PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Forhold til gjeldende planer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Forhold til gjeldende planer"

Transkript

1

2

3

4 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet etter PBL08, og er en reguleringsplan - detaljregulering. Videre blir denne for enkelhets skyld omtalt som reguleringsplan. Reguleringsplanen er utarbeidet av Øvre Romerike Prosjektering AS på vegne av Gran kommune Problembeskrivelse Langs den kommunale vegen Storlinna, mellom Brandbu sentrum og Jaren, er det i dag ikke separering av biltrafikk, gående og syklende på strekningen mellom Dales veg og Andfossen. Målet med reguleringsplanen er å etablere et sammenhengende og funksjonelt gang- og sykkelveganlegg på strekningen, som et attraktivt og sikkert tilbud for myke trafikanter. Som en del av dette legges det også til rette for 3 busslommer på den aktuelle strekningen. Det er også et mål at dette prosjektet skal bidra til at flere velger sykkel framfor bil som framkomstmiddel Beliggenhet, avgrensning og størrelse Reguleringsplanområdet for ny gang- og sykkelveg følger Storlinna fra Andfossen i sør til krysset med Dales veg i nord. Dette er en strekning på 920 meter. For å kunne få en mest mulig lesbar reguleringsplan er denne framstilt på 3 delplaner/plankart i målestokk 1:500. Kartene er merket 1 av 3, 2 av 3 og 3 av 3, hvor nummereringen starter fra sør til nord. Dette er likevel å oppfatte som én reguleringsplan. Reguleringsplanområdet for ny gang- og sykkelveg følger den kommunale vegen Storlinna, sør for Brandbu sentrum. Den starter ved Andfossen sag i sør, og går fram til Dales veg i nord, som er hovedatkomst til det store boligområdet Briskebyen Forhold til gjeldende planer Kommuneplan Kommuneplanen for Gran , ble vedtatt Kommuneplanens arealdel er en overordnet, grovmasket plan for hele kommunen og her skilles det mellom hva som skal være framtidige områder for bebyggelse og anlegg, og hva som skal være LNF-områder. I kommuneplanen fremkommer i liten grad detaljer knyttet til f.eks kommunikasjon eller annen infrastruktur. Verken eksisterende eller framtidige gang-/sykkelveger er vist i denne planen, det vurderes derfor ikke som at denne planen utgjør noe vesentlig avvik, jfr 12-3, slik at kravet om KU i 4-2, andre ledd slår inn KU-plikt Når det gjelder evt. KU-plikt for gang-/sykkelveg langs Storlinna, så vurderer Gran kommune det slik at det ikke er KU-plikt. Se også vurderingen i avsnittet over. Tiltaket vurderes ut fra Forskriftens 3, pkt. d) og vurderingen er gjort i forhold til 4 pkt f):... «innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,» Planen medfører omdisponering av ca 4,5 daa landbruksareal. Gran kommune vurderer at dette ikke kan ansees som en større omdisponering. Tilliggende reguleringsplaner I sør grenser planen inntil «Reguleringsplan for Andfossen på Jaren», vedtatt I tillegg til å regulere Andfossen sag til forretning/kontor/industri, er det her regulert inn gang- og sykkelveg på sørvestsiden av Storlinna i en strekning på ca. 330 meter, tilsvarende sag-eiendommens utstrekning langs vegen. I nord grenser planen inntil og delvis overlapper reguleringsplan for «Tømmerbakken Kolamyra i Brandbu, med reguleringsbestemmelser revidert Denne reguleringsplanen er en oppfølging av kommuneplanens arealdel hvor nedre del av området er båndlagt med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Langs Dales veg og Storlinna er det lagt inn fortau og/eller gang- og sykkelveg langs planens avgrensing, dette for å vise disse i sammenheng med utnyttelsen av området. Dette utgjør ca 220 meter gang- og sykkelveg sørover langs Storlinnas nordøstside, fra krysset med Dales veg. For det området som ligger innenfor begge planene, vil ny plan erstatte gammel plan. Området i gjeldende plan som da også i hovedsak er regulert til gang- og sykkelveg, men med et noe annet profil, blir ved vedtak av ny plan tilsidesatt. Noe av boligarealet B1 i gjeldende plan omfattes av bestemmelsesområde for formålet midlertidig anlegg- og riggområde i ny plan, og dette er et areal som ligger utenfor byggegrensen i gjeldende plan. Området skal settes i stand igjen etter endt anleggsarbeid, noe som er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 1

5 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid De krav som følger av Plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet , med frist for uttalelser Det ble i den forbindelse mottatt 3 uttalelser, som under er oppsummert og vurdert Sammendrag av uttalelser ved varsel om oppstart av planarbeid, og vurdering av disse: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) De kan ikke se at GSV på NØ-siden av Storlinna vil komme i berøring med vassdrag i vesentlig grad. Det kan se ut som om det kommer ut en mindre bekk mellom som sannsynligvis er lagt i rør, mellom Svensbakken og Dales veg. Det vil være naturlig å ta hensyn til evt. overvannsproblematikk der dette er relevant innenfor planområdet. Tiltak i planen bør ikke forverre flom- og erosjonsproblematikken, og evt. bekkekryssinger må dimensjoneres tilstrekkelig for en 200-årsflom og evt. overvann Vurdering: Eksisterende bekkeløp, som i dag ligger åpen langs eksisterende veg (profil ), etableres i ny fyllingsfot for gang-/sykkelveg og erosjonssikres. Stikkrenne under veg forlenges under ny gang-/sykkelveg. Fagpersoner i kommunen har gjort beregning for tilrenning fra nedslagsfeltet til bekken, som konkluderer med nødvendig dimensjon Ø=800 mm gjennom vegen. Overvannshåndteringen; Det er utarbeidet et enkelt notat som beskriver mulige løsninger for dette for ulike punkter langs traséen. Prinsippene vil kunne fravikes eller detaljeres nærmere ved utarbeidelse av byggeplan. For den strekningen av vegen som legges om og således kommer noe nærmere Vigga, anbefales sprengstein i fylling for å unngå erosjon i flomperioder, på den måten vil heller ikke en storflom i Vigga flyte ut i nye områder da vannet kan magasineres i underbyggingen til vegen. Beregnet 200 års-flom i Vigga-vassdraget vil ikke nå opp til vegbanen og således heller ikke berøre gs-vegen. For å redusere erosjonsproblematikk i nye skjæringer og fyllinger langs gang- og sykkelvegen, er det forutsatt at skråninger skal tilsåes og/eller beplantes. Landbruk: Viser til regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand, der det var et mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Dette er videreført i St.meld.nr. nr.9; Landbruks- og miljøpolitikken. Ved planlegging av bygge- og anleggstiltak må en søke å unngå dyrka/dyrkbar mark og det bør legges opp til en effektiv arealutnyttelse. På sørvestsiden av Storlinna ser det ut til at teigene er mindre og dårligere arrondert enn på nord/østsiden. Ber om at det vurderes om tiltaket kan legges på sør/vestsiden på hele eller deler av strekningen, særlig krysset Storlinna- Dvergsteinlinna/Martegutua og nordover. Det må velges en løsning som beslaglegger minst mulig dyrka mark og det må velges en løsning som legger til rette slik at dyrka mark kan utnyttes optimalt inn mot den nye gang- og sykkelvegen. Avkjøring til landbrukseiendommer må utredes, Det må settes opp et arealregnskap. Det må fremkomme hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å redusere arealforbruket. Naturmiljø: Dersom det skal gjøres tiltak på sørvestsiden bør inngrep i kantvegetasjon og elvestrengen til Vigga unngås. Det vises også til at naturmangfoldloven skal legges til grunn. Vurdering: KU: Når det gjelder evt. KU-plikt for g/s-veg Storlinna, så vurderer Gran kommune at det ikke er KU-plikt. Tiltaket vurderes ut fra Forskriftens 3, pkt. d) og vurderingen er gjort i forhold til 4 pkt f): «... innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,» Det dreier seg her om et svært begrenset areal og ikke om en større omdisponering. Arealene nærmest Storlinna er til dels fulldyrka mark, men utgjør totalt ca 4,5 daa og mye av dette er sterkt skrånende arealer. Folkehelse og universell utforming: I et folkehelseperspektiv er det positivt at det legges til rette med gang- og sykkelveg. Uavhengig av trasévalg er det viktig at trygge trafikale løsninger velges. FMO minner om kravene til universell utforming (UU). Vurdering: Kommunen er enig i FMO sin vurdering av at opparbeidelse av gang- og sykkelveg er positivt i et folkehelseperspektiv. Det har i hele planarbeidet vært lagt vekt på å finne fram til de løsningene som gir størst trafikksikkerhetsgevinst. UU: Når det gjelder UU har gsv på hele strekningen tilfredsstillende stigningsforhold, dvs mindre en 1:20.. Behov for særskilte detaljtiltak ved kryssingspunkt eller på øvrige steder fastsettes ved utarbeidelse av byggeplan. Eventuelle tiltak som oppmerksomhetsfelt, ledelinjer eller opphøyde kantsteiner, vil ikke medføre endringsbehov i reguleringsplanen Fylkesmannen i Oppland (FMO) KU: Det stilles spørsmål om hvorvidt planforslaget utløser krav om KU, jfr. KU-forskriften, 3 bokstav d. Dersom planen ikke omfattes av KU-forskriften, må det likevel gjøres rede for virkninger av planforslaget i planbeskrivelsen Plandata: Vurdering: Ved planforslag til offentlig ettersyn skal SOSI-fil og pdf-fil sendes til Statens kartverk for lagring i høringsdatabase som vil bli benyttet av statlige og regionale høringsuttalelser i sin saksbehandling. SOSI-fil er utarbeidet og vil bli oversendt slik FMO ber om. 2

6 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Oppland Fylkeskommune Det er positivt at det skal legges til rette for myke trafikanter langs Storlinna. Prinsippene for universell utforming bør være førende for arbeidet. For framkommeligheten er stigningsforholdene viktig, ikke bare på hovedtraséen, men også for eventuelle avkjørsler, under- /overganger osv. Vi vil minne om at også hensynet til synshemmede skal ivaretas, ved markering av kryss, kontrastmerking av stolper m.m. Det må undersøkes om det finnes holdeplasser for kollektivtrafikk, eventuelt om det er behov for nye holdeplasser på den aktuelle strekningen. Oppgradering av eksisterende og/eller planlegging av nye holdeplasser må inngå i planarbeidet. Også her skal prinsipper om universell utforming legges til grunn. Kulturminner Ut fra egne arkiver har de ikke kjennskap til at tiltaket vil berøre automatisk fredete kulturminner. Tiltaket berører dyrka mark på begge sider av Storlinna. Ut fra en vurdering av topografien og størrelsen på inngrepet vil de ikke kreve arkeologisk sjakting i planområdet. Vurdering: Gang- og sykkelvegen får ingen steder stigninger som ikke tilfredsstiller kravet om UU. For avkjørslene vil det bli noe endring i stigningsforholdene som beskrevet i planbeskrivelsen, men det er så langt som mulig forsøkt å unngå forverringer av stigningsforholdene. I planen er det lagt inn to bussholdplasser i begge retninger. Krav om UU er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og hensynet til synshemmede inngår i dette kravet. Slike hensyn som OFK poengterer vil fremkomme i byggeplan. Uttalelsen vedrørende automatisk fredete kulturminner tas til etterretning. 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Begrunnelse for sidevalg Allerede ved varsling av oppstart av planarbeidet er det tatt stilling til at gang-/sykkelvegen i hovedsak skal følge nord-/østsiden av den kommunale vegen. Mesteparten av boligbebyggelsen ligger på denne sida av vegen, og eksisterende gang- og sykkelveg videre inn mot Brandbu sentrum ligger på denne siden. Siden de fleste fotgjengerulykkene skjer ved kryssing av veg, er det viktig med færrest mulig kryssinger. I reguleringsplan for Andfossen er gang/sykkelveg traseen lagt på vestsiden av Storlinna. Det er derfor nødvendig med en kryssing. Valg av kryssingspunkt er beskrevet i planbeskrivelsens pkt 3.9. I forkant av reguleringsplanen ble det gjennomført en detaljprosjektering. Når det i beskrivelsen under vises til profilnummer, er disse å finne igjen i forprosjektet, tegning «planskisse», datert Byggegrense I nord avsluttes reguleringsplanen inn mot krysset med Dales veg, som er regulert tidligere. I dette området er byggegrensen tatt med mot regulerte boligeiendommer, uendret fra gjeldende reguleringsplan. For gang- /sykkelvegen for øvrig er det ikke regulert inn byggegrenser, hvilket medfører at veglovens regler for byggegrenser vil gjelde. 3.3 Trafikktall - ÅDT Dagens ÅDT er ca 1200 og framskrevet 10 år fram i tid vil den være på ca Andel tunge kjøretøy utgjør ca 5 %, og en fordeling av trafikkmengde over døgnet 75/15/10 (dag/kveld/natt). 3.4 Frisikt I alle kryssene mellom Storlinna og de mindre sidevegene (atkomstvegene V1-V6) er det regulert inn frisikt på 10 x 54 meter og det er kontrollert at dette også innebærer minimum frisikt på 4 x 20 meter fra atkomstveg mot myke trafikanter på gang-/sykkelveg. Også ved kryssingspunktet mellom Storlinna og gang-/sykkelvegen er det regulert inn frisikt, jfr. avsnitt Hastighet I dag varierer skiltet hastighet på vegen, det er både 50 km/t og 60 km/t. Vegen har en kurvatur som innbyr til høy hastighet, og erfaring tilsier at en del bilister holder en høyere hastighet enn fartsgrensene, på hele eller deler av strekningen. Ved utarbeidelse av støyrapport, utforming av kryss og busslommer har vi forutsatt at skiltet og dimensjonerende hastighet settes ned til 50 km/t på hele strekningen. 3.6 Driftsatkomst for jordbruk Eksisterende landbruksatkomster opprettholdes og er i reguleringsplanen vist med atkomstpiler. Det anses uproblematisk om landbruksmaskiner av og til må benytte kortere strekninger av gang-/sykkelvegen for å komme av/på jordet. Evt. kan det anlegges repos mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg,. 3.7 Kollektivtrafikk Antall busstopp/holdeplasser på strekningen økes slik at det nå blir 2 i hver retning, inkludert den som ligger rett nord for Dales veg. Det er i planen avsatt areal til busslommer, dvs. at bussen kan kjøre til side fra vegen ved stopp. Busslommenes utforminger varierer, - den som ligger på samme side som gang- /sykkel-vegen er planlagt etter SVV s vegnormal (Håndbok 017). De busslommene som ligger på andre siden av Storlinna, har noe mindre radier for inn- og utkjøring og noe kortere stoppeareal (kun for en buss). Dette gir noe mindre arealinngrep, uten at det gir vesentlig forringelse av trafikksikkerheten. Kommunen har lang og positiv erfaring fra denne utformingen av busslommer langs kommunale veger. 3.8 Vegstandard og vegsystem Gang- og sykkelvegen (GSV) GSV er i hovedsak dimensjonert og utformet i samsvar med Statens vegvesens gjeldende vegnormaler. På to delstrekninger er normalprofilet redusert i bredde for å redusere inngrep på tilliggende områder. På en mindre strekning (svingen ved Martegutua) er vegen forskjøvet noen meter, i hovedsak av trafikksikkerhetsgrunner. Hvor disse «avvikene» er, fremkommer av beskrivelse i avsnitt 3.9. Normalprofilet er som følger, se figuren under: Halve kjørebanen (nærmeste kjørefelt) til Storlinna er medtatt på den siden hvor gang-/sykkelvegen er planlagt (lyst grått areal). 3

7 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Hensikten med dette er å kunne gjøre nødvendige tilpasninger av Storlinna ved eksisterende avkjøringer. Der slike avkjøringer (kryss) finnes, er også sidevegen tatt med i den utstrekningen det kan være behov for å gjøre tilpassinger også på denne. Dette dreier seg da om mindre justeringer av horisontal, og/eller vertikalkurvatur og tverrprofiler. Sideveger Eksisterende avkjøringer/atkomstveger som blir berørt av tiltaket er regulert inn i den grad de blir berørt. De er regulert inn i den lengden det vil være behov for justering av trasé horisontalt eller vertikalt. I reguleringsplanen er disse nummerert V1-V6 fra sør til nord. Alle disse, bortsett fra V5, ligger på samme side som gang- og sykkelvegen. 3.9 Beskrivelse av trasé (plangrep) for gang- og sykkelveg fra sør mot nord Under følger en gjennomgang av planforslaget fra sør, til planens endepunkt ved Dales veg i nord. Bildene i beskrivelsen er av utvalgte punkter på strekningen. Bildet under viser bebyggelsen ved Andfossen, der hvor planen starter i sør, sørvest for Storlinna. Normalprofil for gang- og sykkelvegen Gang- og sykkelvegen er planlagt med: Grøft mellom kjørearealet og gang-/sykkelvegen, i hovedsak med 3,0 meter bredde. Med en slik bredde reduseres faren vesentlig for at biler som kjører av vegen havner ute på gang- og sykkelvegen (i forhold til en smalere grøft). En slik bredde gir også tilstrekkelig areal for snølagring, både fra nærmeste kjørebane og gang-/sykkelvegen (mørk grått areal i reguleringsplanen). Normalbredde på gang-/sykkelveg; 3,5 meter (rosa areal). Grøft på utsiden med normalbredde 2,0 meter (mørk grå ). Annen veggrunn grøntareal, i varierende bredde. Skjæring/fylling normalt planlagt med et fall på 1:2. I dette arealet forutsettes noe tilsåing av gras og evt. beplanting med stedegen vegetasjon (grønt/ beige). Dette profilet (punktene over) er hva som vil utgjøre det endelige vegarealet som forutsettes ervervet. På to delstrekninger er avstanden mellom kjørebane og gang- og sykkelveg redusert i bredde, pga nærføring til eksisterende bebyggelse. Her vil det kun være 1,0 meter mellom kjørebanen og gang-/sykkelveg, og i denne rabatten er det planlagt oppført fysisk skille mot vegbanen, i form av autovern eller et lavt betongrekkverk. Endelig utforming fastsettes først i byggeplanen. (Bildet er tatt mot nord) Startpunkt for regulering av gang- og sykkelvegen i sør. (Bildet er tatt mot sør) Det går tydelig fram av bildet til venstre hvor brått dagens gang- og sykkelveg ender ut i Storlinna. Kryssingspunktet ble fastslått ved forprosjektering av gang-/sykkelvegen. Siden boligbebyggelsen i hovedsak ligger på nordøstsiden av Storlinna og det kommer en boligavkjørsel allerede etter 200 meter, ble det besluttet at kryssingen skulle skje så tidlig som mulig, og hvor det er mulig å etablere gode siktforhold. Lokaliseringen skyldes også et ønske om å etablere dette så nær bebyggelsen ved Andfossen som mulig og flytte skilt for nedsatt fartsgrense nord for fotgjengerovergangen, på denne måten oppnår man å definere Andfossen som et sted langs vegen. Nord for krysningspunktet, på sør-vestsiden av Storlinna, vokser det en «hekk» helt ut i vegarealet,( jfr bildet til høyre på neste side). For å oppnå god sikt mot nord er det i reguleringsplanen regulert en frisiktsone på 6 x 84 meter, som gir stoppsikt for biler også fra nord med hastighet 50 km/t, for fotgjengere ved overgangen. En slik sikttrekant medfører fjerning av søndre del av denne hekken. Det er også lagt inn en slik frisiktsone på østsiden av vegen for trafikk fra sør. I de øvrige retningene er det tilstrekkelig sikt innenfor regulerte trafikkarealer (kjøreveg og tekniske anlegg). Utenfor dette området (normalprofil og smalt profil) er det regulert et midlertidig rigg- /anleggsområde som kan benyttes av entreprenør ved opparbeidelse av gang- og sykkelvegen. Denne sonen er på 3 meter der gsv går forbi boligbebyggelse og/eller gårdstun, for øvrig er den 10 meter bred. Sonen skal ikke erverves. 4

8 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Profil , smalt profil På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gsv. Skjæringen avtar gradvis. Profil , Flytting av Storlinna På denne strekningen forskyves Storlinna noen meter mot sørvest. På det meste, ved profil 375, ligger ny kjørebane helt utenfor den gamle. Hele kjørebanen (begge kjørefelt) og nytt skråningsutslag på sørvestsiden inngår derfor i reguleringsplanen på denne strekningen. Martegutua (avkøring 4) og avkjøring 3 har sterk stigning fra Storlinna. Hovedhensikten med å forskyve vegen er å ikke forverre stigningsforholdene for disse lokalvegene på nordøstsiden av vegen. Begge bilder tatt i retning mot krysningspunkt for gang- og sykkelvegen ved profil 70. (Bildet er tatt mot nord) (Bildet er tatt mot sør) Profil 0-70 Eneste strekning hvor gang- og sykkelvegen går på sørvestsiden av Storlinna. For de første70 meterne opprettholdes profilet på gang-/sykkelvegen som er regulert på sørsiden, dvs med 3 meter grøft mellom kjørevegen og gang-/sykkelvegen. Profil 70, kryssingspunkt Kryssing av vegen skjer i plan, hvor detaljplan viser opphøyd gangfelt. (Bildet er tatt mot sør) Ved profil 405, der Martegutua i dag tar av fra eksisterende veg, er Storlinna planlagt flytta ca en kjørebane-bredde eller ca. 7 meter mot sørvest. Dette hindrer at Martegutua blir ennå brattere enn hva den er i dag. Profil , smalt profil På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg. Gang-/sykkelvegen medfører en ganske kraftig løsmasseskjæring, høyest i sør, deretter avtagende mot eksisterende avkjøring, i planen omtalt som V2. Profil 225, V2 Denne atkomstvegen vil få en endret vertikalkurvatur i starten, da den vil gå tilnærmet flatt til den har passert gang-/sykkelvegen. Profil , mur Siden det her er store høydeforskjeller utenfor gang-/sykkelvegen, er det lagt inn en støttemur for å unngå for store skråningsutslag på naboeiendommene. Støyanalysen avdekker ikke behov for tett gjerde på toppen av muren, men av sikkerhetshensyn kan det gjerne oppføres et enkelt gjerde på toppen av muren. Ved profil 290 midt i bildet, «forlater» regulert kjøreveg eksisterende veg og tar av mot sørvest (til høyre i bildet). En annen fordel knyttet til dette er at hekken langs hagen til venstre i bildet kan beholdes. (Bildet er tatt mot sør) 5

9 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Starten av vegen blir da tilnærmet flat fra Storlinna til den har passerte gang-/sykkelvegen, deretter opprettholdes dagens profil videre oppover. Prinsippskisse for støttemur type Elverumsblokk/Trønderblokk Profil 405, V5 Denne vegen blir noe kortere da den ligger på den strekningen hvor Storlinna flyttes lenger mot sørvest. Dette medfører en noe brattere bakke på en kort strekning opp mot Storlinna, for så å flate ut de siste metrene inn mot den kommunale vegen. Dette gir også behov for noe større fylling for den strekningen med brattere stigning. Areal for dette er regulert inn. Profil , Busslomme (Buss 1) På sørvestsiden er det her regulert inn en ny busslomme for sørgående trafikk og det er også regulert inn fortau (venteplass) på denne, som strekker seg fram til V5. Busslommen er regulert inn med noe mindre radier for inn/utkjøring for bussen og noe kortere plass for stopp enn hva vegnormalen tilsier. Verken i detaljplan eller reguleringsplan er det vist tilrettelagt krysningspunkt for fotgjengere. Det vil være vanskelig å samle opp all kryssing av gående i ett punkt her, og trafikksikkerhetsmessig vurderes det som sikrere at det ikke legges til rette for ett krysningspunkt, dersom folk uansett vil krysse Storlinna på ulike punkter for å komme over til rett busslomme. Forprosjektert/regulert støttemur ved profil 250 Profil , Busslomme (Buss 2) På nordøstsiden er det her regulert inn en ny busslomme for nordgående trafikk, her vil gang-/sykkelvegen fungere som venteplass. Busslommen er regulert i hht vegnormalen. Profil Fra smalt profil til full grøftebredde. På denne strekningen hvor Storlinna også går tilbake til dagens plassering, utvides gradvis rabatten mellom kjørebane og gang-/sykkelveg, fra 1 meter til full grøftebredde på 3 meter. Det blir likevel en vesentlig skjæring inn i den bratte løsmasseryggen, jfr bilde under. Forprosjektert/regulert støttemur ved profil 850 Ved profil er det både en bratt rygg og en krapp sving. Ved å flytte Storlinna kan horisontalkurven slakes ut (større radius). Inngrepet i den bratte ryggen utenfor g/s-vegen kan også reduseres noe. (Bildet er tatt mot sør) Profil 355, V3 Denne vegen blir litt lengre, da den ligger i starten av strekningen hvor Storlinna forskyves mot sørvest. Starten av vegen blir da tilnærmet flat fra Storlinna til den har passert gang-/sykkelvegen, deretter opprettholdes dagens profil videre. Profil 405, V4 (Martegutua) Denne vegen blir litt lengre, da den ligger i starten av strekningen hvor Storlinna forskyves mot sørvest. Profil Her ligger vegen i dag på en fylling. I bunnen av fyllinga på nordøstsida, går det i dag en åpne grøft (bekk), Når gang-/sykkelvegen skal bygges vil fyllinga flyttes. Siden det er et ønske å opprettholde bekken i dagen, er denne derfor flyttet mot nordøst i reguleringsplanen, slik at den fortsatt kan gå i fyllingsfoten for veganlegget. 6

10 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Profil En grei strekning med normalprofil på hele strekningen og moderate skråningsutslag. Profil 820, V6 Atkomstvegen får et noe annet vertikalprofil pga kryssing av gang-/sykkelvegen. Profil , smalt profil og mur På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg og støttemur. Dette for å redusere inngrepet mot bebyggelsen på oversiden av vegen. Profil , Busslomme (Buss 3) På sørvestsiden er det her regulert inn en ny busslomme for sørgående trafikk. Det er også regulert inn fortau (venteplass) på denne, som strekker seg fram til tilrettelagt krysningspunkt i profil 900. Busslommen er regulert inn med noe mindre radier for inn/utkjøring for bussen og noe kortere plass for stopp, enn hva vegnormalen tilsier Profil , På denne strekningen er kurvaturen på gang/sykkelvegen tilpasset eksisterende løsning videre nordover Kollektivtrafikk Det er regulert in 3 busslommer i reguleringsplanen, 2 for sørgående trafikk. For nordgående trafikk er det kun regulert en ny busslomme ca midt på parsellen, dette vurderes tilstrekkelig i denne retningen, siden det allerede er etablert 1 rett nord for krysset mellom Storlinna og Dales veg for nordgående trafikk. Ca midt i bildet svinger Dales Veg opp til høyre (østover), dette er punktet hvor reguleringsplanen slutter. Nord for dette, kan en se at det allerede finnes en busslomme for nordgående trafikk, inn mot Brandbu sentrum. Til venstre i bildet vil ny busslomme (Buss 3) bli etablert. (Bildet er tatt mot nord) 7

11 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Universell utforming Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at både gang-/sykkelvegen og busslommer skal være universelt utformet. Se også vurdering av Oppland fylkeskommunes uttalelse i kapittel Overvann og drenering Overvann og drenering er vurdert i eget notat. 4. MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK 4.1. Støy støyforhold og tiltak som bør iverksettes Det er gjennomført en støyanalyse og utarbeidet et støysonekart for strekningen. Støyberegningene er dokumentert i en separat støyrapport. Beregningene her har tatt utgangspunkt i prognoser for trafikk på Storlinna om 10 år, dvs en økning i forhold til i dag. Støysonekartet avdekker at det uten støyskjerming vil være for høye støyverdier for en del uteoppholdsarealer langs Storlinna, og at støyskjermingstiltak bør iverksettes. I reguleringsplanen er kun gul sone regulert inn, grense mot vegen for denne sonen er lagt til regulert samferdselsanlegg. Den røde sonen ligger i sin helhet innenfor samferdselsarealene, denne er ikke tatt med i reguleringsplanen siden dette ikke medfører behov for noen tiltak, men ville redusert lesbarheten av planen. For ytterligere informasjon om støysituasjonen langs vegen vises det til vedlagt støyrapport, med 3 tilhørende kart. Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen/veganlegget. Støygrensene i T-1442, tabell 2, skal så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, tilfredsstilles. Eiendommer som etter de fastlagte tiltak i planen, får et forhøyet støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene i rundskriv T-1442, vil få tilbud om støyskjerm, fasadetiltak, eller lokal skjerming av uteplasser i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. Slik det fremkommer av støynotat, , er det anbefalt en støyskjerm i form av et tett plankegjerde mot eiendommen 105/291. Dette er derfor lagt inn i reguleringsplanen og hensynssone er justert som følge av dette. Dette vil medføre noe mindre støy på eiendommens uteområdet enn man har i dag. Ytterligere lokale støytiltak for bygninger og uteplasser vil bli vurdert i byggeplan. Eventuell utforming og utførelse av støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak på boliger skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Landskap Det er generelt lagt vekt på å tilpasse gang- og sykkelvegen til eksisterende veg og terreng. Skråningene vil bli tilsådd slik at de i størst mulig grad blir sammenfallende med sideterrenget. Åpen bekk ivaretas i planforslaget Naturmiljø Gang-/sykkelvegen ligger i overgangssonen mellom en veg som har hatt mye trafikk gjennom mange år og dyrka mark, og hvor det er lite randvegetasjon mellom veg og dyrka mark. Innenfor reguleringsområdet er det ingen kjente, viktige interesser knyttet til vilt og naturmiljø, dette basert både på vitenskapelig kunnskap og generasjoners erfaring. Sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, kreves ikke ytterligere utredninger av kunnskapsgrunnlaget på strekningen. Åpen bekk ivaretas i planforslaget Kulturminner Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent at tiltaket vil berøre automatisk fredete kulturminner. Ut fra en vurdering av topografien og størrelsen på inngrepet, er det ikke foretatt arkeologisk sjakting i planområdet. Dersom det i forbindelse med utbygging oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Det skal gjennom byggeplan og konkurransegrunnlag stilles krav om at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen, og at melding om funn straks skal sendes Fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Nyere tids kulturminner På begge sider av Storlinna, men utenfor planområdet, ligger det flere gamle husmannsplasser tilhørende Dvergsten gård. Ingen særskilte kulturminner blir direkte berørt av tiltaket, men kulturlandskapet langs hager og innmark blir i en viss grad berørt selv om planen så langt som mulig tar hensyn til dette Barn- og unges interesser Tiltaket vil bedre forholdene for barn- og unge i nærområdet, ved at gang- og sykkelvegen vil gi tryggere ferdsel for myke trafikanter. Det vil i tillegg bli etablert busslommer i begge retninger. Også trygghetsfølelsen av å kunne gå på en gang-/sykkelveg vil gjøre denne mer attraktiv for turgåing langs vegen, gjerne for hele familier i følge, og således kunne være et positivt tilskudd for fellesaktiviteter som inkluderer barn- og unge Masser Eventuelle overskuddsmasser, særlig matjord, skal fortrinnsvis benyttes på jordbrukseiendommer langs gang- og sykkelvegen Registrering av risiko og sårbarhet (ROS) Det er blitt utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplanforslaget. Under følger et sammendrag. Grunnforhold: 8

12 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune I følge NGU, løsmassekart er det i hovedsak tykk morene innenfor planområdet. Det finnes også noen andre løsmassetyper, men det er ikke havavsetninger i området. Kommunens fagpersoner, som har jobbet med vegutbygging i kommunen i flere år, og således er blitt godt kjent med grunnforholdene i kommunen, mener grunnforholdene her ikke vil medføre vesentlige problemer for opparbeidelse av tiltaket. Det er derfor ikke gjennomført noen geotekniske undersøkelser ved utarbeidelse av reguleringsplanen, men det er i reguleringsbestemmelsene forutsatt at det i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan skal gjennomføres nødvendige geotekniske undersøkelser/vurderinger og opparbeidelse skal skje iht anbefalinger i geoteknisk rapport. Støy Støyberegninger (se vedlagt støyrapport) beskriver nåværende og fremtidig støysituasjon, det vises til kart og vurdering i eget notat, og til reguleringsbestemmelse 4.2. Trafikksikkerhet I forhold til trafikksikkerhet vil planforslaget generelt resultere i bedre forhold enn i dag. På strekningen langs Storlinna eksisterer det i dag ikke mulighet for separering av biltrafikk og gående og syklende. Det nye anlegget med gang- og sykkelveg vil føre til en vesentlig bedring av sikkerheten for gående og syklende, men også for bilister som vil slippe gjentatte retningsendringer ved passering av myke trafikanter. HMS (helse, miljø og sikkerhet) Gran kommune har som arbeidsgiver og byggherre et mål om at all virksomhet skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. I forbindelse med anleggsarbeidene bør det stilles krav til at utførende entreprenør utarbeider en miljøplan som viser hvordan de miljømessige hensyn ivaretas under byggefasen. Spesielle forhold som kan være viktig å identifiseres i en sikker jobbanalyse både i en eventuell miljøplan, eller HMS/kvalitetsplan kan være: - Hensyn til trafikkavvikling i anleggsfasen. - Hensyn til gående og syklende i anleggsfasen. - Hensyn til jordbruksdrift. - Vurdering av byggetider for gjennomføring av anlegget, spesielt i forhold til massetransport og bygging av konstruksjoner. - Spesielt risikofylte arbeider som eksempelvis utlegging og stabilisering av fylling må vurderes med tanke på arbeidere og plassering av maskiner etc. - Tiltak for å redusere støv, søle og andre utslipp. - Beskrivelse av hvordan naboer til veganlegget skal skjermes best mulig mot støy og støv. - Tiltak som opprettholder en sikker trafikkavvikling for øvrig i anleggsperioden, spesielt i forhold til de berørte eiendommer innenfor planområdet. Det vil på enkelte steder langs parsellen kunne være behov for at landbruksmaskiner krysser og eller benytter gang-/sykkelvegen på kortere strekninger for å komme til\fra jorder langs vegen. Gang- og sykkelvegen krysser dessuten noen små lokale veger i plan, på strekningen. Dette medfører noe økt risiko for ulykke på grunn av at man «blander» myke og harde trafikanter. Anleggsperioden I anleggsperioden kan det oppstå en rekke uønskede hendelser, dette kan eksempelvis være at maskiner eller kjøretøy treffer personell, utstyr eller last uten kontroll, steinsprutskader, ulykker som følge av jord/stein/grus i vegbanen, møteulykker som følge av kø/forbikjøringer, brann i maskiner eller utstyr, avrenning eller utslipp til omgivelsene, spredning av floghavre, og støy og støv fra anleggsvirksomheten. Aktuelle risikoreduserende tiltak i anleggsperioden er: Personell, maskiner og utstyr - Aktiv bruk av sikringspersonell ved aktiviteter der bil/maskinfører har redusert utsyn. - Rengjorte kjøretøy, godt utsyn. - Krav til redusert hastighet på kjøretøy hvis nødvendig. 9

13 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Eiendomsinngrep, grunnerverv, arealregnskap Nødvendig grunn erverves normalt med en minste avstand fra gang- og sykkelvegens skulderkant på minst 2 meter, som tilsvarer utstrekningen av et normalt grøfteprofil. Der skjæring eller fylling slår lenger ut enn dette, erverves det normalt 1 meter utenfor skjæringsstopp/fyllingsfot. Områdene som er regulert til offentlige trafikkområder er i utgangspunktet definert ut fra dette, med tillegg av områder mellom hovedveg og lokalveg, kryssområder m.v. Det framkommer av reguleringsbestemmelser og grunnervervskart hvilke områder kommunen vil erverve. I tillegg til disse områdene kommer areal foreslått regulert til midlertidige anleggsområder, disse arealene erverves ikke, men disponeres av kommunen, v/entreprenør i anleggsperioden. 5.2 Naturmiljø: Problemstilling (FMO): Der det skal gjøres tiltak på sør-vestsiden, bør inngrep i kantvegetasjon og elvestrengen til Vigga unngås. Det vises til at naturmangfoldloven skal legges til grunn. Vurdering: Naturmiljø: Tiltaket på sør-vestsiden av Storlinna medfører ikke inngrep i kantvegetasjon eller elvestrengen til Vigga. I følge artsdatabanken er det gjort observasjoner av flere fuglearter og vasspest langs Vigga. I tillegg er det gjort funn av reddikkmusserong og snøballsjampinjong ved en bjørk i kanten av Storlinna melleom Dvergtsenlinna og Andfossen. Ingen av disse lokalitetene berøres av planen. Det er lite kantvegetasjon mellom Storlinna og sidearealene der gang-/sykkelvegen er planlagt og det er heller ikke andre sjeldne naturtyper. Det finnes utredninger av dette temaet for hele kommunen, bl.a. utført av Miljøfaglig utredning i statusrapport 2002, «Biologisk mangfold i Gran kommune». Det framkommer ikke i denne rapporten at det finnes særskilte naturtyper på denne strekningen. Ut fra ovenstående vurderer Gran kommune at tiltaket ikke er i strid med Naturmangfoldlovens prinsipper. Gran kommunen har vurdert trafikksikkerhetshensynene opp mot hensynet til jordvern. Siden de fleste fotgjengjengerulykker skjer ved kryssing av veg, er det uheldig å legge opp til flere kryssinger enn høyst nødvendig. Langs denne delen av Storlinna ligger boligbebyggelsen i all hovedsak på østsiden og det vil være svært uheldig å legge an gang/sykkelveg på motsatt side. Utformingen av gang- og sykkelvegen er gjort med tanke på å beslaglegge minst mulig dyrka mark. Utformingen av tiltaket er gjort med tanke på å beslaglegge minst mulig dyrka mark. Størrelsen på busslommen ved krysset med Dvergsteinlinna er redusert for å gjøre minst mulig inngrep. I tillegg planlegges det brukt smalere rabatt og mur på deler av strekningen, for å gjøre tiltaket så arealeffektivt som mulig. Alle eksisterende landbruksatkomster er ivaretatt. Arealbeslag som følge av planen: Ca 4,5 daa fulldyrka mark. 5.4 Landskap/kulturlandskap: Det er generelt lagt vekt på å tilpasse gang- og sykkelvegen til eksisterende veg og terreng. Det er derfor også regulert grønne skråninger som skal tilsås, og evt. beplantes med stedegen vegetasjon, slik at de i minst mulig grad skiller seg ut fra omgivelsene. Midt på parsellen, ved profil 400, passerer Storlinna et verdifullt kulturlandskap med et gammelt vegfar; Martegutua, og store hager med flott vegetasjon. For å unngå at dette forringes i for stor grad og for å sikre at stigningen på Martegutua ikke forverres, er Storlinna forskjøvet vestover. 5.5 Oppsummering av konsekvenser De konsekvensene som er blitt avdekket i planarbeidet er forsøkt ivaretatt ved at avbøtende tiltak inngår som en del av tiltaket. 5.3 Landbruk: Storlinna er en ganske typisk «landeveg» inn mot et mindre tettsted, som går gjennom et landbruksområde med dyrka mark på begge sider av vegen. Til oppstartsvarselet uttaler Fylkesmannen i Oppland: Fylkesmannen ser at gang- og sykkelvegen er viktig for å øke trafikksikkerheten og framkommelighet for fotgjengere og syklister. En må imidlertid søke løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbare arealer, og atkomstløsninger som er tjenelige for gardsbruka på strekningen. Vurdering: 10

14 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet etter PBL08, og er en reguleringsplan - detaljregulering. Videre blir denne for enkelhets skyld omtalt som reguleringsplan. Reguleringsplanen er utarbeidet av Øvre Romerike Prosjektering AS på vegne av Gran kommune Problembeskrivelse Langs den kommunale vegen Storlinna, mellom Brandbu sentrum og Jaren, er det i dag ikke separering av biltrafikk, gående og syklende på strekningen mellom Dales veg og Andfossen. Målet med reguleringsplanen er å etablere et sammenhengende og funksjonelt gang- og sykkelveganlegg på strekningen, som et attraktivt og sikkert tilbud for myke trafikanter. Som en del av dette legges det også til rette for 3 busslommer på den aktuelle strekningen. Det er også et mål at dette prosjektet skal bidra til at flere velger sykkel framfor bil som framkomstmiddel Beliggenhet, avgrensning og størrelse Reguleringsplanområdet for ny gang- og sykkelveg følger Storlinna fra Andfossen i sør til krysset med Dales veg i nord. Dette er en strekning på 920 meter. For å kunne få en mest mulig lesbar reguleringsplan er denne framstilt på 3 delplaner/plankart i målestokk 1:500. Kartene er merket 1 av 3, 2 av 3 og 3 av 3, hvor nummereringen starter fra sør til nord. Dette er likevel å oppfatte som én reguleringsplan. Reguleringsplanområdet for ny gang- og sykkelveg følger den kommunale vegen Storlinna, sør for Brandbu sentrum. Den starter ved Andfossen sag i sør, og går fram til Dales veg i nord, som er hovedatkomst til det store boligområdet Briskebyen Forhold til gjeldende planer Kommuneplan Kommuneplanen for Gran , ble vedtatt Kommuneplanens arealdel er en overordnet, grovmasket plan for hele kommunen og her skilles det mellom hva som skal være framtidige områder for bebyggelse og anlegg, og hva som skal være LNF-områder. I kommuneplanen fremkommer i liten grad detaljer knyttet til f.eks kommunikasjon eller annen infrastruktur. Verken eksisterende eller framtidige gang-/sykkelveger er vist i denne planen, det vurderes derfor ikke som at denne planen utgjør noe vesentlig avvik, jfr 12-3, slik at kravet om KU i 4-2, andre ledd slår inn KU-plikt Når det gjelder evt. KU-plikt for gang-/sykkelveg langs Storlinna, så vurderer Gran kommune det slik at det ikke er KU-plikt. Se også vurderingen i avsnittet over. Tiltaket vurderes ut fra Forskriftens 3, pkt. d) og vurderingen er gjort i forhold til 4 pkt f):... «innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,» Planen medfører omdisponering av ca 4,5 daa landbruksareal. Gran kommune vurderer at dette ikke kan ansees som en større omdisponering. Tilliggende reguleringsplaner I sør grenser planen inntil «Reguleringsplan for Andfossen på Jaren», vedtatt I tillegg til å regulere Andfossen sag til forretning/kontor/industri, er det her regulert inn gang- og sykkelveg på sørvestsiden av Storlinna i en strekning på ca. 330 meter, tilsvarende sag-eiendommens utstrekning langs vegen. I nord grenser planen inntil og delvis overlapper reguleringsplan for «Tømmerbakken Kolamyra i Brandbu, med reguleringsbestemmelser revidert Denne reguleringsplanen er en oppfølging av kommuneplanens arealdel hvor nedre del av området er båndlagt med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Langs Dales veg og Storlinna er det lagt inn fortau og/eller gang- og sykkelveg langs planens avgrensing, dette for å vise disse i sammenheng med utnyttelsen av området. Dette utgjør ca 220 meter gang- og sykkelveg sørover langs Storlinnas nordøstside, fra krysset med Dales veg. For det området som ligger innenfor begge planene, vil ny plan erstatte gammel plan. Området i gjeldende plan som da også i hovedsak er regulert til gang- og sykkelveg, men med et noe annet profil, blir ved vedtak av ny plan tilsidesatt. Noe av boligarealet B1 i gjeldende plan omfattes av bestemmelsesområde for formålet midlertidig anlegg- og riggområde i ny plan, og dette er et areal som ligger utenfor byggegrensen i gjeldende plan. Området skal settes i stand igjen etter endt anleggsarbeid, noe som er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 1

15 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid De krav som følger av Plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet , med frist for uttalelser Det ble i den forbindelse mottatt 3 uttalelser, som under er oppsummert og vurdert Sammendrag av uttalelser ved varsel om oppstart av planarbeid, og vurdering av disse: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) De kan ikke se at GSV på NØ-siden av Storlinna vil komme i berøring med vassdrag i vesentlig grad. Det kan se ut som om det kommer ut en mindre bekk mellom som sannsynligvis er lagt i rør, mellom Svensbakken og Dales veg. Det vil være naturlig å ta hensyn til evt. overvannsproblematikk der dette er relevant innenfor planområdet. Tiltak i planen bør ikke forverre flom- og erosjonsproblematikken, og evt. bekkekryssinger må dimensjoneres tilstrekkelig for en 200-årsflom og evt. overvann Vurdering: Eksisterende bekkeløp, som i dag ligger åpen langs eksisterende veg (profil ), etableres i ny fyllingsfot for gang-/sykkelveg og erosjonssikres. Stikkrenne under veg forlenges under ny gang-/sykkelveg. Fagpersoner i kommunen har gjort beregning for tilrenning fra nedslagsfeltet til bekken, som konkluderer med nødvendig dimensjon Ø=800 mm gjennom vegen. Overvannshåndteringen; Det er utarbeidet et enkelt notat som beskriver mulige løsninger for dette for ulike punkter langs traséen. Prinsippene vil kunne fravikes eller detaljeres nærmere ved utarbeidelse av byggeplan. For den strekningen av vegen som legges om og således kommer noe nærmere Vigga, anbefales sprengstein i fylling for å unngå erosjon i flomperioder, på den måten vil heller ikke en storflom i Vigga flyte ut i nye områder da vannet kan magasineres i underbyggingen til vegen. Beregnet 200 års-flom i Vigga-vassdraget vil ikke nå opp til vegbanen og således heller ikke berøre gs-vegen. For å redusere erosjonsproblematikk i nye skjæringer og fyllinger langs gang- og sykkelvegen, er det forutsatt at skråninger skal tilsåes og/eller beplantes. Landbruk: Viser til regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand, der det var et mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Dette er videreført i St.meld.nr. nr.9; Landbruks- og miljøpolitikken. Ved planlegging av bygge- og anleggstiltak må en søke å unngå dyrka/dyrkbar mark og det bør legges opp til en effektiv arealutnyttelse. På sørvestsiden av Storlinna ser det ut til at teigene er mindre og dårligere arrondert enn på nord/østsiden. Ber om at det vurderes om tiltaket kan legges på sør/vestsiden på hele eller deler av strekningen, særlig krysset Storlinna- Dvergsteinlinna/Martegutua og nordover. Det må velges en løsning som beslaglegger minst mulig dyrka mark og det må velges en løsning som legger til rette slik at dyrka mark kan utnyttes optimalt inn mot den nye gang- og sykkelvegen. Avkjøring til landbrukseiendommer må utredes, Det må settes opp et arealregnskap. Det må fremkomme hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å redusere arealforbruket. Naturmiljø: Dersom det skal gjøres tiltak på sørvestsiden bør inngrep i kantvegetasjon og elvestrengen til Vigga unngås. Det vises også til at naturmangfoldloven skal legges til grunn. Vurdering: KU: Når det gjelder evt. KU-plikt for g/s-veg Storlinna, så vurderer Gran kommune at det ikke er KU-plikt. Tiltaket vurderes ut fra Forskriftens 3, pkt. d) og vurderingen er gjort i forhold til 4 pkt f): «... innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,» Det dreier seg her om et svært begrenset areal og ikke om en større omdisponering. Arealene nærmest Storlinna er til dels fulldyrka mark, men utgjør totalt ca 4,5 daa og mye av dette er sterkt skrånende arealer. Folkehelse og universell utforming: I et folkehelseperspektiv er det positivt at det legges til rette med gang- og sykkelveg. Uavhengig av trasévalg er det viktig at trygge trafikale løsninger velges. FMO minner om kravene til universell utforming (UU). Vurdering: Kommunen er enig i FMO sin vurdering av at opparbeidelse av gang- og sykkelveg er positivt i et folkehelseperspektiv. Det har i hele planarbeidet vært lagt vekt på å finne fram til de løsningene som gir størst trafikksikkerhetsgevinst. UU: Når det gjelder UU har gsv på hele strekningen tilfredsstillende stigningsforhold, dvs mindre en 1:20.. Behov for særskilte detaljtiltak ved kryssingspunkt eller på øvrige steder fastsettes ved utarbeidelse av byggeplan. Eventuelle tiltak som oppmerksomhetsfelt, ledelinjer eller opphøyde kantsteiner, vil ikke medføre endringsbehov i reguleringsplanen Fylkesmannen i Oppland (FMO) KU: Det stilles spørsmål om hvorvidt planforslaget utløser krav om KU, jfr. KU-forskriften, 3 bokstav d. Dersom planen ikke omfattes av KU-forskriften, må det likevel gjøres rede for virkninger av planforslaget i planbeskrivelsen Plandata: Vurdering: Ved planforslag til offentlig ettersyn skal SOSI-fil og pdf-fil sendes til Statens kartverk for lagring i høringsdatabase som vil bli benyttet av statlige og regionale høringsuttalelser i sin saksbehandling. SOSI-fil er utarbeidet og vil bli oversendt slik FMO ber om. 2

16 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Oppland Fylkeskommune Det er positivt at det skal legges til rette for myke trafikanter langs Storlinna. Prinsippene for universell utforming bør være førende for arbeidet. For framkommeligheten er stigningsforholdene viktig, ikke bare på hovedtraséen, men også for eventuelle avkjørsler, under- /overganger osv. Vi vil minne om at også hensynet til synshemmede skal ivaretas, ved markering av kryss, kontrastmerking av stolper m.m. Det må undersøkes om det finnes holdeplasser for kollektivtrafikk, eventuelt om det er behov for nye holdeplasser på den aktuelle strekningen. Oppgradering av eksisterende og/eller planlegging av nye holdeplasser må inngå i planarbeidet. Også her skal prinsipper om universell utforming legges til grunn. Kulturminner Ut fra egne arkiver har de ikke kjennskap til at tiltaket vil berøre automatisk fredete kulturminner. Tiltaket berører dyrka mark på begge sider av Storlinna. Ut fra en vurdering av topografien og størrelsen på inngrepet vil de ikke kreve arkeologisk sjakting i planområdet. Vurdering: Gang- og sykkelvegen får ingen steder stigninger som ikke tilfredsstiller kravet om UU. For avkjørslene vil det bli noe endring i stigningsforholdene som beskrevet i planbeskrivelsen, men det er så langt som mulig forsøkt å unngå forverringer av stigningsforholdene. I planen er det lagt inn to bussholdplasser i begge retninger. Krav om UU er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og hensynet til synshemmede inngår i dette kravet. Slike hensyn som OFK poengterer vil fremkomme i byggeplan. Uttalelsen vedrørende automatisk fredete kulturminner tas til etterretning. 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Begrunnelse for sidevalg Allerede ved varsling av oppstart av planarbeidet er det tatt stilling til at gang-/sykkelvegen i hovedsak skal følge nord-/østsiden av den kommunale vegen. Mesteparten av boligbebyggelsen ligger på denne sida av vegen, og eksisterende gang- og sykkelveg videre inn mot Brandbu sentrum ligger på denne siden. Siden de fleste fotgjengerulykkene skjer ved kryssing av veg, er det viktig med færrest mulig kryssinger. I reguleringsplan for Andfossen er gang/sykkelveg traseen lagt på vestsiden av Storlinna. Det er derfor nødvendig med en kryssing. Valg av kryssingspunkt er beskrevet i planbeskrivelsens pkt 3.9. I forkant av reguleringsplanen ble det gjennomført en detaljprosjektering. Når det i beskrivelsen under vises til profilnummer, er disse å finne igjen i forprosjektet, tegning «planskisse», datert Byggegrense I nord avsluttes reguleringsplanen inn mot krysset med Dales veg, som er regulert tidligere. I dette området er byggegrensen tatt med mot regulerte boligeiendommer, uendret fra gjeldende reguleringsplan. For gang- /sykkelvegen for øvrig er det ikke regulert inn byggegrenser, hvilket medfører at veglovens regler for byggegrenser vil gjelde. 3.3 Trafikktall - ÅDT Dagens ÅDT er ca 1200 og framskrevet 10 år fram i tid vil den være på ca Andel tunge kjøretøy utgjør ca 5 %, og en fordeling av trafikkmengde over døgnet 75/15/10 (dag/kveld/natt). 3.4 Frisikt I alle kryssene mellom Storlinna og de mindre sidevegene (atkomstvegene V1-V6) er det regulert inn frisikt på 10 x 54 meter og det er kontrollert at dette også innebærer minimum frisikt på 4 x 20 meter fra atkomstveg mot myke trafikanter på gang-/sykkelveg. Også ved kryssingspunktet mellom Storlinna og gang-/sykkelvegen er det regulert inn frisikt, jfr. avsnitt Hastighet I dag varierer skiltet hastighet på vegen, det er både 50 km/t og 60 km/t. Vegen har en kurvatur som innbyr til høy hastighet, og erfaring tilsier at en del bilister holder en høyere hastighet enn fartsgrensene, på hele eller deler av strekningen. Ved utarbeidelse av støyrapport, utforming av kryss og busslommer har vi forutsatt at skiltet og dimensjonerende hastighet settes ned til 50 km/t på hele strekningen. 3.6 Driftsatkomst for jordbruk Eksisterende landbruksatkomster opprettholdes og er i reguleringsplanen vist med atkomstpiler. Det anses uproblematisk om landbruksmaskiner av og til må benytte kortere strekninger av gang-/sykkelvegen for å komme av/på jordet. Evt. kan det anlegges repos mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg,. 3.7 Kollektivtrafikk Antall busstopp/holdeplasser på strekningen økes slik at det nå blir 2 i hver retning, inkludert den som ligger rett nord for Dales veg. Det er i planen avsatt areal til busslommer, dvs. at bussen kan kjøre til side fra vegen ved stopp. Busslommenes utforminger varierer, - den som ligger på samme side som gang- /sykkel-vegen er planlagt etter SVV s vegnormal (Håndbok 017). De busslommene som ligger på andre siden av Storlinna, har noe mindre radier for inn- og utkjøring og noe kortere stoppeareal (kun for en buss). Dette gir noe mindre arealinngrep, uten at det gir vesentlig forringelse av trafikksikkerheten. Kommunen har lang og positiv erfaring fra denne utformingen av busslommer langs kommunale veger. 3.8 Vegstandard og vegsystem Gang- og sykkelvegen (GSV) GSV er i hovedsak dimensjonert og utformet i samsvar med Statens vegvesens gjeldende vegnormaler. På to delstrekninger er normalprofilet redusert i bredde for å redusere inngrep på tilliggende områder. På en mindre strekning (svingen ved Martegutua) er vegen forskjøvet noen meter, i hovedsak av trafikksikkerhetsgrunner. Hvor disse «avvikene» er, fremkommer av beskrivelse i avsnitt 3.9. Normalprofilet er som følger, se figuren under: Halve kjørebanen (nærmeste kjørefelt) til Storlinna er medtatt på den siden hvor gang-/sykkelvegen er planlagt (lyst grått areal). 3

17 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Hensikten med dette er å kunne gjøre nødvendige tilpasninger av Storlinna ved eksisterende avkjøringer. Der slike avkjøringer (kryss) finnes, er også sidevegen tatt med i den utstrekningen det kan være behov for å gjøre tilpassinger også på denne. Dette dreier seg da om mindre justeringer av horisontal, og/eller vertikalkurvatur og tverrprofiler. Sideveger Eksisterende avkjøringer/atkomstveger som blir berørt av tiltaket er regulert inn i den grad de blir berørt. De er regulert inn i den lengden det vil være behov for justering av trasé horisontalt eller vertikalt. I reguleringsplanen er disse nummerert V1-V6 fra sør til nord. Alle disse, bortsett fra V5, ligger på samme side som gang- og sykkelvegen. 3.9 Beskrivelse av trasé (plangrep) for gang- og sykkelveg fra sør mot nord Under følger en gjennomgang av planforslaget fra sør, til planens endepunkt ved Dales veg i nord. Bildene i beskrivelsen er av utvalgte punkter på strekningen. Bildet under viser bebyggelsen ved Andfossen, der hvor planen starter i sør, sørvest for Storlinna. Normalprofil for gang- og sykkelvegen Gang- og sykkelvegen er planlagt med: Grøft mellom kjørearealet og gang-/sykkelvegen, i hovedsak med 3,0 meter bredde. Med en slik bredde reduseres faren vesentlig for at biler som kjører av vegen havner ute på gang- og sykkelvegen (i forhold til en smalere grøft). En slik bredde gir også tilstrekkelig areal for snølagring, både fra nærmeste kjørebane og gang-/sykkelvegen (mørk grått areal i reguleringsplanen). Normalbredde på gang-/sykkelveg; 3,5 meter (rosa areal). Grøft på utsiden med normalbredde 2,0 meter (mørk grå ). Annen veggrunn grøntareal, i varierende bredde. Skjæring/fylling normalt planlagt med et fall på 1:2. I dette arealet forutsettes noe tilsåing av gras og evt. beplanting med stedegen vegetasjon (grønt/ beige). Dette profilet (punktene over) er hva som vil utgjøre det endelige vegarealet som forutsettes ervervet. På to delstrekninger er avstanden mellom kjørebane og gang- og sykkelveg redusert i bredde, pga nærføring til eksisterende bebyggelse. Her vil det kun være 1,0 meter mellom kjørebanen og gang-/sykkelveg, og i denne rabatten er det planlagt oppført fysisk skille mot vegbanen, i form av autovern eller et lavt betongrekkverk. Endelig utforming fastsettes først i byggeplanen. (Bildet er tatt mot nord) Startpunkt for regulering av gang- og sykkelvegen i sør. (Bildet er tatt mot sør) Det går tydelig fram av bildet til venstre hvor brått dagens gang- og sykkelveg ender ut i Storlinna. Kryssingspunktet ble fastslått ved forprosjektering av gang-/sykkelvegen. Siden boligbebyggelsen i hovedsak ligger på nordøstsiden av Storlinna og det kommer en boligavkjørsel allerede etter 200 meter, ble det besluttet at kryssingen skulle skje så tidlig som mulig, og hvor det er mulig å etablere gode siktforhold. Lokaliseringen skyldes også et ønske om å etablere dette så nær bebyggelsen ved Andfossen som mulig og flytte skilt for nedsatt fartsgrense nord for fotgjengerovergangen, på denne måten oppnår man å definere Andfossen som et sted langs vegen. Nord for krysningspunktet, på sør-vestsiden av Storlinna, vokser det en «hekk» helt ut i vegarealet,( jfr bildet til høyre på neste side). For å oppnå god sikt mot nord er det i reguleringsplanen regulert en frisiktsone på 6 x 84 meter, som gir stoppsikt for biler også fra nord med hastighet 50 km/t, for fotgjengere ved overgangen. En slik sikttrekant medfører fjerning av søndre del av denne hekken. Det er også lagt inn en slik frisiktsone på østsiden av vegen for trafikk fra sør. I de øvrige retningene er det tilstrekkelig sikt innenfor regulerte trafikkarealer (kjøreveg og tekniske anlegg). Utenfor dette området (normalprofil og smalt profil) er det regulert et midlertidig rigg- /anleggsområde som kan benyttes av entreprenør ved opparbeidelse av gang- og sykkelvegen. Denne sonen er på 3 meter der gsv går forbi boligbebyggelse og/eller gårdstun, for øvrig er den 10 meter bred. Sonen skal ikke erverves. 4

18 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Profil , smalt profil På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gsv. Skjæringen avtar gradvis. Profil , Flytting av Storlinna På denne strekningen forskyves Storlinna noen meter mot sørvest. På det meste, ved profil 375, ligger ny kjørebane helt utenfor den gamle. Hele kjørebanen (begge kjørefelt) og nytt skråningsutslag på sørvestsiden inngår derfor i reguleringsplanen på denne strekningen. Martegutua (avkøring 4) og avkjøring 3 har sterk stigning fra Storlinna. Hovedhensikten med å forskyve vegen er å ikke forverre stigningsforholdene for disse lokalvegene på nordøstsiden av vegen. Begge bilder tatt i retning mot krysningspunkt for gang- og sykkelvegen ved profil 70. (Bildet er tatt mot nord) (Bildet er tatt mot sør) Profil 0-70 Eneste strekning hvor gang- og sykkelvegen går på sørvestsiden av Storlinna. For de første70 meterne opprettholdes profilet på gang-/sykkelvegen som er regulert på sørsiden, dvs med 3 meter grøft mellom kjørevegen og gang-/sykkelvegen. Profil 70, kryssingspunkt Kryssing av vegen skjer i plan, hvor detaljplan viser opphøyd gangfelt. (Bildet er tatt mot sør) Ved profil 405, der Martegutua i dag tar av fra eksisterende veg, er Storlinna planlagt flytta ca en kjørebane-bredde eller ca. 7 meter mot sørvest. Dette hindrer at Martegutua blir ennå brattere enn hva den er i dag. Profil , smalt profil På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg. Gang-/sykkelvegen medfører en ganske kraftig løsmasseskjæring, høyest i sør, deretter avtagende mot eksisterende avkjøring, i planen omtalt som V2. Profil 225, V2 Denne atkomstvegen vil få en endret vertikalkurvatur i starten, da den vil gå tilnærmet flatt til den har passert gang-/sykkelvegen. Profil , mur Siden det her er store høydeforskjeller utenfor gang-/sykkelvegen, er det lagt inn en støttemur for å unngå for store skråningsutslag på naboeiendommene. Støyanalysen avdekker ikke behov for tett gjerde på toppen av muren, men av sikkerhetshensyn kan det gjerne oppføres et enkelt gjerde på toppen av muren. Ved profil 290 midt i bildet, «forlater» regulert kjøreveg eksisterende veg og tar av mot sørvest (til høyre i bildet). En annen fordel knyttet til dette er at hekken langs hagen til venstre i bildet kan beholdes. (Bildet er tatt mot sør) 5

19 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Starten av vegen blir da tilnærmet flat fra Storlinna til den har passerte gang-/sykkelvegen, deretter opprettholdes dagens profil videre oppover. Prinsippskisse for støttemur type Elverumsblokk/Trønderblokk Profil 405, V5 Denne vegen blir noe kortere da den ligger på den strekningen hvor Storlinna flyttes lenger mot sørvest. Dette medfører en noe brattere bakke på en kort strekning opp mot Storlinna, for så å flate ut de siste metrene inn mot den kommunale vegen. Dette gir også behov for noe større fylling for den strekningen med brattere stigning. Areal for dette er regulert inn. Profil , Busslomme (Buss 1) På sørvestsiden er det her regulert inn en ny busslomme for sørgående trafikk og det er også regulert inn fortau (venteplass) på denne, som strekker seg fram til V5. Busslommen er regulert inn med noe mindre radier for inn/utkjøring for bussen og noe kortere plass for stopp enn hva vegnormalen tilsier. Verken i detaljplan eller reguleringsplan er det vist tilrettelagt krysningspunkt for fotgjengere. Det vil være vanskelig å samle opp all kryssing av gående i ett punkt her, og trafikksikkerhetsmessig vurderes det som sikrere at det ikke legges til rette for ett krysningspunkt, dersom folk uansett vil krysse Storlinna på ulike punkter for å komme over til rett busslomme. Forprosjektert/regulert støttemur ved profil 250 Profil , Busslomme (Buss 2) På nordøstsiden er det her regulert inn en ny busslomme for nordgående trafikk, her vil gang-/sykkelvegen fungere som venteplass. Busslommen er regulert i hht vegnormalen. Profil Fra smalt profil til full grøftebredde. På denne strekningen hvor Storlinna også går tilbake til dagens plassering, utvides gradvis rabatten mellom kjørebane og gang-/sykkelveg, fra 1 meter til full grøftebredde på 3 meter. Det blir likevel en vesentlig skjæring inn i den bratte løsmasseryggen, jfr bilde under. Forprosjektert/regulert støttemur ved profil 850 Ved profil er det både en bratt rygg og en krapp sving. Ved å flytte Storlinna kan horisontalkurven slakes ut (større radius). Inngrepet i den bratte ryggen utenfor g/s-vegen kan også reduseres noe. (Bildet er tatt mot sør) Profil 355, V3 Denne vegen blir litt lengre, da den ligger i starten av strekningen hvor Storlinna forskyves mot sørvest. Starten av vegen blir da tilnærmet flat fra Storlinna til den har passert gang-/sykkelvegen, deretter opprettholdes dagens profil videre. Profil 405, V4 (Martegutua) Denne vegen blir litt lengre, da den ligger i starten av strekningen hvor Storlinna forskyves mot sørvest. Profil Her ligger vegen i dag på en fylling. I bunnen av fyllinga på nordøstsida, går det i dag en åpne grøft (bekk), Når gang-/sykkelvegen skal bygges vil fyllinga flyttes. Siden det er et ønske å opprettholde bekken i dagen, er denne derfor flyttet mot nordøst i reguleringsplanen, slik at den fortsatt kan gå i fyllingsfoten for veganlegget. 6

20 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Profil En grei strekning med normalprofil på hele strekningen og moderate skråningsutslag. Profil 820, V6 Atkomstvegen får et noe annet vertikalprofil pga kryssing av gang-/sykkelvegen. Profil , smalt profil og mur På denne strekningen er det kun 1 meter rabatt mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg og støttemur. Dette for å redusere inngrepet mot bebyggelsen på oversiden av vegen. Profil , Busslomme (Buss 3) På sørvestsiden er det her regulert inn en ny busslomme for sørgående trafikk. Det er også regulert inn fortau (venteplass) på denne, som strekker seg fram til tilrettelagt krysningspunkt i profil 900. Busslommen er regulert inn med noe mindre radier for inn/utkjøring for bussen og noe kortere plass for stopp, enn hva vegnormalen tilsier Profil , På denne strekningen er kurvaturen på gang/sykkelvegen tilpasset eksisterende løsning videre nordover Kollektivtrafikk Det er regulert in 3 busslommer i reguleringsplanen, 2 for sørgående trafikk. For nordgående trafikk er det kun regulert en ny busslomme ca midt på parsellen, dette vurderes tilstrekkelig i denne retningen, siden det allerede er etablert 1 rett nord for krysset mellom Storlinna og Dales veg for nordgående trafikk. Ca midt i bildet svinger Dales Veg opp til høyre (østover), dette er punktet hvor reguleringsplanen slutter. Nord for dette, kan en se at det allerede finnes en busslomme for nordgående trafikk, inn mot Brandbu sentrum. Til venstre i bildet vil ny busslomme (Buss 3) bli etablert. (Bildet er tatt mot nord) 7

21 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune Universell utforming Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at både gang-/sykkelvegen og busslommer skal være universelt utformet. Se også vurdering av Oppland fylkeskommunes uttalelse i kapittel Overvann og drenering Overvann og drenering er vurdert i eget notat. 4. MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK 4.1. Støy støyforhold og tiltak som bør iverksettes Det er gjennomført en støyanalyse og utarbeidet et støysonekart for strekningen. Støyberegningene er dokumentert i en separat støyrapport. Beregningene her har tatt utgangspunkt i prognoser for trafikk på Storlinna om 10 år, dvs en økning i forhold til i dag. Støysonekartet avdekker at det uten støyskjerming vil være for høye støyverdier for en del uteoppholdsarealer langs Storlinna, og at støyskjermingstiltak bør iverksettes. I reguleringsplanen er kun gul sone regulert inn, grense mot vegen for denne sonen er lagt til regulert samferdselsanlegg. Den røde sonen ligger i sin helhet innenfor samferdselsarealene, denne er ikke tatt med i reguleringsplanen siden dette ikke medfører behov for noen tiltak, men ville redusert lesbarheten av planen. For ytterligere informasjon om støysituasjonen langs vegen vises det til vedlagt støyrapport, med 3 tilhørende kart. Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen/veganlegget. Støygrensene i T-1442, tabell 2, skal så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, tilfredsstilles. Eiendommer som etter de fastlagte tiltak i planen, får et forhøyet støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene i rundskriv T-1442, vil få tilbud om støyskjerm, fasadetiltak, eller lokal skjerming av uteplasser i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. Slik det fremkommer av støynotat, , er det anbefalt en støyskjerm i form av et tett plankegjerde mot eiendommen 105/291. Dette er derfor lagt inn i reguleringsplanen og hensynssone er justert som følge av dette. Dette vil medføre noe mindre støy på eiendommens uteområdet enn man har i dag. Ytterligere lokale støytiltak for bygninger og uteplasser vil bli vurdert i byggeplan. Eventuell utforming og utførelse av støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak på boliger skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Landskap Det er generelt lagt vekt på å tilpasse gang- og sykkelvegen til eksisterende veg og terreng. Skråningene vil bli tilsådd slik at de i størst mulig grad blir sammenfallende med sideterrenget. Åpen bekk ivaretas i planforslaget Naturmiljø Gang-/sykkelvegen ligger i overgangssonen mellom en veg som har hatt mye trafikk gjennom mange år og dyrka mark, og hvor det er lite randvegetasjon mellom veg og dyrka mark. Innenfor reguleringsområdet er det ingen kjente, viktige interesser knyttet til vilt og naturmiljø, dette basert både på vitenskapelig kunnskap og generasjoners erfaring. Sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, kreves ikke ytterligere utredninger av kunnskapsgrunnlaget på strekningen. Åpen bekk ivaretas i planforslaget Kulturminner Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent at tiltaket vil berøre automatisk fredete kulturminner. Ut fra en vurdering av topografien og størrelsen på inngrepet, er det ikke foretatt arkeologisk sjakting i planområdet. Dersom det i forbindelse med utbygging oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Det skal gjennom byggeplan og konkurransegrunnlag stilles krav om at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen, og at melding om funn straks skal sendes Fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Nyere tids kulturminner På begge sider av Storlinna, men utenfor planområdet, ligger det flere gamle husmannsplasser tilhørende Dvergsten gård. Ingen særskilte kulturminner blir direkte berørt av tiltaket, men kulturlandskapet langs hager og innmark blir i en viss grad berørt selv om planen så langt som mulig tar hensyn til dette Barn- og unges interesser Tiltaket vil bedre forholdene for barn- og unge i nærområdet, ved at gang- og sykkelvegen vil gi tryggere ferdsel for myke trafikanter. Det vil i tillegg bli etablert busslommer i begge retninger. Også trygghetsfølelsen av å kunne gå på en gang-/sykkelveg vil gjøre denne mer attraktiv for turgåing langs vegen, gjerne for hele familier i følge, og således kunne være et positivt tilskudd for fellesaktiviteter som inkluderer barn- og unge Masser Eventuelle overskuddsmasser, særlig matjord, skal fortrinnsvis benyttes på jordbrukseiendommer langs gang- og sykkelvegen Registrering av risiko og sårbarhet (ROS) Det er blitt utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplanforslaget. Under følger et sammendrag. Grunnforhold: 8

22 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune I følge NGU, løsmassekart er det i hovedsak tykk morene innenfor planområdet. Det finnes også noen andre løsmassetyper, men det er ikke havavsetninger i området. Kommunens fagpersoner, som har jobbet med vegutbygging i kommunen i flere år, og således er blitt godt kjent med grunnforholdene i kommunen, mener grunnforholdene her ikke vil medføre vesentlige problemer for opparbeidelse av tiltaket. Det er derfor ikke gjennomført noen geotekniske undersøkelser ved utarbeidelse av reguleringsplanen, men det er i reguleringsbestemmelsene forutsatt at det i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan skal gjennomføres nødvendige geotekniske undersøkelser/vurderinger og opparbeidelse skal skje iht anbefalinger i geoteknisk rapport. Støy Støyberegninger (se vedlagt støyrapport) beskriver nåværende og fremtidig støysituasjon, det vises til kart og vurdering i eget notat, og til reguleringsbestemmelse 4.2. Trafikksikkerhet I forhold til trafikksikkerhet vil planforslaget generelt resultere i bedre forhold enn i dag. På strekningen langs Storlinna eksisterer det i dag ikke mulighet for separering av biltrafikk og gående og syklende. Det nye anlegget med gang- og sykkelveg vil føre til en vesentlig bedring av sikkerheten for gående og syklende, men også for bilister som vil slippe gjentatte retningsendringer ved passering av myke trafikanter. HMS (helse, miljø og sikkerhet) Gran kommune har som arbeidsgiver og byggherre et mål om at all virksomhet skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. I forbindelse med anleggsarbeidene bør det stilles krav til at utførende entreprenør utarbeider en miljøplan som viser hvordan de miljømessige hensyn ivaretas under byggefasen. Spesielle forhold som kan være viktig å identifiseres i en sikker jobbanalyse både i en eventuell miljøplan, eller HMS/kvalitetsplan kan være: - Hensyn til trafikkavvikling i anleggsfasen. - Hensyn til gående og syklende i anleggsfasen. - Hensyn til jordbruksdrift. - Vurdering av byggetider for gjennomføring av anlegget, spesielt i forhold til massetransport og bygging av konstruksjoner. - Spesielt risikofylte arbeider som eksempelvis utlegging og stabilisering av fylling må vurderes med tanke på arbeidere og plassering av maskiner etc. - Tiltak for å redusere støv, søle og andre utslipp. - Beskrivelse av hvordan naboer til veganlegget skal skjermes best mulig mot støy og støv. - Tiltak som opprettholder en sikker trafikkavvikling for øvrig i anleggsperioden, spesielt i forhold til de berørte eiendommer innenfor planområdet. Det vil på enkelte steder langs parsellen kunne være behov for at landbruksmaskiner krysser og eller benytter gang-/sykkelvegen på kortere strekninger for å komme til\fra jorder langs vegen. Gang- og sykkelvegen krysser dessuten noen små lokale veger i plan, på strekningen. Dette medfører noe økt risiko for ulykke på grunn av at man «blander» myke og harde trafikanter. Anleggsperioden I anleggsperioden kan det oppstå en rekke uønskede hendelser, dette kan eksempelvis være at maskiner eller kjøretøy treffer personell, utstyr eller last uten kontroll, steinsprutskader, ulykker som følge av jord/stein/grus i vegbanen, møteulykker som følge av kø/forbikjøringer, brann i maskiner eller utstyr, avrenning eller utslipp til omgivelsene, spredning av floghavre, og støy og støv fra anleggsvirksomheten. Aktuelle risikoreduserende tiltak i anleggsperioden er: Personell, maskiner og utstyr - Aktiv bruk av sikringspersonell ved aktiviteter der bil/maskinfører har redusert utsyn. - Rengjorte kjøretøy, godt utsyn. - Krav til redusert hastighet på kjøretøy hvis nødvendig. 9

23 Reguleringsplan detaljregulering, gang- og sykkelveg langs Storlinna, Andfossen- Dales veg, Gran kommune KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Eiendomsinngrep, grunnerverv, arealregnskap Nødvendig grunn erverves normalt med en minste avstand fra gang- og sykkelvegens skulderkant på minst 2 meter, som tilsvarer utstrekningen av et normalt grøfteprofil. Der skjæring eller fylling slår lenger ut enn dette, erverves det normalt 1 meter utenfor skjæringsstopp/fyllingsfot. Områdene som er regulert til offentlige trafikkområder er i utgangspunktet definert ut fra dette, med tillegg av områder mellom hovedveg og lokalveg, kryssområder m.v. Det framkommer av reguleringsbestemmelser og grunnervervskart hvilke områder kommunen vil erverve. I tillegg til disse områdene kommer areal foreslått regulert til midlertidige anleggsområder, disse arealene erverves ikke, men disponeres av kommunen, v/entreprenør i anleggsperioden. 5.2 Naturmiljø: Problemstilling (FMO): Der det skal gjøres tiltak på sør-vestsiden, bør inngrep i kantvegetasjon og elvestrengen til Vigga unngås. Det vises til at naturmangfoldloven skal legges til grunn. Vurdering: Naturmiljø: Tiltaket på sør-vestsiden av Storlinna medfører ikke inngrep i kantvegetasjon eller elvestrengen til Vigga. I følge artsdatabanken er det gjort observasjoner av flere fuglearter og vasspest langs Vigga. I tillegg er det gjort funn av reddikkmusserong og snøballsjampinjong ved en bjørk i kanten av Storlinna melleom Dvergtsenlinna og Andfossen. Ingen av disse lokalitetene berøres av planen. Det er lite kantvegetasjon mellom Storlinna og sidearealene der gang-/sykkelvegen er planlagt og det er heller ikke andre sjeldne naturtyper. Det finnes utredninger av dette temaet for hele kommunen, bl.a. utført av Miljøfaglig utredning i statusrapport 2002, «Biologisk mangfold i Gran kommune». Det framkommer ikke i denne rapporten at det finnes særskilte naturtyper på denne strekningen. Ut fra ovenstående vurderer Gran kommune at tiltaket ikke er i strid med Naturmangfoldlovens prinsipper. Gran kommunen har vurdert trafikksikkerhetshensynene opp mot hensynet til jordvern. Siden de fleste fotgjengjengerulykker skjer ved kryssing av veg, er det uheldig å legge opp til flere kryssinger enn høyst nødvendig. Langs denne delen av Storlinna ligger boligbebyggelsen i all hovedsak på østsiden og det vil være svært uheldig å legge an gang/sykkelveg på motsatt side. Utformingen av gang- og sykkelvegen er gjort med tanke på å beslaglegge minst mulig dyrka mark. Utformingen av tiltaket er gjort med tanke på å beslaglegge minst mulig dyrka mark. Størrelsen på busslommen ved krysset med Dvergsteinlinna er redusert for å gjøre minst mulig inngrep. I tillegg planlegges det brukt smalere rabatt og mur på deler av strekningen, for å gjøre tiltaket så arealeffektivt som mulig. Alle eksisterende landbruksatkomster er ivaretatt. Arealbeslag som følge av planen: Ca 4,5 daa fulldyrka mark. 5.4 Landskap/kulturlandskap: Det er generelt lagt vekt på å tilpasse gang- og sykkelvegen til eksisterende veg og terreng. Det er derfor også regulert grønne skråninger som skal tilsås, og evt. beplantes med stedegen vegetasjon, slik at de i minst mulig grad skiller seg ut fra omgivelsene. Midt på parsellen, ved profil 400, passerer Storlinna et verdifullt kulturlandskap med et gammelt vegfar; Martegutua, og store hager med flott vegetasjon. For å unngå at dette forringes i for stor grad og for å sikre at stigningen på Martegutua ikke forverres, er Storlinna forskjøvet vestover. 5.5 Oppsummering av konsekvenser De konsekvensene som er blitt avdekket i planarbeidet er forsøkt ivaretatt ved at avbøtende tiltak inngår som en del av tiltaket. 5.3 Landbruk: Storlinna er en ganske typisk «landeveg» inn mot et mindre tettsted, som går gjennom et landbruksområde med dyrka mark på begge sider av vegen. Til oppstartsvarselet uttaler Fylkesmannen i Oppland: Fylkesmannen ser at gang- og sykkelvegen er viktig for å øke trafikksikkerheten og framkommelighet for fotgjengere og syklister. En må imidlertid søke løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbare arealer, og atkomstløsninger som er tjenelige for gardsbruka på strekningen. Vurdering: 10

24 Oppdragsgiver Lemminkäinen Industri AS Rapporttype Forslag til planprogram Revidert etter offentlig ettersyn BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

25

26 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (24) BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Buhammeren Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Planprogram-Buhammeren Rev etter off høring.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Line Bjørnstad Grønlie Eva Vefald Bergsodden Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rev Revisjon etter offentlig høring, kap 8,kap og kap 16 Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

27 4 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNHOLD 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET FORMÅLET MED PLANARBEIDET TILTAKSHAVER GRUNNEIER UTREDNINGSPLIKT DAGENS SITUASJON TIDLIGERE GJENNOMFØRT PLANPROSESS PLANOMRÅDETS GEORAFISKE AVGRENSNING GEOLOGI BESKRIVELSE AV TILTAKET RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Nasjonale mål og retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV KNYTTET TIL REGULERINGSPLANEN Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold dyre- og planteliv Støv Støy Avrenning / grunnvann Landbruk Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Rambøll

28 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (24) Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Behovet for masse REGULERINGSPLAN DRIFTSPLAN FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktskart som viser områdets beliggenhet... 6 Figur 2 Forslag til reguleringsplangrense... 9 Figur 3 Illustrasjonsplan uttak Figur 4 Illustrasjonsprofiler Figur 5 Kommuneplanens arealdel for Gran Figur 6 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Figur 7 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140) Figur 8 Fra turkart Gran kommune, Buhammeren rundt Figur 9 Turveg langs kanten av eksisterende uttak Rambøll

29 6 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger i Gran kommune, sørvest for Gran sentrum og ca 6 km vest for Rv 4. Figur 1 Oversiktskart som viser områdets beliggenhet Rambøll

30 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (24) 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak, for å kunne utnytte ressursen i et område hvor det allerede er et eksisterende uttak og hvor kvaliteten på ressursen er meget god. 3. TILTAKSHAVER Tiltakshaver er Lemminkäinen Industri AS. 4. GRUNNEIER Planen omfatter deler av eiendommene; Gnr. 167 bnr 157 Opplysningsvesenets Fond Bruddområde Gnr 229 bnr 9 - Peder Wien Lagerområde Gnr 185 bnr 4 Leif Tore Mjør Driftsveg Gnr 183 bnr 2 Hans Jørgen Gamkinn - Vegetasjonsskjerm 5. UTREDNINGSPLIKT Uttaket inneholder et større volum enn 2 mill faste m3. Det betyr at tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 2 pkt f, hører til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Tiltaket er ikke i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel, og hører dermed også til de tiltak som i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 3 pkt d, skal vurderes etter forskriften 4. I og med at tiltaket, pga størrelsen, hører til de tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, kommer kriteriene i forskriften 4 ikke til anvendelse i dette tilfelle. Planprogrammet er utarbeidet i henhold til Pbl 4-1 og forskrift om konsekvensutredninger 6. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. 6. DAGENS SITUASJON Det drives uttak av masser i området. Planområdet for øvrig er skogdekt og det går en tursti langs dagens bruddkant og gjennom området. 7. TIDLIGERE GJENNOMFØRT PLANPROSESS Lemminkainen Industri AS rettet i 2011 en forespørsel til Gran kommune vedrørende utvidelse av Buhammeren Pukkverk. Hensikten med innspillet var å få til en utvidelse av eksisterende uttak samt å få området for utvidelse inn i kommuneplanen som område for råstoffutvinning. I innspillet til Gran kommune har tiltakshaver skissert to alternativer for utvidelse av uttaket. Rambøll

31 8 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Alternativ 1 innebar å utvide uttaket mot nord på samme bunnkote som dagens uttak. Alternativ 2 innebar å utvide bruddet i dybden med bare en mindre arealutvidelse. Planutvalget i Gran kommune behandlet forespørselen om oppstart av planarbeidet i møte sak 42/11. Det ble vedtatt at Gran kommune ber forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram for konsekvensutredning av utvidelse av Buhammeren Pukkverk. Planprogrammet skulle omfatte to alternativer for utvidelsen og skulle utarbeides i nært samarbeid med Gran kommune. Det ble avholdt oppstartsmøte med Gran kommune Etter at gjennomføringen av prosjektet måtte avvente en periode, ble arbeidet med planene for en utvidelse av Buhammeren Pukkverk gjenopptatt vinteren Det ble gjort en grundigere vurdering av de to uttaksalternativene som var skissert i forrige forespørsel til Gran kommune. En gjennomgang av de to uttaksalternativene viste at ingen av de to alternativene vil være gjennomførbare dersom det skal tas ut et tilstrekkelig volum. Volumet må være av en viss størrelse dersom det skal kunne forsvare regulering av en utvidelse av uttaket. Alternativ 1 som er en arealutvidelse mot nord må, siden terrenget faller mot nord, gå atskillig dypere enn dagens nivå for å oppnå et tilstrekkelig volum. Dersom en ikke går dypere enn eksisterende bunnkote, vil bunnkoten for uttaket, i et så hellende terreng, fort sammenfalle med eksisterende terreng. Det vil si at det blir et svært lite volum å drive ut samtidig som uttaksdybden etter hvert vil bli så lav at det ikke er mulig med rasjonell drift. Alternativ 2 som kun beskriver en mindre arealutvidelse mot nord og en utvidelse i dybden, er lite realistisk. Dette fordi det ikke blir mulig å drive så dypt innenfor et så begrenset areal. Det ble avholdt et nytt møte med Gran kommune Det ble bestemt at det skulle utarbeides planprogram for et nytt alternativ. Tidligere planprosess og alternativ 1 og 2 skulle omtales i planprogrammet. Rambøll

32 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (24) 8. PLANOMRÅDETS GEORAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 326 daa, og avgrenses som vist på figuren under. Figur 2 Forslag til reguleringsplangrense Rambøll

33 10 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9. GEOLOGI Ressursen har en størrelse og en mektighet som er betegnet som en viktig forekomst i NGU sin pukk og grus database. Buhammeren sin geologi gir en meget god stein som er meget godt egnet som tilslag til både asfalt, betong og entreprenørvarer. Mølleverdien, som er en test for motstand mot piggdekkslitasje, viser verdier under 7. Dette klassifiserer steinen fra Buhammeren til høykvalitetsdekker for asfalt (motorvei og flyplasser). 10. BESKRIVELSE AV TILTAKET Det er utarbeidet et forslag til uttaksplan med profiler som viser hvor dypt en må gå og hvor stort areal som kreves for å få tilgang på et volum på mellom 2-3 mill faste m3. Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på paltrinnene. Området som ønskes regulert til massetak/steinbrudd, dekker et areal på ca. 99 daa og inneholder et volum på 2-3 millioner faste m 3. Det er tenkt tatt ut masser ned til en bunnkote på ca Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inne en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en mask helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten og plantes til med stedegen vegetasjon. Adkomstveg fra fv. 14 Vienlinna vil bli regulert sammen med tiltaket for øvrig. En mer detaljert beskrivelse av uttaket vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Det skal også utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal også søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Krav til arealbegrensning, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Rambøll

34 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (24) Figur 3 Illustrasjonsplan uttak Rambøll

35 12 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 4 Illustrasjonsprofiler Rambøll

36 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (24) 11. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 11.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess: Oppstartsmøte med Gran kommune gjennomført Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger, som oversendes Gran kommune for foreleggelse i Planutvalget før høring. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Planprogrammet skal forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Direktoratet skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Gran kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning 1. gangs behandling i planutvalget i Gran kommune Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til planforslag med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling Sluttbehandling og endelig vedtak. Rambøll

37 14 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.2 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Gran ble vedtatt 26.mai Eksisterende uttak ligger inne i kommuneplanens arealdel som masseuttak. Utvidelsen ligger i LNFR-området. Figur 5 Kommuneplanens arealdel for Gran Rambøll

38 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (24) Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Reguleringsplan for Buhammeren materialtak ble vedtatt Figur 6 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Rambøll

39 16 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, Miljøverndepartementets T 1442 (12) angir krav til hvordan støy skal behandles i arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan Forholdet til annet lovverk Plan - og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Fylkesmannen avgjør om et massetak må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Fylkesmannen i Oppland ser det imidlertid som hensiktsmessig at krav i reguleringsbestemmelsene erstatter utslippstillatelse etter forurensningslovens bestemmelser der reguleringsbestemmelsene er dekkende for de aktuelle problemstillingene. Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kap. 24 omhandler forurensninger fra asfaltverk og kap. 30 forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter krav til plassering, skjerming, tiltak, utslipp, støy, målinger, journalforing og meldeplikt. Tiltaket skal driftes i henhold til forurensningsforskriften kap. 24 og 30. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Rambøll

40 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (24) Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende planer vil bli gjennomført. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og videre samfunnsmessige konsekvenser, som arbeidsplasser, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer, markedets tilgang på egnet kvalitet, transportavstander, miljøbelastning som følge av lange transportavstander og økte kostnader som følge av lange transportavstander. 13. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Rambøll

41 18 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 7 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140) Rambøll

42 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (24) 14. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV KNYTTET TIL REGULERINGSPLANEN I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen Miljø Landskap Eksisterende situasjon Landskapet er påvirket av eksisterende uttak. Mulige virkninger Eksisterende landskap vil bli påvirket av en eventuell utvidelse av uttaket. Uttaket vil først og fremst gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning. Utredningsbehov Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i nærvirkning og i fjernvirkning. En generell utredning av landskapet anses ikke som nødvendig Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende situasjon Tiltakshaver har ikke kjennskap til at det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensa. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket heller ikke i berøring med nyere tids kulturminner. Mulige virkninger For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter Kulturminnelovens 8, 4. ledd. Utredningsbehov Det skal gjennomføres kulturminneregistreringer etter 9 dersom Oppland Fylkeskommune vurderer det som nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikten. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt og rapport fra en eventuell kulturminneregistrering vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Rambøll

43 20 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Naturens mangfold dyre- og planteliv Eksisterende situasjon I det gamle kalkbruddet på nedsiden av eksisterende uttak er det registrert utpregede og typiske kalkarter som ulike moser og karplanter. Utover dette er ikke tiltakshaver kjent med at det er registrert sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Planområdet blir i noen grad brukt som beiteområde for elg og annet hjortevilt, samt hekkeplass for noen fuglearter. Mulige virkninger Det gamle kalkbruddet vil ikke bli berørt av tiltaket. I og med at det ikke er drift i det gamle uttaket vil miljøet antakelig gjennomgå suksesjon mot gjengroing og skog der andre arter tar over (Naturbase dokumentasjon ID BN ). Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, med ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Utredningsbehov Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Støv Eksisterende situasjon Det er noe støv fra uttaket i dag, støvet dempes med vanning. Mulige virkninger Fortsatt aktivitet i området vil ikke gi økt støvproblematikk. Utredningsbehov Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap Støy Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i området genererer støy. Mulige virkninger Fortsatt virksomhet i utvidet uttak vil ikke gi mer støy. Utredningsbehov I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i uttaket. Reguleringsbestemmelsene knyttet til masseuttaket vil regulere driftstidene og dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra uttaket. Behovet for eventuelle lokale støyskjermingstiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Rambøll

44 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (24) Avrenning / grunnvann Eksisterende situasjon Det er ingen ting som tyder på at eksisterende drift i uttaket har påvirket grunnvannet. Avrenning fra uttaket har ikke vært et problem under eksisterende drift, fordi massene i området har god drenerende effekt og planområdet ligger i skrånende terreng. Mulige virkninger Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprengingen samt fra udetonert sprengstoff som festet seg til steinen som lagres i pukkverket. Det vil ikke bli andre virkninger ved en utvidelse av uttaket enn det er ved dagens drift. Utredningsbehov Tiltakets eventuelle konsekvenser for grunnvannet blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuelle avbøtende tiltak blir diskutert. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap Landbruk Eksisterende situasjon Det er i dag områder for skogbruk innenfor plangrensa. Vegetasjonen består i hovedsak av granskog med middels bonitet. Mulige virkninger Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket. Det vil bli lagt til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Området er påvirket av eksisterende uttak. Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon, men det går en relativt mye brukt turveg gjennom uttakets lagerområde, langs bruddkanten av eksisterende uttak og videre mot nord og øst. Turruta, Buhammeren Rundt, ligger inne i Gran kommunes oversikt over anbefalte turer. Mulige virkninger Utvidet uttak vil ikke berøre eksisterende turveg. Tiltaket berører i dag friluftslivet, og en utvidelse av uttaket vil på samme måte som i dag berøre friluftsinteressene i området. Utredningsbehov Det vil bli utredet hvordan en utvidelse av uttaket vil påvirke friluftslivet og eksisterende turveier gjennom området. Eksisterende registreringer, bl.a. av turveger, vil bli gjennomgått og vurdert på bakgrunn av lokalkunnskap. Rambøll

45 22 (24) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 8 Fra turkart Gran kommune, Buhammeren rundt Figur 9 Turveg langs kanten av eksisterende uttak Rambøll

PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING. 1.3. Forhold til gjeldende planer

PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING. 1.3. Forhold til gjeldende planer PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet etter PBL08, og er en reguleringsplan - detaljregulering. Videre blir denne for enkelhets skyld omtalt som reguleringsplan. Reguleringsplanen

Detaljer

Gang- og sykkelveg Storlinna, Andfossen - Dales veg - utleggelse til offentlig ettersyn

Gang- og sykkelveg Storlinna, Andfossen - Dales veg - utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 12/00529-18 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Møtedato Gang- og sykkelveg Storlinna, Andfossen - Dales veg - utleggelse til offentlig ettersyn Rådmannens innstilling: Forslag

Detaljer

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID 2017004 - Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte Planforslaget er datert: 24.04.2019 Dato for siste revisjon: 24.04.2019 Reguleringsplan datert:

Detaljer

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Høringsutkast VÅLER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID 2017004 Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune Planforslaget er datert: 03.12.2018 Dato for siste revisjon: Dato for vedtak

Detaljer

Reguleringsplan for fv. 172 gang- og sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik.

Reguleringsplan for fv. 172 gang- og sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik. Reguleringsplan for fv. 172 gang- og sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik. REGULERINGSBESTEMMELSER GENERELT Avgrensing av planområdet Regulert område er vist med plangrense på

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Fv 32 Holtesletta-Heivannet

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Fv 32 Holtesletta-Heivannet Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Fv 32 Holtesletta-Heivannet Dato for siste revisjon av plankartet: 2014-12-15 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 2014-12-15 1 GENERELT 1.1 Planens

Detaljer

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN 7986/2015 Ørland kommune PlanID 1621 2013 04 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV 245 - UTHAUGSVEIEN REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1)

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1) DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID 108-2016_FIGS1) FORSLAG TIL BESTEMMELSER HØRINGSUTKAST Dato for siste revisjon: 24.05.2017 Dato

Detaljer

Planidentifikasjon: Sak/arkivnr: 2009/690 Planforslagsdato: Revidert etter innkomne merknader: Vedtatt i kommunestyret:

Planidentifikasjon: Sak/arkivnr: 2009/690 Planforslagsdato: Revidert etter innkomne merknader: Vedtatt i kommunestyret: Planidentifikasjon: 1571 20120001 Sak/arkivnr: 2009/690 Planforslagsdato: 21.06.2012 Revidert etter innkomne merknader: Vedtatt i kommunestyret: Reguleringsplan E 39 Halsa fergekai. Reguleringsbestemmelser

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Badeveien i Modum kommune

Detaljreguleringsplan for Badeveien i Modum kommune ADRESSE COWI AS Hvervenkastet 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2015 COWI AS Detaljreguleringsplan for Badeveien i Modum kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLANID: 2014006 DATO FOR SISTE REVISJON

Detaljer

Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler

Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler R EG U LE R I N G S PL A N Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler Hp 05 km 0,5-11,5 Modum TEKNISKE DATA Fra profil: 900-11500 Dimensjoneringsklasse: S5 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 9150 Region

Detaljer

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien

Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien Nasjonal planid: 01061155 Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien (Kilde: Kartinnsyn, Fredrikstad kommune) Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Fredrikstad bystyre +

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.11.2017. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

(på vegne av Trøndelag fylkeskommune)

(på vegne av Trøndelag fylkeskommune) REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV. 17 DYRSTAD - KVARVING Forslagsstiller: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region midt (på vegne av Trøndelag fylkeskommune) Asplan Viak AS Planforslagets dato: 26.03.2019

Detaljer

Fv. 167 Gang- og sykkelveg

Fv. 167 Gang- og sykkelveg Statens vegvesen REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE RØYKEN KOMMUNE Marie Lilleseths vei - Røyken grense Fv. 167 Gang- og sykkelveg REGULERINGSPLAN Statens vegvesen Region øst INNHOLD 1. Forord... 1 2. Bakgrunn...

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 31. mai 2017. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR RV. 3 GRUNDSET NORD AREALPLAN-ID 2016 _ Bestemmelser datert: 27.06.2016 Vedtatt av kommunestyret, sak /16:...2016 Tilhørende dokumenter: - Planbeskrivelse

Detaljer

FV. 138 OMLEGGING EIDNES

FV. 138 OMLEGGING EIDNES REGULERINGSPLAN FV. 138 OMLEGGING EIDNES LEVANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.09.2012 Reguleringsplan Fv. 138 Omlegging Eidnes 2 INNHOLD 1. Forord 2. Prosjektets omfang og målsettinger 3. Grunnlagsdata

Detaljer

Karmøy kommune. Reguleringsbestemmelser

Karmøy kommune. Reguleringsbestemmelser Planid:1149_5052 Detaljreguleringsplan for nye Eikjevegen i hht. plankart med tegn.nr. 01, 02 og 03, datert 01.02.2016 Reguleringsbestemmelser 1 GENERELT 1.1 Formålet med planen er å tilrettelegge for

Detaljer

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad DETALJREGULERINGSPLAN Bestemmelser Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus PlanID : 01061056 Kommune: Fredrikstad Region øst Moss kontorsted 27. mai 2013 Dato for siste revisjon : Dato for

Detaljer

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg. Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg. Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted 17.06.2014 Innholdsfortegnelse SIDE 1 FORMÅLSPARAGRAF... 3

Detaljer

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid: PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS Sist revidert: 12.6.2018 Vedtatt av kommunestyret: Planid: 0536065 Arkivsak: 17/384 1 PLANENS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM Plan id: Trondheim kommune: r20130015 Planforslaget er datert: 10.09.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.1.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.1.2019 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

E134 Mjøndalen Langebru, Midtdeler

E134 Mjøndalen Langebru, Midtdeler REGULERINGSPLAN Reguleringsplan og bestemmelser E134 Mjøndalen Langebru, Midtdeler HP 03 Mjøndalen - Øvre Eiker grense TEKNISKE DATA Fra profil: 100-4390 Fartsgrense: 70 og 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT):

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID ]

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID ] Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID 19820004-01] Bestemmelsene er datert: 22.04.2015 Dato for siste

Detaljer

Dato Sist revidert Plan nr

Dato Sist revidert Plan nr REGULERINGSBESTEMMELSER (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-7) DETALJREGULERING FOR FV.16 Vestbygdvegen Dato 01.03.2016 Sist revidert 06.09.2016 Plan nr. 0533-2016-0004 Vedtatt av Kommunestyret 08.09.2016 sak 103/16

Detaljer

Detaljregulering for E 39 fra Osliveien til Myrlandkroken - Plan nr 99102

Detaljregulering for E 39 fra Osliveien til Myrlandkroken - Plan nr 99102 Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering for E 39 fra Osliveien til Myrlandkroken - Plan nr 99102 i Sandnes kommune Dato: 24. september 2009, revidert 19. august 2010, revidert 1. mars

Detaljer

2 REKKEFØLGEKRAV. 2.1 Masseoverskudd. 2.2 Støy i anleggsfasen. 2.3 Rigg- og marksikringsplan og istandsettingsplan. 2.4 Plan for ytre miljø (YM-plan)

2 REKKEFØLGEKRAV. 2.1 Masseoverskudd. 2.2 Støy i anleggsfasen. 2.3 Rigg- og marksikringsplan og istandsettingsplan. 2.4 Plan for ytre miljø (YM-plan) DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 379 VIGDELSVEGEN, FV. 380 ØLBERG HAVNEVEG OG FV. 380 ØLBERGVEGEN, SOLA KOMMUNE (PLAN-ID 0536) FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER - HØRINGSUTKAST Dato

Detaljer

Forslag til reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsbestemmelser Detaljreguleringsplan for ny vei til Øvre Hallenskog Forslag til reguleringsbestemmelser datert 10.02.2016 Revidert av bygningsrådet 16.03.2016 1 Planens hensikt Hensikten

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1) REGULERINGSFØRESEGNER

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1) REGULERINGSFØRESEGNER DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID 108-2016_FIGS1) REGULERINGSFØRESEGNER Dato for siste revisjon: 08.03.2018 Dato for endelig vedtak:

Detaljer

Detaljreguleringsplan for E6 Jansnes Halselv og massetak Melsvik. Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID

Detaljreguleringsplan for E6 Jansnes Halselv og massetak Melsvik. Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID Planens navn PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Detaljreguleringsplan for E6 Jansnes Halselv og massetak Melsvik Kommunenr 2012 Arkivsak 200370667 Planident 20050032 Vedtatt 24.10.2005 Forslag ved 19.10.2018

Detaljer

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Grinder Noret x

Detaljer

Mindre endringer av eksisterende planer i Talvik

Mindre endringer av eksisterende planer i Talvik Mindre endringer av eksisterende planer i Talvik Sammendrag I forbindelse med prosjektering og bygging av E6, avkjørsler, kryss, gang-/sykkelveg og bussholdeplasser i Talvik er det nødvendig med en justering

Detaljer

Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med nasjonal arealplan-id , sist revidert i målestokk 1:1000.

Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med nasjonal arealplan-id , sist revidert i målestokk 1:1000. Forslag til Reguleringsbestemmelser Nasjonal arealplan-id: 1931 2016 06 Dato: 06.03.2017 Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak: 1 GENERELT 1.0 Formål Detaljreguleringsplanen for fv. 86

Detaljer

E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA

E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA REGULERINGSBESTEMMELSER TIL E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA PLANID: 201404 BOKN KOMMUNE Dato 4.12.2014 Revidert: 24.03.2015 AVGRENSING De

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Detaljreguleringsplan

Detaljreguleringsplan Planbestemmelser Sweco Detaljreguleringsplan Fv. 117 Storveien - Kryssutbedring Ålekilene PlanID: 01061094 Fredrikstad kommune Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted Høringsutgave mars 2017 1 Formålsparagraf

Detaljer

PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen

PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen Detaljregulering for fortau Trolldalen Tangen Nasjonal planid: 01061173 PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen (Kilde: Sweco Norge AS) Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning.

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 1124 0494, DETALJREGULERING FOR TURVEG HAFRSFJORD, TRASÈ JOA I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.06.08 har Sola kommunestyre

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FV.16 JERNBANEUNDERGANGEN PÅ GRUA. AREALFORMÅL Området er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningslovens 12-5:

DETALJREGULERING FOR FV.16 JERNBANEUNDERGANGEN PÅ GRUA. AREALFORMÅL Området er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningslovens 12-5: REGULERINGSBESTEMMELSER ( PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-7) DETALJREGULERING FOR FV.16 JERNBANEUNDERGANGEN PÅ GRUA Sist revidert av Lunner kommune:20.10.2016 Plan nr. 0533-2016-0006 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR RV. 83 REMA HARSTADBOTN, PLAN-ID Plantype, planens formål, avgrensning og innhold

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR RV. 83 REMA HARSTADBOTN, PLAN-ID Plantype, planens formål, avgrensning og innhold PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR RV. 83 REMA HARSTADBOTN, PLAN-ID 744 Plandato: Revidert: Vedtatt: 19.03.18 12.04.2018 REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gjelder

Detaljer

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE Nasjonal arealplan-id: 756 Planforslag dato: 4.4.2019 Plan vedtatt dato: Utarbeidet av Statens vegvesen Region nord. 1

Detaljer

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELER REGULERINGSPLAN FOR RV. 3 GRUNDSET NORD AREALPLAN-ID 2015009 Bestemmelser datert: 04.03.2016 Vedtatt av kommunestyret, sak /16:...2016 Tilhørende dokumenter: - Planbeskrivelse

Detaljer

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering.

Detaljer

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble E18 RUGTVEDT DØRDAL Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble 09.08.2017 Bakgrunn og innledning Reguleringsplan for ny E18 ble vedtatt i 2012. For å redusere

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 2011005. DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1133-11 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3 Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 10.04.2013 15/13

Detaljer

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: 2016003 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Kirkenær Åsnes grense.

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYE SANDERUD SYKEHUS Gnr/Bnr. 1/11 m.fl. Stange kommune

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYE SANDERUD SYKEHUS Gnr/Bnr. 1/11 m.fl. Stange kommune FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYE SANDERUD SYKEHUS Gnr/Bnr. 1/11 m.fl. Stange kommune Datert: 09.07.2010 (rev. 17.11.2010) GENERELT Avgrensning Reguleringsbestemmelsene gjelder for området som

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17 Vedlegg 2 Bestemmelser Anne Kjersti Løvstad, Statens vegvesen DETALJREGULERING Fv. 82 delstrekning A Sortland-Holmen Sortland kommune vesdtatt 15.06.2017 kommunestyresak 038/17 Region nord Midtre Hålogaland

Detaljer

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Planen opphever del av/plan nr Sist revidert: Plankart sist revidert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

Saksframlegg. Detaljregulering av Munkvoll gård, Metrobusstasjon fra sentrum, r , sluttbehandling

Saksframlegg. Detaljregulering av Munkvoll gård, Metrobusstasjon fra sentrum, r , sluttbehandling Saksframlegg Detaljregulering av Munkvoll gård, Metrobusstasjon fra sentrum, r20180009, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 17/28251-14 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av

Detaljer

Detaljregulering for Rv oppgradering av holdeplasser Torp

Detaljregulering for Rv oppgradering av holdeplasser Torp DETALJREGULERINGSPLAN Reguleringsestemmelser Foto er fra Hafslund holdeplass som ligger på rv.111 i Sarpsborg kommune. Kilde: Statens vegvesen. Detaljregulering for Rv. 111- oppgradering av holdeplasser

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid

Planbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid Innhold Planbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid 0123-2018-0001 1 Formålsparagraf... 2 2 Reguleringsformål... 2 2.1 Bebyggelse

Detaljer

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS BEHANDLING

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 172/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.08.2015 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1.gangs behandling - reguleringsplan for ombygging av Rotneskrysset til rundkjøring

SAKSFRAMLEGG. 1.gangs behandling - reguleringsplan for ombygging av Rotneskrysset til rundkjøring Arkivsak: 2013/2911-9 Arkiv: L12 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 03.05.2016 1.gangs behandling - reguleringsplan for ombygging av Rotneskrysset

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER PLANID: 0125-XXXX DETALJREGULERING ETTER PBL. 12-3 FOR RAMSTADKRYSSET, GNR./BNR. 525/2, 525/21 M. FL. Planens dato: 30.05.2013, sist rev. 28.06.2013 Kommunestyrets vedtak: xx.xx.2013

Detaljer

Beregnet til. Øvre Eiker kommune. Dokument type. Vedlegg til planbeskrivelse datert Dato REGULERINGSPLAN FOR ROASKOGEN, FASE 2

Beregnet til. Øvre Eiker kommune. Dokument type. Vedlegg til planbeskrivelse datert Dato REGULERINGSPLAN FOR ROASKOGEN, FASE 2 Beregnet til Øvre Eiker kommune Dokument type Vedlegg til planbeskrivelse datert 2010-07-26 Dato 2011-05-25 REGULERINGSPLAN FOR ROASKOGEN, FASE 2 REGULERINGSPLAN FOR ROASKOGEN, FASE 2 Revisjon 00 Dato

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Planbestemmelser 1005 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 47, KIRKELEITE-SKUDENES UNGDOMSSKOLE

Planbestemmelser 1005 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 47, KIRKELEITE-SKUDENES UNGDOMSSKOLE Planbestemmelser 1005 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 47, KIRKELEITE-SKUDENES UNGDOMSSKOLE Arkivsak: 11/2476 Arkivkode: PLANR 1005 Sakstittel: PLAN 1005 - DETALJREGULERING FOR GANG- OG

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Holdeplasser. Torpebergveien - Vesten Fredrikstad kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Holdeplasser. Torpebergveien - Vesten Fredrikstad kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Rv. 111 Holdeplasser Torpebergveien - Vesten Fredrikstad kommune Region øst Moss kontorsted Vedtatt 20.10.2016 Riksveg 111 Holdeplasser, Fredrikstad kommune Nasjonal planid: 01061140

Detaljer

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1 Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Planstatus... 3 4 Beskrivelse av planområdet... 4 5 Eiendomsforhold... 4 6 Kommunalteknikk...

Detaljer

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Sist revidert: 04.09.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Plankart sist revidert: 30.01.2013 Planen opphever

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Reguleringsplan Fana gnr 96, Fanavegen Fv 546 ved Kirkevoll skole, undergang Plan ID Reguleringsbestemmelser BERGEN KOMMUNE

Reguleringsplan Fana gnr 96, Fanavegen Fv 546 ved Kirkevoll skole, undergang Plan ID Reguleringsbestemmelser BERGEN KOMMUNE BERGEN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FANA. KIRKEVOLL. GNR.96. BNR.28 M.FL. FANAVEGEN X KROKEIDEVEGEN, TRAFIKKSIKRING. PLAN ID 62470000 jf. plan- og bygningslovens 12 7 Plan ID: 62470000 Saksnr. 201128064 Dato:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Plan - ID 24 7 Vedtatt i kommunestyret 16. 03.1 6, sak 34/16 Innhold Innledning... 3 1. Beliggenhet... 3 2. Hensikt... 3 3. Planstatus... 4 Kommuneplan 2015-2027...

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12 5 nr. 2 )

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12 5 nr. 2 ) Oppdragsgiver: Oppdrag: 611327-01 G ang - og sykkelveg Hermanstad, Detaljreguleringsplan D ato: 20.04.2018 Skrevet av: Ingrid B Sæther Kvalitetskontroll: Raymond Siiri og Maja Grøndal Krystad PLANBESTEMMELSER

Detaljer

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Forslag til detaljregulering Forslag til planbestemmelser Rv. 4 Hadeland Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Region øst Prosjekt Vestoppland 6.6.217 OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.01.2017 Sak: 11/17 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/63166

Detaljer

Detaljregulering for G/S-veg langs Johan Falkbergets veg - 1. gangs behandling. Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 021/

Detaljregulering for G/S-veg langs Johan Falkbergets veg - 1. gangs behandling. Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 021/ ArkivsakID 18/3894 Sakspapir Vår saksbehandler: Henri Auer Arealplan Detaljregulering for G/S-veg langs Johan Falkbergets veg - 1. gangs behandling Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 021/19 06.02.2019

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 2.gangsbehandling - reguleringsplan for ombygging av Rotneskrysset til rundkjøring

SAKSFRAMLEGG. 2.gangsbehandling - reguleringsplan for ombygging av Rotneskrysset til rundkjøring Arkivsak: 2013/2911-18 Arkiv: L12 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 16.05.2017 Formannskapet 23.05.2017 Kommunestyret 30.05.2017

Detaljer

Detaljregulering for kryss Gjemblevegen Sivs veg

Detaljregulering for kryss Gjemblevegen Sivs veg Levanger kommune Planbestemmelser Detaljregulering for kryss Gjemblevegen Sivs veg 2015-05-25 Oppdragsnr.: 5152329 Dato: 25.05.2015 Beskrivelse Planbestemmelser detaljregulering kryss Gjemblevegen Sivs

Detaljer

Adkomstveg til Følkesgrenda

Adkomstveg til Følkesgrenda Jernbaneverket Levanger kommune Adkomstveg til Følkesgrenda Detaljregulering Reguleringsbestemmelser 2015-05-10 Oppdragsnr : 5121612 2015-05-10 Reguleringsbestemmelser jss Rev. 0 Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA

E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA REGULERINGSBESTEMMELSER TIL E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA PLANID: 201404 BOKN KOMMUNE Dato 4.12.2014 Revidert: 22.06.2015 AVGRENSING De

Detaljer