Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer"

Transkript

1 Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer

2 Innholdsfortegnelse Resymé... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Problemstilling Metode Modellberegninger Intervjuer Offentlig statistikk Alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren Fem alternativer for samferdselsinvesteringer Andre store anleggsinvesteringer Petroleumssektoren Kraftsektoren Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med andre anleggsinvesteringer Fleksibilitet mellom sektorene i anleggsnæringene Modellberegninger Små pressvirkninger i økonomien Konjunktursituasjonen Handlingsregelen Modellens begrensninger Anleggsmarkedet Markedsavgrensning Dagens anleggsmarked Utenlandske entreprenører som ønsker å etablere seg i Norge Konjunktursituasjonen i Europa Modeller for samarbeid mellom norske og utenlandske entreprenører Sysselsettingsbehovet i anleggsmarkedet Dagens sysselsetting i anleggsmarkedet Sysselsettingsbehovet i anleggssektoren ved økte investeringer Behov for sysselsetting med norsk kompetanse Flaskehalser i anleggsbransjen Kapasitetsgrense og produksjonsfaktorer Kapitalvarer Råvarer og materialer Arbeidskraft Kapasitetsproblemer i byggherrefunksjonen Innenlandsk mobilitet Fleksibilitet mellom bygge- og anleggsnæringen Barrierer for utenlandske entreprenører Størrelsen på oppdraget Norsk språk Teknisk anleggskompetanse spesifikt for Norge Den norske anleggsprosessen Norske underleverandører Avtakende behov for norsk kompetanse Høykonjunktur i Europa Samlet vurdering av pressvirkning Vedlegg Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 2

3 Resymé Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingen av et moderne veg- og jernbanenett. En innvending som reises mot ytterligere investeringer i infrastruktur er de pressvirkningene dette vil gi for økonomien. Oslo Economics har på oppdrag av Spekter vurdert pressvirkninger i økonomien av forsert utbygging for økonomien generelt og for anleggsbransjen spesielt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har bidratt med økonomiske modellberegninger. Det er identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i årene som kommer. Vi har vurdert økte samferdselsinvesteringer i løpet av en 20-årsperiode i form av en realisering av transportetatenes langsiktige planer i ulikt omfang. Vår vurdering er at utbygging av et moderne veg- og jernbanenett kun vil gi moderate pressvirkninger i økonomien. Investeringene i samferdselssektoren er store i nominell verdi. Ser vi på anleggsinvesteringer i petroleumssektoren, er imidlertid investeringene i samferdselssektoren relativt små. Modellberegning fra SSB viser moderat prispress, selv for modellering av scenarier med sterkt forserte investeringer. Modelleringen bygger på konservative forutsetninger om tilgang på utenlandsk arbeidskraft, noe som i sum kan overvurdere pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. En kapitalintensiv anleggsnæring er den viktigste forklaringen til at pressvirkningene ikke blir større. Med de høyeste investeringene blir samlet sysselsettingsbehov omtrent årsverk. For økonomien samlet sett representerer ikke slike nivåer en høy vekst i sysselsettingen. Mesteparten av sysselsettingsveksten vil imidlertid inntreffe innenfor anleggsmarkedet. Dagens norske anleggsmarked har ikke kapasitet til å møte en kraftig økning i samferdselsinvesteringene. God tilgang på utenlandsk arbeidskraft via norske entreprenører og ved utenlandske entreprenører er derfor helt nødvendig for å unngå flaskehalser i anleggsmarkedet. Når vi vurderer norsk anleggsbransje synes det imidlertid å være barrierer som må reduseres for å sikre at utenlandske aktører kan Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 3

4 benyttes i større omfang og pressvirkninger unngås. Noen av disse barrierene blir i dag håndtert ved å bruke norske underleverandører eller gjennom å sysselsette norsk arbeidskraft hos utenlandske entreprenører. Behovet for norsk arbeidskraft som del av utenlandske entreprenørers leveranses forventes å avta over tid ettersom de er bevisste på å lære av norske samarbeidspartnere. Samtidig legger byggherrene mer til rette for utenlandske entreprenører. kan være en begrensende faktor på hvilken kapasitet utenlandske entreprenører kan tilby i framtiden. På byggherresiden er det identifisert store kapasitetsproblemer. For å løse slike kapasitetsproblemer må nye organiseringsformer av dagens byggherrevirksomhet vurderes. Arbeidsoppgaver knyttet til å forvalte byggherrefunksjonen og prosjektledelse kan leies inn, uten å beslaglegge kapasiteten hos infrastrukturforvalterne. Med dette utgangspunktet er det mulig å bruke utenlandsk arbeidskraft, også til å løse kapasitetsproblemer på byggherresiden. Konjunktursituasjonen i Europa innebærer en mulig kostnadseffektiv utbygging i Norge ved bruk av utenlandske entreprenører. Dette er en særlig mulighet for Norge så lenge det er lavkonjunktur i Europa. En eventuell høykonjunktur i Europa Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 4

5 Sammendrag Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. Like fullt er det identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i årene som kommer. I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. samferdselsinvesteringer utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), og intervjuer med sentrale aktører i anleggssektoren. Hvor store er identifiserte investeringsbehov i stamveg- og jernbanenettet sammenlignet med andre årlige investeringer som også berører anleggsmarkedet? I samarbeid med Spekter har vi identifisert fem ulike nivåer på samferdselsinvesteringene de neste 20 årene. Disse er dagens nivå og fire ulike utbyggingsalternativer. En innvending som reises mot ytterligere årlige investeringer i infrastruktur innen samferdselsområdet er de pressvirkningene dette vil gi for økonomien. På oppdrag av Spekter har Oslo Economics belyst pressvirkninger av å bygge ut et moderne stamveg- og jernbanenettet i løpet av 20 år. Analysen er basert på offentlig statistikk, en egen modellberegning av pressvirkningene av økte årlige Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 5

6 Milliarder kroner Figur 0.1 Økte årlige samferdselsinvesteringer ved forskjellige alternativer for utbyggingstempo. Sammenlignet med dagens nivå ,7 17,8 28, A B C D Dagens nivå per år Tillegg per år Kilde: Transportetatenes planer for veg og bane, Spekter, Oslo Economics Alternativ A: Realisering av transportetatenes forslag til NTP Transportetatenes forslag til NTP , alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår. Alternativ B: Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 17,8 mrd. kr. Alternativ C: Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, men realisering av øvre ytterpunkt for investeringsbehov i transportetatenes langsiktige planer. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 28,7 mrd. kr. 1 Dagens nivå inkluderer investeringer i veg og bane (kommune, fylke, stat), men er eksklusive investeringer i havner og lufthavner. Alternativ D: I tillegg til de ovennevnte planene, legges det inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 6

7 timer for persontogene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og Göteborg i samme tidsperiode, altså i løpet av 20 år. Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen Spekter på bakgrunn av Høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket. Investeringer fra alternativ C inngår. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 45,6 mrd. kr. Øvrige sektorer har signalisert betydelige investeringer i samme tidsperiode som kommende NTP-periode. Med utgangspunkt i dagens investeringsnivå er samferdselsinvesteringene små sammenlignet med samlede anleggsinvesteringer. Investeringene i petroleumssektoren summerte seg til 145 mrd kroner i Til sammenligning var samferdselsinvesteringene i sum 31 mrd kroner. 2 Er det ledig kapasitet i dagens anleggsbransje? Sammenlignet med situasjonen for fem-seks år siden er sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet endret. Mellom-Europeiske entreprenører har startet å etablere seg i Norge eller Norden for å tilby sine tjenester i anbudskonkurranser. Norske entreprenører signaliserer mulighet til å øke kapasiteten, blant annet ved å trekke på arbeidskraft fra andre land. Tilsvarende signaliserer utenlandske entreprenører at det norske markedet er svært interessant og at de har kapasitet til store utbyggingsprosjekter. Hvordan vil prisnivået i økonomien, gjennom pris- og lønnsmekanismene i anleggsmarkedet, respondere på økte samferdselsinvesteringer? Det fremgår av SSB sine modellkjøringer at en økning i samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien. 2 Anslaget inkluderer investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke havner. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 7

8 Pengemarkedsrente, prosent Figur 0.2 Virkning på pengemarkedsrenta i 2018 av økte samferdselsinvesteringer. Illustrasjon ved et initialt nivå på pengemarkedsrenta lik 4,0 prosent 3. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Initielt rentenivå Alt D Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet, mrd kr Kilde: SSB og Oslo Economics En realisering av planforslaget til NTP (Alternativ A) gir svært beskjedne makroøkonomiske effekter. Målt som effekt på økt pengemarkedsrente forventer SSB en økning på under et tiendels prosentpoeng (under 10 basispunkter) i Resultatene for alternativ A viser at lønningene vil øke med 0,2 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Omregnet til årlig gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ A omtrent 0,03 prosentpoeng. Selv med det mest ekspansive investeringsalternativet (Alternativ D) blir pressvirkningene i økonomien kun moderate. For dette investeringsalternativet blir effekt på pengemarkedsrenten i overkant av et halvt prosentpoeng. Resultatene for alternativ D viser at lønningene vil øke med 2,0 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Omregnet til årlig gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ D omtrent 0,4 prosentpoeng. 3 Økning i statlige investeringer i veg og bane per år utover dagens nivå på 17,8 mrd kr: Alt A + 4,7 mrd kr, Alt B + 17,8 mrd kr, Alt C + 28,7 mrd kr, Alt D + 45 mrd kr. Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i referansealternativet. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet. Konsekvenser for anleggsmarkedet? Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil i første rekke gi utslag i anleggsmarkedet. Statistiske modellkjøringer har sine Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 8

9 begrensninger. Vi har derfor gjort en egen vurdering av barrierer og muligheter i anleggsmarkedet. Næringsspesifikt sysselsettingsbehov? Forholdstallet mellom investeringer i nye veganlegg og sysselsetting er om lag slik at investering på 2,5 millioner kroner tilsvarer et årsverk i sysselsetting, altså et forholdstall på 2,5. Dette er et usikkert anslag, som blant annet vil kunne variere med type prosjekt (tunnel, bru, veg, kompliserte kryss, betongarbeider) som alle krever ulike teknologiske løsninger. Tilsvarende forholdstall hos byggherre er anslagsvis 25. Investeringer i tråd med de alternativene A-D vil gi økt sysselsettingsbehov hos utførende entreprenører i intervallet personer, og mellom personer i byggherrefunksjonen. Hvilke knappheter eksisterer, og hvilke kapasitet kan utenlandske entreprenører tilføre? Tilgangen på kapitalvarer vurderer vi som god. Entreprenørene har få praktiske begrensinger i å utvide denne typen kapasitet utover dagens nivå. Det er et velfungerende internasjonalt marked for å kjøpe og leie anleggsmaskiner, tunnelutstyr og annet teknisk utstyr/innsatsvarer. Knapphet på råvarer og materialer vil etter vår vurdering også i liten grad medføre risiko for press i norsk økonomi. Knapphet på arbeidskraft er trolig den eneste innsatsfaktoren i anleggsbransjen som kan medføre prispress. NAV kartlegger regelmessig rekrutteringsproblemer i arbeidsmarkedet. Store rekrutteringsproblemer er en indikasjon på flaskehalser. Resultatene viser at bygge- og anleggsbransjen i 2012 til sammen manglet over personer. I forhold til sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen utgjør mangelen på arbeidskraft 3,2 prosent, noe som er dobbelt så høyt som for alle næringer samlet (1,5 %). Dette indikerer at knapphet på arbeidskraft er en relevant problemstilling for anleggsbransjen. Samtidig ser vi at rekrutteringsproblemene i bygge- og anleggsbransjen har avtatt etter Vår overordnede vurdering er likevel at knapphet på arbeidskraft i anleggsbransjen i dag bare i begrenset grad utgjør en flaskehals. Import av arbeidskraft fungerer som en ventil for å motvirke Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 9

10 prispress. Dersom kapasiteten i anleggsbransjen skal økes, er import av arbeidskraft helt nødvendig. Dette kan skje både gjennom norske selskap og via utenlandske entreprenører. Både norsk og utenlandsk arbeidskraft innenfor anleggsbransjen er relativt mobil. Erfaring fra for eksempel utbyggingen av Melkøya i Hammerfest indikerer en slik mobilitet innen det norske anleggsmarkedet. Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet Tilbud av utenlandske entreprenører sine tjenester vil bidra til å dempe eventuelle pressvirkninger i økonomien. For å stimulere entreprenørene til å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet må vi søke å redusere de barrierene de møter. Størrelsen på oppdraget Realisering av samferdselsinvesteringer i Norge kan innebære enkelte store prosjekter, også målt i en Europeisk målestokk. Ifølge utenlandske entreprenører skaper de store prosjektene interesse hos utenlandske entreprenører. Store prosjekter er derfor i seg selv ingen barriere for utenlandsk deltakelse i det norske anleggsmarkedet. Derimot vil små oppdrag være ekskluderende med bakgrunn i etableringskostnadene. Krav til norsk språk er i dag en barriere for utenlandske entreprenører. Byggherrene krever at en viss andel av arbeidsstokken på anlegget skal snakke norsk. Slike krav er innført blant annet for å ivareta sikkerheten på anlegget. På sikt forventer imidlertid byggherrene at kravene vil lempes på, og det skal åpnes for en høyere andel engelsktalende anleggsarbeidere. Teknisk anleggskompetanse spesifikk for Norge erfaringer med utenlandske entreprenører har vist at anleggsarbeid i Norge kan gi tekniske utfordringer som er spesifikke for Norge. Kunnskap om den norske anleggsprosessen er en barriere. Utenlandske entreprenører forteller om kompetansebehov om planprosess, arbeidsmiljølov og kunderelasjon til byggherre. Manglende kompetanse om norske underleverandører er en barriere for utenlandske entreprenører. Eksempler er informasjon om hvilke underleverandører som er leveringsdyktige, og om hva som er riktig pris i markedet for underleverandører. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 10

11 Behov for norsk fagkompetanse er en barriere for utenlandske entreprenører. Vår vurdering er at en slik barriere vil avta gjennom erfaring med det norske anleggsmarkedet. En mer effektiv planlegging og gjennomføring av store investeringsprosjekter kan gi bedre utnyttelse av både norsk og utenlandsk kapasitet. Den kanskje største flaskehalsen i anleggsmarkedet samlet sett ligger i byggherrekapasitet, dvs. hos Jernbaneverket og Statens vegvesen, slik arbeidet er organisert i dag. Det må vurderes hvilke tiltak knyttet til arbeidskraft og organiseringsform som kan redusere denne utfordringen. En organiseringsform der Jernbaneverket og Statens vegvesen i større grad begrenser sin rolle til eierskap, og kjøper inn tjenester som tradisjonelt byggherreansvar, byggherreombudstjeneste og prosjektledelse, vil isolert sett øke fleksibiliteten og redusere flaskehalsen i byggherrekapasitet. Vår samlede vurdering er at bruk av utenlandske entreprenører og arbeidskraft kan dempe presset i økonomien ved å tilføre kritisk kapasitet. SSBs beregninger avdramatiserer også effektene på økonomien av betydelige økninger i samferdselsinvesteringene. Det er imidlertid en rekke flaskehalser og barrierer som begrenser i hvilken grad Norge kan nyttiggjøre seg utenlandsk kapasitet. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 11

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. Med dette utgangspunktet har vi vurdert betydningen av økte samferdselsinvesteringer for pressvirkningene i økonomien. Press i økonomien oppstår ved høy kapasitetsutnytting av arbeidskraft, maskiner og materiell. Om det i en slik situasjon oppstår en etterspørselsøkning, kan det gi et prispress oppover, med inflasjonsøkning som resultat. Blant økonomer er det bred enighet om at samfunnets kostnader av høy inflasjon er store. Av størst betydning er trolig kostnader som følger med økt usikkerhet til beslutningstakeres fremtidige inntekter og utgifter. Økonomisk aktivitet strekker seg normalt på tvers av næringer. Bedrifter i én næring kan tilby innsatsvarer til en annen næring, og etterspørre innsatsvarer fra en tredje næring. Press som oppstår i én næring, som for eksempel anleggsnæringen, kan derfor spre seg til resten av økonomien. For å kunne si noe om eventuelle pressvirkninger, er det vesentlig at vi både kjenner kapasitetsutnyttelsen i anleggsmarkedet, samvirkninger i økonomien og muligheten for å trekke på kapasitet fra utlandet. 1.2 Problemstilling Vi er bedt om å vurdere pressvirkninger i økonomien av å bygge ut stamveg- og jernbanenettet. For å kunne vurdere omfanget av eventuelle pressvirkninger, må vi besvare noen sentrale spørsmål: Hvor store er nye årlige investeringer i stamveg- og jernbanenettet sammenlignet med andre årlige investeringer som også berører anleggsmarkedet? Er det ledig kapasitet i dagens anleggssektor? Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 12

13 Hvordan vil prisnivået i økonomien, gjennom pris- og lønnsmekanismene i anleggsmarkedet, respondere på økte samferdselsinvesteringer? Hvilke kapasitet kan utenlandske entreprenører tilføre? MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi. Modellberegningene er basert på ulike scenarier for samferdselsinvesteringer, og resultatene viser hvordan hvert alternativ avviker fra referansebanen. SSB gjennomførte modellberegningene i januar og februar Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet? 1.3 Metode For å besvare problemstillingen har vi benyttet en tredelt metodisk tilnærming. På tross av at modellene til SSB er svært kompliserte, bygger de på enkelte forenklede forutsetninger om økonomien. Én slik forenklet forutsetning er tilbudssiden i anleggsmarkedet. Tilbudssiden er ikke modellert med spesifikke relasjoner som beskriver import av arbeidskraft, eller mulighet for å leie inn utenlandske entreprenører. Modellberegninger fra SSB Intervjuer Intervjuer av sentrale aktører Sammenstilling av offentlig statistikk Modellberegninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. SSB har benyttet MODAG i sine modellberegninger. SSBs modeller blir av ansvarlige myndigheter benyttet som grunnlag for egne vurderinger av pressvirkninger. Som et supplement til SSB sine modellberegninger har vi gjennomført en egen vurdering av pressvirkninger i anleggsmarkedet. Vår vurdering er basert på intervjuer med informanter fra anleggsmarkedet. Gjennom intervjuene har vi innhentet informasjon om erfaringer og muligheter i anleggsmarkedet med utenlandske entreprenører. Entreprenører som utfører anleggsoppdrag innenfor Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 13

14 samferdselssektoren er målgruppen for intervjuene. Vi har valgt ut både entreprenører som tar eller ønsker å ta oppdrag i Norge. I dette utvalget inngår både norske selskaper og utenlandske selskaper. Samlet har vi intervjuet syv informanter hos entreprenørene. I tillegg har vi intervjuet informanter fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. Begge disse etatene er byggherre for denne typen anleggsoppdrag. Intervjuene ble gjennomført i løpet av november og desember (Prop. 1 Samferdselsdepartementet). Indikator for rekrutteringsproblemer her hentet fra NAVs bedriftsundersøkelse Offentlig statistikk Ved siden av modellberegninger og intervjuer har vi sammenstilt offentlig tilgjengelig statistikk. Statistikken gir grunnlag for å vurdere samferdselssektorens betydning i hele økonomien, både som andel av samlet investeringsnivå i hele anleggsmarkedet, men også for å vurdere sysselsettingsbehovet innen samferdselsanlegg. Statistikken vi har fremskaffet beskriver innsatsvarer i anleggsmarkedet, samlede investeringer i anleggsmarkedet og indikator for rekrutteringsproblemer innen bygge- og anleggsnæringen. Tall for innsatsvarer i anleggsmarkedet er hentet fra Nasjonalregnskapet. Samlede investeringer er hentet fra Statnett, Petroleumsdirektoratet og Årlig samferdselsbudsjett Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 14

15 2 Alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren I den følgende analysen skal vi vurdere pressvirkninger i økonomien av at investeringene økes fra dagens nivå. Som beslutningsgrunnlag for å allokere investeringene der behovet er størst, utarbeider Samferdselsdepartementet hvert fjerde år Nasjonal transportplan (NTP). NTP inneholder en oversikt over samferdselsprosjekter som bør prioriteres i neste tiårsperiode. Listen over samferdselsprosjekter i NTP baserer seg på transportetatenes forslag. Med utgangspunkt i etatenes analyser har vi sammenstilt ulike alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren. I utbygging av infrastruktur har vi som nevnt to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. 2.1 Fem alternativer for samferdselsinvesteringer I den videre analysen har vi lagt til grunn fire ulike alternativer for utvikling i investeringer som sammenholdes med en referanseutvikling, som presentert i Tabell 2-1. Referanseutviklingen innebærer en videreføring av dagens nivå for statlige investeringer i veg og bane, angitt i 2013-budsjettet til Samferdselsdepartementet. Det høyeste investeringsnivået (alternativ D) innebærer at årlige investeringer øker fra 17,8 til 63,5 mrd kroner, det vil si 3,5 ganger dagens nivå. Tabell 2-1 Årlige investeringer i hvert alternativ. Mrd kroner. Alternativ Beskrivelse av innhold Investeringsnivå Endring fra referansebanen Jernbanbane Veg Sum Jern- Veg Sum Referanseutvikling Dagens investeringsnivå 4,8 13,0 17,8 Alt. A Transportetatenes forslag 7,4 15,1 22,5 2,6 2,1 4,7 til NTP (+45%) Alt. B Transportetatenes langsiktige 13,1 22,6 35,7 8,3 9,6 17,8 behov, lavt anslag Alt. C Transportetatenes langsiktige 18,3 28,2 46,5 13,5 15,2 28,7 behov, høyt anslag Alt. D Utbygging av langdistanse jernbane, i tillegg til transportetatenes langsiktige behov (høyt anslag) 35,2 28,2 63,5 30,4 15,2 45,6 Kilde: Samferdselsdepartementets statsbudsjett 2012 (Prop. Nr 1), JBV, SVV Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 15

16 Tabell 2-2 Årlige investeringer i hvert alternativ. Beskrivelse. Alternativ A: Transportetatenes forslag til NTP (+45%) Realisering av transportetatenes forslag til NTP Transportetatenes forslag til NTP , alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår. Alternativ B: Transportetatenes langsiktige behov, lavt anslag Alternativ C: Transportetatenes langsiktige behov, høyt anslag Alternativ D: Utbygging av lang-distanse jernbane, i tillegg til transportetatenes langsiktige behov (høyt anslag) Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, men realisering av øvre ytterpunkt for investeringsbehov i transportetatenes langsiktige planer. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. I tillegg til de ovennevnte planene, legges det inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire timer for persontogene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og Göteborg i samme tidsperiode, altså i løpet av 20 år. Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen Spekter på bakgrunn av Høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket. Investeringer fra alternativ C inngår. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 16

17 Langsiktige planer som realiseres i henholdsvis nedre og øvre ytterpunkt i alternativ B og C fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Disse inkluderer: Jernbanen bygges med dobbeltspor som muliggjør minutters frekvens i nærtrafikken, reduserte reisetider og halvtimesfrekvens i regiontrafikken. På Østlandet bygges ny Oslotunnel og fullfører/bygger dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger og Gjøvik. På Vestlandet bygges dobbeltspor fra Bergen til Voss og fra Sandnes til Bryne. I Trøndelag bygges dobbeltspor fra Støren via Trondheim til Steinkjer, kombinert med elektrifisering på hele strekningen. Godstiltakene er en rekke oppgraderte og nybygde godsterminaler eksempelvis i Oslo og Trondheim, samt en rekke nye og forlengede kryssingsspor. Nytt signalsystem skal bygges ut og strømforsyningen skal tilpasses økt kapasitet. I tillegg kan det være aktuelt med enkelte andre tiltak, eksempelvis elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. Stamvegnettet bygges ut slik at det tilfredsstiller kravene i vegnormalen. Det vil si minimum 8,5 meter vegbredde ved hastigheter på 80 km/t og over (populært kalt gul midtstripe ), og realisering av 4- og 2/3-feltsveger med midtdeler hvor trafikkmengdene tilsier dette. Det er satt opp ni fergeavløsningsprosjekt, hvorav seks på E39. I tillegg kommer en rekke trafikksikkerhetstiltak, herunder skred- og tunnelsikring. Pressvirkningene er vurdert på bakgrunn av endringer fra referanseutvikling. Vi forutsetter en anleggsperiode på 20 år med likt årlig investeringsnivå. I alternativ B, C og D forutsettes det at transportetatenes planer forseres, med ferdigstillelse innenfor Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 17

18 anleggsperioden. For å omregne etatenes egne anslag til kroner har vi benyttet SSBs kostnadsindeks for anleggsarbeid. Figur 2-1 Innfasing av samferdselsinvesteringer over en 20- årsperiode. Akkumulering av årlige investeringer i løpet av perioden. 5 investeringsalternativer. Mrd 2013-kroner Aternativ D: Utbygging av langdistanse jernbane Alternativ C: Transportetatenes langsiktige behov, høyt anslag Alternativ B: Transportetatenes langsiktige behov, lavt anslag Alternativ A: Transportetatenes forslag til NTP (+45%) Referanseutvikling: Dagens investeringsnivå Kilde: SVV, JBV, Samferdselsdepartementets statsbudsjett, Oslo Economics Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 18

19 Andre store anleggsinvesteringer For å illustrere den overordnede betydningen av økte samferdselsinvesteringer har vi sammenstilt de tre største sektorene som er berørt av anleggsinvesteringer. 3.1 Petroleumssektoren De største anleggsinvesteringene finner vi petroleumssektoren. Petroleumsinvesteringen har de siste 10 årene doblet seg. Oljedirektoratet forventer en videreføring av trenden i siste tiårsperiode frem til 2017, se Figur 3-1. Oljedirektoratets anslag for kommende petroleumsinvesteringer er omtrent i tråd med SSB sine egne anslag. 4 Figur 3-1 Petroleumsinvesteringer, ekskl. leting. Historisk utvikling. Prognoser frem til priser, mrd kroner Kilde: SSB og Oljedirektoratet 3.2 Kraftsektoren Investeringer i kraftsektoren er i hovedsak anleggsinvesteringer. Innenfor kraftsektoren har investeringene økt fra 5 mrd kroner årlig til 20 mrd kroner i 2012, se Figur Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Sokkelåret 2012, Oljedirektoratet, januar 2013 Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 19

20 Figur 3-2 Investeringer i kraftsektoren. Historisk utvikling. Prognoser frem til priser, mrd kroner Kilde: SSB og Statnett Ifølge SSB forventes fortsatt vekst i kraftinvesteringene, noe som skyldes forventet oppgradering av produksjonsanlegg og behov for forbedringer i distribusjonsnettet. 7 I Figur 3-2 har vi lagt til grunn Statnetts investeringsplan for kraftsektoren. Investeringsanslagene 6 Investeringsplan frem mot 2027, Statnett, september Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars 2013 innebærer en utvikling frem mot vel 26 mrd årlig i En slik utvikling representerer en noe kraftigere vekst enn SSB sine anslag for offentlige investeringer i samme periode frem til Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med andre anleggsinvesteringer Samlede samferdselsinvesteringer er i sum omtrent 31 mrd kroner. Dette anslaget inkluderer samtlige samferdselsinvesteringer, herunder investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke investeringer i havner. 8 Med utgangspunkt i dagens investeringsnivå er samferdselsinvesteringer små sammenlignet med summen av anleggsinvesteringer i petroleumssektoren, kraftsektoren og samferdselsinvesteringer. Investeringene i petroleumssektoren summerte seg til 145 mrd kroner i Statlige investeringer i veg- og jernbane er hentet fra Samferdselsdepartementets Prop , Kommunale og fylkeskommunale investeringer i vei er hentet fra KOSTRA og investeringer i lufthavner er hentet fra Avinors årsrapport Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 20

21 Figur 3-3 Anleggsinvesteringer, fordelt på vei- og jernbane, kraftsektoren og petroleumssektoren, ekskl. leting. 2012, mrd kroner 31 anleggsarbeid innen veg- og jernbane. Dette er en fordel dersom veg- og jernbaneinvesteringer økes. På en annen side vil økte investeringer i petroleumssektoren og kraftsektoren kunne skape kapasitetsproblemer hos entreprenører som bygger veg- og jernbaneanlegg. 145 Kilde: SSB, Samferdselsdepartementet og Avinor 19 Samferdsel Kraftsektoren Petroleumssektoren Fleksibiliteten i kapasiteten vurderer vi som større mellom kraftsektoren og veg- og jernbane, enn mellom petroleum og vegog jernbane. Innen petroleumssektoren er det i første rekke entreprenører som bygger landanlegg som er fleksible til å kunne tilby anleggskapasitet innen veg- og jernbane. Det har ligget utenfor vårt oppdrag å nærmere vurdere grenseflatene mellom nevnte deler av anleggsmarkedet. 3.4 Fleksibilitet mellom sektorene i anleggsnæringene Til en viss grad utfører de samme entreprenørene anleggsarbeid innenfor petroleumssektoren, kraftsektoren og vei- og jernbaneutbygging. Det innebærer at anleggskapasiteten i petroleumssektoren og kraftsektoren kan benyttes til Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 21

22 4 Modellberegninger SSB har gjennomført en selvstendig modellberegning av pressvirkninger i økonomien. 9 Denne analysen inngår som et viktig bidrag i våre samlede analyser av pressvirkningene i økonomien. I dette kapittelet redegjør vi for resultatene fra SSB sine modellkjøringer. 4.1 Små pressvirkninger i økonomien Resultatene fra SSB sine modellkjøringer viser at en økning i samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien. Modellresultatene er presentert som endringer i sentrale makroøkonomiske indikatorer fra en referansebane, se Tabell 2-1. I referansebanen holdes samferdselsinvesteringene på konstant nivå. SSB har forutsatt at investeringer øker fra 2013, og vurdert pressvirkningene i Statistisk sentralbyrå, Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer. Rapporter 18/2013. Tabell 4-1 Virkninger i 2018 av å øke årlige samferdselsinvesteringer fom Resultater presentert som avvik fra referansebane. Endring i prosentpoeng der annet ikke fremgår. Konjunktursituasjon med høyt prispress (2,5 prosent arbeidsledighet) Alt A Alt B Alt C Alt D BNP FN, pst. 0,20 0,67 1,12 2,1 Lønn, pst. 0,19 0,68 1,14 2,0 KPI, pst. 0,01 0,04 0,07 0,1 Nettoeksport som andel av BNP -0,17-0,58-0,84-1,77 Pengemarkedsrente 0,06 0,21 0,36 0,6 Ledighetsrate -0,02-0,07-0,11-0,19 Sysselsetting i alt, ant. pers Sysselsetting i industrien, ant. pers Sysselsetting i bygg og anlegg, ant. pers Sysselsetting i øvrige næringer, ant. pers Kilde: SSB Pengemarkedsrenta er den makroøkonomiske indikatoren i modellresultatene som best fanger opp eventuelle pressvirkninger i økonomien. Dette fordi modellen er utformet med endogen rente og valutakurs, en mekanisme som reflekterer at sentralbanken vil Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 22

23 Pengemarkedsrente, prosent øke renta ved prispress. Med en slik forutsetning vil ikke prispress slå fullt ut i økte priser (inflasjon). Derfor tillegger vi pengemarkedsrenta mer vekt i vår kvalitative vurdering av samlede pressvirkninger i økonomien enn konsumprisindeksen (KPI). Figur 4-1 Virkning på pengemarkedsrenta av økte samferdselsinvesteringer i ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Initielt rentenivå Alt D Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet Kilde: SSB og Oslo Economics Resultatene fra modellkjøringen viser at en realisering av planforslaget til NTP (alternativ A) gir svært beskjedne effekter på pengemarkedsrenta. Målt som effekt på økt pengemarkedsrente anslår modellen under et tiendels 10 Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i referansealternativet lik 4,0 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet. 4,0 prosent er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 23

24 Lønnsvekst fra foregående år, prosent prosentpoeng (under 10 basispunkter) i Selv med det mest ekspansive investeringsalternativet (alternativ D) blir Figur 4-2 Virkning på lønnsvekst av økte samferdselsinvesteringer i pressvirkningene i økonomien moderate. For dette investeringsalternativet blir effekt på pengemarkedsrenten i overkant av et halvt prosentpoeng. Lønnsutvikling er en makroøkonomisk indikator som i modellen vil påvirkes av eventuelle økte investeringer. Modellresultatene viser imidlertid at ingen av våre alternativer for økte investeringer vil medføre høy lønnsvekst. Resultatene for alternativ A (de laveste økningene i samferdselsinvesteringene) viser at lønningene vil øke med 0,2 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. For alternativ D (det mest ekspansive investeringsalternativet) vil 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Alt D Initiell lønnsvekst Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet Kilde: SSB og Oslo Economics samme størrelse være 2,0 prosent i Omregnet til årlig prosentvis gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ A og D henholdsvis omtrent 0,03 og 0,4 prosentpoeng. Dersom den samlede lønnsveksten i referansealternativet er 4,5 Sysselsettingen vil øke som følge av økte samferdselsinvesteringer. Samlet sysselsetting vil i 2018 øke med sammenlignet med referansebanen i alternativ A, mens årlig i 2018, vil en årlig lønnsvekst i alternativ A ha økt til 4,53 prosent i 2018, og 4,9 prosent i alternativ D. Resultatene for lønnsutviklingen gjelder samlet for hele økonomien, og er ikke egnet til å belyse lønnspress i anleggssektoren isolert. 11 Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn lønnsvekst i referansealternativet lik 4,5 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av forskjeller i lønnsutvikling som SSB har modellberegnet. 4,5 prosent er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 24

25 tilsvarende størrelse er omtrent i alternativ D. Mellom 80 og 90 prosent av denne sysselsettingsveksten vil inntreffe i bedrifter innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. I modellen forutsettes det ingen endring i arbeidsinnvandringen som følge av de økte samferdselsinvesteringene. Ingen av de øvrige makroindikatorene som er presentert i Tabell 2-1 viser pressvirkninger som kvalitativt avviker fra vurderingene ovenfor. Økte samferdselsinvesteringer bidrar til å øke samlet produksjon i økonomien, noe som vises gjennom økt bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (BNP FN). Samtidig vil økningen i samferdselsinvesteringer øke importen og redusere eksporten. Resultatene viser at Nettoeksport som andel av BNP avtar når samferdselsinvesteringene øker. 4.2 Konjunktursituasjonen En konjunktursituasjon med lavere kapasitetsutnyttelse i økonomien vil gi mindre pressvirkninger i økonomien enn dagens konjunktursituasjon. SSB har modellberegnet effekten av to ulike konjunktursituasjoner. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse var arbeidsledighetsraten i ,2 prosent. I resultatene som er presentert ovenfor har vi presentert resultater basert på en referansebane med arbeidsledighet på 2,5 prosent. For å vurdere betydningen av en konjunkturutvikling med noe lavere press i økonomien, har SSB beregnet modellresultater med 4,0 prosent arbeidsledighet i referansebanen. Når vi bruker modellresultatene til å vurdere pressvirkninger i økonomien, representerer 2,5 prosent arbeidsledighet for øvrig en mer konservativ forutsetning, enn 4,0 prosents arbeidsledighet. Effekten på pengemarkedsrenta av økte samferdselsinvesteringer vil ifølge modellresultatene i liten grad påvirkes av forutsetninger om konjunkturutviklingen. Til sammenligning har forutsetning om konjunktursituasjonen mer betydning for effekten av økte samferdselsinvesteringer på lønnsutviklingen. Med en konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent arbeidsledighet) vil lønningene øke med 1,4 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Tilsvarende størrelse er 2,0 prosent for beregningene med 2,5 prosents arbeidsledighet. Resultatene for modellkjøringene konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent arbeidsledighet) foreligger i vedlegg. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 25

26 4.3 Handlingsregelen Det er en konflikt mellom å følge handlingsregelen og gjennomføre en ekspansiv finanspolitikk. Økte samferdselsinvesteringer representerer en mer ekspansiv finanspolitikk, og kan isolert sett bidra til at handlingsregelen brytes. Vi vurderer imidlertid at med en finanspolitikk som regjeringene har ført i de senere år trenger ingen av investeringsalternativene å innebære at handlingsregelen må brytes. Svaret på spørsmålet om samferdselsinvesteringene alene vil bidra til å bryte handlingsregelen er imidlertid ikke entydig. I praksis vil også svingninger i oljepris, valutakurs og aksjekurser påvirke om handlingsregelen brytes. I modellen forutsettes det at økte investeringer finansieres gjennom avkastningen på Statens pensjonsfond utland (SPU). I tillegg vil økte skatteinntekter som følger av økt aktivitetsnivå i noen grad bidra til å finansiere de økte investeringene. I SSB konjunkturrapport fra desember 2012 ble avstanden til handlingsregelens fire-prosentbane ( underforbruket av oljepenger ) anslått til 1-1,5 prosent av SPU for årene Med dette utgangspunktet er SSB sin vurdering at de økte samferdselsinvesteringene ikke medfører et brudd med handlingsregelens fire-prosentbane i disse årene. 4.4 Modellens begrensninger SSB har beregnet pressvirkningene med modellen MODAG. MODAG er egnet til å vurdere aggregerte makroøkonomiske størrelser som presentert ovenfor. Modellen har imidlertid enkelte forutsetninger som begrenser en allmenn tolkning av resultatene. Generelt kan vi si at forutsetningene i modellen trekker i retning av å overvurdere pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. Samtidig undervurderer forutsetningene i modellen betydningen av pressvirkningene som oppstår lokalt, og innenfor anleggssektoren. Arbeidsinnvandring vil i praksis være en reduserer pressvirkninger av for eksempel økte samferdselsinvesteringer. Modellen forutsetter at hele arbeidstilbudet er begrenset til det norske arbeidsmarkedet, uten å eksplisitt ta hensyn til arbeidsinnvandring. Dette er en forutsetning som isolert sett bidrar til å overvurdere pressvirkningene. Modellen er imidlertid Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 26

27 utformet slik at arbeidstilbudet er sensitivt for vekst i lønninger, noe som isolert sett begrenser pressvirkninger i arbeidsmarkedet. Modellen er ikke utformet med tanke på å vurdere sektorspesifikke og geografiske pressvirkninger. Arbeidskraften er forutsatt å være homogen, og vil flytte seg lettere mellom sektorer og landsdeler enn hva som kan være tilfellet for en enkeltvis sektor som anleggsektoren. Dette er en forutsetning som isolert trekker i retning av å undervurdere betydningen av pressvirkningene som oppstår lokalt og innenfor anleggsektoren. Samferdselsinvesteringene vil i modellen i hovedsak rette seg mot bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis vil kun anleggssektoren bli direkte berørt. Ettersom bedrifter innen anleggsvirksomhet er mer kapitalintensive enn innenfor byggevirksomhet, vil modellen overvurdere det samlede sysselsettingsbehovet som oppstår ved økte samferdselsinvesteringer. Isolert sett blir dermed pressvirkningene også overvurdert. For en nærmere redegjørelse for resultatene vi presenterer i denne rapporten, samt en mer grundig beskrivelse av forutsetninger om MODAG viser vil til rapporten fra SSB. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 27

28 5 Anleggsmarkedet Investeringen retter seg mot anleggsmarkedet. Vi har derfor vurdert kapasiteten i dette markedet spesifikt. 5.1 Markedsavgrensning Det norske anleggsmarkedet for veg og jernbane er dominert av noen få store entreprenører. Deres kapasitet er i hovedsak rettet mot å tilby tjenester i det norske markedet. De fleste store entreprenører i Norge er også etablert i de andre nordiske landene. De nasjonale kontorene har imidlertid ansvar for å tilby tjenester i respektive land. Med dette utgangspunktet kan vi betrakte hvert land som egne markeder. Dette synet ble i 2004 fremhevet i rapport fra Nordisk Ministerråd. 12 Denne rapporten identifiserer en rekke barrierer for et felles nordisk anleggsmarked. I de etterfølgende årene frem mot 2008 har transportetatene i de nordiske landene samarbeidet om tiltak for å bryte ned barrierer. 13 På tross av at det er barrierer for et felles nordisk anleggsmarked viser erfaring og informasjon fra intervjuer at kapasiteten i noen grad tilbys på tvers av landegrensene. Fleksibilitet til å tilby kapasitet på tvers av grensene er tegn på en viss integrering av et felles nordisk anleggsmarked. I de senere årene har vi sett økt deltakelse fra entreprenører som er etablert i Mellom-Europa. Entreprenører fra Mellom-Europa har deltatt i anbudskonkurranser i det norske anleggsmarkedet innenfor veg- og jernbanebygging, og vunnet flere av dem. Deler av den nødvendige kapasitet for å utføre disse prosjektene har vært mulig å forflytte fra Mellom-Europa til Norge. Dette indikerer at de mellom-europeiske entreprenørene i noen grad har lykkes i å bryte ned geografiske barrierer. 12 Gemensam nordisk anläggningsmarknad - Möjligheter till en bättre fungerande hnordisk marknad inom anläggningsbranschen, Nordisk Ministerråd, Felles nordisk anleggsmarked, Sluttrapport sammendrag, GNA (Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad), Oktober 2008, Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 28

29 Entreprenørene fra Mellom-Europa vi har intervjuet trekker frem at mange av de samme barrierene er aktuelle i dag. Våre informanter opplever at barrierene er av så stor betydning at de så langt har valgt å samarbeide med norske entreprenører. 5.2 Dagens anleggsmarked Anleggsmarkedet i Norge har i de senere årene blitt dominert av noen få store entreprenører. Dette er først og fremst Veidekke, Skanska, AF gruppen, NCC, Peab og Mesta Entreprenør. Andre entreprenører som er etablert i det norske anleggsmarkedet er Hærhe, Reinertsen, Leonard Nilsen & Sønner AS, Kruse Smith og E. Opedal & Sønner. Til sammen står disse selskapene for hoveddelen av hele det norske markedet. Dette er informasjon som har fremkommet i samtaler med våre kontaktpersoner i anleggsbransjen, samt oversikter over deltakelse i Statens vegvesens og Jernbaneverkets anbudsrunder. Sammenlignet med situasjonen for fem-seks år siden er sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet endret. Enkelte mellom-europeiske entreprenører har etablert seg i Norge og Norden for å tilby sine tjenester i anbudskonkurranser. Etablereringen er per i dag normalt avgrenset til en administrativ enhet. Erfaring har imidlertid vist at også resten av organisasjonen stiller nødvendig kapasitet for å utføre oppdrag. Tall fra Statens vegvesen bekrefter inntrykket av økt deltakelse fra utenlandske entreprenører. 14 I 2009 gjennomførte Statens vegvesen 26 anbudskonkurranser på over 100 mill. kr. I alt deltok to utenlandske entreprenører og én av dem vant. I 2012 gjennomførte Statens vegvesen 21 anbudskonkurranser på over 100 mill. kr. Utenlandske firma deltok i 14, og vant 12 av dem. Jernbaneverket viser til tre nylig inngåtte kontrakter med fire mellom-europeiske entreprenører som de senere årene har vunnet markedsandeler i det norske anleggsmarkedet: 15 Hochief har deltatt i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Alpine Bau GmbH har deltatt i fellesprosjektet E6- Dovrebanen 14 Artikkel i E24 den 20. desember 2012, Reiste kilometer for å bygge norsk bro 15 Jernbanemagasinet nr Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 29

30 Marti Contractors/IAV har deltatt i jernbaneprosjektet Holm-Nykirke Basert på samtaler med byggherrer fremkommer det at pris er den viktigste årsaken til at utenlandske entreprenører har vunnet konkurransene. Innenfor det norske anleggsmarkedet er det mange mindre maskinentreprenører, samtidig som det finnes mange små og mellomstore regionale entreprenører. Disse kan i noen grad konkurrere om mindre og mellomstore anleggsprosjekter, men ikke store anleggsprosjekter. Derimot kan slike entreprenører inngå som underleverandører til de større entreprenørene. 5.3 Utenlandske entreprenører som ønsker å etablere seg i Norge Ved siden av mellom-europeiske entreprenører som allerede har utført anleggsprosjekter i Norge, er det en rekke mellomeuropeiske entreprenører som har uttalt at de ønsker å delta i kommende anbudskonkurranser. De store prosjektene tiltrekker seg oppmerksomhet fra mellomeuropeiske aktører. Follobanen er et eksempel på et stort prosjekt. Investeringsrammen er på mellom 11 og 14 milliarder kroner. 16 Informanter hos utenlandske entreprenører vi har snakket med forteller at det er stor interesse for dette prosjektet. På Jernbaneverkets internasjonale leverandørdag for Follobanen deltok representanter fra rundt 100 utenlandske entreprenører og underleverandører. 17 Erfaringene fra anbudskonkurransen med Hardangerbrua viser at det er mulig å tiltrekke seg entreprenører utenfor Europa. Blant annet var det amerikansk deltakelse på en av kontraktene. 18 Dette bekrefter at store anleggsprosjekter er av interesse for store internasjonale entreprenører. Videre har kinesiske entreprenører vist interesse for det nordiske anleggsmarkedet. I forbindelse med planlegging av Femernforbindelsen en senketunnel mellom Tyskland og Danmark - har det kinesiske entreprenøren CCCC uttalt at de ønsker å delta i 16 Konseptvalgutredning, Nytt dobbelspor Oslo-Ski, Jernbaneverket Participants, The Follo Line Project: International Presentation Conference 2012 Tuesday November 27th, Thon Hotel Vika Atrium, Oslo, Jernbaneverket 18 Artikkel i Teknisk ukeblad, Ny anbudsrunde ga lavere priser, November 2008 Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 30

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993. Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Statsbudsjettet 2012 og Nasjonal transportplan vil vi klare rammen? Anleggsdagene 2012 Adm. dir. Trond Johannesen MEF

Statsbudsjettet 2012 og Nasjonal transportplan vil vi klare rammen? Anleggsdagene 2012 Adm. dir. Trond Johannesen MEF Statsbudsjettet 2012 og Nasjonal transportplan vil vi klare rammen? Anleggsdagene 2012 Adm. dir. Trond Johannesen MEF Kapasitet i anleggsbransjen Typisk mørketid og finansiell uro i Europa bidrar sannsynligvis

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet... Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid Jernbaneverkets planer NTP 2014-23 Pågående planarbeid 2012-13 Lars Chr. Stendal Regional plan og utviklingsdirektør, Sør/Vest Leverandørdag Sør/Vest 25.10.2012 1 Drivkrefter: Befolkningsvekst og økt reiseetterspørsel

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Veidekkes Konjunkturrapport

Veidekkes Konjunkturrapport Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Markedsrapport November 2018

Markedsrapport November 2018 Markedsrapport November 218 Det er forventet vekst i alle deler av byggenæringen, bortsett fra nye boliger, men også der forventes det vekst i 22. Nye yrkesbygg skal vokse med 8,8 % i 219, noe som er den

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kommunene og norsk økonomi

Kommunene og norsk økonomi Kommunene og norsk økonomi 1 2019 7. mars 2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Krevende utsikter tross konjunkturoppgang Konjunkturoppgangen har fortsatt høykonjunktur på trappene? Oljenedturen

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

Investeringsutsikter i nord. Konserndirektør Helgeland og Salten, Trude Glad Byggebørsen, Bodø 31. januar 2019

Investeringsutsikter i nord. Konserndirektør Helgeland og Salten, Trude Glad Byggebørsen, Bodø 31. januar 2019 Investeringsutsikter i nord Konserndirektør Helgeland og Salten, Trude Glad Byggebørsen, Bodø 31. januar 2019 Store ulikheter i global vekst Forventet BNP-vekst i 2019 2 Hovedfaktorer i norsk økonomi Oljepris-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden

Detaljer

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen Jernbaneverket Utbygging Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen Perspektiv 2040 Moderne dobbeltspor kan gi reisetid under 1 time fra Oslo sentrum til: Tønsberg Halden Hamar Kongsvinger Gjøvik Hønefoss

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Gjennomføringsevne og kapasitet i anleggsbransjen

Gjennomføringsevne og kapasitet i anleggsbransjen Gjennomføringsevne og kapasitet i anleggsbransjen Policygruppe for bransjekontakt Trond Johannesen administrerende direktør Maskinentreprenørenes Forbund Maskinentreprenørenes Forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 212 Desember 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Sterk omsetningsvekst i anleggsbransjen Bedret lønnsomhet blant MEF-bedriftene Anleggsbransjen vurderer fortsatt betydelig grad av permittering

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

For InterCity er vår tids Bergensbane.

For InterCity er vår tids Bergensbane. Jeg skal snakke litt om hvorfor full InterCity er det største og viktigste samferdselsprosjektet på Østlandet. Så spør du deg kanskje hvorfor vi fortsatt snakker om dette etter at full utbygging ble vedtatt

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen B a kgru n n og form å l Jernbanepolitisk plattform utarbeides av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer