UNIK i 25 år. Universitetssenteret på Kjeller

Transkript

1 UNIK i 25 år Universitetssenteret på Kjeller

2 innhold Et vellykket og livskraftig konsept... 1 Kjeller-instituttene UNIKs grunnvoll... 3 intervju: Eli Winjum, FFI... 6 Fra ideer til virkelighet... 8 intervju: Magne Jørgensen, Simula/UiO intervju: Jon S. von Tetzchner, gründer av Opera Software UNIKs utvikling fra starten og frem til i dag intervju: Mariann Ødegård, Campus Kjeller intervju: Ivar Jardar Aasen, tidligere UNIK intervju: Pål Spilling, UNIK UNIK og veien videre UNIKs styre og ledelse Dette jubileumsskriftet gir først en kort beskrivelse av Kjeller-miljøet, som utgjør det teknologiske fundamentet UNIK er tuftet på, og det forarbeidet som pågikk i vel to og et halvt år før UNIK så dagens lys. Forarbeidet omfattet en betydelig innsats av en rekke personer. Professor emeritus Pål Spilling har nedlagt mye arbeid i å grave i gamle møtereferater og dokumenter for å hente ut viktig informasjon, i tillegg til at han har kontaktet flere av nøkkelpersonene som deltok i etableringen av UNIK. Han har også fremskaffet faktagrunnlag om UNIKs utvikling fra starten og frem til i dag. Jubileumsskriftet inneholder også intervjuer med personer som har hatt en viktig rolle ved tilblivelsen og oppstarten av UNIK, og personer som har fått sin utdanning i tilknytning til UNIK, inkludert hvilke erfaringer de har gjort seg. Til slutt diskuterer vi de viktigste elementene i veien videre for UNIK, som er innholdet i vårt nylig reviderte strategiske plan, eller målbildet. Redaksjon: Stian Løvold, Pål Spilling, Helge Godø, Kristin Scheen og Bjarne Røsjø Produksjon: BR Media Intervjuer (Pål Spilling og Ivar Jardar Aasen): Bjarne Røsjø Design: Melkeveien designkontor Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 1000 Forsidebildet: UNIKs direktør Stian Løvold (t.v.) i samtale med ph.d.-kandidatene Elin Sundby Boysen og Brage Ellingsæter samt masterstudenten Christopher A. Dirdal. (Foto omslaget: Terje Heiestad, Millimeterpress)

3 Et vellykket og livskraftig konsept I skrivende stund er det nokså nøyaktig 25 år siden Stortinget bevilget penger i statsbudsjettet for 1987 (i St.prp. nr ) til opprettelsen av det som ble kalt Teknologistudier på Kjeller, i tilknytning til de store forskningsmiljøene i Kjeller-området, dvs. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE) og Televerkets forskningsinstitutt (TF). Dette var et ledd i arbeidet med å øke den nasjonale utdanningskapasiteten på cand.scient.- og siv.ing.-nivå, særlig innen elektronikk og informasjonsteknologi (IT). En forutsetning var at lærerkreftene i stor grad skulle være forskere fra Kjeller-miljøet knyttet til Universitetet i Oslo (UiO) i bistillinger som professor II. I 2012 har det som nå heter UNIK Universitetssenteret på Kjeller vært i virksomhet i 25 år. UNIK kom raskt i gang, og dette skyldtes flere forhold. For det første hadde Kjeller-instituttene lang erfaring med kursing av egne ansatte, og med undervisning og veiledning av universitetsstudenter. Dernest var planleggingen av UNIK solid og detaljert, utført av et interimsstyre under ledelse av direktør Erik Klippenberg ved FFI. Sist men ikke minst, så var det gjort et betydelig arbeid på den politiske siden, både lokalt, fylkeskommunalt, blant stortingspolitikere, og i Kirke- og undervisningsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Samtlige var positive til å utnytte kompetansen på Kjeller i undervisningssammenheng. Den første UiO-studenten med studieplass på UNIK, fikk sin mastergrad i 1989, og den første doktorgradsstudenten forsvarte sin avhandling i I 1995 kom NTNU med i samarbeidet om UNIK, på lik linje med UiO. UNIK kan kanskje også betraktes som en videreføring av IT-samarbeidet mellom Kjeller-miljøet og Oslo fra begynnelsen av tallet. Dette samarbeidet ble hetende Regneanlegget Blinder-Kjeller (RBK). I 1964 hadde FFI og daværende Institutt for Atomenergi (nå Institutt for energiteknikk) etablert et felles regneanlegg på Kjeller. I begynnelsen av 1970-årene ble Meteorologisk institutt og UiO med på anskaffelse og drift av et nytt, felles og den gang Nordens største elektroniske dataanlegg, som det het, samme sted. Regnemaskinen som var grunnlaget for dette omfattende samarbeidet, en Cyber 74-maskin, hadde en primærhukommelse på 132k 60-bits ord og kostet 19 millioner kroner. (Det har skjedd en del på IKT-fronten siden den tid.) Da RBK-samarbeidet ble avsluttet for 25 år siden, flyttet UNIK inn i RBK-bygget. Det hører også med til historien at det var omtrent i de samme lokalene, nærmere bestemt på NORSAR i det samme bygningskomplekset, at den første norske forbindelsen til det som etter hvert skulle bli til Internett, ble etablert. UNIK må betraktes som en nyskapning innen universitetsmiljøet i Norge. Man kan kanskje kalle det en «invers SINTEFmodell». Til grunn for begge stiftelsene ligger ideen om å utnytte synergien mellom akademisk forskning, utdanning, og anvendt forskning, eller samspillet mellom vitenskap og teknologi. Men mens forskningsstiftelsen SINTEF etablerte seg på et universitetsområde, har UNIK etablert seg på Kjeller-området, siden det ikke var så realistisk å flytte Kjeller-instituttene til Gaustadbekkdalen eller Gløshaugen. UNIK kan således betraktes som UiOs og NTNUs «ambassade», eller «forlengete arm» på Kjeller. Konseptet må kunne sies å være meget vellykket og livskraftig. Siden oppstarten har til sammen vel 600 studenter ved UiO, NTNU og andre samarbeidende universiteter fått undervisning og veiledning for sin master-, cand.scient.- eller diplomgrad ved UNIK, og tilsvarende har vel 100 stipendiater fått veiledning for sin ph.d.-grad ved UNIK. Oppgavene har typisk vært anvendte problemstillinger som er utført ved Kjeller-instituttene, ved UNIK selv, eller hos samarbeidende næringsliv. Og dette har gitt samfunnet, næringslivet og instituttene motiverte personer og arbeidskraft med en god skolering innen relevant vitenskap og teknologi. Stian Løvold Administrerende direktør UNIK Desember 2011 UNIK i 25 år 1

4 Kjeller er i dag ett av Norges største forsknings- og utviklingsmiljøer med en høy internasjonal status. UNIKbygget (innringet) ligger vegg i vegg med NORSAR. I tillegg ser vi blant annet NILU - Norsk institutt for luftforskning, Institutt for energiteknikk (IFE), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Jan H. Aspen) 2 UNIK i 25 år

5 Kjeller-instituttene UNIKs grunnvoll UNIKs grunnvoll er forskningsinstituttene på Kjeller. UNIKs tilblivelse for 25 år siden speilet disse instituttene, og UNIKs fremtid vil være avhengig av at det tette forholdet til instituttene opprettholdes og utvikles i takt med endringer i forskningsfrontene. For å forstå historien til UNIK Universitetssenteret på Kjeller, må man forstå historien til Kjeller-instituttene sett under ett. Instituttene på Kjeller ble etablert etter andre verdenskrig, som ledd i en nasjonal moderniserings- og sikkerhetspolitisk strategi. Det første forskningsinstituttet på Kjeller var Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som så dagens lys i Planleggingen av FFI startet opp allerede i 1944, i Forsvarets overkommando i London, som ledd i planene for det «nye» Norge etter okkupasjonen. I 1948 ble forløperen til dagens Institutt for energiteknikk (IFE), Institutt for Atomenergi (IFA), skilt ut fra FFI. Telegrafverkets forskningsinstitutt ble etablert i 1967, inne på FFIs område. NILU Norsk institutt for luftforskning kom året etter, rett utenfor gjerdet til FFI. NORSAR ble etablert samme år, tvers over gaten for FFI, i forbindelse med den internasjonale avtalen om stans i atombombeprøver. Alle disse instituttene hadde til felles at de skulle understøtte en nasjonal og sektorpolitisk agenda med avansert forskning og utvikling (FoU) og strategisk rådgivning, primært for nasjonale beslutningstakere og institusjoner. Men de hadde også et sideordnet oppdrag om å understøtte nasjonale industripolitiske målsetninger, gjennom å bidra til oppbygging av et teknologisk avansert næringsliv og industri. Teknologimiljøet på Kjeller har i dag mer enn 3000 ansatte, blant dem nærmere 1500 forskere, fordelt på forskningsinstitutter og høyteknologibedrifter. I tillegg er Høgskolen i Oslo og Akershus etablert på Kjeller med ca 300 ansatte og 3000 studenter. Samtidig har omfanget av FoU økt, og flere spesialiteter og fagområder har kommet inn. Instituttene deltar i økende grad i internasjonalt FoU-samarbeid, for de tilhører et globalt forskersamfunn og ligger i teten på de fleste områdene de arbeider innenfor. Det var i denne vekst-dynamikken at UNIK så dagens lys i Kjeller-miljøet er i dag ett av Norges største forsknings- og utviklingsmiljøer med en høy internasjonal status. I tillegg til forskningsinstituttene huser Kjeller flere høyteknologiske bedrifter, som Scandpower og Kongsberg Defence and Aerospace, samt en rekke mindre bedrifter som spinoffs fra forskningsmiljøet. Videre er det god kontakt mellom Kjeller-miljøet og teknologibedrifter i Østlandsområdet. Kjeller-miljøet er fortsatt grunnvollen som UNIK er tuftet på. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon og har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI er rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse. FFI ble etablert i 1946 og er et tverrfaglig institutt som driver med anvendt forskning innen naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap, økonomi og medisin. Instituttet samarbeider aktivt med ledende institusjoner i inn- og utland. I tillegg til å gjøre en innsats innen moderne høyteknologi, yter FFI et betydelig bidrag til Forsvarets langtidsplanlegging. UNIK i 25 år 3

6 Instituttet gjennomfører hovedsakelig analyser og utviklingsprosjekter for Forsvarets behov, men har også sivilt rettede prosjekter. Ved utgangen av 2011 hadde FFI i overkant av 700 ansatte, fordelt på Kjeller og en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten. Instituttets høye teknologiske kompetanse har resultert i en betydelig gründervirksomhet og næringsetablering. Institutt for energiteknikk (IFE) Institutt for energiteknikk (IFE) er et internasjonalt forskningsinstitutt for energi- og nukleærteknologi. Instituttets hovedformål er å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag, og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet arbeider for et mer klimavennlig energisystem basert på fornybar og CO 2 -fri energi. Forskning innen feltet atomenergi startet på FFI i 1946, men Stortinget ønsket ikke at denne typen forskning skulle være underlagt en militær institusjon. Aktiviteten ble derfor skilt ut fra FFI, og Institutt for atomenergi (IFA) ble etablert som en stiftelse i I 1980 ble navnet endret til Institutt for energiteknikk, delvis fordi Norge var i ferd med å bli en olje- og gassnasjon. IFE har i dag ca. 550 ansatte på Kjeller og i Halden. Det internasjonale Haldenprosjektet under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) administreres av IFE. Halden-prosjektet er internasjonalt kjent og etterspurt for sitt arbeid med sikkerhet innen atomenergi. Konsulentselskapet Scandpower ble etablert i 1971 med utgangspunkt fra IFE og eies nå av Lloyds i Storbritannia. Bedriften har ca. 275 ansatte og et godt nasjonalt og internasjonalt renommé som ekspert på blant annet risikoanalyser. Avdelingen på Kjeller, Scandpower Petroleum Technology, er blitt til SPT Group og har spesialisert seg på modellering for petroleumsbransjen. Telenor Telenor-gruppen har i dag rundt ansatte internasjonalt, hvorav ca i Telenor Norge. Telegrafverkets forskningsinstitutt (TF) ble etablert på Kjeller i 1967, og skiftet etter hvert navn til Televerkets forskningsinstitutt og Teledirektoratets forskningsavdeling. Senere ble det omdøpt til Telenor Forskning og Utvikling (Telenor FoU), som i dag har skiftet navn til Telenor R&I (Telenor Research and Innovation). TFs og Telenor FoUs ansatte var meget aktive i oppbyggingen av UNIK, men samarbeidet ble redusert etter at Telenor FoU flyttet til Fornebu i Det norske selskapet Opera Software ble etablert i 1995 med utgangspunkt i teknologi fra Telenor FoU på Kjeller. Selskapet har utviklet en av verdens mest populære nettlesere. Opera Software ASA har i dag hovedkvarter i Norge og mer enn 700 ansatte over hele verden. NILU Norsk institutt for luftforskning Forskningen ved NILU Norsk institutt for luftforskning har som formål å øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til klimaendringer, atmosfærens sammensetning, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning, og konsekvensene av dette. NILU ble etablert i 1968, noe som gjenspeiler at Norge var tidlig ute med FoU av betydning for miljøet. På den tiden var det sur nedbør som sto høyt på dagsordenen, men nå er det andre klima-relaterte problemstillinger som er viktige. NILUs ca. 180 forskere, ingeniører og teknikere utfører prosjekter for Norges forskningsråd, for industri i Norge og offshore, og for lokale og statlige myndigheter i inn- og utland. NILU tar også aktivt del i EUs forskningsprogrammer. 4 UNIK i 25 år

7 UNIK-bygget slik det ser ut i dag (Foto: Jan H. Aspen). NORSAR NORSAR er en uavhengig, ideell og samfunnsnyttig geovitenskapelig forskningsstiftelse. NORSAR har spesialisert seg på programvareløsninger og forskningsaktiviteter innen anvendt seismikk og seismologi, og overvåker blant annet prøvestansavtalen for atomvåpen. NORSAR opererer noen av verdens største seismologiske observatorier og har siden 1977 vært engasjert i utviklingen av seismisk teknologi for olje- og gassleting. Ved utgangen av 2010 hadde NORSARkonsernet 47 ansatte. Justervesenet Justervesenet er et direktorat underlagt Nærings- og Handelsdepartementet, og har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som har både nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet, statlige og kommunale myndigheter. Hovedvirksomheten flyttet fra Oslo til et spesialkonstruert laboratoriebygg på Kjeller i Totalt har Justervesenet ca 90 ansatte med distriktskontorer i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Campus Kjeller Campus Kjeller er Kjeller-instituttenes kommersialiseringspartner og ble etablert i 1995 med sterk støtte fra UNIK. Campus Kjellers målsetning er å være en internasjonalt anerkjent innovasjonsaktør innen satsingsområdene miljø, energi og samfunnssikkerhet. Campus Kjeller har utviklet en kommersialiseringsmetodikk som har satt standard for den norske innovasjonsbransjen. Siden starten er vel 70 selskaper etablert ved hjelp av Campus Kjeller, som er blitt rangert som Norges beste etablerermiljø når det gjelder inntjening i de nyetablerte bedriftene. Campus Kjeller hadde 14 ansatte i Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er resultatet av en fusjon mellom Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAK) i HiAk var en statlig utdanningsinstitusjon som tilbød profesjonsstudier, forskning og utvikling rettet inn mot helse, omsorg og skole, samt design, innovasjons- og servicefag. HiO var landets største statlige høgskole med avdelinger for helsefag, samfunnsfag, estetiske fag, ingeniørutdanning, sykepleierutdanning, lærerutdanning og internasjonale studier samt journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag. HiOA har til sammen ca tilsatte og studenter. Forskningspark Kunnskapsmiljøet på Kjeller er internasjonalt anerkjent. Grupperingen av til sammen 70 virksomheter, inkludert instituttene på Kjeller, UNIK, høgskolen, 25 oppstartsbedrifter m.m. er nylig tatt opp som medlem i International Association of Science Parks (IASP). IASP er en verdensomspennende organisasjon for å fremme global utvikling gjennom innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling. Kunnskapsbyen Lillestrøm er en interesseorganisasjon for Kjellermiljøet og til sammen 120 kunnskapsvirksomheter på Nedre Romerike. Interesseorganisasjonen ble opprettet i år 2000, med sete på Kjeller, og arbeider for næringsutvikling og en kunnskapsdrevet utvikling av regionen. UNIK i 25 år 5

8 Både direkte og indirekte utbytte av UNIK-studiene ELI WINJUM forskningssjef ved FFI Etter mange år som prosjektleder i Televerket/Telenor Nett og noen år som forsker ved FFI, fikk jeg tre lærerike og krevende år med doktorgradsstudier ved UNIK. Tilbake på FFI ledet jeg et forskningsprosjekt innen informasjonssikkerhet, inntil jeg for to år siden ble forskningssjef. Jeg arbeider nå med prosjekter tilknyttet det framtidige nettverksbaserte forsvaret og dets informasjonsinfrastruktur. De faglige problemstillingene jeg studerte på UNIK, er svært relevante i denne sammenhengen. Egen forskning har det ikke blitt så mye tid til de siste par årene, men det er svært inspirerende å se kolleger oppnå gode resultater innen «mine» fag. Det er også inspirerende at Forsvaret nå etterspør teknologiske løsninger på problemer jeg for bare noen få år siden trodde lå mye lenger fram i tid. Jeg vil også trekke fram mye ekstern kontakt, både nasjonalt og internasjonalt, som en viktig og inspirerende del av arbeidet mitt. Jeg tok doktorgraden i ganske voksen alder og hadde allerede en lang ikkeakademisk karriere bak meg. Graden har betydd mye for meg. Den har gitt meg en viktig formell kvalifikasjon, men først og fremst en styrke og sikkerhet som er viktig å ha i mange situasjoner i jobben min. Hva er det viktigste du lærte på UNIK? Kanskje noe med at jo mer kunnskap en tilegner seg, jo bedre skjønner en hvor mye en ikke kan noe om. Hva har du siden hatt størst faglig utbytte av? Jeg har selvfølgelig hatt direkte utbytte av fagene og de konkrete problemstillingene jeg studerte, men det indirekte faglige utbyttet som har med vitenskapelige forskningsmetoder å gjøre, har kanskje vært enda større. Hva synes du slik verden ser ut fra ditt ståsted UNIK bør vektlegge og prioritere i fremtiden? Jeg håper at UNIK fortsetter med å undervise fag som er relevante for forskningsinstituttene på Kjeller, men kanskje UNIK bør få et klarere mål om å bli en viktig base for rekruttering av forskere til instituttene. Den spennende forskningen instituttene driver, kan i mye større grad synliggjøres i undervisningen. Ved å være liten og ubyråkratisk har UNIK mulighet til å skreddersy undervisningsformer; UNIK trenger ikke kopiere sine storebrødre. For å kunne konkurrere om gode studenter og stipendiater, må UNIK drive forskning innen de relevante fagene. Siden Kjeller-instituttene driver anvendt forskning, ville det være naturlig med undervisning i gründervirksomhet, og mange 6 UNIK i 25 år

9 Eli Winjum ble forskningssjef ved FFI i (Foto: Christian Tandberg. Foto/video/multimedia) forskere ville nok også synes dette kunne være et interessant videreutdanningstilbud. Det er viktig at effekten av samarbeidet mellom UNIK og Kjeller-instituttene er synlig begge veier. Dette kan en få til med blant annet felles forskningsprosjekter, ved at forskere ved instituttene har professor II-stillinger på UNIK, ved at ansatte på UNIK har professor II-stillinger som forskere på instituttene, og ved å spleise på postdoktorer. Har du kontakt med medstudenter/ lærere fra din studietid på UNIK? Ja, heldigvis. Flere medstipendiater fra UNIK-tiden er i dag kolleger ved FFI, og en av dem er en viktig samarbeidspartner i industrien. Jeg har også kontakt med veileder gjennom faglig samarbeid, og har hatt noe kontakt med andre UNIK-ansatte gjennom undervisning og UNIKs undervisningsutvalg. UNIK i 25 år 7

10 Stipendiatene ved dagens UNIK lærer hvor viktig der er å balansere matematisk teori med praktisk relevans. Bildet viser Lars Landmark (t.v.) og Hans Jørgen Bang, tidligere ph.d.-kandidater ved UNIK. (Foto: Image Communication) 8 UNIK i 25 år

11 Fra ideer til virkelighet I 1974 foreslo lokalpolitikere å etablere en teknologisk orientert distriktshøgskole på Kjeller, med basis i forskningsinstituttene i området. Etter hvert modnet også ideen om en mer organisert teknologisk utdanning på universitetsnivå, fra Kjeller-instituttene selv. Initiativene gikk hånd i hånd et stykke på veien. Disse ble etter hvert til UNIK og til Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller. UNIK i 25 år 9

12 Forskningsinstituttene som etter hvert vokste opp på Kjeller skapte ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Instituttene utviklet blant annet raskt betydelige egne behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, i første rekke fra daværende Norges tekniske høgskole (NTH) og Universitetet i Oslo (UiO). Det oppstod tidlig et nært samarbeid mellom universitetene og forskningsinstituttene, og det ble ganske vanlig at NTH-studenter gjennomførte diplomarbeider og at UiO-studenter gjennomførte hovedfagsarbeider ved instituttene. Nye forskningsfronter ga også behov for etter- og videreutdanning. FFI opprettet tidlig en egen bedriftsskole for videreutdanning og spesialisering av ingeniører, basert på egne lærerkrefter. Også industriutviklingen på basis av forskningsvirksomheten på Kjeller ble etter hvert betydelig. Lokale politikere la snart merke til den betydelige virksomheten som bygde seg opp. Magne Ommedal, som representerte Høyre i kommunestyret i Gjerdrum i åtte perioder og var ordfører fra 1984 til 1995, lanserte i 1974 ideen om en teknologisk orientert distriktshøgskole på Kjeller, i tilknytning til forskningsinstituttene. Denne ideen ble behandlet i Fylkestinget i møte 29. april 1974, som med 58 stemmer for og 2 mot, uttalte følgende: 1. Det etableres en distriktshøgskole i Akershus fylke 2. Skolen bør plasseres utenfor de sterkeste pressområder i fylket, fortrinnsvis på Romerike 3. Det forutsettes at bygging og drift av distriktshøgskolen blir en statlig oppgave Selv om vedtaket var meget positivt, ledet ikke dette til opprettelsen av noen distriktshøgskole. Derimot ble det opprettet et regionalt høgskolestyre for Oslo og Akershus, som 10 år senere administrerte 28 forskjellige skoler med høgskolestatus. Ideen relanseres Men ordfører Ommedal hadde ikke lagt ballen død, og i midten av 1984 tok han ny kontakt med en rekke innflytelsesrike personer. Ommedal startet med å ta kontakt med direktør Erik Klippenberg ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Klippenberg hadde selv gjort seg tanker om at fagekspertisen ved Kjeller-instituttene burde utnyttes mer systematisk i utdanningssammenheng. Disse tankene delte også Nicolay «Nic» Knudtzon ved Televerkets forskningsavdeling (TF) og Nils-Godtfred Aamodt ved daværende Institutt for atomenergi (IFA), som senere ble til Institutt for energiteknikk (IFE). Ommedal hadde også kontakt med Skedsmos ordfører Leif Haakonsen og stortingsrepresentant for Akershus, Anneliese Dørum fra Arbeiderpartiet (AP) og Eidsvoll. Begge var meget positive. Ommedal sørget også for å involvere partifellen, fylkesordfører Tore Haugen, for å løfte saken opp på fylkesplan. Saken ble nå «angrepet» på tre fronter, dels ved en interpellasjon til fylkestinget i dets møte 18. september 1984, dels ved at Magne Ommedal henvendte seg skriftlig og ba om at fylkeskommunen oppnevnte to representanter til en arbeidsgruppe for å utrede saken, og dels ved å gå ut i media. Pressefremstøtet Pressefremstøtet startet i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad 22. august Visjonen bak ideen slik den ble presentert, var som følger: Øke utdanningsnivået på Romerike Utnytte kompetansen i Kjeller-miljøet til undervisning og veiledning av studenter Utvikle Romerike til å bli en sterk næringsmessig region Dette skulle man oppnå ved å etablere en teknologisk distriktshøgskole med tett kopling til Kjeller-miljøet. I et møte 18. desember 1984 stilte Fylkestinget seg positivt til etableringen av teknologiske studier på Kjeller, og oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle utrede saken nærmere. Fylkesordfører Tore Haugen ble arbeidsgruppens leder, med Anneliese Dørum som nestleder og Magne Ommedal som sekretær. Noe senere gjenga Romerikes Blad intervjuer med daværende kultur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet og statssekretær Jan S. Levy. Begge var meget positive til tanken om å utnytte Kjeller-miljøet i utdanningssammenheng. Det kom også positive omtaler i Aftenposten, Ingeniørnytt, og Teknisk Ukeblad. Men bønder og beboere i Kjeller-området protesterte heftig mot et studiesenter de mente det ville forringe miljøet betydelig. Statsminister Oddvar Nordli uttalte i et intervju i Nationen 13. august 1986 at det var et feilgrep å legge et studiesenter til Kjellerområdet. To spor Innad i Kjeller-instituttene var man imidlertid mer opptatt av ideen om et teknologisk studiesenter på universitetsnivå. Arbeidet i arbeidsgruppen ble derfor, relativt kort tid etter oppstart, konsentrert om følgende fire punkter som ble bearbeidet i hver sin prosjektgruppe: 10 UNIK i 25 år

13 Ordfører Magne Ommedal i presseoppslaget i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad 22. august Ommedal var en viktig pådriver for opprettelsen av UNIK. Flytting av hele eller deler av Oslo Ingeniørhøgskole (OiH) til Kjeller På sikt etableringen av et høgskolesenter på Kjeller som kunne romme flere ulike høgskoler, blant annet OiH Etablere et teknologisk studietilbud på universitetsnivå Finne frem til egnede arealer i Kjeller Lillestrøm-området Arbeidsgruppen la frem sin sluttrapport, Rapport 1, i september Denne rapporten skisserte oppfølginger langs både «universitetsutdannings-sporet» og «distriktshøgskole-sporet». UNIK-sporet I oktober 1985 gikk Kjeller-instituttene, UiO og NTH sammen om å opprette en planleggingsgruppe og et interimsstyre for å realisere et studiesenter på universitetsnivå på Kjeller. FFI-direktøren Erik Klippenberg ble interimsstyrets leder, med deltakelse av dekanus professor Tore Amundsen ved UiO, professor Haakon Sørbye fra NTH, assisterende direktør Marcus Bayegan fra Elektrisk Bureau og med Teknisk direktør Ivar Ørbech ved STK som vararepresentant. Underdirektør Egil Eriksen var sekretær og Gunnar Brostigen var utreder. Brostigen var på det tidspunktet underdirektør i Forskningspolitisk Råd og hadde erfaring fra planlegging av Teknologisk Orienterte Studier (TOS) ved UiO. Interimsstyret beskrev konseptet, den faglige profilen, rammebetingelsene og organisasjonsform for det som skulle bli UNIK, i betydelig detalj, UiO skulle ha det overordnede ansvaret for de studiefaglige saker, for tildeling av grader, og for den faglige vurdering av søkere til de vitenskapelige stillingene. Den vitenskapelige staben skulle være ansatt ved UiO, men med arbeidssted på Kjeller. Undervisningen baseres i størst mulig grad på timelærere og ansatte i professor II-stillinger med hovedstillinger som forskere ved Kjeller-instituttene. Styret foreslo at senteret skulle organiseres som en frittstående stiftelse med ansvar for den daglige driften av studiene, for budsjett og økonomi, og for videreutvikling av studieopplegget. Styret avga sin enstemmige innstilling 5. mai De tre Kjeller-instituttene og UiO inngikk deretter en «Avtale om samarbeid om teknologistudier på Kjeller» den 9. september Ifølge samarbeidsavtalen måtte studietilbudet dimensjoneres slik at det ikke skulle gå ut over balansen mellom Kjeller-instituttenes hovedoppgave som forskningsinstitutter og deres utdanningsvirksomhet. For Kjeller-instituttene vil utdanningsoppgaven være en bigeskjeft av begrenset omfang. Samme høst foreslo Regjeringen både finansiering til oppbygging og de første seks professor II-stillingene til studiesenteret (se faksimile) i Statsbudsjettet for Etter vedtak i interimsstyret ble stiftelsen opprettet 3. november Studieinstitusjonen ble opprinnelig kalt «Teknologistudier på Kjeller» (TSK), men skiftet etter kort tid navn til «Universitetsstudiene på Kjeller» (UNIK). Driftsmidler og antall vitenskapelige stillingshjemler skulle foreslås av UNIKs styre, og deretter bli diskutert med UiO. UiO skulle så fremme de omforente innspillene overfor Kirke- og utdanningsdepartementet (KD) som en del av universitetets budsjett. Bevilgningene skulle gis som øremerkede tilskudd til UNIK, og ikke splittes opp i underposter. Det skulle være styrets oppgave å disponere de tildelte midlene etter egen vurdering. Etter avtale med Forsvarsbygg, kunne UNIK ta i bruk de ledige lokalene etter at Regneanlegget Blindern-Kjeller var blitt nedlagt pr 1. januar Samtidig ble UNIK i 25 år 11

14 Faksimile fra forslaget om penger til etableringen av UNIK i Statsbudsjettet for 1987 (St.prp. nr ). Gunnar Brostigen engasjert som direktør for studiestedet og så var UNIK et faktum. Interimsstyret for UNIK, som ble opprettet i slutten av 1985, skulle egentlig ha blitt erstattet av et normalt styre 1. januar Men interimsstyret følte sterkt at det burde fortsette minst et år til, for å se at alt kom på plass og at UNIK fungerte som forutsatt. Interimsstyret fortsatte sin funksjon frem til slutten av 1988, da det ble erstattet av et normalt styre. Det nye styret fikk en sammensetning som reflekterte det studiemessige samarbeidet med UiO, og hadde representanter for de vitenskapelige ansatte og studenter. Direktør Erik Klippenberg ved FFI var styreleder frem til slutten av Høgskolesporet ga også resultater Prosjektgruppen for utredning av et høgskolesenter ble etablert i september 1985 og leverte sin sluttrapport i august Dette førte fram til etableringen av Høgskolestiftelsen på Kjeller i oktober 1988, med lokalisering i det ledige Tandbergbygget på Hvam. Høgskolereformen i 1994 førte til at 98 statlige og frittstående høgskoler over hele landet ble slått sammen til 26 større enheter. Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) var blant de nye enhetene. Og i 2003 ble Høgskolestiftelsen på Kjeller slått sammen med Høgskolen i Akershus, samtidig med at HiAks avdelinger på Blaker, Lørenskog, Stabekk og Sandvika ble samlokalisert på Kjeller, i Telenors forlatte lokaler. I 2011 ble HiO og HiAk fusjonert til Høgskolen i Oslo og Akershus, med fire fakulteter, Pilestredet i Oslo og på Kjeller. Det tidligere HiAk, nå Kjeller-avdelingen av HiOA, tilbyr profesjonsstudier, forskning og utvikling rettet inn mot helse, omsorg og skole, samt design, innovasjons- og servicefag, for sine om lag 3000 studenter. Den er således betydelig større enn UNIK, men har hittil hatt liten vekselvirkning med de teknologiske forskningsinstituttene på Kjeller. UNIK og HiOA samarbeider om et tverrfaglig emne innen teknologiforståelse, innovasjon og produktutvikling, med studenter fra begge miljøene. Erik Klippenberg var direktør ved FFI og spilte en sentral rolle ved etableringen av UNIK. (Foto: FFI) 12 UNIK i 25 år

15 Magne Jørgensen er flere ganger blitt kåret til en verdens beste forskere innenfor systemutvikling. (Foto: Sverre Chr. Jarild) Nyttig bakgrunnskunnskap for mine egne studier MAGNE JØRGENSEN forsker ved Simula Research Laboratory og professor ved Institutt for informatikk ved UiO Hva er det viktigste du lærte på UNIK? Etter UNIK har jeg hatt ulike IT-relaterte jobber i Telenor FoU og Storebrand. Kombinasjonen av undervisning ved UNIK og jobben jeg hadde ved Telenor FoU ga meg mye nyttig lærdom om hvordan man gjør industrinær forskning av høy kvalitet. Lysten til å bli forsker kom for eksempel i stor grad som følge av svært stimulerende og lærerike diskusjoner med Arve Meisingset, som lenge var svært aktiv ved UNIK. Hva har du siden hatt størst faglig utbytte av? Emnene jeg tok ved UNIK var i hovedsak innen telekommunikasjon, datakommunikasjon og lineær optimering. Jeg har ikke brukt denne kunnskapen direkte i etterkant, men alle kursene har gitt nyttig bakgrunnskunnskap for mine egne studier av utvikling av programvare. Hva synes du UNIK bør vektlegge og prioritere i fremtiden? Jeg skal være forsiktig med å komme med råd på dette området, særlig fordi jeg ikke har god nok oversikt over hva UNIK gjør i dag. En sterk kobling mellom Kjeller-instituttene og UNIKs forskning og undervisning, som alle parter vinner på, har for meg vært hovedargumentet for hvorfor vi trenger et universitetssenter på Kjeller. En ytterligere styrkning av samarbeidet mellom UNIK og forskningen som skjer ved Kjeller-instituttene er derfor noe jeg kanskje ville vektlegge. Har du kontakt med medstudenter/ lærere fra din studietid på UNIK? Jeg har noe kontakt med Ralph Lorentzen, som jeg lærte mye lineær optimering av på UNIK, og som jeg fortsatt diskuterer faglige problemstillinger med. UNIK i 25 år 13

16 Jon S. von Tetzchner var med på grunnleggingen av Opera Software AS i 1995 og ledet selskapet til Opera har utviklet en av verdens mest populære nettlesere. (Foto: Morten Rakke) 14 UNIK i 25 år

17 Det var på Kjeller jeg fikk innblikk i telekom-verdenen JON S. VON TETZCHNER grunnlegger av Opera Software og selskapets leder i 15 år Etter å ha fullført hovedfagsoppgaven ved UNIK var det veldig naturlig å starte på Telenor FoU, eller Televerkets forskningsinstitutt (TF) som det het da. Foruten å ha en veileder ved TF, jobbet jeg også deltid der under studiene og om sommeren. Dette var i 1993, og året før hadde vi oppdaget World Wide Web. Vi var dermed ett av de første 100 miljøene i verden til å ta i bruk teknologien, og de første i Norge. Etter å ha lekt ett par år med å lage løsninger for å bruke web, intranett og liknende, ble det besluttet å starte arbeidet med Opera i Ett år senere forhandlet Geir Ivarsøy og jeg med Telenor om overtagelse av arbeidet, og Opera Software AS ble stiftet. Operas første år var ved Kjeller, men i 1998 flyttet vi til Waldemar Thranes gate i Oslo. Der er vi fortsatt, i tillegg til i 11 andre land med 14 kontorer. Hva har du siden hatt størst faglig utbytte av? Det var på Kjeller, på UNIK og TF, at jeg fikk innblikk i telekom-verdenen. Dette var også det eneste stedet der en hadde fokus på brukergrensesnitt, som jo ble min spesialitet og mitt store interessefelt. Dette har vært til stor nytte senere i Opera. Har du kontakt med medstudenter/ lærere fra din studietid på UNIK? Hva slags kontakt? Jeg har fortsatt god kontakt med mange fra miljøet på Kjeller. Dette gjelder ikke bare UNIK, men selvsagt også TF. Vi har flere dyktige medarbeidere med bakgrunn fra TF, ikke minst Håkon Wium Lie, som var en del av den forskningsgruppen som «fant» web en i sin tid. Håkon gikk først til CERN for å skrive web-standarder, som Cascading Style Sheets, men ble del av Opera noen år senere. Hvordan kan UNIK best samarbeide med Kjeller-instituttene? Tilknytningen mellom UNIK og Kjellerinstituttene er hva som gjør UNIK spesielt interessant. Det hadde vært spennende å ta dette enda lengre og se om ikke det er mulig å krysspollinere i større grad mellom instituttene og UNIK. En mulig vei ville være å ha jevnlige forelesninger om forskjellige temaer, der både studenter og forskere blir invitert. Det å ha et bredere bilde kan ofte være nyttig. Kombinasjonen av UNIK, Kjeller-instituttene og Campus Kjeller er også svært interessant. Vi fikk selv god hjelp fra Campus Kjeller i startfasen av Opera. UNIK i 25 år 15

18 Studentforeningen UNIKUM arrangerer blant annet allmøter, sosiale arrangementer og tilbyr deltagelse i forskjellige sportsaktiviteter. Knut Olav Mosdøl (t.v.) og Kenneth Holterhus Johansen er tidligere masterstudenter ved UNIK. (Foto: Jan H. Aspen) 16 UNIK i 25 år

19 UNIKs utvikling fra starten og frem til i dag UNIKs hovedoppgave er å gi forskningsbasert undervisning og veiledning på masterog ph.d.-nivå på utvalgte fagområder der forskningsinstitusjonene i Kjeller-området har faglig styrke. Undervisningen skal være et supplement til studieprogrammene ved universitetene i Oslo og Trondheim. UNIK har gjennomgått en stor utvikling i studietilbudet fra den spede begynnelsen i 1987 og frem til i dag. Status i dag I løpet av de 25 årene som er gått siden etableringen, har UNIK utdannet vel 600 masterkandidater og vel 100 doktorgradskandidater. Denne produksjonen må ses på som tilfredsstillende, tatt i betraktning den relativt beskjedne bemanningen av faste vitenskapelige ansatte og engasjerte timelærere. Ser vi bort fra de første fire årene, har antall uteksaminerte masterkandidater ligget rundt pr. år. De siste fem årene er det fullført ca. 10 ph.d.-grader hvert år ved UNIK. Antall uteksaminerte masterkandidater er lavere enn opprinnelig planlagt, mens antallet uteksaminerte ph.d.- kandidater er høyere enn opprinnelig tenkt. I dag omfatter UNIKs portefølje nærmere 50 emner som ikke dekkes av studietilbudene ved UiO og NTNU. Dette, kombinert med de nære relasjoner til forskningen ved Kjeller-instituttene, gjør at UNIK har en helt spesiell identitet i den norske universitets- og høgskolesektoren. Totalen i 2011 var 48 emner, som fordelte seg på følgende måte: 16 emner innen nettverk, informasjonssikkerhet og signalbehandling for kommunikasjon 10 emner innen elektronikk og fotonikk 12 emner innen kybernetikk og industriell matematikk 1 emne innen teknologiforståelse, innovasjon, og produktutvikling 7 emner ved NTNU, gitt av UNIKansatte 2 emner ved UiO, gitt av UNIK-ansatte Ved utløpet av 2011 arbeidet seks professorer i universitetsfinansierte fulltidsstillinger ved UNIK (tre fra UiO og tre fra NTNU), og to UNIK-finansierte professorer i 80 prosents-stillinger (én med II-er stilling ved UiO og én med II-er stilling ved NTNU). I tillegg er det seks professor II-stillinger (alle ved UiO) og 17 timelærere ved UNIK. UNIK-huset Fra 1. januar 1987 kunne UNIK disponere deler av lokalene til Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK). Men UNIK hadde behov for mer plass og leide midlertidige lokaler hos NORSAR i tillegg. Fra sommeren 1987 UNIKs produksjon Mastergrad ph.d.grad Grafen viser UNIKs produksjon av master- og ph.d.-grader per år siden starten i UNIK i 25 år 17

20 I 1964 hadde FFI og daværende Institutt for Atomenergi (nå Institutt for energiteknikk) etablert et felles regneanlegg på Kjeller. I begynnelsen av 1970-årene ble Meteorologisk institutt og UiO med på anskaffelse og drift av et nytt, felles og den gang Nordens største elektronisk dataanlegg, som det het, samme sted. Da samarbeidet gjennom Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK) ble avsluttet for 25 år siden, flyttet UNIK inn i bygget. (Foto: Ukjent) ble hele RBK-bygget ledig og stilt til disposisjon for UNIK. Den formelle åpningen av UNIK ble foretatt i august 1988, etter en ombygging av lokalene. Det viste seg at det fortsatt ikke var nok plass i RBK-bygget, på grunn av økende tilstrømming av studenter. Det ble derfor besluttet i 1989 å utvide bygget med to fulle etasjer. Påbyggingen ble utført av Forsvarsbygg, men finansiert av Kultur- og vitenskapsdepartementet. Påbygget ble klart til bruk sensommeren UNIK leier i dag bygget av Forsvarsbygg. Oppstart av undervisningen Etter at UNIK var etablert, kom man nokså raskt i gang med undervisningen innen sentrale deler av studietilbudene, ved å engasjere timelærere i hovedsak fra forskerstaben ved Kjeller-instituttene. Våren 1988 ble syv emner forelest, fordelt på de tre studieretningene telematikk, elektronikk og industriell matematikk. Vel 50 studenter, forskere og ingeniører deltok på disse emnene. Året etter ble tilbudet økt til 18 emner. Noen av de første studentene som allerede var i gang med hovedfags- eller diplomoppgaver ved Kjeller-instituttene i 1987, flyttet inn i RBK-bygget samme år. Antall studenter med kontorplass ved UNIK økte deretter raskt. Allerede i 1989 ble 12 hovedfagsstudenter ved UNIK uteksaminert. De første fem doktorgradsstipendiatene startet opp sine studier ved UNIK i Den første doktorgradsdisputasen ble avholdt i Året etter ble det avholdt én disputas, og i 1995 to disputaser. Undervisningsstillinger ved UNIK Hovedkonseptet for UNIK, slik det var foreslått av interimsstyret og omtalt i Stortingsdokumentene, var at hovedtyngden av 18 UNIK i 25 år

21 Dekanus Tore Amundsen ved UiO gratulerer Håkon Erdal med mastergraden i UNIKs auditorium, på UNIKs formelle åpningsdag 25. august (Foto: UNIK) Gunnar Brostigen (t.v.) var UNIKs første direktør fra 1987 til 1992 og ble etterfulgt av Rune Fløysbonn (t.h.) fra 1991 til (Foto: UNIK) undervisningen og veiledningen av studentene skulle foretas av forskere ved forskningsinstituttene på Kjeller med professor II-stillinger ved Universitetet i Oslo (UiO), eller som på annen måte var godkjent av universitetet. Fra starten i 1987 hadde Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) stilt lønnsmidler for seks professor II-stillinger til disposisjon for UNIK. Disse skulle ansettes ved UiO men ha UNIK som arbeidssted. Det ble laget stillingsbeskrivelser, men det kom få søkere da stillingene ble utlyst i slutten av Et problem som dukket opp, gjaldt bedømmelsen av søkernes kvalifikasjoner. Forskerne ved forskningsinstituttene publiserte oftest i andre kanaler enn de som ble benyttet av de vitenskapelige ansatte ved universitetene, og dette resulterte i at kvalifikasjonsbedømmelsene ble vanskeliggjort. Derfor ble ingen av stillingene besatt i I 1988 stilte KUD midler til rådighet for ytterligere åtte professor II-stillinger, slik at det totale antallet ble 14. Basert på den erfaring man hadde med de seks første utlysningene, besluttet man å vente med nye utlysninger til neste år. Høsten 1989 ble to professor II-stillinger innen industriell matematikk besatt, som de første vitenskapelige ansatte ved UNIK. I tillegg var to stillinger under utlysning. Innen elektronikk var det i 1989 utlyst tre stillinger, hvorav én ble besatt høsten Etter hvert ble de fleste av bistillingene besatt. Men dette tok betydelig lengre tid enn først antatt. Det ble etter hvert klart at det var vanskelig å skape gode faglige miljøer, med faglig tyngde og kontinuitet i lærerstaben, hvis man bare bygde på bistillinger. I innstillingen fra interimsstyret var det også forutsett at det kunne vise seg nødvendig å tilsette fagpersoner i hele stillinger for å dekke de faglig sammenbindende og miljøskapende funksjoner. Dette ble drøftet med Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO i 1992, som fullt ut støttet dette synet. Resultatet ble at UiO gikk inn for å opprette to hele professorater med arbeidssted UNIK. Dette ble støttet av departementet, og midler ble stilt til disposisjon fra og med Disse to stillingene ble besatt i 1994, én innen telematikk og én innen elektronikk. Finansieringen av UNIK I tillegg til de vitenskapelige II-er stillingene ved universitetet, hadde KUD ved oppstarten i 1987 bevilget 10 mill.kr. til UNIK. Midlene skulle brukes i forbindelse med ombyggingen av RBK-lokalene, til leie av bygget, til innkjøp av nødvendig materiell som pc-er etc, og etter hvert til timelærere, administrasjon og drift. Frem til 2003 ble UNIK finansiert med øremerkede midler og forvaltet av departementet. For perioden ble midlene plassert under UiOs budsjett, men fortsatt øremerket UNIK. Fra 2005 og frem til i dag ble midlene sett på som et tilskudd til UiOs budsjett, og dermed forvaltet av UiO. UNIKs årlige driftstilskudd har steget gradvis til vel 15 mill.kr i Regjeringen oppnevnte et utvalg som evaluerte den nasjonale handlingsplanen for informasjonsteknologi for Dette utvalget uttalte i 1991 følgende om UNIK: «UNIKs spesielle posisjon som utdanningsinstitusjon i all hovedsak for hovedfags- og dr.gradsstudenter, gjør at de midlene som er gått til utdanning (lærekrefter, drift) fullt ut kan sies å være i tråd med departementets målsetninger om utdanning av spesialister. Siden det faglige tyngdepunktet ligger på telematikk, datateknikk, industriell matematikk, og UNIK i 25 år 19

22 elektronikk, må det også konkluderes med at midlene er gått til IT spesialutdannelse. Satsingen på UNIK er på mange måter å betrakte som oppbygging av en spesialutdanning i IT. UNIK har vært fullfinansiert ved hjelp av IT-midler». I 1996 fikk UNIK sitt første prosjekt med finansiering fra Norges forskningsråd, innen distribuerte IT-systemer og i samarbeid med SINTEF. Dette finansierte to doktorgradsstudier og ble en inspirasjon til flere liknende søknader i tiden fremover. Prosjektmidlene har gitt UNIK betydelig større driftskapital og vesentlig større frihet når det gjelder å engasjere doktorgradsstudenter, postdoktorer og gjesteforskere, og samtidig har det gitt UNIK en større forskningsmessig frihet. I 2008 ledet eller deltok UNIK i 11 eksternt finansierte forskningsprosjekter, både norske og internasjonale prosjekter. NTH/NTNU blir med i UNIK I 1993 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra Kjeller-instituttene, UNIK, UiO og daværende Norges tekniske høgskole (NTH), for å vurdere en utvidelse av UNIK. Gruppen foreslo at NTH ble med i stiftelsen UNIK på lik linje med UiO. Som ledd i dette ble det foreslått å opprette tre hele professorater og fem professor IIstillinger innen teleteknikk, datateknikk og fysikalsk elektronikk. I 1994 bifalt departementet den foreslåtte utvidelsen og foreslo en styrking av UNIKs budsjett for Avtalen om samarbeid med NTH ble undertegnet 3. mai Avtalen var å betrakte som en intensjonsavtale, og var lite forpliktende med hensyn til å finansiere stillinger ved UNIK. Den praktiske implementering av avtalen har gått betydelig langsommere enn forventet. I 1996 ble NTH omgjort til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). UNIKs første professor II-stilling med NTNU-tilknytning ble besatt i 1996, innen kybernetikk. Senere ble Are Hjørungnes NTNU-staben utvidet med et fulltids professorat og en fulltids amanuensis-stilling, pluss en del deltidsstillinger. Utviklingen av UNIKs studietilbud Fra starten var UNIKs fagområder definert som telematikk (med tyngdepunkt på Televerkets forskningsinstitutt), elektronikk (med tyngdepunkt på FFI), og industriell matematikk (med tyngdepunkt på IFE). Utviklingen skjedde raskest innen telematikk. UiO var tidlig ute med et emne innen datakommunikasjon, med oppstart i Etter at UNIK kom i gang med undervisningen, ble emnet forelest på Det var med stor sorg kollegene på UNIK 21. mai 2011 mottok meldingen om at professor Are Hjørungnes, 40 år, var omkommet i en treningsulykke på Hawaii hvor han var på ett års forskningsopphold. Are Hjørungnes var utdannet sivilingeniør fra NTH i 1995 og tok deretter doktorgrad ved NTNU i Are kom til UNIK i september 2004, ansatt som førsteamanuensis ved UiO. I september 2007 fikk Are, med en enstemmig kompetanseerklæring, opprykk til professor. Are var uvanlig talentfull og glødet for sitt fag og for sine studenter. Are ble invitert til utlandet som gjesteforsker hvert år og inviterte mange utenlandske gjesteforskere og studenter til UNIK. Han fikk tildelt flere forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd, og skapte et internasjonalt forskningsmiljø som en internasjonalt ledende forsker innen fagfeltet signalprosessering. 20 UNIK i 25 år

23 T.v.: Professor II Oddvar Hallingstad sammen med avgangsstudentene sommeren Hallingstad var blant de første vitenskapelig ansatte ved UNIK, sammen med Pål Spilling. (Foto: Kaja E. Mosserud Haavardsholm) Over: Seniorrådgiver Hellfrid O. Newman var en av de første som ble ansatt, sammen med UNIKs første direktør Gunnar Brostigen. (Foto: Jan H. Aspen) Blindern i vårsemesteret og på Kjeller i høstsemesteret. Dette pågikk frem til 1997, da Institutt for informatikk (IFI) ved UiO bestemte at emnet skulle danne kjernen i en ny studieretning kalt telematikk. Emnet ble da flyttet ned i lavere grad og bare gitt på Blindern. Undervisningen ble gitt av ansatte ved UNIK og IFI. I 1996 startet UNIK en serie med seminarer innen informasjonssikkerhet. Disse utviklet seg til regulære emner som raskt ble meget populære, og fylte et stort behov som ikke var dekket andre steder. Emnene ble i begynnelsen undervist av forskere fra FFI, men etter hvert kom andre lærerkrefter til. Til sammen har ca 25 master- og ph.d.-kandidater blitt utdannet innen dette området ved UNIK pr i dag. Da Telenor R&I flyttet til Fornebu i 2001, hadde telematikk utviklet seg til det største fagområdet ved UNIK. Undervisningstilbudet er likevel i stor grad blitt opprettholdt, i første rekke ved hjelp av vitenskapelig ansatte i fulltidsstillinger og av deltidsansatte fra teleindustrien, inklusive Telenor og FFI. Fagområdet har i dag den lange betegnelsen Nettverk, informasjonssikkerhet og signalbehandling for kommunikasjon. Fagområdet elektronikk, inklusive radar, ble rask også utvidet til å inkludere optikk, nå fotonikk. FFI har Norges største forskningsgrupper innen radar og optikk, og Televerket / Telenor har hatt en sentral rolle i utbyggingen av fiberoptisk kommunikasjon i Norge. Det har imidlertid vært en mindre tett kobling mellom undervisning og veiledning innen dette området på UNIK, og forskningsaktivitetene på Kjeller, enn tilfelle har vært innen telematikk. Fagområdet industriell matematikk ble etter hvert utvidet til å inkludere teknisk kybernetikk. Teknisk kybernetikk er nå en egen studieretning ved masterprogrammet Elektronikk og data ved Mat-Nat-fakultetet ved UiO, og som UNIK har ansvaret for. Her er det også et godt samarbeid med NTNU. Nylig har 8 ph.d.-kandidater blitt uteksaminert innen dette området, finansiert gjennom et samarbeid mellom industri og Norges forskningsråd. I de seneste årene har UNIK vedtatt en satsing innen Energi og miljø. Dette er nå konsentrert om området solenergi, med basis i aktivitetene på IFE innen dette området. Temaet faller derfor inn under området elektronikk og fotonikk ved UNIK. Andre innretninger av dette temaet er under vurdering. UNIK har vært en pioner når det gjelder fjernundervisning via elektronisk klasserom. Det første emnet, innen datakommunikasjon, ble holdt høsten I 2000 ble repertoaret utvidet, og fem emner ble valgt ut som piloter. Dette ble gjort i samarbeid med daværende Norges landbrukshøgskole på Ås (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB), hvor UNIK sto for det teknologiske og UMB for det nettpedagogiske. Teknologisk har det vært en betydelig utvikling, med muligheter for så vel online emnedeltakelse som offline. Kapasiteten ved UNIK er også blitt utvidet, slik at man nå har to elektroniske klasserom til disposisjon. Omtrent 70 prosent av alle emner forelest ved UNIK blir nå tatt opp og tilbudt elektronisk. UNIK i 25 år 21