LUFTAMBULANSETJENESTEN

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 10. juni Saksbehandler: Pål Madsen tlf STYRESAK KRAV TIL LEGER I LUFTAMBULANSETJENESTEN Møtedato: 16. juni Bakgrunn/fakta Det vises til tidligere styrebehandlinger. Høringsfristen for utkast til Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter) var 29. april. Flere viktige høringsuttalelser har imidlertid kommet etter dette, det siste kom 7. juni. Til sammen er 23 kommentarer mottatt, herav 9 fra helseforetak og 2 fra regionale helseforetak. Disse er oppsummert i Vedlegg 1. 2 Vurdering og anbefaling Det er en overveldende positiv respons på initiativet, og flere høringsinstanser mener at en nasjonal standard vil bedre pasientsikkerheten og øke likeverdigheten i tilbudet. Det pekes også på at den gir en større forutsigbarhet for legene. Det er imidlertid også kommet mange kommentarer til innholdet. De viktigste er: Hva er status på dokumentet? Skal det være en retningslinje, eller skal det være styrende? Det savnes en nærmere beskrivelse av kravene som må settes til virksomheten(arbeidsgiver). Det er sprikende meninger om de medisinsk-faglige kravene. Flertallet mener de er for generelt formulerte, mens andre mener de er for bindende. Mange mener vi må stille målbare krav og at det må være et definert minstekrav til sykehustjeneste. De fleste støtter kravet om (nesten) spesialitet i anestesiologi, men her er det forskjell på de små og de store sykehusene. De mindre sykehusene er opptatt av rekrutteringseffekten. Mange mener det bør stilles klarere krav til klinisk anestesitjeneste. Flere påpeker at hospitering er lite verdifullt og unødig kostnadskrevende. Flere mener at helseforhold skal dokumenteres av fastlegen, framfor flylege De fysiske kravene blir problematisert av noen Hvordan skal helseforetakene håndtere situasjonen dersom leger som er ansatt i tjenesten ikke oppfyller kravene i standarden? Det er enighet om at innføring av standard har økonomiske konsekvenser, men flertallet finner det akseptabelt. Administrasjonen har med den tid man har hatt til rådighet ikke funnet det riktig å legge fram et revidert forslag til standard for leger til vedtak i styret nå. Det er ønskelig å drøfte de viktigste spørsmålene med styret før endelig utkast utarbeides. Oppsummering av høringsuttalelsene følger vedlagt.

2 3 Konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret ber daglig leder utarbeide et endelig forslag til Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter) på bakgrunn av de momenter som framkom i møtet. Styret ber om at endelig forslag behandles i første møte etter sommerferien. Øyvind Juell Daglig leder Vedlegg Oppsummering av høringsuttalelsene

3 Vedlegg 1. Oppsummering av høringsuttalelsene Regionale helseforetak: Helse Nord RHF Positiv til at det innføres en nasjonal standard og vektlegger sikkerhet for personell og pasient. De beskrevne krav til kompetanse er nødvendig og de fysiske kravene er en viktig kvalitetssikring. Det må klargjøres hvordan helseforetakene håndterer personell som i dag er tilsatt i tjenesten og som ikke tilfredsstiller de føringer som legges til grunn. Foreslår en overgangsordning på minimum 2 år. Det må defineres en nedre grense for hvor mye lufttjeneste en lege må ha i løpet av et år. Under 5 uker (35 vaktdøgn) anses ikke forsvarlig. Helse Midt-Norge RHF Støtter innføringen av en nasjonal standard. Støtter hovedregelen om spesialist i anestesi, men at man etter vurdering kan tjenestegjøre når det gjenstår ca. ett år. Det beskrevne opplegg for tjeneste, kurs og trening virker fornuftig. Mener at introduksjonskurs bør avvikles så raskt som mulig etter tjenesteoppstart. Helseforetak Helse Finnmark HF, Klinikk Hammerfest og Prehospital klinikk For mindre sykehus blir kravet om 4 år anestesi for krevende, da det i praksis vil stenge for ass.leger uten gr.1 tjeneste. LA-tjenesten er rekrutterende for disse sykehusene. Som alternativ til ferdig spesialitet kan man sette krav relatert til sjekklisten for ass.leger. Det er da lettere å kvantifisere. Kravet til bakvakt er krevende. Særlig dersom bakvakt skal kunne rykke ut på kort tid. Det bør stilles krav til minimumstjeneste intrahospitalt for å sikre faglig vedlikehold samt å opprettholde klinisk praksis for å gjøre gode pasientvurderinger. Krav til hospitering i andre fag vil ta for mye tid og har for lav verdi i forhold til selvstendig arbeid. Mener at simulering kan være nyttig. Kravet til redningstekniske ferdigheter bør presiseres og advarer mot for mye tids- og pengebruk på dette. Mener at standard vil medføre økte utgifter og at dette bør estimeres. Universitetssykehuset Nord-Norge, Akuttmedisinsk klinikk Viser til at leger i luftambulansetjenesten er viktige aktører for å implementere nye medisinske strategier prehospitalt og har viktige oppgaver i systemarbeidet. Det er behov for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i tjenesten, men det er ikke behov for et dokument som blir styrende for en begrenset del av virksomheten, uten å ivareta helheten i den akuttmedisinske kjede og som fratar det enkelte helseforetak muligheten til å styre utviklingen av tjenesten. Dersom standarden blir et styrende dokument, kan den komme i konflikt med andre styrende dokumenter. Dersom dokumentet har status som en anbefaling, vil det kunne fungere som en veileder for arbeidstaker og arbeidsgiver. Hvis det derimot får status som standardkrav, blir det viktig å spørre om hvilke konsekvenser det får for rekruttering av personell. Unge, egnede leger med lokal tilhørighet og kunnskap kan bidra til å utvikle den samlede prehospitale virksomheten, og dette vil på lang sikt være viktigere enn at legen er ferdig spesialist. Mener det er uavklart hvilke personaladministrative og juridiske konsekvenser det vil få dersom en lege ikke lenger fyller kravene til tjenesten.

4 Detaljstyringen (medisinskfaglige kvalifikasjoner pkt. 2.2) er lite formålstjenlig. Kravet som viser til arbeidsforhold er uklart. Kravene til flyoperative og redningsfaglige kvalifikasjoner vrir virksomhetens fokus og prioritet mot redningstjeneste. Medisinsk ledelse har ikke kunnet avveie dette mot helsefaglige behov. Viser til at eier ikke har fulgt opp dette i oppdragsdokument, og legetjenesten er ikke dimensjonert tilsvarende. Stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av en legenemnd og advarer mot at tjenesten organiserer dette. Det må være tilstrekkelig å kreve at legen er fysisk skikket og finner det urimelig at det stilles samme krav til kvinner og menn, men forskjellige krav til de over og de under 50 kg. Mener at de fysiske kravene vil begrense rekruttering av kvinner. Hospitering vil ha en betydelig kostnad, og det må gjøres en grundig vurdering av hva som gir merverdi. Det konkluderes med at dokumentets status er uklart og utydelig. Det bør være veiledende, og arbeidsgivers styringsrett er nødvendig for å kunne realisere helsetjenestens samlede målsetning utover den snevrere målsetning om et standardisert tilbud av luftambulansetjenester. Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Longyearbyen sykehus Stiller seg positiv til forslag om nasjonal standard for luftambulanseleger. Gir tilslutning til hovedinnholdet i punktet om personlig egnethet. Argumenterer for at også leger fra andre spesialiteter enn anestesiologi, med nødvendig tilleggskompetanse, kan fungere godt som luftambulanseleger. Mener at helsesjekk også må kunne gjøres av fastlegen. Foreslår visse endringer i helsekravene. Helgelandssykehuset HF En nasjonal standard vil sannsynligvis være et nyttig og egnet verktøy for standardisering av medisinsk kompetanse i tjenesten. Den vil også være nyttig for helseforetakene som arbeidsgiver. Sykehuset ønsker å rekruttere og utvikle kompetanse med forankring i helseforetaket. En nasjonal standard må ikke være så rigid at en slik utvikling vanskeliggjøres. En forutsetter at den er å betrakte som en felles retningslinje for tjenesten. Den blir således viktig i forbindelse med internrevisjoner/interkontrollforskriften, men er ikke et grunnlag for formelle myndighetsavvik (lover/forskrifter). Mindre sykehus kan ha større kostnader knyttet til faglig oppdatering. St. Olavs Hospital HF, Akuttmedisinsk fagavdeling Støtter i hovedsak høringsutkastet. De beskrevne standardkrav er for generelt formulert og tillater for store variasjoner mellom helseforetakene. Det bør utarbeides en mer detaljert målbeskrivelse og stilles konkrete krav til tjeneste, kurs og trening. Innarbeiding i eksisterende tjenesteplaner kan medføre betydelige utfordringer, men disse anses høyst akseptable sett i forhold til antatt gevinst. Derfor viktig med forankring i HF og RHF. Det er nødvendig å avklare konsekvenser og overgangsordninger som skal gjelde dersom man ikke oppfyller karvene. Kostnadene forventes å bli relativt betydelige, men mener at de kan forsvares ut fra en antatt samfunnsøkonomisk gevinst. Helse Sunnmøre HF, Anestesiavdelingen

5 Mener at en nasjonal standard vil kunne gi en mer likeverdig helsetjeneste, men peker også på andre variabler. Peker på at standarden ikke har hjemmel i noen eksisterende forskrift. Når standarden ikke foreslår mindre grad av frivillighet, kan kompetansen til den enkelte tjeneste avhenge av lokal økonomi. Standardens foreslåtte krav til anestesitjeneste ikke kan oppfylles med avdelingens nåværende stillingsramme på 4 stillinger. Det vil være behov for 6. Minner om at dagens praksis med bruk av yngre leger i tjenesten har vært positivt for rekruttering av leger til anestesifaget og til sykehuset. Argumenterer for at det kun vil være mulig for leger under spesialutdanning ved Gruppe 1- sykehus å delta i tjenesten. Mindre sykehus blir nødt til bare å benytte spesialister, noe som kan virke negativt på rekruttering. Klagenemnden må beskrives nærmere. Helse Førde HF, AAM Dokumentet vil bidra til en trygg luftambulansetjeneste og sikre befolkningen en likeverdig helsetjeneste. Konkrete krav til tjeneste, kurs og trening gjør standarden mer målbar men fjerner fleksibilitet og vil mest sannsynlig være en kostnadsdriver både økonomisk og på legens arbeidstid. Innføring av standard betinger reforhandling av sentrale og lokale avtaler med legene fordi standarden utgjør et skjerpet krav til arbeidstakers kompetanse og helse i forhold til de forskrifter og avtaler som er gjeldende. Dersom de luftambulansevaktene, som til nå har vært dekket av leger i spesialisering, må dekkes av overleger, vil det betinge stillingshjemler. Sørlandet Sykehus HF, Kirurgisk klinikk Synes det er prisverdig at det lages en standard for å sikre befolkningen et ensartet tilbud. Påpeker at det er en konflikt mellom krav og kostnader. Evt hospitering må beskrives bedre for å sikre faglig utbytte. Et slikt opplegg må utredes nærmere med tanke på faglige og økonomiske konsekvenser. Støtter helsekrav, men mener at det bør kunne håndteres av fastlegen og flylege/nemnd der hvor det måtte foreligge usikkerhet eller uenighet. De fysiske kravene er uklart formulert og setter spørsmålstegn ved vektgrensen på 50 kg. Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Prehospitale tjenester En nasjonal standard vil være et godt og egnet verktøy for å sikre en tryggere og bedre luftambulansetjeneste. Utkastet er godt og støttes i all hovedsak. Standardkravene må beskrives mer i detalj for å hindre store ulikheter mellom helseforetakene. Eventuelle praktiske problemer ved innføring av standard vurderes å være høyst akseptable, sett i forhold til antatt gevinst. Utgiftene vil kunne bli relativt betydelige, men kan forsvares utfra en antatt samfunnsøkonomisk gevinst. Andre Flymedisinsk Institutt Støtter innføring av en nasjonal standard for luftambulanseleger. Det bør stilles grunnleggende krav til kompetanse i flymedisin. Hvis en ønsker å bruke BSL C 1-3 som kravgrunnlag, bør en benytte hele forskriften, idet å unnta enkeltpunkter ikke virker velbegrunnet. Krav til syn avhenger av legens utkikksfunksjon.

6 Legeforeningen Det må tydeliggjøres av standarden kun er en retningslinje. Det er av betydning for hvilke konsekvenser det vil ha for leger som allerede er i tjenesten og som ikke oppfyller kravene. Viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Mener at retningslinjer vil være tjenlig for både pasientsikkerhet og for at legene skal på en forutsigbarhet. Utkastet er upresist på mange punkter og mener det kan åpne for ulik tolkning og praksis. Det kan medføre ulikt faglig nivå på de tjenestene som tilbys befolkningen. Kravene til faglighet bør konkretiseres og være målbare. Spesielt i forhold til intensivpasienter og kuvøsetransporter. Bakvakt for ikke-spesialister må etableres tilsvarende som for tjeneste in-hospital. Krav til in-hospital anestesitjeneste må tallfestes og gjøres som skal-krav, inkl. barneanestesi og intensivmedisin. Kravet til vaktkompetanse må spesifiseres og defineres tydeligere. Administrativ tjeneste eller systemarbeid må av pasientsikkerhetsgrunner ikke erstatte anestesitjeneste. Påpeker betydningen av lokal forankrete leger (ikke omreisende vikarer). Foreslår et eget punkt om samhandling med samarbeidspartnere, inkl. i primærhelsetjenesten. Mener at helsekravene virker strenge. Bør begrunnes. Ikke bruke flylege, men allmennlege. Mener at det bør tydeliggjøres hva som kreves innen flyoperativt og redningsfaglig fagområde. Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) En rekke offentlige utredninger og meldinger har gjennom det siste tiåret etterspurt og anbefalt en større grad av standardisering og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester. Dette dreier seg om utdanning og kompetanse, men også prosedyrer og verktøy for kvalitetssikring av den kliniske og operative virksomheten. Luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten har allerede vunnet gode erfaring med standard for redningsmenn, som ble innført for noen år siden. NAKOS er derfor svært tilfreds med at det nå fremmes forslag til en nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). NAKOS har gjennomgått det utsendte forslaget til standard, og har ingen kommentarer eller anmerkninger, og gir herved vår støtte til dokumentet i sin helhet. Statens helsetilsyn Støtter forslaget om å stille felles nasjonale krav til leger i luftambulansetjenesten. Nasjonal standard er et viktig bidrag til å konkretisere krav om å organisere et forsvarlig akuttmedisinsk helsetjenestetilbud. Kravet til at legen skal være spesialist i anestesiologi anses som relevant. Intensivmedisinsk kompetanse bør særlig vektlegges ved vurdering av egnethet. For å synliggjøre bedre arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for nødvendig fagutvikling, samt den enkelte leges ansvar for å holde seg faglig oppdatert, bør relevante bestemmelser fra spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og internkontrollforskriften nevnes som førende dokumenter. Helsedirektoratet Helsedirektoratet ser meget positivt på arbeidet for å sikre en enhetlig landsdekkende tjeneste av god kvalitet. Det er hensiktsmessig å beskrive hva den ansvarlige utøver legger i forskriftskravet til legekompetanse, for å ha en god basis for å ivareta forsvarlighetskravet i lov om helsepersonell. Det er viktig å uttrykke et felles kvalitetsnivå ved hjelp av en tydelig kravbeskrivelse. Det er viktig å merke seg at en standard, slik uttrykket gjerne benyttes, er frivillig og beskriver ofte minste felles krav. Det bør vurderes om en heller skal benevne dokumentet for

7 kravspesifikasjoner eller retningslinjer for luftambulanseleger. Mange av kravene er ikke konkret målbare, og det styrker synspunktet om at kravene bør uttrykkes som retningslinjer. Uttrykket Nasjonale retningslinjer er forbeholdt Helsedirektoratet. Det kan se ut som at de mest relevante kursene bør gjennomføres raskere enn innen de 2-3 første tjenesteårene. Hovedredningssentralene Ser positivt på initiativet til å utarbeide nasjonal standard for luftambulanseleger, blant annet som et middel for å øke flysikkerheten. For øvrig ingen kommentarer. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Forslaget til krav for leger i luftambulansetjenesten er et veldig godt utgangspunkt for å få til en felles standard og ensartede kompetansekrav. Understreker betydningen av regional forskning, kompetanse og nasjonale nettverk. Dette bør synliggjøres gjennom en forpliktelse til alle legene som arbeider i tjenesten til å medvirke til fagutvikling og i forskning. SNLA mener dette primært bør uttrykkes som kompetansekrav, men vi vil samtidig understreke at disse neppe kan nås uten målrettet opplæring, kursing, og trening, inklusive bruk av simuleringsverktøy. Det bør tilstrebes et felles opplegg med kurs og trening, slik at dette ikke blir avhengig av den medisinske ledelsen på hver enkelt base, slik som det er etablert for utsjekk av LAT-leger. Forslaget til standard understreker i for liten grad de kravene som stilles til virksomheten/operatøren, men også de mulighetene som arbeidsgiver har for å sikre nødvendig realkompetanse hos hver enkelt medarbeider. Dette bør materialiseres i en metodebok for virksomheten. Viktigheten av å beherske norsk språk understrekes. Støtter kravet om spesialistgodkjenning i anestesiologi. Støtter at krav til enkeltkurs ikke defineres, men det bør bygges opp en pakke med ulike typer kompetanseaktiviteter. Standard har i for liten grad krav til evaluering av kompetanse. Stillingsandelen i luftambulansetjenesten bør være minimum 50 % stilling. Legene må kjenne funksjonsfordelingen mellom sykehusene i sitt område. Det må uttrykkes som krav at legene har plikt til å delta i obligatorisk trening og kurs innen de flyoperative og redningsfaglige områdene. Som helsekrav bør BSL C 1-3 gjelde uten unntak. De fysiske kravene er gode og relevante. Norsk luftambulanse AS Viser til gode erfaringer med Nasjonal standard for redningsmenn og stiller seg bak den nye standarden. Evne til teamarbeid bør betones bedre som personlig egnethet. Søknad om Avinors ID-kort er omfattende. Dersom poenget er vandelsattest, kan dette anføres spesielt. Legene bør kjenne relevante prosedyrehåndbøker i bilambulansetjenesten i området. Legene har plikt til å delta på obligatorisk trening og kurs. Kravet om fargesans bør ikke unntas fra helsekravene. Det bør anføres et nytt punkt som angir krav til virksomheten legen er ansatt i og hvordan disse skal gjennomføres i praksis. 330-skvadronen Mener at standardisering er en forutsetning for kvalitetssikring og holdbar utvikling av tjenesten. Samme standard trenger ikke nødvendigvis gjelde for både rednings- og ambulansehelikoptertjenesten, men 330-skv kan implementere foreliggende utkast uten større praktiske eller økonomiske konsekvenser.

8 Målsettingene for kompetanse- og erfaringsnivå er satt høyt, og det er bra. En stiller spørsmål ved realismen og på hvilken måte kravene skal kvalitetssikres. Helsekravene er gode nok. Det bør være en øvre aldersgrense på 60 år. Vedrørende fysiske krav stiller en spørsmål ved grensen på 50 kg kroppsvekt. To luftambulanseleger fra Sykehuset Innlandet (privat) Fysiske krav: 2 x 25 kg er for tungt og lite relevant. Foreslår 2 x 12,5 kg Luftambulanselege fra Oslo universitetssykehus (privat) Det bør være eksplisitt krav om anestesitjeneste. Klarere krav om vaktarbeid osv. Bør være mer målbare krav. Luftambulanselege fra Universitetssykehuset Nord-Norge (privat) Det er spesielt viktig med klinisk arbeid. Faglige krav bør innføres gradvis over 5-10 år. Hospitering er lite verdifullt. Bakvakt er krevende. Språkkompetanse i norsk understrekes.