SAKSLISTE OG GRUNNLAG TIL MØTE 8 I UNGDOMMENS FYLKESUTVAL, 20. SEPTEMBER 2013

Transkript

1 SAKSLISTE OG GRUNNLAG TIL MØTE 8 I UNGDOMMENS FYLKESUTVAL, 20. SEPTEMBER 2013 Sak 1/08 Godkjenning av innkalling Sak 2/08 Godkjenning av saksliste Sak 3/08 Godkjenning av møtebok frå 30. august Sak 4/08 Orientering Sak 5/08 Handlingsprogram Sak 6/08 Fylkesutvalet 26. september Sak 7/08 Nettverkssamling 2013 Sak 8/08 Tinget 2013 Sak 9/08 Budsjett 2014 Sak 10/08 Arbeidshelg Sak 11/08 Aktiv skulestart Sak 12/08 Ymse Sak 4/08 Orientering Orientering frå Cecilie som har vært med på European Youth Standing Against Extremism i sommar. Høyring om lovfesting av ungdomsråd oppdatering frå Gard. Elev- og lærlingombod orientering frå Elevorganisasjonens innlegg hos Opplæring- og Helseutvalet (OPHE). Informasjon om agenda til utvalet finner de her. Mogligheitsstudien ved Hjeltnes vidaregåande skule. Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. punkt 6c. HFK set i gang eit prosjekt/ mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. Ungdommens Fylkesutval er invitert til å delta Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

2 Side 2/6 i referansegruppa med en person. Aktuelle møter skal bli forsøkt lagt på kveldstid. (Sjå vedlegg 1 og 2.) Brev til KS (Kommunenes sentralforbund) Orientering frå Agnes og Cecilie Politikarar i møte med desisjonskomiteen Det ble foreslått i førre møte at UFU setter opp et møte med desisjonskomiteen i forkant av Tinget 2013 og at man der inviterer fylkesvaraordførar og går igjennom dei sakane som skal opp. Trainee Administrasjonen skulle sjekke om det var aldersgrense for ordninga, samt korleis fråvær vil bli behandla. Det er per i dag ikkje en avklaring på det. Informasjon blir sendt ut til UFU når denne blir mottatt. Brev til Ungdomsråda Orientering frå Agnes og Cecilie Oppdatering frå satsingsområda Elevrådshandbok: Gard har ferdigstilt retningsliner og administrasjonen jobbar med design, trykk og økonomi. (Sjå vedlegg 3.) Orientering frå administrasjonen: Barne- og Ungdomskonferansen 2013 Benedicte og Ingeborg er påmeldt. Kultur- og kunstformidlingsseksjonen Marianne Ose Askvik gav følgjande orientering: - Kulturkortet: o o o o o Det har fått nytt design og skal sendast ut på mms til alle elevar i vidaregåande skule. BHG skal lage en kinoreklame som dei regnar med kommer på kino i januar. Det er nyheiter og konkurransar på facebook. Fint om UFU kan like sida og dele den med venner: På heimesida er det full oversikt over rabattar og kor dei gjelder: Marianne ønskjer gjerne et nytt møte i ressursutvalet, gjerne før Nettverkssamlinga, om det går. Hun kommer også gjerne på Nettverkssamlinga, og vil sjå om det er mulig å dele ut informasjon om kulturkortet der. - Regional Kulturplan: Her er Lars Henrik en del av ressursgruppa. Det skal være et møte 19. september. Internasjonal seksjon Barbara er flink til å sende informasjon om aktuelle prosjekt og seminar som kan være av interesse for UFU. Det vil være hensiktsmessig å avklare korleis informasjon om dette skal vidareformidlast til UFU og korleis det skal prioriterast. Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

3 Side 3/6 Mandat: Som tidligare nemnt jobbast det nå med et mandat for Ungdommens Fylkesting. Dette vil tas opp i fylkesutvalet i november og fylkestinget i desember. Ungdommens Fylkesutval vil få det på høring før det behandlast politisk. Vedtektene vil være inkludert i mandatet, og vil derfor bare kunne endrast i fylkestinget. Senterstrukturplanen: Planseksjonen har mottatt møteplanen til utvalet og skal sjå om det er mulig å stille på et av møta for å informere om Senterstrukturplanen. (Sjå vedlegg 4.) Sak 5/08 Handlingsprogrammet Ungdommens Fylkesting skapte sitt første Handlingsprogram i 1997 og sidan da har kvart fylkesting lagt fram og vedteke et Handlingsprogram. Dagens Handlingsprogram inneheld tiltak frå det første Ungdommens Fylkesting i 1997 og veldig få tiltak har blitt fjerna sidan den gong. Dei to siste åra har man hatt fem prioriteringssaker som UFU har jobba spesielt med. Ved en gjennomgang av Handlingsprogrammet kan man sjå at en del av tiltaka allereie er blitt oppfylt, for eksempel under Samferdsel. Noen av tiltaka omhandlar områder som er utanfor fylkeskommunen og andre er så vage at det er vanskelig for administrasjonen å følgje dei opp. Et Handlingsprogram bør være aktuelt, oppdatert, konkret og være en hensiktsmessig blanding mellom mål som kan nås relativt raskt og mål som det tar lengre tid å nå. Et Handlingsprogram kan gjerne innehalde tiltak, men da gjerne under et hovudmål. Den 20. juni 2013 hadde Ungdommens Fylkesutval et helgemøte der fylkesordførar Tom-Christer Nilsen også møtte. I samband med det møtet kom Ungdommens Fylkesutval fram med fem punktar som de mente var viktig for framtida: - Bybaneutbygging til dei fleste tettbygde strøk utanfor Bergen. - Moderne skular - Hovudvegar ut i distrikta som tåler tungtransport, eksempelvis for å drifte lokalbedrifter og minke talet trafikkulukker. - Skular med større valfriheit fag og linjer. - Fleire sportsanlegg med alternative sportstilbod Disse punktane er ikkje å finne i Handlingsprogrammet som ble vedteken i januar FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens Fylkesutval setter av tid til arbeid med Handlingsprogrammet under et helgemøte der man leier inn en fasilitator som kan hjelpe utvalet gjennom en prosess for å finne fram til dei områdane og tiltaka som er ønskelig å ha i Handlingsprogrammet som blir vedteke i januar Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

4 Side 4/6 Sak 5/08 Fylkesutvalet i september Fylkesutvalet holdast september. På denne sida kan de sjå meir informasjon om møtet når det blir publisert en veke i forkant. (Det same gjelder dei andre utvala.) Den 26. september kl 13:30 er Ungdommens Fylkesutval invitert til å informere fylkesutvalet om arbeidet det har gjort så langt. FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens Fylkesutval stiller med følgjande medlemmar på fylkesutvalet 26. september:.. Ungdommens Fylkesutval orienterar om bytte av sekretariat og korleis det har påverka arbeidet til utvalet, samt visar til arbeidet med Elevrådsretningsliner. Utvalet vil også ta opp korleis det ser på arbeidet framover. Sak 6/08 Nettverkssamling 2013 Nettverkssamlinga 2013 er lagt til 2. november 2013 og vil holdast på fylkeshuset. Vestlandet (auditorium) er tilgjengelig og det er mulig å bruke Fylkesutvalssalen eller kantina til andre del av arrangementet. Kantina er større enn Fylkesutvalssalen. Programmet ser foreløpig ut som følgjer: Kl 11:00: Registrering og smørelunsj Kl 11:45: Opning Kl 12:00: Innleiarar i Vestlandet Kl 15:00: Varm lunsj Kl 15:45: Innspel angåande medverknadsarbeid for ungdomsråd i kommunane Kl 16:15: Gruppearbeid Kl 19:15: Avslutning Kl 19:30: Smørekvelds og avskjed Administrasjonen sjekkar med fylkesordførar og fylkesvaraordførar kan komme for opning og innspel etter lunsj. Invitasjon må skrivast og sendast ut. Påmelding gjørast på fylkeskommunens system. Her er et eksempel på en påmeldingsside. For å legge inn samlinga her må all den informasjonen man ønskjer meldast inn til administrasjonen. FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens Fylkesutval meldar inn invitasjon og den informasjonen som er ønsket frå deltakarane til administrasjonen. Administrasjonen sender ut invitasjonen og legger Nettverkssamlinga inn i systemet. Ungdommens Fylkesutval bekreftar innleiarane og sendar kontaktinformasjon til administrasjonen. Ungdommens Fylkesutval informerer administrasjonen om kva materiell som skal delast ut. Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

5 Side 5/6 7/08 Tinget 2013 Ungdommens Fylkesting holdast den januar. Plass er tinget på Fleischer Hotel. Kultur- og kunstformidlingsseksjonen vil sjå på muligheit for et samarbeid på Voss i samband med Kulturkortet den helgen, men det må være opent for alle ungdommar som ønskjer å delta. Innkalling skal ut seinast 24. november og sakar skal være inne seinast 17. desember. Alle saksdokumentar skal være ute seinast 14. januar. Ungdommens Fylkesutval må til den tid ha klart årsmelding, budsjett og eigne sakar. FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens fylkesutval lagar en plan for korleis oppgåvene i samband med tinget skal løysast, kven som er ansvarlig og når det skal være ferdig. Sak 9/08 Budsjett 2014 I 2013 ble Ungdommens Fylkesting tildelt kr frå Hordaland Fylkeskommune. Med utgangspunktet i denne summen legger administrasjonen fram følgjande utkast til budsjett for 2014: Inntekter HFK UFT (eigenandel) Nettverkssamling 2014 (eigenandel) Totalt kr per pers Utgifter Trykking Møteverksemd Reise UFT Nettverkssamling Honorar Kurs og konferansar Totalt Balanse 5000 Det føresetje at eigenandelen på Ungdommens Fylkesting aukes med 200 kr per person, samt at man tar eigenandel på Nettverkssamlinga, som er planlagt å gå føre over to dagar. Også den eigenandelen er auka. Det er ikkje berekna med trykking av Elevrådshandbok i dette budsjettet. Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

6 Side 6/6 FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens Fylkesutval tar informasjonen til orientering. Sak 10/08 Arbeidshelg Det er ønskelig med en arbeidshelg for å kunne arbeide utan forstyrringar. Administrasjonen har sjekka Fløksand, der utvalet var 20. juni Den er ledig oktober. Sakar til arbeidshelg er: - Prosess rundt Handlingsprogrammet - Budsjett 2014 for Hordaland Fylkeskommune: Blir lagt fram i byrjinga på oktober og alle utvala skal ha møte oktober. Her kan man forberede eventuelle innlegg om det er noe som er viktig for Ungdommens Fylkesting. - Oppsummering Nettverkssamling Arbeid med Tinget 2013: Årsmelding FORSLAG TIL AVGJERD Ungdommens Fylkesutval gjennomfører arbeidshelg på Fløksand oktober. Sak 11/08 Aktiv skulestart Dette er organisert av Elevorganisasjonen (EO). Aktiv skulestart er ein dag der EO arrangerer opplæring av dei nye elevråda. Det hadde vore veldig bra om rettleiinga for elevråda, som Gard har jobba med, kan vere opptrykt til denne dagen. Sak 12/08 Ymse Ungdommens fylkesting Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate. 5 Postboks 7900, 5805 Bergen Tlf: barhart@hfk.no

7

8

9 MANDAT PROSJEKT FOR MOGLEGHEITSSTUDIE - HJELTNES VIDAREGÅANDE SKULE 1. Basisinformasjon Det vert oppretta ei prosjektgruppa for å arbeida med etablering av nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes etter Prosjektgruppa vil vere den sentrale leverandøren i arbeidet som skal gjerast i perioden Prosjektgruppa skal levere ein rapport ved slutten av arbeidet. Oppdragsgivar er Hordaland fylkeskommune ved fylkesrådmannen. 2. Bakgrunn for prosjektet Fylkestinget har som del av skulebruksplanen vedtatt at. «Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. punkt 6c. HFK set i gang eit prosjekt/ mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid.» 3. Mål og hensikt med prosjektet Prosjektgruppa sitt arbeid skal vere framtidsretta og ta omsyn til den samfunnsmessige utviklinga. Dette krev at ein sikrar brukarmedverknad for relevante interessentar og at ein sikrar og vurderer kvaliteten i arbeidet. Rapport frå prosjektgruppa vil vere det viktigaste bakgrunnsmateriale for fylkesrådmann si administrative behandling før framlegging av sak til Fylkestinget. Rapporten skal gje ei tilråding om konkret berekraftig aktivitet innanfor både opplæring og næring. 4. Organisering Arbeidet vert organisert med ei prosjektgruppe, ei styringsgruppe og ei referansegruppe. Prosjektgruppa sine faste representantar vert oppnemnt av styringsgruppa. Prosjektgruppa kan etter behov trekkje inn relevante organisasjonar og bransjar i arbeidet. Styringsgruppa er oppnemnt av fylkesrådmannen. Prosjektgruppa er samansett slik: prosjektleiar frå næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune ein representant frå Ulvik herad ein representant frå Hardangerrådet ein representant frå opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune ein representant frå Hjeltnes vidaregåande skule ein lokal tillitsvald frå Hjeltnes vidaregåande skule

10 Prosjektgruppa vert leia av ein prosjektleiar, som er i om lag 30% stilling. Prosjektleiar er fagleg og administrativ leiar for den daglege tilrettelegginga av prosjektet. Prosjektleiar rapporterer til næringssjefen i Hordaland fylkeskommune. Nødvendig sekretærhjelp vil verte stilt til disposisjon av administrasjonen i Hordaland fylkeskommune. Prosjektgruppa rapporter til styringsgruppa for arbeidet. Styringsgruppe oppnemnt av fylkesrådmannen er samansett slik: Regionaldirektør Bård Sandal, Hordaland fylkeskommune Organisasjonsdirektør Ingrid Kristine Holm Svendsen, Hordaland fylkeskommune Opplæringsdirektør Svein L. Heggheim, Hordaland fylkeskommune Ei referansegruppe for arbeidet vil verte etablert. Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune vil skrive til organisasjonar og næringar, og be om forslag på personar til referansegruppa. Representantane i referansegruppa skal representere organisasjonar og næringar. Dei skal ikkje vere der som enkeltpersonar utan fast tilknyting til organisasjonar og næringar. Prosjektgruppa lagar ein plan for korleis og når referansegruppa skal konsulterast. 5. Økonomi Det vil verte utarbeidd ei sak til politisk behandling for å vise behovet for øyremerka økonomiske midlar i arbeidet med prosjektet. Midlane skal brukast etter ein plan for å skaffe eit solid kunnskapsbasert grunnlag for arbeidet som skal gjerast. Styringsgruppa initierer sak til politisk behandling og involverer prosjektgruppa i dette arbeidet. 6. Framdriftsplan Prosjektgruppa vil ha sitt første møte i august/september 2013 og vil møtast etter ein plan fastsett av prosjektgruppa. Prosjektgruppa skal rapportere skriftleg til styringsgruppa kvartalsvis eller etter behov. Referansegruppa skal konsulterast når framdrifta i arbeidet tilseier det. Prosjektgruppa utarbeider ein plan for framdrifta i arbeidet. Denne planen skal ende opp i ein rapport som skal leverast til oppdragsgivar innan ein frist 10. mars Evaluering Prosjektgruppa sitt arbeid og framdrifta av arbeidet vert vurdert fortløpande av styringsgruppa. Styringsgruppa skal ha synspunkt på om relevante interessentar er tilstrekkeleg involvert og konsultert i det fortløpande arbeidet som prosjektgruppa utfører. Styringsgruppa skal ha synspunkt på korleis og når referansegruppa skal konsulterast i arbeidet. Styringsgruppa skal vurdere om det skal leggjast fram ein rapport midtveis i arbeidsperioden august mars Bergen, 3. juli 2013

11 Forord Opplæringslova - Oppll juli. Nr , 1-2 Elevråd og Allmøte ved vidaregåande skuler Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting. Elevrådet er en viktig medverknadskanal for elevene, det er elevenes måte å nå opp til administrasjonen og vidare i byråkratiet. Elevråd er lovfestet i opplæringsloven og en kvar videregående skole skal ha et elevråd. Retningslinjer for elevråd: Organisatoriske vedtekter Elevrådet bør verte samansett av 1 representant per 20 elev, jfr. Oppll. 11-6, 1-2. Representantar og vararepresentantar skal verte valt ved skriftlig og anonym votering 1, stemmene skal telles opp av lærer og tal stemmer skal ikkje offentliggjørast. Elevrådet bør verte valt ved starten av kvart skuleår. Rådet bør ha et konstituerande 2 møte så tidlig som mulig etter valet, her bør det oppnemnast leiar, nestleiar og elevrådsstyre. Oppbygging og møter Elevrådet bør byggast opp etter en parlamentarisk modell 3. Elevrådsstyret bør bestå av minst 1 per 10 medlem og varamedlem. Elevrådsstyret bør ha møte minst en gang per andre uke, elevrådet bør ha møte en gang i månaden. Elevråds og styremøta bør finne sted i friminutt 4 (evt. Inn i neste time) 1 Stemming 2 Oppstartsmøte 3 Styretype kor et større råd (elevrådet) vel et styre (elevrådsstyre) som skal arbeidet med det rådet vedtar. 4 Dette gjørast for å senke talet over tapte skuletimar

12 Elevrådet bør ved konstituerende 2 møte velje en referent, denne personen skal før referat. I referatet står alle saker som elevrådet behandla, og eventuelle pausar, ekstraordinære 5 hendingar etc. Referatet skal i etterkant av møtet gjørast tilgjengelig for resten av skolen. Administrasjonen kan være representert i form av en lærer om elevrådet ønskjer det, elevrådet kan velje å stenge møtet for lærarar. Det skal i forkant av møtet sendes ut innkalling til møtet, denne skal sendes ut 2 veker i forkant av møtet. Med innkalling skal referat frå førre møte sendes ut. Elevrådets ansvarsområder Elevrådets hovudsaklige ansvarsområde er å fremme elevene på skolens meiningar for administrasjonen på skolen. Elevrådet bør fremme arbeid for å sikre det fysiske og psykososiale 6 miljøet ved skolen. Elevrådet skal bestemme kva elevrådsstyre skal arbeide med i perioden frem til neste elevrådsmøte. Elevrådet bør ha et godt samarbeid med administrasjonen ved skolen og FAU. Elevrådet bør arbeide med å informere elevmassane om andre medverknadskanalar for ungdom, de bør også arbeide med å informere elevene om deira rettigheter i undervisningssamanheng. Ditt ansvar som representant Som representant er ditt hovudsaklige ansvar å møte opp på møta og drive aktivt arbeid med ditt satsingsområde. Når du stiller til val så er det frivillig, det betyr at du har meldt deg frivillig til å arbeide med elevrådet både på skolen og fritid. Elevrådsarbeid er ikkje lønna arbeid, men du får attest 7 Attest skrivast ut av elevinspektør på oppfordring 8 Du har teieplikt om noen trur 9 seg til deg med sensitiv informasjon. I relasjon 10 med elevrådsarbeidet har du teieplikt på lik linje med andre tillitsvalde, om en i klassen trur 9 5 Annleis 6 Mentale miljøet ved skolen (mobbing etc.) 7 Attest er et dokument som viser kva du jobba med i elevrådet, kor mange møter du stilte på, kva verv du eventuelt hadde. Dette kan føres opp på CV. 8 Ønske om å få noe 9 Gir 10 Samanheng

13 seg til deg med informasjon du meiner en lærer bør vite (mobbing etc.) anbefaler du eleven i å ta kontakt med administrasjon. Du som tillitsvald skal representere alle sin meining på en upartisk 11 måte i elevrådet, det er viktig at tilliten din som tillitsvald oppretthaldast 12. Ditt ansvar som Leiar, nestleiar Som leder har du det overordna 13 ansvaret for elevrådsarbeidet, du sender ut innkallingar og sakslister. Det er leiaren som starter og avsluttar møta. Leiaren har også et inkluderande ansvar da han/hun skal sørgje for at alle i elevrådet føler seg velkommen på møta. Leder har også et overordnet 13 ansvar for elevrådsstyret og skal drive lobbyverksamd 14 mot eventuelle samarbeidspartnare. Elevrådsleder bør ikkje ha et eige ansvarsområde utover vervet som leder. Dette grunna at leder skal delegere elevrådet og styret, leder skal også ta omsyn til alle sin meining. Nestleiar sin oppgåve er hovudsakelig å fungere som leiar i situasjonen ved leiars fråvær frå møta. 11 Nøytral 12 Bevares 13 Øverste 14 Ha kontakt med

14

15

16 Program og stikkord for temasamling 19. september 2013 Formidling og deltaking Stad: Hotel Norge, Bergen Tid: Klokka Program: Kaffi/registrering Plenumssamling Anna Elisa Tryti (Fylkeskultursjef) Innleiing Ronny B. Skaar/Stian Skår Ludvigsen (Hordaland fylkeskommune) Presentasjon av kulturundersøking gjennomført i Hordaland i juni/juli Panelsamtale. Innleiarar: Inger-Lise Skarstein (Amatørkulturrådet i Bergen m.m.), Håvard Parr (frilans historikar), Knut Songve (Hordaland idrettskrets), Bente Bing Kleiva (Nordhordlandsbiblioteka) Lunsj Arbeid i faggruppene, med kaffipausar/forfriskingar etter behov Slik er temaområde «Formidling og deltaking» omtala i planprogrammet: Formidling og deltaking Ei særleg oppgåve for kulturpolitikken er å fremje utviklinga av demokratiet. Dette vil seie å fremje evna til å setje viktige tema i samfunnet under debatt, å fremje evna til å stille kritiske spørsmål og slik utvikle undringsog endringskompetansen i samfunnet. Dette vil fremje både den kritiske dømmekrafta i samfunnet, den sosiale samhandlinga og evna til nyskaping innan alle samfunnsfelt. Det er og ei utfordring å fremje inkludering og deltaking for alle innbyggjarane i heile fylket. Innan det overordna tema formidling og deltaking vil kulturplanen ta for seg seks undertema: Barn og unge Barn og unge er ei viktig gruppe for kulturell og idrettsleg eigenaktivitet. Kulturplanen må få fram tiltak for å styrkje dette og for å sikre deltaking for alle, innanfor og utanfor organisasjonslivet. Samstundes må det leggjast til rette for utvikling og kompetanse for den einskilde. Kulturplanen må sjå på korleis ulike samfunnsaktørar spelar saman når det gjeld utvikling av gode tilbod til barn og unge, og korleis ein kan sikre tilbod i samsvar med barn og unge sine interesser, i spekteret frå breidde til elite, frå amatørverksemd til profesjonell aktivitet. Kulturskuletilbodet er eit viktig fagområde i det kommunale tenesteområdet. Kulturplanen vil sjå på korleis ein på regionalt nivå kan utvikle kompetanse og arbeide med samordning etter modell frå fylkesbiblioteket. Barn og unge utgjer også eit stort publikum for kulturopplevingar, og dei er framtidas vaksne kulturbrukarar. I høve idrett og friluftsliv er denne gruppa særs viktig for å fremje folkehelse og ein sunn livsstil i regionen. Inkludering Forankring i eigen kultur og tradisjon skaper eit grunnlag for å sjå det positive som ligg i det å møte andre og saman utvikle nye kulturelle uttrykk. Eit føremål med kulturplanen er å leggje til rette for eit positivt fleirkulturelt samfunn basert på ein levande kulturarv og internasjonalt samarbeid. Som ein del av den kulturelle infrastrukturen er det viktig å ta i bruk den kompetansen som det fleirkulturelle samfunnet representerer. Dei fleirkulturelle organisasjonane må få hjelp til å finne ein plass i samfunnsbiletet. Kulturmøte

17 og fleirkulturelle aktivitetar er viktige føresetnader for å skape forståing og leggje til rette for ein positiv fleirkulturell kvardag, prega av gjensidig respekt og inspirasjon Inkludering er eit viktig tema også i høve sosiale skilnader og ulikskap mellom by og bygdesamfunn. Digitale utfordringar Den digitale teknologien skaper nye tilhøve for kommunikasjon og mangfald. Det vert skapt nye forventingar til kulturformidling og til kulturinstitusjonar. Som innhaldsleverandør i den digitale allmenningen må kultursektoren setjast i stand til å fungere som aktuell og relevant i ein ny digital kvardag. Det krev oppbygging av digital kompetanse. Nye digitale media påverkar identitet, kultur og samfunn. Det er viktig at kultursektoren er ein av dei aktørane som er med å fortolke og forstå dei nye utfordringane som teknologien tilbyr. Det kan også liggje avgrensingar i den digitale teknologien, teknologi og samfunn må sjåast i samanheng. Arenautvikling innhald Utvikling av arenaer og hus for bibliotek, kunst, kultur, kulturskule, idrett og friluftsliv skaper grunnlag for aktivitetar, opplevingar og samfunnsutvikling. Bibliotek, kulturhus og idrettsarenaer er i stor grad verkstader for eigenaktivitet, men og for opplevingar. Den regionale kulturplanen må avklåre kva for arenaer det er trong for i fylket, og korleis ulike arenaer bør vere lokalisert. Kunst- og kulturkritikk Kunst og kultur er ein del av samfunnet sitt medvit og uttrykk. Diskusjon, debatt og kritikk veks fram av ulik tolking, ulik oppleving og ulike preferansar. Dette fremjar demokrati, mangfald, samfunnsansvar og deltaking. Innan kunstfeltet er det til dømes behov for å fremje alt frå arkitekturkritikk til filmkritikk og kunstkritikk. Nynorsk kulturstrategi Nesten alle kommunane i Hordaland har, som Hordaland fylkeskommune, nynorsk som tenestemål og administrasjonsspråk. Utanom bergensdialekten, ligg talemåla i Hordaland nærast det nynorske skriftspråket. Nynorsk skriftkultur er under press, men i Hordaland dominerer nynorsk i mange miljø både i skule, kyrkje, næringsliv og frivillig organisasjonsliv, og kvar tredje avis som er redigert på nynorsk, kjem ut i Hordaland. Dei viktige nasjonale nynorskarenaene og -institusjonane ligg andre stader enn i Hordaland, men i Hordaland bur mange av dei forfattarane og andre kunstnarar som brukar nynorsk i si skapande verksemd. I planperioden vil Hordaland fylkeskommune saman med aktørane i og utanfor kulturlivet, arbeide med å forme verkemiddel som kan styrkje bruken av nynorsk skriftkultur og Bergen si rolle som viktig by for nynorske institusjonar og kulturytringar. Noko av grunnlaget vert forma gjennom deltaking i Språkåret Utgangspunkt for diskusjon i gruppene: 1. Korleis kan kulturplanen leggja til rette for auka kulturdeltaking hjå barn og unge? 2. Korleis kan kulturplanen leggja til rette for betre inkludering av det fleirkulturelle i samfunnet? 3. Kva er dei viktigaste momenta kulturplanen bør ta opp når det gjeld digitale utfordringar? 4. Kva nye fysiske kulturarenaer er det trong for i Hordaland? Kva bør prioriterast? 5. Kva verkemiddel kan styrkja bruken av nynorsk i Hordaland?