. THF 6 bibliotekforum 1 12

7 ttsmånyttsmån tsmånyttsmånyttsm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt- Foto: Wikimedia commons Et hovedverk forlot Danmark S m å n y t t Et eksemplar av astronomen Tycho Brahes verk De Nova Stella er blitt solgt ut av Danmark. Boken ble skrevet i 1573, og regnes som et av hovedverkene i den empiriske naturvitenskaps gjennombrudd. Den ble kjøpt av en anonym, privat kjøper i Europa for den nette sum av 4,1 millioner danske kroner. Forhåndsvurderingen lå på mellom og kroner. På grunn av bokens betydning for verdenshistorien forventet mange at Kulturværdiudvalget ville stoppe salget. Siden Det kongelige Bibliotek har tre eksemplar av boken, og i tillegg har skannet den inn, valgte man likevel ikke å blande seg inn. Det førte til en del debatt i avisen Politiken de siste dagene i november. De skal finnes 20 eksemplarer av boken spredt rundt i verden. Flere av dem er eid av store bibliotek. Boken beviser at stjernehimmelen er foranderlig. Den regnes også som begynnelsen på den empiriske vitenskapen. THF Pippi i hardt vær igjen Astrid Lindgrens datter har tatt Pippi i forsvar etter at hun ble angrepet for rasisme under et seminar i Tyskland tidligere i høst. Avisen The Local gjenga teologen Eske Wollrads kritikk av Pippi i en lengre artikkel 8. november. Hun vil ikke at bøkene om Pippi skal trekkes fra markedet, men synes de bør utstyres med fotnoter på de følsomme stedene. Kritikken har ført til mye diskusjon i tysk media, og både The Guardian og Aftonbladet har gitt den spalteplass. 15. november skrev Karin Nyman bloggposten «Pippi Långstrump är en fara för barnen igen!». Der kommenterer hun Wollrads utsagn. Nyman trekker fram to viktige aspekter i sitt forsvar for morens litterære figur: Bøkene er preget av den tiden de er skrevet i, og det var aldri meningen at de skulle beskrive virkeligheten. Bloggposten er publisert på bloggen til Kjell Åke Hansson (astridlindgrensnas.wordpress.com). Han er direktør ved stiftelsen Astrid Lindgrens Näs. THF Foto: Deutsche Post / Wikimedia commons. Her få kke bestemor henge Avisen Morgenbladet har fått med seg at Drammensbiblioteket har hatt nyåpning for sin ungdomssatsning, Popkult. 11. november skrev de i positive vendinger om sammenligningen med bydelene Camden i London og Grünerløkka i Oslo. De tror også at plakaten «Her få kke bestemor henge» vil slå an. Men stedets outsiderstatus stiller de seg mer tvilende til. THF Ingen skole uten bibliotek Den nye svenske skoleloven setter klarere krav til skolebibliotek enn tidligere. Elever skal ha tilgang på et bibliotek i nærheten av skolen, heter det. Loven gjelder for alle skoleslag med unntak av voksenopplæringen. Skolverket informerte om dette i sitt nyhetsbrev i november. De kommer også til å gi ut et eget faktablad om de nye reglene. Nytt er det også at store deler av lovteksten om skolebibliotek er flyttet fra bibliotekloven til skoleloven for å sikre at skoleeiere og skoleledere holder seg oppdatert. Man har også hatt et ønske om å gjøre skolebiblioteket til en skolesak, heller enn en biblioteksak. Flere friskoler har fått avslag på starte nye skoler fordi de mangler planer for skolebibliotek. På skolverket.se finnes det flere eksempler på hvordan skoler har bygd opp bibliotek. THF bibliotekforum

8 Triumf for fornuften Åsne Hestnes, leder NBF avd. skole, mener det er nyttig å kjempe for å redde skolebibliotekene fra sparekniven. Med et pennestrøk ville rådmannen i Bærum kommune slette alle bibliotekarstillingene i grunnskolen. Dette utløste et enormt engasjement i befolkningen. Majoriteten av politikerne tok til vettet og har bestemt ikke å ta handlingsplanen til følge når det gjelder skolebibliotekarene. Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar. Foto: Privat Alt skjedde i oktober - november stillinger, 22,5 fulle årsverk, ville rådmannen i Bærum, Marit Langfeldt Ege fjerne og dermed spare den beskjedne sum av seks millioner kroner i året. Nedtrappingen skulle skje gradvis: Første året skulle det frigjøres 2,5 millioner kroner og så seks millioner for hvert av de neste tre årene. Få timer etter at rådmannen hadde lagt fram sin handlingsplan, trakk kommunalsjef for Bærumskolen, Solveig Juel seg med øyeblikkelig virkning. Hun ga ingen begrunnelse, men alle involverte antar at det var i protest mot rådmannens handlingsplan, der det ble gjort flere kutt i skolene, ikke bare for skolebibliotekarene. Sterke krefter Budsjettforslaget satte kreftene i sving hos Bærums befolkning. Foreldre, lærere, elever og ikke minst bibliotekarene selv satte i gang protestaksjoner, med saklige begrunnelser, og nå har de fått politikerne på sin side. 14. desember 2011 skal det formelt vedtas at ikke en øre skal røres av bibliotekarpotten. Fordi politikerne lytter til velgerne, regner man med at utfallet blir lysende klart, nemlig at de tradisjonsrike skolebibliotekarene i Bærum er sikret fortsettelse i sine nøkternt betalte yrker, i alle fall for et år fremover. 8 bibliotekforum 1 12

9 enn så lenge Først i landet Som første kommune i landet med utdannede bibliotekarer i grunnskolebibliotekene, har Bærum kommune i rundt 40 år vært modell for andre kommuner som har startet lignende virksomhet. Samtidig melder dessverre mange om redusering av bemanninger som resultat av kutt i kommuneøkonomien. I en leder i Asker og Bærums Budstikke 21. november 2011 ble det stilt spørsmål om denne redningsaksjonen i Bærum fra politikernes side bare er lettvinte politiske utspill i saker med stor symbolverdi, eller om bestemmelsen er forankret i overordnede mål og prinsipper. Det er et problem at når noen får mer må andre få mindre, og hvilke poster på budsjettet må nå lide? Åsne Hestnes, fra mai 2011 ny leder ved NBFs avdeling Skole og avdelingsleder ved Dønski videre-gående skoles bibliotek, sier at Budstikkas leder peker på noe viktig. Hun mener likevel at skole-bibliotekarene i Bærum har bidratt til å prøve å forankre skolebibliotekarvirksomheten til overordnede mål og prinsipper. Fortvilte brukere Vårt brev til politikerne, leserinnlegg og våre kontakter med FAU beviser dette, sier Hestnes. Samtidig har elever og brukere i skolebibliotekene reagert med vantro og fortvilelse. Det var fremdeles Budstikka, Asker og Bærums egen lokalavis som brakte nyheten om at skolebibliotekarene er reddet for et år fremover. Det var klasse 5A på Jong skole som hadde diskutert budsjettforslaget i timen. De skrev brev til politikerne og ba om at stillingene måtte reddes. Utvalgsleder Anne Lene Hojem troppet selv opp på Jong skole og overbrakte gladnyheten. NBF tok til orde NBF sentralt har også engasjert seg i denne saken. Den nylig avgåtte NBFlederen Svein Arne Tinnesand undertegnet i november et åpent brev til politikerne i Bærum, sammen med Åsne Hestnes og Ingeborg Rygh Hjortnen, leder i NBF Oslo og Akershus. De sier i brevet at forslaget om å kutte disse stillingene vil være et stort tilbakeskritt. Skolebblioteket er en viktig arena og et viktig verktøy for å oppnå skolens læringsmål for leseferdigheter og informasjonskompetanse. På skolebibliotekene er det nødvendig med et aktivt personale, som gjør at bibliotekene kan bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitale ferdigheter. Det er viktig å utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjonsgjenfinning, og personale med spisskompetanse på litteratur er en forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling. Videre bør man utnytte potensialet som skolebiblioteket representerer, som sosialpedagogisk arena. I dagens kunnskapssamfunn må skolen ha bemannede skolebibliotek. Dersom de folkevalgte i Bærum mener alvor med sin satsing på kunnskap i kommunen, må dere beholde bibliotekarene på skolebibliotekene. Slik avsluttes brevet til politikerne i Bærum. NBFs bidrag har nok bidratt til at politikerne har snudd, men det er vel først og fremst engasjementet fra brukerne som har gjort utslaget, sier Åsne Hestnes og fortsetter: Vi håper jo at vi har levert gode argumenter slik at brukerne har kunnet støtte seg på skolebibliotekfaglige vurderinger. Åsne Hestnes har selv hatt et leserinnlegg i Budstikka, der hun blant annet oppfordrer foreldre til å spørre den enkelte skole om hvordan det står til med deres egne barns bibliotektilbud. Ingen vi har snakket med til nå kan tenke seg at rådmannen kan gå på sitt tredje nederlag i samme sak ved neste korsvei. I fjor foreslo nemlig den samme rådmannen å utradere alle skolebibliotekarstillingene i ungdomsskolen, noe som ikke lyktes. I år foreslo hun altså å nedlegge alle skolebibliotekarstillingene i hele grunnskolen fra neste år. Flere stillinger i videregående skole På landsbasis viser en kartlegging fra Møreforskning for noen få år tilbake, at bibliotekene i videregående skole er langt bedre stilt enn grunnskolen, med høy andel av fagutdannede bibliotekarer i fulle stillinger. Hordaland har lenge hengt etter, men kommer nå for fullt og med god støtte fra fylkesbiblioteket. Der har de gått fra ingen til rundt tjue utdannede bibliotekarer i videregående skole de siste fem årene. På feltet vgs er det også kamper å kjempe - men det er jo først og fremst i grunnskolen at skoen trykker mht personalressurs, sier Åsne Hestnes. Flere aksjoner? Det er ingen ny aksjon på gang, men skolebibliotekarene i Bærum har nettopp dannet en gruppe som skal jobbe med eventuell strategi før neste budsjettforslag, forteller Randi Lundvall, skolebibliotekar på Løkeberg skole i Bærum, og styremedlem i NBF Skole. Hun er også en av de mange bibliotekarene som har engasjert seg i denne saken. Åsne Hestnes forteller at denne typen aksjon også kunne vært aktuell andre steder i landet. NBF Skole har i høst skrevet tilsvarende brev til politikerne i Alta. NBF Skole samarbeider gjerne med lokallagene og kan være med å lage grunnlag for argumentasjon lokalt. Mange synes å tro at et skolebibliotek er et rom med bøker eller et boklager om du vil. For meg er skolebibliotek en arbeidsmetode. Det er når man lykkes med en pedagogisk og bibliotekfaglig samarbeidsvirksomhet, at det virkelig kan begynne å svinge, avslutter Åsne Hestnes. Forts. neste side bibliotekforum

10 Sakens kjerne Sakset direkte fra Bærum kommune: Rådmannens handlingsplan Avvikle ordningen med skolebibliotekarer Alle skoler skal etter loven ha skolebibliotek. Bærum kommune har bibliotekarer som har ansvar for skolebibliotekene. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Effekten av å avvikle ordningen med skolebibliotekarer vil gi en årlig innsparing på 6,0 mill. Etter Rådmannens vurdering trenger skolene 4,2 mill. for å kunne opprettholde skolebibliotekets funksjon. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Med mindre ressursinnsats er det sannsynlig at støtten til elevenes lese- og skriveopplæring reduseres. Driften av selve biblioteket opprettholdes. Konsekvenser for organisasjonen/ansatte: Det vil bli 22,5 overtallige årsverk bibliotekarer. Den støtten bibliotekarene har gitt lærere når det gjelder opplæring i ulike fag, blir borte. Endringen sett i perspektiv: Skolebiblioteket er en naturlig arena for aktiviteter knyttet til lese- og skrivestimulering. Innenfor Kunnskapsløftet er det områdene informasjons- og lesekompetanse biblioteket skal betjene. Disse kompetanseområdene er fortsatt viktige for bærumsskolen. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Drift, mill kroner Avvikle ordningen med skolebibliotekarer -2,5-6,0-6,0-6, ser ut til å være reddet, men blir det nye aksjoner for framtiden? Truer riset bak speilet fortsatt? (Red.) Ingen oversikt Den svenske tankesmien Timbro har sett på om kommunene tar kulturen på alvor. Det har endt med rapporten "Noll koll: bristande uppföljning av kommuners kulturverksamhet". Der har man tatt for seg fem kommuner, som alle har høye ambisjoner på kulturfronten. Det viser seg likevel at de ikke legger like mye vekt på å evaluere tiltakene innen kulturfeltet som de for eksempel gjør innenfor skolen. Man har mye forskning som viser at kultur er positivt for blant annet læring og helse, men kulturen er likevel vanskeligere å tallfeste enn mye annet kommunen driver med, forteller rapportens forfattere. Evaluering er avgjørende for å sikre effektiv bruk av ressurser, mener de. Rapporten kan lastes ned fra timbro.se. Der kan man også lese en kort omtale og se en video fra lanseringen 18. oktober. THF Do not panic, I'm Islamic Det iranske nettstedet Ahlul Bayt News Agency viet 22. oktober oppmerksomhet til en utstilling i et av Wiens bibliotek. I oktober og november hadde nemlig Erdbergstrasse Bibliothek en utstilling om hodetørkler, Headscarf Experiments. Renate Tanzberger fortalte nettstedet om bakgrunnen for utstillingen: - Det hadde vært mange diskusjoner om hodetørkler, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde snakket med en eneste muslimsk kvinne om det. Det førte til at vi hadde workshopen Headscarf Experiments, lagt opp slik at muslimske kvinner ville få muligheten til å presentere for offentligheten den betydningen hodetørkler har for dem. Tørklene fikk tekster som Fred, «Ja, det er et tørkle rundt hodet mitt!», «Østeriksk» og «Ikke få panikk, jeg er islamsk». THF 10 bibliotekforum 1 12

11 LM Informasjonstjenester lanserer en effektiv ny tjeneste for administrasjon av elektronisk innhold LM Informasjonstjenester har utviklet den nye LibERM-tjenesten for å gjøre administrasjon av lisenser og vilkår for bruk av elektronisk innhold enklere. Tjenesten samler all informasjon som gjelder administrasjon av elektronisk innhold på ett sted, der informasjonen er tilgjengelig for hele personalet innenfor organisasjonen. Fordeler med tjenesten: Reduserer tiden som går med til å administrere elektronisk innhold Forbedrer intern kommunikasjon hele personalet kan finne all informasjon på ett og samme sted Gjør det mulig å evaluere bruken av elektronisk innhold gjennom f.eks. brukerstatistikker Ta kontakt med oss, så vil vi fortelle deg mer om LibERM-tjenesten og hvordan den kan være til nytte for organisasjonen din. Du vil også få en gratis 30-dagers prøveperiode! Heli Isoaho, kundesjef tlf eller LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter.

12 Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! Teknologi for teknologiens skuld? Eveno nomdat databas baser E Evenom nomda databa baser Eveno nomd datab base Even nom data bas NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks: Norske Computerworlds nettutgåve set 12. desember eit kritisk søkjelys på dei store og kostbare læringsplattformene i skolen. Hovudpoenget deira, også i leiarartikkelen, er at desse plattformene, som Moodle, Fronter og It's learning, no er blitt gamaldagse samanlikna med mange gode og gratis appar og program på internett: Nå utfordres læringsplattformene ytterligere av skybaserte tjenester som både er mer intuitive og som kan levere samme funksjonalitet. Dei oppsummerer: Skoleverket i Norge har ikke vært veldig gode til å ta i bruk informasjonsteknologi. Det har i mange tilfeller vært teknologi for teknologiens skyld - og ikke gode lærerplaner støttet opp med it der hvor det er fornuftig. Og Rune Karlsen, som har skrive mastergradsoppgåva "Ikt og en døgnåpen skole", seier til Computerworld at det til nå har vært lite "læring" i systemene. Dette stadfestar delar av det leseforskar Anne Mangen sa til i eit større intervju i Bibliotekforum nr. 7 i haust: Kunnskap om korleis hjernen, og kroppen, fungerer og lærer, er i mine auge ein føresetnad for å kunne seie noko om korleis ein best bruker dei ulike teknologiane til læring. Det er ein sterk tendens i skolen til at alt skal vere digitalt. Eg meiner vi i dag ser ei omfattande, ukritisk hyllest til potensialet til teknologien, og det empiriske og teoretiske grunnlaget for denne hyllesta er langt frå overbevisande. AE

13 abaser er Evenomdatab venomdatabaser Evenom databaser Evenomdatabaser Even tabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom mdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve atabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab aser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase r Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve omdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas er Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev Even om databaser Da Google introduserte Google Scholar (GS) senhøstes 2004 med vitenskapelige arbeider fra prestisjetunge kilder, var det en sensasjon. Garvede informasjonsarbeidere hevet øyenbrynene i mild forskrekkelse, vitenskapelig dokumentasjon var tross alt for alvorlig til man kunne overlate organiseringen av det til roboter. Google skulle ikke komme her og komme her! Det ble en alminnelig sport å kritisere GS og finne feil der, til stor underholdning for oss som skulle forelese om GS og hørte andre gjøre det. For feilene var mange og morsomme. Og gamle onlinebrukere som undertegnede som hadde jobbet med dette daglig siden 1978 var ikke overveldet over hva Google hadde prestert. Jeg har skrevet om denne basen to ganger før, i nr 3, 2005 da den var helt fersk og i nr 5, 2008 hvor jeg oppsummerte en del av kritikken, som jeg også var enig i. Men her er jeg med GS igjen. Den siste tiden har en skummel følelse kommet over meg. Jeg har forsøkt å stritte imot. Men det kan ikke la seg skjule lenger: Jeg har begynt å like Google Scholar. Veldig godt. Jeg har følt styrken av den mørke siden av kraften! (Har akkurat fått Star Wars på blueray.) Hvorfor denne omvendelse? Først, feilene som vi lo av før blir gradvis borte, ting jeg brukte som eksempler på feil er der ikke lenger eller de er kraftig redusert. Da kommer de gode sidene av GS frem. GS finner materiale andre baser ikke finner. Det kan være godt, kvalitetssikret og høyt sitert materiale. De har ofte lenker til hele artikkelen som ellers er bak høye betalingsmurer. (Uten at noe ulovlig er involvert!) Sammenliknet med ISI Web of Science og Scopus gir GS mange flere og ofte bedre treff av følgende grunner: GS har materiale som de andre ikke har. 1) Institusjonsarkiv og åpne arkiv hvor forskere har lagt ut artikler som er publisert i vitenskapelige publikasjoner. Dermed får alle en inngang til fulltekst, også de som ikke abonnerer. Innen en del fag er det mange arbeider som er gratis. 2) OA tidsskrifter og åpne arkiv. Her er det mange redigerte tidsskrifter som finnes gratis i full tekst, men som ikke er vurdert som viktige nok for Scopus og ISI. Google Scholar - igjen 3) Dekker langt flere nasjonale kilder. Det er et beklagelig faktum at ISI og Scopus er vestlig orientert. Da GS kom var det mange fra den tredje verden som opplevde at deres materiale ble mye mer lest. Jeg har også sett en artikkel fra Japan innenfor betongteknologi som er publisert i et japansk fagfellevurdert, engelskspråklig tidsskrift og sitert 200 ganger, og som ikke er i Scopus eller ISI. Tidsskriftet er heller ikke i BIBSYS. GS ga oss en lenke til hele artikkelen i PDF format. Da blir man meget imponert! 4) GS dekker bøker og kapitler i bøker. Slike kilder er ikke i de vanlige bibliografiske databasene, men GS tar dem med. Dette er viktig for forfattere som publiserer på den måten. En professor på NTNU har en bok med 332 siteringer som bare GS fanger opp med direkte søk. Jeg har også opplevd at søkere har kommet med emnesøk og via GS har funnet høyt siterte monografier om emnet som fantes på NTNU UB. Kort sagt, siteringer til bøker er ikke dekket uten videre i de andre to basene, og hvis man ikke vet om boken er det vanskeligere å finne den uten GS. Søker i hele teksten Så til den andre viktige grunnen til at jeg liker GS: Vi søker i hele teksten til dokumentene. ISI og Scopus har bare tittel, sammendrag og emneord som søkbare felt. Det har store konsekvenser når men søker etter spesielle emner. Som eksempel: Vi i Norge er forståelig nok opptatt av hvordan klimaforandringer påvirker Golfstrømmen. Søk på "climate change" "gulf stream" i Scopus og ISI gir en del treff, og relevante. Men det er langt flere og meget relevante treff i GS fordi gulf stream er for spesielt til å stå i sammendraget. Det er bare nevnt i selve teksten og kommer derfor ikke ut på søk i de vanlige databasene. Allikevel er artiklene som blir funnet ofte blink. Det er mange andre slike eksempler. En siste grunn: GS er gratis! Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

14 Vi har alle typer tårn. Nå også fyrtårn. Vi leter med lys og lykt etter gode og riktige produkter for bibliotek. Så neste gang du leter etter ting til biblioteket, vet du hvor du skal rette lyset. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Nå med miljøsertifikat BSEurobib _dec2011_90x270_fyretårn.indd

15 Anette Kure Overtar roret Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Tore Buarøy Du er konst. leder frem til landsmøtet. Hvilke tanker gjør du deg i den forbindelse? - Det var med skrekkblandet fryd og stor ydmykhet jeg tok imot utfordringen som plutselig var der. NBF er en flott organisasjon som jeg er stolt over å få representere i månedene fram mot landsmøtet. Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å takke tillitsvalgte, andre NBFere og kolleger fra det ganske land for alle de varmende og hyggelige hilsningene og lykkeønskningene jeg har fått i forbindelse med lederskiftet. Det føles veldig godt, sier Kure, som har mange oppgaver å ta seg av. - Forberedelser til bibliotekmøtet og til landsmøtet vil naturlig nok ha hovedfokus framover. I den situasjonen vi nå kom i, er jeg glad for å ha noen års fartstid i hovedstyret. Jeg kjenner jo sakene som det arbeides med, kjenner framdriftsplaner og slikt, så jeg kan sammen med dyktige medarbeidere i sekretariatet ha fullt trykk på de løpende sakene. Store utfordringer Anette Kure synes den største utfordringen er kommuneøkonomien. -Vi har akkurat hatt kontakt med alle lokalavdelingene og har fått bekymringsmeldinger fra hele landet om foreslåtte kutt i bibliotekenes budsjetter. Heldigvis ser det ikke like svart ut etter hvert som kommunestyrene vedtar budsjettene, men like fullt er det tildels store kutt som foretas mange steder, påpeker Kure og fortsetter- Et meget hyggelig eksempel på det motsatte er at kommunestyret i Asker i desember vedtok å bevilge ekstra til Asker bibliotek. Pengene var øremerket utvidet åpningstid! Asker bibliotek har ikke akkurat landets dårligste åpningstider i utgangspunktet, men bedre skal det altså bli. Askers politikere ser at økt tilgjengelighet er et gode for innbyggerne, dessuten er hovedbiblioteket plassert i sentrum og vil med utvidet åpningstid om kvelden være et trygt, kontrollert, gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje særlig for ungdommen. Her ser vi et eksempel på at synlighet overfor kommunale myndigheter og beslutningstakere kan gi positiv satsing på bibliotekene. Verving viktig En annen oppgave som opptar henne er å verve flere medlemmer. - Medlemsverving er ingen enkel aktivitet, ikke desto mindre er det livsviktig for en organisasjon som vår. Medlemmer gir kredibilitet, tyngde og gjennomslagskraft, så det er viktig at hele organisasjonen har fokus på å «lete opp» potensielle medlemmer. Gjerne blant politikere, bibliotekeiere, bibliotekvenner. En mulighet kan være at lokalavdelingene tar kontakt med personer rundt omkring i landet som engasjerer seg mot kutt i bibliotekbudsjettene og verve dem til NBF. Et sterkt NBF sammen med lokale krefter vil kunne ha større gjennomslagskraft enn det lokale venneforeninger har alene. Hvor viktig er samarbeid med andre aktører? - Det er selvsagt svært viktig å ha gode samarbeidspartnere og allierte. Nasjonalbiblioteket er helt klart viktig, i tillegg har NBF en bred kontaktflate og mange gode relasjoner som jeg selvsagt vil pleie til beste for biblioteksaken. Hva gjelder lobbyvirksomhet er Norsk Bibliotekforening er en viktig premissleverandør i den politiske debatten og en nødvendig forkjemper for bibliotek. Derfor skal leder, sekretariat og hele organisasjonen opprettholde de gode lobbytradisjonene våre og synliggjøre bibliotekenes mange muligheter overfor besluttende myndigheter på alle nivåer. Vi bør også lete etter nye, kanskje uventede arenaer for å vise bredden og mangfoldet i det norske bibliotekvesenet. Anette Kure er klar til å ta over alle utfordringene som NBF står overfor bibliotekforum

16 Skolebibliotekene trenger b I 2010 foreslo rådmannen i Bærum å kutte alle skolebibliotekarene i ungdomsskolen. Det for barne- og ungdomsskolen. Bærum er bare ett av mange eksempler. Det er kunnskapsøkon Tekst: Tord Høivik, 1.amanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kravene til offentlige tjenester øker raskere enn inntektene. Alle vet at markedet er tøft. Bedriftene må selge eller synke: vinn eller forsvinn! De ansatte i offentlig sektor er ikke vant til å kjempe for sin rett til å eksistere. Det hjelper ikke å klage i kor. Når konsulentene sliper sine kniver, trenger vi solide tall og begrunnelser å slå tilbake med. Skal bibliotekarene forsvare seg, må de dokumentere hva de bidrar med. Innsamling av store mengder statistikk er ikke nok. Tallene får ingen virkning før de er undersøkt, bearbeidet og integrert i faglige og politiske argumenter. Dette er en oppgave som ikke kan overlates til et tilfeldig konsulentfirma. Skal du argumentere med tyngde, må du ha faglig og politisk innsikt i bibliotekfeltet. Da trenger vi bedre statistikk og bedre statistiske analyser. Grunnskolen Statlige organer har produsert skolebibliotekstatistikk i mange år. Statistisk sentralbyrå har nasjonale tall for grunnskolebibliotek siden slutten av 2. verdenskrig. I 1945/46 var det fem tusen slike bibliotek i Norge med seks hundre tusen bind og et utlån på 1,2 millioner. Hver bok ble altså i gjennomsnitt utlånt to ganger. Fra 1945 til 2010 har antall barn i alderen 7-15 år økt med femti prosent. Ungene låner mye mer enn før. Det samlede utlånet er femdoblet. Dagens elever låner 14 bøker i året. Men samlingene er mer enn femtendoblet. Det betyr at en bok, i snitt, bare blir lånt ut to ganger i løpet av tre år. I løpet av et par generasjoner har altså omløpstallet sunket til en tredjedel, mens utlånet pr. hode har blitt mer enn tredoblet. Norge er et rikt land. Vi har råd til å ha mange ubrukte bøker stående. Men i et faglig perspektiv er det uheldig med hyllevarmere. De gir elevene og lærerne et traust og gammelmodig bilde av biblioteket. Dagens tilvekst ligger på 1,4 bøker pr. elev pr. år. Men samlingene ligger på 20 bøker pr. elev. Det betyr at det gjennomsnittlig tar femten år å skifte ut det gamle med det nye. En grundig kassering gjør selve bibliotekrommet lettere og lysere. Et oppdatert utvalg av titler gjør samlingen mer innbydende. Vi er ikke i motebransjen. Vi trenger ikke skifte ut hele kolleksjonen hvert eneste år. Men etter syv år bør det aller meste være erstattet med nye titler og nye utgaver. Videregående skole Bibliotekene i videregående skole ligger omtrent likt med grunnskolebibliotekene når det gjelder tilvekst (1,2 bøker pr. elev) og samlinger (18 bøker pr. elev). Andre medier enn bøker spiller også en betydelig rolle. "Ikkebøker" utgjør omtrent tyve prosent av samlingene. Det som skiller skoleslagene fra hverandre, er først og fremst det lave utlånet i videregående skole. Utlånet pr. elev lig- Etiketter Etikettskrivere Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere Ryggmerking Programvare Renseprodukter Spesialprogram B-Coder Bartender Fjernhjelp Konsulent Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Ring eller send e-post til 16 bibliotekforum 1 12

17 edre statistikk og analyser slaget ble stoppet. Men forslaget kom opp igjen høsten Nå gjaldt det både omien som ruller inn over Norge. ger på seks medier i året. Av dette er sytti prosent bøker og resten andre medier. De aller fleste vgs-bibliotekene har "treårige" bibliotekarer. Den gjennomsnittlige ressursen ligger på 24 bibliotekartimer pr. uke pr. skole og på 2,5 bibliotekartimer pr. elev i løpet av et år. Grunnskolebibliotekene må i hovedsak nøye seg med "halvårige" bibliotekarer, det vil si lærere med tilleggsutdanning, og med langt mindre tidsinnsats: tre timer pr. uke pr. skole- og 40 minutter pr. elev pr. år. Med så liten ressurs blir det svært lite rom for faglig arbeid med samlingsutvikling, samarbeid med de andre lærerne og personlig veiledning av elevene. PISA-debatt Praktisk statistikk dreier seg ikke først og fremst om å samle inn og presentere tall, men om å bruke tall, tabeller og diagrammer som argumenter. Skal bibliotekarene nå fram med sin argumentasjon, bør de ta utgangspunkt i hva skolefolk og politikere er opptatt av. Det betyr blant annet å ta de nye ferdighetstestene på alvor. PISA har forandret norsk skoledebatt. Den har blitt langt mer empirisk enn tidligere. PISA legger vekt på ulike fagområder. Syklusen gjentar seg hvert niende år. I 2000 var det lesing som ble vektlagt. I 2003 var det matematikk og i 2006 naturfag. I 2009 var det igjen lesing, med matematikk i 2012 og naturfag i I 2009 har PISA også undersøkt digital lesing, som i høy grad dreier seg om informasjonssøking. Både metodene og resultatene er svært interessant for bibliotekene. PISA fungerer som et brennglass. Hver eneste ny runde fører til heftige politiske og pedagogiske debatter. Testene kan gjerne kritiseres, men også kritikerne må bygge på kunnskaper om statistikk og vurderingsmetodikk for å bli hørt. Ta lesing. Det er rimelig å tro at bibliotekbruk bidrar til økte leseferdigheter. Men når sparekniven nærmer seg, er det ikke nok å påpeke dette som noe selvsagt. Vi trenger empiriske undersøkelser som viser klare sammenhenger mellom bibliotekbruk og lesing. Slike undersøkelser finnes knapt i Norge. Dette er et savn som fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket burde ta hensyn til. - Praktisk statistikk dreier seg ikke først og fremst om å samle inn og presentere tall, men om å bruke tall, tabeller og diagrammer som argumenter. Argumenter En stor britisk undersøkelse viser imidlertid en klar sammenheng mellom ferdighetsnivå og bruk av skolebibliotek. Elever som ligger over normalt lesenivå for sin alder har blitt sammenliknet med elever som ligger under nivået. De som tilhører den første gruppen, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke skolebiblioteket. Det går altså an å undersøke slike sammenhenger. Vi kan kartlegge, bearbeide og systematisere det lille som finnes av internasjonale studier. Vi kan undersøke virkningene av økt eller redusert biblioteksatsing over tid. Positive korrelasjoner er ikke nok. - These links are not necessarily causal, sier britene. Det kunne jo hende at de ivrige brukerne av skolebibliotek var glad i å lese på forhånd uten at bruken påvirket deres interesse. Skal vi påvise at økt bibliotekbruk bidrar til økt lesing, må vi bruke mer raffinerte metoder. I Norge har Utdanningsdirektoratet fått gjennomført en undersøkelse for å finne faktorer som kan forklare gode resultater på skole- og kommunenivå. Denne studien gjaldt ikke PISA, men de nasjonale prøvene. Tankegangen blir imidlertid den samme. Det er ikke sikkert at vi kan bevise årsakssammenhenger beyond reasonable doubt, men vi kan i det minste gjøre det sannsynlig at skolebibliotekets bidrag til lesing, matematikk, naturfag og digitale ferdigheter er viktig. Veien videre i et statistisk perspektiv ligger i å kople data om skolebibliotekenes virksomhet med data om skolenes resultater på prøver som kan sammenliknes over hele landet. Skal dette fungere, må imidlertid statistikken gi et realistisk bilde av hva bibliotekene leverer. Overbevisende argumenter må kunne vise til en overbevisende metodikk. Derfor må skolebibliotekstatistikken styrkes. Nettversjon med lenker: bibliotekforum

18 Helse i hver byte! Helsebiblioteket.no kåret til Årets bibliotek 2011 Juryleder Marianne Aasen overleverer ansvarlig redaktør Magne Nylenna det fysiske beviset på at Helsebiblioteket.no er Årets bibliotek 2011, et trykk av Frank Brunner med tittel "Hånden. For første gang går denne prisen, som Norsk Bibliotekforening står bak, til et heldigitalt bibliotek, som dessuten er banebrytende i sitt arbeid med å gjøre viktige, kvalitetssikrede kunnskapskilder fritt tilgjengelig for hele Norges befolkning. Tekst: Anders Ericson Foto: Ingrid S. Stephensen Prisoverrekkelsen fant sted 6. januar i Helsebiblioteket.no (HB) sine lokaler i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Oslo. Det var Marianne Aasen, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, som også er leder av juryen, som overrakte prisen. I juryens begrunnelse heter det at HB er et offentlig finansiert nettsted som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske kunnskapsressurser. HB ble lansert i 2006, og er på mange måter et pionerprosjekt med sitt arbeid med nasjonale avtaler. Før det ble etablert var god tilgang til fagressurser som databaser, oppslagsverk og tidsskrifter svært avhengig av økonomi, og kun tilgjengelig for de store universitetssykehusene. Nå sikrer dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren, og bidrar til å dekke et stort informasjonsbehov. I desember intervjuet Bibliotekforums nettutgave biblio-tekets konstituerte redaksjonssjef Hege Underdal, og det kom her fram blant annet at sentralisering av innkjøp av baser og tidsskriftlisenser er viktig. HB forhandler avtaler og gjør ting tilgjengelig, samtidig styrer de tilgangen mest mulig presist ved hjelp av IP-gjenkjenning eller personlig pålogging. Hovedmålgruppene er alt helsepersonell pluss studenter i disse fagene ved universitet og høgskoler. Likevel blir stadig flere avtaler tilgjengelige for hele befolkningen via nasjonal IP-gjenkjenning. - Vi er opptatt av at tilgangen skal være enklest mulig og det er et mål at minst mulig skal kreve innlogging. Helsebiblioteket har rundt ti ansatte på full tid, men litt flere årsverk. Ifølge Underdal har de ansatte en broket erfaringsbakgrunn; fem har bibliotekarutdanning, for øvrig er de journalister, helsepersonell, web- og IT-folk med mer. Hun presiserer at det har vært viktig helt fra starten av at redaksjonen også består av folk med beina godt plantet ute i helsetjenesten. Og biblioteket blir brukt: - Over har laget seg brukernavn og passord, og ca besøkende på nettstedet per måned er tall vi er fornøyde med, sier Underdal. HB er samtidig synlig flere steder enn på det egne nettstedet. Hege Underdal sa til nettutgaven vår: - Som alle andre nettjenester må også vi sørge for å være der brukerne er. Derfor skriver vi for eksempel systematisk i Wikipedia, dit Google leder mange surfere. Vi har oversatt mange gode artikler fra den engelskspråklige utgaven til den norske og lenket til stoff på Helsebiblioteket.no og inn i ressursene våre. Vi har også en dialog med Store medisinske leksikon (SML), som nå er søkbart via Store norske leksikon, om å styrke artiklene der på samme måte. 18 bibliotekforum 1 12

19 Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Strekkodebasert og klargjort for RFID Eller RFID basert med RFID brikker Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum

20 Hva vil skje med samlingene i Hva med bibliotekarrollen? Norske fagbibliotek lever videre med stadig mer bruk av samlingane. Bruken øker på de fleste målbare størrelser. Kanskje skyldes det et sterkere faglig fokus fra utdanningene særlig innenfor helsefag. Vi ser også at en del forskningsinstitusjoner legger ned sine egne bibliotekarstillinger. De vil heller kjøpe bibliotektjenester. Dette styrker de enhetene som leverer bibliotektjenester, men det er også uttrykk for en trend som sier at «alt finnes på nettet». Dette lå også bak nedskjæringsforslaget til NRK-sjefen Bjerkaas i den første rapporten «Morgendagens mediehus» som de la fram i For å sette fokus på dette, inviterte NFF Tord Høivik fra HiOA, og Synnøve Standal fra NRKs bibliotek. Tekst: Kristin Røijen, NFF Norsk fagbibliotekforening vil gjerne drøfte hva som hender med samlingene på nettet. Noen er brukerskapte, andre er laget av «Govgeeks» -fagpersoner som brenner for saker. Er dette noe bibliotekene bør tilrettelegge? NFF stilte to spørsmål: -Hva vil skje med samlinger framover? -Hva bør skje med bibliotekarrrollen? Trender Tord Høivik trakk fram flere viktige trender. Han vil legge perspektivet på bibliotekvirksomheten utenfra, og så for seg hvordan ledelsen i utdanningsinstitusjonen vil utnytte arealene mest mulig effektivt. Et rom med hyllemetere med bøker skaper lite rom for læring «i seg selv». Spørsmålet er hvordan vi begrunner at vi trenger all plass i biblioteket. Vi må legitimere behovet for å forvalte det vi har fått av areal. Biblioteklokaler blir ofte bygd ut fra historiske tall, slik at tenkningen henger etter utviklingen. Tord viste at bibliotekarer ikke er blant de som vokter arealene mest. Vi er litt mer endringsvillige og kan bli bedre. Tord trakk videre fram læringsobjektene som Salman Khan har skapt i khanacademy.org der et team lager videoer med forklaringer på en masse matematiske problemer på et høyt nivå. Han mente at boka som verk samlet mellom to permer med et stort antall sider representerer et bestemt historisk nivå. Det har ikke har vært vanlig å ha objekter som følger LOM- (Learning Object Model)-standarden i bibliotek. Tore Hoel fra Pedagogisk utviklingssenter i Høgskolen i Oslo (PUS/HiOA) tok opp dette for mange år siden. Hvorfor fjerner lærernes læringsobjekter og bibliotek seg mer og mer fra hverandre faglig? NDLA (Norsk digital læringsarena) er et norsk nettsted som bruker læringsopplegg knyttet til video der tekster betyr mindre. Tanken deres er å dele lærestoffet inn i biter som kan settes sammen på ulikt vis. Min påstand er at NDLA sjelden ligger på biblioteks vevsider. 20 bibliotekforum 1 12

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet ABM-utvikling utlyste midler Hovedmålgruppen for Leseåret 2010: voksne som leser lite Satsingsområdene: Arbeidsplassbibliotek Familielæring Unge voksne motvirke frafall i den videregående

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner Hele Gjøvik leser! Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Gjøvik bibliotek Adresse Kauffeldts plass 1, Serviceboks 2810 Gjøvik Organisasjonsnummer 940155223 Hjemmeside http://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=276&trg=main

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263)

Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263) Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263) Søknadssum: 318000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stange bibliotek / 974623005 Skolegaten 1 2335

Detaljer

Hvordan skaffe artikler?

Hvordan skaffe artikler? Hvordan finner jeg fulltekst? Hvordan finne og organisere mine e-tidsskrifter? Besøk på ISM 30/3-09 Jan Ove Rein & Karen Buset Medisinsk bibliotek Kontakt oss på medbib@ub.ntnu.no Hvordan skaffe artikler?

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Innledning I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Avdelingens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 Telefonnummer 3 Faks E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postadresse

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Velkommen til Stavanger

Velkommen til Stavanger 3 7. å r g a n g 2 2 0 1 2 STAVANGER Velkommen til Stavanger NBF-valget: Erfarent, men ungdommelig styre Det beste i livet er gratis Utlånstjenesten er stadig like populær, og vil alltid være den bærende

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

Slik får du godkjent boka som grunnlag for medlemskap og/eller stipend

Slik får du godkjent boka som grunnlag for medlemskap og/eller stipend Slik får du godkjent boka som grunnlag for medlemskap og/eller stipend Illustrasjoner: Vidar Høyvang Tekst: Lars Aarønæs Eget forlag? Gir du ut bøkene dine på eget forlag? Eller har du planer om å gjøre

Detaljer

En skole basert på forskning krever lærere med tilgang til forskning

En skole basert på forskning krever lærere med tilgang til forskning En skole basert på forskning krever lærere med tilgang til forskning av tore brøyn En lærerstudent har nesten ingen begrensninger når det gjelder tilgang på forskningslitteratur. Men når studenten går

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011 1 Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar Medisinsk bibliotek Mai 2011 2 Hva er Google Scholar? Søkemotor Database Åpent digitalt bibliotek: Det søkes bla i trykte og elektroniske tidsskrifter, åpne

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer