LEGETJENESTEN SYKEHJEM L KAL NORME

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEGETJENESTEN SYKEHJEM L KAL NORME"

Transkript

1 LEGETJENESTEN SYKEHJEM I L KAL NORME ALSTA UG K MMUNE Utarbeidet av: Kirsten Toft Vedtatt: Dato: Vers'on 01 Side 1 av 36

2 INNHOLDSFORTEGNELSE kapittel avsnitt navn sidetall Kap 1 Innlednin Generell innlednin Bak nn for normerin en av legetjenesten føl in av normerin s rosessen Prosessen videre for Alstahaug kommune Praktisk 'ennomførin 5 Ka 2 Den historiske utviklin en i omsorgssektoren Endrin er de siste 30 år Bak nn for endrin ene Økonomiske utfordrin er Arbeidsform o statli e forventninger Kommunens forutsetnin er Målsetnin, krav o ka asitet 8 Kap 3 Beskrivelse av da ens situas'on Generelt om kommunens administrative o by gin Prinsi er vedrørende le ef enesten Le ef enesten i Alstahau S keh'emsfienesten S keleemmet i Alstahau Kom etanse å leiesiden Undervisningssykeh'emmet 12 Kap 4 Framskrivnin av omsor sbehov Demo afisk utviklin Fremtidi behov for s keh'ems lasser i Alstahau Fremtidige rekrutteringsutfordringer Konsekvenser for Alstahau 14 Kap 5 Lokal normering av le eeenesten i sykeleemmet Sykeh'emsle ens arbeidso aver Anbefalin er Le eforenin ens behandlin snorm overført til Alstahau Diskus'on om normerin av legetjenesten i Alstahaug Konkret normering Alstahau sykeh'em Skisserin av rammevilkår for le etjenesten Konkretisering av arbeids lan Forutsetnin er 19 Ka 6 Vedle 21 Kap 7 Bakgrunnsmateriale 36

3 KAP 1 INNLEDN1NG 1.1 GENERELL INNLEDNING Sykehjem er en viktig del av helse- og omsorgstjenesten. Generelt kan man forvente at innbyggerne i kommunene med mest komplisert sykdomsbilde og dermed størst behov for helsetjenester bor på sykehjem. De tjenester som skal ytes krever stor grad av faglig kompetanse. Mye tyder på at mange av beboerne på sykehjem har plager som ikke er diagnostisert, som demens, infeksjon og kreft. Sykehjemspasientenes behov for gode helsetjenester er i dag vesentlig økt i forhold til for noen år siden. Beboerne har høy gjennomsnittsalder og som regel alvorlige helseproblemer. Sykehusopphold er blitt stadig kortere, og det er ikke uvanlig at pasienter overføres fra sykehus til sykehjem med et behov for videreføring / oppfølging av relativt kompliserte medisinske behandlinger. Undersøkelser viser at bruken av medikamenter i sykehjem er meget omfattende og krever at lege samordner og koordinerer den medikamentelle behandlingen. Seponering (flerning) av medikamenter er like viktig vurdering som å igangsette ny behandling. Det ligger flere nasjonale føringer i forhold til hvordan kommunene skal utføre sin eldreomsorgl Stortingsmelding nr. 25 ( );«Mestring, muligheter og mening» er en av de fem strategiene samhandling og medisinsk oppfølging. For å legge til rette for god kvalitet på legetjenesten i sykehjem vurderte daværende regjeringen et behov for å øke antall legeårsverk med minst 50 % i perioden frem til BAKGRUNN FOR NORMERINGEN AV LEGETJENESTEN Helse- og omsorgsdepartementet sendte i mars 2007 ut rundskriv I 4/2007, hvor hver kommune fikk i oppdrag å fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem (vedleggl). Rundskrivet bygger blant annet på følgende dokumentasjon: Nasjonal kartlegging av legetjenesten i sykehjem fra 1999 utført av Statens Helsetilsyn Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten av 2003 Normering av legetjenesten i sykehjem 2005 (IS-1293) fra Sosial- og Helsedirektoratet Omsorgsplan 2015 (Stortingsmelding nr. 25 ( ) ) Legetjenesten i sykehjem veileder (IS-1436) 2007 Rundskrivet forutsatte en lokal prosess med utgangspunkt i internkontrollforskriften og kvalitetsforskriften. Det forutsettes her at kommunene fatter konkrete vedtak om legedekning i sykehjemmene, og kan dokumentere hvordan planprosessen for legetjenesten er gjennomført. Det ble forventet at kommunen fastsatte sin lokale norm i løpet av Dette ble ikke gjort i Alstahaug kommune. 3

4 1.3 OPPFØLGING AV NORMERINGSPROSESSEN Helsedirektoratets -Rapport om kommunenes lokale normering av legetjenesten i sykehjem- (IS- 1606) fra 2008 oppsummerer resultatet av denne prosessen. Rapporten viser at 32 kommuner ikke har svart på rundskrivet med å lage en normeringsplan, deriblant Alstahaug. Rapporten viser at om lag halvparten av kommunene som har utført lokal normering av legetjenesten har hatt en tilnærming til arbeidet i tråd med kravene i rundskrivet. Tre av fire kommuner har på grunnlag av sitt arbeid vedtatt å øke legebemanningen på sine sykehjem. Også en del andre kommuner som ikke, eller bare delvis, har hatt en prosess, har vedtatt økt legetjeneste. Utgangspunktet var gjennomsnittlig 0,29 legetimer per uke per plass for landet som helhet, mens vedtatt lokal norm gav gjennomsnittlig 0,39. Dette udekkete behovet tilsvarer 111 legeårsverk og betyr en økning på nærmere 40 %. KOSTRA-tall viser en reell økning i antall legetimer per uke per beboer i sykehjem fra 0,27 til 0,34 i tidsrommet Økningen på 40 % legeårsverk i sykehjemmene er beregnet ut ifra dagens situasjon og dagens antall institusjonsplasser. I oppfølgingen av -Omsorgsplan er det forutsatt etablering av ca nye sykehjemsplasser eller tilsvarende. Dette vil kunne kreve flere leger utover de 111 nye legeårsverk som er beregnet. Endret ansvars- og oppgavefordeling i forhold til helseforetak, nye oppgaver og krav er av de faktorer som kan påvirke det fremtidige behovet for leger. Det er nylig fastsatt endring i forskrift om turnustjeneste for leger. Fra 1. januar 2010 trådde en ny forskrift i kraft som plikter turnustjenesten i kommunen til også å omfatte arbeid i sykehjem eller annen boform med heldøgns omsorg og pleie. Denne tjenesten har veiledningsplikt, og kommer i tillegg til ordinær legetjeneste i sykehjem. 1.4 PROSESSEN VIDERE FOR ALSTAHAUG KOMMUNE Alstahaug kommune mottok i juni 2009 brev fra Fylkesmannen med frist til 1. oktober for gjennomføring av lokal normering av legetjenesten. Samtidig utpekes Alstahaug i media som en kommune blant 31 som ikke har gjennomført pålagt prosess om normering av legetjenesten slik Helsedirektoratet har forutsatt (vedlegg 2). Som følge av dette brevet ble ansvaret for prosessen videre delegert til kommuneoverlegen. Det viser seg imidlertid vanskelig å motivere organisasjonen til å gå inn i denne type problemstilling og utviklingsprosess. Kommuneoverlegen søkte derfor fylkesmannen om utsettelse av innleveringsfristen, blant annet med bakgrunn i den parallelle utredningen vedrørende framtidens eldreomsorg som pågikk høsten Utsettelse av frist ble innvilget til 1. desember Imidlertid sammenfalt dette tidsrommet med pandemiutbruddet av influensa A(HIN1), der alt ansvar for kommunens pandemihåndtering også ble delegert til kommuneoverlegen. Det har derfor ikke vært mulig å ferdigstille arbeidet innen tidsfristen. Kommuneoverlegen beklager dette. 4

5 1.5 PRAKTISK GJENNOMFØRING Den lokale normeringen av legetjenesten i Alstahaug kommune har i sin helhet blitt ført i pennen av kommuneoverlegen. En del diskusjoner omkring kapasitet, demografisk utvikling og fremtidige behov er nøye diskutert i utredningen "Framtidens boform en helhetlig eldreomsorg i Alstahaug kommune" som ble overlevert til kommunestyret 16. desember Disse er godt forankret både tverrfaglig og tverrpolitisk i organisasjonen, og anses derfor som uproblematiske å overføre til denne normeringsprosessen. Alstahaug kommune har opprettet et kvalitetsutvalg for helse- og omsorgssektoren, som består av sektorledere, fagpersonell og tillitsvalgte fra de aktuelle fagområdene (vedlegg 8). Dette kvalitetsutvalget har fungert som referansegruppe for utarbeidelsen av den lokale normeringen av legetjenesten i sykehjem i kommunen, og har vært aktive i diskusjonene omkring sentrale punkter i arbeidet: 1. Vurdering av utvikling og status itt lovkravet om fagl g forsvarlighet, i tillegg til egne krav til kvalitet (vurdere behovet for legetjenester) 2. Analyse av forbedringsbehovet og forbedringspunkter for legedekningen 3. Forslag til vedtak av lokalt nivå for bemanning av leger i sykehjem (innhold, mengde) 4. Etablering av systemer for evaluering og revidering 5. Tverrfaglig arbeid, kvalitetsutvikling Etter ferdigstillelse sendes normeringsnormen på bred høring innad i organisasjonen. KAP 2 DEN HISTORISKE UTVIKLINGEN I OMSORGSSEKTOREN 2.1 ENDRINGER SISTE 30 ÅR Den kommunale omsorgstjenesten har vært i kontinuerlig utvikling fra innføringen av velferdsstaten og fram til i dag. Spesielt hurtig har utviklingen vært de siste 30 årene der en har gjennomført omfattende sosialpolitiske reformer som har medført en økende kommunalisering. Oppgave og ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåer i norsk offentlig forvaltning har vært i stadig endring i etterkrigstiden. Kommunesektoren har i stigende grad blitt velferdsstatens førstelinje. I dag er pleie- og omsorgområdet det største tjenesteområdet i norske kommuner, jfr. tabell 1: Tabell 1 Brutto dri tsut i ter i % ordelt å noen fenesteområder * T'enesteområde Kommunehelset'enesten Pleie o omsorg Barnevern o sosialtjenesten Barneha er 8.7 i 11.3 Skole * Tall eksklusiv Oslo.

6 Tabellen er hentet fra SSB-Kostra Det viser at pleie- og omsorg har økt sin andel av den totale ressursbruken fra 26.4 % i 2005 til 27.9 i Dette er en endring fra tidligere da skoleutgiftene var desidert største utgiftspost på norske kommunebudsjetter. Etter en rekke reformer og policyendringer i forholdet mellom stat og kommunene har dette endret seg. 2.2 BAKGRUNN FOR ENDRINGENE De konkret endringene i pleie og omsorgsoppgavene var basert på politiske føringer og vedtak om desentralisering og avinstitusjonalisering innenfor offentlig politikk siden 1980-tallet; eksempelvis etableringen av kommunehelsetjenesten i 1984, overføringen av sykehj emmene til kommunene i 1988 og reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming På bakgrunn av dette har omsorgstjenestene i flere kommuner blitt kommunens største arbeidsplass. Gjennom denne omfattende overføringen av ansvar og tjenester fra stat og fylke til kommunen har vi fått en økende kommunalisering. Dette har også resultert i en funksjonstapping av fylkeskommunen noe som også har og på sikt kan få konsekvenser for en mer overordnet regional planlegging og samordning. Konsekvensen av kommunaliseringen er en økende arbeidsmengde i den kommunale omsorgsektor både med hensyn på spesialisering av personell, rekruttering, økonomi og planlegging. Mange kommuner opplever pr. i dag at de ikke alene klarer å løse de nye oppgavene som er pålagt dem innen de budsjettrammer som eksisterer. De må derfor se etter alternative løsninger og samarbeidspartnere. Her vektlegges det bl.a. et sterkere interkommunalt samarbeid, sterkere samarbeid med familie, frivillige organisasjoner, frivillige og kommersielle aktører. 2.3 ØKONOMISKE UTFORDRINGER Flere kommuner sliter økonomisk på bakgrunn av sviktende inntekter. I arbeidet med å få kommunale budsjetter i balanse og samtidig levere kvalitativt gode omsorgstjenester preges den sosialpolitiske debatten på overordnet nivå både sentralt og lokalt av tre temaer:, Økonomi Helhetlig og effektiv omsorg Demokratiutvikling. Kort sagt handler den politiske og faglige debatten om strukturen i omsorgstjenesten om hvordan en kan skape en helhetlig og effektiv omsorg som har en organisasjonsmessig effektivitet, som både kan samarbeide og som har en forankring og legitimitet, i samfunnet og styringssystem. Det handler om fordeling og forvaltning, og hvordan store oppgaver løses lokalt. 2.4 ARBEIDSFORM OG STATLIGE FORVENTNINGER Arbeidsmengden i den kommunale omsorgstjenesten har økt betydelig de siste ti årene på bakgrunn bl.a. av system- og demogratiske endringer. Denne tendensen synes å vedvare. Demens er det altoverskyggende sykdomsbildet i dagens sykehjem på landsbasis. Generelt viser studier følgende tall: > 8 av 10 pasienter på sykehjem har demens, 1 av 3 alvorlig demens > Atferd og psykologiske symptomer (apsd) alvorlig grad hos 65 % på sykehjem > 40 % av pasientene har vrangforestillinger/ hallusinasjoner > 41 % av pasientene har depressive symptomer 6

7 > Det oppgis høyt forbruk av medikamenter for å kontrollere utfordrende atferd > 75 % av pasientene står fast på psykofarmaka Krav til kompetanse både innen styring og planlegging er økende. Viktigheten av kvalitet på utredninger og planer som grunnlag for beslutningstaking er undervurdert. Hensyn til økonomi, kvalitet og lokal politikk blir stadig mer komplekst, også i små kommuner. Utvikling av gode omsorgstjenester blir også strategisk viktig for stadig flere kommuner, med hensyn bl.a. på framtidig næringsetablering. 22.september 2006 kom St.meld. 25 -mestring, mulighet og mening-. De store omsorgsutfordringene som Stortingsmeldingen skisserer stiller store krav til langsiktig planlegging, med vekt på forebyggende tjenester og gradvis utbygging av tjenester. Utfordringene berører de fleste samfunnsområder og må involvere ulike kommunale sektorer, organisasjoner og sivilt samfunn. Dette framstår derfor som en av kommunesektorens aller viktigste planleggingsoppgaver. I juni 2009 kom St. meld. 47 ( ) "Samhandlingsrefonnen - Rett behandling - på rett sted - til rett Målsettingen med denne reformen er bl.a. å styrke samhandlingen mellom statlige og kommunale helsetjenestetilbud. Meldingen gir i likhet med St.meld. 25 den kommunale omsorgstjeneste utfordringer spesielt knyttet til kompetanseoppbygging og rekruttering - noe som igjen gir utfordringer til økonomi og plan og som er en forutsetning for god samhandling. 2.5 KOMMUNENS FORUTSETNINGER Utfordringene de overnevnte stortingsmeldingene gir følgende spørsmål. Har kommunene økonomi, personell og godt utviklede planer til å møte framtidens utfordringer? Tidligere forskning på området, bl.a. Vetvik og Bastøe (1990) viste at planlegging i helse-og sosialtjenesten var en stor utfordring for kommunene med hensyn på planleggingskompetanse kapasitet. og I Sintef rapport A fra mai 2009, gjennomgås eldreomsorgen i Norge. Den konkluderer bl.a. med følgende punkter: Norge bruker mer penger på eldreomsorg enn noen av de europeiske landene som sammenliknes i rapporten. Det er betydelige variasjoner mellom norske kommuner med hensyn til hvor mye ressurser som settes inn i eldreomsorgen. Tilgjengeligheten til omsorgstjenesten totalt sett varierer betydelig. > Det er store forskjeller mellom kommunene i den totale dekningsgraden for omsorgstjenenesten (definert som antall brukere som mottar slike tjenester blant alle 67 år eller eldre). Det er stor variasjon kommunene imellom når det gjelder tilgang til ulike tjenester. Kommunene har svært ulik profil når det gjelder satsing på henholdsvis institusjonsomsorg og hjemmebasert omsorg. Terskelen for å få sykehjemsplass har blitt høyere i de seinere årene. Studier viser at omsorgstrengende beboere på sykehjem har kompliserte og sammensatte helsemessige

8 utfordringer. Dette fører til at sykehjemmet trenger mer medisinsk- og sykepleiefaglig kompetanse. Dette krever en større intem samhandling intemt i kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette er utfordrende for kommunene, både på personellog koordineringssiden. Sett under ett overskygger utfordringer i den daglige driften de framtidige utfordringene. Dagens situasjon i kommunenes pleie- og omsorgssektor er i mange kommuner preget av et omfattende etterslep, både når det gjelder planlegging og tjenester i omsorgen. Det vil derfor være vanskelig i mange kommuner å se for seg hvordan de skal forholde seg til en antatt "krise" som kommer ca år fra nå. 2.6 MÅLSETNING, KRAV OG ICAPASITET Både i dagens situasjon og i tiden fremover mot 2015 foreligger en sterk spenning mellom ideelle målsettinger og strategier på den ene siden og mangelen på kapasitet og kompetanse på den andre. Det foreligger en tydelig diskrepans mellom framtidige behov og ønske om framtidig satsning på den ene siden, og ressursmangel på penger og personell på den andre. Stortingsmelding nr. 25 har satt en viktig dagsorden for en styrket og fornyet omsorgstjeneste i framtiden. Noen sentrale forutsetninger for å øke sjansene til å være godt rustet til de økte utfordringene er trolig følgende: 1. Det kommunale plansystemet må endres og kapasitet og kompetanse for planlegging må styrkes. 2. En realistisk vurdering av omsorgsbehovet i forhold til balansen mellom institusjoner og åpen omsorg må gjennomføres og nedfelles i konkrete standarder i hver kommune. 3. Familieomsorgens og den frivillige innsatsens rolle må avklares og konkretiseres for å finne en bedre samhandling mellom det offentlige og sivilsamfunnet 4. En nøktem debatt om flere private/ideelle løsninger som bidragsytere til det totale bildet, bør finne sted. 5. Kommunenes ressursgrunnlag må styrkes økonomisk og organisasjonsmessig. Konkret gjelder det statlige bevilgninger og endret kommunestruktur. 6. Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at rekrutteringsoppgaven har utsikter til å lykkes. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø. Oppgavene er ikke uoverkommelige. I forhold til samfunnets ressurser og landets demografiske situasjon ligger Norge mye bedre an enn de fleste andre land i Europa. Men tiden begynner å bli knapp. Dersom beslutninger og avgjørelse utsettes og skyves fremover, vil den antatte krisen melde seg med stor tyngde som en reell krise om ti års tid. Dagens problemer i omsorgstjenestene blekner i forhold til dette. Utfordringen handler dypest sett om å få bedre forhold mellom retorikk og praksis og idealer og realiteter. Det krever helhetlig gjennomgang og gode beslutninger. Uten en bedre planlegging kombinert med reell vilje til økonomisk prioritering både statlig og kommunalt, vil situasjonen i omsorgstjenesten forverres i takt med de økende behov. Normering av legetjenesten på sykehjem og fastsettelse av forventet innhold, kvalitetssikring og internkontroll i tjenesten er et forsøk på en slik helhetlig tilnærming.

9 KAP 3 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 3.1 GENERELT OM KOMMUNENS ADMINISTRATIVE OPPBYGNING Alstahaug kommune har ca innbyggere. Arealet er på 187 km2. Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus. Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer i omkringliggende farvann. Alstahaug grenser gjennom havområder til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega. Kommunen ledes politisk av ordførerer og kommunestyret som samlet utgjør 31 representanter. Administrativt har kommunen innført tonivåmodellen. Dette innebærer at sektorlederne rapporterer direkte til rådmannsnivået, som består av administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef. Kommunens strategiske ledelse består i tillegg av økonomisjef og næringssjef. Det er til sammen 22 sektorer i kommunen, hvor 10 av disse er innen skole og barnehage. Innen helse og omsorg er det tre sektorer: > Pleie og omsorg: Består av sykehjem og hjemmetjenesten. Sektoren har ca 200 ansatte og ledes av pleie- og omsorgssjef (PO-sjef) i 100 % administrativ stilling. > Tjenesten for funksjonshemmede: Sektoren driver boliger, avlastning og generelle tilbud for mennesker med ulike funksjonshemninger i kommunen. Sektoren har ca 60 ansatte. Ledes av sektorleder med 100 % administrativ stilling. > Helsetjenesten: Består av samfunnsmedisinsk avdeling, legetjenesten, FYSAK-sentral, fysioterapitjenesten, helsestasjon, rus- og psykisk helse, TERMIK og Utekontakten. Sektoren har ca 45 ansatte. Sektorleder er kommuneoverlegen, som per 2010 ivaretar kommuneoverlegef-unksjon i 45 % av stilling, og administrativ sektorlederfunksjon i 35 % administrativ stilling. Det er omfattende samhandling og kompetanseutveksling mellom de tre helserelaterte sektorene i kommunen. Kvalitetsutvalget er en administrativ nyskapning som systematisk skal arbeide med samhandling og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgsektoren. Det er blant annet innført felles avvikssystem og prosedyrepool som følge av dette. 3.2 PRINSIPPER VEDRØRENDE LEGETJENESTEN Fastlegen er oftest pasientens første kontakt inn mot helsetjenestene. Alle som ønsker det skal ha tilbud om en navngitt fastlege. På dagtid har fastlegen ansvaret for nødvendige allmermlegetjenester til personer på sin liste. Dette omfatter også øyeblikkelig hjelp. Fastlegen samarbeider dessuten med de øvrige tjenestene innen primærhelsetjenesten og kommunens øvrige tjenester ved behov. Samarbeidet kan omfatte de hjemmebaserte tjenestene, sykehjem ved Mnleggelse og utskriving. helsestasjonene, den kommunale rusomsorgen mv. Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester. Ved akutt sykdom, skade eller behov for øyeblikkelig hjelp som oppstår utenom ordinær arbeidstid og som ikke kan vente til neste dag, kontaktes legevakt. Ved behov for medisinsk nødhjelp ringer man 113.

10 Alt etter hva pasienten trenger av behandlings- eller hjelpebehov kan fastlegen henvise for nødvendig helsehjelp. En pasient som trenger å bli utredet og/eller behandlet i spesialisthelsetjenesten, henvises til dette via fastlegen. Et viktig helseprinsipp i den norske modellen er at behandling skjer på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). 3.3 LEGETJENESTEN I ALSTAHAUG Legetjenesten i Alstahaug består av 7 fastleger i til sammen 4.6 kurative årsverk. Kommunen har vært privilegert med en svært stabil legetjeneste i kommunen over lang tid. 5 av 7 leger er per i dag spesialister i allmennmedisin. Fastlegene er private næringsdrivende med leieavtale med kommunen, der kommunen har arbeidsgiveransvar for 6 helsesekretærer og drifter legekontoret generelt. Kommunen har legevaktsamarbeid med Leirfjord kommune og inngår i 11-delt legevakt Legevakten består av lege i hjemmevakt og har ikke hjelpepersonell ansatt. Legevaktsentral leies av lokalsykehuset og er felles med AMK-sentral. Kommunen mottar 1 turnuslege halvårhg som mottar veiledning fra de etablerte fastlegene. Kommunen har følgende kommunale oppgaver fordelt mellom alle fastlegene, tall er omtrentlige: sted helsestasjon s kehjem FYSAK gravide asylsøkere data veiledning adm. legetimer I tillegg betjener turnuslege en del kommunale legeoppgaver, men dette er under veiledning, og regnes ikke som selvstendig legearbeid i denne sammenhengen, selv om den enkelte turnuslege i de fleste tifeller i høyeste grad arbeider godt, effektivt og selvstendig. 3.4 SYKEHJEMSTJENESTEN Sykehjemstjenesten er regulert i kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 5. Kommunen skal i sykehjemmet organisere legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste. Kvalitetsforskriften regulerer innholdet i tjenesten sammen med flere andre sentrale forskrifter. Helsetilsynet er tilsynsmyndighet. Sykehjem skal være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold, i) terminalpleie. Betaling styres av forskrift for vederlag, og dekker opphold og alle tjenester. 10

11 En pasient kan flytte ut når vedkommende selv ønsker det. Pasienter som er inntatt for rehabilitering/avlastning skal normalt skrives ut til fastsatt tid. Utflytting mot pasientens ønske kan bare finne sted når faglige grunner taler for det og det er ordnet med annet opphold 3.5 SYKEHJEMMET I ALSTAHAUG Alstahaug kommune kan per i dag tilby sine innbyggere 50 institusjonsplasser med mulighet for heldøgns pleie og omsorgstjenester. Dette er: Sykehjemmet på Åsen med 42 senger Zahlgården, skjermet enhet, 8 senger Det er gjennom utredningen "Framtidens boform, en helhetlig eldreomsorg i Alstahaug kommune", overlevert kommunestyret 16. desember 2009, avdekket betydelige mangler og kapasitetsproblemer ved dagens sykehjem. Det vises til denne rapporten for mer utfyllende informasjon vedrørende dette. Følgende forhold nevnes spesielt i denne sammenheng: Med ca 8 ukentlige legetimer tilbyr Alstahaug kommune beboerne på sykehjemmet en legedekning på ca 0,16 timer per pasient. Legetjenesten er fordelt mellom to fastleger. For legene er det i tillegg til tilstedetid på sykehjemmet innført en telefontilgjengelighet fram til kl 22 hver dag, som skal minimere behovet for legevaktskontakt. Tilsynslegene deltar også i noen tverrfaglige team, eksempelvis rehabiliterings- og demensteam. Det er ingen nedfelte prosedyrer eller rutiner fra kommunens side som fastsetter rammevilkår for utførelse av innkomstjournal, halvårs- eller årskontroller for pasientene på sykehjemmet. Rutiner i forhold til legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering er også eksempler på grunnleggende rutiner som er mangelfullt dokumentert. Forutsetningene og omgivelsene på dagens sykehjem vanskeliggjør oppfølging av pasientene og den diagnostiske prosessen. Det finnes ikke legekontor eller undersøkelsesrom tilgjengelig for tilsynslegen. Det finnes i praksis ikke medisinteknisk utstyr eller hjelpemidler tilgjengelig på sykehjemmet til å gjennomføre selv de enkleste medisinske prosedyrer Eksempelvis finnes det verken EKG-apparat, hjertestarter, 02 uttak, utstyr for suturering av sår, blodtrykksmåler, katetre eller inkontinensutstyr tilgjengelig for å nevne noe. Det finnes heller ikke laboratoriefunksjoner med enkle analysemuligheter, for eksempel for infeksjonsparametere (crp), analyse av urinprøver eller blodprosent (hb). Dette medfører at man per i dag er avhengig av tjenester utenfra for å drive medisinsk utredning og behandling. Tilsynslegene fører journal i CosDoc, som er det gjeldende elektroniske journalsystemet innen pleie- og omsorgssektoren i Alstahaug kommune. Dette journalsystemet har ikke mulighet til å kommunisere med legejournalsystemet som legene vanligvis benytter, og der epikriser og prøvesvar elektronisk føres inn 11

12 Det er ingen rutinemessige tverrfaglige møter mellom tilsynslegene og annet personell på sykehjemmet, bortsett fra den ukentlige pre-visitten mellom avdelingssykepleier og tilsynslege. Tilsynslege deltar heller ikke på sykehjemmets internundervisning. Per i dag kan kommunen ikke tilby ulike pasientgrupper med varierende behov eksempelvis korttidsopphold, opphold på rehabiliteringsavdeling, akuttsenger, avlastningsopphold eller dagtilbud. Det er behov for en kraftig oppgradering av internkontrollsystemene, både i helse- og omsorgssektoren i Alstahaug, da dette arbeidet lenge har vært nedprioritert av ulike årsaker. Eksempelvis har kommunen ikke utarbeidet et infeksjonskontrollprogram for sykehjemmet. Dette er en oppgave som er hjemlet i en egen forskrift. 3.6 KOMPETANSE PÅ PLEIESIDEN Det har skjedd en positiv utvikling for sykehjemmet i Alstahaug gjennom betydelige satsning de siste årene på videreutdanning og kompetansehevning innen alle faggrupper på sykehjemmet. Regionalkontoret for kompetanseheving (RKK) ytre Helgeland har vært en viktig bidragsyter til denne utviklingen. 3.6 UNDERVISNINGSSYKEHJEMMET Alstahaug har sammen med de andre HALD- kommunene fått tildelt ansvaret fra helsedirektoratet for å drifte Nordlands undervisningssykehjem; "Undervisningssykehjem Helgeland-. Undervisningssykehjemmet er skilt fra den ordinære kommunale driften av sykehjemmet, og har utdanning, kompetanseheving og fagutvikling innen omsorgssektoren som hovedoppgave. Denne etableringen har gitt positive ringvirkninger for arbeidsmiljøet og kvaliteten på omsorgstjenesten. Det finnes bare ett undervisningssykehjem i hvert fylke, og dette gir Alstahaug som kommune derfor et ekstra ansvar for å legge drift og lokaliteter til rette slik forskrift og retningslinjer krever, da utplasserte studenter vil forvente at et undervisningssenter oppfyller de statlige krav og regelverk. Dette kan ikke sies å være tilfellet per i dag. KAP 4 FRAMSKRIVNING AV OMSORGSBEHOV 4.1 DEMOGRAFISK UTVIKLING I følge SSB vil antall personer, 67 år og eldre vil vokse raskt, fra i 2009 til om lag 1,5 millioner i Dette er over dobbelt så mange som i dag. Veksten er en følge både av de stadig større fødselskullene fra 1933 til 1946, av økende levealder og høy innvandring. For å kunne forutsi noe om framtidige behov for sykehjemsplasser, brukes følgende "tommelfingerregel" nasjonalt: Kommunene bør kunne tilby 25 % av innbyggere over 80 år institusjonsplass. Gjennomsnittlig vil 25 % av innbyggerne over 80 år ha behov for sykehjemsplass. 40 % av alle over 90 år har en form for demenssykdom som medfører betydelig pleiebehov.

13 Statistisk sentralbyrå (SSB) lager prognoser for forventet befolkningsutvikling i alle landets kommuner. I fremskrivningene ligger forutsetninger om komponentene i framskrivningen: fi-uktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Tabell 1 under viser forventet befolkningsutvikling basert på SSB prognoser for m ddels vekst, tallgrunnlag fra 2008: tabell 1: Befolkningstall for I. januar Befolkningsframskrivninger for 2015, 2020 og 2030 SSBs tall for middels vekst 4.2 FRAMTIDIG BEHOV FOR SYKEHJEMSPLASSER I ALSTAHAUG Følger vi tommelfingerregelen skissert over, og bruker dette på overnevnte SSBs prognoser for middels vekst av antall eldre over 80 år (tabell 1) vil man kunne kalkulere behovet for sykehjemsplasser med heldøgns bemanning på følgende måte, vist i tabell 2: Tabell 2: Årstall Antall 80 + x 25 % Bere et behov for s keh'emsplasser x 0,25 60 sykeh'ems lasser x 0,25 62 sykeh'ems lasser x 0,25 75 s keh'ems lasser x 0,25 89 s keh'ems lasser x 0, s keh'ems lasser x 0, s kelfems lasser 4.3 FRAMTIDIG REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Om 20 år vil det være stor mangel på helsepersonell. De største faggruppene innenfor helse- og omsorgssektoren er sykepleiere og helsefagarbeidere (tidligere omsorgsarbeider og hjelpepleier), og det er innenfor disse faggruppene at underskuddet på personell vil bli størst. En befolkning som stadig blir eldre, og økte krav i helse- og omsorgssektoren gjør at det må tenkes nytt rundt hvordan tjenestene organiseres. Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget nye beregninger for framtidig personellbehov i helse- og omsorgssektoren. Beregningene viser at det om 20 år kan mangle helsefagarbeidere og sykepleiere. Disse tallene forutsetter at det utdannes 13

14 like mange kandidater som i dag, og at veksten i tjenesten er i tråd med den generelle økonomiske veksten i resten av samfunnet. Dette vil innebære at om lag halvparten av framtidens ungdomskull må velge en utdannelse innen omsorgsyrkene. Tall fra utdanningssektoren viser imidlertid at søkningen til helsefagarbeiderfaget har gått ned, og antallet nye helsefagarbeidere ser ut til å bli halvert i årene fremover. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det føre til et enda større underskudd på helsefagarbeidere i tiden fremover. 4.4 KONSEKVENSER FOR ALSTAHAUG Med bakteppe i tall som skisseres i forhold til framtidens rekrutteringsutfordringer, er det ingen grunn til å forvente at Alstahaug vil ha en enkel tilgang på helsepersonell i årene fremover. Tvert imot har Helgeland som region over lengre tid strevd med et generelt lavt utdanningsnivå blant innbyggerne og stor frafallsprosent på videregående utdanning sammenliknet med resten av landet. Selv med desentralisert sykepleierutdanning i regionen, forventes det at kvalifisert arbeidskraft vil bli en mangelvare for kommunen fram mot Derfor er det av avgjørende betydning for kvaliteten på fremtidens eldreomsorg at Alstahaug nå planlegger rasjonelt og systematisk med tanke på rekruttering og utnyttelse av helsefaglig kompetanse, slik at kommunen står best mulig rustet til å møte disse store utfordringene. KAP 5 LOKAL NORMERING AV LEGETJENESTEN I SYKEHJEMMET 5.1 SYKEHJEMSLEGENS ARBEIDSOPPGAVER Det finnes ikke vedtatte nasjonale normer for legetjenesten på sykehjem. Antall timer er forutsatt behovsvurdert og vedtatt lokalt. Generelle nasjonale undersøkelser viser stor grad av variasjon i omfanget av legenes arbeidstid ved sykehjemmene. Sykehjemsbeboere har ofie store og komplekse medisinske behov, og mye av sykehjemslegenes arbeidsoppgaver er tidkrevende. Pasientene er gamle, problemstillingene sammensatt, allmenntilstanden og evnen til å kommunisere er ofte betydelig redusert. Kronisk sykdom skal behandles og følges opp i henhold til gjeldende retningslinjer. Medisiner må vurderes og revurderes. Akutte tilstander og nye symptomer må avklares, og pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig. De tilstander og sykdommer hvor det er forsvarlig og mulig, skal behandles på kommunehelsetjenesten og eventuelt på sykehjemmet. Spesialisthelsetjenesten skal eventuelt bidra med nødvendig veiledning. Kommunikasjon med pasient, pårørende og behandlingspersonale krever tid, men er en forutsetning for faglig forsvarlig behandling av kronisk og alvorlig syke pasienter på sykehjem. Pasienter på korttidsplasser har i tillegg til dette en del andre behov og medfører vesentlig mer legearbeid enn en gjennomsnittlig langtidsplass. En korttidsplass skal ha en avtalt avgrenset varighet, til forskjell fra ordinær plass som er der så lenge det er behov, vanligvis resten av livet. Hovedmålsettingen ved korttidsopphold er å gjøre pasienten best mulig i stand til å fungere i eget hjem etter avsluttet opphold, noe som krever en mer aktiv tilnærming til behandling og rehabilitering enn for beboere på varig plass. For å unngå at korttidsplassene blir belagt med faste beboere, er det viktig at man velger pasienter til disse plassene ikke ut fra et "størst nød" - 14

15 kriterium, men heller ut fra "et størst nytte" kriterium. Sykehjemslegen må være en viktig deltaker i slike vurderinger og beslutninger så vel som ved oppfølging underveis og ved utreise. Det er også en rekke legefunksjoner sykehjemslegen burde ha medansvar for. Eksempelvis bør legen ha en sentral rolle ved vurdering av inntak av pasienter til sykehjemmet, fordi avgjørelsen bygger på vurdering av viktige medisinske opplysninger. Enkelte pasienter bør søkes til sykehus og ikke til sykehjem, og noen er bedre tjent med andre støttetiltak eller tiltak i hjemmet. Medisinsk behandling kan bedre tilstanden for mange og dermed redusere pleiebehovet. Legen må ha et ansvar for å få rett person på rett plass, men nasjonale undersøkelser viser at legen ikke deltar i vurderingen ved inntak i sykehjemmet på hvert tredje sykehjem på landsbasis. Videre deltar bare halvparten av legene i det tverrfaglige samarbeidet på sykehjemmet. Der legene deltar medfører dette ofte en bedre arbeidsdeling mellom legene og annet fagpersonell, og bidrar slik til riktigere nivå på innsatsen til rett tid fra alle faggruppene. Med de legeressurser sykehjenmiene i dag har, er det ikke mulig å ivareta alle disse oppgavene, og nasjonale undersøkelsen viser at flere sentrale oppgaver ikke blir utført av alle sykehjemsleger. 5.2 ANBEFALINGER Nasjonalt er det i dag 217 legeårsverk for ca pasienter på syke- og pleiehjem, dvs, en lege for 167 pasienter. Det tilsvarende tallet for sykehus er for sengeplasser, altså en lege for 2,2 pasienter. Sykehjemspasienter har generelt store medisinske behov. Det er et ubrukt potensial for en mer aktiv utrednings-, behandlings- og rehabiliteringsitmsats på norske sykehj em. Tallene over indikerer at legeressursene på sykehjem bør økes dersom sykehjemsbeboerne skal være sikret god nok medisinsk behandling og oppfølging. I tillegg er kommer tid til undervisning, administrasjon, dokumentasjon og forskning med i normtallene. Legeforeningen har lenge arbeidet for å få utarbeidet en fastsatt nasjonal norm for legetjenesten i sykehjem. På bakgrunn av dette har Legeforeningen utarbeidet et forslag til normtall. Legeforeningen mener at legebehovet vil variere ved ulike typer sykehjemsplasser, og tar hensyn til det i forslaget til bemanningsnormer. gjennomsnitt vil legebehovet etter Legeforeningens beregning være: T e institus'ons lass Le ebehov r. uke Langtids lass 1 t r. 3 lasser Kortidsplass, opphold 3-4 ukers vari et. 1,5 t r. 1 plass Rehabiliterin splass 3 t r. 1 lass S es. avd. for demente med adferds robl. 1 t r. 2 plasser Plass for alliativ beh. o eller terminalomsorg 5 t r. uke Av dette ubundet arbeidstid 40% For å gi økt fleksibilitet og tilgjengelighet foreslår Legeforeningen at 40 % av sykehjemslegenes arbeidstid bør være ubundet. Denne tiden skal settes benyttes til tverrfaglig samarbeid, undervisning, intemkontroll, forskning og fagutvikling. 15

16 Legeforeningens forslag til normtall vil gjennomsnittlig innebære en stillingsstørrelse tilsvarende en lege for 80 sykehjemspasienter. Til sammenligning har Nederland i dag ca en legestilling for 40 sykehjemspasienter. Antall legetimer etter denne beregningen vil variere fra sykehjem til sykehjem, avhengig av fordelingen mellom langtidspasienter/ rehabiliteringsplasser og plasser for palliativ behandling. Legeforeningen begrunner den foreslåtte bemanningsnormen i behovet for å ivareta legeoppgaver som i dag på sykehjem ikke er godt nok utført. I tillegg er det gitt rom for et aktivt fagmiljø som innebærer undervisning og forskning. Dette vil være en forutsetning for rekruttering av leger og sosial og medisinsk trygghet for beboerne i framtidens sykehjem. 5.3 LEGEFORENINGENS BEHANDLINGSNORM OVERFØRT TIL ALSTAHAUG Under følger en skjematisk fremstilling av legetimer gitt at man bruker Legeforeningens anbefalinger: Alstahaug sykehjem legebehov fordelt på ulike sykehjemsplasser: Ubundet arbeidstid 40 % Sum 24 Beregnet timetall om 'ort til % stillin s rosent legetimer per uke tilsvarer en kommunal legestilling på 64 %. 5.4 DISKUSJON OM NORMERING AV LEGETJENESTEN I ALSTAHAUG Med utgangspunkt i de foreslåtte normtallene er det gjort følgende konkrete vurdering av behov og forutsetninger ved Alstahaug sykehjem. Dersom anbefalingene fra Legeforeningen skal følges nøyaktig, vil det innbefatte en mangedobling av dagens legetjeneste. Per i dag ligger ikke de fysiske forutsetningene til rette for at sykehjemmet skal kunne nyttiggjøre seg en slik voldsom utøkning. Imidlertid er det behov for å konkretisere tilsynslegens arbeidstid, arbeidsoppgaver, tverrfaglige samarbeid og tilgjengelighet mer en i dag. Det er derfor svært viktig at kommunen følger opp sitt arbeidsgiveransvar og legger forholdene til rette for å optimalisere arbeidsforholdene på sykehjemmet. Dette er en forutsetning for at Alstahaug sykehjem skal kunne videreutvikles til å bli en levende institusjon med mulighet for observasjon, diagnostisering, behandling, rehabilitering, avlastning og palliasjon. Tilsynslegen bør ha obligatorisk tilstedetid i et visst antall timer i et konkret avklart avtaleforhold med kommunen. Det bør derfor utarbeides arbeidsavtaler mellom den enkelte tilsynslege og 16

17 kommunen, som fastsetter arbeidstid, herunder tilstedetid på sykehjemmet. Det er ikke tilfredsstillende at den enkelte tilsynslege selv vurderer behovet for sin tilstedeværelse, dette er kommunens oppgave som arbeidsgiver. Fra kommunens side bør det være en utstrakt samhandling mellom sektorene "helse" og "pleie og omsorg" når det gjelder legetjenesten i sykehjem. Dette er et område der kommunens sektorskille innen kommunehelsetjenesten er svært unaturlig, og faktisk kan være til hinder for optimal behandling av sykehjemspasientene. På dette grunnlag anbefales det derfor at kommunen intensiverer sitt arbeid med å få på plass gode rutiner og prosedyrer for samhandling tverrsektorielt. Fra ble det iverksatt en ny forskrift som fastsetter at alle landes turnusleger skal ha veiledet tjeneste ved sykehjem for å få godkjent sin turnuslege i kommunehelsetjenesten. Dette medfører at tilsynslegen må utføre veiledningsvirksomhet i sykehjemsmedisin. Det understrekes at turnuslegen ikke skal utføre selvstendig legearbeid eller ha ansvaret for tilsynsvirksomheten alene, men at tjenesten skal utføres under veiledning. Forutsetningene for turnuslegens virksomhet i Alstahaug bør reguleres av kommunen og iberegnes i det totale timetallet til legetjenesten på sykehjemmet. Dagens tilsynsordning innbefatter en ordning der tilsynslegen kan kontaktes for rådgivning alle dager frem til kl 22. Dette er en god ordning sett fra kommunens side. Ordningen bør videreføres og innbefattes i denne normeringsvurderingen. Sykehjemslegen vil kjenne pasientene godt, og vil derfor kunne gi råd og vurderinger på et helt annet beslutningsgrunnlag enn det som vil være tilfellet sammenliknet med eksempelvis en legevaktslege. Når og i hvilke sammenhenger tilsynslegen skal kontaktes bør innarbeides i sykehjemmets prosedyrer, slik at ordningen ikke -misbrukes-. Tilsynslegen har ikke -sykehjemsvakt", og kan derfor ikke forventes å ta -adhoc- konsultasjoner utenfor kontortid. Imidlertid bør det avsettes tid i normeringen for -adhoc- konsultasjoner av tilsynslege ved akutte behov innen vanlig kontortid, også utenfor fastsatt tilstedetid på sykehjemmet. Dette forutsettes å gjelde tilfeller som ikke kan vente til neste tilsynsdag, og som ellers måtte ha hatt tilsyn av annen lege for oppståtte problem. Når sykehjemmet tar kontakt med tilsynslegen for rådgivning, skal dette dokumenteres og tidfestes, samt utfall avkontakten skal dokumenteres. Dette for å oppfylle krav til dokumentasjon, og for å gi data til evaluering av ordningen senere. Det er et stort behov for å utvikle og oppdatere internkontrollsystemet og behandlingsrutinene ved sykehjemmet, ikke minst som følge av den forestående samhandlingsreformen som forventes iverksatt fra Det beregnes derfor tid til dette arbeidet i denne bemanningsnormen. Det vurderes også at det tverrfaglige arbeidet innen sykehjemsmedisinen har et potensial for å videreutvikles innenfor dagens praktisering. Tilsynslegen bør være en aktiv deltaker i dette arbeidet. Tilsynslegen bør også være en aktiv deltaker og drivkraft for sykehjemmets internundervisning. Det avsettes derfor tid til disse aktivitetene i denne normeringen. 17

18 5.5 KONKRET NORMERING ALSTAHAUG SYKEHJEM På grunnlag av diskusjonen ovenfor skisseres en konkretisering av legetjenesten ved Alstahaug sykehjem i følgende tabell: NORMERING AV LEGETJENESTEN VED ALSTAHAUG SYKEHJEM aktivitet Timer er uke Tilstedetid med pasientrettet virksomhet og 10 veilednin av turnuslege Tilstedetid avsatt til tverrfa li arbeid/møter 2.5 Tilstedetid avsatt til intemundervisnin 1 Tid avsatt til arbeid med fagutvikling, 3 intemkontroll o rosedyreutviklin Tid avsatt til råd *vning o "adhoc" vurderin er 2 Sum ukentli le etjeneste 18.5 Stillingsstørrelse tilsynslege etter denne 50 % vurderin en 5.6 SKISSERING AV RAMMEVILKÅR FOR LEGETJENESTEN: Som tidligere antydet må det tilrettelegges for en del fysiske forutsetninger og rammevilkår for at kommunen skal kunne nyttiggjøre seg en utøkning av legetjenesten ved sykehjemmet som skissert ovenfor. I dette avsnittet gjøres det derfor en del refleksjoner og omkring dette. Kommunen må tilby tilsynslege på sykehjemmet tilfredsstillende arbeidsforhold. Dette innbefatter kontor med hensiktsmessig datatilkobling og undersøkelsesrom med nødvendig medisinsk utstyr. Likeledes bør kommunen utvikle et minimum av laboratoriefunksjoner på sykehjemmet, og melde sykehjemmet inn i NOKLUS (Nasjonalt kvalitetssikringssystem for laboratorietjenester utenfor sykehus). Det må utarbeides arbeidsavtaler mellom kommunen og tilsynslegen med konkretisering av arbeidsoppgaver. Det bør også utarbeides en stillingsbeskrivelse for tilsynslegen. Det bør utarbeides en "velkomstpakke" til turnuslegene som overrekkes ved inngangen til tjenesten ved sykehjemmet. Denne bør inneholde generell informasjon om sykehjemmet og driften, forventninger til turnuslegens tjeneste, etiske dilemmaer, kommunens veiledningsansvar, kontaktpersoner osv. Arbeidsformen på sykehjemmet som helhet bør gjennomgås, for å optimalisere det tverrfaglige arbeidet generelt. Det bør settes opp en arbeidsplan hvor dette fremkommer. Alle pasienter på Alstahaug sykehjem bør ha en tverrfaglig vurdering innen et tidsfestet intervall etter innkomst. Denne vurderingen bør ha til hensikt å plassere pasienten på rett sted i behandlingsapparatet. Rehabiliteringsmulighet bør diskuteres, behandlingsplan utarbeides og tiltak iverksettes på grunnlag av den tverrfaglige diskusjonen. Dato for evaluering av tiltak bør fastsettes.i tillegg bør alle langtidspasienter ha en halvårlig kontroll, der generel1 status, funksjonsnedsettelse, mental svikt og allmenntilstand vurderes. 18

19 - 5.7 KONKRETISERING ARBEIDSPLAN Basert på diskusjonen ovenfor fremlegges følgende forslag til arbeidsplan på sykehjemmet. PASIENTRETTET VIRKSOMHET: Alle nyinnskrevne pasienter skal få opptatt en innkomstjournal av lege innen 10 dager etter innkomst. Det foreslås at dette utføres av turnslege. Forslag til mal for innkomstjournal vedlegges i kapittel 6. Trunuslegen diskuter sine funn og vurderinger med tilsynslegen. Tilsynslegen lager et førstegangsnotat, der turnuslegens vurderinger diskuteres, verifiseres og eventuelt justeres. Andre aktuelle faggrupper som fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleiere med flere gjør selvstendige vurderinger av pasienten. Alle aktuelle faggrupper møtes i et fastsatt tverrfaglig fora, der pasientens problemstilling og behov, samt rehabiliteringspotensial og plan for tiltak diskuteres. Ut fra denne diskusjonen fastsettes det en endelig behandlingsplan og fattes vedtak for pasienten, med en fastsatt dato for evaluering. Arbeidsoppgavene til de enkelte faggruppene konkretiseres. Halvårskontroller utføres etter tilsvarende prosedyre. KVALITETS- OG FAGUTVIKLING Internundervisning gjennomføres etter fastsatt timeplan med oppsatte tema. Tilsynslege og turnuslege møter og deltar. Tilsynslegen utvikler og rullerer i samarbeid med leder for sykehjemmet fortløpende prosedyrer og rutiner etter fastsatt mal for helse- og omsorgssektoren. Dette arbeidet rapporteres til sektorleder PLO. Veiledningen av turnuslege skal dokumenteres på vedlagte skjema (kapittel 6) Avvikshåndtering skal følge prosedyrer vedtatt for sykehjemmet, og rapporteres til sektorleder PLO. 5.8 FORUTSETNINGER For at tiltakene og forslagene i denne normeringen skal få en praktisk betydning og medvirke en hevet kvalitet på tjenestene tilbudt i Alstahaug sykehjem må en del forutsetninger ligge til grunn. Forutsetningene er i stor grad et ledelsesansvar. En del av forutsettningene listes opp nedenfor. Listen er ikke uttømmende: Sykehjemmet må tilby tilfredsstillende kontorfasiliteter til tilsynslegen og annet personell med kontorbehov med hensiktsmessig dataoppkobling. Det må finnes et undersøkelsesrom på sykehjemmet med medisinsk utstyr og materiell. Sykehjemmet må få et minimum av laboratoriefunksjoner (urinprøver, crp, hb, blodsukker og mulighet for innsending av prøver) Sykehjemmet må ha et minimum av medisnteknisk utstyr, eksempelvis EKG-apparat, og de ansatte må få tilstrekkelig opplæring. Vedlikehold av kunnskap om bruk av utstyr som brukes mindre hyppig må inn i internundervisningen. Rutiner og arbeidsmetoder må gjennomgås og vurderes for alle yrkesgrupper som arbeider på sykehjemmet. Tverrfaglige fora må opprettes for vurdering av enkeltpasienter og samarbeidsrutiner. 19

20 - Det må være en gjennomgripende forståelse fro viktigheten av internkontroll og kvalitetsutvikling i organisasjonen som helhet. Åpen dialog og gjensidig respekt for hverandres arbeidsfelt og kompetanse. Definerte ansvarsområder på ledemivå, med fastsatte samarbeidsrutiner i grenseflatene Klart definert linjeledelse. 20

21 KAP 6 VEDLEGG 21

22 Vedlegg 1 Rundskriv til Landets kommuner Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn i fylkene Nr 1-4/2007 Vår ref Dato Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Bakgrunn I St. meld. nr. 25 ( ) -Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer:- og i St. prp. nr. 1 ( ) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Rundskrivet presisere de krav som ligger til kommunene om å fastsette en lokal norm for legetjenestene i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Videre beskrives tiltak og satsingsområder for en helhetlig styrking av legetjenester i sykehjem. Økningen i antall legeårsverk finansieres innenfor veksten i kommunenes inntekter som en del av regjeringens målsetting om nye årsverk i omsorgstjenesten Lokal norm for legetjenesten i sykehjem Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2-1 første ledd. Etter sykehjemsforskriften 2-1 annet ledd skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere ulike oppgaver, herunder medisinsk rehabilitering, avlastning, permanente opphold, dagopphold, nattopphold og terminalpleie. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, hvilke oppgaver sykehjemmet skal dekke og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Forholdet mellom antall boliger der det ytes heldøgns tjenester og antall langtidsplasser på sykehjem, og omfang og sammensetning av kompetanse vil blant annet være avgjørende for behovet for legetjenester i sykehjem. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. Generelt sett er det imidlertid grunn til å påpeke at legetjenesten i sykehjem skal sørge for at det bl.a. utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utreding og observasjon av beboeme på kort- og langt dsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) 22

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200702960 : G21 &26

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200702960 : G21 &26 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200702960 : G21 &26 : H P Torvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og sosial 29.01.2008 3/08 Bystyret 26.02.2008 NORMERING

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kirsten Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 12.05.2009 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/5 Råd for funksjonshemmede 25.02.2008 08/5 Ruspolitisk råd 26.02.2008 08/1 Eldrerådet

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i hvert sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 ved følgende

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune Særavtale Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og Levanger kommune Gjeldende fra 28.02.2014 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4. Virkeområde... 4 5.

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Drifts- og samarbeidsavtale

Drifts- og samarbeidsavtale 4 Okr LLH Ark;vsak: Drifts- og samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF om kjøp av rehabiliteringsplasser 4 Tinn kommune SykehusetTelemark Denne avtalen er inngått mellom Tinn Kommune

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Den gode dagen. Demensplan 2015

Den gode dagen. Demensplan 2015 Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen

Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen Viktige meldinger, utredninger og planer fra Regjeringen i 2015 NOU 2015:17 Først

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer