FOU-RAPPORT OM DEN FØRSTE VIDEREUTDANNING I UTDANNINGSVALG. Stein Løvgaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOU-RAPPORT OM DEN FØRSTE VIDEREUTDANNING I UTDANNINGSVALG. Stein Løvgaard"

Transkript

1 FOU-RAPPORT OM DEN FØRSTE VIDEREUTDANNING I UTDANNINGSVALG Stein Løvgaard 1

2 FORORD Denne rapporten er skrevet som del av mitt forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg har vært fulgt det første videreutdanningsstudiet i faget utdanningsvalg, som har blitt gjennomført i Bergen Siden faget ble foreslått innført i ungdomsskolen som programfag til valg (St. meld.nr ) har jeg vært involvert i faget først som rektor og rådgiver på en ungdomsskole, siden som en av de ansvarlige for videreutdanningsstudiet i karriereveiledning ved yrkesfaglæreravdelingen på Kjeller. Utdanningsvalg er etter mitt syn en viktig fornying av ungdomstrinnet, og faget har et stort potensiale for å bidra til at ungdom får karriereferdigheter slik at utdannings- og yrkesrådgivningen i ungdomsskolen kan styrkes. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet gir grunnlag for bekymring når det gjelder fagets implementering i ungdomsskolen. En av de største utfordringene for faget er manglende kompetanse hos lærene som underviser i faget. Det er derfor avgjørende for fagets framtid at videreutdanninger i faget etableres. Jeg vil rette en stor takk til de som har bidratt til at studiet startet opp og en like stor takk til studentene, de 12 lærerne i utdanningsvalg i Hordaland, som har bidratt med data til rapporten. September 2013 Stein Løvgaard Foto forside Kjell Helge Kleppestø: Fra taket på Haukeland Universitetssykehus under studiebesøk 2

3 FINNFØRING AV ET NYTT FAG PÅ UNGDOMSTRINNET Faget Utdanningsvalg etableres som et nytt obligatorisk fag på ungdomstrinnet fra høsten 2008 (Kunnskapsdepartementet 2006). At et nytt fag på denne måten gjøres obligatorisk, er ikke noe som skjer ofte. Slik sett må det være vel gjennomtenkt fra styresmaktene når en går så drastisk til verks. Faget er plassert på ungdomstrinnet, men det involverer også videregående opplæring. Vi har altså fått et fag som har tydelig, og kanskje den tydeligste forbindelse mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring i et sammenhengende 13-årig løp. Formålet med faget er å bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene skal få prøve ut interesser, bli bevisst egne evner og anlegg slik at flere kan ta kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav. Dessuten skal elevene få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. Det skal legges til rette for hensiktsmessige arbeidsformer både i skole og arbeidsliv. Det legges vekt på samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget er delt i 3 hovedområder som er vektet og bør tas i rekkefølgen som er skissert under: Om videregående opplæring og arbeidsliv 20% Utprøving av utdanningsprogram 60% Om egne valg 20% Faget skal som eneste fag på ungdomstrinnet vurderes med «deltatt». I tillegg til å knytte ungdomsskolen og videregående opplæring tettere sammen i et helhetlig løp, har en sentral målsetting vært å redusere feilvalg og frafall i videregående opplæring. Det er flere aspekter ved dette. Mangelen på gjennomføring i utdanningene både i Europa og i Norge må ses på som både et nasjonaløkonomisk og et individuelt perspektiv som gir store utfordringer på begge nivåer. Store samfunnsendringer både med hensyn til endring av yrker og oppgaver i det moderne samfunn og til endringer i arbeidsmarkedet, gir grunnlag for at ungdom i sterkere grad bør stimuleres til å bli opptatt av sine sterke sider, sine muligheter og viktigheten av å reflektere over å kunne gjøre valg. Andreassen m.fl. hevder at «Utdanningsvalg er et viktig fag som kan gi svar på sentrale og grunnleggende spørsmål når det gjelder unge menneskers fremtidsorientering og deres muligheter for positiv identitetsorientering» (2008 s. 11). Faget kan ses på som et «framtidsfag». Det er et fag der den enkelte elev skal kunne sette seg selv i sentrum, utforske seg selv og samtidig utforske de muligheter framtida byr på. I dette kan en se en sterkere vekt på å knytte livet i skolen opp mot livet både utenfor skolen og i forlengelsen av skolen. Faget krever dessuten et spesielt fokus på individuell tilpasning, relevans for den enkelte elev og ikke minst medvirkning fra den enkelte elev. 3

4 Utdanningsvalg er et forsøk på å styrke rådgivningen i skolen. Utdannings- og yrkesrådgiveren har små muligheter for å bruke mye tid på hver enkelt elev på skolen. Ved å innføre faget Utdanningsvalg kan deler av denne tjenesten flyttes over på andre lærere, gjerne kontaktlæreren. Rådgiveren får en mer koordinerende rolle, samtidig som den enkelte elev får mer tid og fokus på utdannings- og yrkesvalg (St. meld. nr ). Utdanningsdirektoratet er opptatt av hvordan rollefordelingen mellom rådgiveren og lærerne skal være (Meld. St ). Det ses på som naturlig at rådgivere på ungdomstrinnet er involvert i gjennomføringen av faget, men at det ikke må gå på bekostning av den individuelle rådgivningen av elever. Samtidig understrekes det at skoler og skoleeiere må legge til rette for tilstrekkelig med administrative ressurser for å gjennomføre faget. UTDANNINGSVALG DET GLEMTE FAG? Forskere fra NIFU har foretatt to evalueringer av faget Utdanningsvalg (Borgen og Lødding 2009, Lødding og Holen 2012) for å undersøke om utdannings- og yrkesrådgivningen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring er styrket. De finner at elevene i liten grad kjenner innholdet i faget slik at de ikke vet at de har Utdanningsvalg når de er utplassert i arbeidslivet eller i praksisdager på en videregående skole. Dette kan forklares med at faget er integrert i andre fag og ikke synes på timeplanen. Sammenhengen mellom aktiviteter og kompetansemål synes å være diffus. Elevene er spesielt kritiske til lærebøkene i faget. De oppfattes som kjedelige med mange gjentagelser. Mange av oppgavene stiller for store krav til refleksjonsnivået hos elevene. Samtidig viser analysene til NIFU at elevene med lavt karaktersnitt i sterkest grad mente faget var nyttig. Forklaring på dette kan være at fagets sterke fokus på utprøving, har resultert i elevaktive arbeidsmåter. Lærerne i begge skoleslag uttrykker stor usikkerhet til nytteverdien av faget og om elevene gjennom faget blir bedre forberedt på møtet med videregående skole. Lærerne på ungdomstrinnet er mer positive til elevenes antatte utbytte enn elevene selv og lærerne på videregående. Lærerne i begge skoleslag stiller et stort spørsmål ved om Utdanningsvalg har resultert i et tettere samarbeid mellom skoleslagene. Dette står i kontrast til skoleledere og skoleeieres synspunkter. De mener samarbeidet mellom skoleslagene har kommet godt i gang som følge av faget utdanningsvalg. Forskerne i NIFU mener å se en klar aksept for prinsippet om samarbeid mellom skoleslagene, og også med arbeidslivet, men at det foreligger betydelige samarbeidsutfordringer på området. Forskerne i NIFU finner i 2012 igjen flere av de samme utfordringene som i De vedvarende utfordringene for utdanningsvalg er økonomi og logistikk, læringsmateriell og kompetanseheving av lærere. Det betegnes som bemerkelsesverdig at kommunenes økonomi fortsatt er en begrensende faktor for utprøving. Andreassen et al. (2008) advarer mot at logistikken i faget skal bli den dominerende delen der flyten av elever mellom ungdomsskole, videregående skoler og bedrifter får hovedfokuset mens individuelle tilpasninger og refleksjoner hos elevene kommer i bakgrunn. 4

5 NIFU-forskerne påpeker kvaliteten på læringsmateriell i utdanningsvalg. Det er lite engasjerende og i liten grad tilpasset ungdommer som trenger hjelp og støtte i valgprosessen. Det konkluderes med å være et betydelig forbedringspotensial når det gjelder læringsmateriell. Like tydelig om enn ikke tydeligere, framstår behovet for kompetanseheving av lærerne. Andreassen et al (ibid) understreker hvor avgjørende det er at lærerne har kompetanse i utdanningsvalgfagets elementer. De mener at lærernes kompetanse i utdanningsvalg ved innføring av faget er bekymringsfull lav, og at nettopp lærerkompetanse vil være et av de kritiske punktene for å lykkes med innføringen av dette nye faget. Det kan synes noe underlig hvor manglende samsvar det er mellom en sterk satsing på profesjonalisering av utdanningsog yrkesrådgivningen i skolen over lengre tid samtidig som deler av tjenesten tenkes flyttet fra rådgivere til lærere som ikke nødvendigvis er forberedt til denne oppgaven. Etter- og videreutdanning vil derfor være helt nødvendig dersom faget skal komme elevene til nytte. Denne rapporten skal videre gi et innblikk i det første videreutdanningstilbudet innen faget utdanningsvalg. Rapporten vil være lærernes stemme når det gjelder behov for kompetanse og utvikling innen faget. FRA UTVIKLING AV EN STUDIEPLAN TIL STUDENTER I UTVIKLING Studieplanen til studiet er utviklet som et samarbeidsprosjekt. Aktørene i prosjektet har vært Høgskolen i Buskerud og Papirbredden karrieresenter i Drammen. De gjennomførte høsten 2010 et framtidsverksted (Jungk og Mullert 1998) med rådgiverne fra ungdomsskolene i Drammen kommune og representanter for Papirbredden karrieresenter (Bedre skole nr 1/2011). Framtidsverksted er en metode der erfaringer, drømmer og ideer synliggjøres og deles før deltakerne sammen foretar prioriteringer. På denne måten kunne sentrale personers erfaringer med fagfeltet bringes inn i arbeidet med en studieplan i utdanningsvalg slik at utdanningen skulle bli relevant og praksisnær for lærerne som skal undervise i faget. Studieplanen (vedlegg 1) som ligger til grunn for studiet på 15 studiepoeng har tittelen «Utdanningsvalg som møteplass for utvikling». Den inneholder to sentrale overordnede begrep. Det ene er «utvikling», det andre «medvirkning». «Utvikling» og «medvirkning» anskueliggjøres på flere nivåer. Studentene skal tilegne seg kunnskap om å lede, selv drive og legge til rette for at elevene driver pedagogisk utviklingsarbeid med utgangspunkt i aksjonslæringsspørsmålet: Hvordan kan jeg forbedre min praksis? Studentene skal dessuten ha ferdigheter i å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Studiet skal være en utviklingsarena der studentene deltar aktivt i å skape, videreutvikle og bli en del av et fagmiljø. Studentene skal altså i stor grad aktivt medvirke både til innhold og gjennomføring av studiet. Dette synliggjøres tydelig gjennom arbeidskravet om planlegging, gjennomføring, refleksjon over og presentasjon av minst to konkrete tiltak i egen praksis knyttet til faget utdanningsvalg. Ut fra studieplanen skal 5

6 studentene kunne se læreplanen i utdanningsvalg i sammenheng med den generelle del av læreplanen og prinsippet for opplæringen, der elevmedvirkning har en sentral plass. Deling av erfaring og kunnskap har også en viktig plass i studiet med bl.a. en avslutningskonferanse på studiets siste dag. Lærerne utfordres til å dele erfaringer fra utviklingsprosjektene sine på en lettfattelig og underholdende måte. På avslutningskonferansen deltok en rekke inviterte gjester i tillegg til studentene. På den måten fungerte denne del av studiet som en spredningskonferanse om faget utdanningsvalg til et lite men betydelig utvalg av nøkkelpersoner i regionen. Den første videreutdanning i «Utdanningsvalg» startet i Bergen november 2012 som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Papirbredden Karrieresenter og Hordaland fylkeskommune ved Senter for yrkesrettleiing i Hordaland (SYR). SYR har et ansvar for samordning av rådgivningstjenesten i fylket inkludert rådgiverne i ungdomsskolene. Ut fra et helhetlig perspektiv på yrkes- og utdanningsrådgivningen i fylket engasjerte fylkeskommunen seg både organisatorisk og økonomisk for å få til et videreutdanningstilbud innen utdanningsvalg for lærere i kommunene i Hordaland. Etter at utdanningen hadde blitt tilbudt i regionen, spilte rektor ved ungdomsskolene viktig rolle ved å finne aktuelle lærere på sin skole eller ved å støtte opp om lærere som ønsket å ta utdanningen. Slik sett har et fylkeskommunalt initiativ vært en nøkkelfaktor for å kunne realisere dette studiet. De 12 studentene representerer 9 ungdomsskoler fra 8 av kommunene i Hordaland. Fra sju av skolene deltar kun en lærer, mens en av ungdomsskolene har sendt to og en har sendt tre lærere på videreutdanning i utdanningsvalg. Alle lærerne har undervist i faget eller skal undervise i faget inneværende skoleår. I studiet inngår at studentene skal skrive en strukturert logg (Kversøy 2013) etter hver samlingsdag. Loggene fra første samlingsdag vitner om at lærerne har oppdaget flere forhold som vil være vesentlig for gjennomføringen av studiet og utviklingsarbeidet på sin skole. Utdanningsvalg beskrives som «et enda mer åpent fag enn jeg først trodde» og at «det er flere måter å undervise i faget på enn jeg har tenkt». En lærer legger vekt på hvor lite føringer det finnes i faget slik at læreren i stor grad kan ta del i utviklingen av faget. En annen lærer ser på faget som «et fag som har et kjempepotensial for å oppleves relevant og utviklende for elevene». Det interessante ved disse uttalelsene er hvordan de signaliserer at de ser både store muligheter i faget i forhold til elevenes utvikling og læring samtidig som det legges vekt på hvordan den enkelte lærer kan være med å påvirke innholdet i faget. Det har også vært en viktig oppdagelse at lærerne har opplevde de samme problemene knyttet til faget. Dette sitatet gir et godt bilde av frustrasjonen rundt faget: 6 «Eg er ikkje nøgd med sistuasjonen slik den er på skulen. Eg har lyst til å få gjort nokre endringar og dette er eg så vidt i gong med. Eg ynskjer å gjera utdanningsval til dei timane som faget har krav på, og eg ynskjer at elevane skal ha større utbytte av faget. Eg vil fyrst og framst gjera endringar innanfor undervisninga i

7 utdanninsvaltimane på skulen, men like viktig for meg er at eg vil gjera endringar ved å gje elevane moglegheit til å prøve ut fleire og varierte yrker og utdanningsvegar før dei gjer sine eigne val i februar i 10.kl.» Studiet «Utdanningsvalg som møteplass for utviklingsarbeid» skal bidra til at lærerne blir bedre i stand til å undervise i faget slik at elevene kan arbeide mot kompetansemålene i faget. I dette ligger en erkjennelse om at et studie på 15 studiepoeng ikke nødvendigvis kan resultere i at lærerne oppnår all nødvendig kompetanse i faget, men at det kan være et verdifullt og viktig bidrag. Denne rapporten vil ha fokus på det lærerne vektlegger ut fra sine individuelle erfaringer og sitt ståsted. Problemstillingen i rapporten er: Hvilke områder av «utdanningsvalg» prioriterer lærerne for å utvikle og ivareta faget på sin skole? Goodlads (Imsen 1999) har utviklet et begrepsapparat for å skjelne mellom ulike beslutningsnivåer innen læreplanpraksis. De fem nivåene er: Den ideologiske læreplan Den formelle læreplan Den oppfattede læreplan Den gjennomførte læreplan Den erfarte læreplan I denne rapporten vil fokuset være rettet mot den gjennomførte læreplanen eller med andre ord læreplanen slik den gjennomføres av lærerne. Det dreier seg altså om den implementerte læreplanen, slik læreplanen framstår i undervisningen i den enkelte klasse eller på den enkelte skole. Som det kommer fram i denne rapporten, er det betydelige forskjeller fra klasse til klasse på noen skoler. Andreassen (2011) påpeker i sin analyse av realiseringen av læreplanen at det kan være en rekke ulike og sammensatte forhold ved skolenes mulighet for å realisere læreplanen. Det kan være rammebetingelser i og utenfor skolen, økonomiske forhold eller betingelser i nærsamfunnet, og det kan dreie seg om lærernes kompetanse. Denne rapporten omhandler først og fremst lærernes kompetanse, men de andre forholdene berøres i noen grad. METODE Utdanningsvalg er et fag som bærer stort preg av å være et uferdig fag. Det oppleves på den ene siden både av elever og lærere som et fag som knapt eksisterer. På den andre siden oppleves det som et fag mange har tro på når det gjelder elevenes individuelle utvikling og medvirkning til å forberede seg for framtida (Lødding og Holen 2012). Studiet skal bidra til å gjøre lærerne mer kompetente til å utforme faget på sin skole. De utfordres samtidig til å reflektere over hva de ut fra sin erfaring og sitt ståsted har behov for og ønsker å utvikle og 7

8 prøve ut. En vesentlig del av studiet formes derfor ut fra den enkelte lærers egne prioriteringer. Min rolle har vært å følge studiet for å dokumentere og analysere hva lærerne mener de har behov for og hva de vil prioritere i denne utdanningen. Denne rapporten vil således være lærernes stemme i utviklingen av faget utdanningsvalg. I mitt arbeid har jeg valgt en metode inspirert av grounded theory (Hartman 2001). Grounded theory er en form for kvalitativ metode. Men den skiller seg fra tradisjonell kvalitativ metode ved at man starter med «blanke ark». Det er en induktiv tilnærming der datainnsamling og analyse foregår parallelt. Ut fra det materialet som samles inn, utvikles kategorier, og relasjonene mellom dem kan oppdages. Materialet jeg har samlet inn omfatter strukturerte logger fra samlingene, prosjektskisser for utviklingsprosjektene og muntlige presentasjoner på siste samling i tillegg til den individuelle avsluttende eksamensrapporten. Jeg ønsket på denne måten å hente inn et materiale som inneholdt det de 12 lærerne var opptatt av og prioriterte for å kunne gjøre en bedre jobb som lærer i utdanningsvalg. Datainnsamlingen forgikk gjennom hele studiet fra november 2012 til juni Ved å analysere materialet underveis, ønsket jeg å finne kategorier til bruk i det videre arbeidet. Kategoriene ble i neste omgang bearbeidet og justert etter at alt materialet var hentet inn. Materialet vil være de 12 lærernes historier og fortellinger om erfaringer og refleksjoner knyttet til faget utdanningsvalg. Analysen av kategoriene bygger på det lærerne har å fortelle, og rapporten vil inneholde sitater og henvisninger til lærernes utsagn. Mitt anliggende blir å analysere og tolke denne informasjon for å finne fram til en kjernekategori eller det jeg vil kalle kjerneområde. Kriteriet for en kjerneteori er at den må være sentral ved at det er relasjoner til mange andre kategorier, men den må være den mest sentrale (Hartman 2001). Ved å gjøre bruk av en grounded theory tilnærming, ønsket jeg å kunne ivareta det særegne ved faget utdanningsvalg. Med det særegne ved faget menes det preget faget har av å være et fag med få tradisjoner, et uferdig fag der skolen og lærerne har måtte finne ut av det selv og undervise etter beste evne. Dette har så langt gitt til dels stor forskjeller i hvordan faget håndteres på den enkelte skole og hvordan faget håndteres av den enkelte lærer. Denne rapporten handler om 12 læreres gjennomføring av et studie med tilhørende utviklingsarbeider. Deres erfaringer kan ikke uten videre gjøres gyldige for hele populasjonen som vil være lærere i alle norske ungdomsskoler. Denne rapporten vil være et bidrag for å dokumentere hva lærerne i et utvalg av ungdomsskolene i Hordaland har vektlagt og fokusert på for å utvikle faget. Vektleggingen er foretatt innenfor rammene av studieplanen, et innhold i studiet med forelesninger på aktuelle temaer og et utvalg av faglitteratur. Prioriteringene til lærerne vil være gjort ut fra deres erfaring og opplevelse av hva som vil være nyttig for å håndtere arbeidsoppgavene i faget. Samtidig har de i første del av studiet tilegnet seg ny kunnskap og nye ferdigheter der noe av det har blitt grunnlag for utvikling og utprøving. 8

9 KATEGORIENE Lærerne har gjennom framtidsverkstedet på første samling analysert sin frustrasjon og uro knyttet til faget. De sier at faget er usynlig samtidig som det har lav status. Lærerne mangler verktøy til å undervise i faget. Det er liten struktur og manglende tid til planlegging av faget på skolene. Dessuten pekes det på utfordringer knyttet til utprøving av fag og bransjer i det lokale arbeidslivet. På bakgrunn av framtidsverkstedet utarbeidet hver av lærene en grovskisse for sitt utviklingsarbeid på sin skole. En analyse av grovskissene ga grunnlag for å sette opp kategorier for det videre arbeidet mitt. Det som tydeligst kom fram var mangelen på «verktøy». Alle lærerne har med begrepet verktøy i sine skisser. De legger også vekt på samarbeid med en rekke personer og instanser som viktig for å kunne realisere læreplanen i faget. Like vesentlig mener flere av lærerne at en samordning av faget på den enkelte skole vil være. Fagets status bekymrer lærerne ut fra forhold som er nevnt her, men også i forhold til vurdering i faget siden det ikke vurderes med karakter. Studieplanen gir en føring på at ungdomsskoleelevene skal være aktivt deltakende i lærernes utviklingsarbeid innen utdanningsvalg ved skolen. Elevmedvirkning blir derfor et tydelig område lærerne i studiet må ta høyde for. Her synes det samtidig å være et stort potensiale for utvikling ikke bare av faget utdanningsvalg, men innen alle fagene. På siste samling skrev hver lærer en strukturert logg for å reflektere over sin egen utvikling og utviklingen på skolen. De hadde så en presentasjon av utviklingsarbeidet sitt på avslutningskonferansen før eksamensrapporten ble levert inn. Det var da behov for å gjøre analyser av dette materialet og sammenholde med det som ble innhentet tidligere for å fastsette kategoriene som skulle legges til grunn i det videre arbeidet. Følgende tre kategorier ble valgt for å studere og analysere datainnsamlingen: Verktøy, samarbeid og samordning og elevmedvirkning. VERKTØY Alle de 12 lærerne i studiet er opptatt av det som kan hjelpe dem i den praktiske hverdagen med undervisningen i faget. Når en leter etter ord eller begreper som ofte gjentas, er begrepet «verktøy» det tydeligste i lærernes materiale. Verktøy vil i denne sammenheng være alle former for hjelpemiddel, en teknikk, en metode eller en strategi som kan være en støtte for å utføre en oppgave. Lærerne i studiet er opptatt av å ha en stor verktøykasse som inneholder en rekke hjelpemidler, modeller, metoder, aktiviteter, skjemaer etc. slik at faget kan gjøres variert, relevant og spennende. Hvordan kan jeg engasjere elevene slik at utdanningsvalg blir et interessant og nyttig fag for den enkelte elev, er et kjernespørsmål for lærerne. Og til dette arbeidet trenger de verktøy. De uttrykker behov for hjelpemiddel og ideer til hvordan faget 9

10 skal utformes i praksis. Dette sammenfattes her i kategorien verktøy (Hartviksen og Kversøy 2008). Lærere vil gjerne være på jakt etter gode metodiske opplegg de kan bruke i sin undervisning. Metodikk, eller det som i mange sammenhenger kalles verktøy, til bruk i undervisningen, framstår som de største utfordringen i faget utdanningsvalg, og i enda større grad enn for andre fag. Lærerne i studiet sier at de har fått kjennskap til mange nye verktøy, og de er opptatt av å bruke mange forskjellige verktøy for å kunne nå fram til elevene. Det uttrykkes også glede over nå å kunne systematisere alle ideene og verktøyene de har fått gjennom studiet. Tidligere fantes en opplevelse av frustrasjon over utdanningsvalg som et famlende fag, der det nå har kommet verktøy i verktøykassa og mange ulike aktiviteter som kan brukes i undervisningen. Den største forskjellen kan trolig være at studentene nå føler seg mye tryggere i rollen som lærer i faget. Forståelsen for innholdet i faget er større, og de har fått kjennskap til og prøvd ut noen verktøy. Hver student har gjennom studiet planlagt, gjennomført og reflektert over minst nye to nye tiltak innenfor faget utdanningsvalg. Utviklingsprosjektene deres har spent over et meget stort spekter av større eller mindre undervisningsopplegg, ideer, modeller eller hjelpemiddel. De 12 studentenes utviklingsprosjekter representerer til sammen en velfylt verktøykassa for en lærer i faget utdanningsvalg. Studiet startet med et framtidsverksted på første samling. Et framtidsverksted kan være et forum hvor deltakerne i felleskap skal arbeide med å utvikle ønskelige framtider, både mulige og umulige framtider (Jungk og Mullert 1981). I framtidsverkstedets kritikkfase, ble lærene utfordret til å uttrykke sin uro over faget utdanningsvalg og samtidig si noe om hva som fungerer. I den neste fasen, fantasifasen, utarbeidet de i små arbeidsgrupper utopiske forslag. I virkelighetsfasen ble så mulighetene for å realisere prosjekter vurdert. Framtidsverkstedet skulle være et forum der lærerne i fellesskap «bestræber sig på at udkaste ønskelige, mulige, men også foreløbigt umulige fremtider og at undersøge mulighederne for at virkeliggøre disse udkast» (Jungk og Mullert 2001). Framtidsverksted som metode i starten av studiet bygger opp under den tydelige vektleggingen studieplanen legger på aktivitet og engasjement hos lærerne. Studiet skal være en utviklingsarena der studentene deltar aktivt i å skape, videreutvikle og bli en del av et fagmiljø rundt faget utdanningsvalg. Noen lærere syntes det kunne være frustrerende og uvant at et studie kunne være så åpent og legge så stor vekt på egen refleksjon, egne erfaringer og egne muligheter. Mange ønsker å få servert påfyll og ha en tilskuerrolle. Men det er viktig «å tåle denne uroen» (Kversøy 2013 s121) for i neste omgang å bli belønnet med et spennende og engasjerende læringsfellesskap. Med ett unntak brukte imidlertid ikke lærerne framtidsverksted som metode i sine utviklingsprosjekter. Grunnen til det kan være at det er en metode som det kreves en viss øvelse i å lede, og det er samtidig en metode som opprinnelig er knyttet til utvikling på systemnivå. 10

11 Derimot er det to modeller lærerne har blitt kjent med gjennom studiet som har blitt benyttet i flere sammenhenger og på flere nivåer. Den ene er SØT-modellen, og den andre er «pedagogisk sol» (Tveiten 2008). SØT-modellen er en gap-analyse der S beskriver situasjon slik den er nå, mens Ø betegner en ønsket situasjon. T står for de tiltakene som kan velges for oppnå den ønskede situasjonen. Studentene har funnet dette verktøyet anvendelig både i samtaler med den enkelte elev om framtidige valg som i mer fellespregede aktiviteter i klassen. En student har dessuten prøvd ut et digitalt verktøy der elementene i SØT-modellen inngår. I de første grovskissene til utviklingsprosjektene kunne SØT-modellen benyttes på organisasjonsnivå for finne fram til tiltak studentene ønsket å prøve ut. SØT-modellen og «Framtidsverksted» har flere grunnleggende felles trekk, og oppbygningen av første del av studiet har en logisk og god progresjon. Pedagogisk sol har også blitt prøvd ut i forskjellige sammenhenger. En pedagogisk sol er en sirkel med stråler ut fra buen. I sirkelen skriver læreren en ufullstendig setning, f.eks. Elevene skal så fullføre setningen i enden av strålen (se figur 1). Denne modellen har vist seg godt egnet ved idedugnader rundt et tema, for eksempel om videregående opplæring eller om ulike yrker. Studentene har dessuten brukt pedagogisk sol inn i SØT-modellen ved at alle foreslåtte tiltak (T) for å tette gapet mellom nå-situasjonen (S) og ønsket situasjon (Ø) har blitt beskrevet inn i en pedagogisk sol. Figur 1. Pedagogisk sol 11

12 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy 2008) kan stå som et eksempel på en modell som kan være formålstjenlig å bruke både i karriereveiledning og innen andre områder. Lærene vurderer dette som et nytt verktøy som de kan bruke i utdanningsvalg. Det kan være et verktøy for refleksjon. Det har også vært gjort forsøk med at elevene veileder hverandre etter denne modellen. Flere av lærerne har prioritert å utvikle det som kan betegnes som utplassering og samarbeid med arbeidslivet. Det er snakk om PRYO eller arbeidsuka, jobbskygging, bedriftsbesøk og yrkesmesser. Dette er kjente opplegg i ungdomsskolen helt siden yrkesorientering kom inn i forsøksplanen for den niårige skolen (Andreassen m.fl. 2008). Poenget med å utvikle det velkjente og tradisjonelle, er å fornye det og sette det inn i en ny ramme der det inngår i en helhet. Lærerne viser i sine rapporter hvordan f.eks. utplassering i arbeidslivet kan inngå i et større undervisningsopplegg der det arbeides med flere av kompetansemålene innen alle de tre hovedområdene. Modellen under gir en oversikt over ulike elementer i lærernes utviklingsprosjekter knyttet til utprøving i arbeidslivet og forbindelsen til hovedområdene i læreplanen for faget. I modellen henvises det bare til hovedområdet. Her er først en kort beskrivelse av hva de tre hovedområdene omfatter. 12

13 HOVEDOMRÅDENE I LÆREPLANEN Om videregående opplæring og arbeidsliv omfatter strukturen i videregående opplæring og, utdanningsveier til yrker og kunnskap om arbeids- og næringsliv. Utprøving av utdanningsprogram omfatter aktiviteter forankret i kompetansemålene i videregående opplæring og kan foregå i både skole og arbeidsliv. Egne valg omfatter kartlegging av og refleksjon over egne interesser og forutsetninger, knyttet til eget utdannings- og yrkesvalg. FORBEREDELSE TIL UTPRØVING I ARBEIDSLIVET Aktivitet Hovedområde Mestringshistorier og narrativer Om egne valg. Interessetest Elever veileder hverandre Intervjue personer på kjøpesenteret Om videregående opplæring Besøk på lokale bedrifter og arbeidsliv Hente informasjon om lokale bedrifter digitalt Bruke Vilbli.no Pedagogisk sol Henge opp kart i klasserommet der det føres på hvor elevene skaffer seg jobb Velge yrke/ bedrift og skrive jobbsøknad Reflektere over hvordan skaffe seg jobb Forberede seg til intervju og møte på det Gjøre avtale med arbeidsgiver som å takke ja til jobben, frammøte, arbeidstid, arbeidstøy etc. Om egne valg Utprøving av utdanningsprogram UTPRØVINGEN I EN BEDRIFT (PRYO) Møte presis på rett sted Erfare hvordan arbeidsdagen kan være på bedriften Blir kjent med bedriften Oppleve mestring og vise initiativ Bygge nettverk til arbeidslivet Intervjue arbeidstakere om yrkene deres ETTERARBEID Rapportere om arbeidsoppgaver, yrker og den aktuelle bedriften Presentere sine erfaringer for medelevene Lytte til medelevenes presentasjoner Figur 2 Utprøving i arbeidslivet Utprøving av utdanningsprogram Om videregående opplæring og arbeidsliv Om egne valg Utprøving av utdanningsprogram Om videregående opplæring og arbeidsliv Om egne valg 13

14 Flere av lærerne trekker spesielt fram arbeidsuka (PRYO) som et meget godt egnet og vellykket prosjekt i arbeidet innen utdannings- og yrkesrådgivning. Lærene ser at elevene engasjerer seg: «Nå har jeg mestret å skaffe meg jobb i arbeidsuken og det kjennes godt» sier en elev med øyne som lyser av påfyll til selvbildet. En lærer karakteriserer det som et gyllent øyeblikk når telefonen ringer på kvelden og Per, som ikke lykkes så godt på skolen, må få gitt læreren en tilbakemelding om utplasseringsdagen på bilverkstedet: «Dette har vært en Kongedag». Forutsetningene er imidlertid at det settes inn i en helhet slik som figur 1 kan være et eksempel på. Her ser vi også hvordan hovedområdene i læreplanen utfyller hverandre og ses i sammenheng. Elevene vil kunne arbeide med kompetansemål innenfor hvert av de tre hovedområdene i alle de tre fasene som er beskrevet i figuren. Det arbeides gjerne med hovedområdene parallelt i en sirkulær organisering (Borgen og Lødding 2009) og ikke i det lineære forløpet med informasjonshenting, utprøving og refleksjon slik læreplanen legger opp til. Arbeidsuka er ikke bare en erfaring med arbeidslivet der elevene får kunnskap om det lokale arbeidslivet direkte på utplasseringsarbeidsplassen. Det tilflyter elevene vesentlig kunnskap fra medelevenes presentasjoner og fortellinger. Når en elev må presentere sin utplasseringsbedrift for de andre i klassen, kommer det fram at det bidrar til en stor grad av refleksjon. Flere av lærerne framhever verdien av skriftlig framstilling som logg eller rapport etter arbeidsuka. Samtidig er lærere overrasket over språket og begrepsapparatet til ungdommene. Det å sette seg inn i problemstillinger knyttet til egne interesser, anlegg og verdier kan ha store utfordringer ved at noen ungdommer mangler språk og begreper for å håndtere det. En lærer reflekterer over dette: «Elevane eg underviste hadde i varierande grad ordtilfang og omgrepsapparat til å handtere dette. Hva ligger egentlig i begrepet interesse eller begrepet kreativitet?» Læreren berører her begrepet karrierevalgmodenhet (Andreassen 2011). Med karrierevalgmodenhet menes evnen og viljen elevene har til å orientere seg mot utdanninger og yrker og kunne gjøre karrierevalg. Karrierevalgmodenheten kan variere stort innen elevgruppa og være grunnlag for nødvendige tilpasninger for den enkelte elev. Tid i grupper for refleksjon i etterkant synes også nyttig der elevene må lytte til hverandres historier. Dette oppleves noe forskjellig fra klasse til klasse og fungerer best der elevene har trening i og er vant til å lytte til hverandre. Best fungerer dette når det er et godt klassemiljø, og eleven har noe trygt å snakke om. Da oppleves presentasjoner for medelever som å være en verdifull aktivitet med mye læring, aktive lyttere og gode spørsmål og svar. Et godt læringsmiljø vil være minst like avgjørende for et godt undervisningopplegg i utdanningsvalg som i de andre fagene, kanskje enda mer. Det kan være vanskeligere å presentere personlige erfaringer eller drømmer om sin framtid i en klasse eller gruppe med liten grad av trygghet og åpenhet. «Ingen var villige til å reflektera, verken på papir eller i lag med meg i klassen» refereres det fra en gruppe med overvekt av gutter. 14

15 «Det kjekkaste ved heile utplasseringa har for min del vore å besøka elevane på arbeidsplassane. Dei fleste var i full sving med eit smil i andletet. Dei trivst med oppgåvene sine. Plutseleg er dei så vaksne». Det at utprøvingen foregår fysisk i en bedrift trekkes spesielt positivt fram i lys av at elevene får erfaring fra «virkeligheten» utenfor skolen. Spesielt for enkelte svake elever, synes utplassering i bedrift å ha en positiv effekt på læring og utvikling. En lærer opplevde et livgivende øyeblikk når telefonen ringer på ettermiddagen når elevene har vært utplassert i bedrifter. «Dette er en kongedag» sa «Per» som arbeidet på et bilverksted. Både foreldre og lærere kjente nesten ikke gutten igjen. Og han måtte fortelle læreren sin det denne dagen. Det fortelles også om overraskende stor interesse og stort engasjement fra elevenes side i planleggingen. En klasse hadde et kart over lokalmiljøet der navnet på elevene ble limt inn på det stedet de etter hvert fikk jobb. Elevene var nysgjerrige hver dag på hvem som hadde fått jobb, det utspant seg mange gode samtaler om yrker og det lokale næringslivet. «I forbindelse med jobbskygging hadde vi ei fantastisk oppleving da elevane kom attende. Elevane sat i store grupper før skolestart og snakka saman om korleis dagen hadde vore. Ingen var utelatt, alle vart høyrd. Dette var et livgivende øyeblikk for læreren. Lærerne har gjennom studiet blitt kjent med en rekke aktuelle hjelpemidler til bruk i undervisningen i faget utdanningsvalg. Den enkelte lærer har prøvd ut et eller flere verktøy. Dessuten har de fått kunnskap om de andre utviklingsprosjektene. Samlet sett har lærerne fått erfaringer med og kjennskap til en betydelig mengde verktøy til bruk i sitt videre arbeid med faget. I faget utdanningsvalg vil evnen til refleksjon hos eleven være en sentral kompetanse. Lærerne har vist gjennom sine prosjekter hvordan de kan stimulere til og utvikle refleksjon hos elevene på grunnlag av høyst ulike aktiviteter. Det kan være enkle skjemaer, fortellinger eller det kan mer omfattende opplegg som utplassering i arbeidslivet en eller flere dager. Når elevene har en erfaring vil det være et utgangspunkt for refleksjon. Det er et ønske innen karriereveiledningsfeltet at elevene selv skal kunne settes i stand til å finne sine muligheter gjennom refleksjon over hvem de er, hva de kan og hva de selv vil (Gaarder 2011). Studiet har et særlig fokus på at elevene skal utvikle karriereferdigheter (Career Mangagement Skills, forkortet CMS) på engelsk). Karriereferdigheter inkluderer det å kjenne seg selv, sine interesser og verdier. I tillegg til selvinnsikt inkluderer karriereferdigheter bevissthet om mulighetene, f.eks. hvilke muligheter de ulike utdanningsprogram gir for framtidige yrker og hva som skal til for å lykkes. Et tredje element er ferdigheter i å ta viktige valg og et fjerde å kunne håndtere overganger. Hvert av utviklingsprosjektene til lærerne har på sin måte gitt lærerne erfaring i å arbeide med karriereferdigheter hos elevene. 15

16 SAMARBEID OG SAMORDNING Læreplan for utdanningsvalg skisserer at det i faget skal legges til rette for hensiktsmessige arbeidsformer, bruk av ulike læringsarenaer og kontakt med videregående skole og arbeidsog næringsliv (www.udir.no) Utdanningsvalg skiller seg på denne måtene fra de andre fagene ved at det er nødvendig med samarbeid mellom en rekke personer og institusjoner. Ikke bare innenfor den enkelte skole vil organisering og samordning være sentralt, men like viktig vil et samarbeid og en samordning i lokalmiljøet og i regionen være. Flere av lærerne i studiet har prioritert utviklingsprosjekter som jeg har valgt å kategorisere under samarbeid og samordning. Det omfatter lærersamarbeid, samarbeid med rådgiveren og samarbeid med skoleledelsen. Flere av lærene som deltok i studiet har vært opptatt av strukturen og helheten i utdanningsvalg på skolen. De har sett et behov for at det blir en bedre sammenheng i faget gjennom de tre årene elevene har faget. Lærene har da vært opptatt av at alle elevene får et tilbud inneholdende de samme elementer. Skolen må ha en treårig plan for faget med oversikt over de ressurser og læremidler som er tilgjengelige. Det vises til at ikke alle elevene ved en og samme skole har hatt utdanningsvalg på timeplanen. Lærene har derfor vært opptatt av at alle elevene på skolen skal få undervisning i faget. En lærer forteller at den ene klassen av to paralleller hadde jobbskygging selv om «eg har forsøkt å påverka parallellklassen». Lærerne ser for seg et opplegg for faget der de har en rikholdig verktøykasse. Den ryddes det i med det formål å finne passende oppgaver og aktiviteter for de ulike klassetrinn. Det gjelder både å ha tilstrekkelig mengde undervisningsmateriell og å ha egnede oppgaver og aktiviteter. Det legges dessuten vekt på at faget ikke må stå og falle med enkeltlærere, men at flere lærer på skolen etter hvert får kompetanse i faget, og at det utvikler seg en gruppe av lærere som samarbeider om faget. En lærer beskriver sin situasjon: «Jeg samarbeider med faglærerne og klassekontaktene på teamet. Det samarbeidet blir bedre og bedre. Men jeg mangler en direkte samarbeidspartner, da jeg er den eneste læreren som har faget i 9. 5 paralleller, 130 elever». Denne læreren har blitt stående alene med ansvaret for et stort antall elever i faget uten å ha noen å støtte seg på i faget eller at det finnes et faglig fellesskap rundt faget. Det finnes skoler der det er ingen eller minimal interesse for faget hos de andre lærerne, og det er eksempler på at lærere kunne tenke seg å ha faget som «en time for rusk og rask som ikke har blitt gjort». Men det fortelles også om kollegaer som i større grad er blitt oppmerksomme og positivt interessert i hva elevene lærer i faget. Dette henger trolig sammen med i hvilken grad lærerne forteller om studiet og faget til kollegaene sine. Spesielt der det er flere lærere fra samme skole vil de kunne danne et fagmiljø på skolen. Lærerne i studiet kan oppleve at andre lærere som underviser i faget ber om råd til hvordan undervisningen i faget skal legges opp. Når kollegaene får hjelp, øker det interessen og respekten for faget. Lærerne på studiet signaliserer tydelig at det viktigste framover vil være å dele opplegg, ressurser og verktøy i personalet. Det vil styrke fagets profil på skolen. Det gjelder å involvere flere kollegaer i det som er lært og erfart i studiet, og formidle hva som er viktig med utdanningsvalg. Denne læreren peker trolig på et kjernepunkt: «At jeg får mulighet til å videreformidle min kunnskap til andre lærere slik at jeg kan få noen samarbeidspartnere. 16

17 Skolen trenger flere lærere som brenner for faget». Å sende flere lærere samtidig på en utdanning i faget, vil kunne bidra å få flere lærere på skolen som brenner for utdanningsvalg. Samarbeid og samordning i faget vil være avhengig av hvordan faget organiseres på den enkelte skole og hvem som får ansvar for faget. Lærerne forteller om og argumenterer for ulike løsninger. Lærene som deltar på dette studiet har i stor grad blitt oppfordret av rektor til å ta utdanningen. Skolen vil på den måten få en eller flere lærere med kompetanse i faget. Ved flere av skolene utvikles det et faglærersystem der lærere som skoleres i faget har flere klasser i faget slik som sitatet i forrige avsnitt illustrerer. Dette kan sikre at elevene får undervisning i tråd med skolens fortolkning av læreplanen. Ved at forholdsvis få lærere som har forholdvis stor stilling i faget samarbeider, kan det resultere i at faget får tyngde og blir ivaretatt. En lærer sier derimot klart: «Kontaktkærer bør undervise faget i sin klasse.» Kontaktlæreren vil til vanlig være den som kjenner elevene best og samtidig har kontakten med foreldrene. Mange skoler har lagt opp til at kontaktlæreren derfor skal ha ansvaret for faget i sin klasse. Faget kan da lettere ses i sammenheng med de andre fagene og inngå i temaer og tverrfaglige prosjekter. Det vil da også kunne ses i nær sammenheng med kontaktlærerfunksjonen. Samtidig kan det for enkelte kontaktlærere være et fagområde de verken ønsker å undervise i eller å utvikle kompetanse i. En rådgiver mener at det er best for elevene at nettopp rådgiveren har faget utdanningsvalg. På den måten kan det best bli sikret en faglig kompetanse i undervisningen. Da kan også samordningen mellom de typiske rådgiveroppgaver og utdanningsvalgfagets innhold bli effektiv og god. Utfordringen i en slik modell vil være i hvilken grad lærerne på skolen blir dratt med og ansvarliggjort i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning. De ni skolene praktiserer og utvikler ulike modeller. Uavhengig av hvilke løsninger den enkelte skole velger for utdanningsvalg, vil rådgiveren være en nøkkelperson. Andreassen et al (2008, s.147) hevder at «rådgiveren må som før, ha spisskompetanse på området karriereveiledning og kan fungere som en koordinator». Rådgiveren har gjerne et betydelig nettverk både lokalt og regionalt som vil være helt vesentlig for skolen for gjennomføring av faget. Like viktig kan det være at rådgiveren støtter opp om og samarbeider med lærerne som underviser i utdanningsvalg. Denne lærerens uttalelse kan beskrive rådgiverens rolle i en slik sammenheng: «Rådgjevar på skulen er glad for at nye ting skal prøvast ut og er til stor hjelp i dette arbeidet. Ho har oversikt over bedrifter og næringslivet i regionen og har kontaktar som kan brukast for dette. Denne hjelpa er eg svært glad for.» En annen lærer forteller om et enormt arbeid med mange telefoner for å skaffe utplassering til alle sine elever. Det vil i mange regioner bli både kaotisk og frustrerende hvis hver lærer i utdanningsvalg skal ha ansvaret for det som typisk må være samordningsoppgaver. På dette feltet arbeides det i flere fylker med digitale verktøy for å samordne, effektivisere og utvikle utprøving i arbeidslivet og i videregående skole. Rådgiveren vil være en naturlig koordinator her. Rådgiveren beskrives som en god støttespiller som hjelper til når det trengs, som koordinering av praksisdager på videregående skole og informasjon om faget på foreldremøter. Samtidig kan rådgiveren vise interesse for at lærere utdanner seg i faget og ser med glede på at lærere 17

18 er «på hugget» med hensyn til utdanningsvalg. Det kommer ikke så tydelig fram i materialet hvordan arbeidsdelingen mellom læreren og rådgiveren er. På en skole har rådgiveren et klart ansvar for informasjon og veiledning om søkningen til videregående opplæring mens på andre skoler er dette lagt mer inn i utdanningsvalg. Når faget utdanningsvalg over tid i sterkere grad implementeres i skolene, vil denne arbeidsdelingen være en viktig diskusjon på hver skole Rektorene på skolene har vært en nøkkelperson for at studiet har kunnet starte. Lærerne forteller at rektor var den som gjorde læreren oppmerksom på studiet og foreslo for læreren å følge det. Ledelsen på skolene har vært positive og tilrettelagt for studiet. Det har vært lett å få permisjon til utdanningen. En lærer forteller at ledelsen har støttet lærerne hele tiden i faget. Andre har opplevelser som går mer i denne retning: «Rektor er positivt innstilt til faget og mer utdannelse, men vet lite om hva faget utdanningsvalg omfatter». Det fortelles også at det ikke er verken spørsmål, interesse eller noen oppfølging i faget og eller rundt studiet. På en skole der utdanningsvalg er satt opp sammen med et annet fag, finnes det ingen føring på fordelingen av timene. Men læreren har levert inn et regnestykke som rektor vil ta med i den videre planleggingen av faget. Positivt er da å høre at en lærer samarbeider nært med skoleledelsen hver dag og er sammen om å utforme faget. Og lærerne på skolen der tre lærere har begynt på studiet, roser rektor for at en lærer fra hvert trinn ble gitt mulighet for det. Lærerne opplever her at rektorene eller skoleledelsen har to ulike strategier i å håndtere utviklingen av utdanningsvalg. En gruppe av lærerne opplever at de ble oppfordret til å ta studiet. De får god tilrettelegging for å gjennomføre det og får støtte og hjelp på skolen samtidig som det er nært samarbeid om faget. Den andre gruppa blir imidlertid overlatt til seg selv i arbeidet med faget på skolen. Når det er snakk om utvikling av et nytt fag og implementering av dette i skolen, vil det være et ledelsesansvar. Andreassen (2012) argumenterer for at det i en slik fase kan være en tett kobling mellom rektors ledelse og lærerens undervisning i utdanningsvalg. På den måten kan hele skolen involveres i utviklingen av faget. Lødding og Holen (2012) finner at delingen av oppgaver i faget mellom lærere, rådgiver og ledelsen på skolen og med videregående skole og arbeidslivet varierer betydelig. Flere av lærerne uttrykker tydelig at det er viktig framover at de som tar utdanning og utvikler undervisningsopplegg i faget må dele denne kunnskapen med kollegaene sine. Det legges også vekt på at lærere i utdanningsvalg har andre lærere å samarbeide med slik at skolen har flere lærere som brenner for faget. Flere av lærerne understreker viktigheten av å utvikle treårsplaner ved skolen. På den måten kan elevene oppleve et helhetlig fag som i mindre grad er avhengig av hvilken lærer klassen har. Lærerne i studiet er opptatt av å kunne samarbeide mer aktivt med det lokale arbeids- og næringslivet. Det vil kunne bidra til større grad av utprøving slik at elevene får en større opplevelse av «det virkelige liv» utenfor skolen. De er også opptatt av viktigheten av utprøving av utdanningsprogram ved de videregående skolene og hvordan samarbeidet med de videregående skolene og samordningen innen dette området skal fortone seg. Lærerne som har vært opptatt av forhold knyttet til samarbeid og samordning, har påpekt viktigheten av å arbeide på systemnivå dersom skolen skal lykkes i implementeringen av 18

19 utdanningsvalg. Andreassen et al. (2008) stiller spørsmålet om hvem som eier faget utdanningsvalg. Og svaret er at det verken er rådgiveren, kontaktlæreren, videregående skole eller næringslivet. Det er ungdomsskolen, og hele skolen, som eier faget. Skolen har ansvaret for at alle elevene får opplæring i faget. Som noen av lærerne har prioritert i sitt utviklingsarbeid, må skolene ta ansvar for utvikle et helhetlig treårig løp i faget. Selv om skoleledelsen har hovedansvaret for innføringen av utdanningsvalg på skolen, vil rektor trenge medspillere i et slikt arbeid. Rådgiveren kan være en viktig medspiller og koordinator, men lærerne som oppnår formell kompetanse i faget, kan være like viktige. Kompetanse i utviklingsarbeid, noe studiet vektlegger, har stor betydning i denne sammenheng. Studieplanen for det påfølgende emnet «Utdanningsvalg i et utvidet perspektiv» (15 stp) inneholder en utforsking av systemperspektivet. Det vil gi en sentral utfyllende kompetanse for implementering av faget. Men det blir kun dersom lærerne får mulighet for å bygge på til 30 studiepoeng. Med skulle det ende opp med bare å bli rom for et emne, bør systemperspektivet bli tydeligere her. ELEVMEDVIRKNING Studieplanen legger føringer på at elevmedvirkning skal være et tydelig element i den individuelle prosjekteksamen. Tiltakene skal bestå av reell og praktisk tilrettelegging sammen med elevene. Dette er i tråd med læreplanens prinsipper for opplæringen om at elevene skal medvirke i planlegging og vurdering av undervisningen (Utdanningsdirektoratet). Elevmedvirkning er ikke et entydig begrep, og det kan forstås og tolkes på mange måter. Elevmedvirkning fratar ikke læreren ansvaret for undervisningen slik at elevene kan bestemme alt selv. I medvirkning menes her at elevene skal motiveres for og gis mulighet for å påvirke undervisningen slik at de får innflytelse på egen læring ut fra alders- og utviklingsnivå. Lærerne har på grunn av studieplanens vektlegging av elevmedvirkning generelt sett fått en større bevissthet og kunnskap om prinsippet. Dette har resultert i at de er blitt flinkere til å få elevene med. «Eg har blitt flinkare til å ta elevane med i arbeidet. Vi stoppar opp, og dei får jobba meir med det dei har lært», sier en lærer som nå i større grad tar høyde for at elevene må få tilstrekkelig tid til å fordøye stoffet. Det er gjort erfaringer med at elevene i skal være deltakende på flere plan. En student har utfordret elevene i å analysere læreplanen i faget for så å foreslå innhold og aktiviteter son vil være relevant ut fra deres ståsted som 8. klassinger. Lærerne rapporterer at utviklingsprosjektene har bidratt til en positiv utvikling for faget på flere måter. Elevene deres har fått være med å forme faget. «Jeg bruker de som samtalepartnere, ideskapere og målgruppen som best vet hva deres behov er» forteller en lærer som legger opp til å være en veileder, tilrettelegger og inspirator. En annen lærer som også legger opp til stor grad av medvirkning i timene, legger vekt på stille spørsmål, dra i gang diskusjoner og være ordstyrer. 19

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR Programfag til valg 8. - 10 TRINN Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune skoleåret 2007/2008 Forord Programfag til valg er et fag som skal styrke det 13-årige skoleløpet, og legger opp til et

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn Navn: Fagertun ungdomsskole 2011-2012 Til eleven! Dette opplegget i Utdanningsvalg skal bli din karriereplan. Alt arbeid som du gjør skal du samle i en perm som skal

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND O S F UTDANNINGSVAL Lokal læreplan Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. Vedtatt i Styringsgruppa 24.6.16. 0 INNHALD 1 FORMÅL... 1 2 SÆRPREG

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV i Askøy kommune

Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV i Askøy kommune Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV i Askøy kommune Askøymodellen - Bakgrunn Kommunestyret i Askøy fattet i forbindelse med behandling av Budsjett for 2009, følgende vedtak, som ble fulgt

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer