Havneparken, område vest

Transkript

1 RAPPORT Havneparken, område vest OPPDRAGSGIVER Sandnes Byutvikling AS EMNE Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering DATO / REVISJON:. mai / DOKUMENTKODE: -RIG-RAP-

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. -RIG-RAP-. mai / Side av

3 RAPPORT OPPDRAG Havneparken, område vest DOKUMENTKODE -RIG-RAP- EMNE Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Sandnes Byutvikling AS OPPDRAGSLEDER Atle Christophersen KONTAKTPERSON Gunn Kristin Berg UTARBEIDET AV Atle Christophersen KOORDINATER SONE: V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET Stavanger Geoteknikk KOMMUNE. Sandnes Åpen SAMMENDRAG Sonderingene er avsluttet i.-. m dybde i løsmasser. Bergoverflaten antas å ligge i stor dybde. Sonderingene viser at øvre del av grunnen er løst lagret, med økende fasthet fra ca. m dybde. Grunnen består i det alt vesentlige av sand. Det er påtruffet lag av gytje i - m dybde, og i enkelte punkter er det påtruffet lag med siltige og leirige masser. Det anbefales å fundamentere bygninger på friksjonspeler. Pelelengdene forventes å ville bli - m. Det bør i en tidlig fase vurderes utført statiske belastningsforsøk på peler rammet til ulike dybder. Dype utgravinger bør unngås... Klar for utsendelse achr ovf achr REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Storgata Fredrikstad Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Havneparken, område vest Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt... Utførte undersøkelser... Grunnforhold... Fundamentering... TEGNINGER: -G Oversiktskart -G Borplan -G t.o.m. -G Geotekniske data t.o.m. -G. -G. Trykksondering. CPTU -G Korngradering -G t.o.m. -G Totalsonderinger VEDLEGG: Innmålingsdata Geotekniske bilag Dokumentasjon av måledata -RIG-RAP-. mai / Side av

5 Havneparken, område vest Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering multiconsult.no Generelt Generelt Sandnes Byutvikling AS har under planlegging nybygg på området Havneparken i vågen i Sandnes. Multiconsult ASA er engasjert til å utføre orienterende geotekniske undersøkelser på området. Vi har tidligere utført undersøkelser på østsiden av Elvegaten med resultater gitt i vår rapport nr. -RIG-RAP-. Foreliggende undersøkelser er utført på vestsiden av Elvegaten og er en supplering til tidligere undersøkelser. Vi har også utført miljøtekniske undersøkelser i området. Denne rapporten inneholder resultatene fra de sist utførte geotekniske undersøkelsene, en beskrivelse av grunnforholdene og en geoteknisk vurdering av fundamenteringsforholdene. Utførte undersøkelser Undersøkelsene har omfattet stk. totalsonderinger og prøvetaking med maskinskovlbor og mm stempelprøvetaker i punkter. I ett punkt er det utført to stk. trykksonderinger. Totalsonderingene gir opplysninger om massenes relative fasthet, klare lagdelinger og dybder til fast grunn og dybde til evt. berg, hvis dette ligger i rimelig dybde. Sonden presses og dreies ned under konstant hastighet og rotasjon, samtidig som motstanden mot nedtrengning registreres automatisk. Utstyret kan bore gjennom stein og faste masser ved at økt rotasjon, vannspyling og slaghammer kobles inn. Trykksonderingen er en mer ømfindtlig sonderingsmetode, som foruten spissmotstanden også kan måle poretrykket og sidefriksjonen mot sonderspissen. Prøvene er rutineundersøkt i vårt geotekniske laboratorium, hvor de er klassifisert, og hvor vanninnhold og organisk innhold er målt. Punktenes plassering er angitt av oss med utgangspunkt i på den tid foreliggende reguleringsplan og bygninger, samt ledninger i grunnen. Planens areal og tomtenummerering er endret to ganger og kun dagens bygningsmasse er derfor lagt inn på borplanen. Punktene er utstukket og innmålt av Geomatikk AS. En nærmere forklaring til undersøkelsesmetodene og opptegningen av resultatene fremgår av vedlagte geotekniske bilag. Grunnforhold Resultatene av totalsonderingene er vist i profil på tegninger nr. -G t.o.m. -G. Data fra laboratorieundersøkelsene av prøvene er angitt på tegninger nr. -G t.o.m. -G og -G. Trykksonderingsresultatene er presentert på tegninger nr. -G. t.o.m. -G.. Borpunktenes plassering er lagt inn på borplanen, tegning nr. -G, hvor også terrengnivå og boret dybde er angitt. Det undersøkte området grenser mot Elvegaten i øst og mot jernbanen i vest og nord. Området ligger utenfor den opprinnelige strandlinjen i Sandnes. -RIG-RAP-. mai / Side av

6 Havneparken, område vest Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering multiconsult.no Fundamentering Eldre strandlinje i Vågen Det aktuelle området er relativt flatt og ligger i borpunktene på mellom kote pluss. og pluss.. Området er i det alt vesentlige bebygget med lagerhaller og et tidligere butikk/kontorlokale. Totalsonderingene er ført til. -. m dybde uten at berg er påtruffet. Sonderingene nr. - viser at de øvre - m av grunnen er løst lagret. Videre i dybden er massene relativt fast lagret, men med en del middels faste lag. I sondering nr. er fastheten i massene jevnt økende med dybden ned til ca. m, hvor grunnen må betraktes som å være relativt fast lagret. I sondering nr. er massene i øvre lag faste etterfulgt av middels faste og faste masser ned til ca. m dybde, hvoretter massene er relativt fast lagret. Også trykksonderingen i punkt nr. viser bløte/løse masser i de øvre m hvor et m tykt, meget fast lag er påtruffet over løse masser og middels faste masser. Poretrykksregistering viser i all hovedsak artesisk trykk med kun noen få mindre økninger ned til m dybde. Dette indikerer at det i det alt vesentlige er sandige masser i grunnen. I øvre del av grunnen er det påtruffet fyllmasser inneholdende tegl, sand, grus og noe silt og leire, ned til. m til. m dybde. Videre er det registrert sandmasser som er noe siltige i syd og mer grusige i nordre del. I - m dybde er det påtruffet et gytjelag som har mektighet på - m. Under dette er det registrert sand, som blir noe grov i dybden i syd og går over i siltig og leirig materiale i nord. Grunnvannstanden må påregnes å fluktuere med nivået på tidevannet. Vi vil klassifisere grunnen til grunntype D i henhold til NS-EN -:+NA Tabell NA... Fundamentering Det foreligger ingen bebyggelsesplan for området, og det påfølgende blir derfor generelle anbefalinger. Undersøkelsene viser at grunnen inneholder betydelige mengder sand som i øvre del av grunnen er løst lagret. I tillegg er det påtruffet gytje som har egenskaper omtrent som torvmasser. Belastning med tyngre konstruksjoner direkte på disse massene vil medføre setninger, som for større bygg vil kunne bli skadelige. -RIG-RAP-. mai / Side av

7 Havneparken, område vest Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Fundamentering multiconsult.no Fundamentering Vi vil anbefale at tyngre bygg fundamenteres på peler. Det er ikke påtruffet berg eller meget faste morenemasser i området, og det forventes derfor at pelene ikke kan oppnå bæreevnen på kun spissen. Forholdene ligger til rette for at bæreevnen kan oppnås i det alt vesentlige på friksjon langs pelene. Friksjonspeler gir ikke en setningsfri fundamentering, men setningene vil bli små og jevnt fordelt. Det kan anvendes prefabrikkerte betongpeler av type PMA. Det forventes i utgangspunktet at pelene vil oppnå tilfredsstillende bæreevne i - m dybde. Det forventes at det vil bli oppfyllinger på området og at disse vil medføre setninger i øvre lag av grunnen i de løse og organisk holdige massene. Det vil derfor trolig være hensiktsmessig å smøre de øvre - m av pelene med bitumen. Mulig opptak av vind- og jordskjelvkrefter bør vurderes i samråd med geotekniker. Det må forventes vanntilsig ved eventuell utgraving under tidevannsnivået. Lokale, grunne utgravinger kan utføres ved hjelp av pumping med well-points, mens dypere, større utgravinger fortrinnsvis bør unngås, da slike vil kreve omfattende og kostnadskrevende sikringstiltak (dyp, kraftig og avstivet spunt). Dype kjellere bør unngås. Som nevnt i rapport nr. anbefales det utført statisk prøvebelastning av peler. -RIG-RAP-. mai / Side av

8

9 TERRENGKOTE SK/PR. ASFALT SAND/STEIN/TEGL +. DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O Na γ UDRENERT SKJÆRFASTHET KONSISTENSGRENSER ( O kn S gl ) u (kn/m²) % % m³ S t SAND SAND, SILTIG K. SAND, SILTIG, NOE GRUSIG, NOE ORG.. SAND, GYTJIG, NOE GRUSIG (.) SAND, SILTIG K. GRUS, SANDIG SAND, NOE ORG. %. SAND, GROV. PR.= φ mm SK.=SKOVLBORING RAM.=RAMPRØVETAKER LAB.BOK BORBOK VANNINNHOLD Ø=ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK SANDNES BYUTVIKLING AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST W F FINHETSTALL W FP PLASTISITETSGRENSE GEOTEKNISKE DATA Stokkamyrveien, Sandnes Tlf: Oppdrag nr. n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Boret dato.. Kontr. Dato. S t KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRFASTHET SENSITIVITET Borpunkt nr. Tegnet Rev. SK/PR. Borplan nr. G Tegning nr. G Rev. DT SIS.. Kontr. Dato Side av

10 TERRENGKOTE SK. ASFALT/BETONG ~. FYLLMASSE, NOE ORG. M/TEGL/STEIN (LEIRIG, SILTIG) DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O Na γ UDRENERT SKJÆRFASTHET KONSISTENSGRENSER ( O kn S gl ) u (kn/m²) % % m³. S t SAND, NOE SILTIG M/NOEN SKJELLRESTER SAND, GYTJIG M/NOEN SKJELLRESTER SAND, NOE GYTJIG SAND, GYTJIG M/NOEN SKJELLRESTER SAND M/SKJELLRESTER K... (.) PR.= φ mm SK.=SKOVLBORING RAM.=RAMPRØVETAKER LAB.BOK BORBOK VANNINNHOLD W F FINHETSTALL W FP PLASTISITETSGRENSE Ø=ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK GEOTEKNISKE DATA SANDNES BYUTVIKLING AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Stokkamyrveien, Sandnes Tlf: Oppdrag nr. n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Boret dato.. Kontr. Dato. S t KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRFASTHET SENSITIVITET Borpunkt nr. Tegnet Rev. SK. Borplan nr. G Tegning nr. G Rev. DT SIS.. Kontr. Dato Side av

11 TERRENGKOTE +. SK. ASFALT FYLLMASSE, ORG. (SANDIG, GRUSIG MATR.) DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O Na γ UDRENERT SKJÆRFASTHET KONSISTENSGRENSER ( O kn S gl ) u (kn/m²) % % m³. S t FYLLMASSE (LEIRIG, SILTIG MATR.) SAND M/NOEN SKJELLRESTER. SAND, GROV M/NOEN SKJELLRESTER SAND GYTJE, SANDIG SAND, FIN M/SKJELLRESTER >. (.) SAND, FIN K PR.= φ mm SK.=SKOVLBORING RAM.=RAMPRØVETAKER LAB.BOK BORBOK VANNINNHOLD W F FINHETSTALL W FP PLASTISITETSGRENSE Ø=ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK GEOTEKNISKE DATA SANDNES BYUTVIKLING AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Stokkamyrveien, Sandnes Tlf: Oppdrag nr. n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Boret dato.. Kontr. Dato. S t KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRFASTHET SENSITIVITET Borpunkt nr. Tegnet Rev. SK. Borplan nr. G Tegning nr. G Rev. DT SIS.. Kontr. Dato Side av

12 TERRENGKOTE +. SK. ASFALT FYLLMASSE, NOE ORG. (SANDIG, GRUSIG MATR.) DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O Na γ UDRENERT SKJÆRFASTHET KONSISTENSGRENSER ( O kn S gl ) u (kn/m²) % % m³ %. S t FYLLMASSE, NOE ORG. M/TEGL (LEIRIG, SILTIG MATR.). SAND, GRUSIG GYTJE, NOE SANDIG >. (.) SAND, SILTIG, NOE ORG.. SILT, SANDIG, LEIRIG SILTIG, SANDIG MATR. PR.= φ mm SK.=SKOVLBORING RAM.=RAMPRØVETAKER LAB.BOK BORBOK VANNINNHOLD W F FINHETSTALL W FP PLASTISITETSGRENSE Ø=ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK GEOTEKNISKE DATA SANDNES BYUTVIKLING AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Stokkamyrveien, Sandnes Tlf: Oppdrag nr. n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Boret dato.. Kontr. Dato. S t KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRFASTHET SENSITIVITET Borpunkt nr. Tegnet Rev. SK. Borplan nr. G Tegning nr. G Rev. DT SIS.. Kontr. Dato Side av

13 q c, q t (MN/m ) u, u o (kn/m ) f s, f t (kn/m ) i ( O ) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Tegningens filnavn: CPTU Spissmotstand q c,t, poretrykk u, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: Achr G...

14 q n (kn/m ) q n (kn/m ) Du (kn/m ) Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kn/m ) Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: SANDNES BYUTVIKLING AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Du. CPTU Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: G... Tegningens filnavn: Godkjent: Revisjon: CPTU Achr

15 N m (-) B q (-)... R f (%) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTU Tegningens filnavn: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: Achr G...

16 Normalisert spissmotstand Q (-) Samme symboler som Q - B q plott... Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon Sensitivt, finkornig materiale Organisk materiale Leire - siltig leire Ved variasjon Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge Sand - siltig sand Id-boksene for Grusig sand - sand å beskrive Meget fast, sand - leirig sand materialet Meget fast, finkornig materiale (eks. -) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTU Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: G... Tegningens filnavn: CPTU Godkjent: Achr Revisjon:

17 ..... Relativ lagringstetthet, D r (-) Dr, NC-sand, Baldi Dr, OC sand, Baldi Dr, NGF Peleveiledningen (anbefalt), CPTU Dr, laboratoriedata Dr løs <, Dr fast >, Referansemetode : Baldi m.fl. Referansemetode : NGI (Peleveiledningen) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Relativ lagringstetthet D r. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTU CPTU Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: G... Tegningens filnavn: Godkjent: Achr Revisjon:

18 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:. Arealforhold, b: Kalibreringsdato:.. Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):.. Måleområde (MPa):.. Oppløsning, bit (kpa): Oppløsning, bit (kpa):.. Max. temp.effekt, ubelastet (kpa):.. Temperaturområde ( o C): - - Merknad : Merknad : UTFØRELSE Borleder: Tommy Assistent: Filtertype: porøs Mettemedium: Mettemetode: neddykket Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad : MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):.. NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova. Geotech AB PORETRYKK Anders Bringsli Glyserin.. PORETRYKK. NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows):.. Etter sondering (Windows): -.. Avvik (Windows) (kpa): -.. Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, D TOT (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Vurdering profil NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE ANVENDELSESKLASSE Oppdragsgiver: Oppdrag: SANDNES BYUTVIKLING AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Dato: CPTU Sonde: Tegnet: Poretrykk.... Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Vedlegg..

19 q c, q t (MN/m ) u, u o (kn/m ) f s, f t (kn/m ) i ( O ) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Tegningens filnavn: CPTUA Spissmotstand q c,t, poretrykk u, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTUA Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: Achr G...

20 q n (kn/m ) q n (kn/m ) Du (kn/m ) Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kn/m ) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTUA Tegningens filnavn: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Du. CPTU id.: CPTUA Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: Achr G...

21 N m (-) B q (-)... R f (%) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTUA Tegningens filnavn: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTUA Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: Achr G...

22 Normalisert spissmotstand Q (-) Samme symboler som Q - B q plott... Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon Sensitivt, finkornig materiale Organisk materiale Leire - siltig leire Ved variasjon Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge Sand - siltig sand Id-boksene for Grusig sand - sand å beskrive Meget fast, sand - leirig sand materialet Meget fast, finkornig materiale (eks. -) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTUA Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: G... Tegningens filnavn: CPTUA Godkjent: Achr Revisjon:

23 ..... Relativ lagringstetthet, D r (-) Dr, NC-sand, Baldi Dr, OC sand, Baldi Dr, NGF Peleveiledningen (anbefalt), CPTU Dr, laboratoriedata Dr løs <, Dr fast >, Referansemetode : Baldi m.fl. Referansemetode : NGI (Peleveiledningen) Oppdragsgiver: SANDNES BYUTVIKLING AS Relativ lagringstetthet D r. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST CPTUA CPTUA Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: G... Tegningens filnavn: Godkjent: Achr Revisjon:

24 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:. Arealforhold, b: Kalibreringsdato:.. Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):.. Måleområde (MPa):.. Oppløsning, bit (kpa): Oppløsning, bit (kpa):.. Max. temp.effekt, ubelastet (kpa):.. Temperaturområde ( o C): - - Merknad : Merknad : UTFØRELSE Borleder: Tommy K Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: dykket Lufttemperatur ( o C): Forankring: j Max. helning ( o ): Merknad : MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):.. NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova. Geotech AB PORETRYKK ab glyserin.. PORETRYKK. NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows):.. Etter sondering (Windows): Avvik (Windows) (kpa): Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, D TOT (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Tillatt nøyaktighet A, D k (kpa).. Vurdering profil NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE ANVENDELSESKLASSE Oppdragsgiver: Oppdrag: SANDNES BYUTVIKLING AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST Dato: CPTUA Sonde: Tegnet: Poretrykk.... Kontrollert:.. Achr OvF Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Vedlegg..

25 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d LEIRE STEIN SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (m) JORDARTSBETEGNELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A SK/PR..-. SAND, SILTIG T - LITT TELEFARLIG X X B SK/PR..-. SAND, SILTIG T - LITT TELEFARLIG X X C SK..-. SAND T - IKKE TELEFARLIG X X D SK..-. SAND, FIN T - IKKE TELEFARLIG X X E SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV... KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt Ona. = Humusinnhold (%) D D Cz Cu VS = Våt sikt ( D)( D) Perm. = Permeabilitet (m/s) D HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Ona Ogl. <.mm C z C u D D D D BOL % % % % mm mm mm mm A B C D E KORNGRADERING BORING NR. TEGNET DT REV. SANDNES BYUTVIKLING AS KONTR. SIS KONTR. HAVNEPARKEN, OMRÅDE VEST DATO DATO.. OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. SIDE Stokkamyrveien, Sandnes Tlf: G

26

27

28

29

30

31 Borplan Havneparken_ Plassering omtrentlig Page

32 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING ) Utføres med skjøtbare mm borstenger med mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil kn ( kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr., m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO -) Boringen utføres med skjøtbare mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på, knm. Antall slag pr., m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING ) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver, m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING ) Utføres med glatte skjøtbare mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet m/min og konstant rotasjonshastighet omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave:.. Side av

33 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING ) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes mm skjøtbare borstenger og mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet m/min og konstant rotasjonshastighet omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til - m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING ) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av - cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom mm (vanligst) og mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse -, der er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse - for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING ) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x mm eller x mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING ) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave:.. Side av

34 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO - & ) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,,-,,- - - > En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO - & ) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS ) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave:.. Side av

35 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS ) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved o C i timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS & ) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS & ) Densitet ( g/cm ) Korndensitet ( s, g/cm ) Tørr densitet ( d, g/cm ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (+w/)(-n/), der g = m/s ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (-n/)) PORETALL OG PORØSITET (NS ) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS ) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >, mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS & ) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T (Ikke telefarlig), T (Litt telefarlig), T (Middels telefarlig) og T (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave:.. Side av

36 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF () NGF, rev. () NGF, rev. () NGF () NGF, rev. () NGF () NGF, rev. () NGF () NGF () NGF, rev. () NGF rev. () SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO - () Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok () Utgave:.. Side av

37 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS () NS- og - () NS-EN ISO/TS () Statens vegvesen Håndbok () Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave:.. Side av