Faglig organisering - Høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet

Transkript

1 1 av 15 Det humanistiske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Det humanistiske fakultet Faglig organisering - Høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet viser til notat av fra rektor og oversender med dette vedtak i fakultetsstyret og fakultetets høringsuttalelse vedlagt høringsuttalelsene fra instituttene. Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet fattet i møte følgende enstemmige vedtak (sak HFs 04/2016 Faglig organisering): «1. Fakultetsstyret mener at det bør etableres en bred fakultetsstruktur. En bred struktur gir mer faglig homogene fakultet som på basis av faglig identitet og egenart kan utøve en tydelig og overordnet strategisk rolle. Fakulteter med strategisk kraft er en forutsetning for at fagmiljøene i det nye NTNU skal lykkes med å videreutvikle NTNUs egenart og bidra til at NTNU når sine ambisiøse mål. En bred fakultetsstruktur gir et mindre behov for omorganiseringer på instituttnivå og tilhørende etablering av svært store institutt. Totalt sett blir omstillingskostnadene ved bred struktur mindre enn ved smal struktur. 2. Plattformen for nye NTNU peker ut tre samfunnsoppdrag: NTNU skal være et breddeuniversitet, ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og være et nasjonalt tyngdepunkt innenfor profesjonsutdanning. Fagmiljøene ved HF gir avgjørende bidrag innenfor alle tre samfunnsoppdragene. Det humanistiske fakultets strategi er å være en aktiv kraft og en kritisk stemme i NTNU og i samfunnet. Det forutsetter et humanistisk fakultet med strategisk styrke til å være synlig overfor samarbeidspartnere internt og omverdenen, og at vi har omdømme som gir ord og handling vekt og verdi. Et humanistisk fakultet er et viktig varemerke for breddeuniversiteter av det internasjonale kaliber NTNU ønsker å bli. Fakultetsstyret mener at et nytt NTNU trenger et sterkt humanistisk fakultet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 2, nivå 5, Dragvoll John Kamsvåg 7491 Trondheim postmottak@hf.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 15 En bredere samling av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i samme fakultet vil ikke være forenlig med dette. 3. Fakultetsstyret slutter seg til modell M2a og er enig i dekanens vurderinger av fordeler og ulemper ved denne. Fakultetsstyret mener at NTNU for å være et breddeuniversitet må opprettholde et fullverdig samfunnsvitenskapelig fakultet. Dersom en velger å opprette et eget fakultet for økonomi og ledelse, forutsetter dette at det samfunnsvitenskapelige fakultet beholder den resterende fagporteføljen. Dersom NTNUs styre skulle velge modell M1a eller M2, hvor arkitektur slås sammen med ingeniørvitenskap, ønsker HF billedkunst velkommen som en viktig styrking av det kunstfaglige miljøet ved fakultetet og en samling av kunstfagene ved NTNU. 4. Fakultetsstyret viser til at HF prioriterer den femårige integrerte lektorutdanningen. Dagens organisering framstår som den beste for å fremme og videreutvikle satsingen. Fakultetsstyret ser det som avgjørende at lektorutdanningen fortsatt må tilhøre sine respektive institutter/fakulteter i samsvar med den faglige innretningen som disse utdanningene har i dag. Vårt fakultet ønsker å ha et tydelig eierskap til framtidens lærerutdanning og vi har med alle våre skolefag et særlig godt utgangspunkt for det. Etter fakultetsstyrets mening er det viktig at profesjonsutdanninger ikke samles i eget fakultet, men at en så langt det er mulig søker en organisering som gir muligheter for samspill mellom disiplin og profesjon. Disiplinkunnskap er avgjørende for å kunne utdanne framtidas lærere og lektorer med solid og nødvendig fagkompetanse. 5. Fakultetsstyret viser for øvrig til høringsuttalelsen.»

3 3 av 15 FAGLIG ORGANISERING HØRINGSUTTALELSE FRA DET HUMANISTISKE FAKULTET Saksbehandling Saken har vært diskutert i personalmøter og ledermøter på instituttene, i LOSAM, i seminar med instituttledere og fakultetsstyrets medlemmer, i ledermøter på fakultetet, i fakultetsstyret ( og ) og i møter med administrasjonen. Dekanen har vært til stede på tre av personalmøtene på instituttene. Videre har instituttene levert skriftlige innspill til fakultetet, og disse ligger som vedlegg til dette notatet. Studentrepresentantene har vært med i diskusjoner på ledermøter og i vedtak som er fattet både på institutt- og fakultetsnivå. De er dessuten oppfordret til å levere innspill gjennom sine kanaler. Konklusjon Etter fakultetets syn er det ingen enkelt av de foreliggende modellene som er optimal som organisatorisk ramme for et fusjonert NTNU. Alle modellene inneholder strukturelle trekk som vil favorisere noen aspekter/behov mens andre skyves i bakgrunnen. NTNUs framtidige styrke vil ligge i spennet mellom et mangfold av sterke faglige kulturer og i de koplinger som skjer på tvers av disse. HF vil understreke, uavhengig av valg av modell, betydningen av at det bygges inn enkle og fungerende strukturer for å håndtere faglig samarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrenser. Det er HFs bestemte oppfatning at en bred fakultetsmodell vil legge forholdene best til rette for at NTNU skal nå sine ambisiøse mål. Etter en samlet vurdering foretrekker Det humanistiske fakultet modell M2a. Vurderingskriterier Fakultetet har i innspillet til konsepter for faglig organisering fremhevet faglig identitet, egenart og synlighet som de viktigste kriterier for valg av organisasjonsmodell. Dette er kriterier som også er viktige for å bygge opp under og styrke NTNUs egenart og mål. - Faglig identitet bygges over tid, utgjør et vesentlig grunnlag for faglig kultur og forskningsmiljø og er utgangspunktet for at vitenskapelig tilsatte og studenter kan bidra i utvikling av et nytt og mer mangfoldig NTNU. - NTNUs har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Samtidig er NTNU et utpreget breddeuniversitet med stor faglig spennvidde. Denne kombinasjonen gir gode muligheter for utvikling av en unik egenart nasjonalt og internasjonalt og for å utvikle sterkere forbindelser på tvers av fag og kunnskapskulturer. - Synlighet internt og eksternt er en forutsetning for at enhetene skal lykkes med å bygge opp under NTNUs egenart og skape bedre muligheter for at det nye universitetet skal nå sine mål.

4 4 av 15 Vurdering smal eller bred modell? En bred modell er den som best viser fram og reflekterer det faglige mangfoldet ved NTNU, og den er også en forutsetning for at dagens fakulteter og fagmiljø mest mulig rasjonelt skal ivareta sine nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Disse nettverkene og prosjektene tilfører impulser og kompetanse utenfra, og er med på å sikre at NTNU i en krevende omorganiseringsfase ikke blir seg selv nok. Å beholde sine eksterne samarbeidsrelasjoner er også viktig for høgskolene NTNU fusjonerer med. De eksterne kontakter NTNUs enheter allerede har, og de nye som NTNU utvikler i tida framover, gjør NTNU bedre rustet til å fylle samfunnsoppdraget og sin rolle i et globalt kunnskapssamfunn. Gjennom tverrfaglighet og samarbeid internt kan NTNU også styrke sine muligheter til å møte utfordringene fornyelsen av samfunnsoppdraget vil gi oss i årene framover. Den vedtatte faglige plattformen for nye NTNU peker ut tre samfunnsoppdrag: NTNU skal være et breddeuniversitet, ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og være et nasjonalt tyngdepunkt innenfor profesjonsutdanning. Fagmiljøene ved HF gir avgjørende bidrag innenfor alle tre samfunnsoppdragene. På profesjonsområdet gjelder det blant annet lektorutdanning i språkfag og historie, utøvende musikk, logopedi, kulturminneforvaltning/arkeologi og europastudier. Viktige bidrag til hovedprofilen er etikk, medisinsk etikk, anvendt etikk, musikkteknologi, medieteknologi, språkteknologi, teknologihistorie samt vitenskaps- og teknologistudier. Det humanistiske fakultet bidrar dessuten med språkkompetanse, kompetanse innen kommunikasjon og likestilling/mangfold rettet mot hele universitetet. Disiplinene ved det humanistiske fag er samtidig avgjørende for at NTNU skal være et breddeuniversitet. NTNUs hovedprofil er ivaretatt i universitetsnavnet. HF mener at samfunnsoppdraget om å være et breddeuniversitet må være synlig på høyest mulig nivå i universitetet og dermed gjenspeiles i fakultetsinndelingen. Breddeuniversitetet fordrer en bred fakultetsstruktur. En smal modell vil gi rektor en liten ledergruppe, og dekanene vil representere fakulteter innenfor et svært stort faglig spekter. Vi frykter at en så liten ledergruppe vanskelig kan representere mangfoldet av kunnskapskulturer ved nye NTNU. Flere perspektiver må bringes inn før beslutninger fattes. En smal modell vil også skape stor avstand mellom toppledelsen og den enkelte medarbeider og mellom dekan og medarbeidere på instituttene. Dette vil etter vårt syn gi store utfordringer med hensyn til ledelse, medvirkning og medbestemmelse. En smal modell vil trolig også føre med seg instituttsammenslåing og dermed større institutter. Dersom instituttene blir for store, er dette i seg selv en trussel mot faglig identitet og vil kunne føre til dårligere relasjoner mellom toppledelse og ansatt. Flere av våre institutter frykter at humaniora og kunstfagene i modell M1 vil «drukne» i et stort fakultet som skal romme mange ulike fag. Det er ønskelig å identifisere humaniora og samfunnsfag som egne vitenskapsområder slik en finner det ved de fleste universiteter nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør ikke modell M1. I M1a er HF et eget fakultet, men betydelig mindre enn de andre fakultetene i samme modell, og vi ser derfor ikke modellen som hensiktsmessig. Det kan argumenteres for at en smal modell vil gi bedre administrativ ressursutnyttelse og dermed større effektivitet. På den andre siden skal også en administrativ stab bistå de vitenskapelig ansatte på best mulig måte, noe som i de fleste tilfeller forutsetter en viss nærhet mellom administrative og

5 5 av 15 vitenskapelig ansatte nærhet i betydningen kjennskap til og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver. Bred modell legger best til rette for dette. Et eget humanistisk fakultet ved NTNU Ovenfor har HF argumentert for en bred modell hvor vi har to alternativer; M2 og M2a. Fakultetet ser fordeler og ulemper ved begge disse alternativene, men har konkludert med å foretrekke M2a. Det humanistiske fakultetets strategi er bygget på NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» og er en tydelig del av NTNUs faglige plattform. Skal fakultetet kunne realisere sin strategi, og dermed bidra til å realisere plattformen, må fakultetet være synlig og eksistere i en gjenkjennelig form. Å lykkes med å være en aktiv kraft og en kritisk stemme i NTNU og i samfunnet, forutsetter at vi er synlig overfor samarbeidspartnere internt og omverdenen, og at vi har et godt omdømme som gir ord og handling vekt og verdi. Et humanistisk fakultet er dessuten et viktig varemerke for breddeuniversiteter av det internasjonale kaliber NTNU ønsker å bli. Vi mener derfor at et nytt NTNU trenger et sterkt humanistisk fakultet. En bredere samling av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i samme fakultet vil ikke være forenlig med dette. HF mener at det er avgjørende å opprettholde egne fakulteter både for humaniora og for samfunnsvitenskapene. Det dreier seg her langt på vei om to ulike vitenskapsområder med ulike fagtradisjoner. Dagens Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) er med på å gi NTNU et særpreg blant annet ved solide læringsmiljø, god søkning til studiene og som samarbeidspartner i mange tverrfaglige prosjekter. Ved M2 vil en risikere at disse tverrfaglige koblingene forvitrer. KAM-prosjektet vil legge til rette for faglige synergier mellom teknologi, humaniora og kunstfag. En oppdeling av AB kan svekke dette prosjektet. Et AB og HF ved nytt NTNU betyr dessuten at kunstfagene fortsatt forvaltes av to fakulteter. Det sikrer at flere i rektors ledergruppe ivaretar kunstfagenes interesser. Dersom NTNUs styre skulle velge en modell hvor arkitektur går sammen med ingeniørvitenskap (M1a, M2), ser HF det som naturlig at billedkunst går inn i Det humanistiske fakultet. HF ved NTNU har allerede en unik faglig profil bestående av både disiplinfag og kunstfag. Hvis billedkunst går til HF, vil det bidra til å samle de skapende og utøvende kunstfagene ved NTNU (utøvende musikk og billedkunst) med vår vifte av estetiske fag (musikkvitenskap, dansevitenskap, drama og teater, kunsthistorie, mediefag, litteraturvitenskap) i ett fakultet. Det gir et slagkraftig estetisk miljø i et fakultet som forvalter både kunstprofesjoner og øvrige estetiske fag, og vil videreutvikle synergiene mellom forskning og kunstnerisk virksomhet som allerede er en egenart ved HF. Et nytt fakultet for økonomi og ledelse kan oppfattes som et synlig resultat av faglige synergier utløst av fusjonen. Det vil kunne bidra til å framheve merkevaren som økonomiutdanningene ved nye NTNU utgjør, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. HF forutsetter da at et eget fakultet for økonomi og teknologiledelse omfatter de fagmiljøene som er tenkt inn i dette forslaget og at det ikke leder til at andre fagmiljø ved dagens SVT går dit. Det vil føre til at nye NTNU ikke får et solid samfunnsvitenskapelig fakultet. Det trenger et breddeuniversitet som NTNU. I en tid der lærer- og lektorutdanning med rette vies stor oppmerksomhet, peker utdanningsvitenskap seg ut som en meget viktig samarbeidspartner for HF. Vårt fakultet ønsker å ha et tydelig eierskap til framtidens lærerutdanning og vi har med alle våre skolefag (norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk, historie, religion, filosofi, musikk, mediefag) et særlig godt utgangspunkt for det. Etter HF sin

6 6 av 15 mening er det viktig at profesjonsutdanninger ikke samles i eget fakultet, men at en så langt det er mulig søker en organisering som gir muligheter for samspill mellom disiplin og profesjon. Disiplinkunnskap er avgjørende for å kunne utdanne framtidas lærere og lektorer med solid og nødvendig fagkompetanse. Ingen fakulteter kan utvikle lærer- og lektorutdanningene alene. De må bygge på tett samspill med disiplinfagene. Vi er derfor skeptiske til et eget fakultet for utdanningsvitenskap og psykologi. Etter HFs mening hører begge disse fagområdene hjemme i et samfunnsvitenskapelig fakultet. HF ber om at rektor i neste fase, når nivå 3 skal utredes, vurderer om tolkeutdanningen og arkivutdanningen som i de aktuelle modellene ligger under utdanningsvitenskap, av faglige grunner heller bør legges til HF. Oppsummering av høringsuttalelsene fra instituttene Alle instituttene, LOSAM samt fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet har signalisert at de ønsker bred modell der fakultetet i hovedsak blir som i dag. Bred modell anses som det beste alternativet for å kunne realisere egen strategi og tydeliggjøre vår profil, fordi: - Synlighet på nivå 2 er en forutsetning for at HF skal være en humanistiske kraft i kultur- og samfunnsliv, og en sterk aktør i et nasjonalt og internasjonalt humanioramiljø. I praksis vil dette bety en bred modell hvor NTNU viser fram det faglige mangfoldet på nivå 2. - Synlighet på nivå 2 tydeliggjør kunstfaglig kompetanse og kunstnerisk virksomhet som en viktig del av fakultetets (og NTNUs) profil. Denne profilen, som omfatter et kunstnerisk profesjonsstudium (utøvende musikk), praktisk-estetiske fag og de tradisjonelle disiplinfagene innen humaniora, gjør oss unik sammenliknet med de andre humanistiske fakultetene i Norge. Dersom HF fortsetter som eget fakultet vil vi synliggjøre dette særpreget, og fakultetsstyret ved HF åpner for en navneendring til Fakultetet for kunst og humaniora. - Tverrfaglighet kan ivaretas like godt i bred som i smal modell. Uavhengig av organisering på nivå 2, må tverrdisiplinært samarbeid foregå på tvers av organisatoriske enheter. - HF prioriterer femårig integrert lektorutdanning, og ser dagens organisering som den beste for å fremme og videreutvikle denne satsingen. Lektorutdanningen må fortsatt tilhøre sine respektive institutter/fakulteter i pakt med den faglige innretningen som utdanningene i dag har. - Disiplin og profesjon styrker hverandre gjensidig. HF har mange gode eksempler på dette. Vi utmerker oss blant annet i nasjonal sammenheng med å ha den beste gjennomføringsgraden blant stipendiatene på kunstprogrammet. Dette er bra for HF og verdifullt for NTNU som organisasjon. - En bred modell gir gode muligheter for en videreutvikling av fakultetets profil og identitet, og det er en god basis for utvikling av nytt NTNU.

7 7 av 15 HØRINGSUTTALESER FRA INSTITUTTENE VED DET HUMANISTISKE FAKULTET Institutt for filosofi og religionsvitenskap IFR avholdt fredag 11. desember at allmøte hvor 23 av instituttets ansatte samt dekan Anne Kristine Børresen deltok. Kort oppsummert var dette hovedkonklusjonen i diskusjonen: 1. Instituttet ønsker ikke smal modell. 2. Mange ved instituttet var i prinsippet positive til et tradisjonelt humsam-fakultet, men forsto det som om dette ikke var et realistisk k alternativ. Dette alternativet burde kanskje vurderes på nytt. 3. Generell stemning for at et rent humaniora/kunst-fakultet var akseptabelt. Ut fra dette virker alternativ M2a som det mest naturlige alternativet sett fra vårt ståsted.

8 8 av 15 Institutt for historisk studier Basert på personalmøte melder IHS følgende: Konklusjon I: IHS ser flest fordeler med modell 2, altså bred fakultetsstruktur. Dette basert på: - Lavere omstillingskostnader - Ønske om å bevare faglig identitet og synlighet - Ønske om nærhet mellom faglig aktivitet på nivå 3 og økonomiske og politiske beslutningsprosesser på nivå 1 og 2 Konklusjon II: IHS ønsker at eierskapet til NTNUs lektorprogrammer fortsatt skal være plassert i fagmiljøene. Dette basert på at eksisterende ordning ved lektorprogrammet ved IHS har gitt: - Høy inntakskvalitet - Høy studenttilfredshet - God gjennomstrømming IHS understreker, uavhengig av valg av modell, betydningen av at det bygges inn enkle og fungerende strukturer for å håndtere faglig samarbeid på tvers av institutt og fakultetsgrenser.

9 9 av 15 Institutt for kunst- og medievitenskap Uttalelsen er strukturert etter de tre kulepunkt i invitasjonen. NTNUs egenart mål Til første kulepunkt kan anføres at samtlige modeller vil kunne bygge opp under NTNUs egenart og mål i betydningen fremme den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen. For de fagområder IKM representerer, er det imidlertid viktig at den faglige bredden kommer tydelig fram slik det heter i fusjonsplattformen: «Vi skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og (vår understreking) en stor faglig bredde som inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet». Dette tilsier at vi i utgangspunktet går inn for bred modell, en av modellene der flest mulig av fagområdene gjennom sine dekaner er representert ved rektors bord. Faglig utvikling og samfunnsoppdrag Fusjonsplattformen slår fast at: «NTNUs fagmiljøer innen arkitektur, kunst, musikk, teater, dans og film utgjør ett av særpregene ved NTNU som universitet. Samlet utgjør området et av Norges største og fremste kunstfaglige miljø. De kunstfaglige miljøene skal spille en sentral rolle for NTNUs særegne tverrfaglige kompetanse, spesielt innenfor kunst og teknologi.» En tverrfaglig styrking av og forbindelse mellom de fagområdene som her er nevnt gjennom en samlokalisering, er et sentralt grep for å bidra til faglig utvikling innenfor et område som har et langt større potensiale også inn mot den teknologiske hovedprofilen, enn det som så langt er realisert. For IKMs forskning og kanskje i enda større grad for våre studieprogrammer, de praktiskestetiske så vel som de mer klassisk akademiske, åpner en samlokalisering med miljøene innenfor dagens AB-fakultet samt Institutt for musikk i en KAM-lokalisering, for en profilering og posisjonering som også vil bidra til å tydeliggjøre samfunnsoppdraget. Dette innebærer at fakultetsstrukturen som velges bør sikre energien i og støtten til den kamp for et KAM-kvartal som Kvalitetssikringsrapportens lunke holdning til KAM, har gjort nødvendig. Modell 2 vil innebære at HF får en tyngde inn imot KAM samtidig som AB-fakultetet som drivkraft og sparringspartner faller ut. Et intakt AB-fakultet som i Modell 2a representere en faglig kontinuitet for KAM-arbeidet og kan dermed utgjøre et argument til fordel for KAM. Institutt for billedkunst innlemmet i HF vil, uavhengig KAM, øke HF-fakultetets profilering mot profesjonsstudier og mot det kunstfaglige. Her ligger et insitament i retning ytterligere nedbygging av dagens skille mellom kunstprofesjon og kunstvitenskap, en nedbygging IKM med sine praktisk-teoretiske studietilbud lenge har utfordret. En større organisatorisk nærhet til kunstakademiet innebærer også et potensiale (om ingen garanti) for fagutvikling gjennom ulike grader av og former for samarbeid. Fordeler og ulemper M1: Som nevnt over framstår ikke smal modell som best egnet for å ivareta den faglige bredden i organisasjonen. Humaniora er ett av flere fagområder som her vil her kunne drukne. Fordelen er

10 10 av 15 potensielt at vi med smal modell ville være del av et fakultet med trolig betydelig bedre økonomi enn det vi har erfaring med fra HF. M1a: For denne modellen gjelder fortsatt argumentet om at det gir en smal toppledelse. Dessuten skal et Arts and Humanities fakultetet stå opp imot fire trolig langt sterkere fakultet. På den andre siden vil en humaniora/kunst-stemme utgjøre en større andel av denne ledergruppen. Utskillingen av humaniora og kunst har den før nevnte fordel at kunstprofilen på HF styrkes og at KAM vil utgjøre et viktig prosjekt for dette fakultetet. M2: Dette er en akseptabel modell. På sikt kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved om det er fornuftig å skille ut lærerutdanningen i et eget fakultet all den tid lektorutdanningen ved NTNU har sin styrke i en nærhet til disiplinene, og skille mellom disiplin og profesjon heller bør bygges ned enn aksentueres gjennom egen fakultetsdannelse. For IKM er ikke lærerutdanning et sentralt spørsmål så langt, men muligheten for innrullering av våre årsenheter og emner i lektorprogrammene er av betydning. En annen utfordringer er at arkitektur i denne modellen er sammen med ingeniørvitenskap med de potensielle ulemper (eller mulige strategiske fortrinn) det kan innebære med hensyn til KAM. M2a: En fordel denne modellen er at HF forblir uforandret, og dermed får få omstillingskostnader. Utfra argumentasjonen til fordel for bredde innledningsvis, framstår denne modellen som den beste. Det kan også virke mer fornuftig å skille ut Økonomi og ledelse enn utdanningsvitenskap. Modellen innebærer at AB-fakultet kjører videre og dermed at KAM vil løftes av to dekaner, ikke bare en og at HF også uavhengig KAM, har et annet fakultet å sparre med som er tungt inn mot estetikk og kunstfeltet. En ulempe er at HF i denne modellen mister de potensielle gevinster som en innlemming av kunstakademiet innebærer. Oppsummering Tross muligheten som ligger i M1a, går instituttet samlet inn for bred modell. Det som gagner arbeidet med å sikre KAM og vår plass der, er vesentlig for våre vurderinger. M1a er interessant fordi Humaniora/kunst stemmen da har få fakultet å konkurrere med i ledelsen, men M2 og M2a bidrar tydeligere til å konsolidere NTNU som et bredt og mangfoldig universitet. Å tenke KiT som del av HF versus å kunne beholde et dynamisk og intakt AB-fakultet er et reelt dilemma. Mange tar til ordet for en modell hvor KiT kommer til HF. Dette er også instituttstyrets vurdering. Et sterkt AB-fakultet betyr en viktig alliansepartner for HF. Uansett (med eller uten KiT ved HF) er det stemning for at HF endrer navn til Fakultet for kunst og humaniora for å tydeliggjøre den unike fagkombinasjon vårt fakultet allerede har på nasjonal basis.

11 11 av 15 Institutt for musikk Faglig identitet og faglig synergi Den spesielle fagprofilen ved Institutt for musikk legger føringer for hvordan vi vurderer fakultetsstrukturen og instituttets plassering i denne. På den ene siden har Institutt for musikk et studieprogram for utøvende musikk det tidligere Musikkonservatoriet i Trondheim som skiller seg fra øvrige studieprogram ved HF-fakultetet ved å være et kunstnerisk profesjonsstudium. Slike studier er ikke tradisjonelt en del av fagporteføljen ved humanistiske fakulteter, og selv om mange humaniorafag har kunsten som sitt tema, er det ikke omvendt riktig å regne utøvende kunst som et humaniorafag. Selvforståelsen som kunstnerisk profesjonsutdanning er sentral for den faglige identiteten hos ansatte ved det utøvende studieprogrammet. Som kunstnerisk profesjonsstudium har studieprogram for utøvende musikk en spesiell posisjon på universitetet, både organisatorisk og finansielt. Studieprogrammet har fireårig bachelor og egen opptaks- og eksamensordning. Studiet skal utdanne studentene i tekniske ferdigheter og kunstnerskap samt instrumental- og vokalpedagogikk, og er basert på en stor andel individuell undervisning og undervisning i små grupper dette, sammen med større utstyrsbehov, gjør studiet mer ressurskrevende enn andre studier ved HF-fakultetet. Også på FOU-området har kunstnerutdanninger en annen innretting enn humaniorafagene: FOU-arbeidet er knyttet til kunstnerisk virksomhet og kommer først og fremst til uttrykk i kunstneriske produksjoner for slike produksjoner er det ennå ikke etablert et fullgodt system for registrering i Cristin, og de inngår ikke i resultatfinansieringen. Begge disse momentene gjør at utøvende musikk må tilgodesees spesielt i finansieringsordningen på fakultetsnivå. På den andre siden har Institutt for musikk også tre akademiske studieprogram musikkvitenskap, musikkteknologi og dansevitenskap som ligner mer på øvrige studieprogram ved HF-fakultetet. Dette er humaniorafag med sterkt tilknytning til den humanistiske fagtradisjonen, i tillegg til forbindelsen til teknologifeltet. Men også disse studieprogrammene legger stor vekt på kunstnerisk praksis, som ledd i akademiske studier større enn ved andre læresteder i Norge. På tvers av skillet mellom utøvende musikk og akademiske fag har de fire studieprogrammene en sterk felles identitet knyttet til musikk og dans. Det foregår et utstrakt samarbeid på tvers, både innenfor utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet. Institutt for musikk opplever den smaleste fakultetsmodellen, med ett stort fakultet for humaniora, kunst og samfunnsfag som problematisk. Et så stort og sammensatt fakultet vil gi dårlige vilkår for utvikling av faglig identitet, ikke minst for kunstfagene, som risikerer å tape i synlighet. Modellen skaper etter vårt syn også store problemer for ledelse, medvirkning og medbestemmelse. Faglig synergi har vært nevnt som et argument for store fakulteter, men vi mener nye NTNU uansett må rigges for effektivt samarbeid på tvers av grenser.

12 12 av 15 To av de foreslåtte modellene plasserer Kunstakademiet sammen med de nåværende HF-fagene i et nytt fakultet for humaniora og kunst. En fakultetstruktur som forener utøvende musikk med billedkunst, legger til rette for et større fellesskap mellom kunstneriske profesjonsutdanninger. Samtidig kan en samorganisering styrke den faglige synergien. Inkludering av Kunstakademiet i et nytt fakultet for humaniora og kunst har derfor bred støtte ved Institutt for musikk. I forlengelse av dette oppfatter de fleste av våre ansatte at fellesskapet med de øvrige estetiske humaniorafagene er en styrke for alle våre studieprogrammer, både med hensyn til faglig identitet og faglig synergi. Med dette som felles utgangpunkt argumenterer noen av våre ansatte for plassering av musikk på et fakultet for humaniora og kunst, andre for plassering et nyetablert kunstnerisk fakultet. Fakultet for humaniora og kunst eller kunstnerisk fakultet For mange av våre ansatte er fellesskapet mellom profesjonsstudiene i utøvende musikk og billedkunst et argument for å etablere et kunstnerisk fakultet ved NTNU. Nærmere avgrensning av et kunstnerisk fakultet med hensyn til fag og studieprogrammer er uklar, men kjernen ville måtte bestå av de to nevnte kunstnerutdanningene utøvende musikk og billedkunst, eventuelt med tilskudd av et tredje profesjonsfag: arkitektur. I tillegg er det naturlig å trekke inn de estetiske humaniorafagene, og i hvert fall de tre øvrige studieprogrammene ved Institutt for musikk: musikkvitenskap, musikkteknologi og dansevitenskap: Selv om mange av våre ansatte er positive til tanken om et kunstnerisk fakultet, er det ingen som ser for seg at det nåværende Institutt for musikk igjen splittes og fordeles på to fakulteter. Et kunstnerisk fakultet med videre avgrensning har derimot støtte hos ansatte ved alle studieprogram. Det kan være naturlig å trekke inn studieprogrammene ved nåværende Institutt for kunst- og medievitenskap: drama og teater, filmvitenskap, film- og videoproduksjon og kunsthistorie. Litteraturvitenskap tilhører også de estetiske humaniorafagene. Men med dette vil et kunstnerisk fakultet ha overtatt store deler av fagporteføljen ved dagens HF-fakultet. Et kunstnerisk fakultet med vid avgrensning vil tilfredsstille behovet for faglig identitet og faglig synergi både i det utøvende og i de akademiske fagmiljøene. Et kunstnerisk fakultet med en tilstrekkelig vid avgrensning vil også kunne oppnå strategisk evne og økonomisk handlingsrom. Selv om ideen om et kunstnerisk fakultet har støttet fra mange ansatte ved Institutt for musikk, er det også mange som legger stor vekt på tilknytningen til HF-fakultetet og humaniorafagene. For disse er et stort fakultet for humaniora og kunst svarende til det nåværende HF-fakultetet med tilskudd av Kunstakademiet å foretrekke framfor et kunstnerisk fakultet, selv om et kunstnerisk fakultet skulle få en videst mulig avgrensning med alle de nevnte estetiske humaniorafagene. Ønsket om å videreføre tilknytningen til et humanistisk fakultet er utbredt i alle fagmiljøene, men særlig innenfor de akademiske disiplinfagene, som driver utstrakt samarbeid med andre HF-fag innenfor utdanning og forskning. Tilhørighet til et sterkt fakultet for humaniora og kunst vil dermed tilfredsstille behovet for faglig identitet og faglig synergi i like høy grad som et kunstnerisk fakultet med vid avgrensning. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom vil være god i et fakultet for humaniora og kunst.

13 13 av 15 Som vi ser, trekker både identitet- og synergi-argumentet i begge retninger. Imidlertid vil det være vanskelig, eller umulig, å oppnå strategisk evne og økonomisk handlingsrom i en modell som omfatter både et kunstnerisk og et humanistisk fakultet. Ett av dem ville tape for mye i bærekraft. Dersom det humanistiske fakultetet mistet alle de nevnte estetiske humaniorafagene samt utøvende musikk, ville den resterende fagporteføljen bli så beskjeden at den sannsynligvis måtte sammen med samfunnsfagene til et humanistisk/samfunnsvitenskapelig fakultet. Institutt for musikk har vanskelig for å se for seg nye NTNU uten et humanistisk fakultet. I et stort breddeuniversitet må det humanistiske fagområdet ha synlighet og slagkraft. På den andre siden mener vi at nye NTNU mer enn noen sinne trenger en tydelig kunstnerisk profil. Et fakultet for humaniora og kunst kan ikke alene sikre en slik profil. Samlokalisering av kunstneriske fag, estetiske humaniorafag og arkitektur Uavhengig av fusjonsprosessen har det pågått en diskusjon om samlokalisering av utøvende kunst og billedkunst, estetiske humaniorafag og arkitektur i det såkalte KAM-bygget ved Studentersamfunnet. Det er grunn til å tro at man kan oppnå de samme effektene i forhold til behovet for faglig identitet og faglig synergi med KAM-prosjektet som ved etableringen av et kunstnerisk fakultet. Det har da også hele tiden vært enighet blant partene om å holde KAM-prosjektet og organiseringsdebatten fra hverandre. KAM-prosjektet er konstruert for å samle fagmiljøer på tvers av fakultetsgrensene. I så måte er KAM et eksempel på de tverrgående strukturene som etterspørres på nye NTNU. Arten av slike strukturer kan være ulik. Utredningsgruppa for faglig organisering skriver: Det kan for eksempel dreie seg om tverrfaglige sentere, utdannings- og forskningsinitiativer, infrastrukturer av ulike slag eller koordinerende organer. De kan ha delegert myndighet på avgrensede områder. Slike mekanismer er helt nødvendige for den faglige virksomheten, og det kan argumenteres godt for at en vil trenge flere jo mer tverrfaglig samarbeid det blir. (s. 7) Hensikten med tverrgående strukturer er å muliggjøre samarbeid om utdanning og forskning, innovasjon og formidling. Samlokalisering av kunstrelaterte fag i et nytt spesialbygg er i seg selv et kraftfullt tverrgående tiltak, som legger til rette for videreutvikling av samarbeid. KAM-prosjektet er basert på utstrakt sambruk av fysisk og teknisk infrastruktur mellom de ulike fagmiljøene og Studentersamfunnet. I dette sambruket ligger forholdene til rette for et faglig samarbeid som går ut over effektiv ressursbruk og nærmer seg faglige/kunstneriske tema. I sum anser vi en fakultetsstruktur med et sterkt fakultet for humaniora og kunst som mest fornuftig, dersom dette fakultetet i tillegg til utøvende musikk også omfatter billedkunst og har en tydelig kunstprofil, og med den uttrykkelige forutsetningen at disse fagene samlokaliseres med de øvrige estetiske humaniorafagene samt arkitektur i et nytt spesialbygg for kunst ved Gløshaugen.

14 14 av 15 Institutt for språk og litteratur Institutt for språk og litteratur (ISL) har diskutert faglig organisering i ulike fora, blant annet i allmøte (personalmøtet). Vi har invitert fagmiljøene til å komme med skriftlige innspill via seksjonskoordinatorene. På bakgrunn av diskusjonene og innspillene vil vi uttale følgende: 1. Det er bred enighet om at det både av faglige grunner og av profileringsgrunner er viktig at det humanistiske fakultetet består som eget fakultet i den formen det nå har, gjerne som Fakultetet for humanistiske fag og kunst. a. En tydelig profil er essensielt for å kommunisere med andre samfunnsaktører. b. En tydelig profil gir identitet innad, en «vi»-følelse som er viktig for strategisk slagkraft. 2. Det er bred enighet om at lektorutdanningene fortsatt må høre til sine respektive institutter/fakulteter i pakt med den faglige innrettingen på utdanningene. Disiplinfaglig tyngde har vært og er avgjørende for kvaliteten ved NTNUs lektorutdanninger og det gode omdømmet disse utdanningene har. 3. Det er bred enighet om at instituttet ikke ønsker en fakultetsmodell av typen M1 eller M1a. Vi mener store fakulteter er ugunstig av flere grunner: a. Fakulteter bør ikke være for store av hensyn til effektivitet, god ledelse, medvirkning, intern kommunikasjon og ekstern profilering. b. Det argumenteres for at en smal modell vil styrke tverrdisiplinært samarbeid. ISL er enig i at det er svært viktig å legge til rette for tverrfaglighet. Imidlertid mener vi at tverrfaglighetsargumentet ikke kan være avgjørende for valg av modell, ettersom nåværende og framtidig tverrdisiplinært samarbeid uansett må foregå på tvers av enheter. c. En så stor endring vil ta fokus bort fra og bremse faglig virksomhet ved NTNU i lang tid framover. 4. Flertallet av de innkomne høringsuttalelsene ved ISL anbefaler hovedmodell M2.

15 15 av 15 Institutt for tverrfaglige kulturstudier Høringssvaret er basert på skriftlige innspill fra ansatte samt et allmøte. Hoved innspill: Vi ønsker oss en modell med så mange fakultet som mulig, slik at de ikke blir for stor avstand til ledelsen, og vanskelig å komme til med innspill til den. Store fakultet vil dessuten bety store institutt, noe vi mener er uheldig. Videre ønsker vi at HF skal bestå som selvstendig fakultet, men har ingen innvendinger mot at deler av AB integreres i HF. Det argumenteres i rapporten at det er lettere å utløse synergi mellom nærstående fagmiljøer. Vår erfaring er at like gjerne/heller utløse konkurranse. Slik sett er det ikke noe problem at HFs institutter representerer mangfoldighet.