Tema: Tillitsvalgtrollen. 100 prosent frikjøpt Tillitsvalgt i fusjonen Stor Akademikerarbeidsplass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Tillitsvalgtrollen. 100 prosent frikjøpt Tillitsvalgt i fusjonen Stor Akademikerarbeidsplass"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Tillitsvalgtrollen 100 prosent frikjøpt Tillitsvalgt i fusjonen Stor Akademikerarbeidsplass TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Hurra for dei tillitsvalgte! Gunn Kvalsvik Eg skal ikkje skryte på meg at eg ropte hurra då vi redaksjonsrådsmøte ein haustdag tidligare i år ende opp med å fastslå at neste nummer av Samfunnsviteren skal omhandle tillitsvaltrolla. Eg kjende faktisk att den matte kjensla eg sit igjen med etter å ha sagt ja til eit verv som FAU-representant for klassa til eit av borna, til trass for at eg hadde bestemt meg for å halde meg langt unna slike verv det komande året. Hallo, korleis lage eit heilt nummer av noko så kjedeleg? Lønnsforhandlingar og møter. Eit ganske dårlig utgangspunkt for å lage eit blad. To veker seinare har eg fått skvisa ut nokre moglege vinklingar og sendt dei inn som forslag til redaksjonsrådet og informasjonseininga i Samfunnsviterne. Litt forundra tenkjer eg at dette kanskje ikkje kjem til å verte så drepande som eg fyrst frykta. Nokre timar seinare kjem eit positivt svar frå sekretariatet; vi vil gjerne sjå litt på dette og lovar å kome attende med konkrete innspel. Fleire her er veldig engasjerte og gler seg over at det kjem eit temanummer om tillitsvaltrolla. Så var eg altså i gang. Og min jobbprosess med dette temanummeret har utvikla seg som i ein klisje. Etterkvart som eg jobba meg gjennom temaet, og ikkje minst møtte fleire tillitsvalte som brenner for sitt virke, må eg innrømme at eg snudde når det gjelder temaets status. Og ikkje minst kjenner eg for å skrive ein liten hyllest til alle dei tillitsvalte der ute, om du jobber i ei lita bedrift, i eit akademikertungt departement eller i ein kaotisk omstillingsarbeidsplass. Bra jobba! Tillitsvaltrolla er spanande. Den kan fungere som ein karriereveg og den kan gje deg arbeidsoppgåver som både er krevjande og gjev makt. Og ikkje minst er det sjølvaste limet i ei fagforeining. Det er dei tillitsvalte som passar på rettane våre som arbeidstakarar, er vaktbikkjene som forhandlar om alt frå kantinerettar til rettar ved ei omstilling. Til og med lønsforhandlingar kan vere spanande og lærerikt. Rett og slett eit adrenalinkick på vårparten. Håper du finner noko av interesse i dette temanummert - og kanskje vert du inspirert og bestemmer deg for å kaste deg inn i rolla som tillitsvalt ved neste korsveg. Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 7800 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Forsidefoto: istockphoto.com 01/ februar - uke 11 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 37 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (180 x 240 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,- 1/1 bakside (200 mm x 200 mm) 9 000,- (farge) Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD Tema: Tillitsvalgtrollen Svaret er lokale tillitsvalgte 05 Samfunnsviternes nye hovedstyre og varamedlemmer 06 Den vanskelige likelønnen 08 Tillitsvalgt hele tiden 10 Tillitsvaltrolla i ein fusjon 14 En stor akademikerarbeidsplass 16 En annerledes tillitsvalgt 18 Juss Tillitsvalgtes rolle ved tilsettingsprosesser Landsmøtet En fagforening i medvind 22 Mange studenter på landsmøtet 23 Den norske modellen og konservative og liberale idealer TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 Hovedstyret har ordet En bemerkelsesverdig historie I slutten av oktober gjennomførte Samfunnsviterne sitt syvende ordinære landsmøte. Samfunnsviterne er en ung organisasjon, etablert i 1994 av en fremsynt gjeng. Til da hadde det ikke vært noen egen organisasjon som kunne tilby alle samfunnsvitere et fellesskap. Så da den fremsynte gjengen av statsvitere fattet sitt vedtak og omdannet Statsviternes yrkesorganisasjon til Samfunnsviternes fagforening, ble grunnlaget lagt for en organisasjon som siden har sett fremover. For to år siden endret vi igjen navn og opptaksgrunnlag. Da begynte vi å ta opp humanister også. Foreningens navn ble endret fra Samfunnsviternes fagforening til Samfunnsviterne, noe som betød at vi også skulle utvikle vårt faglige fellesskap. Gjennom 15 år har altså Samfunnsviterne utviklet seg fra en liten profesjonsforening for statsvitere til den femte største akademikerorganisasjonen, med et bredt nedslagsfelt blant landets samfunnsvitere og humanister. Foreningen er landsdekkende, har om lag 560 tillitsvalgte og et kompetent sekretariat. I Akademikerfamilien er vi den tredje største både når det gjelder statsansatte og kommuneansatte. Dessuten har vi hatt sterk vekst i privat sektor, og rundt 15 prosent av medlemmene jobber nå i det private. I floraen av norske foreninger er utviklingen av Samfunnsviterne bemerkelsesverdig. Få andre organisasjoner kan vise til samme medlemsvekst, og få andre har bygget et tilsvarende organisasjonsapparat i løpet av såpass kort tid. Hvor er vi så om nye 15 år? EVU og likestilling Det nylig gjennomførte landsmøtet bestemte at vi skal utvikle et etter- og videreutdanningstilbud for medlemmene. Et eget EVU-utvalg skal derfor utrede hvordan et slikt tilbud kan se ut, samtidig som et eget stipend for etter- og videreutdanning er reetablert. Videre har foreningen vedtatt en egen likestillingspolitikk som gir oss grunnlag for å ta klare standpunkt i likestillingsdebatten. Selv om vi i Norge har like rettigheter er vi langt unna å være et likestilt samfunn. Derfor vil Samfunnsviterne bidra til at likestillingsspørsmål fortsatt skal ha tilstrekkelig oppmerksomhet i den offentlige debatten. Likestilling er selvsagt noe langt mer enn et spørsmål om en likelønnspott i offentlig sektor, men likelønn er en helt nødvendig forutsetning for et mer likestilt samfunn. Også blant samfunnsvitere er det slik at menn tjener mer enn kvinner, selv om forskjellene heldigvis er en god del mindre enn i samfunnet som helhet. Kanskje kan vi konstatere at Norge er et likestilt samfunn om 15 år? Forskning Forskning og utdanning er grunnlaget for utvikling av samfunnet. Samfunnsviterne har derfor også vedtatt en egen forskningspolitikk på siste landsmøte. Vi er både opptatt av forskning og høyere utdanning som sådan og av de særskilte utfordringene for SV- og HF-fag. De senere årenes fokus på realfag har vært nødvendig, men det er viktig å opprettholde høy aktivitet og kvalitet i alle fag. Verdens fremste fagmiljøer kjennetegnes ofte av tverrfaglig, høy kompetanse, og skal vi løse de store spørsmålene i verden, for eksempel de enorme miljøspørsmålene, er det utvilsomt behov for tøff satsing på forskning innen mange fag. Hvor står klimaspørsmålene om 15 år, og hvor langt har vi kommet i å tilpasse oss en raskt skiftende verden? Internasjonal solidaritet Også internasjonalt solidaritetsarbeid opptar mange samfunnsvitere. Samfunnsviterne har derfor bestemt å fortsette sitt internasjonale engasjement. Selv med begrensede ressurser kan man oppnå resultater, og det er gledelig å kunne konstatere at samarbeidet vårt med Urracan-universitetet (CEIMM) i Nicaragua har gitt positive ringvirkninger for mange i lokalmiljøet der. Prosjektet vårt er et samarbeid med kvinnesenteret ved universitetet, og handler blant annet om bevisstgjøring og forebygging av vold og vold mot kvinner. Og så var det jul igjen. Samfunnsviternes nye hovedstyre starter sitt arbeid på nyåret, og det er et erfarent styre som skal følge opp sakene her nevnt, og mange andre saker. Vi takker avgående styremedlemmer for innsatsen. Samtidig lover vi andre å fortsette arbeidet med å utvikle Samfunnsviterne, så får vi håpe de neste 15 årene også blir bemerkelsesverdige for oss. Men først riktig god jul! Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 TEMADEL TILLITSVALGTROLLEN Svaret er lokale tillitsvalgte! Samfunnsviterne vil etter alt å dømme også i år oppleve sterk medlemsvekst og kunne ved utløpet av juni notere et medlemstall på 7366 fordelt på ca virksomheter. Veksten på 5,6 prosent i første halvår kommer ikke av seg selv. Tilstedeværelse og representasjon på arbeidsplassene er alfa og omega, og våre dyktige lokale tillitsvalgte er nøkkelen til den gode utviklingen. Tariffavtalebestemmelser med krav om lokal forankring av forhandlingsapparatet nødvendiggjør lokal foreningsrepresentasjon i den enkelte virksomhet. Høy omstillingstakt og desentralisering av oppgaver forsterker betydningen av lokalt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Vårt arbeid med definering, markedsføring og oppbygging av lokalt tillitsvalgtapparat pågår kontinuerlig. Dette skjer via kurs for tillitsvalgte, medlemsmøter, direkte kontakt og rådgivning, nettsider og i de enkelte fylkesavdelinger. Utfordringene ved å rekruttere og vedlikeholde tillitsvalgte ligger i å finne virkemidler som gir den enkelte tillitsvalgte en motivasjonsfaktor til å påta seg, og ikke minst beholde, sitt verv. Det motiverer Christer Wiik Aram å få innflytelse på Universitetet i Oslo, en arbeidsplass med hele 6000 ansatte. Ved Høgskolen i Akershus opplever Magne Velle spennende tider i fusjonsprosessen som står for døren. Mange tillitsvalgte vil fremheve lønnsforhandlinger som en spesielt viktig oppgave. Det er heller ikke få som blir bedt om å hjelpe medlemmer i spørsmål tilknyttet deres arbeidsforhold. Noen kan oppleve å bli spurt om å ivareta helt andre oppgaver. Jan Roger Wevang i Trondheim kommune leder gruppen som ser på definering av psykologisk testkompetanse, et viktig prosjekt for å unngå profesjonskamp ute på den enkelte arbeidsplass. Samfunnsviterne har all grunn til å være stolt over sine lokale tillitsvalgte. Disse gjør en enorm innsats for medlemmene, er motiverte og dyktige, og nyter respekt for jobben de gjør. Vi vet at de oppgaver og utfordringer man blir involvert i som tillitsvalgt er med på å gi rollen mening. Samtidig vet vi at rollen som tillitsvalgt også kan være krevende og vanskelig, og at man tidvis kan føle seg alene i stormen. Men med over 560 tillitsvalgtkolleger er det ingen grunn til å føle seg alene. Bruk sekretariatet, ditt fylkeslag og tillitsvalgtnettverk når du som tillitsvalgt trenger å diskutere noe du er opptatt av. Åse Marie Eliassen Forhandlingssjef i Samfunnsviterne TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 Samfunnsviternes nye hovedstyre og varamedlemmer Landsmøtet oktober 2009 valgte nytt hovedstyre som tiltrer 1. januar Knut Aarbakke ble gjenvalgt som leder for foreningen. Leder: Knut Aarbakke (Oslo) Nestleder: Aina Strand (stat - Oslo) Styremedlemmer: Siri Johnsen (stat - Troms) Håvard Grov (stat - Hordaland) Beate Krogstad Austvold (privat - Oslo) Olav Burkeland (helse - Trøndelag) Anne Solheim (privat - Rogaland) Yngve Engkvist (stat - Finnmark) Varamedlemmer: Frode Svartvatn, 1. vara (stat - Trøndelag) Irene Brønlund Opseth, 2. vara (stat - Oslo) Thomas Neby Baardseng, 3. vara (stat - Oslo) Unn-Tove Andreassen, 4. vara (kommune - Troms) Espen Nilsen 5. vara (stat - Telemark) Knut Aarbakke fortsetter som styreleder i Samfunnsviterne. Studentobservatør: Kirsten Katharina Kotte Holiman (Universitetet i Troms) er av studentsamlingen 28. august 2009 valgt som studentobservatør til hovedstyret. Mer om landsmøte finner du på side 22 og utover. Husk å melde endringer til sekretariatet Har du fått ny adresse, arbeidsgiver, e-postadresse, medlemsstatus e.l.? Gå inn på og fyll ut skjema for melding av endringer. Når vi vet hvordan vi kan få tak i deg, får vi gitt deg riktig medlemsservice! Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 HALLO SAMFUNNSVITER Christer Wiik Aram er hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO. Han synes lønnsoppgjøret gjør våren spennende. - Hva er din faglige bakgrunn? Jeg er Cand. mag. fra Universitetet i Oslo, med sosiologi, sosialantropologi og mellomfag i samfunnsgeografi. Jeg påbegynte et hovedfag i samfunngeografi, men krysset aldri mållinjen. - Hvor jobber nå? Jeg ble tiltrådte nylig som hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO. Ordinært jobber jeg som seniorkonsulent i studieavdelingen her ved UiO, men har for tiden permisjon fra stillingen for å være tillitsvalgt på heltid. - Hvorfor havnet du der? Jeg har en interesse for organisasjonsarbeid og har i lengre tid deltatt aktivt både som hovedtillitsvalgt i Samfunnsviternes lokallag og i det lokale Akademikersamarbeidet her ved UiO. Etter hvert som har jeg fått bedre kjennskap til min egen arbeidsplass og tillitsvalgtrollen har både interessen og engasjementet økt parallelt i takt. I tillegg har erfaring og bakgrunn fra Samfunnsviterne gitt mersmak og inspirasjon til å engasjere meg videre i fagforeningsarbeid. Det er ofte slik at når en stikker hodet fram i en sammenheng, leder det ene ofte til det andre. Jeg vil tro at mange tillitsvalgte kjenner seg igjen i dette. - Du er aktiv som tillitsvalgt. Hvorfor det? Jeg er kanskje litt utålmodig av meg som person og liker meg best når det skjer ting. Eksempelvis er UiO er en stor organisasjon, med 6000 ansatte og studenter fordelt på mange enheter og nivåer. Små og store omstillings- og endringsprosesser pågår kontinuerlig, og som tillitsvalgt må man være aktiv dersom en skal være med på å delta, bidra og få en reell mulighet for å påvirke i disse prosessene. Dersom en skal få til noe må man ta tak i ting der og da. - Hvordan er din arbeidshverdag som 100 prosent Akademikertillitsvalgt? Hverdagen som heltidstillitsvalgt er hektisk, variert, spennende og morsom. Det dukker opp nye utfordringer rundt hver sving, og mye av tiden går med til å delta i møter med arbeidsgiver og tillitsvalgte fra de andre organisasjonene. I hovedsak er dette møter som ivaretar medbestemmelsesordningen i ulike avtaleverk. Siden jeg er relativt ny bruker jeg en del tid på å orientere Crister Wiik Aram. Foto: Privat. meg og sette meg inn i saker som foreningene er involvert i. I tillegg har Akademikerne-UiO mange dyktige tillitsvalgte fra både Samfunnsviterne og andre primærforeninger som er støttespillere for hverandre i ulike saker. Til nå har ingen dager vært like og jeg håper det kommer til å fortsette slik framover. Et godt samarbeid med de øvrige foreningene og ledelsen gjør at hverdagen som tililtsvalgt er relativt trivelig her ved UiO. - Hva er det mest spennende med ditt virke? Det må være at jeg som tillitsvalgt har en unik anledning til å bli ekstra godt kjent med egen arbeidsplass og å få kunnskap om hva som rører seg i kulissene. Det mest spennende med å være tillitsvalgt må allikevel være variasjonen i de ulike sakene jeg får befatning med, samtidig som kontakten med medlemmer og tillitsvalgte er med på å gi det nødvendige tilskuddet av spenning. Det jeg kanskje opplever som mest spennende som engasjerer og involverer de fleste medlemmene, er allikevel lokale lønnsforhandlinger, som finner sted nesten hver høst. Så jeg ser i spenning fram til vårens oppgjør. - Er det mange andre som er medlem av Samfunnsviterne og Akademikerne der du jobber? Vi er for tiden ca. 80 medlemmer av Samfunnsviterne og til sammen er det litt over 1000 akademikermedlemmer, fra elleve ulike primærforeninger. Av medlemmene er det både vitenskapelig og administrativt ansatte. - Hvor er du i arbeidslivet er du om 20 år? Jeg er nok fremdeles opptatt av og engasjert i foreningsarbeid og utdanningsspørsmål på et eller annet plan. Men siden 2029 er langt fram i tid, har jeg muligens førtidspensjonert meg, og slått meg til ro som fluefisker på heltid. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 Likelønnskommisjonen har lagt frem sin innstilling Den vanskelige likelønnen Etter at Likelønnskommisjonen la frem sin innstilling for halvannet år siden har heldigvis likelønn vært et tilbakevendende tema i den politiske debatten. Samtidig er likelønn et vanskelig tema, særlig fordi likelønn kan defineres på så mange måter. Tekst: Knut Aarbakke, styreleder i Samfunnsviterne og leder av Akademikerne Hvis man legger til grunn at likelønn betyr at kvinner og menn skal ha samme lønn for samme arbeid nærmer vi oss heldigvis likelønn i Norge. Det skulle da også bare mangle. Utvider vi definisjonen til å gjelde lik lønn for likeverdig arbeid blir det derimot med en gang vanskeligere. For hva er likeverdig arbeid? Eller arbeid av lik verdi, som det noen ganger omtales som? Utfører en ingeniør og en sykepleier likeverdig arbeid, eller hva med en forsker i Statoil og en forsker ved institutt for statsvitenskap? Eller en rådgiver i Finansdepartementet og en rådgiver i DnB NOR? Det er uansett en kjensgjerning at kvinner i gjennomsnitt tjener rundt 85 prosent av det menn gjør i samfunnet. Grunnene til dette er mange, men det bør være et alvorlig tankekors at forskjellene har vært stabile over tid. Dette til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning og at flere kvinner søker seg til lederstillinger nå enn for 20 år siden. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er hovedårsaken til manglende likelønn, og kjønnsdelingen følger sektorinndelingen mellom offentlig og privat sektor. Og her er det to mekanismer som slår inn. For det første velger kvinner i større grad utdanning som fører til jobb i det offentlige. Det klassiske eksempelet er sykepleieryrket, der så godt som alle jobber i det offentlige. Den andre mekanismen er litt mindre iøynefallende, men minst like viktig i et likelønnsperspektiv. Hvis vi bruker jurister som eksempel ser vi nemlig at to tredeler av kvinnelige jurister jobber i det offentlige, mens to tredeler av mannlige jurister jobber i det private. Dette viser at juristutdanningen i seg selv er relativt sektornøytral, men likevel får man altså kjønnsdelingen mellom offentlig og privat sektor. Hvorfor er det slik? Jo, manglende likelønn er på mange måter et symptom på et for lite likestilt samfunn helt generelt. Fremdeles er det sånn at kvinner tar mer av omsorgsoppgavene, mens menn jobber mer overtid. Særlig jobber menn overtid i småbarnsperioden, og det er også i denne perioden lønnsforskjellene etableres og øker mest. Man kan hevde at menn får anledning til å stikke av lønnsmessig nettopp fordi kvinnene er hjemme med barna. Og i dette bildet passer det liksom best for kvinnene å være ansatt i det offentlige. Her har man stort sett de beste permisjonsreglene, ikke minst med full lønn som grunnlag for permisjonslønn uten begrensningen på 6 G. Dessuten er det en kjensgjerning at det fortsatt er langt færre kvinner enn menn i lederposisjoner, særlig i de deler av arbeidsliver der lønnsnivået er høyest. Samtidig er lederfunksjoner i mange kvinnedominerte yrker i større grad definert som mellomlederstillinger enn tilsvarende lederfunksjoner i mannsdominerte yrker. Likelønnskommisjonen anbefaler tredeling av svangerskapspermisjonen, mer aktiv rekruttering av kvinner til lederstillinger og en egen likelønnspott til offentlig sektor som tre virkemidler for å bedre likelønnen i samfunnet. Det er særlig likelønnspotten som har fått oppmerksomhet, men sannsynligvis er de andre virkemidlene mer virkningsfulle. Likevel, debatten om likelønnspott er viktig, og et særskilt lønnsløft for kvinner i offentlig sektor vil helt klart være et signal om at man virkelig ønsker å gjøre noe for å bedre likelønnen i samfunnet. Debatten handler selvsagt om hvem som i tilfelle skal få uttelling. Flere har hevdet at man må identifisere de yrkesgruppene der kvinneandelen er mer enn to tredeler, og løfte hele disse gruppene. Da vil for eksempel sykepleiere kunne få uttelling, men ikke lærere. Andre har tatt til orde for å la likelønnspotten bli en lavtlønnspott, fordi det er flere lavtlønte kvinner enn menn. Når det gjelder offentlig sektor er dette riktig når det gjelder kommunesektoren, men direkte feil i staten. I staten er de lavest lønte faktisk menn. Regjeringen har sagt at man støtter tanken om en likelønnspott, men at det er opp til partene i lønnsforhandlingene å finne løsninger på en slik måte at lønnsløftene gir varig effekt for likelønn. Dette er ingen enkel oppgave, og sannheten er jo at arbeidslivets parter Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 ikke har evnet å løse oppgaven hittil, til tross for at man har visst om, og ønsket å gjøre noe med likelønnsspørsmålet i mange år. Da blir spørsmålet om de samme parter vil evne å gjøre det denne gangen. De fleste vil avvise tanken om at menn i privat sektor skal pålegges mindrelønnsutvikling fremover for å sikre at et ekstra lønnsløft for kvinner i det offentlige skal ha varig effekt. Dessuten vil de ulike arbeidstakerpartene helt klart kjempe seg i mellom for å få del i de pengene som måtte ligge i en særskilt pott. Også blant samfunnsvitere finnes det gjennomgående lønnsforskjell mellom kvinner og menn. I henhold til siste medlemsundersøkelse tjener våre kvinnelige medlemmer 93 prosent av det mannlige medlemmer gjør. Samfunnsviterne er ikke motstandere av lønnsforskjeller, men lønnsforskjeller som ikke kan begrunnes i annet en kjønn kan vi selvsagt ikke akseptere. Erfaringene våre viser imidlertid at man ikke klarer å løse likelønnsspørsmålet rundt de sentrale forhandlingsbord alene. Fordeling av en likelønnspott må derfor ta utgangspunkt i de sektorspesifikke forutsetningene som gjelder, enten vi snakker om staten, kommunene eller helseforetakene. Dessuten er det en kjensgjerning at det fortsatt er langt færre kvinner enn menn i lederposisjoner, særlig i de deler av arbeidsliver der lønnsnivået er høyest, skriver Knut Aarbakke, styreleder i Samfunnsviterne og leder av Akademikerne. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 NAV-mann siden 2004 Tillitsvalgt hele tiden Siden 2004 har ikke Frode Svartvatns arbeidsdag i NAV vært som andres. Da ble han nemlig tillitsvalgt på fulltid. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Klokka nærmer seg Frode Svartvatn triller kofferten i retning bilen som står parkert utenfor rekkehusleiligheten i Trondheim, setter seg inn i det kalde setet, blinker ut og kjører i retning Værnes. I kalenderen står det at dagen er fullbooket. Han skal møte ledelsen i NAV, deretter er det møte i arbeidsgruppen som består av andre hovedtillitsvalgte og så skal han snakke med en gruppe frustrerte medlemmer som trenger råd og oppmuntring. - Jeg er i Oslo minst en dag pr. uke, forteller han. Hvor jeg har min arbeidsplass varierer mellom hjemmekontor, kontor på NAV i Trondheim eller på i Arbeids- og velferdsdirektoratet i Oslo. I tillegg reiser jeg mye rundt omkring i landet for å snakker med medlemmer og ulike grupper tillitsvalgte. Aktivitet Etter noen tekstmeldinger med mål om å finne et tidspunkt der Svartvatn kan presse inn en samtale med Samfunnsviteren, ender vi opp med en avtale om å prøve å få til noe under landsmøtet. Nå sitter vi derfor i resepsjonsområdet på Hotel Opera i Oslo. Halvannet døgn av landsmøtet er unnagjort, og Svartvatn står på valg for å bli vara i hovedstyret. Svartvatn stiller frisk og nydusja, i pen dress siden han skal gå rett på festmiddagen og med et blikk som forteller om engasjement. - Det blir mye stillesitting, kaffe og møter i mitt virke, dermed gjelder det å finne seg rom der en kan bruke kroppen sin. Jeg brukte derfor hotellets treningssenter i pausen, forklarer han når jeg kommenterer at det ikke ser ut som han kommer rett fra landsmøtesalen. 100 prosent frikjøpt tillitsvalgt Mens en vanlig tillitsvalgt har et verv som fungerer ved siden av vanlig jobb der det meste av oppgavene i knyttet opp mot lønnsforhandlingsperioden, er en som er 100 prosent frikjøpt, tillitsvalgt på heltid. Det er flere grunner til at noen tillitsvalgte ender opp som fulltidstillitsvalgte. Det kan for eksempel skje store endringer eller omstillinger, og tillitsvalgte blir viktige i beslutningsprosesser. Det er også flere større arbeidsplasser der tillitsvalgtjobben er så stor og omfattende at en blir frikjøpt i hel eller delvis prosent. - Min karriere som tillitsvalgt begynte som hos de aller fleste andre. I 1999 var det valg av tillitsvalgt. Ingen andre ville, jeg sa ja og så ble jeg mer og mer engasjert. Først som fylkestillitsvalgt for Sør-Trøndelag i Aetat, så videre som hovedtillitsvalgt for Aetat og fra 2006 ved opprettelsen av NAV som hovedtillitsvalgt for Akademikerne NAV, fortsetter han. I dag har han 2200 akademikere medlemmer under seg. Med seg på laget har han i tillegg til frikjøpt nestleder og seks andre i et arbeidsutvalg med et frikjøp på 450 prosent. Engasjement - Har du alltid vært aktiv og engasjert? - Ja, jeg har alltid vært engasjert. Er nok det som type vil jeg si. Hadde jeg ikke gått så inn i dette vervet, ville jeg kanskje engasjert meg politisk, sier Svartvatn, uten snev av ironi. Han ser på meg med fast blikk og fortsetter: Jeg er faktisk heldig som kan jobbe konkret og direkte med velferdspolitikk. Vi er heldige i Norge med så gode velferdsordninger, og vi må verne og satse videre på den nordiske velferdsmodell og videreutvikle våre velferdsordninger. NAV er satt til å forvalte velferdsordningen og det må vi gjøre på en best mulig måte, både for bruker og som forvalter av fellesskapets midler. - Det er tydeligvis ikke en åtte til fire jobb. Synes du det er greit å ofre så mye av familielivet for en slik jobb? - Nei, det er klart det tar tid og jeg vurderer hele tiden om jeg skal fortsette eller ikke. Det er noe med at det er et så spennende prosjekt at jeg får lyst til å være med på å få NAV til å bli til det som er reformens mål. Det er rett og slett engasjementet som driver meg. Hadde jeg gått tilbake i en eller annen jobb i forvaltningen hadde jeg sikkert tjent mer og ikke minst hatt litt roligere dager med blant annet mindre reising. Men slik ble det altså med meg. - Og du, skriv også at jeg får brukt utdannelsen min. For meg er det viktig å kjenne på at jeg har en bakgrunn som gjør nytte for seg når vi møter utfordringer, sier Svartvatn. Hverdagen Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 Jeg er faktisk heldig som kan jobbe konkret og direkte med velferdspolitikk, sier Frode Svartvatn, heltidstillitsvalgt i NAV. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 Klokka er og Svartvatn sitter i møte på Arbeids- og velferdsdirektør Saglie sitt kontor. De snakker om den negative rapporten fra Kosmo og Riksrevisjonen. Rapporten gir NAV drepende kritikk og forteller blant annet at etaten ikke oppfyller sin viktigste jobb, nemlig forvaltningsembetet. Dette har ført til at media har hengt over dem i dagevis, og stemningen er preget av alvor. Det er ikke så mye de kan få gjort med situasjonen, men de vet at de heldigvis har fått forvaltningen mer på skinner etter at fakta som rapporten bygger på ble samlet inn. Svartvatn tenker på det neste møtet han skal ha. Et møte med arbeidsgruppa, der de skal lage et nyhetsbrev for å informere medlemmene om situasjonen. Riksrevisjonens dom er for så vidt ikke overraskende. Omleggingen har kostet og mye ressurser blir brukt for å bygge opp nye strukturer og intern organisering. Likevel vet han at rapporten tynger de ansatte. Det er ikke lett å bli fortalt at en ikke gjør jobben sin, og han vet at alle jobber på spreng for å få sakene unna. Tøff rolle - Den største utfordringen jeg har som tillitsvalgt er den skvisen jeg hele tiden opplever. Som tillitsvalgt står jeg mellom ledelsen og de ansatte. Min rolle er å være løpegutt mellom de to gruppene. Fortelle medlemmene hva ledelsen gjør og sier, og vice versa fortelle ledelsen hva de ansatte mener og ønsker. - Er det en tøff rolle å ha? - Ja, det er mange som misliker den delen av det å være tillitsvalgt. På en måte blir du det mennesket som skal forsvare det ledelsen gjør overfor de ansatte. Når det blir tatt negative avgjørelser må en også fronte en sint og frustrert ansattegruppe. Av og til blir temperaturen svært høy, da gjelder det å ikke ta det personlig. Medlemsservice og kommunikasjon er ikke bare ord for Svartvatn. Han mener at han er oppriktig opptatt av hvordan folk har det og at det er hovedfokuset han har når han utfører sitt verv. Storvatn forteller at han møter ledelsen fast annen hver uke, men i den siste tiden har møtefrekvensen hvert mye tettere. Han sitter altså nær opp mot makten i NAV. - Opplever du at du har makt i den rolla du har? - Ja, det er klart jeg opplever at jeg har innflytelse. Det hadde vært løgn å benekte det. Om jeg får med meg mine medlemmer og andre organisasjoner har vi store påvirkningsmuligheter. Ledelsen er helt avhengig av et godt samarbeid med organisasjonene. Jeg liker å jobbe der det skjer, å ha overblikket og kunne få bidra. Jeg kjenner at pulsen slår ekstra når jeg for eksempel er med på møter med statsråden, sier Svartvatn. Til uka Klokken forteller at Samfunnsviternes festmiddag er i gang. Frode Svartvatn gjør seg klar for å avslutte, og vi snakker oss begge ned mens vi rydder opp papirer og kamera. - Hvordan ser de neste dagene ut i din kalender? - Vel, i morgen er det Trondheim og familien som kaller. Førstkommende mandag til onsdag skal jeg møte 60 akademikertillitsvalgte på Holmen Fjordhotell. Vi har møte en gang hvert halvår og utveksler erfaringer. Det gleder jeg meg til, avslutter Svartvatn, med et smil som forteller at han mener det. - Altså en helt vanlig uke for deg? - Ja, det nok det, ler han. Så reiser han seg, avgir et håndtrykk og forsvinner i massen av festpyntede samfunnsvitere. OM NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i nyere tid. Høsten 2006 åpnet de første pilotkontorene. Ved utgangen av 2008 var det etablert 293 NAV-kontorer. I 2009 skal det etableres 153 nye, de siste 11 kontorene vil bli etablert i løpet av 1. kvartal Når alle er på plass vil vi ha 457 NAV-kontorer. I mellomtiden vil vi fortsatt framstå som NAV arbeid og NAV trygd i mange kommuner. Se etableringskart under relatert informasjon. På NAV-kontorene jobber ansatte fra Arbeidsog velferdsetaten og kommunen sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Kommunen ved rådmannen og NAV ved fylkesdirektøren har inngått en samarbeidsavtale som beskriver hvilke kommunale tjenester kontoret skal tilby. Tjenesteinnholdet i et NAV-kontor vil variere fra kommune til kommune: hele det statlige tjenestetilbudet fra tidligere trygdeetaten og Aetat skal være på plass: veiledning og oppfølging, familie- og pensjonsytelser, yrkesrettet attføring, sykepenger, hjelpemidler m.m. minstekravet er økonomisk sosialhjelp fra kommunen. Mange kommuner har valgt å legge flere tjenester til NAV-kontoret. Kommune og stat har fortsatt ansvar for sine tjenester, selv om de leveres fra samme sted: - Brukere som får tjenester i tråd med sosialtjenesteloven og andre lover der kommunen har ansvaret, er brukere av kommunale tjenester. - Brukere som får tjenester i tråd med folketrygdloven, er brukere av statlige tjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsetaten er den statlige delen av Arbeids- og velferdsforvaltningen, og har om lag ansatte. Arbeids- og velferdsforvaltningen omfatter i tillegg kommuneansatte som jobber på NAV-kontorene, til sammen rundt medarbeidere. NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og har hele befolkningen som brukere. I tillegg til NAV-kontorene utfører over hundre spesialenheter oppgaver som avlaster NAVkontorene. Les mer om organisering under relatert informasjon. Hovedmålene til NAV er flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Kilde: nav.no Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 Konsern- Tillitsvalgt og styremedlem Arbeidstakernes rettigheter i konsern er et stort og spennende tema med stadig nye utfordringer. Her videreformidles erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til regelverket om medbestemmelse. Boken tar utgangspunkt i lover og avtaler som angår styrerepresentasjon og konsernfaglig arbeid. I tillegg presenteres en del juridiske aspekter rundt konsern, med vekt på det som kan ha betydning for medbestemmelsesordninger; konsernfaglig arbeid, samarbeid med ledelsen og representasjon i styrende organer. Boka er delt inn i 12 kapitler som samlet utgjør en helhet, men som også kan leses hver for seg. Noen forhold er omtalt flere steder, mens andre bare er henvist til. Forlag: Gyldendal Organisasjonsteori Fra argument og motargument til kunnskap Dette er en nyskapende innføringsbok i organisasjon og ledelse, og målgruppen er studenter og de som trenger å friske opp teorien på temaet. Boken stiller følgende påstander: * Organisasjoner er ikke demokratiske. * Det finnes ingen flate organisasjoner. * Ledelse kan ikke forklares gjennom personlighet. * Kultur er en bevarende kraft som kan hindre læring og forandring i organisasjoner. * Makt har bare mening fordi makten er ulikt fordelt. * Organisasjoner kan ikke lære. * Hierarkiet og nettverket utgjør organisatoriske motpoler. Forlag: Universitetsforlaget Ekstremistan Hva har Nokas-raneren Metkel Betew og fotballstjernen John Carew til felles? De er begge innbyggere i Ekstremistan - en flerkulturell virkelighet som utfordrer grunnpilarene i det sosialdemokratiske Norge. I Ekstremistan blir kriminaliteten grovere, de religiøse fundamentalistene flere - samtidig som idrett, underholdning og forskning blir bedre. På karakteristisk vis trekker Aslak Nore veksler på sine opphold og reiser rundt omkring i verden og fletter det elegant sammen med virkeligheten i det multikulturelle Norge. Boken stiller spørsmål som vil dominere norsk offentlighet i tiårene framover. Framtiden synes ubehagelig, men også løfterik. Ekstremistan er en energisk og grunnleggende optimistisk bok og en fornyelse av debatten om det flerkulturelle Norge. Forlag: Aschehoug & co TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 Når ein gjer meir enn å forhandle løn Tillitsvaltrolla i ein fusjon Det går mot ei samanslåing av Høgskolen i Akershus (HiAk) og Høgskolen i Oslo (HiO). Til saman ynskjer dei å bli den fjerde største utdanningsinstitusjonen i Noreg. I prosessen mot ein fusjon er det mange møte og mange personar som skal involverast. Blant anna dei tillitsvalte. Tekst: Gunn Kvalsvik - Ja, det har vorte ein del møte og arbeid kring fusjonsprosessen, innrømmer Magne Velle, Akademikartillitsvalt ved HiAk. Men det som er bra med å vere tillitsvalt, er at ein kjem tett på avgjerslene og får god innsikt i kva som skjer. Velle fortel at HiAk i stor grad legg til rette for tilsetteinvolvering og ikkje berre på papiret ynskjer å høyre kva dei tilsette meiner er det beste for institusjonen. I prosessen mot fusjonen har det både betydd å ta del i spanande prosessar og moglegheit for medverknad. Historia Det er no om lag to år sidan høgskulestyra vedtok å greie ut føresetnadane for nærare samarbeid eller fusjon av dei to høgskulane. Då var dei tillitsvalte allereie informerte. Bakgrunnen for ei samanslåing var ikkje basert på eit ynske om økonomisk vinst og effektivisering, men som eit ledd i å møte framtidas utfordringar med fleire studentar og behov for gode og meir slagkraftige utdannings- og forskingsinstitusjonar. I tillegg vart det peikt på at ein ved å verte større hadde betre moglegheit for ein dag å kunne smykke seg med tittelen universitet. Styra etablerte ei styringsgruppe som fekk det overordna ansvaret for utgreiingsarbeidet. Gruppa omfatta rektorar, styreleiarar, styremedlemmer og studentrepresentantar. Styringsgruppa sette igjen ned ei prosjektgruppe som fekk det praktiske arbeidet med å greie ut om korleis framtida vil sjå ut ved ein eventuell fusjon eller tettare samarbeid. Denne gruppa omfatta blant anna to tillitsvalte frå HiAk og to frå HiO. Utgreiinga var klar for høyring den 22. april i år og konkluderte med at høgskulane gjer best i å slå seg saman. Utgreiinga vart deretter lagt ut til høyring i organisasjonane, med høyringsfrist 10. september og påfølgjande styrevedtak om institusjonane si framtid 28. oktober. Positivt På HiAk har tanken om ei samanslåing jamt over vorte positivt motteke, understrekar Velle. Både dei tilsette og leiinga ved HiAk meiner i hovudsak at ei samanslåing vil styrkje institusjonane, sjøl om der også er innvendingar. - Dei to høgskulane har mykje til felles, med fagtilbod som i stor grad er kompatible og utfyller kvarandre godt. Det gjeld ikkje minst innanfor helse/omsorg og barnehage/skule. Håpet er at ein ny institusjon på sikt kan bli eit slagkraftig profesjons- og arbeidslivsuniversitet som kan møte det sterkt aukande behovet for studieplassar og arbeidskraft i regionen. Saman kan vi vonleg gi studentane eit studietilbod med større breidde og betre kvalitet. Og ei styrking av forskingsmiljøa vil gjere det lettare å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskingsmidlar, seier Velle. På mange arbeidsplassar vil nok planar om samanslåing skape større motstand. - På HiAk har vi hatt ein open og god dialog der både tillitsvalte og tilsette elles har fått sjansen til å kome med sine innspel. Forsikringar om at campusen skal oppretthaldast og at ingen skal miste arbeidet som følgje av ein fusjon er nok medverkande til at utryggleiken og motstanden er så liten som han er, forklarar Velle. - Kva med HiO? - Blant dei tilsette i Oslo er atterhalda større. Ein del ynskjer å utsetje fusjonen til ein har fått meir kunnskap om kva ein fusjon vil føre til. Der er også noko frykt for at ein fusjon vil forseinke arbeidet med å oppnå universitetsstatus, og det blir hevda at dei er store nok til å kunne klare seg åleine. Samtidig er der også mange som ser at dette er vegen å gå for HiO, seier Velle. Rolla som tillitsvalt Velle tok på seg vervet som varatillitsvalt for akademikargruppa då han starta å arbeide ved HiAk for eit par-tre år sidan. Dette var fyrste gongen han tok på seg eit slikt verv, og han innrømmer at det ikkje låg nokon personleg strategi bak. - Det var den klassiske situasjonen der ingen andre ville, og dermed vart det til at eg sa ja. I ettertid har eg ikkje angra, fortel Magne Velle, som i fjor vart hovudtillitsvalt. - Som tillitsvalt har eg reell sjanse til medverknad. I tillegg til fusjonsprosessen synest eg spesielt at lønsforhandlingane er gøy å vere med på, seier han. - I kva fora opplever du at de som Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 tillitsvalde vert høyrde? - På høgskulen har vi eit organ som heiter IDF, informasjon, drøfting og forhandling. Før kvart styremøte har vi møte der vi vert informerte om og kan drøfte saker som skal opp i styret. Dette organet har ikkje minst vore viktig når fusjonsprosessen har pågått. På møtet sist måndag, opplevde eg for eksempel at eit par av mine innspel førte til endringar i styreframlegget, seier Magne Velle. Velle fortel vidare at HiAk er ein god stad å vere tillitsvalt. Ein vert frikjøpt prosentvis etter kor mange tilsette ein representerer og i tillegg får alle tillitsvalde kroner 8000,- i kronetillegg til løna. - Korleis fungerer arbeidet i akademikargruppa? - I denne prosessen har eg delvis halde møte og delvis kommunisert med gruppa via e-post. Då det var tid for å utarbeide høyringssvar, inviterte eg heile gruppa til å kome med innspel. Deretter laga eg eit forslag til høyringssvar som gruppa kunne kommentere. Etter nokre runder sende eg inn det endelege høyringssvaret frå Akademikarane, fortel Velle. Ikkje unikt Høgskulane HiAk og HiO er ikkje unike når det gjeld samanslåingsplanar. Frå nyttår i år etablerte Høgskulen i Tromsø og Universitetet i Tromsø den nye institusjonen Universitetet i Tromsø. Høgskulane i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark arbeider fram mot etablering av eit innlandsuniversitet, medan høgskulane i Østfold, Vestfold og Buskerud har bestemt seg for å utgreie eit tettare institusjonelt samarbeid eller mogleg fusjon. Ein høgskuleallianse i Møre og Romsdal er også i støypeskeia. Den 28. oktober - Ja, det vart slik eg håpte, fortel ein fornøgd Magne Velle på telefonen etter styremøta på Olavsgaard i Skedsmo. Styra har no gjort prinsippvedtak om at HiO og HiAk skal slåast saman, med mål om å bli ein institusjon frå 1. august Wow, gratulerer. Men kva tyder det for deg som tillitsvalt? - No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, avslutter Velle. - No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, fortel Velle. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 Kunnskapsdepartementet En stor akademikerarbeidsplass Som den største fagorgaiserte gruppen har Akademikerne makt i korridorene i Kunnskapsdepartementet. Å være store og ha så mye innflytelse gjør tillitsvalgtrollen til mer enn bare lønnstabeller og travle tider på våren. Tekst: Gunn Kvalsvik - Jeg bruker mellom 10 og 20 prosent av arbeidstiden min på vervet, anslår Morten Rosenkvist, som har hatt vervet som hovedtillitsvalgt for Akademikerne siden januar. Akademikerne i Kunnskapsdepartementet er organisert med en tillitsvalgt i hver avdeling, i tillegg til et styre på seks personer som har det overordnede ansvaret. I styret sitter både enkeltmedlemmer og tillitsvalgte, og det er dette styret Rosenkvist er leder for. En ordning som fungerer Morten Rosenkvist forteller at tillitsvalgtsystemet i departementet er godt organisert og ser ut til å fungere. Utvelgelsen av mandatene skjer på demokratisk vis, med valg henholdsvis hvert år for styreleder og annen hvert år for medlemmer av styret. - Det har vært en del utskiftninger i styret, men det er heldigvis ikke spesielt vanskelig å rekruttere, sier Rosenkvist, som mener at utskiftninger ikke nødvendigvis er negativt. - Hvorfor er det ikke vanskelig å rekruttere? - Tja, jeg tror mange forstår at det ligger mye spennende oppgaver i et slikt verv. Det eneste som er litt upopulært, er ledervervet, av den enkle grunn at alle vet at det er tidkrevende på en helt annen måte. I Kunnskapsdepartemetet operer en ikke med frikjøpte tillitsvalgte slik en gjør det på endel andre arbeidsplasser: - Nei, vi blir ikke frikjøpt på den måten at vi får prosentdeler fri for å jobbe med tillitsvervarbeid. Men jeg opplever at vi har stor forståelse fra ledelsen om at det tar tid å gjøre tillitsvalgtoppgaver, forklarer Rosenkvist. Innsikt og innflytelse Rosenkvist innrømmer at det ikke er første gang han tar tillitsverv. Som student var han aktivt på flere plan, og etter bare tre år som ansatt er han altså hovedtillitsvalgt for over hundrede personer. - Jeg ser at ved å bruke saklige argument har en ganske god gjennomslagskraft når en sitter i verv. I tillegg liker jeg å ha innsikt i hvordan tingene henger sammen, og det får en faktisk. De tillitsvalgte i Kunnskapsdepartementet har faste møter med departementsråden annenhver uke. Der tar de opp store og små saker, alt fra vaskerutiner til lønnspolitikk. Agendaen blir satt av alle. Ifølge Morten Rosenkvist er dette et viktig fora der en også opplever inflytelse og makt. - Når en representerer en tredjedel av arbeidsstokken er det klart at en har en viss gjennomslagskraft, Morten Rosenkvist ertillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet. Foto:Antonia Kvalsvik. understreker han. - I tillegg har tillitsvalgtgruppen møter med personaladministrasjonen én til to ganger pr. måned. Og under lønnsforhandlingene blir selvfølgelig møtefrekvensen mye tettere. Opp til to til tre møter pr. uke, forteller han. Kontakt med medlemmer Nyhetsbrev og e-poster er de viktigste kommunikasjonsverktøyene Morten Rosenkvist bruker. - Jeg bruker nyhetsbrev som fast kommunikasjonsform. Her har også medlemmene rom for å melde tilbake eller kommentere saker. Hyppigheten av utsendelser varierer alt etter hvor mye det skal informeres om. Særlig under lønnsforhandlingene går det ut en del brev. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 Kunnskapsdepartementer holder til i Y-blokken i regjeringskvartalet. I huset blir utdannings- og kunnskapspolitikken forvaltet. Foto: Statsbygg. - Du representerer alle akademikerne. Synes du det er en vanskelig oppgave å representere flere faggrupper? - Utfordringen ligger ikke i ulike fagdisipliner, heller det å ivareta hele bredden i medlemmassen alt fra nyutdanende til seniorer med stor kompetanse og lang fartstid. Behovene varierer en del. - Arrangerer dere faglige og sosiale sammenkomster også? - Nei, vi har ikke gjort det under min tid. Vår erfaring er at folk er for opptatt til å prioritere slike opplegg og at det oftest ender opp med en ti-tolv stykker der hovedvekten er tillitsvalgte som føler de må stille opp. Men når det er sagt; vi skal lage et seminar om pensjonsreformen, noe som vi håper mange vil synes er interessant. Får det til Kunnskapsdepartementet er en arbeidsplass der tillitsvalgtsystemet fungerer. - Jeg synes vi som tillitsvalgte har en god dialog med ledelsen. Vi opplever at ledelsen mer enn gjerne vi ha oss med som rådgivere og samtalepartnere og at det dominerer under våre møter. - Dere er altså mer venner enn fiender? - Ja, vi samarbeider tett på mange prosjekt som går på velferdsgoder og medarbeiderutvikling. Temperaturen blir nok litt høyere under lønnsforhandlingene, men det er også naturlig. Det hadde vært noe feil dersom vi ikke var uenige i utgangspunktet på det området. Fakta & Tall Hvor mange medlemmer av Samfunnsvitere jobber i: Departement: 925 Direktorat: 701 Etat: 96 SSB: 84 NAV: medlemmer jobber i Staten TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 En annerledes tillitsvalgt Mange tenker gjerne på lønnsforhandlinger som hovedoppgaven for en tillitsvalgt. Og for de fleste stemmer dette med terrenget. For Jan Roger Wevang har imidlertid tillitsvalgtrollen også et annet aspekt. Han sitter i en arbeidsgruppe som jobber for å definere hvem som skal kunne jobbe med psykologisk testing. Samfunnsviteren har snakket med ham. Tekst: Gunn Kvalsvik - Hva jobber du med og hvor i landet befinner du deg? - Jeg jobber som PP-rådgiver i Trondheim kommune. I tillegg er jeg frikjøpt i 30 prosent som tillitsvalgt. Dagen min varierer altså mellom å utføre de arbeidsoppgavene jeg ble ansatt for å gjøre, samt tillitsvalgtoppgaver, forteller Jan Roger Wevang. Kryssende interesser og konflikter Jan Roger Wevang forklarer at det var arbeidskonflikter som gjør at han i dag sitter i arbeidsgruppen: - Det begynte med at noen medlemmer tok kontakt med meg som tillitsvalgt fordi de opplevde at andre yrkesgrupper nærmest hindret dem i å utføre jobben sin. Konkret bunnet konflikten i at konkrete yrkesgrupper mente at våre medlemmer, altså samfunnsvitere og humanister, ikke kan utføre utredninger som innebar psykologisk testing. - For våre medlemmer ble dette problematisk, og de ba meg om bistand for å finne løsning på en noe belastende og utrivelig situasjon. Det ble da raskt avtalt med arbeidsgiver at våre medlemmer skulle fortsette med arbeidet, og arbeidsgiver støttet Samfunnsviterne i at våre medlemmer er kvalifisert til dette arbeidet. - Da det samme mønsteret gjentok seg ved flere arbeidsplasser tok jeg kontakt med hovedstyret i Samfunnsviterne og orienterte dem om problemstillingen. De konkluderte med at det var behov for en arbeidsgruppe som kunne se på dette. Og jeg ble bedt om å lede denne arbeidsgruppen. sier han. Testkompetanse Testkompetanse er en fellesbetegnelse på kompetanse til å utføre psykologiske tester. Internasjonalt er det stort sett bare psykologer som kan benytte og arbeide med psykologiske tester. I Norge har vi andre tradisjoner som gjør at også andre yrkesgrupper har sluppet til. - Samfunnsviterne har som del av samarbeid med Psykologforeningen akseptert Retningslinje for vurdering av testbrukskompetanse. Disse retningslinjene sier noe om hva som kreves for å utføre psykologiske tester, forklarer Wevang. - Hvem andre enn deg sitter i gruppen og hvilken bakgrunn har de? - Arbeidsgruppen består av fem personer. Meg selv, Ragnhild Evensen som er PP-rådgiver, Linda Elisabeth Finholt som er klinisk pedagog, Knut Evjen som også er PP-rådgiver og av Jan Olav Birkenhagen som jobber i Samfunnsviternes sekretariat. Sistnevnte fungerer som sekretær for arbeidsgruppen. Faggrupper og profesjonsinteresser Samfunnsviterne vurderer det pågående arbeidet til å være vesentlig for faggruppers arbeidsvilkår, særlig med hensyn til egen integritet og profesjonsinteresse mot andre aktører i markedet. Hovedstyret har derfor bedt arbeidsgruppen videreutvikle noen oppgaver som anses viktig i det videre arbeidet. I praksis betyr det at de har bedt gruppen om å utrede aktuelle faggrupper innen Samfunnsviterne som kan kvalifisere for testkompetanse. Så skal de komme med forslag til en hensiktsmessig arbeidsform for Samfunnsviterne for å kunne tilfredsstille kravet til blant annet forankring/legitimitet i foreningen, vurderingskompetanse, innstillingsmyndighet, godkjenning og anke/klageadgang. Wevang peker på at dette er et viktig arbeid som angår våre medlemmers arbeidsvilkår i dag og ikke minst i fremtiden: - Det er viktig å markere at våre medlemmer representerer yrkesgrupper som er kvalifisert til utredning av menneskers evner og modenhetsnivå. Grupper av våre medlemmer har svært gode forutsetninger for å arbeide med denne type utredninger. Ulikt mange andre yrkesgrupper, har våre medlemmer forutsetninger for å ta hensyn til mange typer faktorer i sine utredninger, de ser Som tillitsvalgt skal en jobbe for å bedre rettighetene til medlemmene. Da medlemmer ba meg om bistand og sa at dette var viktig for dem, var det naturlig for meg å hjelpe til. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 sammenhenger andre ikke ser. Arbeidet gir en mulighet til å markedsføre samfunnsvitere som yrkesgruppe. En viktig del av vervet Arbeidsgruppen møter hverandre fysisk to eller tre ganger i året. I tillegg korresponderer de ganske mye via e-post, der de utveksler innspill og vurderer prosessen videre. I tillegg til jobb og vanlige tillitsvalgtoppgaver bruker altså Jan Roger Wevang mye tid og energi på sitt verv, men han mener det er verdt det fordi det både er nyttig og lærerikt. - Jeg har lært mye om hvor forskjellige bakgrunner våre medlemmer som arbeider innen PP-tjenesten og psykiatrien har. Dette gjør det lettere å se min egen kompetanse på dette området. Samtidig har min arbeidsgiver sett at kompetansen jeg har fått gjennom dette arbeidet er nyttig i utvikling av PP-tjenesten. - Ser du det som en naturlig del av en tillitsvalgtoppgave å sitte i en slik gruppe? - Ja. Som tillitsvalgt skal en jobbe for å bedre rettighetene til medlemmene. Da medlemmer ba meg om bistand og sa at dette var viktig for dem, var det naturlig for meg å hjelpe til. Mitt engasjement handler om at det er viktig at vi unngår profesjonskamper ute på arbeidsplassene. Det kan vi blant annet unngå gjennom å samarbeide med andre fagforeninger om dette, forklarer han. - Det er viktig å markere at våre medlemmer representerer yrkesgrupper som er kvalifisert til utredning av menneskers evner og modenhetsnivå, mener Jan Roger Wevang, leder for arbeidsgruppen Samfunnsvitere og psykologisk testkompetanse. Foto: illustrasjonsfoto. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 Hva sier jussen? Tillitsvalgtes rolle ved tilsettingsprosesser I dette nummeret av Samfunnsviteren er søkelyset rettet mot tillitsvalgtrollen. Det er også tilfellet i denne artikkelen; vi skal se nærmere på den tillitsvalgtes rolle i ansettelsesprosesser. Tekst: Advokat Terje Gerhard Andersen, Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS Ansettelse ligger i utgangspunktet i kjerneområdet av det vi kaller arbeidsgivers styringsrett. Styringsrettens nærmere innhold er fastlagt i rettspraksis, og en vanlig definisjon er: Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere. Ideen er enkel: Dersom du starter opp en pølsebod eller et bilverksted, så må du selv få bestemme hvem som skal få jobbe der. I offentlig sektor er dette annerledes. Den som ansetter, er ikke den person som tilfeldigvis sitter i arbeidsgiverstolen. Det er kommunen eller staten, det vil si borgerne, altså deg og meg. Ikke bare lønnes den offentlig ansatte av fellesskapet, hun skal også utføre sine tjenester for borgerne og i enkelte tilfeller også utøve makt på vegne av fellesskapet. Dette innebærer at det må stilles strengere krav til tilsettingsprosesser i det offentlige enn i det private, noe gjeldende rett har tatt hensyn til. For det første må offentlige arbeidsgivere forholde seg til kvalifikasjonsprinsippet; det er den best kvalifiserte som skal få jobben. For det annet og til en viss grad i forlengelsen av det første gjelder de forvaltningsrettslige habilitetsprinsipper fullt ut. Man kan således ikke ansette svigermor Det siste ville muligens uansett ha funnet sin løsning. Det ville være naivt å anta at arbeidsgiver i tilstrekkelig grad ville ivareta ovennevnte hensyn i et hvert tilfelle. Av den grunn, og av hensyn til verdien av medbestemmelse generelt, er arbeidsgivers styringsrett ved ansettelse i kommunal og statlig sektor begrenset. Særlig tydelig er dette i statlig sektor hvor styringsretten er begrenset gjennom tjenestemannslovens regler om tilsettingsråd mv. Videre har man regler om medbestemmelse ved tilsetting i tariffavtalene i både kommunal og statlig sektor. Det vil føre alt for langt å gi en nærmere redegjørelse om disse reglene i denne artikkelen. Vi skal nøye oss med å se nærmere på et forhold Samfunnsviternes tillitsvalgte bør være bevisst på ved utøvelse av sin medbestemmelsesrett. Som akademikerforening vil det være naturlig at Samfunnsviternes tillitsvalgte fokuserer på søkernes kompetanse. Dette følger som nevnt allerede av kvalifikasjonsprinsippet, men vil også være et selvstendig fagforeningspolitisk mål for en forening hvis berettigelse nettopp er tuftet på medlemmenes kompetanse og utdanning. Dessverre ser vi fra tid til annen at det ikke er den best kvalifiserte som får jobben. Ikke sjelden har den forbigåtte et rart navn eller sin utdannelse fra et universitet man ikke har hørt om. Diskriminering ved ansettelse på bakgrunn av etnisitet og nasjonal opprinnelse er ikke noe som kun skjer i privat sektor. Bevisst og tilsiktet diskriminering får vi håpe er marginalt. Den ubevisste diskrimineringen, derimot, er nok mer omfattende enn vi liker å tro. Var det egentlig søkerens opptreden på intervjuet som gjorde at du stilte spørsmålstegn ved vedkommendes personlige egnethet, eller var det kanskje det at han snakket litt gebrokkent eller hadde en Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere. Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 Tid: 16. januar kl 11-19 og 17. januar kl 09-15.30 Sted: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretariatet: Bristol

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 Tid: 27. mars 2012 klokken 09 til 12 Sted: Styremedlemmer: Forfall: Hotel Skt. Petri, København Knut Aarbakke Siri Johnsen Margot Vågdal Anne

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 Tid: 11. des. kl. 12.00-12. des. kl 13.00 Sted: Styremedlemmer: Radisson Blue Royal Hotel, Bergen Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson Christer

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Rekruttering og medlemsutvikling

Rekruttering og medlemsutvikling Rekruttering og medlemsutvikling Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84 Har 2 norske rekordar i lange løp NJFF 1985 (29 år) Lærar/rektor 36 år Bjarne Huseklepp NJFF UK-Florø

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015 PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015 Tid: 10. juni 2015 Sted: Styremedlemmer: Telefonmøte Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson, nestleder Margot Vågdal Torill Monstad Vidar

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer