Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling PS 45/07 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden /528 PS 46/07 Psykiatriplan Dyrøy kommune 2007/638 PS 47/07 Kompetanseplan for pleie og omsorgstjenesten 2007/933 PS 48/07 Interkommunal legevakt for Ytre Midt-Troms - evaluering og videreføring av avtale 2007/172 PS 49/07 Godkjenning av ny selskapsavtale IKAT 2007/921 PS 50/07 Bygging av utleiebolig - tilleggsfinansiering. 2007/635 PS 51/07 Innlån av nye startlånmidler 2007/191 PS 52/07 Ansettelse av enhetsleder økonomi X 2007/290 Rolf Espenes ordfører

3 Saker til behandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/528 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Valg av styrer, råd og utvalg for perioden Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 45/ Saksopplysninger En valgkomite bestående av 5 medlemmer oppnevnt av kommunestyret har utarbeidet et forslag til oppnevning av øvrige styrer, nemnder og råd i møte Valgkomiteen har bestått av: Randi L. Tunstad (Ap), Vigdis Sæbbe (SV), Dag Agnar Solbakk (Sp), Grethe Skollevoll (KrF), Sissel R. Paulsen (DFL). Valgkomiteens forslag til vedtak: 1. SKATTEUTVALG Velges i medhold av skattebetalingslovens 42. Skatteutvalget skal ha minst 3 medlemmer. Kommunestyret kan oppnevne flere utvalg når dette er nødvendig. Kommunestyret kan bestemme at skatteutvalgets gjøremål skal legges til annen kommunal nemnd. Kommunestyret velger leder og nestleder i skatteutvalget. Som medlemmer velges: Asbjørn Ramberg (leder) Inger O. Guttormsen (nestleder) Tor Magne Sørensen Som varamedlemmer velges: 1. Terje Karlsen 2. Monica Nordahl 3. Bjørn Sjøgren Som leder velges Asbjørn Ramberg. Som nestleder velges Inger O. Guttormsen.

4 2. FELLESSTYRET FOR KOMMUNEREVISJONEN Velges i medhold av kommunelovens 60 nr. 4. Det velges et eget styre for revisjonsdistriktet med medlemmer fra alle deltagende kommuner. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalg, kan heller ikke velges til distriktsrevisjonsstyret. Jf. KL 60 nr. 4. Det velges 1 medlem og 1 varamedlem fra Dyrøy. Som medlem velges Sissel Ramfjord Paulsen. Som varamedlem velges Per Gunnar Cruickshank. 3. TALSPERSONER I BARNEVERNSAKER SOM SKAL BEHANDLES I FYLKESNEMNDA Velges i medhold av forskrift gitt av Barne- og familiedep i medhold av lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 7-4 annet ledd. Personer som er ansatt i et organ som behandler vedkommende sak, kan ikke oppnevnes som talsperson i saken. Talspersonen bør heller ikke ha nær tilknytning til noen avgjørelsen i saken kan ha betydning for. Jf. 3. Medlemmer av Oppvekst- og omsorgsutvalget kan ikke velges. Det kreves at talspersonen har praktisk erfaring fra arbeid med barn. Jf. 2. Som talspersoner velges: Ragnvald Storvoll Åshild Chruickshank 4. BARNEREPRESENTANT I PLAN OG BYGGESAKER Plan- og bygningsloven 9-1: Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalg etter denne utarbeider og behandler forslag til planer. Fylkesmannen v/truls Heitmann opplyser pr. tlf at medlem av PNU ikke kan velges, da dette ikke er omtalt i kommentarer eller forarbeid til loven. Vedkommende må være ansatt i kommunen. Som barnerepresentant i plan- og byggesaker velges helsesøster Lotte Ingvardsen. 5. OVERFORMYNDERIET Valg i h.h.t. vergemålsloven 20. Den som skal velges må være valgbar ved kommunale valg og være fylt 30 år. Ragnvald Storvoll er valgt som kontrollerende overformynder for perioden Overformynder og regnskapsfører i 4 år fra : Dag Agnar Solbakk. Varamedlemmer velges for 2 år, perioden : 1. Ronny Nordahl 2. Lisbeth Hind Tobiassen

5 6. FORLIKSRÅDET Velges i h.h.t. lov om domstolene 27 og 56. Kommunestyret foretar valget som innberettes til Fylkesmannen. Fylkesmannen utferdiger oppnevnelse for de valgte. jf. Domsstolloven 58. Valgfristen er og velges av det nye kommunestyret. Det skal velges 3 medlemmer og 3 varamedlemmer. Velges for perioden Både kvinner og menn. Må være fylt 25 år, og være under 70 år ved valgperiodens start. Må være særskilt egnet til oppgaven, og beherske norsk skriftlig og muntlig godt. De som er utelukket fra valg etter domstolloven som meddommer kan heller ikke velges som medlem til forliksrådet. Utelukket p.g.a. stilling er bl.a. advokater, advokatfullmektiger, rådmann og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføring av valget. Øvrige ansatte i kommuneadministrasjonen kan velges. Utelukkelse p.g.a. vandel etter domstolloven 72. Rekkefølgen i utvalget har betydning for hvem som skal fungere i leder eller andre medlemmers fravær. Som medlemmer velges: Halfdan Sætherskar (leder) Turid Andreassen Håvard Tobiassen Som varamedlemmer velges: 1. Sonja Abrahamsen 2. Bjørn Sjøgren 3. Venke Heide Som leder velges Halfdan Sætherskar. 7. MØTEFULLMEKTIGER TIL FORLIKSRÅDET Dyrøy kommune oppnevner 3 medlemmer til utvalg av faste møtefullmektiger ved forliksrådet fra og inntil 4 år framover, jf. Forskrift om forliksråd 3. (K-styre vedtak ). Faste møtefullmektiger oppnevnes for hver valgperiode for forliksrådet. Må være over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap, og beherske skriftlig og muntlig norsk språk. Det er en fordel at de som oppnevnes har noe kunnskap om forliksrådets virksomhet. En møtefullmektig behøver ikke være bosatt i kommunen. Vigdis Sæbbe Henny Lorentzen Per Gunnar Cruickshank 8. SENJA AVFALLSSELSKAP Dyrøy kommune foreslår 1 styremedlem med personlig varamedlem som formelt velges av representantskapet. Jf. Nye vedtekter 9. Det har vært tradisjon at kommunene har valgt ordføreren som medlem i styret. Kommunestyret har i møte valgt styremedlem i Senja Avfallsselskap: Som medlem til styret for Senja Avfallsselskap velges ordfører Rolf Espenes. Som varamedlem til styret velges Terje Johansen. Terje Johansen har rykket opp som medlem til styret, etter at ordfører Rolf Espenes ble leder i representantskapet.

6 Som representanter til representantskapet (tidligere generalforsamlingen) for Senja Avfallsselskap velges jf. Nye vedtekter 8: 1. Ordfører Rolf Espenes 2. Anne Larsen Som varamedlemmer velges (personlige varamedlemmer): 1. Varaordfører Ronny Nordahl 2. Knut Arne Johansen 9. ELDRERÅD Eldrerådet har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Valg og konstituering i h.h.t. lov om kommunale eldreråd 2. Det må velges 2 medlemmer av samme kjønn, gjelder også varamedlemmer. Flertallet skal være alderspensjonister i kommunen. Forslag fra Dyrøy Pensjonistforening i skriv av : Karen Sivertsen Etel Eilertsen Roald Lillegård Mally Moen Torbjørn Johansen Hedleif Nordahl Villiam Melbye Knut Arne Johansen Edvard Vasshaug Per Andreassen Åse Kristiansen Randi Sætherskar Medlemmer: 1. Emil Lorentzen 2. Hartvig Hartvigsen 3. Randi Sætherskar 4. Harriet Bakkejord 5. Jens Tunstad Varamedlemmer: 1. Villiam Melbye 2. Aud Gudbrandsen 3. Magna Høgmo 4. Mally Moen 5. Torbjørn Johansen

7 10. RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saken er oversendt det nye kommunestyret for oppfølging. Kan oppnevnes som eget råd, felles råd for eldre og funksjonshemmede, eller interkommunale løsninger. 11 SKJØNNSMENN SENJA DOMSSOGN Valg i h.h.t. skjønnsprosessloven 14. Fylkestinget velger skjønnsmenn etter forslag fra kommunene og domstolen. I Dyrøy skal det velges 4 skjønnsmenn. Det er ikke krav til likt antall kvinner og menn. De som velges må ha særlig innsikt i bygningsvesen, jordbruk eller skogbruk. Bør ikke være for gamle pga befaring av store eiendommer, øvre aldersgrense på 70 år gjelder ikke. Samme krav som til valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Velges for perioden Det foreligger ingen frist for å sende forslag på skjønnsmenn, men det er praktisk å ta dette samtidig med valg av meddommere. Frist for innsending av forslag er Som skjønnsmenn velges: Svein Jakob Jæger, Stord Offshore Melkøya/gårdbruker f tlf Ole Leon Hanssen, bygningsarbeider f tlf Ingunn Merete Hals, gårdbruker/assistent skole, f tlf privat, tlf. arb Tormod Nergård, pensjonist, f tlf LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL TINGRETTEN Valg i h.h.t. domstolloven Velges for perioden Må velges av kommunestyret innen I Dyrøy skal det velges 30 kvinner og 30 menn. Det kan ikke velges personer som også er valgt som meddommere til lagmannsretten. Må være fylt 21 år. Øvre aldersgrense 70 år. Må være under 70 år ved valgperiodens start (Født etter ) Vandelskontroll må foretas. Alminnelig ettersyn i 2 uker før kommunestyrets valg, kunngjøring med frist , jf. Domstolloven 68. Personlig egnethet, og tilstrekkelige norskkunnskaper. Den som velges kan ikke være under gjeldsforhandling, konkursbehandling eller ilagt konkurskarantene. Utelukket p.g.a. stilling er bl.a. advokater, advokatfullmektiger, rådmann og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføring av valget. Øvrige ansatte i kommuneadministrasjonen kan velges. Utelukkelse p.g.a. vandel etter domstolloven 72 (Straffens art og lenge har betydning.) Allmennheten kan komme med forslag etter kunngjøring jf. domstolloven 67. MENN: 1. Robert Chruickshank, fiskeoppdrett, f , tlf Terje Johansen, gårdbruker, f , tlf Stig Arnesen, lærer, f , tlf Fred Arne Torsteinsen, arbeider, f , tlf Geir Skoglund, lærer, f , tlf Hermod Ludvigsen, næringsdrivende, f , tlf Svein Sandvik, gårdbruker, f , tlf Kristian Fredrik Strøm, gårdbruker, medarb. byggevarebutikk, f , tlf Sveinung Sørgård, bilmekaniker, f , tlf Arnt Aspenes, leder eiendomsforvaltning, f , tlf Ulf Jensen, pensjonist, f , tlf

8 12. Fredrik Fredriksen, røkter, f , tlf John Bruvoll, asfaltverk, f , tlf. 14. Helge Johan Nygård, gartner, f , tlf Frode Storteig, bussjåfør, f , tlf Frode Jørgensen, snekker, f , tlf Tor Jørgensen, gårdbruker, f , tlf Odd Johan Bolle, næringsdrivende, f , tlf Hugo Wangberg, lærer, f , tlf Raymond Olsen, selger, f , tlf John Bernhard Andersen, daglig leder, f , tlf. 22. Egil Henrik Heim, bussjåfør, f , tlf Dag Agnar Solbakk, gårdbruker, f , tlf Tommy Andreassen, næringsdrivende, f , tlf. 25. Harry Sæbbe, pensjonist, f , tlf Rune Johansen, montør, f , tlf. 27. Per Inge Rask Krogh, fagarbeider, f , tlf Jan Åge Rydningen, lærer, f , tlf. 29. Johan Julian Johansen, feier, f , tlf Børre Ertzaas, veterinær, f , tlf KVINNER: 1. Elin Anette Hind, næringsdrivende, f , tlf Maren Fjelldal Hanssen, pensjonist, f , tlf Åse K. Kristiansen, pensjonist, f , tlf Lena Olsen, sykepleier, f , tlf Frøydis Nergård, telefonintervjuer, f , tlf Jorunn Hanssen, pensjonist, f , tlf Bjørg Johansen, hjelpepleier, f , tlf Lisbeth Wangberg, enhetsleder pleie- og omsorgstjenesten, f , tlf Sissel Ramfjord Paulsen, regnskapsmedarbeider, f , tlf Solbjørg Hind, vernepleier, f , tlf May Anne Ludvigsen, sekretær, f , tlf Aud Gudbrandsen, pensjonist, f , tlf Gunvor Bråthen Svendsen, butikkmedarbeider, f , tlf. 14. Brit Espenes, helsesekretær, f , tlf Jorunn Lillegård, pensjonist/gårdbruker, f , tlf Gerd Espenes, omsorgsarbeider, f , tlf Ann Elise Jakobsen, gårdbruker, f , tlf Kjærlaug Pedersen, konsulent, f , tlf Gunn Eva Gundersen, hjelpepleier, f , tlf Randi Sætherskar, pensjonist, f , tlf Rigmor Danielsen, husmor, f , tlf Anne Lise Ramberg, pensjonist, f , tlf Aud Moan Kastnes, skatteoppkrever, f , tlf Ingjerd Johansen, lærer, f , tlf Trine Hunnes, husmor, f , tlf Hilde Espejord, pensjonist, f , tlf Bente Andreassen, bedriftssykepleier, f , tlf Ellen Sæbbe, lærer, f , tlf. 29. Bergliot Johansen, husmor, f , tlf Anette Hagensen, lærer, f , tlf.

9 13. LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Velges i h.h.t. domstolloven. Velges for perioden Forberedende møte innen , alminnelig ettersyn i 2 uker med frist , jf. Domstolloven 68. Må velges av kommunestyret innen Valg i h.h.t. domsstolloven (utelukkelse p.g.a. yrke/stilling og vandel). En som velges som lagrettemedlem/meddommer i lagmannsretten er utelukket fra valg som meddommer i tingretten. Det må foretas vandelskontroll. Nedre aldersgrense 21 år. Øvre aldersgrense 70 år, født etter De som velges må ha tilstrekkelige norskkunnskaper og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. Allmennheten kan komme med forslag etter kunngjøring jf. domstolloven 67. Antallet lagrettemedlemmer/meddommere blir redusert. Fra Dyrøy kommune skal det velges 2 lagrettemedlemmer/meddommere, 1 kvinne og 1 mann. Det skal ikke velges varamedlemmer. Det forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker pr. år. Som lagrettemedlemmer/meddommere velges (1 kvinne og 1 mann): 1. Randi Vaeng, lærer/leder SFO, f , tlf Sverre Bergheim, lærer, f , tlf JORDSKIFTEMEDDOMMERE Velges etter domstolloven 65. jf. Lov om jordskifte 8. Lagrettemedlemmer og meddommere er ikke fritatt for valg. Jordskiftemyndighetene fastsetter antall. I Dyrøy har det vært valgt 20 jordskiftemeddommere. Velges for perioden Alminnelig ettersyn i 2 uker med frist , jf. Domstolloven 68. Nedre aldersgrense 21 år. Øvre aldersgrense 70 år, født etter Vidar Karlsen, gårdbruker/næringsdrivende, f , tlf. 2. John Bruvoll, asfaltverk, f , tlf Ann Elise Jakkobsen, gårdbruker, f , tlf Jorunn Hanssen, pensjonist, f , tlf Berit Nikolaisen, gårdbruker, f , tlf Odd Johan Bolle, næringsdrivende, f , tlf William Melbye, pensjonist, f , tlf Svein Jakob Jæger, Stord Offshore Melkøya/gårdbruker, f , tlf Knut Arne Iversen, gårdbruker, f , tlf. 10. Ketil Jensen, gårdbruker, f , tlf Jarl Myrholt, gårdbruker, f , tlf. 12. Vigdis Sæbbe, regnskapsfører, f , tlf Jorunn Lillegård, pensjonist/gårdbruker, f , tlf Tone Merete Pettersen, gårdbruker, f , tlf Oluf Torsteinsen, montør, f , tlf Mona Bolle, gårdbruker, f , tlf. 17. Kjell Hågbo, skogbruker, f , tlf Frode Torstensen, gårdbruker, f , tlf Torodd Espenes, gårdbruker, f , tlf Dag Agnar Solbakk, gårdbruker, f , tlf

10 15. TILFLYTTINGSNEMND Lovpålagt statlig nemnd på kommunalt plan. Velges i medhold av sivilforsvarslovens 11 og forskrift om krigsutflytting. Nemnda skal bestå av 3-7 medlemmer. I Dyrøy har nemnda bestått av 4 medlemmer samt lensmannen i Tranøy. Som medlemmer velges: Petra Cruickshank Oddvar Moen Torleif Johansen Janne Ø. Johansen Som leder velges Petra Cruickshank. Som nestleder velges Oddvar Moen. 16. INNKVARTERINGSNEMND Lovpålagt statlig nemnd på kommunalt plan. Velges i medhold av sivilforsvarsloven og forskrift om krigsutflytting 11. Innkvarteringsnemnda skal ha 3-5 medlemmer. Forslag til antall medlemmer er i h.h.t. antall i forrige periode. INNKVARTERINGSNEMND ESPEJORD KRETS Som medlemmer velges: Helge Johan Nygård Aud Ellingsen William Melbye Som leder velges Helge Johan Nygård. INNKVARTERINGSNEMND MERKESNES KRETS Som medlemmer velges: Vera Pedersen Johan Julian Johansen Anne Larsen Som leder velges Vera Pedersen INNKVARTERINGSNEMND VINJE KRETS Som medlemmer velges: Ken Are Olsson Anna Olsson Marit Asbøl Som leder velges Ken Are Olsson.

11 INNKVARTERINGSNEMND DYRØYHAMN KRETS Som medlemmer velges: Hallgerd Sørensen Yngve Paulsen Jens Petter Hunnes Som leder velges Yngve Paulsen. INNKVARTERINGSNEMND BJØRKEBAKK KRETS Som medlemmer velges: Svein Erik Johnsen Agnar Solbakk Aid Johansen Som leder velges Svein Erik Johnsen. INNKVARTERINGSNEMND BRØSTAD KRETS Som medlemmer velges: Alf Johan Jensen Lise Ramberg Rikard B. Johansen Bjørg Dahl Som leder velges Lise Ramberg. INNKVARTERINGSNEMND HUNDSTRAND KRETS Som medlemmer velges: Erling Hind Bernhard Knutsen Arna Torsteinsen Henny Lorentzen Som leder velges Erling Hind. INNKVARTERINGSNEMND KASTNES KRETS Som medlemmer velges: Frode Forsberg Wenche Fredriksen Odd Kastnes Steinulf Johansen Som leder velges Frode Forsberg.

12 INNKVARTERINGSNEMND MOEN KRETS Som medlemmer velges: Asbjørn Nordmo Tommy Andreassen Ruth Solheim Solbjørg Hind Som leder velges Asbjørn Nordmo. 17. HEIMEVERNSNEMND Lovpålagt statlig nemnd på kommunalt plan. Velges i medhold av Forskrift til Lov om heimevernet pkt. 22 og pkt. 23. I hver kommune skal det være ei kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. Nemnda skal ha to medlemmer oppnevnt av kommunestyret og ett medlem fra den lokale politimyndighet. Nemnda velger selv formann og sekretær blant nemndas medlemmer. Funksjonstid fra og i 4 år. Nemndas viktigste oppgave er å vurdere personell som søker seg til, eller overføres til Heimevernet. I tillegg skal nemnda vurdere henvendelser fra områdesjefen og områdeutvalget der det er gitt et begrunnet ønske om å fjerne personell fra Heimevernet. De oppnevnte representantene forventes å ha god kjennskap til sosiale forhold i kommunen. Som medlemmer velges: Per Gunnar Cruickshank Greta Sandvik Svinsaas 18. KRIGSSKADENEMND Velges i medhold av krigsskadeerstatningsloven 6. Kommunale og andre offentlige myndigheter plikter å bistå krigsskadeskipnaden. I Dyrøy har nemnda i forrige periode bestått av 2 medlemmer samt lensmannen i Tranøy, og 3 varamedlemmer. Som medlemmer velges: Jens Tunstad Jorunn Hanssen Som varamedlemmer velges: 1. Kjell Ivar Grønning 2. Bengt Ketil Andreassen 3. Asbjørg Johnsbøen 19. DYRØY KOMMUNES REPRESENTANT TIL STYRET I DYRØYHALLEN AL Dyrøy kommune har 2 representanter i styret. Som representanter til styret velges Anne Larsen og Ingunn Merethe Hals.

13 20. MEDLEMMER TIL DYRØY BYGDEMUSEUM Det må velges 3 medlemmer til styret, og leder. Som medlemmer til styret velges Berit Nikolaisen, Robert Cruickshank, Eli Pedersen. Berit Nikolaisen velges som leder. 21. MEDLEM TIL STYRET FOR INDRE SØR-TROMS DISTRIKTSMUSEUM Styreleder for Dyrøy Bygdemuseum velges som medlem. Berit Nikolaisen velges som medlem til styret. 22. REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL MIDT-TROMS KOMMUNIKASJONSUTVALG Det må velges representant og vararepresentant. Ordfører Rolf Espenes velges som representant. Varaordfører Ronny Nordahl velges som vararepresentant. 23. KONTROLLUTVALG Velges i h.h.t. kommuneloven 14 og 77. Kontrollutvalget består av 3 medlemmer. Det velges leder og nestleder blant medlemmene. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Utelukket fra valg er ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap, medlem og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet og ansatte i kommunen. Medlemmer: Sissel R. Paulsen (leder) Per Gunnar Cruickshank (nestleder) Berit Sivertsen Hanssen Varamedlemmer: 1. Lisbeth Hind Tobiassen 2. Vigdis Sæbbe 24. REPRESENTANT I IKAT S REPRESENTANTSKAP Jf. selskapsavtalen 8 skal hver kommune oppnevne ett medlem med varamedlem til representantskapet med funksjonstid lik den kommunale valgperioden. Medlem: Ordfører Rolf Espenes Varamedlem: rådmann Hogne Eidissen

14 25. REPRESENTANT TIL ÅRSMØTE I KS Kommunenes representanter velges blant de faste kommunestyrerepresentanter. Ordføreren bør være blant representantene. Dyrøy kommune velger 1 representant + vararepresentant på bakgrunn av folketallet. Som representant velges ordfører Rolf Espenes. Som vararepresentant velges varaordfører Ronny Nordahl. 26. REPRESENTANT TIL MIDT-TROMS TINGET Ordfører, varaordfører + 1 representant til. Som representanter til Midt-Troms tinget velges Ordfører Rolf Espenes, varaordfører Ronny Nordahl, Ann Britt Jensen. 27. FAST PLAN- OG BYGGEKOMITE oppnevnes av PNU jf. delegasjonsreglementet. 28. VILTUTVALG oppnevnes av PNU. 29. DYREVERN NEMND forslag fra Dyrøy foreslås av PNU og behandles i K-styre. Nye forslag til valg fra VALG AV LIGNINGSNEMND OG OVERLIGNINGSNEMND UTGÅR. 31. TAKSTUTVALG FOR JORD- OG SKOGBRUK

15 Administrasjonens vurdering Enkelte oppnevninger har en annen funksjonstid enn den ordinære valgperioden. Når det gjelder valg av jordskiftemeddommere, lagrettemedlemmer/meddommere til Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett, skal disse legges ut for alminnelig ettersyn i 2 uker før kommunestyrets behandling jf. domstolloven 68. Det foretas kunngjøring med frist Dersom det kommer innvendinger tas valgene opp til ny behandling i kommunestyret i desember Rådmannens forslag til vedtak: Som valgkomiteens forslag med slikt tillegg: Valg av lagrettemedlemmer/meddommere til tingretten, lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogalands lagmannsrett og jordskiftemeddommere gjøres med forbehold om alminnelig ettersyn i 2 uker, med frist Ordførerens innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

16 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: G70 Saksmappe: 2007/638 Saksbehandler: Håkon Einar Haug Dato: Saksframlegg Psykiatriplan Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 3/ Kommunestyret 46/ Vedlegg 1 Psykiatriplan Dyrøy kommune Saksopplysninger For at Dyrøy kommune skal kunne få utbetalt tilskuddet til psykisk helse, må kommunen ha vedtatt en psykiatriplan for perioden Enhetsleder for pleie- og omsorgstjenestene i har samarbeid med fagleder utarbeidet forslag til psykiatriplan for Dyrøy kommune, - se vedlegg. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til psykiatriplan for Dyrøy kommune vedtas som Psykiatriplan for Dyrøy kommune for perioden Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak med følgende tillegg til nytt pkt 2: For 2008 ønsker OpOm at følgende utredes: Kommunal fysioterapeutstilling som forebyggende aktør innen psykiatriarbeid for barn og unge. Utvalgsleders innstilling enstemmig vedtatt

17 Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Forslag til psykiatriplan for Dyrøy kommune vedtas som Psykiatriplan for Dyrøy kommune for perioden For 2008 ønsker OpOm at følgende utredes: Kommunal fysioterapeutstilling som forebyggende aktør innen psykiatriarbeid for barn og unge. Randi Lillegård Tunstad utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

18 Psykiatriplan Dyrøy kommune Vedtatt i kommunestyret.

19 1.0 Plan psykisk helse fellesdel Innledning Sammendrag Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse Arbeidsform Lovhjemling og ansvarsdeling Nasjonale mål og hovedutfordringer Økonomiske rammer Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen Plan psykisk helse barn og unge Innledning Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge i Dyrøy kommune Legetjeneste Helsesøstertjeneste Tabelloversikt bruk av ressurser til Barn og Unge Barnevern Barnehage Skolen som arena for forebyggende arbeid Rusforebyggende arbeid Ungdomsbasen og ungdomsklubben Hovedutfordringer og nye tiltak Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer Risikoutsatte barn og unge Meningsfull fritid Kompetanse Plan psykisk helse voksne Beskrivelse av tjenester i Dyrøy Botjeneste Legetjeneste og legevakt Hovedutfordringer og nye tiltak Fysisk aktivitet Arbeid, sysselsetting og opplæring Felles utfordringer Brukermedvirkning Individuell plan Samarbeid og samordning Kompetanse Standard og kvalitet Nye tiltak

20 1.0 Plan fysisk helse - fellesdel 1.1 Innledning Stortinget vedtok 17. juni 1998 Opptrappingsplanen for psykisk helse Planen er senere utvidet til å vare ut Kommunen er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan og bygningsloven og i kommuneloven. I PLB 20 skal kommunene utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kravet innbefatter også psykisk helsearbeid i kommunen. Dyrøy kommune har vedtatt plan for psykisk helse for perioden I eget rundskriv fra sosial og helsedirektoratet i juni 2006 er det gitt nærmere føringer for planarbeidet. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden Planen skal i den enkelte kommune fastsettes innen årsskiftet 2006/2007, og skal dekke perioden Planen skal også dekke overgangen etter at opptrappingsperioden er avsluttet. De øremerkede tilskuddene som bevilges i 2008 skal videreføres og legges inn i kommunens rammetilskudd for Det stilles som vilkår til utbetaling av øremerket tilskudd at kommunen oppdaterer planen for psykisk helsearbeid. Fristen for dette arbeidet er satt til For å oppnå god kommunikasjon og samhandling med kommunens samarbeidsparter og med brukere/pårørende, er det påkrevet at kommunens psykiske helsearbeid framgår på en tydelig måte blant annet gjennom økonomiplan og budsjett. Målsettingen i planen er generelt å styrke kommunenes og spesialisthelsetjenestenes innsats rettet mot psykisk helse. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennomgår store endringer både internasjonalt og nasjonalt. Institusjonskapasiteten nedbygges mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra (DPS) bygges opp. Psykisk helsearbeid i kommunene har de senere årene gjennomgått en omfattende styrking med blant annet økonomisk bidrag ifbm Opptrappingsplan for psykisk helse Vi er nå syv år ute i planen. Vektlegging disse åra har vært oppbygging og utvikling av tjenester. Økt kvalitet og innhold i tjenesten samt forebyggende arbeid skal prioriteres. Kommunen skal bidra til åpenhet og større kunnskap om psykiske lidelser. Det er i St.prp. nr 1( ) fra Helse og Omsorgsdepartementet et krav om at kommunenes plan for det psykiske helsearbeidet oppdateres. Planarbeidet forutsettes integrert i kommunens økonomiplan og skal vedtas av kommunestyret. 1.2 Sammendrag Planen konsentreres om eksisterende og nye tiltak innenfor området psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne. Planen forholder seg til nasjonale mål og føringer. Planen har tidsperspektiv , og hovedtrekkene er innarbeidet i kommunens økonomiplan.

21 Dyrøy kommune mottok i 2006 kr ,- i øremerket tilskudd til psykiske helsearbeid. I 2007 vil vi motta ca kr. Fra 2009 innarbeides tilskuddet i kommunens frie inntekter. Det vektlegges økt satsing på brukermedvirkning og styrking i samarbeid med brukerorganisasjoner, integrering av mennesker med psykiske lidelser i vanlig samfunnsliv, økt tilbud til personer med problematikk rus/psykiatri og økt kompetanse i personalgruppen. Boveiledningstjenester til personer med omfattende tjenestebehov skal også ivaretaes Tiltakene i planen skal bidra til å realisere kommunens overordnede mål, nasjonale mål og prioriteringer og også de mer konkrete forutsetninger som er knyttet til de øremerkede statlige psykiatrimidlene. Kommunen står imidlertid fritt på mange områder til å velge strategi og innsatsområder. 1.3 Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse St. pr. nr. 63 ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse ble behandlet i Stortinget 17. juni Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det gjennomføres en opptrappingsplan for utbygging av tiltak og tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. 1.4 Arbeidsform Rullering av kommunens psykiatriplan er gjort med bakgrunn i mandatet som styringsgruppen for planen i sin tid fikk (1999). Det tas hensyn til de prioriteringer og føringer som ligger i St.prp. 1 ( ). 1.5 Lovhjemling og ansvarsdeling Kommunens ansvar for å yte alminnelige helse- og sosialtjenester til befolkningen hjemles i Lov om sosiale tjenester, Barnevernloven og Lov om helsetjenesten i kommunene. Barn med psykiske lidelser vil ofte ha problemer som nødvendiggjør hjelpetiltak etter barnevernloven. Når psykiske lidelser og problemer oppstår slik at det kreves nærmere undersøkelse og behandling, vil kommunehelsetjenesten være nærmest til å ta seg av dette, og ved behov henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Ved kroniske lidelser er kommunehelsetjenestens tilbud om rehabilitering, pleie og omsorg avgjørende. Etter sosialtjenesteloven tilbys bistand, hjelp og støtte. Ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten har kommunen ansvar å for oppfølging og rehabilitering. Mennesker med psykiske lidelser og deres familier har ofte sammensatte behov for hjelp, og dette krever samordnende og godt koordinerte tiltak hjemlet i de ulike lovverk.

22 Opplæringsloven og Lov om barnehager er sentrale når det gjelder tilrettelegging av opplæring for barn med spesielle behov. Det henvises også til sentral forskrift om lov om helsetjenestene i kommunene, Forskrift om habilitering og rehabilitering (28. juni 2001). Forskriften danner fundamentet for alt rehabiliteringsarbeid i kommunen. 1.6 Nasjonale mål og hovedutfordringer Omstruktureringen av psykisk helsevern og utviklingen av det psykiske helsearbeidet har lagt større utfordringer til kommunen enn tidligere. Målet for psykisk helsearbeid er å støtte enkeltmennesker til å bruke egne ressurser og sin evne til å mestre hverdagen. Det er en forutsetning fra statens side at øremerkede midler som overføres kommunene kommer mennesker med psykiske lidelser til gode. Den statlige opptrappingsplanen anviser en del konkrete formål og vilkår som må oppfylles før Fylkesmannen utbetaler tilskudd til kommunene. Det knytter seg flere rapporteringskrav og kontroll av tilskuddene. I forslag til Nasjonal helseplan legges det opp til at utredning og behandling av lettere psykiske lidelser bør kunne gis i større utstrekning enn i dag i kommunene, og at videre utvikling av kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser må samkjøres med tilbudet til rusmiddelavhengige. Opptrappingsplanen for psykisk helse har liten grad beskrevet utfordringer knyttet til brukere som har behov for døgntilbud og særlig omfattende og langvarig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig at oppmerksomheten også rettes mot denne brukergruppen. Det er i opptrappingsperioden lagt særlig vekt på at midlene knyttes til psykososialt arbeid blant barn og unge, og at brukermedvirkning realiseres. Mye av det forebyggende arbeidet skjer utenfor helsetjenesten og det er viktig med gode samarbeidspartnere her. Ved forebygging av psykiske lidelser kreves det kunnskap om hvilke forhold som har betydning for menneskets helse, blant annet levekår og samfunnsforhold. I en slik sammenheng sees ofte at meningsfylt arbeid og fritid, kulturelle aktiviteter og godt sosial nettverk har større innvirkning på menneskets helse enn hva den offentlige helsetjenesten kan tilby. Ved å velge strategier i planarbeid og innsatsområder blir det derfor viktig å rette det psykososiale forebyggende arbeid mot hele befolkningen. Samtidig er det viktig å ivareta de som har det vanskelig i øyeblikket. 1.7 Økonomiske rammer De statlige øremerkede midlene er trappet opp årlig med % i hele perioden fram til og med Fra 2009 opphører det øremerkede tilskuddet og midlene innlemmes i kommunens generelle rammeoverføringer. Opptrappingsplanen legger til grunn at minst 20 % av de øremerkede tilskuddene skal brukes til barn og unge, med fokus på forbyggende tiltak.

23 Forventet øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i opptrappingsperioden ( ) I 2006 var det øremerkede psykiatritilskuddet på kroner. Det er i planperioden iverksatt tiltak i de ulike enhetene finansiert av tilskuddsmidler. Imidlertid er det flere hjelpemottakere med psykiske lidelser der tiltakene ikke finansieres gjennom tilskuddsmidler. Statlige føringer I veilederen for psykisk helsearbeid for voksne beskrives grunnleggende krav som må ivaretas for at psykisk helsearbeid skal fungere i tråd med intensjonen. Dette innebærer blant annet; - å sikre et tjenestetilbud som oppleves som helhetlig og koordinert - å sikre et godt fagmiljø slik at brukeren får et kvalitativt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende - å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe, og opplever å bli tatt med på råd - å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag - å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til - å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp at det psykiske helsearbeidet er tydelig i organisasjonen og for omverdenen - å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven Det foreligger en egen veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge som vil foreligge ved årsskifte 2006/2007. Momenter overfor danner grunnlag for psykisk helsearbeid barn og unge også. Helse og omsorgsdepartementet varsler at oppfølging av psykisk helsearbeid skal baseres på følgende områder: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenesten Kunnskap og tillit God resultatutnyttelse

24 1.8 Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen Kommunen har gjennom hele denne opptrappingsperioden utvidet tjenesten og innsatsen i det psykiske helsearbeidet. Kommunen har i tillegg til tilskuddsmidler, bidratt med betydelige egne midler i arbeidet. Dette er i tråd med forutsetningen i psykiatrisatsingen. Satsingsområdene har i noe grad endret seg med årene. Det har tidligere vært et behov for å dekke de mest basale tjenester og funksjoner slik som nødvendig helsehjelp og arbeid/aktivitetstilbud. Ei stor utfordring for kommunens tjenesteapparat er antall henvendelser om barn som registreres. Flere barn enn tidligere får diagnostisert psykiske lidelser. Psykiatriplanen vil ikke omfatte arbeidet i skole og barnehage mht denne utfordringen, men betydningen av ei større samhandling etatene imellom er klart tilstede. Det kommunale tjeneste apparatet har god kontakt med kommunens fastleger, Pedagogisk psykiatrisk tjeneste og Barne og ungdoms psykiatrisk tjeneste i Salangen. 2.0 Plan psykisk helse barn og unge 2.1 Innledning I et helseperspektiv er barne- og ungdomstiden interessant både som en periode hvor det skjer store endringer og en periode som kan være avgjørende for helse og livsstil i voksen alder. En rekke somatiske og psykiske plager som kan påvirke velvære og funksjonsevne ser ut til å debutere i barne- og ungdomsårene. Undersøkelser fra en rekke vestlige land viser at utbredelsen av helseplager som hodepine, ryggsmerter, nervøsitet og angst er urovekkende stor. Disse helseplagene har også økt blant ungdom de siste tiårene. Intensjonen i helsefremmende og forebyggende arbeid er basert på tidlig identifisering av psykososiale problemer og psykiske lidelser. Det er viktig at det jobbes forebyggende med beskyttelsesfaktorer som en vet har betydning for psykisk helse. Vanskelighetene med tidlig identifisering av barn som risikerer å utvikle varige psykiske plager, fordrer at det psykososiale arbeidet rettes mot: Hele befolkningen for å bedre oppvekstvilkårene for alle barn og unge. Barn og unge som har det vanskelig i øyeblikket for å hindre lidelser og forverring. Tilbudet innenfor det psykososiale feltet må ha sitt utspring både i kjennskap til beskyttelsesfaktorer og de forhold som skaper psykiske og sosiale problemer. Med økt vektlegging av beskyttelsesfaktorer peker to perspektiver seg ut: Tiltak som styrker barn og unges tilknytning til kontakt og samspill med omsorgsgiver. Dette utgjør et viktig grunnlag for sosiale ferdigheter som god selvfølelse, kontaktevne og empati. Tiltak som øker barns kontaktflate. I tillegg til direkte og positiv virkning på trivselen, beskytter god kontaktflate barn og unge mot negative

25 påvirkninger. Det bør legges vekt på tiltak som fremmer kontakt og fellesskap mellom foreldre og barn og barnefamilier i mellom. I skolen bør det psykososiale miljøet betones. Planen har et helsefremmende og forebyggende perspektiv som understreker de universale tiltak og dens betydning for målgruppen og risikogrupper. For å jobbe forebyggende er det viktig å kjenne de risikofaktorer som påvirker barn, unges og foreldres psykiske helse. Det er også viktig å kjenne til hvilke beskyttelsesfaktorer som barn, unge og voksne besitter og som helsetjenesten kan ha som grunnlag i forebygging av psykiske lidelser. Utover det universelle, omtaler planen risikogrupper som man vet er ekstra utsatt for å utvikle psykiske lidelser. Barns utvikling i dag skjer i langt høyere grad enn tidligere i samspill med det offentlige og det profesjonelle. Spørsmålet blir da hvilken betydning dette har for den profesjonelles måte å forholde seg til barna og deres foreldre på. 2.2 Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse Det er konstatert en rekke omstendigheter og sårbarhetsfaktorer som påvirker barn og unges psykiske helse: Vansker i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Dårlig samspill mellom foreldre og barn eller misbruk av alkohol og narkotiske stoffer i familien. Psykisk sykdom hos foreldre, seksuelle overgrep, mishandling eller forventningspress fra familie eller øvrige omgivelser. Foreldres psykiske helse, spesielt hos mor og foreldres forhold til hverandre spiller inn på barnets psykiske helse. Familiens sosiale nettverk Vanskelige hendelser som dødsfall, skillsmisse, arbeidsledighet og hyppige flyttinger. Psykisk utviklingshemning samt visse temperamentsmessige forutsetninger er av betydning for barns sårbarhet. Høyt aggresjonsnivå hos barn og unge fører ofte til forstyrrelser i relasjonen mellom voksne og barn. Samspillet i en familie påvirkes på denne måten av barnets adferd. Aggressive barn sliter ofte ut foreldre og fører til et dårlig samspill mellom foreldre og barn. Dårlig konsentrasjonsevne, lav utholdenhet, samt motorisk hyperaktivitet er atferd som lett fører til forstyrrelse i forholdet internt i familien og forholdet til medelever og lærere i skolen. Sentralt ved psykososiale faktorer: Uansett hvilke forhold i omgivelsene det fokuseres på, er det sjeldent en risikofaktor alene som er avgjørende for utviklingen av psykiske lidelser. Først når en rekke risikofaktorer opptrer samtidig og har en forsterkende effekt på hverandre, kan barn og unge utvikle større problemer.

26 Barn og unges beskyttelsesfaktorer Beskyttelsesfaktorer hos barn, unge og i omgivelsene som bidrar til å forebygge psykososiale vansker og psykiske lidelser: Individuelle beskyttelsesfaktorer som intelligens, kreativitet, høyt aktivitetsnivå, utholdenhet, empati og gode sosiale vaner. Selvstendighet, optimisme, evne til problemløsing og impulskontroll. Omgivelsesfaktorer er elementer som forhold i familien, oppmerksomhet som spedbarn, positive relasjoner mellom omsorgspersoner og barn, familiens regler for klar struktur og regler. Gode sosiale nettverk 2.3 Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge Basert på dagens kunnskap har ca % av barne- og ungdomsbefolkningen psykiske plager som har betydning for deres daglige fungering. 5 % av alle barn og unge har utviklet psykiske lidelser av en slik alvorlighetsgrad at de har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Utbredelse av psykiske lidelser blant barn og unge er vanskelig å tallfeste. Jo yngre barnet er, dess vanskeligere er det å diagnostisere. Problemene i tidlig alder kommer mer til uttrykk i form av avvik fra normal utvikling, tilpasningsvansker eller problematferd. 2.4 Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge i Dyrøy kommune I beskrivelsen av tjenestene i Dyrøy kommune er det fokusert på de tjenestene som vi vurderer kan ha spesiell betydning for barn og unges psykiske helse. Barn og unge forholder seg først og fremst til sin familie, venner og sitt nærmiljø i fritid, barnehage og skole. Aktive idrettslagslag, kulturaktiviteter og andre organisasjoners innsats på skolen eller rundt i bygdene har enorm positiv betydning og bidrar stort i det helseforebyggende arbeidet. Planen avgrenser seg fra å gjøre en bred beskrivelse av disse arenaene, men konsentrerer seg om å beskrive tjenesteapparatet Legetjeneste Dyrøy Kommune har 1oo % fastlegestilling og 1 turnuslege. Legetjenesten arbeider etter Lov om helsetjenesten i kommunene og har hele befolkningen som målgruppe. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin, han er også helsestasjonslege. Blant de mange problemstillinger legene møter, sees også psykiske problemer hos barn og unge. Fastlegen har en sentral posisjon i forhold til utredning, diagnostisering, behandling og koordinering av behandlingstiltak. Legen er også en naturlig samarbeidspartner i ansvarsgrupper rundt barn og unge med psykiske problemer.

27 2.4.2 Helsesøstertjeneste Helsesøster er en viktig aktør både i den forbyggende og behandlende del av psykiatritjenesten. Helsesøster: - er stabil i jobben over lengre tid - har oppfølging i faste intervaller uavhengig av diagnoser - har kontakt med foresatte og ser samspillet mellom foresatte og barn - har et lavterskel tilbud, trenger ikke timebestilling, åpent for alle - gir råd, ikke irettesetting blir ikke farlig - har et større kontaktnett skole, lege, PPT, foreldre, barn, ungdom, eldre, barnevern - treffer alle, ikke bare de risikoutsatte Helsesøsterstillingen ble i 2007 økt fra 60 % til 80 % stilling med formål å styrke tjenesten til barn og unge Bruk av ressurser til Barn og Unge År Kroner Tiltak Helsestasjon Kultur og fritidstiltak barn og unge Økning av helsesøsterstilling fra 60% til 80 % Annet forbyggende/psykososialt arbeid for barn og unge (ungdomsbasen) Utvidelse av helsesøsterstilling, får helårsvirkning fra Annet forebyggende psykososialt arbeid, kultur fritid for barn og unge Barnevern Dyrøy kommune har 50 % stilling som sosialkonsulent i barnevernet. I dag fungerer rådmann som barnevernsleder. Det arbeides med en alternativ organisering av tjenesten. Barnevernet arbeider etter lov om barnevernstjeneste der hovedmålet er: - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og - utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. - Barnevernstjenesten skal, når vedtak om hjelpetiltak er fattet, holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene. For å kunne sikre dette er det viktig med tiltak som: - Gode forpliktende samarbeidsrutiner med de andre tjenestetilbyderne i kommunen. - Samarbeid med barne- og ungdomsspykiatriske poliklinikk, PPT, andre eksterne samarbeidspartnere. - Hjelpetiltak etter lov om barnevernstjenester.

28 Brukermedvirkning Det arbeides etter felles verdigrunnlag som setter brukermedvirkning i fokus: Foreldre/foresatte og familie for øvrig har hovedansvar for barnets fostring og læring I fellesskap bygger vi på ressurser og beskyttelsesfaktorer Barn og foreldre har rett til innflytelse I praksis betyr dette en tilnærming der det tas utgangspunkt i brukerne selv og hvordan brukerne selv definerer behovet på hjelp Barnehage Barnehagen er en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder og er regulert i Lov om barnehager. Barnehagen skal gi et opplærings- og omsorgstilbud i nært samarbeid med barnas hjem. Rammeplan for barnehager er retningsgivende for det pedagogiske arbeidet i alle barnehager og skal være med på å sikre kvaliteten i hver enkelt enhet. Funksjonshemmede barn og barn med særlig behov for barnehageplass skal prioriteres ved opptak jfr. Barnehagelovens 9. Barnehagen er en viktig arena hvor barn oppholder seg. Det er muligheter for tidlig avdekking av problemer og samarbeid med kommunens øvrige hjelpeapparat Skolen som arena for forebyggende arbeid Grunnskoletilbudet er en lovfestet rett og reguleres av Opplæringsloven. Målet er en inkluderende skole med tilpasset opplæring for alle elever med ulike interesser, evner og anlegg Rusforebyggende arbeid Rusarbeid hjemles i Sosialtjenesteloven. NAV er ansvarlig for det rusforebyggende arbeidet i kommunen. NAV iverksetter tiltak og samarbeider med de ulike enheter ut fra hver enkel problemstilling Ungdomsklubben og ungdomsbasen Ungdomsklubben og ungdomsbasen er kommunale forebyggende tiltak, delvis opprettet ved hjelp av psykiatrimidler. Det er i dag to voksne som arbeider i 50 % stilling hver som miljøarbeidere i klubben /basen. Tiltakene skal virke til at barn og unge skal ha en positiv arena for meningsfulle fritidsaktiviteter. Samtidig skal tiltakene virke forebyggende med hensyn til rusmisbruk og utagerende atferd. 2.5 Hovedutfordringer og nye tiltak Det viktigste må være å videreutvikle de mange gode eksisterende tiltak. Kommunen har dyktige fagpersoner, mye engasjement, gode tiltak og tjenester utviklet i Dyrøy. Tiltak i planen må søke å ivareta og utvikle dette videre. En stor utfordring for Dyrøy er ytterligere å samordne slik at den enkelte bruker opplever å møte en helhetlig tjeneste Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer Det er et generelt behov for økt kapasitet i arbeidet med rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer. Her er innsatsen fra spesialisttjenestene og de kommunale tjenestene like viktige, likeså samarbeidet mellom disse. Forskrift for habilitering og rehabilitering stiller krav om at kommunen skal ha en koordinerende enhet for rehabiliteringsvirksomhet. Den skal være synlig og etablert, slik at det er enkelt å ta i mot henvendelser. Det innebærer at kommunen må tilstrebe et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten og at det skal være lett for brukere og samarbeidspartnere å

29 finne fram til og komme i kontakt med det kommunale tjenestetilbudet (forskriftens 8, annet ledd). Ansvaret for rehabiliteringsarbeid omhandler alle barn og unge, uavhengig av alder og diagnose. Det er viktig å få avklart hvem som er ansvarlig for dette, slik at tjenesten blir dimensjonert til å følge opp ansvaret. Dette vil være nøkkelen til at barn og unge med alvorlige lidelser får god og helhetlig bistand fra hjelpeapparatet. Med ny helselovgivning har barn og unge med psykiske lidelser et rettmessig krav på individuelle planer Risikoutsatte barn og unge Man vet i dag at barn som vokser opp med foreldre som ruser seg, eller med foreldre som har psykiske problemer, selv er utsatt for å utvikle de samme problemene. I tråd med statlige anbefalinger foreslås det å spisse psykiatrisatsningen inn mot denne målgruppen Meningsfull fritid Det er behov for tiltak som kan bidra til å styrke det enkelte barn og unges nettverk, bl.a. gjennom økt integrering i lokale aktiviteter, lag og organisasjoner. Noen kan ha et behov for å bryte en ensom og isolert tilværelse, og et ønske om å kunne ta del i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter. Det er også et behov for mer tilrettelagte fritidstiltak for barn og unge som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinære tiltak. I Dyrøy har vi en rekke tilbud i idrettslag og frivillige organisasjoner. Disse favner mange barn og unge, men aktivitetene bygger gjerne på ferdigheter og prestasjoner Kompetanse Det viktigste i all rehabilitering og behandling er at brukeren blir sett, oppfattet og forstått. Dette handler om holdninger, verdier og kompetanse. Dyrøy kommune har behov for større kompetanse om barn og unges psykisk helse i alle deler av organisasjonen. Der vi ikke selv besitter nødvendig kompetanse, er det nødvendig, slik vi har praktisert, å innhente ekstern hjelp. Tverrfaglig forum for barn og unge i Dyrøy Det overordnete målet er å samordne og koordinere den enkeltes enhets innsats, og dermed sikre at barn og unge som har særlige behov, får den hjelp og støtte de trenger så raskt som mulig. Målgruppen er barn og unge opp til 18 år. Delmål: - utvikle helhetsforståelse i alle tjenester for barn og unge i Dyrøy - strukturere og samordne tiltak - få kjennskap til hverandre; forstå hverandres språk, kjenne hverandres ansvarsområde og arbeidsoppgaver. - skape trygghet mellom de ulike samarbeidspartnere - at forumet kan bidra til å kvalitetssikre ivaretakelsen av barn og unge med særlige behov - oppdatere og utveksle kompetanse