Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer"

Transkript

1 Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer

2 Innholdsfortegnelse Resymé... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Problemstilling Metode Modellberegninger Intervjuer Offentlig statistikk Alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren Fem alternativer for samferdselsinvesteringer Andre store anleggsinvesteringer Petroleumssektoren Kraftsektoren Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med andre anleggsinvesteringer Fleksibilitet mellom sektorene i anleggsnæringene Modellberegninger Små pressvirkninger i økonomien Konjunktursituasjonen Handlingsregelen Modellens begrensninger Anleggsmarkedet Markedsavgrensning Dagens anleggsmarked Utenlandske entreprenører som ønsker å etablere seg i Norge Konjunktursituasjonen i Europa Modeller for samarbeid mellom norske og utenlandske entreprenører Sysselsettingsbehovet i anleggsmarkedet Dagens sysselsetting i anleggsmarkedet Sysselsettingsbehovet i anleggssektoren ved økte investeringer Behov for sysselsetting med norsk kompetanse Flaskehalser i anleggsbransjen Kapasitetsgrense og produksjonsfaktorer Kapitalvarer Råvarer og materialer Arbeidskraft Kapasitetsproblemer i byggherrefunksjonen Innenlandsk mobilitet Fleksibilitet mellom bygge- og anleggsnæringen Barrierer for utenlandske entreprenører Størrelsen på oppdraget Norsk språk Teknisk anleggskompetanse spesifikt for Norge Den norske anleggsprosessen Norske underleverandører Avtakende behov for norsk kompetanse Høykonjunktur i Europa Samlet vurdering av pressvirkning Vedlegg Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 2

3 Resymé Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingen av et moderne veg- og jernbanenett. En innvending som reises mot ytterligere investeringer i infrastruktur er de pressvirkningene dette vil gi for økonomien. Oslo Economics har på oppdrag av Spekter vurdert pressvirkninger i økonomien av forsert utbygging for økonomien generelt og for anleggsbransjen spesielt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har bidratt med økonomiske modellberegninger. Det er identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i årene som kommer. Vi har vurdert økte samferdselsinvesteringer i løpet av en 20-årsperiode i form av en realisering av transportetatenes langsiktige planer i ulikt omfang. Vår vurdering er at utbygging av et moderne veg- og jernbanenett kun vil gi moderate pressvirkninger i økonomien. Investeringene i samferdselssektoren er store i nominell verdi. Ser vi på anleggsinvesteringer i petroleumssektoren, er imidlertid investeringene i samferdselssektoren relativt små. Modellberegning fra SSB viser moderat prispress, selv for modellering av scenarier med sterkt forserte investeringer. Modelleringen bygger på konservative forutsetninger om tilgang på utenlandsk arbeidskraft, noe som i sum kan overvurdere pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. En kapitalintensiv anleggsnæring er den viktigste forklaringen til at pressvirkningene ikke blir større. Med de høyeste investeringene blir samlet sysselsettingsbehov omtrent årsverk. For økonomien samlet sett representerer ikke slike nivåer en høy vekst i sysselsettingen. Mesteparten av sysselsettingsveksten vil imidlertid inntreffe innenfor anleggsmarkedet. Dagens norske anleggsmarked har ikke kapasitet til å møte en kraftig økning i samferdselsinvesteringene. God tilgang på utenlandsk arbeidskraft via norske entreprenører og ved utenlandske entreprenører er derfor helt nødvendig for å unngå flaskehalser i anleggsmarkedet. Når vi vurderer norsk anleggsbransje synes det imidlertid å være barrierer som må reduseres for å sikre at utenlandske aktører kan Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 3

4 benyttes i større omfang og pressvirkninger unngås. Noen av disse barrierene blir i dag håndtert ved å bruke norske underleverandører eller gjennom å sysselsette norsk arbeidskraft hos utenlandske entreprenører. Behovet for norsk arbeidskraft som del av utenlandske entreprenørers leveranses forventes å avta over tid ettersom de er bevisste på å lære av norske samarbeidspartnere. Samtidig legger byggherrene mer til rette for utenlandske entreprenører. kan være en begrensende faktor på hvilken kapasitet utenlandske entreprenører kan tilby i framtiden. På byggherresiden er det identifisert store kapasitetsproblemer. For å løse slike kapasitetsproblemer må nye organiseringsformer av dagens byggherrevirksomhet vurderes. Arbeidsoppgaver knyttet til å forvalte byggherrefunksjonen og prosjektledelse kan leies inn, uten å beslaglegge kapasiteten hos infrastrukturforvalterne. Med dette utgangspunktet er det mulig å bruke utenlandsk arbeidskraft, også til å løse kapasitetsproblemer på byggherresiden. Konjunktursituasjonen i Europa innebærer en mulig kostnadseffektiv utbygging i Norge ved bruk av utenlandske entreprenører. Dette er en særlig mulighet for Norge så lenge det er lavkonjunktur i Europa. En eventuell høykonjunktur i Europa Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 4

5 Sammendrag Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. Like fullt er det identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i årene som kommer. I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. samferdselsinvesteringer utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), og intervjuer med sentrale aktører i anleggssektoren. Hvor store er identifiserte investeringsbehov i stamveg- og jernbanenettet sammenlignet med andre årlige investeringer som også berører anleggsmarkedet? I samarbeid med Spekter har vi identifisert fem ulike nivåer på samferdselsinvesteringene de neste 20 årene. Disse er dagens nivå og fire ulike utbyggingsalternativer. En innvending som reises mot ytterligere årlige investeringer i infrastruktur innen samferdselsområdet er de pressvirkningene dette vil gi for økonomien. På oppdrag av Spekter har Oslo Economics belyst pressvirkninger av å bygge ut et moderne stamveg- og jernbanenettet i løpet av 20 år. Analysen er basert på offentlig statistikk, en egen modellberegning av pressvirkningene av økte årlige Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 5

6 Milliarder kroner Figur 0.1 Økte årlige samferdselsinvesteringer ved forskjellige alternativer for utbyggingstempo. Sammenlignet med dagens nivå ,7 17,8 28, A B C D Dagens nivå per år Tillegg per år Kilde: Transportetatenes planer for veg og bane, Spekter, Oslo Economics Alternativ A: Realisering av transportetatenes forslag til NTP Transportetatenes forslag til NTP , alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår. Alternativ B: Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 17,8 mrd. kr. Alternativ C: Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, men realisering av øvre ytterpunkt for investeringsbehov i transportetatenes langsiktige planer. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 28,7 mrd. kr. 1 Dagens nivå inkluderer investeringer i veg og bane (kommune, fylke, stat), men er eksklusive investeringer i havner og lufthavner. Alternativ D: I tillegg til de ovennevnte planene, legges det inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 6

7 timer for persontogene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og Göteborg i samme tidsperiode, altså i løpet av 20 år. Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen Spekter på bakgrunn av Høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket. Investeringer fra alternativ C inngår. Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens: 45,6 mrd. kr. Øvrige sektorer har signalisert betydelige investeringer i samme tidsperiode som kommende NTP-periode. Med utgangspunkt i dagens investeringsnivå er samferdselsinvesteringene små sammenlignet med samlede anleggsinvesteringer. Investeringene i petroleumssektoren summerte seg til 145 mrd kroner i Til sammenligning var samferdselsinvesteringene i sum 31 mrd kroner. 2 Er det ledig kapasitet i dagens anleggsbransje? Sammenlignet med situasjonen for fem-seks år siden er sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet endret. Mellom-Europeiske entreprenører har startet å etablere seg i Norge eller Norden for å tilby sine tjenester i anbudskonkurranser. Norske entreprenører signaliserer mulighet til å øke kapasiteten, blant annet ved å trekke på arbeidskraft fra andre land. Tilsvarende signaliserer utenlandske entreprenører at det norske markedet er svært interessant og at de har kapasitet til store utbyggingsprosjekter. Hvordan vil prisnivået i økonomien, gjennom pris- og lønnsmekanismene i anleggsmarkedet, respondere på økte samferdselsinvesteringer? Det fremgår av SSB sine modellkjøringer at en økning i samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien. 2 Anslaget inkluderer investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke havner. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 7

8 Pengemarkedsrente, prosent Figur 0.2 Virkning på pengemarkedsrenta i 2018 av økte samferdselsinvesteringer. Illustrasjon ved et initialt nivå på pengemarkedsrenta lik 4,0 prosent 3. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Initielt rentenivå Alt D Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet, mrd kr Kilde: SSB og Oslo Economics En realisering av planforslaget til NTP (Alternativ A) gir svært beskjedne makroøkonomiske effekter. Målt som effekt på økt pengemarkedsrente forventer SSB en økning på under et tiendels prosentpoeng (under 10 basispunkter) i Resultatene for alternativ A viser at lønningene vil øke med 0,2 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Omregnet til årlig gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ A omtrent 0,03 prosentpoeng. Selv med det mest ekspansive investeringsalternativet (Alternativ D) blir pressvirkningene i økonomien kun moderate. For dette investeringsalternativet blir effekt på pengemarkedsrenten i overkant av et halvt prosentpoeng. Resultatene for alternativ D viser at lønningene vil øke med 2,0 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Omregnet til årlig gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ D omtrent 0,4 prosentpoeng. 3 Økning i statlige investeringer i veg og bane per år utover dagens nivå på 17,8 mrd kr: Alt A + 4,7 mrd kr, Alt B + 17,8 mrd kr, Alt C + 28,7 mrd kr, Alt D + 45 mrd kr. Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i referansealternativet. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet. Konsekvenser for anleggsmarkedet? Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil i første rekke gi utslag i anleggsmarkedet. Statistiske modellkjøringer har sine Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 8

9 begrensninger. Vi har derfor gjort en egen vurdering av barrierer og muligheter i anleggsmarkedet. Næringsspesifikt sysselsettingsbehov? Forholdstallet mellom investeringer i nye veganlegg og sysselsetting er om lag slik at investering på 2,5 millioner kroner tilsvarer et årsverk i sysselsetting, altså et forholdstall på 2,5. Dette er et usikkert anslag, som blant annet vil kunne variere med type prosjekt (tunnel, bru, veg, kompliserte kryss, betongarbeider) som alle krever ulike teknologiske løsninger. Tilsvarende forholdstall hos byggherre er anslagsvis 25. Investeringer i tråd med de alternativene A-D vil gi økt sysselsettingsbehov hos utførende entreprenører i intervallet personer, og mellom personer i byggherrefunksjonen. Hvilke knappheter eksisterer, og hvilke kapasitet kan utenlandske entreprenører tilføre? Tilgangen på kapitalvarer vurderer vi som god. Entreprenørene har få praktiske begrensinger i å utvide denne typen kapasitet utover dagens nivå. Det er et velfungerende internasjonalt marked for å kjøpe og leie anleggsmaskiner, tunnelutstyr og annet teknisk utstyr/innsatsvarer. Knapphet på råvarer og materialer vil etter vår vurdering også i liten grad medføre risiko for press i norsk økonomi. Knapphet på arbeidskraft er trolig den eneste innsatsfaktoren i anleggsbransjen som kan medføre prispress. NAV kartlegger regelmessig rekrutteringsproblemer i arbeidsmarkedet. Store rekrutteringsproblemer er en indikasjon på flaskehalser. Resultatene viser at bygge- og anleggsbransjen i 2012 til sammen manglet over personer. I forhold til sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen utgjør mangelen på arbeidskraft 3,2 prosent, noe som er dobbelt så høyt som for alle næringer samlet (1,5 %). Dette indikerer at knapphet på arbeidskraft er en relevant problemstilling for anleggsbransjen. Samtidig ser vi at rekrutteringsproblemene i bygge- og anleggsbransjen har avtatt etter Vår overordnede vurdering er likevel at knapphet på arbeidskraft i anleggsbransjen i dag bare i begrenset grad utgjør en flaskehals. Import av arbeidskraft fungerer som en ventil for å motvirke Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 9

10 prispress. Dersom kapasiteten i anleggsbransjen skal økes, er import av arbeidskraft helt nødvendig. Dette kan skje både gjennom norske selskap og via utenlandske entreprenører. Både norsk og utenlandsk arbeidskraft innenfor anleggsbransjen er relativt mobil. Erfaring fra for eksempel utbyggingen av Melkøya i Hammerfest indikerer en slik mobilitet innen det norske anleggsmarkedet. Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet Tilbud av utenlandske entreprenører sine tjenester vil bidra til å dempe eventuelle pressvirkninger i økonomien. For å stimulere entreprenørene til å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet må vi søke å redusere de barrierene de møter. Størrelsen på oppdraget Realisering av samferdselsinvesteringer i Norge kan innebære enkelte store prosjekter, også målt i en Europeisk målestokk. Ifølge utenlandske entreprenører skaper de store prosjektene interesse hos utenlandske entreprenører. Store prosjekter er derfor i seg selv ingen barriere for utenlandsk deltakelse i det norske anleggsmarkedet. Derimot vil små oppdrag være ekskluderende med bakgrunn i etableringskostnadene. Krav til norsk språk er i dag en barriere for utenlandske entreprenører. Byggherrene krever at en viss andel av arbeidsstokken på anlegget skal snakke norsk. Slike krav er innført blant annet for å ivareta sikkerheten på anlegget. På sikt forventer imidlertid byggherrene at kravene vil lempes på, og det skal åpnes for en høyere andel engelsktalende anleggsarbeidere. Teknisk anleggskompetanse spesifikk for Norge erfaringer med utenlandske entreprenører har vist at anleggsarbeid i Norge kan gi tekniske utfordringer som er spesifikke for Norge. Kunnskap om den norske anleggsprosessen er en barriere. Utenlandske entreprenører forteller om kompetansebehov om planprosess, arbeidsmiljølov og kunderelasjon til byggherre. Manglende kompetanse om norske underleverandører er en barriere for utenlandske entreprenører. Eksempler er informasjon om hvilke underleverandører som er leveringsdyktige, og om hva som er riktig pris i markedet for underleverandører. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 10

11 Behov for norsk fagkompetanse er en barriere for utenlandske entreprenører. Vår vurdering er at en slik barriere vil avta gjennom erfaring med det norske anleggsmarkedet. En mer effektiv planlegging og gjennomføring av store investeringsprosjekter kan gi bedre utnyttelse av både norsk og utenlandsk kapasitet. Den kanskje største flaskehalsen i anleggsmarkedet samlet sett ligger i byggherrekapasitet, dvs. hos Jernbaneverket og Statens vegvesen, slik arbeidet er organisert i dag. Det må vurderes hvilke tiltak knyttet til arbeidskraft og organiseringsform som kan redusere denne utfordringen. En organiseringsform der Jernbaneverket og Statens vegvesen i større grad begrenser sin rolle til eierskap, og kjøper inn tjenester som tradisjonelt byggherreansvar, byggherreombudstjeneste og prosjektledelse, vil isolert sett øke fleksibiliteten og redusere flaskehalsen i byggherrekapasitet. Vår samlede vurdering er at bruk av utenlandske entreprenører og arbeidskraft kan dempe presset i økonomien ved å tilføre kritisk kapasitet. SSBs beregninger avdramatiserer også effektene på økonomien av betydelige økninger i samferdselsinvesteringene. Det er imidlertid en rekke flaskehalser og barrierer som begrenser i hvilken grad Norge kan nyttiggjøre seg utenlandsk kapasitet. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 11

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. Med dette utgangspunktet har vi vurdert betydningen av økte samferdselsinvesteringer for pressvirkningene i økonomien. Press i økonomien oppstår ved høy kapasitetsutnytting av arbeidskraft, maskiner og materiell. Om det i en slik situasjon oppstår en etterspørselsøkning, kan det gi et prispress oppover, med inflasjonsøkning som resultat. Blant økonomer er det bred enighet om at samfunnets kostnader av høy inflasjon er store. Av størst betydning er trolig kostnader som følger med økt usikkerhet til beslutningstakeres fremtidige inntekter og utgifter. Økonomisk aktivitet strekker seg normalt på tvers av næringer. Bedrifter i én næring kan tilby innsatsvarer til en annen næring, og etterspørre innsatsvarer fra en tredje næring. Press som oppstår i én næring, som for eksempel anleggsnæringen, kan derfor spre seg til resten av økonomien. For å kunne si noe om eventuelle pressvirkninger, er det vesentlig at vi både kjenner kapasitetsutnyttelsen i anleggsmarkedet, samvirkninger i økonomien og muligheten for å trekke på kapasitet fra utlandet. 1.2 Problemstilling Vi er bedt om å vurdere pressvirkninger i økonomien av å bygge ut stamveg- og jernbanenettet. For å kunne vurdere omfanget av eventuelle pressvirkninger, må vi besvare noen sentrale spørsmål: Hvor store er nye årlige investeringer i stamveg- og jernbanenettet sammenlignet med andre årlige investeringer som også berører anleggsmarkedet? Er det ledig kapasitet i dagens anleggssektor? Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 12

13 Hvordan vil prisnivået i økonomien, gjennom pris- og lønnsmekanismene i anleggsmarkedet, respondere på økte samferdselsinvesteringer? Hvilke kapasitet kan utenlandske entreprenører tilføre? MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi. Modellberegningene er basert på ulike scenarier for samferdselsinvesteringer, og resultatene viser hvordan hvert alternativ avviker fra referansebanen. SSB gjennomførte modellberegningene i januar og februar Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby sine tjenester i det norske anleggsmarkedet? 1.3 Metode For å besvare problemstillingen har vi benyttet en tredelt metodisk tilnærming. På tross av at modellene til SSB er svært kompliserte, bygger de på enkelte forenklede forutsetninger om økonomien. Én slik forenklet forutsetning er tilbudssiden i anleggsmarkedet. Tilbudssiden er ikke modellert med spesifikke relasjoner som beskriver import av arbeidskraft, eller mulighet for å leie inn utenlandske entreprenører. Modellberegninger fra SSB Intervjuer Intervjuer av sentrale aktører Sammenstilling av offentlig statistikk Modellberegninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. SSB har benyttet MODAG i sine modellberegninger. SSBs modeller blir av ansvarlige myndigheter benyttet som grunnlag for egne vurderinger av pressvirkninger. Som et supplement til SSB sine modellberegninger har vi gjennomført en egen vurdering av pressvirkninger i anleggsmarkedet. Vår vurdering er basert på intervjuer med informanter fra anleggsmarkedet. Gjennom intervjuene har vi innhentet informasjon om erfaringer og muligheter i anleggsmarkedet med utenlandske entreprenører. Entreprenører som utfører anleggsoppdrag innenfor Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 13

