Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007"

Transkript

1 Rapporter 2009/30 Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltundersøkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Statistisk sentralbyrå, august 2009 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Forord Rapporten har som formål å beskrive sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Den er en oppfølging av en tilsvarende rapport med tall fra 4. kvartal Foruten at beskrivelsen av de sysselsatte på korttidsopphold er oppdatert med tall for en ny årgang (kapittel 3-5), er det også tatt med resultater fra noen utviklingsprosjekter. Det ene gjelder muligheten for å inkludere selvstendig næringsdrivende for å få tall for sysselsatte (kapittel 7), mens vi i kapittel 8 vurderer muligheten for å publisere tall hyppigere enn én gang per år. Til slutt i kapittel 9 har vi vurdert forholdet mellom SSBs statistikk og statistikk over arbeidstillatelser fra UDI gjennom kobling av de to datakildene på mikronivå. Rapporten er skrevet av Christoffer Berge ved Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. I tillegg har Inge Aukrust, Per Svein Aurdal, Helge Næsheim og Dag Rønningen, alle fra seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, bidratt. Forfatteren ønsker å takke alle som har bidratt og som har kommet med nyttige kommentarer og innspill. Statistisk sentralbyrå 3

4 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Sammendrag I denne rapporten ser vi på personer som er på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet). Dette vil for eksempel gjelde polakker som arbeider i Norge på korttidsoppdrag. Andre større grupper som er registrert ikke bosatt, men som arbeider i Norge, er personer bosatt i våre naboland og som pendler daglig eller ukentlig over grensen, og utenlandske bosatte med arbeid på kontinentalsokkelen eller på norske skip i utenriksfart. En annen gruppe er asylsøkere i arbeid som ikke har fått oppholdstillatelse. Det er stor interesse for denne gruppen av arbeidsinnvandrere som et resultat av et åpnere arbeidsmarked etter EU-utvidelsen, men også som et element i overvåkingen av presset i arbeidsmarkedet. Måling av sysselsatte på korttidsopphold innebærer noen særlige statistiske utfordringer. Dels er det vanskelig å få fram data av god kvalitet og dels sier internasjonale anbefalinger at ikke alle skal defineres som sysselsatte i vår nasjonale statistikk. I 4. kvartal 2007 var det lønnstakere som var definert som ikke registrert bosatt. Disse svarer bare til 2,6 prosent av det samlede antall sysselsatte med bosted i Norge slik dette måles i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Endringstallene viser imidlertid at veksten i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2007 var mye sterkere for ikke-registrert bosatte (145 prosent) enn for sysselsatte som var registrert bosatt (9 prosent). Veksten har særlig kommet blant personer fra EU-landene i Øst- Europa. Sånn sett har det lettet på presset som var på det norske arbeidsmarkedet i denne perioden. De to største gruppene korttidsinnvandrere i 4. kvartal 2007 kom fra Norden (38 prosent) og EU-land i Øst-Europa (36 prosent). Sverige og Polen var de største enkeltlandene med henholdsvis og personer. Flest lønnstakere ikke registrert bosatt arbeidet i bygg og anlegg (24 prosent), fulgt av utleie og formidling av arbeidskraft (19 prosent) og industri (14 prosent). Ønsker man et totalbilde av innvandringen fra EU-land i Øst-Europa, må man også ta hensyn til at en del bosetter seg i Norge. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 var det en samlet vekst i sysselsettingen (bosatte og ikke-bosatte) fra utlandet på personer. Rundt halvparten av de korttidssysselsatte i 4. kvartal 2006 var også i arbeid i Norge i 4. kvartal 2007, enten som ikke-bosatt (86 prosent) eller sysselsatt registrert bosatt (14 prosent). Kun 2 prosent av ikke-bosatte svensker i 2006 var bosatt året etter, mens personer fra Tyskland og Polen hadde en betydelig høyere bosettingsandel med henholdsvis 17 og 11 prosent. Videre var det større mobilitet mellom næringer blant personer som bosetter seg enn personer som var ikke-bosatt også året etter. De fleste lønnstakere på korttidsopphold i aksjeselskap og ansvarlig selskap arbeidet i foretak med eiere/ledere med landbakgrunn Norge. For lønnstakere i foretak organisert som norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF), var det derimot en klar sammenheng mellom landbakgrunn til lønnstaker og eier/leder av foretaket. Foretak med eiere fra EU-landene i Øst-Europa har i hovedsak ansatte fra disse landene, og det er ingen tegn til at bedriftene fra EU-landene i Øst-Europa har begynt å ansatte arbeidstakere fra andre land. Statistikken over personer på korttidsopphold har til nå bare omfattet lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende. Det finnes en del registerkilder for å fange opp virksomheter registrert med personlig eiere (selvstendig næringsdrivende), 4 Statistisk sentralbyrå

5 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 men konklusjonen er at de gir et for dårlig grunnlag for å avgjøre om alle virksomhetene fortsatt er aktive eller ikke i referanseuken for statistikken. Vi vil derfor ikke kunne få fram et totaltall for antall sysselsatte selvstendig næringsdrivende og derfor heller ikke for sysselsatte i alt. I stedet vurderer vi å publisere tall for nyregistrerte selvstendige næringsdrivende et gitt år. Selv om registrene i teorien samlet sett skal dekke det meste av lønnstakerforholdene, er imidlertid kvaliteten på data problematisk. Særlig vil dette gjelde lønnstakere ansatt hos arbeidsgivere med kortvarige oppdrag i Norge. Kontroller som er gjennomført antyder at det er en betydelig underrapportering til registrene som ligger til grunn for statistikken. Det gjelder innrapportering av nye arbeidsforhold, men også utmelding når arbeidsgiveren har avsluttet oppdraget i Norge. En del forhold, særlig manglende utmeldinger, greier SSB å korrigere for et godt stykke på vei. Som en del av en kvalitetsvurdering av statistikken har vi koblet SSBs registerstatistikk og statistikk over gyldige arbeidstillatelser fra UDI på mikronivå. Om lag personer hadde en gyldig arbeidstillatelse fra UDI per Vi har ingen informasjon om vel personer fordi de mangler fødselsnummer/dnummer i UDIs register. Blant de vi har identifikasjonsnummer for, finner vi at 68 prosent var registrert som sysselsatt i vår statistikk i 4. kvartal 2007, mens 13 prosent var registrert som sysselsatt på et annet tidspunkt i 2007 eller i Dette siste kan skyldes at noen personer ikke var sysselsatt i hele perioden som de har oppholdstillatelse for (som kan være opptil 5 år) eller at noen blir meldt inn for sent som sysselsatt i registeret som statistikken baserer seg på. Av de resterende har vi for 6 prosent informasjon som indikerer at de ikke var sysselsatt i 4. kvartal 2007, mens vi for 12 prosent ikke har noen informasjon om deres status. Dette kan være en gruppe som det er manglende registrering av sysselsetting for. Prosjektstøtte: Arbeidet er delvis finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Statistisk sentralbyrå 5

6 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Abstract This report focuses on people who work in Norway, but who are not resident in this country. The majority of people who work in Norway for less than six months are not registered as resident in the Central Population Register. People who work in Norway for a limited period of time are mostly not included in the statistics in Statistics Norway. The register-based employment statistics and the Labour Force Survey (LFS) only include people classified as resident in the Central Population Register. The general rule is that people expected to stay in Norway for more than six month are classified as resident. This rule is in accordance with recommendations from the International Labour Organization (ILO). The objective of this report is to look at whether public registers can provide information about employment among people who work in Norway for a limited period of time. The main data sources are the Central Population Register, the Central Register on Employers and Employees, the End of the Year Certificate Register and registers from the Central Office - Foreign Tax Affairs. The data show that wage earners were registered as not resident in the fourth quarter of 2007, and thus only account for a small part (2.6 per cent) of the employed persons registered as residents. On the other hand, the increase from the fourth quarter of 2004 to the fourth quarter of 2007 was considerably higher for workers not registered as resident (145 per cent) than among employed persons registered as resident (9 per cent). The largest group of employed persons not registered as resident came from the Nordic countries (38 per cent), while 36 per cent came from the EU countries in Eastern Europe. Short-term immigrants from the EU states in Eastern Europe mainly work in construction (31 per cent), followed by industry (22 per cent) and provision of personnel (20 per cent). Although the registers should cover all wage employment, there may be problems with data quality. Such problems may be more important for the group of persons arriving as employees of foreign enterprises undertaking work in Norway. There may be a certain amount of under-reporting, due to misunderstandings or unawareness, language problems, or attempted tax avoidance. Furthermore, the distinction between employee and self-employed is not always clear-cut, and some persons may skip registration because they consider themselves self-employed rather than employed. Self-employed persons have until now not been included in the statistics. It is not possible to give figures on how many self-employed persons work in Norway. However, we can provide figures on new self-employed persons in a specific year. Figures and more information about the statistics are published at Acknowledgement: This work has been financed by the Ministry of Labour and Social Inclusion. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Bakgrunn og formål Hvem omfattes av statistikken? Datagrunnlaget Datakildene Variablene Datakvalitet Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal Sysselsatte - årstall Belyse karrieren til de som kommer inn på korttidsopphold Framgangsmåte Overganger Landbakgrunn og bosettingsstatus Skifte av næring og bedrift fra ett år til et annet Fordeling etter næring Årstall Informasjon om bedriftene som har sysselsatte på korttidsopphold Registrering av utenlandske foretak og bedrifter Landbakgrunn for foretak med ansatte på korttidsopphold Skifte av eierforhold Registrerte arbeidsledige Registrerte arbeidsledige etter landbakgrunn Feilkilder og usikkerhet Inkludere selvstendig næringsdrivende Datakilder Hvordan identifisere selvstendig næringsdrivende? Resultater Vurdere muligheten for å lage kvartalstall Datagrunnlaget Justering for manglende LTO-opplysninger og for tidligere registeruttak Samordning med andre statistikker Sammenheng med annen statistikk Andre kilder i Statistisk sentralbyrå Sammenheng mellom SSBs tall og antall gyldige arbeidstillatelser fra UDI Kobling mellom dataene til UDI og SSBs registerdata Referanseliste Vedlegg A. Aammenkobling av registrene B. Tabeller per 4. kvartal C. Årstabeller D. Karriere E. Mer informasjon om bedriftene Figur- og tabellregister Statistisk sentralbyrå 7

8 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og formål Denne rapporten beskriver sysselsettingssituasjonen for personer mellom 15 og 74 år som er på korttidsopphold i Norge, det vil si for personer som ikke er registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret. Fra flere brukerhold har det vært vist interesse rundt inn- og utstrømming av personer fra utlandet til det norske arbeidsmarkedet (det vil si arbeider i Norge). Et utgangspunkt har vært diskusjoner omkring hvordan statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) måler stramheten i arbeidsmarkedet i ulike konjunkturfaser. Da EU i mai 2004 ble utvidet med 10 nye medlemsland ble problemstillingen ytterligere aktualisert. Disse landene hadde, og har fremdeles, et betydelig lavere lønnsog prisnivå enn Norge, og det var stor usikkerhet rundt hvor stor tilstrømmingen fra EU-landene i Øst-Europa ville bli. I et prosjekt fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for 2004 og 2005 ble det derfor etablert et opplegg for å kunne gi tall for sysselsatte med korttidsopphold i Norge per 4. kvartal hvert år. Den første utgaven ble publisert i juni 2005 med tall for 4. kvartal i 2003 og I tillegg til en ny løpende statistikk som blir publisert i juni hvert år med tall for 4. kvartal året før, har det blitt utarbeidet to omfattende rapporter. Den første rapporten ble publisert i 2006 (Rapporter 2006/4), og dokumenterer datagrunnlaget som lå bak tallene. I 2006 ble kvaliteten på statistikkgrunnlaget som ble utviklet i 2005 forbedret. Nye tall ble publisert i juni Videre ble det utarbeidet en ny rapport (Rapporter 2007/19) som dokumenterer de forbedringer som ble gjort. Tabellene ble oppdatert med en ny årgang. I tillegg ble det sett på muligheter for utvidelse av statistikken med hensyn til dekningsgrad, hyppighet og innhold. Den foreliggende rapporten er en oppdatering av Rapporter 2007/19. Tabellene er oppdatert med tall for 4. kvartal 2006 og 4. kvartal 2007 og analysedelen er utvidet. I tillegg er utviklingsprosjektene omtalt. Dokumentasjonen er noe redusert, og vi henviser til Rapporter 2007/19 for mer utfyllende informasjon Hvem omfattes av statistikken? Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold i Norge omfatter alle som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge og som arbeider som lønnstaker i en bedrift med virksomhet på norsk territorium (disse er registrert som ikkebosatt i Det sentrale folkeregisteret). Unntaket er sjøfolk som er bosatt utenfor EØS-land, og som arbeider på norske skip. I tillegg er selvstendig næringsdrivende ikke inkludert, unntatt noen selvstendige næringsdrivende registrert hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) som feilaktig har blitt definert som lønnstakere. 1 I praksis vil statistikken omfatte følgende grupper: Individuelle arbeidstakere og tjenesteytere som oppfyller definisjonen over, for eksempel polakker som arbeider kort tid i Norge. Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikkebosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge. 1 Dette omfatter 177 selvstendige 4. kvartal 2005, 531 selvstendige i 4. kvartal 2006 og 955 selvstendige i 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller på norske skip i utenriksfart. Som nevnt er det unntak for sjøfolk bosatt utenfor EØS-land. Asylsøkere i arbeid og som ikke har fått oppholdstillatelse. Personer i denne gruppen vil kunne være registrert som ikke-bosatt i mer enn seks måneder. De som omfattes av denne korttidsstatistikken blir i rapporten omtalt som ikkebosatte, lønnstakere ikke registrert bosatt, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold. Statistikken forsøker å fange opp alle sysselsatte på korttidsopphold, siden bare en del av denne massen vil inngå i SSBs ordinære statistikker over sysselsatte. Avgrensingen i de ordnære statistikkene følger internasjonale anbefalinger om hva man skal dekke. Den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir bare tall for personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. Kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i Norge. Dette betyr at noen arbeidsinnvandrere skal være med i statistikken over sysselsatte på korttidsopphold, mens andre skal være med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. I tillegg kan en person som er ikke-bosatt og på korttidsopphold ett år være registrert bosatt året etter. Da vil personen telle med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken, og ikke lenger være med i statistikken over sysselsatte på korttidsopphold. Det er derfor viktig å benytte tall fra begge statistikkene for å få et totalbilde av arbeidsinnvandringen. I de fleste tabellene i denne rapporten er det også tatt med tall for registrert bosatte. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold vil være en nasjonal spesialstatistikk som dekker et spesielt brukerbehov. Dette er en gruppe som også inngår i Nasjonalregnskapet så lenge de arbeider i en norsk bedrift. Statistisk sentralbyrå 9

10 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 2. Datagrunnlaget I dette kapittelet redegjøres det for datakildene, variablene og datakvaliteten. Opplegget som er benyttet for å lage tallene for lønnstakere ikke registrert bosatt er lagt til vedlegg A Datakildene NAV arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret Alle arbeidsgivere skal melde arbeidsforhold med minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke til NAV arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Det gjelder uavhengig av om arbeidsgiveren er "norsk" eller om arbeidstakeren er registrert bosatt eller ikke. Både de som kommer som individuelle arbeidstakere og tjenesteytere vil derfor være meldepliktige til Aa-registeret. Det er noen unntak fra meldeplikten til Aa-registeret; Arbeidsforhold med en varighet på mindre enn seks dager skal ikke meldes. Det er heller ikke meldeplikt for selvstendig næringsdrivende, ektefelle av selvstendig næringsdrivende, styremedlemmer eller vernepliktige. Videre er det også unntak i meldeplikten for arbeidstakere som skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) etter ligningsloven $ Rapportering til SFU er omtalt i kapittel 0. Sjøfolk er meldepliktig til det maritime Aa-registeret. EØS-borgere legges videre inn i det ordinære Aa-registeret, og det er kun disse som er med i tallene som presenteres i denne rapporten. Lønns- og trekkoppgaveregisteret Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) er Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. Alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere, som i året har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller mottakere av oppdrag, er som hovedregel pliktige til å sende lønns- og trekkoppave til kommunekasserer/skattedirektoratet. Det skal sendes en LTO-oppgave per arbeidsforhold per år til skattemyndighetene. LTO-registeret skal inneholde alle lønnstakerforhold for personer som kommer til Norge som individuell arbeidstaker eller utstasjonert arbeidstaker, men dekker ikke selvstendig næringsdrivende. Sentralskattekontoret for utenlandssaker Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag. Oppdragsgiver plikter å gi opplysninger om arbeidstakere som er ansatt hos utenlandsk oppdragstaker og som benyttes til å utføre oppdraget. Utenlandske oppdragstakere plikter å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes i oppdraget. Det skal også gis opplysninger om arbeidstakere bosatt i utlandet som er ansatt av rederi eller arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord på fartøy. Rapporteringsplikten etter ligningsloven 6-10 pålegges kun næringsdrivende og offentlige organer. Det betyr at privatpersoner som gir utenlandske arbeidstakere et oppdrag ikke omfattes av opplysningsplikten. 10 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporteringsplikten til SFU har blitt endret flere ganger. Den 1. oktober 2004 ble det vedtatt en endring i ligningsloven der rapporteringsplikten ble utvidet til å gjelde oppdrag innen alle bransjer. Før denne endringen gjaldt meldingsplikten kun oppdrag innen bygge og monteringsvirksomhet og på den norske kontinentalsokkelen. Fra 1. september 2008 ble ligningsloven igjen endret: norske oppdragstakere og oppdragsgivere skal ikke lenger melde sine utenlandske arbeidstakere til SFU. Disse skal istedenfor meldes til NAV Aa-register. Enhetsregisteret Enhetsregisteret samordner opplysninger som finnes i ulike offentlige registre om næringer og offentlige etater. Registeret inneholder opplysninger om enheter i blant annet NAV Aa-registeret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, SSBs bedrifts- og foretaksregister eller Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Enhetsregisteret gir opplysninger om bedriften, for eksempel næring, arbeidssted, organisasjonsform og sektor. Andre registre I tillegg til registrene omtalt over benyttes en del andre registre, som for eksempel Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs arbeidssøkerregister (ARENAregisteret) Variablene Nedenfor gis de mest sentrale variablene er kort beskrivelse. Kjønn Alder Landbakgrunn Opplysninger om kjønn hentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF). Alder er definert som alder ved utgangen av året. Opplysninger om alder hentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF). For personer født i utlandet er landbakgrunn (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar. I denne rapporten er det kun personer født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, det vil si innvandrere uten norsk bakgrunn, som er fordelt etter landbakgrunn. Alle andre personer har landbakgrunn Norge. Opplysninger om landbakgrunn og statsborgerskap er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem. Det benyttes en fødelandsfil som oppdateres hvert år. For personer med fødselsnummer har vi informasjon om både landbakgrunn og statsborgerskap, mens det for personer med D-nummer kun finnes opplysninger om statsborgerskap. Alle tabellene bygger på fødelandsfilen per med oppdaterte opplysninger om tidligere årganger. I denne rapporten benyttes følgene landgrupperinger: Norge Norden ellers Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland og Island Vest-Europa ellers Belgia, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Nederland, Luxembourg, Portugal, Spania, Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Malta, Kypros, Andorra, Gibraltar, Liechtenstein, Monaco, San Marino, Vatikanstaten og Sveits. EU-land i Øst-Europa Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Bulgaria og Romania. Statistisk sentralbyrå 11

12 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Andre land Afrika, Asia inkl. Tyrkia, Sør- og Mellom-Amerika, Nord-Amerika og Oseania Uoppgitt og statsløse En del lønnstakere på korttidsopphold har landbakgrunn Norge. Det er personer som har utvandret, men som fortsatt har eller senere har tatt seg arbeid i Norge, for eksempel personer som bosetter seg i Sverige og pendler over grensen til Norge for å arbeide. Næring Opplysninger om næring for bedriften hvor personen arbeider hentes fra Enhetsregisteret. Opplysning om arbeidsforholdet til lønnstakere som blir definert som sysselsatt kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret og SFUregistrene, er knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere bedriften. I de tilfeller hvor personen er ansatt i et flerbedriftsforetak, kan det være usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig bedrift, og dermed om en får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted. Næring er kodet etter standard for næringsgruppering (SN2002). Arbeidssted Opplysninger om arbeidssted er innhentet fra Enhetsregisteret, og gjelder bedriften hvor personen arbeider. Ansatte uten fast arbeidssted vil være registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet, der personene blir registrert ved et hovedkontor, et avdelingskontor eller et administrasjonskontor, og ikke i den kommunen arbeidet utføres. Yrke For sysselsatte i Arbeidstakerregisteret er yrkeskoden levert av arbeidsgiver, eller kodet ut fra yrkestittel. Vi har ikke yrke for personer definert som lønnstakere kun på bakgrunn av opplysninger fra registrene til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Vi har også kun opplysninger om yrke for personer som står med et arbeidsforhold i Arbeidstakerregisteret, det vil si for i underkant av 90 prosent av de registrert bosatte. Yrke er kodet etter standard for yrkesklassifisering (NOS C521). Avtalt arbeidstid Organisasjonsform Sektor Det er samlet inn opplysninger om avtalt ukentlig arbeidstid i NAV Arbeidstakerregister, som SSB har delt inn i tre intervaller: 1-19 timer, timer og 30 timer og over. For personer klassifisert som lønnstakere kun på grunnlag av informasjon fra SFU, har vi ingen informasjon om arbeidstid. Vi antar imidlertid at de har en ukentlig avtalt arbeidstid som svarer til heltid. Opplysninger om organisasjonsform er hentet fra Enhetsregisteret, og gjelder foretaket. Opplysninger om sektor er hentet fra Enhetsregisteret, og gjelder foretaket. Sektor fordeles etter følgende grupper: Statlig forvaltning Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak 12 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal Datakvalitet Registrene omtalt i kapittel 2.1 skal i teorien dekke de fleste av lønnstakerforholdene. Likevel vil kvaliteten på dataene av flere grunner kunne være problematisk. Manglende dekningsgrad i registrene Manglende dekningsgrad skyldes dels arbeidsforhold som per definisjon ikke er med fordi vi ikke har/henter inn registerdata for disse og dels arbeidsforhold som skulle vært meldt inn/ut av registre vi utnytter. Vi har ikke med registerdata for personer som er bosatt utenfor EU/EØS, og som arbeider på norske skip. Det arbeides med å få utnyttet data som NAV har for disse. Videre er personer som er selvstendig næringsdrivende ikke inkludert. Muligheten for å få med tall for selvstendig næringsdrivende er nærmere omtalt i kapittel 7. Anslag på manglende innrapportering Stedlige kontroller av enkelte arbeidsplasser Vi analyserer mulige mangler ved innrapporteringen ved blant annet å jamføre mot andre datakilder. Kontroller som skattemyndighetene har gjennomført på byggeplasser og i enkelte andre bransjer tyder på at det er en betydelig underrapportering fra enkelte arbeidsgivere til registrene som ligger til grunn for denne statistikken. Underrapporteringen kan skyldes alt fra uvitenhet om regler og språkproblemer til at man bevisst ikke rapporterer (svart arbeid). Det er i tillegg en gråsone mellom å være lønnstaker og det å arbeide som selvstendig næringsdrivende, noe som kan gjøre det uklart om det er et meldepliktig lønnstakerforhold eller ikke. SSB har med utgangspunkt i kontroller Skatteetaten har gjennomført på ulike byggeplasser forsøkt å lage noen grove anslag på underrapporteringen til registrene statistikken baserer seg på. Den foreløpige konklusjonen er det ikke er mulig å lage slike anslag basert på disse kontrollene. Hovedgrunnen til dette er at kontrollene ikke gjøres blant et tilfeldig utvalg av arbeidsgivere, men snarere tvert i mot gjøres det på steder man antar at faren for mangler i rapportering og lignende er størst. Det er også slik at i en del tilfeller er uklart hvilke registre underrapporteringen er kontrollert i forhold til. Innføring av ID-kort på bygge- og anleggsplasser Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser må utstyre sine ansatte med identitetskort (ID-kort). 2 Ordningen trådde i kraft 1. januar 2008 og gjelder både norske og utenlandske bedrifter. Den gjelder også for utlandske bedrifter på kortvarig oppdrag i Norge. Et av vilkårene for at arbeidstakeren skal få tildelt ID-kort er at han/hun er innmeldt i NAVs arbeidstakerregister (Aa-registeret). Ordningen vil dermed kunne føre til økt innmelding til dette registeret, både av personer som er registrert som bosatt og personer som er her på korttidsopphold, noe som kan ha betydning for sysselsettingsstatistikkene. SSB har derfor gjennomført noen analyser for å undersøke om ID-kort-ordningen har ført til økt innmelding til Aa-registeret. Tabell 2.1 viser veksten i sysselsatte fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, etter datakilde og næringen bygg og anlegg. I tillegg viser tabellen om det er forskjell i innrapporteringen til Aa-registeret mellom bedrifter som har elektronisk melding basert på maskinelle uttak fra sitt lønns- og personalsystem, og de som har manuelle prosedyrer enten ved webskjema eller bruk av papirskjema. For den førstnevnte gruppen vil man forvente at meldingsgangen har vært bedre og mindre påvirket av innføring av ID-kort. 2 Fastsatt i forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser (FOR nr 366). Statistisk sentralbyrå 13

14 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) var det små endringer i antall sysselsatte i bygg og anlegg i perioden 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, jf. tabell Aa-registeret viser derimot en betydelig større vekst. Spesielt var veksten stor blant bedrifter som ikke har maskinelle uttak fra lønns- og personalsystemet. For bosatte var det en økning i bygg og anlegg på 8,4 prosent, mens ikke-bosatte hadde en økning på 16 prosent. 4 Bedrifter med maskinelle uttak hadde derimot en nedgang for bosatte og ikke-bosatte på henholdsvis 4,7 og 7,5 prosent. Dette antyder at innføring av ID-kort har betydning og fører til økt innmelding til Aa-registeret. Veksten skyldes trolig en bedre registrering av de som allerede er i landet, og ikke at det har kommet flere utenlandske arbeidstakere til Norge. Tabell 2.1. Sysselsatte år, etter datakilde og om bedriften har maskinelle uttak fra lønnssystemet til NAV Arbeidstakerregister. 4. kvartal 2008 og endring fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 Bygg og anlegg Registerkilde Endring sist år 4. kvartal 2008 Absolutte tall Prosent Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) ,1 Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) ,6 Arbeidstakerregisteret (bosatte) ,2 Ikke maskinelle uttak ,4 Har maskinelle uttak ,7 Arbeidstakerregisteret (ikke-bosatte) ,4 Ikke maskinelle uttak ,0 Har maskinelle uttak ,5 UDIs statistikk over gyldige arbeidstillatelser UDIs statistikk viser et høyere tall over gyldige arbeidstillatelser enn det SSBs statistikk viser over sysselsatte. Det kan være flere årsaker til dette. En av forklaringene kan være manglende innrapportering til registrene som danne grunnlaget for SSBs tall på sysselsatte. En annen type forklaring er knyttet til at oppholdstillatelsen for mange gjelder flere år og at personen ikke nødvendigvis er i Norge i hele denne perioden, blant annet i referanseuken for sysselsettingsstatistikken. Forholdet mellom SSBs statistikker og UDIs statistikk over arbeidstillatelser er vurdert gjennom en kobling mellom disse to datakildene på mikronivå. Dette er omtalt i kapittel 9.3. Hovedbildet er at 55 prosent av personene med arbeidstillatelse også finnes som sysselsatt i SSBs statistikker i referanseuka ( ). Av de resterende 45 prosentene var 13 prosent sysselsatt på et annet tidspunkt i 2007 eller i prosent ikke sysselsatt, mens vi ikke har informasjon om 18 prosent fordi de mangler fødselsnummer/d-nummer i UDIs register. Hovedinntrykket er at de fleste vi har informasjon om (det vil si har fødselsnummer/d-nummer) står registrert som sysselsatt, men at det er en del forsinkelser i registreringen. I tillegg forlater en del landet før tillatelsen fra UDI utløper. Manglende utmelding fra registrene Når arbeidsforholdet opphører skal man sende opphørsmelding til registeret der arbeidsforholdet står registrert (NAV Aa-register eller SFU). Imidlertid vet vi at det er en god del mangler når det gjelder utmelding fra disse registrene. Vi ser at arbeidsforhold med en startdato langt tilbake i tid fremdeles står som aktive, noe som ofte rimer dårlig med at man er på korttidsopphold i Norge. Vi kontrollerer for manglende utmelding ved å sjekke om personen står registrert med en lønn i LTOregisteret. Hvis det ikke finnes en LTO-oppgave knyttet til personen, godtas generelt ikke lønnstakerforholdet som aktivt. Det gjøres imidlertid unntak for 3 SSBs ulike sysselsettingsstatistikker (AKU, KNR/næringsstatistikker, ordinær registerbasert sysselsettingsstatistikk) er kort omtalt i kapittel Vi har ikke justert for manglende utmelding fra Aa-registeret fordi LTO-registeret for 2008, som brukes som kontrollregister, ikke var klart på koblingstidspunktet. Dette gjelder både ikke-bosatte (se avsnittet Manglende utmelding fra registrene og vedlegg A for mer informasjon) og bosatte. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 arbeidsforhold med en startdato i statistikkåret, siden problemet da like gjerne kan være manglende innrapportering av lønn til LTO-registeret. Det er rundt 20 prosent av registrerte aktive arbeidsforhold som fjernes ved denne kontrollen. Mangler data om noen variabler Som nevnt i kapittel 2.2 mangler vi yrke og arbeidstid for personer definert som lønnstakere kun på bakgrunn av opplysninger fra registrene til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Fordi dette gjelder sysselsatte bosatt i utlandet, vil personene ha lang reisevei mellom bosted og arbeidssted. Vi antar derfor at alle har en ukentlig avtalt arbeidstid som svarer til heltid. For sysselsatte innen bygge- og anleggsvirksomhet vil disse blir registrert med den arbeidsstedskommunen (-fylket) de administrativt sorterer under (et hovedkontor, et avdelingskontor eller et administrasjonskontor) og ikke nødvendigvis i kommunen arbeidet utføres. Dette er et generelt problem for sysselsatte i næringen og spesielt for sysselsatte på korttidsopphold. En del bedrifter som er registrert hos SFU vil ha et såkalt SFU-nummer og ikke vanlig organisasjonsnummer. I disse tilfellene mangler vi bedriftsrelaterte opplysninger som arbeidsstedskommune, næring, sektor, osv. Oppsummering Registergrunnlaget for statistikken er slik at arbeidsgiver skal melde ansatte inn når et arbeidsforhold starter og ut når arbeidsforholdet opphører. Manglende innrapportering av arbeidsforhold er et større problem for statistikken enn manglende utmelding av arbeidsforhold som er opphørt. Det skyldes ikke nødvendigvis at manglende utmelding er et mindre problem, men at vi har bedre muligheter for å korrigere for manglende utmelding. Tiltak som myndighetene har iverksatt, spesielt ID-kort ordningen i bygge og anleggsvirksomhet, har bidratt til å bedre registreringen. Problemet med dårlig registrering er mindre for personer som er ansatt i bedrifter med mange norske ansatte siden arbeidsgiver her har etablerte rutiner for registrering For mange er dette automatiske rutiner i lønns- og personalsystemet som iverksettes ved hver lønnskjøring. Kvaliteten anses dårligst der arbeidsgiver selv er på kortvarig opphold i Norge med sitt firma. Dette vil da være ansatte som ikke er registrert bosatt og som kommer som tjenesteytere til Norge. Statistisk sentralbyrå 15

16 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 3. Sysselsetting Nedenfor presenteres tall over sysselsatte på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som ikke er registrert bosatt i Norge. Tallene refererer seg til 4. kvartal, bortsett fra det siste kapittelet (kapittel 3.2) som gir tall for hele året. Tabellene over lønnstakere ikke registrert bosatt dekker som nevnt ikke selvstendig næringsdrivende, unntatt noen selvstendige registrert hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker som har blitt definert som lønnstakere. Dette omfatter 177 selvstendige i 4. kvartal 2005, 531 selvstendige i 4. kvartal 2006 og 955 selvstendige i 4. kvartal Dette er relativt små tall, og har ingen betydning for analysen som er gjennomført i dette kapittelet. En del av prosenttallene er beregnet for svært små grupper, og noen tabeller inneholder svært lave absolutte tall. Dette må det tas hensyn til ved vurdering av tallene, og disse tallene må tolkes med forsiktighet. Bulgaria og Romania ble medlem av EU 1. januar For å få gode endringstall er disse landene også tatt med i landgruppen EU-land i Øst-Europa for 2003 til 2006 (tabell B13 i vedlegg B angir hvor mange personer dette utgjør per 4. kvartal kvartal 2007). For flere detaljerte tabeller henvises det til vedlegg B og C Sysselsatte per 4. kvartal Sysselsatte etter bosettingsstatus og landbakgrunn Tabell 3.1 viser sysselsatte registrert bosatt i Norge og lønnstakere ikke registrert bosatt etter landbakgrunn i 4. kvartal Tabellen viser også hvor mange av disse som har innvandret (er blitt bosatt) mellom 4. kvartal 2004 og 4. kvartal 2007, men angir ikke utvandrede i samme periode og dermed heller ikke nettoendringen. For lønnstakere ikke registrert bosatt viser tabellen nettoendringen fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal Blant lønnstakere som ikke var registrert bosatt i Norge per 4. kvartal 2007, kom fra EU-land i Øst-Europa (tabell 3.1). Det var en økning på i forhold til 4. kvartal I tillegg har det kommet sysselsatte fra EU-landene i Øst-Europa i form av innvandring, det vil si at de har blitt registrert bosatt i Norge. Det har dermed vært en samlet vekst i sysselsettingen fra EU-landene i Øst-Europa på totalt personer fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal Til forskjell fra tidligere år var veksten fra 2006 til 2007 betydelig høyere for personer som var registrert bosatt enn for personer på korttidsopphold. Tabell 3.1. Sysselsatte år, etter bosettingsstatus og landbakgrunn. 4. kvartal 2007 og endringer fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2007 Sysselsatte registrert bosatt Lønnstakere ikke registrert bosatt Landbakgrunn 4. kvartal 2007 Innvandret mellom 4. kv. 04 og 4. kv. 05 Av dette Innvandret mellom 4. kv. 05 og 4. kv. 06 Innvandret mellom 4. kv. 06 og 4. kv kvartal 2007 Endringer fra 4. kv. 04 til 4. kv. 05 Endringer fra 4. kv. 05 til 4. kv. 06 Endringer fra 4. kv. 06 til 4. kv. 07 I alt Norge Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst Europa Herav: Polen Litauen Andre land Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Ikke-registrert bosatte Lønnstakere som ikke var registrert bosatt ( personer) utgjorde en svært liten andel (2,6 prosent) av det samlede antall sysselsatte ifølge den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken for 4. kvartal Men til tross for lave nivåtall ser vi av figur 3.1, tabell 3.2 og 3.3 at antall sysselsatte på korttidsopphold har økt svært mye i perioden 4. kvartal kvartal Mens det i 2003 var personer, utgjorde de altså hele personer i Det vil si en økning på over 140 prosent. Veksten har vært klart størst for personer fra EU-landene i Øst-Europa. Denne landgruppen var sammen med Norden størst med om lag lønnstakere i 4. kvartal I underkant av hadde bakgrunn fra Vest-Europa utenom Norden. Figur 3.1. Lønnstakere ikke registrert bosatt etter landbakgrunn. 4. kvartal kvartal 2007 Antalll Norge Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst Europa Andre land Landbakgrunn Over lønnstakere som var ikke registrert bosatt har landbakgrunn fra Norge. En del av disse er trolig personer som bor i grensetraktene til Norge og som pendler over grensen. Alle som bor utenfor Norge defineres som ikke registrert bosatt i Norge, og er dermed ikke med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Svensker og polakker var de to klart største gruppene av korttidssysselsatte (se tabell 3.2 og 3.3). Svenskene har vært størst i hele perioden, men andelen svensker har gått tilbake fra omtrent 40 prosent i 2003 til om lag 30 prosent i Dette til tross for at de tallmessig sett nesten har doblet seg i samme periode. Polakkene har hatt en svært stor vekst, både i antall og som andelen lønnstakere på korttidsopphold. I perioden fra 4. kvartal kvartal 2007 har andelen polakker vokst fra 3,2 prosent til 23,4 prosent. Også personer fra Litauen har hatt en kraftig økning (fra 1 prosent i 2003 til 7,4 prosent i 2007). Tabell 3.2. Lønnstakere ikke registrert bosatt etter landbakgrunn. 4. kvartal Absolutte tall Landbakgrunn I alt Norge Danmark Sverige Finland Island Storbritannia Tyskland Polen Litauen Andre land Statistisk sentralbyrå 17

18 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Tabell 3.3. Lønnstakere ikke registrert bosatt etter landbakgrunn. 4. kvartal Prosent Landbakgrunn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Norge... 15,2 12,6 10,6 7,6 6,8 Danmark... 7,9 6,9 5,8 5,5 4,0 Sverige... 40,2 35,1 32,4 28,6 31,4 Finland... 3,9 3,4 2,9 2,2 2,1 Island... 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 Storbritannia... 6,8 7,7 6,0 6,5 5,7 Tyskland... 4,0 3,8 3,2 3,2 4,0 Polen... 3,2 9,0 15,4 23,8 23,4 Litauen... 1,0 3,1 5,5 6,3 7,4 Andre land... 17,4 18,2 18,0 16,0 15,0 Registrert bosatte Tabell 3.1 viser at sysselsatte med innvandringsbakgrunn fra EU-land i Øst- Europa var registrert bosatt i Norge i 4. kvartal Av disse hadde innvandret etter 4. kvartal Polakker og litauere utgjorde de største gruppene fra disse landene. I 4. kvartal 2007 jobbet over polakker og litauere som registrert bosatt i Norge. Også blant sysselsatte som var registrert bosatt, hadde flest bakgrunn fra et nordisk land. Disse utgjorde personer i 4. kvartal Fra Vest-Europa utenom Norden var det sysselsatte i Norge på samme tidspunkt. Vi må se på bosatte og ikke-bosatte under ett for å få et totalbilde av hvor mange som arbeider i landet og som har annen landbakgrunn enn Norge. Figur 3.2 viser en oversikt over bosatte og ikke-bosatte for noen landgrupper og utvalgte enkeltland i Europa. I 4. kvartal 2007 arbeidet det nesten personer fra Norden i Norge. Videre viser figuren at hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa, mens kom fra Vest-Europa utenom Norden. Betrakter vi enkeltlandene, finner vi at Sverige og Polen er størst med henholdsvis og sysselsatte personer. Figur 3.2. Sysselsatte år, etter bosettingsstatus og utvalge landgruper og enkeltland. 4. kvartal 2007 Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst Europa Russland Finland Bosatte Ikke bosatte Polen Litauen Tyskland Storbritannia Sverige Danmark Antall Sysselsatte etter kjønn og sysselsatte etter alder Figur 3.3 viser at det i hovedsak er menn som var på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal Om lag 83 prosent av de som arbeidet kort tid i Norge var menn, mens kun 17 prosent var kvinner. Blant landgruppene finner vi at over 90 prosent 18 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2009/30 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 av alle som kom fra EU-land i Øst-Europa var menn. Den høyeste kvinneandel finner vi blant personer fra Norden med 26 prosent. Betrakter vi enkeltlandene, finner vi høyest andel menn blant Storbritannia og Polen med henholdsvis 96,1 og 94,5 prosent. Også blant personer med landbakgrunn Norge, det vil si personer som bor i utlandet og jobber i Norge, var andelen menn høy (66 prosent), men andelen var betydelig lavere enn for de andre landene. Figur 3.3. Lønnstakere ikke registrert bosatt mellom 15 og 74 år, etter landbakgrunn og kjønn. 4. kvartal 2007 Prosent I alt Norden ellers Menn Kvinner Vest-Europa ellers EU-land i Øst Europa Polen Litauen Tyskland Storbritannia Sverige Danmark Norge Prosent Tabell 3.4. Lønnstakere ikke registrert bosatt etter alder og landbakgrunn. 4. kvartal Absolutte tall og i prosent Landbakgrunn I alt år år år år Absolutte tall I alt Norge Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst Europa Herav: Polen Litauen Andre land Prosent I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Norge... 6,8 5,2 5,6 7,7 13,9 Norden ellers... 37,6 52,5 28,0 38,8 54,4 Vest-Europa ellers... 12,3 6,3 12,1 15,0 15,5 EU-land i Øst Europa... 36,4 28,9 45,2 34,3 12,6 Herav: Polen... 23,4 14,6 29,3 23,6 9,4 Litauen... 7,4 9,0 9,0 5,9 1,5 Andre land... 6,8 7,1 9,1 4,3 3,5 I alt ,0 16,7 43,8 31,4 8,1 Norge ,0 12,6 35,7 35,1 16,5 Norden ellers ,0 23,3 32,6 32,3 11,7 Vest-Europa ellers ,0 8,5 43,0 38,3 10,2 EU-land i Øst Europa ,0 13,3 54,4 29,6 2,8 Herav: Polen ,0 10,4 54,8 31,6 3,2 Litauen ,0 20,2 53,3 24,9 1,6 Andre land ,0 17,5 58,7 19,7 4,2 Statistisk sentralbyrå 19

20 Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 De fleste som arbeidet i Norge i 4. kvartal 2007 var i aldersgruppen år (43,8 prosent) og år (31,4 prosent), jf. tabell 3.4. Personer fra EU-land i Øst- Europa og Andre land var i større grad enn andre i aldersgruppen år, med henholdsvis 54,4 og 58,7 prosent. Tilsvarende tall for Vest-Europa utenom Norden og Norden var henholdsvis 43 og 32,6 prosent. Kun 2,8 prosent av lønnstakerne fra EU-landene i Øst-Europa var i aldersgruppen år. Av de lønnstakerne mellom 25 og 39 år var 45,2 prosent fra EU-landene i Øst-Europa. Ellers er det hvert å merke seg at over 50 prosent av personene i aldersgruppene 15 til 24 år og 55 til 74 år kom fra et av de nordiske landene. Sysselsatte etter næring Nedenfor presenteres flere tabeller og figurer som viser sysselsatte registrert bosatt og lønnstakere ikke registrert bosatt etter næring. Tabell 3.5. Sysselsatte i alderen år, etter bosettingsstatus og næring. 4. kvartal Absolutte tall og i prosent Næring Sysselsatte registrert bosatt i alt Absolutte Prosent tall Sysselsatte registrert bosatt uten norsk bakgrunn Lønnstakere ikke registrert bosatt Absolutte Prosent Absolutte Prosent tall tall I alt , , , Jordbruk, skogbruk, fiske , , ,8 11 Utvinning av råolje og naturgass , , ,3 10, Industri og bergverksdrift , , , Kraft- og vannforsyning , ,1 29 0,0 45 Bygge- og anleggsvirksomhet , , , Varehandel , , ,8 55 Hotell- og restaurantvirksomhet , , , Transport og kommunikasjon , , , Finansiell tjenesteyting , , , Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift utenom utleie og formidling av arbeidskraft , , , Utleie og formidling av arbeidskraft , , ,9 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring , , ,5 80 Undervisning , , ,5 85 Helse- og sosialtjenester , , , Andre sosiale og personlige tjenester , , ,4 Uoppgitt , , ,6 Andelen som jobber i de ulike næringene varierer forholdsvis lite mellom sysselsatte registrert bosatt og sysselsatte som var uten norsk bakgrunn (tabell 3.5). Den største næringen for både bosatte og de uten norsk bakgrunn var helse- og sosialtjenester. Totalt jobbet 19,1 prosent av bosatte sysselsatte i denne næringen i 4. kvartal 2007, mens tallet for sysselsatte registrert bosatt uten norsk bakgrunn (registrerte innvandrere) var 19,3 prosent. Deretter følger varehandel med henholdsvis 15,1 og 11,3 prosent og industri med henholdsvis 11,3 og 11,6 prosent. Selv om variasjonen mellom næringene for sysselsatte i alt og de uten norsk bakgrunn var liten, var det forskjeller i noen næringer. Det var en høyere andel registrerte innvandrere i næringen hotell- og restaurantvirksomhet i 4. kvartal Av sysselsatte registrerte innvandrere var 8,9 prosent i denne næringen mot 3,3 prosent for bosatte sysselsatte i alt. Tilsvarende tall for utleie og formidling av arbeidskraft var 4,6 kontra 1,6 prosent. Lønnstakere ikke registrert bosatt har en litt annen næringsfordeling enn sysselsatte registrert bosatt, jf. tabell 3.5. Den største næringen var bygge- og anleggsvirksomhet (23,6 prosent), fulgt av utleie og formidling av arbeidskraft og industri med henholdsvis 18,9 og 14,9 prosent. De som er i næringen utleie og formidling av arbeidskraft vil i praksis ha sitt arbeid i andre næringer. Vi antar at mange var i byggenæringen. 20 Statistisk sentralbyrå

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2008

Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2008 Rapporter 15/2010 Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Christoffer Berge, Helge Næsheim og Birgit Østvedt

Christoffer Berge, Helge Næsheim og Birgit Østvedt 2006/4 Rapporter Reports Christoffer Berge, Helge Næsheim og Birgit Østvedt Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder Notat hnn, 18. november 2005 Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder 1. Innledning og avgrensing av problemsstilling Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret (AA-registeret)

Detaljer

Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene

Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene Jørgen Holck Johannessen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og

Detaljer

Notater. Anders Ekeland, Helge Næsheim, Dag Rønningen og Christoffer Berge. Hvordan påvirkes innvandrerne av omslaget i arbeidsmarkedet?

Notater. Anders Ekeland, Helge Næsheim, Dag Rønningen og Christoffer Berge. Hvordan påvirkes innvandrerne av omslaget i arbeidsmarkedet? 2009/61 Notater Anders Ekeland, Helge Næsheim, Notater Dag Rønningen og Christoffer Berge Hvordan påvirkes innvandrerne av omslaget i arbeidsmarkedet? Avdeling for økonomi-, energi- og miljøstatistikk/seksjon

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Myndighetenes rolle og erfaringer med utenlandsk arbeidskraft 20. oktober 2009 Lise Abelsnes Statistikk Registrerte utenlandske virksomheter med oppdrag i

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter Reports 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Både kvinner, ungdom og eldre er langt mer yrkesaktive i Norge enn hva som er gjennomsnitt i vår verdensdel. Arbeidsmarkedet er like fullt preget av stor mangel

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Av: Frøydis Bakken, Magne Bråthen, Jørn Handal og Torbjørn Aarethun Sammendrag Som følge av EU-utvidelsen østover og den sterke etterspørselen etter

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapportar Reports 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapporter 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Statistisk

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Fafo Østforum seminar 3. desember 2009 Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Statistikk og utredning Hente kunnskap fra registrene Statistikk: Leverandør

Detaljer

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området?

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? 1 Skal du rekruttere fra utlandet? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011 Rapporter Reports 5/2013 Ole Sandvik og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011 Rapporter 5/2013 Ole Sandvik og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2007

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2007 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /2007 Arbeidsmarkedet Sysselsettingen vokste markant i 2006, og arbeidsledigheten falt. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at det i gjennomsnitt

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 95/3 Rapporter Reports Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Mange jobber, men mindre enn før

Mange jobber, men mindre enn før Arbeid Mange jobber, men mindre enn før Det norske arbeidsmarkedet er preget av høy yrkesdeltakelse sammenliknet med andre europeiske land. Både kvinner og eldre i Norge er mer yrkesaktive enn gjennomsnittet

Detaljer

Jørgen Holck Johannessen, Marianne Aamodt og Espen Michaelsen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer

Jørgen Holck Johannessen, Marianne Aamodt og Espen Michaelsen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer Jørgen Holck Johannessen, Marianne Aamodt og Espen Michaelsen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014 Rapporter Reports 2015/48 Anders Ekeland Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014 Rapporter 2015/48 Anders Ekeland Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014 Statistisk

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter Reports 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

Espen Michaelsen Sysselsatte i kraftnæringen

Espen Michaelsen Sysselsatte i kraftnæringen Espen Michaelsen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Turnover i det kommunale barnevernet

Turnover i det kommunale barnevernet Rapporter Reports 2014/18 Ingvild Johansen Rapporter 2014/18 Ingvild Johansen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Tjenesteytende arbeidskraft: Omfang og omgåelser - regler og realiteter. Underdirektør Ivar Seljeskog Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Tjenesteytende arbeidskraft: Omfang og omgåelser - regler og realiteter. Underdirektør Ivar Seljeskog Sentralskattekontoret for utenlandssaker Tjenesteytende arbeidskraft: Omfang og omgåelser - regler og realiteter Underdirektør Ivar Seljeskog Sentralskattekontoret for utenlandssaker Fafo Østforum seminar 30.08.05 Kort presentasjon av Sentralskattekontoret

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer