MØTEINNKALLING. Lurøy kommune. Utvalg: TILSYNS- OG RETTIGHETSSTYRE Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: 08.45

Transkript

1 Lurøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: TILSYNS- OG RETTIGHETSSTYRE Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: INNKALTE: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Siw Moxness Nestleder Tarjei Østrem Medlem Pia Theres Vedal Medlem Hermann Olvik Medlem Anita Huka Johannessen Brukerrepr. Torill Nordås Administrasjon Karl-Anton Swensen Administrasjon Kolbjørn Aasvik Administrasjon Atle Henriksen Administrasjon Janne Sommerseth Eventuelt forfall meldes til tlf VARAMEDLEMMER SOM MØTER ETTER NÆRMERE AVTALE: Funksjon Navn Varamedlem Alf-Gøran Knutsen Varamedlem Gro I. O. Nergaard Varamedlem Ben Rune Nergård Varamedlem Aino Olaisen Varamedlem Andreas Aasvik Varamedlem Marianne Østrem Aasvik Varamedlem Audhild M. Kroken Varamedlem Kjell Ivar Vestå Varamedlem Torbjørg Nordås Varamedlem Håkon Lund Varamedlem Per Olav Fjellgaard Varamedlem Jan Erik Moxness Varamedlem Per Øyvind Bentzen Vara brukerrepr. Åslaug Finnseth Lurøy, Siw Moxness leder

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/15 15/414 SØKNAD OM LØYVE TIL Å KJØRE ATV TIL HYTTE 36/15 12/395 KLAGE PÅ FELLINGSTILLATELSE FOR ELG ALDERSUND 37/15 14/59 VEGNAVN 38/15 15/331 FRADELING 8/11. 39/15 15/371 DELING 18/27 TIL TO TOMTER 40/15 15/484 FRADELING 12/39 TILLEGG TIL 12/202 41/15 15/426 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING AUDHILD MOSENG KROKEN, LOVUND 42/15 15/415 OMDISPONERING AV RESTERENDE FOLKEHELSEMIDLER 2015

3 Sak 35/15 Saksbehandler: Geir Vatne Arkivsaksnr.: 15/414 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/K01 SØKNAD OM LØYVE TIL Å KJØRE ATV TIL HYTTE Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Søker: Liv Hansen og Arnljot Søfteland, 8750 Tonnes Eier av gnr 47, bnr 13. Det søkes om løyve til å kjøre ATV langs opparbeidet skogsveg til naturlig sti/avkjørsel til hytte ved Storvatnet på Tonnes. Det opplyses at det er snakk om å frakte store/tunge ting til og fra hytta i samband med vedlikehold og byggjearbeid på hytta. Lovgrunnlag: Søknaden skal behandles etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Tillatelse til Atv-kjøring på barmark må vurderes etter forskriftens 6. Behandling: I perioden fra ca 1970 til ca 2000 ble det bygget en skogsveg fra Tonnes og innover fjellet til Baklia. Det var i regi av eierne av bnr 1,2,3 og 20 at vegen ble bygget. Statstilskuddet utgjorde ca 50 % av kostnadene. De 4 grunneierne dekket resten. I jordskiftet fra 1968 fremgår det at alle med skogteiger har rett til å bruke vegen fram til sine skogteiger for å skjøtte skogen. Motorisert ferdsel langs skogsveien gjelder ikke kjøring til og fra hyttene. Forskriften gjelder for bruk av motorkjøretøyer både på sommerføre og vinterføre. Kjøring på barmark gir langt større terrengskader enn kjøring på vinterføre. Barmarkskjøring er et sterkt økende miljøproblem. Bestemmelsene er derfor klart strengere for kjøring på barmark enn for kjøring på vinterføre, jf. de formål som er tatt med i forskriftens 2 (om barmarkskjøring) og 3 (kjøring på vinterføre). Det er også en forutsetning at dispensasjonsbestemmelsen i 6 skal praktiseres strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på vinterføre. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rrundskrivets pkt omhandler tillatelse ved særlig behov, jfr forskriftens 6 Det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport. Det er derfor behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser Side 3 av 25

4 Sak 35/15 et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kommunestyret kan etter bestemmelsen delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ, f.eks. til formannskapet, hovedutvalg for miljøvern eller et særskilt utvalg oppnevnt etter kommunelovens 10. Myndigheten kan ikke delegeres til kommunal tjenestemann. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Det kan ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Felles regler for tillatelser. Forskriftens 7 gir regler som er felles for dispensasjoner etter 5 og 6. Det fremgår av paragrafen at det kan settes vilkår for dispensasjoner. Det bør settes vilkår som kan redusere ulempene og skadene for naturmiljø og mennesker, f.eks. ved bruk av vilkår som kanaliserer motorferdselen til bestemt tid og sted. Dette vil også lette arbeidet for politi/oppsynsmyndighet i deres kontrollarbeid. For alle dispensasjoner etter forskriftens 5 og 6 bør det settes vilkår om at tillatelsen skal gjelde et bestemt tidsrom og som hovedregel bare for en bestemt eller et bestemt antall turer. Det kan unntaksvis gis tillatelser for lengre perioder, f.eks. kan det for kjøreformål som strekker seg over flere år og som det ikke er tvil om berettigelsen av, gis tillatelse for flere år om gangen. Dispensasjonen bør under ingen omstendighet gjelde for et lengre tidsrom enn fem år. Det bør videre vurderes om det skal fastsettes vilkår som Side 4 av 25

5 Sak 35/15 nærmere regulerer tidspunktet for transporten, f.eks. datoer, bestemte ukedager eller tidsrom på dagen. For å unngå interessekonflikter kan det være et virkemiddel å etablere snøscooterfrie helger, eller deler av helger. Likeledes kan kommunen vurdere om det er behov for å ha tider på året hvor det ikke skal være adgang til å kjøre etter forskriftens 5 og 6 ut fra hensynet til dyre- eller plantelivet. Det kan også settes vilkår om at kjøringen skal følge bestemte løyper eller traséer. Dette bør gjøres for å konsentrere den nyttetransporten som skal aksepteres, slik at den er minst mulig til skade og sjenanse for naturen, miljøet og friluftslivet. Dispensasjon og vilkår må utformes slik at de er kontrollerbare for politi og oppsyn. Det framgår av 7 annet ledd at tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transport. Videre er det uttrykkelig fastsatt at tillatelse etter 5 og 6 skal vises fram på forlangende av politi eller oppsyn. Vurdering: Søknaden gjelder Atv-kjøring på langs tidligere opparbeidet skogsveg. (Baklivegen) Lurøy kommune har tidligere ikke gitt tillatelse til kjøring med ATV for funksjonsfriske. Vi ser imidlertid at flere skaffer seg ATV og bruker denne ulovlig til kjøring i utmarka. Når det gjelder barmarkskjøring er loven streng og kommunen kan bare i unntakstilfeller gi tillatelse til slik kjøring. Her er det imidlertid snakk om nyttekjøring (transport av materialer og andre tunge ting) og det skal kjøres kun etter allerede opparbeidet traktorveg. Kjøringen vil dermed ikke føre til skader på terrenget. Det er lite kjøring på baklivegen og det vil ikke skape nevneverdig støy. Leiekjøring er ikke aktuelt i området. Det er heller ikke kjente hekkelokaliteter til truede fuglearter langs vegen. Saksbehandler ser det ikke hensiktsmessig å avgrense kjøringen til spesielle datoer eller tidspunkt. Vedlegg: Søknad Utskrift til: Liv og Arnljot Søfteland, 8750 Tonnes Saksbehandlerens innstilling: Liv Hansen og Arnljot Søfteland, 8750 Tonnes gis tillatelse til kjøring med ATV etter Baklivegen med inntil 5 årlige turer i 2015 og Mellom skogsvegen og hytta kan det ikke gis tillatelse. Det skal føres kjørebok og denne skal føres før turen starter og medbringes sammen med denne tillatelsen under turen. jfr. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann 6. Tonnes, Geir Vatne, Førstekonsulent Side 5 av 25

6 Sak 35/15 Næringsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Eli-Anne Hauknes næringsleder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Liv Hansen og Arnljot Søfteland, 8750 Tonnes gis tillatelse til kjøring med ATV etter Baklivegen med inntil 5 årlige turer i 2015 og Mellom skogsvegen og hytta kan det ikke gis tillatelse. Det skal føres kjørebok og denne skal føres før turen starter og medbringes sammen med denne tillatelsen under turen. jfr. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann 6. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 6 av 25

7 Sak 36/15 Saksbehandler: Atle Henriksen Arkivsaksnr.: 12/395 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/K40 KLAGE PÅ FELLINGSTILLATELSE FOR ELG ALDERSUND Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: I Tilsyns- og rettighetsstyre den sak 20/15 ble følgende vedtatt: "Det tildeles følgende dyr: Røytvik/Sila elgvald: o 1 kalv (½ år), 1 voksen hunndyr (1 ½ år og eldre) og 1 voksen hanndyr (1 ½ år og eldre) Aldersund elgvald o 1 kalv (½ år), 1 voksen hunndyr (1 ½ år og eldre) og 1 voksen hanndyr (1 ½ år og eldre) Kalver kan felles i stedet for tildelt voksne dyr, Det anmodes om at valdene skyter kalver/ungdyr fremfor voksne produksjonsdyr." I brev datert klager Ulf Pedersen på vegne av elgvaldet på tildelingen. Klagen er vedlagt saken Han klager på at en ikke har vurdert han søknad om nedsetting av areal pr dyr og ber om at det settes til 3 voksne og 2 kalver for Aldersund vald. Begrunnelse er blant annet sterkt voksende stamme som kan gi dårlig vinterbeite og magre og små dyr. Ulf Pedersen har i senere tid kommet med mer informasjon. Han skriver: Side 7 av 25

8 Sak 36/15 Vurdering: Minstearealet i Lurøy var i begynnelsen 8000 dekar. Tilsyns- og rettighetsstyret satte den ned denne grensen til 5000 dekar. Det ble åpnet for Elgjakt i Lurøy i Det ble skutt elg i og Elgjakta opphørte da av seg selv, da det ikke var mer elg å jakte på. Etter nye 20 år ble det en elgstamme i Silaområdet og det ble i 2007 opprettet et vald i Sila. Fra 2008 til 2012 ble det årlig skutt 2 elger. I 2013 og 2014 ble det skutt 3 elger årlig. Totalt er det skutt 16 elger i Sila Elgvald. I tillegg har det vært mange elgpåkjørsler i Sila- Røytvik. Likevel er Elgstammen i Sila oppadgående. Arealet i Sila Elgvald ble i 2007 anslått til dekar. Arealet er trolig en del større da gårdskartene ikke forelå i 2007 og mye areal ble ikke tatt med da. Det har ikke vært gjennomgang av arealet på nytt. I de siste 4-5 årene har elgen igjen begynt å etablere seg mellom Stokkvågen og Tonnes. Og det er nå godkjent 4 vald på Lurøy innland med en årlig tildeling på 9 elger. I tillegg er det vald på tilstøtende areal i Rødøy kommune. Aldersund Elgvald ble godkjent med dekar tellende areal og tildelt 3 elger årlig. Det ble imidlertid ikke skutt elg i Aldersund vald i I 2013 og 2014 ble det årlig skutt 3 elger. Totalt er det skutt 6 elger i Aldersund elgvald. I Selnes Elgvald hvor det var tildelt en kalv, ble det ikke sett kalver i Det ble heller ikke skutt elg i Konsvik elgvald i I Sila finnes det nå en brukbar oversikt over antall elg etter sett elg under elgjakta i 8 år. Dessuten har det årlig vært flere elgpåkjørsler i dette området. I Aldersund foreligger statistikk for sett elg bare for 3 år. For resten av fastlandet har det kun vært jakt i 1 år. Det er derfor for tidlig å fastslå hvor mye elg det er på Lurøy fastland. Talsmann for valdet orienterer godt om tilstanden han mener å kunne dokumentere, mens data gir oss lite å vurdere dette i forhold til. Det skal i løpet ikke så lang tid lages en forvaltningsplan for vilt i Lurøy. Slike vurderinger som dette vil være viktige element i denne planen. Vurderinger omkring hvor stort areal det skal/bør være pr elg vil også tas med i denne planen. På bakgrunn av dokumentasjon fra valdet så finner en å kunne anbefale at klagen tas delvis til følge og kvoten økes med 1 ekstra kalv for i år. Det er viktig å presisere at dette ikke gir noen premisser for fremtidige tildelinger. Vedlegg: TRS sak 20/15 Klage datert Utskrift til: Aldersund elgvald, v/ulf Pedersen, 8730 Bratland Side 8 av 25

9 Sak 36/15 Saksbehandlerens innstilling: Klage på tildeling av dyr for Elgvald Aldersundet tas delvis til følge. Ny kvote settes slik: o 2 kalver (½ år), 1 voksen hunndyr (1 ½ år og eldre) og 1 voksen hanndyr (1 ½ år og eldre) Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Klage på tildeling av dyr for Elgvald Aldersundet tas delvis til følge. Ny kvote settes slik: o 2 kalver (½ år), 1 voksen hunndyr (1 ½ år og eldre) og 1 voksen hanndyr (1 ½ år og eldre) Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 9 av 25

10 Sak 37/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 14/59 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/140 VEGNAVN Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Lurøy Kommunestyre vedtok i sak 12/14 å starte arbeidet med innføring av veiadresser i kommunen. Adresseadministrasjonen bestemte hvilke veier og områder som skulle få eget navn. Parsellene ble sendt til lokalutvalgene i den enkelte krets som gjennom f. eks folkemøter, samarbeid med lag og foreninger skulle komme med innspill/forslag til vei- og områdenavn. På grunn av ikke ferdigstilt reguleringsplan fra Vegvesenet ble ikke Aldersundet tatt med i forrige behandling. Den 2. Mars 2015 ble det sendt brev til Lurøy innlandlokalutvalg med kart over de resterende parseller. 28 april ble det holdt folkemøte hvor adressenavn ble drøftet. På adressenavnforslagene ble gjort små endringer etter dialog med kartverkets saksbehandler, før TRS vedtok å legge dem ut på høring. I TRS-møte den ble det vedtatt å legge ut følgende forslag på vei- og områdenavn til offentlig ettersyn: 910 Hauglandsveien 911 Sandmelan 912 Åsmyrveien 913 Vassveien 914 Lægeren 915 Brattlandsbakken 916 Vasslia Adressenavnene ble lagt ut til offentlig ettersyn med frist for innspill den Det var innen fristen ikke kommet inn noen innspill. Lurøy innland lokalutvalg har uttalt seg, og kom ikke med noen ytterlige kommentarer Ved en inkurie ble det gjort en skrivefeil av saksbehandler i TRS sak 19/15 når det gjelder en vei på Lovund. Det ble tatt med en N i adressenavnet Remma(n)veien i innstillingen Behandling/vedtak i Tilsyns- og rettighetsstyre den sak 19/15 Enstemmig vedtak: Adressenavn for endres til Remmanveien, Onøyhamna og Sørenbekken i henhold til Kartverkets klage. Som nevnt i saksfremlegget i sak 19/15 var det Remveien eller Remmaveien som var eneste godkjente alternativ. Remmaveien foreslås godkjent som ett av to alternativ. Side 10 av 25

11 Sak 37/15 Saksbehandlerens innstilling: I medhold av 21 i Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) vedtar Lurøy kommune adressenavn slik Aldersundet: Vei 910: Hauglandsveien Vei 911: Sandmelan Vei 912: Åsmyrveien Vei 913: Vassveien Vei/område 914: Lægeren Vei 915: Brattlandsbakken Vei/område 916: Vasslia Lovund: Vei 108: Remmaveien Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: I medhold av 21 i Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) vedtar Lurøy kommune adressenavn slik Aldersundet: Vei 910: Hauglandsveien Vei 911: Sandmelan Vei 912: Åsmyrveien Vei 913: Vassveien Vei/område 914: Lægeren Vei 915: Brattlandsbakken Vei/område 916: Vasslia Lovund: Vei 108: Remmaveien Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 11 av 25

12 Sak 38/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 15/331 Klageadgang: Nei Arkiv: EIEND/GN/BN 8/11 FRADELING 8/11. Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Den 26. mai 2015 kom det inn en søknad om deling av eiendom gnr. 8. bnr 11 på Sleneset. Eiendommen ønskes fradelt i tre deler, slik at eiendommene er i tilknytning til eksisterende boligtomter, det skal også følge én sjøtomt til hver. Søknaden gjelder en deling av eiendommen mellom grunneierne. De tre arvingene etter Lovise Klæbo skal beholde grønn del, Brit Skjærvik rosa del og Willy Hansen oransje del, se vedlegg. Figur1; Kartutsnitt KDP Sleneset. Yttergrensen til eiendom 8/11 merket rødt. Som en kan se på kartutsnittet fra kommunedelplan for Sleneset (figur 1) er mye av området øst for fylkesvei regulert som LNFR, område for landbruk, reindrift og gårdsvirksomhet, med innslag av ett hyttefelt. Resterende del av eiendommen er i hovedsak regulert til naust og boligformål. Side 12 av 25

13 Sak 38/15 Boligområde, merket B7, er tillatt bebygd med 4 boliger. På N1 er det tillatt bygd 3 naust. H4 i kartutsnitt, er tillatt bebygd med 4 fritidsboliger. Vurdering: Ut fra søknaden ønskes det å fradele to store parseller, den ene vil beholde 8/11, og 3 nausttomter, merket hvit, oransje og rosa i vedlegg. Oppmålt nausttomt på 8/60, oransje i vedlegg må gis et nytt bnr da 8/60 består av mer enn bare nausttomta. Saksbehandler ser ingen store bakdeler med en fradeling jf. søknaden. Vest for fylkesvegen deles 8/11 i to deler, fra innkjørsel ved fylkesveg og langs gårdsveien ned til havet, se vedlegg. Her er det regulert til nåværende og fremtidig boligbebyggelse, samt naustformål. En ser ikke noen ulemper med en slik deling, fulldyrkajord sør-vest for gårdsvei til 8/14vil bli liggende på samme eiendom, og vil dermed ikke deles i flere teiger. Når det gjelder området øst for fylkesveien er dette regulert som LNFR område, for landbruk, reindrift og gårdsvirksomhet, med innslag av ett hyttefelt. Hytteområde, merket H4 i kartutsnitt, er tillatt bebygd med 4 fritidsboliger. I søknaden ønskes teig øst for vei delt i tre deler, se vedlegg og figur 2. Grensen skal gå langs steingjerde som står i kanten av dyrkamarka, deles på midten og i linje ned til fylkesvei. Resterende del av 8/11, øst før steingjerde blir en teig. Ved en deling langs steingjerde og ned til fylkesvei, se figur 2, vil dette stykke opp fulldyrka jord, og det vil lage en eiendomsgrense i hyttefeltet H4. En slik grense i hyttefelt H4 kan skape problemer med areal og plassering av hyttetomter, men samtidig vil det være uegnet å plassere hytter så lavt og nærme steingjerde. En anbefaler dermed en grense langs steingjerdet som slik som ønsket i søknaden. På Sleneset er det liten jordbruksdrift, slik at en deling av teig med fulldyrkajord til to eiendommer vil ha liten betydning for jordbruksdrift. Figur 2; Rød strek viser deling av teig. Ved en fradeling vil formålsgrenser, bestemmelser og retningslinjer gitt i kommunedelplan være gjeldende for de nye eiendommene. Søknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens 20-1 m. Side 13 av 25

14 Sak 38/15 Sammenslåing av eiendommer: Rosa del, se vedlegg, skal sammenføyes med eiendom 8/44 tilhørende Brit Skjærvik. Orange del skal sammenslås med eiendommen til Willy Hansen, gnr. 8 bnr. 54. Grønn del, sammen med 8/60 utenom nausttomt til Willy, skal sammenslås med 8/14. Dette i samsvar med plan- og bygningslovens 21-4 b. Gebyrer: Fradelingsgebyr vil i denne saken bli for to nye grunneiendommer, samt tre nye nausttomter. Priser etter gebyrregulativ for Nausttomt: 2800,- pr stk Grunneiendom: 20'300,- pr stk. Tinglysning: 525,- på stk Vedlegg: Beskrivelse og kart over deling Saksbehandlerens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradelinger i henhold til søknad. Det settes som vilkår at tilleggsparseller søkes sammenføyd med boligtomtene. Resterende del av 8/11 søkes sammenføyd med 8/54 Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradelinger i henhold til søknad. Det settes som vilkår at tilleggsparseller søkes sammenføyd med boligtomtene. Resterende del av 8/11 søkes sammenføyd med 8/54 Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 14 av 25

15 Sak 39/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 15/371 Klageadgang: Nei Arkiv: EIEND/GN/BN 18/27 DELING 18/27 TIL TO TOMTER Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Lurøy kommune mottok den en søknad om deling av eiendom gnr. 18 bnr. 27 i to omentrent like deler, ca 1600m 2 per del. Sammen med søknaden lå det nabovarsel fra de tilgrensende eiendommene 18/10 og 18/7, signert Den kom det er brev fra eierne av gnr. 18 bnr, 7, 10, 79, 157 hvor de skriver at de i planprosessen til kommunedelplan for Onøy/Lurøy var imot flere fritidsboliger, mens de samtidig referer til lokalutvalgets negative svar til ny fritidsbolig. I brevet etterlyser de svar på hvorfor bare Martin Arntsen og Ingebjørg Bye og Egil Johansen fikk nabovarsel, svar ble sendt på mail til Martin Arntsen den , hvor han ble opplyst om at kun tilgrensende eiendommer har krav på nabovarsel. Figur 1: Viser deling av eiendommen 18/27 (rød), og bygd vei (svart). Utdrag fra kommunedelplanens saksfremlegg, s. 5 sak 12/187; Videre er lokalutvalget i mot deling av eiendom Gnr. 18/27 i samsvar med søknad fra Erik Wulfsberg. Lokalutvalget er mot blanding av areal for bolig og fritidsbruk. Kommentar: Kommunen tror det finnes en mulighet å plassere den nye hytta slik at den hverken kommer i vei for boligbebyggelse eller er visuelt fremtredende. Side 15 av 25

16 Sak 39/15 Vurdering: Plan og bygningsloven er en JA-lov, som sier at såfremt fradeling er i tråd med planverket skal tillatelse gis. I dette tilfellet er området regulert til fritidsformål, og søknaden er således i tråd med kommunedelplanen. Det skal da tungtveiende grunner for å si nei til en søknad. Figur 2: Bilde tatt foran huset til 18/157. Bygning til venstre er 18/79. Etter bildet ble tatt er det bygget en vei langs åkerkanten, gjengitt på figur 1. Ut fra kommunens uttalelse på innspillet fra lokalutvalget, (nevnt ovenfor), sammen med brev fra naboer vil plassering av eventuell fritidsbolig være best egnet så lavt som mulig i terrenget, eller nærme vei.. En ny hytte vil være minst visuelt fremtredende om den plasseres nord-vest på tomta mot ny grense og bebygd vei (figur 1). Ved en slik plassering av hytte blir den delvis skjermet av skog, og den vil ikke ta noe av det visuelle fra eiendom 18/79 og 18/157. Eventuelt kan en hytte plasseres lavt i terrenget, mot havet mellom de to naustene som en ser midt på figur 1. Men bestemmelser gitt i KDP om at laveste gulvnivå skal være 3,26m over NN 1954 nivå, vil en plassering av hytte mellom naust allikevel komme så høyt at det tar mye av utsikten fra eiendommene 18/79 og 18/157. Samtidig er ikke utsikt noen rettighet og kan således ikke pålegges stor vekt. Den nye grensen merket rød i figur 1, kan eventuelt flyttes litt i nordvestlig retning for å skape en bedre plassering til ny hytte. Plassering av hytte nord-vest for toppen av haugen på 18/27 vil skjerme minst av utsikt, samt at hytta vil komme høyt i terrenget. Figur 3: Oversiktsbilde Side 16 av 25

17 Sak 39/15 Gebyr ved fradeling vil i denne saken bli kr. 22'500, ,- i tinglysningsgebyr for tomta, totalt kr. 23'025,- Vedlegg: Brev fra naboer Saksbehandlerens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradeling av fritidstomt fra gnr 18 bnr 27 på følgende vilkår: - hytte på ny tomt plasseres nordvest for høyeste punkt på tomta. Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradeling av fritidstomt fra gnr 18 bnr 27 på følgende vilkår: o hytte på ny tomt plasseres nordvest for høyeste punkt på tomta. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 17 av 25

18 Sak 40/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 15/484 Klageadgang: Nei Arkiv: EIEND/GN/BN 12/39 FRADELING 12/39 TILLEGG TIL 12/202 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Lurøy kommune fikk den inn en søknad om fradeling av tomt fra gnr. 12 bnr. 39 som tilleggstomt til 12/202. I søknaden er det oppgitt at tilleggstomta skal være ca 1500m 2, men ut fra målinger i kart vil tillegget bli nærmere 2300m 2. Ut fra søknaden skal tomta brukes til å utvide eksisterende hage, og for å lage en grønnsakshage. Dagens grense er i kart tegnet gjennom fjøsen, men det er påpekt at fjøs ikke skal inngå i tilleggstomta. I kommunedelplanen for Sleneset er området regulert til LNFR-areal med spredt boligbebyggelse, og kan således fradeles til boligformål. Kartutsnittet viser området som er søkt fradelt i henhold til kartvedlegg. Sleneset lokalutvalg kom med følgende uttalelse: Lokalutvalgsekretær har vært på befaring sammen med søker for å få sett området og fikk opplyst at ervervet har flere formål. Bnr 202 har uthus som er bygd på og over grensen til naboeiendom. Arealet rundt boligen og garasje på bnr 202 er meget knapt og grenser inntil bygningsvegger slik at vedlikehold fra egen eiendom er delvis umulig. Avløpsanlegg ligger utenfor eiendom. Arealet rundt bnr 202 er ikke i bruk og overgrodd slik at det er skjemmende for bokvaliteten i boligen (utvalgsekretærens syn). Ervervet av tilleggsareal vil gi muligheter for rommelig areal rundt bygninger og avløpsanlegg for vedlikehold og stell. Den omsøkte tomta vil få et mindre omfang enn omsøkt da søker under befaringen opplyser at det i østre del av omsøkt areal ikke skal tas med snuplass, da denne skal ha en fellesfunksjon og gi mulighet for adkomst til gjenværende areal sør for søkerens bygninger. Side 18 av 25

19 Sak 40/15 Det omsøkte arealet er en stor del våt myr med tørrere land på vestlig og østlig side. Mulighet for oppbygging til hage er god og tomta vil få en god arrondering. Tilleggsarealet er lite egnet for oppføring av bolig på egen tomt og vil bli et forskjønnende tillegg til eksisterende bolig og området for øvrig. Det synes ikke ulemper ved å gi dispensasjon, det er flere fordeler ved å gi dispensasjon Behandling/vedtak i Sleneset Lokalutvalgutvalg den sak 36/15 Enstemmig vedtak: Sleneset lokalutvalg uttaler seg positivt til å gi dispensasjon til fradeling av areal fra gnr 12 bnr 39 til tilleggsareal til gnr 12 bnr 202 som omsøkt, med unntak av snuplass øst i inntegnet område. Dette begrunnes med at det vurderes å kun være fordeler ved å gi dispensasjon. Vurdering: Ut fra lokalutvalgssekretærens befaring er området som søkes fradelt en myr med litt tørrere land på øst- og vestlig side, slik at området da vil være uegnet for oppføring av eventuell bolig. Saksbehandler deler dette synet, og kan ikke se noen ulemper med en fradeling av tilleggstomt. For eventuell fremtidig bebyggelse av resterende areal på 12/39 vil det være viktig at ikke adkomst til tomta "låses" ved å fradele snuplass til ny tomt. Det anbefales, sammen med søkers og lokalutvalgets innstilling, at snuplass blir værende på eiendom 12/39. En ser videre ingen ulemper med en fradeling av tilleggstomt. Tillegget vil gjøre eiendom 12/202 til en ryddigere tomt, da avløp, uthus vil bli på eiers eiendom. En vil samtidig få avstand til tilgrensende eiendom i forbindelse med vedlikehold av bolig og garasje. Ved fradeling settes det krav om at tilleggstomt skal sammenføyes med eiendom gnr. 12 bnr. 202, jf. Plan- og bygningslovens 21-4 b. Gebyr vil i denne saken bli totalt kr. 12'125,- Tilleggstomt: 11'600,- Tinglysning: 525,- Saksbehandlerens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradeling av tilleggstomt på til 12/202 fra 12/39 på følgende vilkår: - tillegg skal sammenføyes med gnr 12 bnr snuplass tillates ikke fradelt Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Side 19 av 25

20 Sak 40/15 Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til fradeling av tilleggstomt på til 12/202 fra 12/39 på følgende vilkår: - tillegg skal sammenføyes med gnr 12 bnr snuplass tillates ikke fradelt Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 20 av 25

21 Sak 41/15 Saksbehandler: Aud Anita Grønning Arkivsaksnr.: 15/426 Klageadgang: Ja Arkiv: SARK 12-15/U63 &18 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING AUDHILD MOSENG KROKEN, LOVUND Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: Helse- og sosialetaten har mottatt søknad om serveringsbevilling fra Audhild Moseng Kroken om serveringsbevilling for Møteplassen på Lovund Hun opplyser om at det er stiftet en forening på Lovund som heter Møteplassen på Lovund. Hensikten med dette er å få et sted og møtes for å ta en kopp kaffe og prate. Det er for alle aldersgrupper, men blir i hovedsak drevet av pensjonister. Det skrives i søknaden: Kafeen ligger i 1. etasje på Kystkultursentret på Lovund. Det vil være fast åpningstid fra 20. juni til 15. august. Resten av året blir det lørdagskafeer og andre arrangement på kveldstid uten faste dager. Møteplassen på Lovund har hatt en foreløpig bevilling siden I henhold til Serveringsloven er det innhentet uttalelser fra skatte- og avgiftsmyndighetene for bevillingshaver/daglig leder. Det er ingen merknader til søknaden. Det er ingen merknader fra politiet. Etablererprøve er avlagt og bestått. Serveringsbevillinger gjelder uten tidsbegrensinger med mindre bevillingssøker selv ønsker en tidsbegrenset bevilling. Bevillingshaver må melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold, når det skjer endringer ved serveringsstedet som kan være av betydning for bevillingen. Utskrift til: Søker Side 21 av 25

22 Sak 41/15 Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Tilsyns- og rettighetsstyret fatter følgende vedtak: - Audhild Moseng Kroken gis serveringsbevilling for serveringsstedet Møteplassen på Lovund. - Bevillingen gis i henhold til bestemmelser/forskrifter i Lov om serveringsvirksomhet. - Bevillingshaver må melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold, når det skjer endringer ved serveringsstedet som kan være av betydning for bevillingen. Lurøy, Aud Anita Grønning, sosialkurator Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Lurøy, Kolbjørn Aasvik, helse- og sosialsjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at Tilsyns- og rettighetsstyret fatter følgende vedtak: - Audhild Moseng Kroken gis serveringsbevilling for serveringsstedet Møteplassen på Lovund. - Bevillingen gis i henhold til bestemmelser/forskrifter i Lov om serveringsvirksomhet. - Bevillingshaver må melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold, når det skjer endringer ved serveringsstedet som kan være av betydning for bevillingen. Lurøy, Karl-Anton Swensen, rådmann Side 22 av 25

23 Sak 42/15 Saksbehandler: Anette Riise Arkivsaksnr.: 15/415 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/243 OMDISPONERING AV RESTERENDE FOLKEHELSEMIDLER 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/15 Tilsyns- og rettighetsstyre Bakgrunn: TRS vedtok i sak 31/15, disponering av folkehelsemidler i henhold til forelagte tiltaksplan. De fleste av tiltakene er iverksatte og øvrige tiltak arbeides det med fortløpende. Den største tiltakspotten på kr for anskaffelse av rekvisita til økt aktivitetsorientert læring i skolen har blitt benyttet av samtlige skoler. Hver skole har fremsatt gode planer for bruken av midlene som skal være gjennomført innen 10. desember. Tilbudet om tilskudd til gå-grupper ble bare benyttet av en krets. Det står derfor igjen et restbeløp på kr etter gjennomføring av tiltak. I tillegg ble det avsatt midler til Juzt move, basert på et helårsabonnement, som beskrevet i tilbudsskrivet. Faktisk pris ble imidlertid noe redusert siden Lurøy kommune i første halvår av 2015 hadde et prøveabonnement til redusert pris. Restbeløp på dette tiltaket lyder på kr Avsatte midler (kr ) til obligatoriske reiser, kurs og nettverkssamlinger i forbindelse med folkehelse, har i 2014 og 2015 feilaktig blitt belastet hovedstillingene til folkehelsekoordinatorene. Bare kr er per i dag kostnadsført til budsjett for folkehelsearbeid. Kostnadene for 2015 vil bli ompostert til folkehelse. Det ser ut til at faktiske reisekostnader for 2015 vil beløpe seg til rundt kr , mens reiser i forbindelse med folkehelse for 2014 ikke vil bli ompostert. Estimert udisponert beløp etter gjennomføring av tiltak ser derfor ut til å beløpe seg slik: Tiltak Restbeløp Juzt move 8875 Gågrupper Reise, kurs og seminar Sum total Dette er vel og merke et foreløpig estimat og det kan enda påløpe kostnader som endrer beløpet. Det er imidlertid viktig at kommunen får benyttet tilskuddet fra fylket i sin helhet til det formålet de er ment folkehelsetiltak. Det er også vesentlig at de benyttes i Vurdering: Kommunen er igjennom folkehelseavtalen forpliktet til å benytte tilskuddet fra fylket til folkehelsefremmende tiltak og i størst mulig grad i henhold til folkehelsekartleggingen og i tråd med samarbeidsavtalen med fylket. Tiltaksplanen, slik den ble presentert i forrige TRS møte, er et forsøk på å utnytte midlene til forebygging - mot avdekkede funn. Men vi ser at vi ikke klarte å realisere midlene fullt ut. Side 23 av 25

24 Sak 42/15 Kommunen har i dag få søkebaserte tilskuddsordninger, med klart avgrensede kriterier for hvem som kan benytte seg av ordningene. Dette betyr ikke at det er mangel på gode ideer og initiativ som kan bidra til økt fysisk og psykisk folkehelse, fra andre aktører enn de som kvalifiserer som søkere til dagens ordninger. Erfaringer viser også at initiativ som gjennomføres på bakgrunn av egne ideer om hva som fører til positive endringer, har stor gjennomføringskraft. Som et alternativt folkehelsetiltak foreslås det derfor å utlyse resterende tilskuddsmidler i en åpen utlysningsprosess, hvor søknadens relevans for folkehelseavtalens mål- og resultatområder legges til grunn for vurderingen: 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Helsefremmende barnehager og skoler 3. Systematisere helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre på alle levevaneområder og fremme aktiv sosial- og kulturell deltakelse 4. Videreutvikle lavterskel aktivitetstilbud i bo- og nærmiljø Både unge, eldre og øvrige prioriterte grupper i risikosonen for nedsatt folkehelse er i mange tilfeller tilknyttet offentlig sektor. Tiltak rettet mot grupper hvor arenaen for deltakelse allerede er etablert, vil kunne ha stor rekkevidde og også bidra til å sette folkehelse på agendaen for andre sammenlignbare arenaer. Det er derfor av saksbehandlers oppfatning at en slik utlysningsrunde bør være åpen for alle aktører som ikke iverksetter tiltak for egen vinnings skyld, men for å fremme folkehelse på den arenaen søkeren er involvert. Det foreslås en frist for innlevering av søknad, satt til 15. november, slik at søknader kan behandles og legges frem for TRS 2. desember. Vedlegg: Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: På bakgrunn av overskytende midler etter gjennomføring av vedtatte tiltaksplan vedtas gjenstående beløp, i størrelsesorden kr (beløp kan ende på mindre avvik fra estimat) utlyst til folkehelsefremmende formål. Søknader vurderes etter relevans for oppfyllelse av kriterier i folkehelseavtalen med Nordland Fylkeskommune. Det legges ikke begrensninger for hvem som kan søke, utover at det ikke skal være kommersielle interesser involvert og at formålet med søknaden er at tiltaket skal fremme folkehelse for innbyggere i Lurøy kommune. Lurøy, Anette Riise, Plan- og utviklingsrådgiver Side 24 av 25

25 Sak 42/15 Rådmannens innstilling: På bakgrunn av overskytende midler etter gjennomføring av vedtatte tiltaksplan vedtas gjenstående beløp, i størrelsesorden kr (beløp kan ende på mindre avvik fra estimat) utlyst til folkehelsefremmende formål. Søknader vurderes etter relevans for oppfyllelse av kriterier i folkehelseavtalen med Nordland Fylkeskommune. Det legges ikke begrensninger for hvem som kan søke, utover at det ikke skal være kommersielle interesser involvert og at formålet med søknaden er at tiltaket skal fremme folkehelse for innbyggere i Lurøy kommune. Lurøy, 1. oktober 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 25 av 25