14 samferdselssektoren er målgruppen for intervjuene. Vi har valgt ut både entreprenører som tar eller ønsker å ta oppdrag i Norge. I dette utvalget inngår både norske selskaper og utenlandske selskaper. Samlet har vi intervjuet syv informanter hos entreprenørene. I tillegg har vi intervjuet informanter fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. Begge disse etatene er byggherre for denne typen anleggsoppdrag. Intervjuene ble gjennomført i løpet av november og desember (Prop. 1 Samferdselsdepartementet). Indikator for rekrutteringsproblemer her hentet fra NAVs bedriftsundersøkelse Offentlig statistikk Ved siden av modellberegninger og intervjuer har vi sammenstilt offentlig tilgjengelig statistikk. Statistikken gir grunnlag for å vurdere samferdselssektorens betydning i hele økonomien, både som andel av samlet investeringsnivå i hele anleggsmarkedet, men også for å vurdere sysselsettingsbehovet innen samferdselsanlegg. Statistikken vi har fremskaffet beskriver innsatsvarer i anleggsmarkedet, samlede investeringer i anleggsmarkedet og indikator for rekrutteringsproblemer innen bygge- og anleggsnæringen. Tall for innsatsvarer i anleggsmarkedet er hentet fra Nasjonalregnskapet. Samlede investeringer er hentet fra Statnett, Petroleumsdirektoratet og Årlig samferdselsbudsjett Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 14

15 2 Alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren I den følgende analysen skal vi vurdere pressvirkninger i økonomien av at investeringene økes fra dagens nivå. Som beslutningsgrunnlag for å allokere investeringene der behovet er størst, utarbeider Samferdselsdepartementet hvert fjerde år Nasjonal transportplan (NTP). NTP inneholder en oversikt over samferdselsprosjekter som bør prioriteres i neste tiårsperiode. Listen over samferdselsprosjekter i NTP baserer seg på transportetatenes forslag. Med utgangspunkt i etatenes analyser har vi sammenstilt ulike alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren. I utbygging av infrastruktur har vi som nevnt to grunnleggende utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte samferdselsinvesteringer er nødvendig for å forsere utbyggingstempo. 2.1 Fem alternativer for samferdselsinvesteringer I den videre analysen har vi lagt til grunn fire ulike alternativer for utvikling i investeringer som sammenholdes med en referanseutvikling, som presentert i Tabell 2-1. Referanseutviklingen innebærer en videreføring av dagens nivå for statlige investeringer i veg og bane, angitt i 2013-budsjettet til Samferdselsdepartementet. Det høyeste investeringsnivået (alternativ D) innebærer at årlige investeringer øker fra 17,8 til 63,5 mrd kroner, det vil si 3,5 ganger dagens nivå. Tabell 2-1 Årlige investeringer i hvert alternativ. Mrd kroner. Alternativ Beskrivelse av innhold Investeringsnivå Endring fra referansebanen Jernbanbane Veg Sum Jern- Veg Sum Referanseutvikling Dagens investeringsnivå 4,8 13,0 17,8 Alt. A Transportetatenes forslag 7,4 15,1 22,5 2,6 2,1 4,7 til NTP (+45%) Alt. B Transportetatenes langsiktige 13,1 22,6 35,7 8,3 9,6 17,8 behov, lavt anslag Alt. C Transportetatenes langsiktige 18,3 28,2 46,5 13,5 15,2 28,7 behov, høyt anslag Alt. D Utbygging av langdistanse jernbane, i tillegg til transportetatenes langsiktige behov (høyt anslag) 35,2 28,2 63,5 30,4 15,2 45,6 Kilde: Samferdselsdepartementets statsbudsjett 2012 (Prop. Nr 1), JBV, SVV Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 15

16 Tabell 2-2 Årlige investeringer i hvert alternativ. Beskrivelse. Alternativ A: Transportetatenes forslag til NTP (+45%) Realisering av transportetatenes forslag til NTP Transportetatenes forslag til NTP , alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår. Alternativ B: Transportetatenes langsiktige behov, lavt anslag Alternativ C: Transportetatenes langsiktige behov, høyt anslag Alternativ D: Utbygging av lang-distanse jernbane, i tillegg til transportetatenes langsiktige behov (høyt anslag) Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, men realisering av øvre ytterpunkt for investeringsbehov i transportetatenes langsiktige planer. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A. I tillegg til de ovennevnte planene, legges det inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire timer for persontogene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og Göteborg i samme tidsperiode, altså i løpet av 20 år. Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen Spekter på bakgrunn av Høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket. Investeringer fra alternativ C inngår. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 16

17 Langsiktige planer som realiseres i henholdsvis nedre og øvre ytterpunkt i alternativ B og C fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Disse inkluderer: Jernbanen bygges med dobbeltspor som muliggjør minutters frekvens i nærtrafikken, reduserte reisetider og halvtimesfrekvens i regiontrafikken. På Østlandet bygges ny Oslotunnel og fullfører/bygger dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger og Gjøvik. På Vestlandet bygges dobbeltspor fra Bergen til Voss og fra Sandnes til Bryne. I Trøndelag bygges dobbeltspor fra Støren via Trondheim til Steinkjer, kombinert med elektrifisering på hele strekningen. Godstiltakene er en rekke oppgraderte og nybygde godsterminaler eksempelvis i Oslo og Trondheim, samt en rekke nye og forlengede kryssingsspor. Nytt signalsystem skal bygges ut og strømforsyningen skal tilpasses økt kapasitet. I tillegg kan det være aktuelt med enkelte andre tiltak, eksempelvis elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. Stamvegnettet bygges ut slik at det tilfredsstiller kravene i vegnormalen. Det vil si minimum 8,5 meter vegbredde ved hastigheter på 80 km/t og over (populært kalt gul midtstripe ), og realisering av 4- og 2/3-feltsveger med midtdeler hvor trafikkmengdene tilsier dette. Det er satt opp ni fergeavløsningsprosjekt, hvorav seks på E39. I tillegg kommer en rekke trafikksikkerhetstiltak, herunder skred- og tunnelsikring. Pressvirkningene er vurdert på bakgrunn av endringer fra referanseutvikling. Vi forutsetter en anleggsperiode på 20 år med likt årlig investeringsnivå. I alternativ B, C og D forutsettes det at transportetatenes planer forseres, med ferdigstillelse innenfor Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 17

18 anleggsperioden. For å omregne etatenes egne anslag til kroner har vi benyttet SSBs kostnadsindeks for anleggsarbeid. Figur 2-1 Innfasing av samferdselsinvesteringer over en 20- årsperiode. Akkumulering av årlige investeringer i løpet av perioden. 5 investeringsalternativer. Mrd 2013-kroner Aternativ D: Utbygging av langdistanse jernbane Alternativ C: Transportetatenes langsiktige behov, høyt anslag Alternativ B: Transportetatenes langsiktige behov, lavt anslag Alternativ A: Transportetatenes forslag til NTP (+45%) Referanseutvikling: Dagens investeringsnivå Kilde: SVV, JBV, Samferdselsdepartementets statsbudsjett, Oslo Economics Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 18

19 Andre store anleggsinvesteringer For å illustrere den overordnede betydningen av økte samferdselsinvesteringer har vi sammenstilt de tre største sektorene som er berørt av anleggsinvesteringer. 3.1 Petroleumssektoren De største anleggsinvesteringene finner vi petroleumssektoren. Petroleumsinvesteringen har de siste 10 årene doblet seg. Oljedirektoratet forventer en videreføring av trenden i siste tiårsperiode frem til 2017, se Figur 3-1. Oljedirektoratets anslag for kommende petroleumsinvesteringer er omtrent i tråd med SSB sine egne anslag. 4 Figur 3-1 Petroleumsinvesteringer, ekskl. leting. Historisk utvikling. Prognoser frem til priser, mrd kroner Kilde: SSB og Oljedirektoratet 3.2 Kraftsektoren Investeringer i kraftsektoren er i hovedsak anleggsinvesteringer. Innenfor kraftsektoren har investeringene økt fra 5 mrd kroner årlig til 20 mrd kroner i 2012, se Figur Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Sokkelåret 2012, Oljedirektoratet, januar 2013 Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 19

20 Figur 3-2 Investeringer i kraftsektoren. Historisk utvikling. Prognoser frem til priser, mrd kroner Kilde: SSB og Statnett Ifølge SSB forventes fortsatt vekst i kraftinvesteringene, noe som skyldes forventet oppgradering av produksjonsanlegg og behov for forbedringer i distribusjonsnettet. 7 I Figur 3-2 har vi lagt til grunn Statnetts investeringsplan for kraftsektoren. Investeringsanslagene 6 Investeringsplan frem mot 2027, Statnett, september Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars 2013 innebærer en utvikling frem mot vel 26 mrd årlig i En slik utvikling representerer en noe kraftigere vekst enn SSB sine anslag for offentlige investeringer i samme periode frem til Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med andre anleggsinvesteringer Samlede samferdselsinvesteringer er i sum omtrent 31 mrd kroner. Dette anslaget inkluderer samtlige samferdselsinvesteringer, herunder investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke investeringer i havner. 8 Med utgangspunkt i dagens investeringsnivå er samferdselsinvesteringer små sammenlignet med summen av anleggsinvesteringer i petroleumssektoren, kraftsektoren og samferdselsinvesteringer. Investeringene i petroleumssektoren summerte seg til 145 mrd kroner i Statlige investeringer i veg- og jernbane er hentet fra Samferdselsdepartementets Prop , Kommunale og fylkeskommunale investeringer i vei er hentet fra KOSTRA og investeringer i lufthavner er hentet fra Avinors årsrapport Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 20

21 Figur 3-3 Anleggsinvesteringer, fordelt på vei- og jernbane, kraftsektoren og petroleumssektoren, ekskl. leting. 2012, mrd kroner 31 anleggsarbeid innen veg- og jernbane. Dette er en fordel dersom veg- og jernbaneinvesteringer økes. På en annen side vil økte investeringer i petroleumssektoren og kraftsektoren kunne skape kapasitetsproblemer hos entreprenører som bygger veg- og jernbaneanlegg. 145 Kilde: SSB, Samferdselsdepartementet og Avinor 19 Samferdsel Kraftsektoren Petroleumssektoren Fleksibiliteten i kapasiteten vurderer vi som større mellom kraftsektoren og veg- og jernbane, enn mellom petroleum og vegog jernbane. Innen petroleumssektoren er det i første rekke entreprenører som bygger landanlegg som er fleksible til å kunne tilby anleggskapasitet innen veg- og jernbane. Det har ligget utenfor vårt oppdrag å nærmere vurdere grenseflatene mellom nevnte deler av anleggsmarkedet. 3.4 Fleksibilitet mellom sektorene i anleggsnæringene Til en viss grad utfører de samme entreprenørene anleggsarbeid innenfor petroleumssektoren, kraftsektoren og vei- og jernbaneutbygging. Det innebærer at anleggskapasiteten i petroleumssektoren og kraftsektoren kan benyttes til Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 21

22 4 Modellberegninger SSB har gjennomført en selvstendig modellberegning av pressvirkninger i økonomien. 9 Denne analysen inngår som et viktig bidrag i våre samlede analyser av pressvirkningene i økonomien. I dette kapittelet redegjør vi for resultatene fra SSB sine modellkjøringer. 4.1 Små pressvirkninger i økonomien Resultatene fra SSB sine modellkjøringer viser at en økning i samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien. Modellresultatene er presentert som endringer i sentrale makroøkonomiske indikatorer fra en referansebane, se Tabell 2-1. I referansebanen holdes samferdselsinvesteringene på konstant nivå. SSB har forutsatt at investeringer øker fra 2013, og vurdert pressvirkningene i Statistisk sentralbyrå, Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer. Rapporter 18/2013. Tabell 4-1 Virkninger i 2018 av å øke årlige samferdselsinvesteringer fom Resultater presentert som avvik fra referansebane. Endring i prosentpoeng der annet ikke fremgår. Konjunktursituasjon med høyt prispress (2,5 prosent arbeidsledighet) Alt A Alt B Alt C Alt D BNP FN, pst. 0,20 0,67 1,12 2,1 Lønn, pst. 0,19 0,68 1,14 2,0 KPI, pst. 0,01 0,04 0,07 0,1 Nettoeksport som andel av BNP -0,17-0,58-0,84-1,77 Pengemarkedsrente 0,06 0,21 0,36 0,6 Ledighetsrate -0,02-0,07-0,11-0,19 Sysselsetting i alt, ant. pers Sysselsetting i industrien, ant. pers Sysselsetting i bygg og anlegg, ant. pers Sysselsetting i øvrige næringer, ant. pers Kilde: SSB Pengemarkedsrenta er den makroøkonomiske indikatoren i modellresultatene som best fanger opp eventuelle pressvirkninger i økonomien. Dette fordi modellen er utformet med endogen rente og valutakurs, en mekanisme som reflekterer at sentralbanken vil Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 22

23 Pengemarkedsrente, prosent øke renta ved prispress. Med en slik forutsetning vil ikke prispress slå fullt ut i økte priser (inflasjon). Derfor tillegger vi pengemarkedsrenta mer vekt i vår kvalitative vurdering av samlede pressvirkninger i økonomien enn konsumprisindeksen (KPI). Figur 4-1 Virkning på pengemarkedsrenta av økte samferdselsinvesteringer i ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Initielt rentenivå Alt D Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet Kilde: SSB og Oslo Economics Resultatene fra modellkjøringen viser at en realisering av planforslaget til NTP (alternativ A) gir svært beskjedne effekter på pengemarkedsrenta. Målt som effekt på økt pengemarkedsrente anslår modellen under et tiendels 10 Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i referansealternativet lik 4,0 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet. 4,0 prosent er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 23

24 Lønnsvekst fra foregående år, prosent prosentpoeng (under 10 basispunkter) i Selv med det mest ekspansive investeringsalternativet (alternativ D) blir Figur 4-2 Virkning på lønnsvekst av økte samferdselsinvesteringer i pressvirkningene i økonomien moderate. For dette investeringsalternativet blir effekt på pengemarkedsrenten i overkant av et halvt prosentpoeng. Lønnsutvikling er en makroøkonomisk indikator som i modellen vil påvirkes av eventuelle økte investeringer. Modellresultatene viser imidlertid at ingen av våre alternativer for økte investeringer vil medføre høy lønnsvekst. Resultatene for alternativ A (de laveste økningene i samferdselsinvesteringene) viser at lønningene vil øke med 0,2 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. For alternativ D (det mest ekspansive investeringsalternativet) vil 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Alt A Alt B Alt C Alt D Initiell lønnsvekst Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet Kilde: SSB og Oslo Economics samme størrelse være 2,0 prosent i Omregnet til årlig prosentvis gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ A og D henholdsvis omtrent 0,03 og 0,4 prosentpoeng. Dersom den samlede lønnsveksten i referansealternativet er 4,5 Sysselsettingen vil øke som følge av økte samferdselsinvesteringer. Samlet sysselsetting vil i 2018 øke med sammenlignet med referansebanen i alternativ A, mens årlig i 2018, vil en årlig lønnsvekst i alternativ A ha økt til 4,53 prosent i 2018, og 4,9 prosent i alternativ D. Resultatene for lønnsutviklingen gjelder samlet for hele økonomien, og er ikke egnet til å belyse lønnspress i anleggssektoren isolert. 11 Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn lønnsvekst i referansealternativet lik 4,5 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative betydningen av forskjeller i lønnsutvikling som SSB har modellberegnet. 4,5 prosent er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 24

25 tilsvarende størrelse er omtrent i alternativ D. Mellom 80 og 90 prosent av denne sysselsettingsveksten vil inntreffe i bedrifter innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. I modellen forutsettes det ingen endring i arbeidsinnvandringen som følge av de økte samferdselsinvesteringene. Ingen av de øvrige makroindikatorene som er presentert i Tabell 2-1 viser pressvirkninger som kvalitativt avviker fra vurderingene ovenfor. Økte samferdselsinvesteringer bidrar til å øke samlet produksjon i økonomien, noe som vises gjennom økt bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (BNP FN). Samtidig vil økningen i samferdselsinvesteringer øke importen og redusere eksporten. Resultatene viser at Nettoeksport som andel av BNP avtar når samferdselsinvesteringene øker. 4.2 Konjunktursituasjonen En konjunktursituasjon med lavere kapasitetsutnyttelse i økonomien vil gi mindre pressvirkninger i økonomien enn dagens konjunktursituasjon. SSB har modellberegnet effekten av to ulike konjunktursituasjoner. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse var arbeidsledighetsraten i ,2 prosent. I resultatene som er presentert ovenfor har vi presentert resultater basert på en referansebane med arbeidsledighet på 2,5 prosent. For å vurdere betydningen av en konjunkturutvikling med noe lavere press i økonomien, har SSB beregnet modellresultater med 4,0 prosent arbeidsledighet i referansebanen. Når vi bruker modellresultatene til å vurdere pressvirkninger i økonomien, representerer 2,5 prosent arbeidsledighet for øvrig en mer konservativ forutsetning, enn 4,0 prosents arbeidsledighet. Effekten på pengemarkedsrenta av økte samferdselsinvesteringer vil ifølge modellresultatene i liten grad påvirkes av forutsetninger om konjunkturutviklingen. Til sammenligning har forutsetning om konjunktursituasjonen mer betydning for effekten av økte samferdselsinvesteringer på lønnsutviklingen. Med en konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent arbeidsledighet) vil lønningene øke med 1,4 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. Tilsvarende størrelse er 2,0 prosent for beregningene med 2,5 prosents arbeidsledighet. Resultatene for modellkjøringene konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent arbeidsledighet) foreligger i vedlegg. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 25

26 4.3 Handlingsregelen Det er en konflikt mellom å følge handlingsregelen og gjennomføre en ekspansiv finanspolitikk. Økte samferdselsinvesteringer representerer en mer ekspansiv finanspolitikk, og kan isolert sett bidra til at handlingsregelen brytes. Vi vurderer imidlertid at med en finanspolitikk som regjeringene har ført i de senere år trenger ingen av investeringsalternativene å innebære at handlingsregelen må brytes. Svaret på spørsmålet om samferdselsinvesteringene alene vil bidra til å bryte handlingsregelen er imidlertid ikke entydig. I praksis vil også svingninger i oljepris, valutakurs og aksjekurser påvirke om handlingsregelen brytes. I modellen forutsettes det at økte investeringer finansieres gjennom avkastningen på Statens pensjonsfond utland (SPU). I tillegg vil økte skatteinntekter som følger av økt aktivitetsnivå i noen grad bidra til å finansiere de økte investeringene. I SSB konjunkturrapport fra desember 2012 ble avstanden til handlingsregelens fire-prosentbane ( underforbruket av oljepenger ) anslått til 1-1,5 prosent av SPU for årene Med dette utgangspunktet er SSB sin vurdering at de økte samferdselsinvesteringene ikke medfører et brudd med handlingsregelens fire-prosentbane i disse årene. 4.4 Modellens begrensninger SSB har beregnet pressvirkningene med modellen MODAG. MODAG er egnet til å vurdere aggregerte makroøkonomiske størrelser som presentert ovenfor. Modellen har imidlertid enkelte forutsetninger som begrenser en allmenn tolkning av resultatene. Generelt kan vi si at forutsetningene i modellen trekker i retning av å overvurdere pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer. Samtidig undervurderer forutsetningene i modellen betydningen av pressvirkningene som oppstår lokalt, og innenfor anleggssektoren. Arbeidsinnvandring vil i praksis være en reduserer pressvirkninger av for eksempel økte samferdselsinvesteringer. Modellen forutsetter at hele arbeidstilbudet er begrenset til det norske arbeidsmarkedet, uten å eksplisitt ta hensyn til arbeidsinnvandring. Dette er en forutsetning som isolert sett bidrar til å overvurdere pressvirkningene. Modellen er imidlertid Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 26

27 utformet slik at arbeidstilbudet er sensitivt for vekst i lønninger, noe som isolert sett begrenser pressvirkninger i arbeidsmarkedet. Modellen er ikke utformet med tanke på å vurdere sektorspesifikke og geografiske pressvirkninger. Arbeidskraften er forutsatt å være homogen, og vil flytte seg lettere mellom sektorer og landsdeler enn hva som kan være tilfellet for en enkeltvis sektor som anleggsektoren. Dette er en forutsetning som isolert trekker i retning av å undervurdere betydningen av pressvirkningene som oppstår lokalt og innenfor anleggsektoren. Samferdselsinvesteringene vil i modellen i hovedsak rette seg mot bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis vil kun anleggssektoren bli direkte berørt. Ettersom bedrifter innen anleggsvirksomhet er mer kapitalintensive enn innenfor byggevirksomhet, vil modellen overvurdere det samlede sysselsettingsbehovet som oppstår ved økte samferdselsinvesteringer. Isolert sett blir dermed pressvirkningene også overvurdert. For en nærmere redegjørelse for resultatene vi presenterer i denne rapporten, samt en mer grundig beskrivelse av forutsetninger om MODAG viser vil til rapporten fra SSB. Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 27

28 5 Anleggsmarkedet Investeringen retter seg mot anleggsmarkedet. Vi har derfor vurdert kapasiteten i dette markedet spesifikt. 5.1 Markedsavgrensning Det norske anleggsmarkedet for veg og jernbane er dominert av noen få store entreprenører. Deres kapasitet er i hovedsak rettet mot å tilby tjenester i det norske markedet. De fleste store entreprenører i Norge er også etablert i de andre nordiske landene. De nasjonale kontorene har imidlertid ansvar for å tilby tjenester i respektive land. Med dette utgangspunktet kan vi betrakte hvert land som egne markeder. Dette synet ble i 2004 fremhevet i rapport fra Nordisk Ministerråd. 12 Denne rapporten identifiserer en rekke barrierer for et felles nordisk anleggsmarked. I de etterfølgende årene frem mot 2008 har transportetatene i de nordiske landene samarbeidet om tiltak for å bryte ned barrierer. 13 På tross av at det er barrierer for et felles nordisk anleggsmarked viser erfaring og informasjon fra intervjuer at kapasiteten i noen grad tilbys på tvers av landegrensene. Fleksibilitet til å tilby kapasitet på tvers av grensene er tegn på en viss integrering av et felles nordisk anleggsmarked. I de senere årene har vi sett økt deltakelse fra entreprenører som er etablert i Mellom-Europa. Entreprenører fra Mellom-Europa har deltatt i anbudskonkurranser i det norske anleggsmarkedet innenfor veg- og jernbanebygging, og vunnet flere av dem. Deler av den nødvendige kapasitet for å utføre disse prosjektene har vært mulig å forflytte fra Mellom-Europa til Norge. Dette indikerer at de mellom-europeiske entreprenørene i noen grad har lykkes i å bryte ned geografiske barrierer. 12 Gemensam nordisk anläggningsmarknad - Möjligheter till en bättre fungerande hnordisk marknad inom anläggningsbranschen, Nordisk Ministerråd, Felles nordisk anleggsmarked, Sluttrapport sammendrag, GNA (Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad), Oktober 2008, Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 28

29 Entreprenørene fra Mellom-Europa vi har intervjuet trekker frem at mange av de samme barrierene er aktuelle i dag. Våre informanter opplever at barrierene er av så stor betydning at de så langt har valgt å samarbeide med norske entreprenører. 5.2 Dagens anleggsmarked Anleggsmarkedet i Norge har i de senere årene blitt dominert av noen få store entreprenører. Dette er først og fremst Veidekke, Skanska, AF gruppen, NCC, Peab og Mesta Entreprenør. Andre entreprenører som er etablert i det norske anleggsmarkedet er Hærhe, Reinertsen, Leonard Nilsen & Sønner AS, Kruse Smith og E. Opedal & Sønner. Til sammen står disse selskapene for hoveddelen av hele det norske markedet. Dette er informasjon som har fremkommet i samtaler med våre kontaktpersoner i anleggsbransjen, samt oversikter over deltakelse i Statens vegvesens og Jernbaneverkets anbudsrunder. Sammenlignet med situasjonen for fem-seks år siden er sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet endret. Enkelte mellom-europeiske entreprenører har etablert seg i Norge og Norden for å tilby sine tjenester i anbudskonkurranser. Etablereringen er per i dag normalt avgrenset til en administrativ enhet. Erfaring har imidlertid vist at også resten av organisasjonen stiller nødvendig kapasitet for å utføre oppdrag. Tall fra Statens vegvesen bekrefter inntrykket av økt deltakelse fra utenlandske entreprenører. 14 I 2009 gjennomførte Statens vegvesen 26 anbudskonkurranser på over 100 mill. kr. I alt deltok to utenlandske entreprenører og én av dem vant. I 2012 gjennomførte Statens vegvesen 21 anbudskonkurranser på over 100 mill. kr. Utenlandske firma deltok i 14, og vant 12 av dem. Jernbaneverket viser til tre nylig inngåtte kontrakter med fire mellom-europeiske entreprenører som de senere årene har vunnet markedsandeler i det norske anleggsmarkedet: 15 Hochief har deltatt i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Alpine Bau GmbH har deltatt i fellesprosjektet E6- Dovrebanen 14 Artikkel i E24 den 20. desember 2012, Reiste kilometer for å bygge norsk bro 15 Jernbanemagasinet nr Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 29

30 Marti Contractors/IAV har deltatt i jernbaneprosjektet Holm-Nykirke Basert på samtaler med byggherrer fremkommer det at pris er den viktigste årsaken til at utenlandske entreprenører har vunnet konkurransene. Innenfor det norske anleggsmarkedet er det mange mindre maskinentreprenører, samtidig som det finnes mange små og mellomstore regionale entreprenører. Disse kan i noen grad konkurrere om mindre og mellomstore anleggsprosjekter, men ikke store anleggsprosjekter. Derimot kan slike entreprenører inngå som underleverandører til de større entreprenørene. 5.3 Utenlandske entreprenører som ønsker å etablere seg i Norge Ved siden av mellom-europeiske entreprenører som allerede har utført anleggsprosjekter i Norge, er det en rekke mellomeuropeiske entreprenører som har uttalt at de ønsker å delta i kommende anbudskonkurranser. De store prosjektene tiltrekker seg oppmerksomhet fra mellomeuropeiske aktører. Follobanen er et eksempel på et stort prosjekt. Investeringsrammen er på mellom 11 og 14 milliarder kroner. 16 Informanter hos utenlandske entreprenører vi har snakket med forteller at det er stor interesse for dette prosjektet. På Jernbaneverkets internasjonale leverandørdag for Follobanen deltok representanter fra rundt 100 utenlandske entreprenører og underleverandører. 17 Erfaringene fra anbudskonkurransen med Hardangerbrua viser at det er mulig å tiltrekke seg entreprenører utenfor Europa. Blant annet var det amerikansk deltakelse på en av kontraktene. 18 Dette bekrefter at store anleggsprosjekter er av interesse for store internasjonale entreprenører. Videre har kinesiske entreprenører vist interesse for det nordiske anleggsmarkedet. I forbindelse med planlegging av Femernforbindelsen en senketunnel mellom Tyskland og Danmark - har det kinesiske entreprenøren CCCC uttalt at de ønsker å delta i 16 Konseptvalgutredning, Nytt dobbelspor Oslo-Ski, Jernbaneverket Participants, The Follo Line Project: International Presentation Conference 2012 Tuesday November 27th, Thon Hotel Vika Atrium, Oslo, Jernbaneverket 18 Artikkel i Teknisk ukeblad, Ny anbudsrunde ga lavere priser, November 2008 Oslo Economics Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer 30

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993. Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Transportutvikling 1946-2009 Økning ant. Personbiler 1945-2010 Godstransport i perioden 1965-2009

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest 9. april 2013 Befolkningsvekst og inntektsvekst gir økt transportetterspørsel

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Samferdselsforum Nord

Samferdselsforum Nord Samferdselsforum Nord Nasjonal Transportplan 2018-2029 Narvik VU 9. 10. mars 2016 Stig Kjærvik Målet for Samferdselsforum Nord er å samle næringslivet og politikere om felles samferdselsprioriteringer

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 TEMA: Nasjonalbudsjettet ROGER BJØRNSTAD: Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi?* Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft!

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Harald Thoresen Seniorrådgiver NHO Innlandet / Leder - Vegforum Innlandet Samferdselskonferansen for Innlandet Lillehammer 30.januar 2008 Er forslag

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Våre oppgaver. Mer på skinner

Våre oppgaver. Mer på skinner Mer på skinner Om Jernbaneverket Våre oppgaver Tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem Planlegge, bygge ut og vedlikeholde jernbanenettet inkludert stasjoner og terminaler Planlegge

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer