Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Høsbjør hotell. Notat:

Transkript

1 Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret Dato: Sted: Høsbjør hotell Notat:

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 38/15 Møtereglement for høgskolestyret 3 39/15 Møtedatoer for høgskolestyret 2015/ /15 Instruks for den daglige ledelse 15 41/15 Styrets delegering av myndighet 25 42/15 Virksomhetsrapport /15 Revisjonsberetning fra Riksrevisjonen for årsregnskapet /15 Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett ka 46 45/15 Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett ka 49 46/15 Opprykk til professor i pedagogikk 55 47/15 Videreføring av Lars Liens tilsetting i stilling som professor I 56 Orienteringssaker 13/15 Høring om endring av modell for styring og ledelse med mer i uni 57 14/15 Lønnsoppgjøret Anbefaling av at det ikke gjennomføres forhandl 59

3 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato MØTEREGLEMENT FOR HØGSKOLESTYRET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar nytt møtereglement for styrets arbeid med virkning fra 10. september 2015 Saksfremstilling Styret har siden opprettelsen av høgskolen i 1994 gjennomført sitt arbeid og sine møter ut fra bestemmelsene i dagens møtereglement. Dette reglementet er revidert ved noen få anledninger, men er i hovedsak uforandret fra den opprinnelige versjonen. Med virkning fra 1.8 har høgskolen en ny styrings- og ledelsesmodell, og dette medfører behov for en omfattende og gjennomgående endring også av styrets møtereglement. I særlig grad er det rektor og høgskoledirektøren som har fått endrede roller. Rektor er ikke lenger styrets leder, men er nå styrets sekretær og den som legger sakene frem for styret til behandling. Dette er det tatt hensyn til i forslaget til nytt reglement ved at «høgskoledirektøren» stort sett gjennomgående er erstattet med «rektor». «Rektor» fra det gamle reglementet er erstattet med «styreleder» eller «møteleder». De øvrige forslag til endringer er stort sett tilpasninger til den praksis styret har arbeidet etter de siste år. I vedlegget er forslaget til nytt reglement tatt inn først, og deretter følger gjeldende reglement. Vedlegg: Forslag til nytt møtereglement 1

4 Høgskolestyret Møtereglement 1 MØTER OG MØTEPLAN Styret vedtar møteplan for hele studieåret på sitt første møte om høsten. Styret kan kalles inn til ekstraordinært møte hvis et medlem eller rektor krever det. 2 INNKALLING TIL STYREMØTE Styreleder kaller inn til møte. Innkallingen angir møtedato, -tid, -sted, viser hvem som er innkalt og hvilke saker som er til behandling. Saker til Eventuelt meldes styreleder så tidlig som mulig før møtet, eller i møtet senest før godkjenning av sakslisten. Til hver sak følger et saksdokument som består av en oversikt over hvilke dokumenter som følger saken, rektors innstilling til vedtak og saksfremstilling. Møteinnkalling og tilhørende dokumenter sendes ut til styrets medlemmer, samt til eventuelle møtende varamedlemmer. En offentlig versjon av møteinnkallingen og saksdokumentene legges ut på høgskolens hjemmeside. 3 MØTEPLIKT Styremedlemmene har plikt til å møte hvis ikke gyldig forfallsgrunn foreligger. Forfall meldes i god tid til Høgskoleadministrasjonen som kaller inn varamedlem. For internt valgte medlemmer gjelder: Styremedlemmene skal ikke påta seg forpliktelser som kan komme i strid med pliktene som styremedlemmer. Uunngåelig fravær fra styremøter som skyldes utførelse av primærfunksjonene, skal avtales med styreleder eller rektor på forhånd. Fratreden i møtet skal meldes møteleder før godkjenning av saksliste.

5 4 STYREMØTE, STYRESEMINAR OG MØTER MED UNDERLIGGENDE ORGANER 2 av Styremøte Styremøtene er til vanlig åpne. Styret kan beslutte at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av forslag om å lukke dørene skjer for lukkede dører, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 9-6 (6). Møteleder markerer at møtet er satt. Innledning: frammøte og vedtaksførhet kontrolleres, evt. inhabilitet, lukking av møtet i enkeltsaker, observatører m.m. anmeldes og drøftes. Sakspapirer som ikke er utsendt på forhånd, legges fram i møtet før godkjenning av sakslisten. Saker til eventuelt anmeldes Eventuell endring av behandlingsrekkefølgen drøftes. Godkjenning av innkalling og saksliste. Etter endt behandling av alle styresakene skal møteleder markere at møtet er hevet. 4.2 Styreseminar Styreseminar er et internt arbeidsmøte uten vedtakskompetanse. Formålet med styreseminar er at styremedlemmene må gis en viss mulighet til uformell diskusjon vedrørende høgskolestyrets arbeid. Styreseminar kan lukkes for offentligheten. Behandlingen av en sak på styreseminar må skje i rimelig tid forut for eventuell realitetsbehandling i styremøte, slik at saken er så godt opplyst som mulig før realitetsbehandling. 4.3 Styrets møter med underliggende organer Det skal legges til rette for at høgskolestyret med jevne mellomrom kan møte ledelsen ved høgskolens avdelinger og representanter for sentrale utvalg og lignende. Møtene har til hensikt å sikre gjensidig utveksling av informasjon som kan legge godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som bidrar til måloppnåelse. Møtene dreier seg om intern behandling av forhold knyttet til høgskolens konkurransesituasjon, og skal som hovedregel være lukket.

6 5 Vedtaksgrunnlag og vedtak 3 av Styrets vedtaksgrunnlag Styrets vedtaksgrunnlag er rektors skriftlige saksframstilling og innstilling til vedtak. Rektor har et særlig ansvar for at konsekvensene av forslaget til vedtak er klarlagt. Vedtaksgrunnlaget i den enkelte sak kan suppleres av muntlig saksopplysning ved spesielt innkalte. 5.2 Ordskifte Ordskiftet i møtet skal opplyse saken ytterligere. Under ordskiftet gjelder alminnelige rutiner for ordstyring (taleliste, innlegg, replikk, til forretningsorden, strek osv.). Til vanlig er det i høgskolestyrets møter ingen begrensning i taletid, men styret kan vedta begrensninger i møtet. Alle har plikt til å medvirke til at saken blir godt opplyst, og det er den enkeltes ansvar å sikre at voteringstema er klart. 5.3 Forslag til vedtak Utover rektors innstilling til vedtak kan medlemmer av styret sette fram og trekke tilbake forslag så lenge ordskiftet varer. Forslag til vedtak skal leveres skriftlig. Forslaget skal være utformet på en entydig og fullstendig måte, slik at det kan danne grunnlag for viderebehandling i overordnede organer eller administrativ iverksetting. 5.4 Typer vedtak Høgskolestyret fatter til vanlig disse typer vedtak: -Saken utsettes. -Saken ble drøftet. -Saken tas til orientering/etterretning. -Ordinære forvaltningsvedtak. -Enkeltvedtak i personal- og studentsaker. -I saker under Eventuelt fattes det til vanlig ikke vedtak, men gis en kort omtale av styrets behandling av saken. 5.5 Vedtaksførhet og stemmeplikt Høgskolestyret er vedtaksført når 6 av 11 medlemmer er tilstede og avgir stemme. Medlemmene av styret kan ikke avholde seg fra å stemme. Stemmegivning i alle andre saker enn ved valg, er offentlige.

7 Ved stemmelikhet avgjør møteleders dobbeltstemme. 4 av 10 Sakene avgjøres ved alminnelig flertall, med unntak for de tilfeller hvor universitets- og høyskolen har andre bestemmelser. 5.6 Votering Møteleder avgjør voteringsrekkefølgen. Prøveavstemninger kan nyttes for å klargjøre oppfatninger. Avstemning skjer ved håndsopprekning. Møteleder fastslår at vedtak er fattet og oppgir avstemningsutfallet, som føres til protokolls. 5.7 Tilførsler til vedtaket Protokolltilførsler kan bes tatt med i protokollen. 6 STYREPROTOKOLLEN 6.1 Formalkrav til protokollen Protokollen skal innledningsvis angi møtetid og sted, hvem som var til stede og andre forhold av betydning, som merknader til og endringer i forhold til innkalling, fratreden og inntreden under møtet. For hver enkelt sak skal angis saksnummer, sakens navn, dokumenter i saken - saksdokumenter lagt fram i møtet skal noteres særskilt, alle lovlig framsatte vedtak som ikke blir trukket og stemmeutfallet ved voteringen, og endelig høgskolestyrets vedtak og stemmegivning (enstemmig, antall for, hvem mot). Dersom vedtaket ikke er dekkende for ett, eller flere medlemmers syn, kan det kreves at en kortfattet stemmeforklaring tas inn i protokollen. En slik protokolltilførsel skal leveres skriftlig før møtet heves. Evt. mindretallsanker i tilsettingssaker må fremmes i møtet. 6.2 Godkjenning av protokoll Endelig og formell godkjenning av møteprotokoll foretas som en egen sak i det påfølgende styremøtet.

8 5 av 10 Protokoll fra styremøtet anses som godkjent for administrativ oppfølging hvis innsigelser til utsendt forslag til protokoll ikke er innløpt innen 8 dager. 7 FORVALTNINGSMESSIGE BESTEMMELSER Arbeidet i styret reguleres av lov av 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Offentlighetsloven og forvaltningslovens bestemmelser gjelder, herunder forvaltningslovens 13 og 13a ang. taushetsplikt: Medlemmene av styret plikter å hindre at andre får adgang til eller kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold. Plikten gjelder også i ettertid. Det er ikke tillatt å diskutere personlige opplysninger om noen i saken med andre enn med den opplysningene gjelder, andre medlemmer i styret og saksbehandlere. Dokumenter skal oppbevares slik at andre ikke får kjennskap til dets innhold.

9 6 av 10 Gjeldende møtereglement: Høgskolen i Hedmark Høgskolestyret Møtereglement BEHANDLET I HØGSKOLESTYRET I STYRESAKENE SAK 15/94, 92/95, 2004/46, 2006/71 OG 2007/90 1. MØTER OG MØTEPLAN 1.1 Styret vedtar møteplan for hele studieåret på sitt første møte om høsten. Møteplanen viser arbeidsgangen og frister for de ulike organers arbeid med styresakene. Møteplan følger som vedlegg. 1.2 Styret kalles inn til ekstraordinært møte hvis et medlem eller høgskoledirektøren krever det. 2. INNKALLING TIL STYREMØTE 2.1 Rektor kaller inn til møte. Innkallingen angir møtedato, -tid, -sted, viser hvem som er innkalt og hvilke saker som er til behandling. 2.2 Saker til Eventuelt meldes rektor så tidlig som mulig før møtet eller i møtet senest før godkjenning av sakslisten. 2.3 Til hver sak følger et saksdokument som består av en oversikt over hvilke dokumenter som følger saken, høgskoledirektørens innstilling til vedtak og saksfremstilling. 2.4 Høgskolstyrepapirene sendes ut i henhold til en distribusjonsliste. Listen følger vedlagt. 3. MØTEPLIKT 3.1 Styremedlemmene har plikt til å møte hvis ikke gyldig forfallsgrunn foreligger. Forfall meldes i god tid til Høgskoleadministrasjonen som kaller inn varamedlem. 3.2 For internt valgte medlemmer gjelder: Styremedlemmene skal ikke påta seg forpliktelser som kan komme i strid med pliktene som styremedlemmer. Uunngåelig fravær fra styremøter som skyldes utførelse av primærfunksjonene, skal avtales med rektor eller høgskoledirektør på forhånd. 3.3 Fratreden i møtet skal meldes møteleder før godkjenning av saksliste. 4. STYREMØTE, STYRESEMINAR OG MØTER MED UNDERLIGGENDE ORGANER 4.1 STYREMØTE Styremøtene er til vanlig åpne. Styret kan beslutte at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av forslag om å lukke dørene skjer for lukkede dører, jf lov av 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 9-6 (6) Rektor markerer at møte er satt.

10 4.1.3 Innledning: frammøte og vedtaksførhet kontrolleres, evt. inhabilitet, åpning av møtet i enkeltsaker, observatører m.m. anmeldes og drøftes. Sakspapirer som ikke er utsendt på forhånd, legges fram i møtet før godkjenning av sakslisten. Saker til eventuelt anmeldes Eventuell endring av behandlingsrekkefølgen drøftes Godkjenning av innkalling og saksliste Etter endt behandling av alle styresakene skal rektor markere at møtet er hevet. 7 av STYRESEMINAR Styreseminar er som hovedregel åpne. Høgskolestyret må likevel forut for hvert styreseminar vurdere om hele eller deler av møtet likevel bør lukkes etter særskilt vurdering av sakenes innhold. Rektor, administrerende direktør eller den oppgaven delegeres til, skal når styreseminaret har vært lukket gi, informasjon som pressen eller andre berørte etterspør om hvilke spørsmål som har vært oppe til drøfting og hvordan eventuell videre behandling vil bli : Styreseminar er et internt arbeidsmøte uten vedtakskompetanse : Formålet med styreseminar er at styremedlemmene må gis en viss mulighet til uformell diskusjon vedrørende høgskolestyrets arbeid : Behandlingen av en sak på styreseminar må skje i rimelig tid forut for eventuell realitetsbehandling i styremøte, slik at saken er så godt opplyst som mulig før realitetsbehandling. 4.3 STYRETS MØTER MED UNDERLIGGENDE ORGANER 4.3.1: Det skal legges til rette for at høgskolestyret med jevne mellomrom kan møte ledelsen ved høgskolens avdelinger og representanter for sentrale utvalg og lignende. Plan for slike møter vedtas sammen med styrets møteplan : Møtene har til hensikt å sikre gjensidig utveksling av informasjon som kan legge godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som bidrar til måloppnåelse. Møtene dreier seg om intern behandling av forhold knyttet til høgskolens konkurransesituasjon, og skal som hovedregel være lukket. 5. VEDTAKSGRUNNLAG OG VEDTAK 5.1 Styrets vedtaksgrunnlag er høgskoledirektørens skriftlige saksframstilling og innstilling til vedtak. Høgskoledirektøren har et særlig ansvar for at konsekvensene av forslaget til vedtak er klarlagt. Vedtaksgrunnlaget i den enkelte sak kan suppleres av muntlig saksopplysning ved spesielt innkalte. 5.2 Ordskiftet i møtet skal opplyse saken ytterligere. Under ordskiftet gjelder alminnelige rutiner for ordstyring (taleliste, innlegg, replikk, til forretningsorden, strek osv.). Til vanlig er det i høgskolestyrets møter ingen begrensning i taletid, men styret kan vedta begrensninger i møtet. Alle har plikt til å medvirke til at saken blir godt opplyst, og det er den enkeltes ansvar å sikre at voteringstema er klart. 5.3 Forslag til vedtak Utover høgskoledirektørens innstilling til vedtak kan medlemmer av styret sette fram

11 og trekke tilbake forslag så lenge ordskiftet varer. Forslag til vedtak skal leveres skriftlig. Forslaget skal være utformet på en entydig og fullstendig måte, slik at det kan danne grunnlag for viderebehandling i overordnede organer eller administrativ iverksetting. 8 av Typer vedtak Høgskolestyret fatter til vanlig disse typer vedtak: - Saken utsettes. - Saken ble drøftet. Høgskolen i Hedmark Høgskolestyret Møtereglement - Ordinære forvaltningsvedtak. - Enkeltvedtak i personal- og studentsaker. - I eventueltsaker fattes det til vanlig ikke vedtak, men gis en kort omtale av styrets behandling av saken. - Forslag til enkeltvedtak som settes fram i møtet, skal gis en begrunnelse. 5.5 Vedtaksførhet og stemmeplikt Høgskolestyret er vedtaksført når 6 av 11 medlemmer er tilstede og avgir stemme. Medlemmene av styret kan ikke avholde seg fra å stemme. Stemmegivning i alle andre saker enn ved valg, er offentlige. Ved stemmelikhet avgjør møteleders dobbeltstemme. Sakene avgjøres ved alminnelig flertall. 5.6 Votering Møteleder avgjør voteringsrekkefølgen. Prøveavstemninger kan nyttes for å klargjøre oppfatninger. Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skjer ved håndsopprekning. Møteleder fastslår at vedtak er fattet og oppgir avstemningsutfallet, som føres til protokolls. 5.7 Tilførsler til vedtaket Protokolltilførsler kan bes tatt med i protokollen. 6. STYREPROTOKOLLEN 6.1 Formalkrav til protokollen Protokollen skal innledningsvis angi møtetid og sted, hvem som var til stede og andre forhold av betydning, som merknader til og endringer i forhold til innkalling, fratreden og inntreden under møtet. For hver enkelt sak skal angis saksnummer, sakens navn, dokumenter i saken - saksdokumenter lagt fram i møtet skal noteres særskilt, alle lovlig framsatte vedtak som ikke blir trukket og stemmeutfallet ved voteringen, og endelig høgskolestyrets vedtak og stemmegivning (enstemmig, antall for, hvem mot). Dersom vedtaket ikke er dekkende for ett medlems eller fleres syn, kan det kreves protokollasjon av en kortfattet stemmeforklaring. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig før møtet heves. Evt. mindretallsanker i tilsettingssaker må fremmes i møtet.

12 6.2 Godkjenning av protokoll Endelig og formell godkjenning av møteprotokoll foretas som en egen sak i det påfølgende styremøtet. Protokoll fra styremøtet anses som godkjent for administrativ oppfølging hvis innsigelser til utsendt forslag til protokoll ikke er innløpt innen 8 dager. 9 av FORVALTNINGSMESSIGE BESTEMMELSER 7.1 Arbeidet i styret reguleres av lov av 1.april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. 7.2 Offentlighetsloven og forvaltningslovens bestemmelser gjelder, herunder forvaltningslovens 13 og 13a ang. taushetsplikt: Medlemmene av styret plikter å hindre at andre får adgang til eller kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold. Plikten gjelder også i ettertid. Det er ikke tillatt å diskutere personlige opplysninger om noen i saken med andre enn med den opplysningene gjelder, andre medlemmer i styret og saksbehandlere. Dokumenter skal oppbevares slik at andre ikke får kjennskap til dets innhold. Styrebehandlinger: behandlet i sak 15/94: Pkt. 5.2 Endringsforslag fra A. Amlien: Setningen «Alle som styret har åpnet møtet for, har talerett» ble strøket. Pkt. 5.6 Endringsforslag fra K. Rørhus: «Avstemning skjer ved håndsopprekning» byttes ut med «Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skjer ved håndsopprekning» Pkt. 6.2 Endringsforslag fra T. Almlid: Endelig og formell godkjenning av møteprotokoll foretas som en egen sak i det påfølgende styremøtet. Protokoll fra styremøtet anses som godkjent for administrativ oppfølging hvis innsigelser til utsendt forslag til protokoll ikke er innløpt innen 8 dager. behandlet i sak 92/95: Pkt. 4.1 Styret endrer punkt 4.1 i Møtereglement for styret i Høgskolen i Hedmark, vedtatt 3. november 1994, til følgende: «Styremøtene er til vanlig åpne. Styret kan beslutte at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av forslag om å lukke dørene skjer for lukkede dører, jf lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler 21 nr 5.» behandlet i sak 2004/46: Punkt 4 får ny ordlyd: STYREMØTE, STYRESEMINAR OG STYRINGSDIALOG Pkt 4 blir nytt STYREMØTE pkt 4.1 blir nytt pkt 4.2blir nytt pkt 4.3 blir nytt pkt 4.4 blir nytt pkt 4.5 blir nytt Nye bestemmelser: 4.2 STYRESEMINAR 4.2.1: Styreseminaret er som hovedregel lukket. Høgskolestyret må likevel forut for hvert styreseminar vurdere om hele eller deler av

13 10 av 10 møtet likevel kan åpnes etter særskilt vurdering av sakenes innhold. Rektor, administrerende direktør eller den oppgaven delegeres til, skal gi informasjon som pressen eller andre berørte etterspør om hvilke spørsmål som har vært oppe til drøfting og hvordan eventuell videre behandling vil bli : Styreseminar er et internt arbeidsmøte uten vedtakskompetanse : Formålet med styreseminar er at styremedlemmene må gis en viss mulighet til fortrolig og uformell diskusjon vedrørende høgskolestyrets arbeid : Et styreseminar må avholdes i rimelig tid forut for styremøte, slik at eventuelle saker er så godt opplyst som mulig før den realitetsbehandles. 4.3 STYRINGSDIALOG 4.3.1: Styringsdialog er høgskolestyrets særskilte møter med representanter for underliggende organer : Styringsdialogen er som hovedregel åpen. Hvis sakens art tilsier det, kan høgskolestyret likevel bestemme at hele eller deler av styringsdialogen holdes for lukkede dører. Behandling om forslag om å lukke dørene, skjer for lukkede dører jf lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler 21, nr : Styringsdialogen er en gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å lette planlegging og gjennomføring av tiltak, samt å bidra til å sikre måloppnåelse. Behandlet i sak 2006/71 1. Pkt 4 gis følgende overskrift: 4. STYREMØTE, STYRESEMINAR OG MØTER MED UNDERLIGGENDE ORGANER 2. Pkt 4.3 skal lyde: 4.3 STYRETS MØTER MED UNDERLIGGENDE ORGANER 4.3.1: Det skal legges til rette for at høgskolestyret med jevne mellomrom kan møte ledelsen ved høgskolens avdelinger og representanter for sentrale utvalg og lignende. Plan for slike møter vedtas sammen med styrets møteplan : Møtene har til hensikt å sikre gjensidig utveksling av informasjon som kan legge godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som bidrar til måloppnåelse. Møtene dreier seg om intern behandling av forhold knyttet til høgskolens konkurransesituasjon, og skal som hovedregel være lukket. 3. Pkt siste ledd skal lyde: Behandling av forslag om å lukke dørene skjer for lukkede dører, jf lov av 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 9-6 (6). Pkt 7.1 skal lyde: 7.1 Arbeidet i styret reguleres av lov av 1.april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. Behandlet i sak HS 2007/90 med følgende vedtak: Det eksisterende møtereglementet for Høgskolestyret videreføres med ett unntak: styreseminarene gjøres som hovedregel åpne.

14 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato MØTEDATOER FOR HØGSKOLESTYRET 2015/16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar 22.10, og i 2015, og 10/3, 28.4 og 9/6 i 2016 som datoer for styrets møter Saksfremstilling Rektor, i samråd med styreleder, anbefaler de foreslåtte datoene for styrets møter. Datoene er tilpasset høgskolens årshjul, og tidspunktene for nødvendige avklaringer og beslutninger fra styret. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 1

15 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Finn Ragnvald Huseby Saksgang Høgskolestyret Møtedato INSTRUKS FOR DEN DAGLIGE LEDELSE Forslag til vedtak: Styret fastsetter instruks for den daglige ledelse slik det framgår av vedlagte forslag. Saksfremstilling Bakgrunn I UH-loven 9-2 er det gitt lovbestemmelser om styrets oppgaver. I 9-2 (3) heter det: «Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse». Gjeldende instruks for den daglige ledelse ved Høgskolen i Hedmark ble fastsatt av styret i 2006 (HS 2006/3), etter at det i 2005 kom ny UH-lov. Instruksen baserer seg på den ordningen som til nå har vært kalt UH-lovens normalmodell, med todelt ledelse, og rommer instruksbestemmelse både for oppgavene knyttet til rollen som valgt rektor og for oppgavene knyttet til rollen som administrerende direktør. Denne instruksen vedlegges som vedlegg 2. Revidert forslag til instruks Høgskolen i Hedmark har fra innført UH-lovens alternative modell, med ansatt rektor med helhetlig, samlet ansvar både for faglig og administrativ ledelse av høgskolen. Dette innebærer at det nye styret må fastsette en oppdatert instruks for den daglige ledelsen av høgskolen, som legger en formell plattform for rektors ledelse av institusjonen. Rollen som ansatt rektor beskrives i UH-loven I tillegg til å understreke det helhetlige lederansvaret som ligger til stillingen, er beskrivelsen av oppgavene langt på vei sammenfallende med lovens beskrivelse av administrerende direktørs oppgaver i den tidligere «normalmodellen», jf UH-loven Administrasjonen har derfor i forslaget til revidert instruks lagt til grunn at de formuleringer som i den gjeldende instruksen beskrev administrerende direktørs oppgaver, kan overføres til rollen som ansatt rektor. Fra gjeldende instruksbeskrivelse av valgt rektor er det tatt bort de elementer som handler om ledelse av styret, men tatt med inn i forslaget til instruks for ansatt rektor de elementer som handler om daglig ledelse, representasjon av høgskolen utad, kontakt med studentene, dialog med avdelingene og fagenheter om løpende saker, temaer av overordnet og strategisk karakter og ansvaret for høy kvalitet på den faglige virksomheten. Forslaget til revidert instruks for den daglige ledelse ved Høgskolen i Hedmark vedlegges som vedlegg 1. 1

16 Vedlegg: 1. Utkast til revidert «Instruks for den daglige ledelse» 2. Gjeldende «Instruks for den daglige ledelse 2

17 Instruks for den daglige ledelse Instruks for den daglige ledelse ved Høgskolen i Hedmark (rektor) 1.Innledning I instruksen er universitets- og høyskoleloven forkortet til UHL. Lovsitater er satt i kursiv. Instruksen er fastsatt i medhold av UHL 9-2 (3): Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. 2. Virksomhetsstyring 2.1 Overordnede rammer: UHL 9-1: Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. UHL 9-2: Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer.

18 Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. (5) Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. (6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid. 3. Rektors funksjon/rolle 3.1 Overordnede rammer UHL 10-4: Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. UHL 12-1 (2): Rektor er institusjonens rettslige representant, lovlig stedfortreder og institusjonens

19 talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder i sitt sted. 3.2 Rektors oppgaver Rektor er høgskolens øverste leder, og skal lede høgskolens virksomhet. Rektor har det overordnede ansvar for høgskolens daglige ledelse på alle områder der myndighet ikke ligger hos styret, eller hos andre i kraft av lov eller delegasjon. Rektor skal på vegne av styret særlig bidra til å ivareta styrets ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, jf. lovens 9-1 (1). Rektor skal utøve ledelse i forhold til den faglige og vitenskapelige virksomheten, blant annet ved å fungere som inspirator, kulturbygger og initiativtaker. Rektor skal være høgskolens fremste representant utad. Han/hun skal ved det bidra til at det utvikles godt samarbeid med aktører utenfor høgskolen, som sykehus, næringsliv, andre utdanningsinstitusjoner, offentlige virksomheter m.v. Rektor skal ivareta høgskolens interesser, bl.a. overfor nasjonale og lokale myndigheter, og skal i denne sammenheng lede og utvikle arbeidet med samfunnskontakt og relasjonsbygging. Rektor skal sørge for å opprettholde en god, løpende dialog med representanter for studentene. Rektor skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med avdelingene og andre fagenheter om viktige løpende saker, om temaer av overordnet og strategisk karakter og for å sørge for høy kvalitet på den faglige virksomheten. Rektor leder også den samlede administrasjon, og skal sørge for håndtering av løpende saker, saksbehandling, drift og utvikling av administrasjonen. Rektor er på styrets vegne ansvarlig for den løpende økonomi- og formuesforvaltning ved høgskolen. Rektor har generell anvisningsmyndighet og utferdiger bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne tertialregnskap i tråd med føringene fra departementet. Rektor skal forberede og legge til rette for styrets arbeid. Hun/han skal sørge for at det foreligger et godt opplyst saksframlegg som grunnlag for beslutninger og vurderinger i styret og andre styringsorganer, herunder saker der styrets leder fatter beslutninger etter fullmakt fra styret. Rektor har ansvar for å iverksette styrets beslutninger.

20 Rektor skal sørge for gode samarbeidsrelasjoner med tjenestemannsorganisasjoner og ivareta et godt samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark. Rektor har et selvstendig ansvar for å bidra til god, løpende dialog med studentene, å utvikle samarbeidet med aktører utenfor høgskolen og for å ivareta høgskolens interesser. Rektor holder styreleder løpende informert om saker og aktivitet i administrasjonen som kan kreve styrets oppmerksomhet. Rektor skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med avdelingene som ledd i den løpende drift av høgskolen, og for å forberede og gjennomføre beslutninger.

21 Instruks for den daglige ledelse Instruks for den daglige ledelse ved Høgskolen i Hedmark (rektor og administrerende direktør) A Innledning I instruksen er universitets- og høgskoleloven forkortet til UHL. Lovsitater er satt i kursiv. B Instruks UHL 9-2 (3) Instruksen er fastsatt i medhold av UHL 9-2 (3): Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. MYNDIGHETS-, OPPGAVE- OG ANSVARSFORDELING 1. Virksomhetsledelse 1.1 Overordnede rammer: UHL 9-1: (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. 2. Rektors funksjon/rolle 2.1 Overordnede rammer UHL 10-1: Med mindre styret har fattet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg.

22 b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling. UHL 12-1 (2): Rektor er institusjonens rettslige representant, lovlig stedfortreder og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder i sitt sted. 2.2 Rektors ansvarsområde Rektor er styrets leder, og har på dettes vegne det overordnede ansvar for høgskolen. Han/hun er høgskolens øverste leder, og skal lede og føre tilsyn med høgskolens virksomhet. Rektor har det overordnede ansvar for høgskolens daglige ledelse på alle områder der myndighet ikke ligger hos styret, eller andre i kraft av lov eller delegasjon. Rektor skal på vegne av styret særlig bidra til å ivareta styrets ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, jf. lovens 9-1 (1). Rektor skal utøve ledelse i forhold til den faglige og vitenskapelige virksomheten, blant annet ved å fungere som inspirator, kulturbygger og initiativtaker. Rektor skal være høgskolens fremste representant utad. Han/hun skal ved det bidra til at det utvikles godt samarbeid med aktører utenfor høgskolen, som sykehus, næringsliv, andre utdanningsinstitusjoner, offentlige virksomheter m.v. Rektor skal ivareta høgskolens interesser, bl.a. overfor nasjonale og lokale myndigheter, og skal i denne sammenheng lede og utvikle arbeidet med samfunnskontakt og relasjonsbygging Rektor skal sørge for å opprettholde en god, løpende dialog med representanter for studentene. Rektor skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med avdelingene og andre fagenheter om viktige løpende saker, om temaer av overordnet og strategisk karakter og for å sørge for høy kvalitet på den faglige virksomheten. Rektor skal aktivt samarbeide med administrerende direktør og administrasjonen som tilrettelegger, bidragsyter og iverksetter. Han skal holde administrerende direktør løpende informert om saker og aktiviteter han deltar i.

23 INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR A Innledning I instruksen er universitets- og høgskoleloven forkortet til UHL. Lovsitater er satt i kursiv. B Instruks Instruksen er fastsatt i medhold av UHL 9-2 (3): Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. MYNDIGHETS-, OPPGAVE- OG ANSVARSFORDELING 1. Virksomhetsledelse 1.1 Overordnede rammer: UHL 9-1: (3) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (4) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. 2. Administrerende direktørs funksjon/rolle 2.1 Overordnede rammer: UHL 10-3 Institusjonens administrerende direktør: (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen.

24 (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser og økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. 2.2 Administrerende direktørs ansvarsområde Administrerende direktør leder den samlede administrasjon, og skal sørge for håndtering av løpende saker, saksbehandling, drift og utvikling av administrasjonen. Administrerende direktør er på styrets vegne ansvarlig for den løpende økonomi- og formuesforvaltning ved høgskolen. Administrerende direktør skal forberede og legge til rette for styrets arbeid. Hun/han skal sørge for at det foreligger et godt opplyst saksframlegg som grunnlag for beslutninger og vurderinger i styret og andre styringsorganer, herunder saker der rektor fatter beslutninger etter fullmakt fra styret. Administrerende direktørs saksframlegg til styret skal gjøres etter samråd med rektor. Administrerende direktør har ansvar for å iverksette styrets beslutninger. Administrerende direktør skal sørge for gode samarbeidsrelasjoner med tjenestemannsorganisasjonene og ivareta et godt samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark. Administrerende direktør har, i tillegg til rektor, et selvstendig ansvar for å bidra til god, løpende dialog med studentene, å utvikle samarbeidet med aktører utenfor høgskolen og for å ivareta høgskolens interesser. Administrerende direktør skal holde rektor løpende informert om saker og aktivitet i administrasjonen. Administrerende direktør skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med avdelingene som ledd i den løpende drift av høgskolen, og for å forberede og gjennomføre beslutninger.

25 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Finn Ragnvald Huseby Saksgang Høgskolestyret Møtedato STYRETS DELEGERING AV MYNDIGHET Forslag til vedtak: Styret fastsetter delegeringer av myndighet fra styret slik de framgår av vedlagte forslag. Saksfremstilling Bakgrunn Styringssystemet for statlige universiteter og høyskoler er fastsatt i UH-loven 9-1. Det framgår der at styret er det øverste organet ved institusjonene, med ansvar for så vel kvaliteten av den faglige virksomheten som for effektiv drift innen de rammer lovverk og overordnet myndighet gir. Det framgår også at alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen, i den grad det ikke er lovbestemt at styret selv skal treffe beslutninger. UH-loven rommer ut fra dette systemet en rekke bestemmelser på forskjellige områder hvor det er fastsatt at styret har beslutningsmyndigheten, men der det er forutsatt at myndighet delegeres. Styret ved Høgskolen i Hedmark fastsatte sine delegasjonsbestemmelser i 2006 (HS 2006/3), etter at det var kommet ny UH-lov i Ordningen har vært basert på at styret i hovedsak delegerer til den daglige ledelsen av institusjonen, og at ledelsen så gjennom instrukser og særskilte delegasjonsvedtak videre-delegerer myndighet. I enkelte tilfelle har beslutningsmyndighet blitt delegert til utvalg. Bestemmelsene ble senest revidert i 2014, og gjeldende bestemmelser ligger vedlagt som vedlegg 2. Revidert forslag til delegasjonsbestemmelser - generelt Høgskolen i Hedmark har fra innført UH-lovens alternative modell, med ansatt rektor med helhetlig, samlet ansvar både for faglig og administrativ ledelse av høgskolen. Dette innebærer at det nye styret må fastsette oppdaterte delegasjoner, nå i hovedsak til rektor, som en formell plattform for rektors ledelse av institusjonen. Utkast til reviderte delegasjonsbestemmelser vedlegges som vedlegg 1. Administrasjonen har lagt til grunn at regelverket nylig er gjennomgått, slik at de områdene i loven som bør delegeres i hovedsak er fanget opp i gjeldende delegasjonsregler. Det framlagte forslaget er derfor en videreføring av gjeldende regler, men nå slik at delegeringene gis til rektor. En rekke av de konkrete bestemmelsene omhandler studieadministrative områder, der myndigheten i de fleste tilfeller vil bli videredelegert til aktuelle hensiktsmessige beslutningsnivåer ved avdelinger eller fellesledd. For oversiktens skyld vedlegger vi i vedlegg 3 lovteksten i de paragrafer der myndighet foreslås delegert, hvor innholdet i paragrafen ikke framgår tydelig i delegasjonsforslaget. 1

26 2 Nærmere om enkelte punkter i forslaget - I UH-lovens beskrivelse av ordningen med valgt rektor heter det at «. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles». Det har vist seg nyttig å ha en slik fullmakt. Det er imidlertid lagt til grunn i forslaget at det er på bakgrunn av rollen som styreleder at denne fullmakten gis til rektor, og at det naturlige i ny ledelsesmodell er at fullmakten gis til styreleder. - I gjeldende bestemmelsers pkt. 3 er det bestemmelser om delegasjon av myndighet til å fastsette studieplaner til Utdanningsutvalg og PhD-utvalg. På grunnlag av drøfting i ledermøtet ønsker rektor en noe lengre prosess for en samlet diskusjon om hvilke oppgaver som skal løses i de forskjellige utvalgene. I ledermøtet er det også reist spørsmål om det i den nye styrings- og ledelsesmodellen vil være mest naturlig at styret ikke delegerer beslutningsmyndighet direkte til utvalg, men til rektor, som eventuelt videre-delegerer beslutningsmyndighet til andre organer når det er naturlig. Vi vil komme tilbake til styret med egen sak, når disse spørsmålene har vært nærmere drøftet. - UH-loven fastsetter på flere områder i paragrafene fra 4-7 til 4-10 at «Styret selv eller institusjonens klagenemnd» skal fatte avgjørelser. Det er fortsatt lagt til grunn at det er mest hensiktsmessig at slike saker behandles av klagenemnda. Vedlegg: 1. Utkast til revidert dokument «Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark» 2. «Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark» fastsatt Utdrag av UH-loven, paragrafer der myndighet foreslås delegert til rektor

27 Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark Hensikt Etter lov om høyskoler og universiteter av 1. april 2005 nr 15 (UHL) 9-1 er styret institusjonens øverste organ med ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt med rammer og mål gitt av overordnet myndighet. Det forutsettes i 9-1 (2) at myndighet til å treffe beslutninger skal delegeres til andre ved høgskolen, men at ansvaret for slike beslutninger fortsatt ligger hos styret. Ved dette vedtaket besluttes hvem som får overført myndighet fra styret, og omfanget av delegeringen. Styret forutsetter at den som får delegert myndighet bidrar til at den daglige ledelse oppfyller de krav som stilles i 9-1 (1) til den faglige virksomhet og driften av høgskolen. Ved beslutningen om delegering er det lagt til grunn at det, med mindre noe annet fremkommer i det enkelte tilfelle, er anledning til videredelegering dersom dette er til fordel for den daglige ledelse av høgskolen. Styret har funnet det hensiktsmessig å dele inn delegeringen av myndighet etter de ulike områder som omfatter høgskolens virksomhet. Høgskolens virksomhet Det er utarbeidet et eget reglement for styrets virksomhet. Av UHL 9-2 (3) fremgår det at det utarbeides en egen instruks for høgskolens daglige ledelse. Det fremgår både av UHL kapittel 9 og Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler at det kan delegeres myndighet fra styret for å ivareta høgskolens økonomiforvaltning. Delegering av myndighet til høgskolens daglige ledelse må sees i sammenheng med dette. De nærmere delegeringer på økonomiområdet fremkommer av Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark. Instrukser for råd, nemnder og utvalg vil fremkomme av egne bestemmelser for dette. Styrets delegering etter lov om universiteter og høyskoler 1. Styreleder Styreleder delegeres fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste styremøte, og som ikke anses viktig nok til å innkalle ekstraordinært styremøte Slikt vedtak på fullmakt etter skal forberedes av rektor, og styret skal orienteres om vedtaket i påfølgende styremøte. 2. Rektor 2.1 Rektor delegeres myndighet til å fatte beslutninger angående den daglige drift av høgskolen, og adgang til å binde høgskolen gjennom avtaleinngåelser. Rektor

28 delegeres også adgang til å representere og binde høgskolen overfor tjenestemannsorganisasjonene, jf. Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten. 2.2 Rektor delegeres myndighet til å gjøre vedtak i henhold til UHL 3-5 (1),(2),(3),(4) og (6), 3-6 (1),(2) og (7), 3-8, 3-10 (2), 4-3 (2),(4) og (5), og Rektor delegeres myndighet til å fatte vedtak i alle saker i forlengelsen av eksamensforskriften for Høgskolen i Hedmark, og øvrige regler for gjennomføring av eksamen, jf. UHL 3-9, som det ikke etter loven ligger til styret selv å avgjøre. 2.4 Rektor delegeres budsjettdisponeringsmyndigheten. Myndighetsområdet er utdypet i hovedregler for økonomiforvaltingen ved HH fastsatt av styret. 3. Klagenemnda Klagenemnda ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet til å fatte vedtak etter UHL , samt til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, jf. 5-1(1). Iverksettelse Med dette vedtak settes tidligere vedtak om delegering av styrets myndighet etter lov om universiteter og høgskoler ut av kraft, fra det tidspunkt rektor fastsetter.

29 Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark (Vedtatt av høgskolestyret i sak HS 2006/3, revidert i sak 2014/56) Hensikt Etter lov om høyskoler og universiteter av 1. april 2005 nr 15 (UHL) 9-1 er styret institusjonens øverste organ med ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt med rammer og mål gitt av overordnet myndighet. Det forutsettes i 9-1 (2) at myndighet til å treffe beslutninger skal delegeres til andre ved høgskolen, men at ansvaret for slike beslutninger fortsatt ligger hos styret. Ved dette vedtaket besluttes hvem som får overført myndighet fra styret, og omfanget av delegeringen. Styret forutsetter at den som får delegert myndighet bidrar til at den daglige ledelse oppfyller de krav som stilles i 9-1 (1) til den faglige virksomhet og driften av høgskolen. Ved beslutningen om delegering er det lagt til grunn at det, med mindre noe annet fremkommer i det enkelte tilfelle, er anledning til videredelegering dersom dette er til fordel for den daglige ledelse av høgskolen. Styret har funnet det hensiktsmessig å dele inn delegeringen av myndighet etter de ulike områder som omfatter høgskolens virksomhet. Høgskolens virksomhet Det er utarbeidet et eget reglement for styrets virksomhet, jf høgskolestyresakene 15/94, 92/95 og 2004/46. Av UHL 9-2 (3) fremgår det at det skal utarbeides en egen instruks for høgskolens daglig ledelse. Denne instruksen fremkommer av styrevedtak HS 2006/ Det fremgår både av UHL kapittel 9 og Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler at det kan delegeres myndighet fra styret for å ivareta høgskolens økonomiforvaltning. Delegering av myndighet til høgskolens daglige ledelse må sees i nær sammenheng med dette. De nærmere delegeringer på dette området fremkommer av Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark. Styrets instrukser for råd, nemnder og utvalg vil fremkomme av egen instruks for dette. Styrets delegering etter lov om universiteter og høyskoler 1.1 Rektor Rektor delegeres fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste styremøte, og som ikke anses viktig nok til å innkalle ekstraordinært styremøte, jf bokstav b andre punktum. Vedtak på fullmakt etter 10-1 bokstav b skal forberedes av administrerende direktør, og styret skal orienteres om vedtaket i påfølgende styremøte. 1.2 Administrerende direktør

30 1. Administrerende direktør delegeres myndighet til å fatte beslutninger angående den daglige drift av høgskolen, og adgang til å binde høgskolen gjennom avtaleinngåelser. Administrerende direktør delegeres også adgang til å representere og binde høgskolen overfor tjenestemannsorganisasjonene, jf. Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten. 2. (utgår, jf HS 2014/56)* 3. Administrerende direktør delegeres myndighet til å gjøre vedtak i henhold til UHL 3-5 (1),(2),(3),(4) og (6), 3-6 (1),(2) og (7), 3-8, 3-10 (2), 4-3 (2),(4) og (5), og 4-6.* 4. Administrerende direktør delegeres myndighet til å fatte vedtak i alle saker i forlengelsen av eksamensforskriften for Høgskolen i Hedmark, og øvrige regler for gjennomføring av eksamen, jf. UHL 3-9, som det ikke etter loven ligger til styret selv å avgjøre. 5. Administrerende direktør delegeres budsjettdisponeringsmyndigheten. Myndighetsområdet er utdypet i hovedregler for økonomiforvaltingen ved HH fastsatt av styret. 1.3 Utdanningsutvalget* Utdanningsutvalget ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven 3-3 (3), med unntak av doktorgradsstudier der myndigheten delegeres til Det sentrale PhD-utvalget. Utdanningsutvalget delegeres også myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven 3-3 (2), for studier med varighet på ett år og mindre.* 1.4 Klagenemnda Klagenemnda ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet til å fatte vedtak etter UHL ,samt til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, jf. 5-1(1). Med dette vedtak settes tidligere vedtak om delegering av styrets myndighet etter lov om universiteter og høgskoler ut av kraft, fra det tidspunkt direktøren fastsetter. (*Revidert i samsvar med vedtak i HS 2014/56)