Amerikansk BNP-vekst svakere enn ventet i 4. kvartal, men privat konsum overrasket positivt

Transkript

1 mandag, 2. februar 2015 Morgenrapport Macro Research Amerikansk BNP-vekst svakere enn ventet i 4. kvartal, men privat konsum overrasket positivt Lønnsveksten i USA videre opp i 4. kvartal i følge ECI, men momentum noe svakere Fredagens januartall for sysselsettingsveksten i USA antas å vise fortsatt sterk utvikling,....men amerikansk industrisentiment, målt ved ISM, antas å indikere ytterligere vekstavmatning i januar Offisiell industri-pmi i Kina under 50 for første gang siden 2012 Inflasjon i eurosonen mer negativ enn ventet i januar Norsk registrert arbeidsledighet som ventet litt opp i januar Veksten i norsk detaljomsetning holdt seg svak inn mot årsslutt Forbrukersentimentet vitner om bekymrede og tilbakeholdne husholdninger spareplaner kraftig opp Kredittveksten til husholdningene antakelig svakere enn Norges Bank har lagt til grunn i desember,.. Men boligprisveksten i januar antakelig frisk, enn så lenge.. Vi venter videre fall i norsk industriproduksjon i desember kronesvekkelse veier ikke opp for oljesvikt Internasjonalt Etter å ha vokst annualisert med spektakulære 5 prosent i 3. kvartal, steg amerikansk BNP med 2,6 prosent i 4. kvartal, mot ventet 3,0 prosent. Veksten i 4. kvartal ble trukket opp av privat konsum, som steg med 4,3 prosent. Lager bidro også til å trekke BNP-veksten opp, og mer enn ventet på forhånd. Private bedriftsinvesteringer steg med kun 1,9 prosent og bidro mindre til BNP-veksten enn ventet. Utenrikshandelen skuffet også og bidro til å trekke BNP-veksten ned. Eksporten steg med bare 2,8 prosent, mens importen steg med hele 8,9 prosent. Antakelig har den sterke dollaren dempet eksporten, mens frisk innenlandsk etterspørsel har bidratt til den svært sterke importveksten. Som ventet trakk offentlig etterspørsel BNP-veksten ned i 4. kvartal etter unormalt sterk vekst i 3. kvartal. På fredag fikk vi også tall fra USA som viste at Employment Cost Index (ECI) som ventet steg med 0,6 prosent i 4. kvartal, ned fra 0,7 prosent i 3. kvartal. Dermed ble lønnsveksten i følge denne målingen noe svakere inn mot årsslutt, men årsvekstraten grunnet baseeffekter ble liggende uendret på 2,3 prosent. Til tross for vekstavmatningen, indikerer likevel ECI at lønnsveksten i USA har tatt seg opp gjennom året. Dette står i kontrast til de månedlige målingene av timelønnskostnader, som har flatet ut gjennom 2014 og i desember registrerte et vesentlig fall til 1,7 prosent år/år. Men som tidligere nevnt, anses timelønnskostnadene for å være en mindre presis indikator på utviklingen i ren lønnsvekst i og med at denne serien blander endring i lønn og endringer i stillings- og bransjesammensetning. Utviklingen i ECI antyder altså at lønnsveksten i USA fortsatt tar seg opp, men at momentum har avtatt. For at inflasjonen skal komme opp slik som Fed ser for seg, må lønnsveksten fortsette å ta seg opp i tiden som kommer. Antakelig vil lønnsveksten fortsette å tilta dersom også arbeidsmarkedet fortsetter å bedres. Fredag denne uken får vi januartall for arbeidsledigheten og sysselsettingen utenom landbruket i USA. I desember falt arbeidsledigheten til 5,6 prosent fra 5,8 prosent måneden før. For januar antar konsensus at ledighetsraten vil ligge uendret på 5,6 prosent. Sysselsettingsveksten ventes å bli på etter en vekst på i desember. I dag kommer januartall for industrisentimentet i USA, målt ved ISM-indeksen. Konsensus venter at sentimentet skal falle litt i januar til 54,8, ned fra 55,1 i desember. Antakelig har den svake veksten i verdensøkonomien sammen med en sterk dollar tynget amerikansk eksport og bidratt til å trekke stemningen i industrien ned. Dette indikeres av de regionale industrisentimentindeksene vi allerede har for januar, samt industrisentiment for hele landet, målt ved PMI. Dersom konsensus får rett, har industrisentimentet, målt ved ISM, falt sammenhengende siden oktober. I forrige uke fikk vi tall som viste at amerikanske industriordre falt overraskende i desember, og novembertallene ble også revidert ned. Utviklingen i sentiment og ordre indi- For full disclaimer and definitions, please refer to the end of this report.

2 kerer dermed at veksten i faktisk industriproduksjon vil kunne ta seg ned framover. Fra Kina fikk vi i helgen januartall for den offisielle målingen av industri-pmi. Indeksen falt til 49,8 i januar, ned fra 50,1 i desember. Ikke siden september 2012 har denne indeksen vært under 50-linjen, som skiller ekspansjon fra kontraksjon. I natt kom også endelige januartall for HSBCs måling av industri-pmi i Kina. Industrisentimentet endte på 49,7, svakt opp fra 49,6 i desember. Den svake utviklingen i industrisentimentet kom til tross for at det var forventet en bedring i januar som følge av at kinesiske bedrifter forbereder seg til feiring av kinesisk nyttår, som i år faller i februar. Men produksjonsindeksen i den offisielle PMI-målingen viste et fall i januar til 51,7, ned fra 52,2 i desember. Importkomponenten falt også videre til 46,6, noe som vitner om svak innenlandsk etterspørsel. Indeksen for priser på innsatsvarer falt til 41,9 som følge av videre fall i energi- og råvarepriser. I den offisielle undersøkelsen falt sentimentet for de største selskapene til 50,3 i januar, ned fra 51,4 i desember. Dette er det største fallet i sentiment for denne delen av kinesiske bedrifter siden mai 2012, og utviklingen kan skyldes at nedgangen i inntekter til lokale myndigheter begynner å påvirke de statlig eide bedriftene. Dette kan muligens også forklare hvorfor HSBC-sentimentet, som dekker mindre bedrifter, faktisk bedret seg noe i januar sammenliknet med desember. Den negative tendensen i kinesisk industrisentiment påvirkes blant annet av boligprisfall og en markert avmatning i eiendomsinvesteringer. Utover den generelle vekstavmatningen har dette bidratt til å redusere etterspørselen etter kinesiske industrivarer som stål, sement og kobberrør. Det ventes nå at kinesiske myndigheter vil komme med ytterligere tiltak for å dempe vekstavmatningen. Konsensus venter blant annet at reservekravene til bankene vil bli kuttet i år og at finansdepartementet vil legge opp til et større underskudd enn tidligere antatt. Som vi advarte om på fredag ble prisveksten i eurosonen enda mer negativ enn ventet i januar. 12- månedersveksten i KPI ble på -0,6% i januar, ned fra 0,2% i desember. Konsensus hadde sett for seg inflasjon på -0,5% i januar. På torsdag fikk vi imidlertid foreløpige tall for tysk inflasjon, som viste at også Tyskland nå befinner seg i deflasjon, og her ble også prisveksten mer negativ enn ventet. I dag kommer endelige tall for industri-pmi i eurosonen, og antakelig bekreftes inntrykket av positiv, men svak vekst. Fra Storbritannia kommer også januartall for industrisentiment, målt ved PMI/CIPS. Konsensus venter at indeksen har steget svakt til 52,8 i januar, opp fra 52,5 i desember. For øvrig venter vi denne uken januartall for detaljhandelen i eurosonen på onsdag. På onsdag kommer også ADP-tallene for sysselsetting i privat sektor i USA i januar. Konsensus venter fortsatt frisk vekst i januar, og ser for seg en økning i antall om sysselsatte i privat sektor på , ned fra i desember. Vi får dessuten ISM-for tjenestesektoren for januar på onsdag. Sysselsettingskomponenten i denne undersøkelsen har en nokså god samvarians med utviklingen i de offisielle sysselsettingstallene, som kommer på fredag. På torsdag får vi januartall for nye industriordre i Tyskland, og vi får januartall for industri- og tjenesteproduksjon i Sverige. På torsdag kommer også rentebeslutningen fra Bank of England og ESB publiserer sin månedlige økonomiske bulletin. På fredag kommer desembertall for tysk industriproduksjon. Men dagens høydepunkt blir uten tvil tallene for sysselsettingsveksten utenfor landbruket i USA i januar. 2

3 Norge Norges Bank overrasket på fredag markedene med å annonsere at de, i forbindelse med avsetningen til Statens pensjonsfond utland (SPU) i februar daglig vil selge valuta (kjøpe NOK) tilsvarende 700 mill, NOK, fra å ha kjøpt 500 mill NOK i januar. Økningen med 200 mill NOK daglig tilsvarer en økning i den annualiserte takten fra omlag 125 mrd NOK til omlag 175 mrd NOK. Økningen kan bl.a. sees i sammenheng med at nivået på oljeprisen er lavere ved utgangen av januar sammenlignet med desember i fjor. Til tross for svake norske nøkkeltall på fredag, kunne det virke som markedsaktørene reagerte med å kjøpe kroner i etterkant av annonseringen av økningen. Krona endte da også betydelig sterkere mot euroen på månedens siste handledag; krysset falt fra en åpningsnotering på 8,8740 til 8,7250 ved stengning i New York. Kronestyrkingen skyldes nok også i stor grad oljeprisoppgangen på USD 3,86 pr. fat til USD 52,99 pr. fat (+7,86%) i samme tidsrom. På fredag fikk vi tall som viste at norsk detaljomsetning steg med 0,2 prosent i desember, omtrent uendret veksttakt fra november. Vi hadde ventet nullvekst i desember, mens konsensusestimatet var på 0,3 prosent vekst. Konsumveksten holdet seg altså svak inn mot årsskiftet, og gjennomsnittlig kvartalsvekst i 2. halvår ble på magre 0,16 prosent, ned fra 1,15 prosent i 1. halvår i fjor. På nivå var detaljomsetningen i desember tilbake på linje med juni i fjor. Den svake utviklingen i detaljomsetningen rimer godt med utviklingen i konsumenttilliten. I følge Forbrukermeteret var indeksen for konsumenttillit (CCI) på -3,9 i januar, svakt opp fra -5,0 i desember. Til tross for den svake bedringen i sentiment, var stemningen fortsatt klart negativ. Synet på arbeidsmarkedet hadde forverret seg og forventningene til egen økonomi trakk også ned. Spareplanene, som også inkluderer nedbetaling av gjeld, var markert oppjustert. Registrert ledighet kom inn som ventet i januar med en ujustert ledighetsrate på 3,1 prosent. Sesongjustert steg ledighetsraten til 2,9 prosent, opp fra 2,8 prosent i desember. Norges Bank venter at registrert ledighet i snitt vil ligge på 3,0 prosent i Der er vi omtrent allerede. I dag kommer tallene for kredittveksten fra innenlandske kilder (K2) for desember. Vi venter at 12- månedersveksten i innenlandsk kreditt har tatt seg opp fra 5,2 prosent år/år i november til 5,4 prosent i desember. Årsaken er først og fremst en baseeffekt i kredittveksten til ikke-finansielle foretak i og med at kredittveksten til foretakene var unormalt svak i desember i For husholdningenes del antar vi at kredittveksten har holdt seg uendret på 6,3 prosent år/år. Helt siden april 2013 har kredittveksten til husholdningene beveget seg langs en fallende trend. Og i november falt altså kredittveksten videre til 6,3 prosent, ned fra 6,5 prosent i oktober og dette til tross for at bankene hadde begynt å sette ned rentene på boliglån. I følge bankenes utlånsundersøkelse for 4. kvartal var etterspørselen etter kreditt fra husholdningene svakere enn ventet dette kvartalet, og bankene ventet heller ikke en sterk økning i låneetterspørsel i 1. kvartal i år. Utviklingen i forbrukersentiment indikerer heller ingen snarlig sterk økning i gjeldsveksten, snarere tvert i mot. Kredittveksten til husholdningene ligger dermed an til å bli lavere enn Norges Bank har antatt. Norges Bank har lagt til grunn en kredittvekst til husholdningene i 4. kvartal på 6,6 prosent, og økende til 6,7 prosent i 1. kvartal. 3

4 Fallet i kredittveksten står i kontrast til prisveksten i boligmarkedet, som har fortsatt ufortrødent inn mot årsskiftet. En mulig forklaring kan være at utbudet av boliger har falt, og at det dermed er større rift om boligene samtidig som folk har fått lavere rente og dermed noe mer armslag. Onsdag kommer boligprisene for januar. Vi lager ikke estimater på disse tallene. I desember steg boligprisene sesongjustert med 1,0 prosent, og sammenliknet med desember 2013 var prisene 8,1 prosent høyere. Tall fra OBOS kan indikere fortsatt god boligprisvekst i januar. For 4. kvartal ble årsvekstraten for boligprisene i snitt 6,7 prosent. Norges Bank venter at årsveksten i boligprisene skal toppe ut i 1. kvartal i år med en prisvekst på 8,0 prosent. Skulle boligprisene utvikle seg sterkere enn Norges Bank venter fram mot rentemøtet i mars, tror vi likevel ikke dette vil hindre Norges Bank fra å kutte renta. Gitt utsiktene til svakere økonomisk vekst og økende arbeidsledighet, antar vi at Norges Bank vil legge til grunn at den friske boligprisveksten snart vil ta seg ned. Fredag denne uken får vi desembertall for industriproduksjonen. Vi venter at industriproduksjonen har falt med 0,5 prosent i desember, etter et fall på 0,4 prosent i november. Som antydet i SSBs industribarometer for 4. kvartal, har antakelig aktiviteten blitt trukket vesentlig ned av oljerelatert virksomhet. I SSBs undersøkelse rapporterte oljeleverandørene om lavere produksjon og betydelig reduksjon i ordreinngangen. På den andre siden rapporterte produsenter av tradisjonelle eksportvarer om bedrede forhold som følge av kronesvekkelsen. Samlet sett meldte industribedriftene om flat produksjon i 4. kvartal. Per oktober indikerte månedlige industriproduksjonstall at 4. kvartal skulle ta seg opp fra 3. kvartal ettersom industriproduksjonen hentet seg inn denne måneden etter et markert fall i september. Men med det påfølgende fallet på 0,4 prosent i november og vår antakelse om et ytterligere fall på 0,5 prosent i desember, ender kvartalsveksten i så fall på kun 0,1 prosent i 4. kvartal. Godt i tråd med SSBs konjunkturbarometer for industrien. Ytterligere info fra norsk industri kommer i dag i form av januartall for PMI-indeksen. PMI falt til 49,8 i desember, ned fra 51,4 i november. Vi lager ikke estimater på denne indeksen, som har vist seg å være en lite presis indikator på utviklingen i faktisk industriproduksjon. Konsensus venter imidlertid at indeksen har tatt seg ytterligere ned til 49,3 i januar. Ansvarlig for dagens rapport: Kari Due-Andresen Analytikere Knut Anton Mork, , knmo01@handelsbanken.no Kari Due-Andresen, , kadu01@handelsbanken.no Marius Gonsholt Hov, , maho60@handelsbanken.no Nils Kristian Knudsen, , nikn02@handelsbanken.no 4

5 Indikative Nibor-renter Indikative valutakurser 1 UKE 1 MND 3 MND 6 MND EUR/NOK 8,7558 EUR/USD 1,1311 1,45 1,42 1,31 1,17 USD/NOK 7,7300 USD/JPY 117,66 SEK/NOK 0,9355 EUR/JPY 133,06 Indikative swap-renter DKK/NOK 1,1745 EUR/GBP 0, ÅR 3 ÅR 5 ÅR 7 ÅR 10 ÅR GBP/NOK 11,6490 GBP/USD 1,5078 1,01 1,03 1,20 1,40 1,69 CHF/NOK 8,3423 EUR/CHF 1,0483 JPY/NOK 6,5698 EUR/SEK 9,3541 Vår prognose < 3MND < 6MND < 12MND AUD/NOK 6,0186 EUR/DKK 7,4449 Foliorente 1,00 1,00 1,00 SGD/NOK 5,7069 USD/KRW 1102,0 EUR/NOK 8,90 8,90 8,75 CAD/NOK 6,0708 USD/RUB 69,6425 Fredagens viktigste nøkkeltall/begivenheter Periode Enhet Forrige Konsensus Faktisk 00:30 Japan KPI kjerne Desember Prosent år/år 2,7 2,6 2,5 00:50 Japan Industriproduksjon Desember Prosent m/m -0,6 1,3 1,0 01:50 Storbritannia Konsumenttillit Januar Indeks :00 Tyskland Detaljomsetning Desember Prosent m/m 0,9 0,3 0,2 10:00 Norge Registrert ledighet (NAV) Januar Prosent 2,7 3,1 3,1 10:00 Norge Detaljomsetning Desember Prosent m/m 0,2 0,3 0,2 10:00 Norge Forbrukermeteret (CCI) Januar Indeks -5, ,9 11:00 Eurosonen KPI, foreløpig Januar Prosent år/år -0,2-0,5-0,6 11:00 Eurosonen Arbeidsledighet Desember Prosent 11,5 11,5 11,4 14:30 USA BNP, annualisert vekst 4. kvartal Prosent kv/kv 5,0 3,0 2,6 15:45 USA Chicago ISM industri Januar Diff.indeks 58,8 58,0 59,4 Dagens viktigste nøkkeltall/begivenheter Periode Enhet Forrige Konsensus Vår forv. 02:35 Japan PMI industri Januar Diff.indeks 52,1 -- Faktisk 52,2 08:30 Sverige PMI industri Januar Diff.indeks 55,4 55,8 55,6 09:00 Norge PMI industri Januar Diff.indeks 49,8 49, :00 Eurosonen PMI industri, endelig Januar Diff.indeks 51,0 51, :00 Norge Kredittvekst, K2 Desember Prosent år/år 5,2 5,2 5,2 10:30 Storbritannia PMI industri Januar Diff.indeks 52,6 52, :30 USA Privat realkonsum Desember Prosent m/m 0, Privat forbruk Desember Prosent m/m 0,6-0,2 -- Privat inntekt Desember Prosent m/m 0,4 0,2 -- Deflator priv.kons (PCE) Desember Prosent år/år 1,2 0,8 -- PCE kjerne Desember Prosent år/år 1,2 1, :00 USA ISM industri Januar Diff.indeks 55,5 54,8 -- 5