MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0093/06 05/02070 KOMMUNALT TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - ENDRINGER

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØRER Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av protokoll fra møte Sendt på E-post Referatsaker Ref.delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0093/06 05/02070 KOMMUNALT TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - ENDRINGER 0094/06 05/01446 VADSØ BILBERGING & DEMONTERING AS - SØKNAD OM OMDISPONERING OG TILLEGGSBEVILGNING 0095/06 06/00827 ARBEIDSPRAKSISPLASSER TIL FLYKTNINGER OG ANDRE MED BEHOV FOR TILTAK 0096/06 06/00850 INNGJERDING AV SKALLELV BYGD 0097/06 06/01099 MAURTUA BARNEHAGE - RENOVERING 0098/06 06/01068 STØTTE TIL BYGGING AV BINDALSBÅT 0099/06 06/01243 SØKNAD OM STØTTE TIL KONSEPTUTVIKLING

2 0100/06 06/01353 RESSURSBRUK TIL SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK FØRSKOLEBARN 0101/06 06/01406 LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK - SØKNAD OM STØTTE 0102/06 06/01309 HØYERE UTDANNING OG FORSKNING I FINNMARK 0103/06 06/01405 RÅDHUSGATA 7 - AVHENDING ELLER RENOVERING 0104/06 05/00748 VADSØ KOMMUNES LIKVIDITETSRESERVE OG INNDEKNING AV INVESTERINGER /06 06/01407 FREMTIDIGE REVISJONSLØSNINGER 0106/06 05/00015 Unnt. off. jfr. off.loven 6 INNDRAGNING AV SKJENKEBEVILLING 0107/06 06/01269 ORIENTERINGER AUGUST 2006 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 KOMMUNALT TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - ENDRINGER Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 243 Arkivsaksnr.: 05/02070 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0093/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: De årlige bevilgningene til partiene i kommunestyret posten Tilskudd til politiske partier fordeles på to støtteordninger med: 45% Grunnbeløp (gruppestøtte) 55% Representanttillegg For året 2006 blir støttebeløpet som følger Parti Representantstøtte Gruppestøtte Sum Arbeiderpartiet 8 x 2 640, ,29 kr ,29 Sosialistisk Venstreparti 7 x 2 640, ,29 kr ,29 Høyre 5 x 2 640, ,29 kr ,29 Fremskrittspartiet 2 x 2 640, ,29 kr ,29 Vadsø lag av NKP 1 x 2 640, ,29 kr ,29 Kristelig Folkeparti 1 x 2 640, ,29 kr ,29 Senterpartiet 1 x 2 640, ,29 kr ,29 Beløpet kr ,- dekkes over konto Partistøtte. Vedlegg: Bakgrunn: Viser til bystyresak 0045/06 av Bystyret vedtok følgende i ovennevnte sak: Det settes av kr ,- i støtte til politiske partier for Fordeling skjer i hht. partiloven. I partiloven 10 2) heter det: Side 3 av 38

4 Sak 0093/06 2) Stortinget finansierer de folkevalgte gruppene i Stortinget. Fylkeskommunen finansierer de folkevalgte gruppene i fylkestinget. Kommunen finansierer de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. Bystyret må fastsette fordelingen på gruppestøtten og representantstøtten. I 2005 ble følgende gruppestøtte og representantstøtte utbetalt (statlig og kommunal): Gruppestøtte: Statlig grunnbeløp kr ,56 x 7 = ,92 Kommunalt grunnbeløp: kr ,56 x 7 = ,92 Til sammen kr ,84 dvs. ca. 45% Representantstøtte: Statlig støtte kr ,18 x 25 = ,50 Kommunal støtte kr ,18 x 25 = ,50 Til sammen kr ,- dvs. ca. 55% Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunalt tilskudd til politiske partier fordeles på to støtteordninger med: 45 % Grunnbeløp 55% Representanttillegg Svein Tore Dørmænen rådmann Side 4 av 38

5 VADSØ BILBERGING & DEMONTERING AS - SØKNAD OM OMDISPONERING OG TILLEGGSBEVILGNING Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: FON Vadsø Bilberging & Demontering Arkivsaksnr.: 05/01446 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0094/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger og vedtar følgende: 1. I hht. forretningsplan av gis Vadsø Bilberging og Demontering anledning til å omdisponere tidligere bevilgning kr gitt av næringsstyret i sak 0028/05 2. I hht. forretningsplan av gis Vadsø Bilberging og Demontering et tilskudd kr til finansiering av investeringer knyttet til satsing på nytt forretningsområde innsamling av stål og metall. Tilskuddet fordeles med kr fra næringsfondet og kr fra formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad fra Vadsø Bilberging og Demontering AS av Bakgrunn: Vadsø Bilberging og Demontering AS (VBD) søker i brev av om følgende: 1. Omdisponering av tidligere bevilgning kr Næringsstyret bevilget i sak 0028/05 kr knyttet til investeringer til bedriftens behandling av bilvrak. Dette utgjorde 10 % av de totale investeringer på kr I følge nevnte søknad vil bedriften fortsatt drive med håndtering av bilvrak men ønsker å skyve disse investeringene noe frem i tid. Dette fordi etablering av et nytt forretningsområde stål og metallinnsamling tvinger frem andre og mer presserende investeringer i Det totale investeringsbehovet er i hht forretningsplanen beregnet å være kr i Bedriften søker på dette grunnlag om å få omdisponere investeringsbevilgningen på kr fra opprinnelig forretningsområde (behandling av bilvrak) til det nye forretningsområdet. 2. Tilleggsbevilgning kr Side 5 av 38

6 Sak 0094/06 Under forutsetning av at tidligere bevilgning kan omdisponeres søker VBD om tilleggsbevilgning kr for investeringer knyttet til forretningsområdet stål og metallinnsamling. Det totale investeringsbehovet er som nevnt kr for inneværende år. Vurdering: VBD har bl.a. etter anmodning fra Vadsø kommune utarbeidet forretningsplan for sitt selskap. Av denne fremgår at bedriften ønsker å utvide sitt forretningsområde til å omfatte følgende områder: - innsamling av jern og metallskrap - mottak av forsikringsbiler og bilvrak, demontering og videresalg av brukte bildeler - sanering av bygg og anlegg Målsettingen er på kort sikt å bli markedsledende i Øst-Finnmark og på lang sikt markedsledende i Finnmark. VBD har i sommer inngått en samarbeidsavtale med Metall og Gjenvinning AS i Bodø, og vil være den eneste aktøren i regionen med konsesjon for metallinnsamling/gjenvinning. Gjennom samarbeidsavtalen vil VBD også få tilgang til kompetanse og et marked som på sikt vil styrke utviklingen i Vadsø. Rådmannen vurderer bedriften, og da særlig det nye forretningsområdet, for å være av stor betydning for regionen. Etterspørselen etter denne tjenesten er etter sigende stort og bedriften har et konkurransefortrinn i at der ikke er andre aktører i Øst-Finnmark som p.t. har konsesjon på innsamling og oppbevaring av metaller. Samtidig vil det nye forretningsområde representere en økning av antall ansatte til 3-4 årsverk. Av søknaden fremgår at kapitalbehovet på kr søkes finansiert på følgende måte: Tilskudd Vadsø kommune Egenkapital Lån DnB NOR I tilskuddet fra Vadsø kommune er inkludert omdisponering av tidligere bevilgning kr samt tilleggsbevilgning kr Søker gir gjennom sin søknad og møter med kommunen uttrykk for at en utvidelse av forretningsområdet er en forutsetning for videre drift i VBD, og viser så vel pågangsmot og vilje til omstilling og utvikling for at bedriften skal lykkes. Noe som også kommer til uttrykk ved at søker er villig til å legge en relativt betydelig egenkapital til grunn for finansieringen. Samarbeidet med Metall og Gjenvinning i Bodø synes å være avgjørende for den videre driften. Dette ved at VBD gjennom dette får tilgang til både nødvendig kompetanse, utstyr, marked og salgskanaler. Samarbeidet kan vurderes å veie opp for den relativt svake egenkapitalen i selskapet. Rådmannen vil på bakgrunn av disse vurderingene tilrå at formannskapet innvilger søknaden om omdisponering av tidligere bevilgning kr , samt at søknaden om tilleggsbevilgning kr innvilges. Side 6 av 38

7 Sak 0094/06 Svein Tore Dørmænen rådmann Side 7 av 38

8 ARBEIDSPRAKSISPLASSER TIL FLYKTNINGER OG ANDRE MED BEHOV FOR TILTAK Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: F0 Arkivsaksnr.: 06/00827 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0095/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune ser det som viktig å bidra til å rekruttere personale innenfor helse og omsorg også fra gruppen bosatte flyktninger og vil i samarbeid med aktuelle kommunale virksomheter igangsette planlegging og oppstart av praksisprosjekt knyttet til dette feltet. Det opprettes en prosjektgruppe som utarbeider en fremdriftsplan for konkrete tiltak for i gangsetting. Rådmannen får fullmakt til å sette sammen prosjektgruppa. Det forutsettes at prosjektøkonomien budsjetteres inn i de aktuelle virksomhetenes driftsbudsjetter. Vedlegg: Bakgrunn: Det vises til vedtak i sak 06/00465 evaluering av kommunens flyktningepolitikk : Det utarbeides prosjektskisse for å iverksette tiltak for arbeidspraksisplasser innen omsorgstjenesten (bl.a. eldreomsorgen). Prosjektet med økonomidel tas med til bystyret i juni. På grunn av vakanser fremmes saken først nå. Vadsø Kommune mottar hvert år et betydelig antall flyktninger til bosetting. Når flyktninger bosettes i Vadsø får de tildelt en koordinator. På bakgrunn av Introduksjonsprogrammet(IP) for nyankomne flyktninger utarbeides det en individuell plan som skal beskrive den enkelte flyktning sitt personlige løp mot en raskest mulig selvstendig økonomisk tilværelse i Vadsø og Norge. Side 8 av 38

9 Sak 0095/06 IP perioden varer i to år og etter den tid forventes det at flyktningen ikke lenger skal være avhengig av økonomisk sosialhjelp. Det vil si at lønnet arbeid, trygd, studiefinansiering osv skal være fremtidig inntekstkilde. I forbindelse med Introduksjonsprogrammet og de to årene en har på å bli økonomisk selvstendig går flyktningen gjennom et individuelt opplegg basert på tiltakene i Individuell plan. Planen skal beskrive innhold, dvs. hva ønsker en å jobbe med i fremtiden, og tidsfeste det løp for utdanning/praksis som flyktningen og koordinator er kommet frem til. De fleste voksne bosatte flyktninger har et ønske om å raskt bli økonomisk selvstendig. Alle bosatte flyktninger skal gjennomføre minimum 300 timer norskopplæring. Flyktninger har ulik utdanningsbakgrunn, fra mennesker med profesjons- eller fagutdanning til analfabeter. Det er derfor et poeng at den kvalifiseringen de får i introduksjonsprogrammet er like fleksibel som bakgrunnen deres er. Et behov for kvalifisering må ta utgangspunkt i utdannings- og praksisbakgrunnen til hver enkelt. Når det gjelder arbeidspraksis kan dette være ulike ting avhengig av kvalifikasjoner. Det finnes etter vårt syn fire modeller man kan vurdere. Arbeidspraksis er ment til å gi flyktningen en innsikt i hvordan norsk arbeidsliv er, og samtidig styrke videre motivasjon og kvalifikasjon til å følge den individuelle planen mot en snarlig selvstendig økonomisk tilværelse. For å kunne gi flyktninger mulighet til å delta i arbeidspraksis er det av avgjørende betydning at det finnes arbeidsplasser som vil ta imot disse flyktningene. Behovet er større enn tilgangen selv om næringslivet i Vadsø har over flere år bidratt med noen arbeidspraksisplasser. På bakgrunn av vedtaket i bystyret inviteres bystyret til å vurdere ulike løsninger i kommunal regi som kan fremskaffe flere kommunale arbeidspraksisplasser. De fleste av våre bosatte voksne flyktninger kommer fra land i Afrika og Asia, kulturer hvor en er vant med å ta vare på hverandre, basert på storfamilietenkning og særlig omsorg og respektfull ivaretakelse av de eldre. Dette er holdninger som Vadsø kommune har bruk for. Vadsø Kommune har blant sine bosatte voksne flyktninger personer som enten har startet en sykepleierutdanning i hjemlandet, ønsker å ta en slik utdanning i Norge, eller som har erfaring fra å utøve omsorg. Det er i hovedsak kvinner som har denne utdannelsen/erfaringen. Når det gjelder type arbeidsoppgaver som disse flyktningene kan/skal utføre må dette sees i sammenheng med den videre plan den enkelte flyktning har for sin yrkesfremtid. Men det er vel så sikkert at flere hender rundt morgenstell, frokost, ut i friluft, arbeidsstue, annen servering, kveldsstell osv vil bidra til at de eldre og pleietrengende får en ekstra service utover det en kan forvente av en kommunal tjeneste. Vadsø kommune har hatt to prosjekter som har hatt formålet å styrke arbeidspraksisdelen for flyktninger. Det første gikk rundt 2001 med midler bl.a. fra VOX (nasjonalt voksenopplæringssenter) og Aetat og var en kvalifisering fremmedspråklige til det norske arbeidsmarket. Dette skjedde før lov om introduksjonsprogrammet ble vedtatt. Vadsø kommune kjøpte tjenester av OPUS Vadsø slik at målgruppen fikk nødvendig teoretisk fagopplæring koblet sammen med arbeidspraksis. Dette prosjektet ble oppsummert som vellykket da deltakerne kom seg i arbeid. Side 9 av 38

10 Sak 0095/06 Det andre prosjektet prosjekt hjemmehjelp- pågikk i 2004/2005 og hadde som formål å kvalifisere personer til ufaglært arbeid som hjemmehjelp. Prosjektet hadde en veileder frikjøpt i 50 % stilling og omhandlet helsefagteori, etikk og praktisk arbeid. De tre deltakerne har i etterkant vært vikarer i hjemmebasert omsorg Vurdering: Kommunen på sin side vet at det blir kamp om arbeidskraft, spesielt innen helse/ omsorg i årene framover, og dersom man kan etablere praksisplasser innen helse/omsorg, med sikte på å få flere ut i arbeid, vil dette være en vinn - vinn situasjon for begge parter. Formålet med prosjektet fra kommunens side må være at kommunen legger til rette for å rekruttere arbeidskraft fra egen befolkning. Med bakgrunn i at Vadsø Kommune over flere år har bosatt flyktninger, og også i fremtiden skal bosette flyktninger ansees det som viktig og riktig at en tenker nytt og utradisjonelt med hensyn til kvalifisering av de bosatte flyktningene. Et prosjekt med opprettelse av kommunale praksisplasser innen helse og omsorg kan være ett tiltak for å gi flere av disse flyktningene en bedre forutsetning til å nå sine individuelle mål. Likeså vil dette prosjektet kunne være med på å utvikle metoder for hvordan kommuner kan nyttiggjøre seg av kommunale tjenester til bruk for kompetansehevende tiltak for grupper av mennesker som ikke har så lett for å ta del i arbeidslivet. Dette er til nytte både for kommunen og landet for øvrig. Ulike modeller avhengig av kandidatens bakgrunn 1. Kandidater med utdanning fra hjemlandet Vi har bosatte flyktninger som har en profesjonsutdanning fra hjemlandet, for eksempel sykepleie. For disse vil arbeidspraksis være ett av ulike midler til å få godkjent sin utdanning i Norge. For mennesker utenfor EØS - området etter dette vanskeligere enn innenfor. For denne gruppen vil et intensivt norskopplæringstilbud kombinert med arbeidspraksis være tiltak. Det er viktig at kommunen kan tilby eller bestille denne type intensiv opplæring i norsk slik at mennesker som har utdanning ikke bruker unødvendig tid og økonomiske ressurser på norskopplæring over for lang tid. Denne kategorien kan sammenlignes med andre arbeidsinnvandrere for eksempel leger, sykepleiere fra nærområdet (Finland, Sverige) som ofte tilbys intensivkurs i norsk for å kunne arbeide i landet. 2. Kandidater med påbegynt utdanning fra hjemlandet Dette er kandidater med en påbegynt, men ikke avsluttet utdanning fra hjemlandet, og som ønsker å komme raskt i arbeid. I disse tilfelle er arbeidspraksis et middel for å kvalifisere seg for ufaglært arbeid i første omgang, for kanskje senere å kunne bygge på sine erfaringer og delvise utdanning til å oppnå fagarbeiderstatus. For voksne er reglene slik at all realkompetanse (praksis og deler av utdanning) kan telle med som kvalifikasjon for å oppnå fagarbeiderstatus. Vadsø kommune mottar relativt mange familier, og jo raskere disse kommer i arbeid jo bedre er det økonomisk for dem og for kommunen. 3. Kandidater som kun har grunnskole fra hjemlandet Side 10 av 38

11 Sak 0095/06 Kandidater som kommer hit og som har grunnskole fra hjemlandet er kvalifisert for videregående utdanning enten de er unge eller voksne, og dette er et fylkeskommunalt ansvar. Vi har opplevd at fylkeskommunen har avslått søknader om opptak på bakgrunn av at grunnskolen ikke er god nok, selv om Opplæringsloven godkjenner utdanning fra hjemlandet tilsvarende grunnskole. Også fylkeskommunen har ansvar for norskopplæring for kandidater i sitt system. I forbindelse med fagopplæring innen helse- og omsorgsfag, kan kommunen ta sitt ansvar ved å opprette lærlingeplasser innenfor dette fagområdet, ved at kommunen utvider bruk av et allerede eksisterende system for i varetakelse av praksiskandidater. Det finnes allerede en opplæringsadministrasjon i forhold til lærlingepraksis for kandidater innenfor fagopplæringen, og man behøver ikke å lage noe nytt system. Kommunen administrerer i dag praksisdelen av fagopplæring innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget og IKT- faget (til sammen 8 kandidater for tiden). Det er fullt mulig å utvide denne ordningen til å gjelde helsefag med fokus på de målgrupper vi her snakker om, og forsterke denne med nødvendig veiledningsressurs og oppfølging noe ut fra behov for bl.a. norsk språkkompetanse. Ved å legge helseområdet inn i dette systemet, kobler man sammen praksis og utdanning, noe som er i kommunens interesse. Vi ønsker jo flest mulige utdannede ansatte. I denne sammenhengen kan kommunen oppfordre målgruppen til å ta formell fagarbeiderutdanning ved å vurdere å gi stipend mot bindingstid til personer som velger helsefagutdanning: enten hjelpepleier, omsorgsarbeider, det nye helsefagarbeiderutdanningen (sammenslåing av hjelpepleier og omsorgsarbeider) eller sykepleier og lignende. Stipendet kan gå til ekstrautgifter som kandidaten har eller som en honorær verdsetting av utdanningsvilje. Fagutdanning for unge på videregående nivå er et fylkeskommunalt ansvar, men slike tilbud gis også for voksne jevnlig via Studiesenteret og OPUS. Kommunen kan være bestiller av relevant fagutdanning til disse dersom man ønsker det. Kommunen har uavhengig av denne aktuelle saken, arbeidet for å utvide antall praksisplasser for lærlinger også til helseområdet, og man har avventet avklaring rundt det nye helsearbeiderfaget som nå er på plass. Også innenfor denne modellen er man avhengig av motovasjon og vilje fra de aktuelle virksomhetenes side til å ta i mot kandidater. Det må arbeides aktivt med dette temaet. Økonomi Når det gjelder flyktninger dreier det seg her om personer på Introduksjonsprogrammet. Disse har stønad utbetalt som lønn hver måned. I tillegg vil Aetat bidra med praksistilskudd ut fra sine kriterier. Økonomien i prosjektet vil måtte relateres til den enkelte kandidat, avhengig av hvilket av de ulike områdene praksisplassen gjelder for. Kommunens utgifter i form av ressurser til frikjøp av veiledning og eventuelt vurdere stipendordninger vil kunne skje i form av budsjettmessige omdisponeringer og eksterne tilskudd. Når det gjelder administrasjon av lærlingepraksis, får kommunen tilskudd pr. kandidat til dette. Det en kanskje må se på er en form for motivasjonstillegg til deltakerne. Aetat har også en stønad som går til virksomheten som har praksisplassdeltakeren. Stønaden en kan søke på er ca 1170., - kr pr. deltaker p.r. måned. Det vil måtte kartlegges for hvem ulike praksisordninger er aktuelt for og ut fra det beregne de økonomiske utgifter og tilskudd. Side 11 av 38

12 Sak 0095/06 Aetat har selv to prosjekter under oppstart, som også er relevante for dette kommunale prosjektet. Det vil være naturlig å søke et samarbeid om mulig. Det ene er Yrkesprøvingsprosjekt for personer med manglende formell kompetanse, og det andre er fattigdomsprosjektet, som har som siktemål å få utsatte personer inn i arbeid. Forutsetninger fra kommunens side I saken om flyktningepolitikk er et av tiltakene at det opprettes et kommunalt samordningsorgan for flyktningetema. Det vil være naturlig at prosjekt arbeidspraksis forankres der med hensyn til planlegging og ansvarsfordeling. I gjennomføringsfasen vil flere virksomheter være ansvarlige. Det forutsettes en samordning mellom ulike virksomheter i kommunen, bl.a. Sosial, barnevern og flyktning, Pedagogisk senter og aktuelle helse/omsorgsvirksomheter. Det må utarbeides en prosjektorganisering med ansvar og milepæler uansett alternativ. Dersom prosjektet også knyttes til allerede eksisterende lærlingeadministrasjonen videreføres erfaringer og systematikk derfra. Forutsetninger fra kommunens side er at man har en organisasjon som ressursmessig er i stand til å håndtere prosjektet, har tiltrekkelig motivasjon og forståelse og at nok økonomi legges inn i saken. For å opprette et prosjekt som dette kreves det en ressursmessig sterk organisasjon på grunn av formelt veiledningsansvar og uformell tilføring av råd og hjelp ved behov bla. I Vadsø kommune er vi på minimumsbemanning, og det må vurderes av virksomhetene selv om belastningen blir for stor. Det er også slik i dag at virksomhetene har praksiskandidater inne i visse perioder. Dette gjelder personer som er under utdanning. For at organisering av praksisplasser for de ulike formål som er beskrevet er det viktig at veilederfunksjonen er til stede. Kommunen må være villig til å frikjøpe nok veilederressurs eller vil belastningen på virksomheten og den ansatte bli for stor. Prosjektet hjemmehjelp kan være et eksempel her. For at et slikt prosjekt skal være vellykket er det helt avhengig av motivasjonen hos ledelse og ansatte innenfor omsorgsvirksomhetene. Det er snakk om tre virksomheter, og det bør sammen med virksomhetene selv vurderes hvor mange praksisplasser man kan tilby. Man må definere timer og arbeidsoppgaver for kandidatene. Forutsetninger fra kandidatenes side er tiltrekkelig norsk språkkompetanse og motivasjon for denne type arbeid, jfr. hver enkelts individuelle plan. For å administrere og gjennomføre dette prosjektet vil det være viktig at virksomhetslederne og ansatte i virksomhetene i hovedsak er positive til prosjektet. De bør få tilstrekkelig informasjon om prosjektet og viktigheten av deres positive innstilling. Uten dette vil det være vanskelig å oppnå ønsket resultat der flyktninger får arbeidspraksis og de eldre økt service. Det vil også være ønsket at de eldre og deres pårørende blir informert om prosjektet. Det er viktig at så mange som mulig får et eierforhold til prosjektet. Første fase i prosjektet bør gå til informasjon og kommunikasjon om innhold og krav. Rådmannens vurdering er at kommunen i størst mulig grad må bidra til kompetent personale i sine virksomheter, og mener at man bør søke å utvikle praksisordninger som er fleksible nok Side 12 av 38

13 Sak 0095/06 til å tjene flere formål ut fra kandidatenes bakgrunn. Dersom kommunen lykkes vil kunne framstå som en kommune som har laget et system for arbeidskvalifisering på mange måter. Vadsø bosetter mange barnefamilier og særlig for dem er det viktig å komme raskt i arbeid. De skisser vi har laget til ulike praksisplasser vil særlig kunne ivareta denne gruppen, og det vil bidra til at kommunen betraktes positivt når det gjelder bosetting. Dersom prosjektet er vellykket kan man vurdere å utvide det til andre fagområder. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 38

14 INNGJERDING AV SKALLELV BYGD Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: V18 Arkivsaksnr.: 06/00850 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0096/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges fram uten forslag til vedtak Vedlegg: Søknad dat Bakgrunn: Bygdebefolkningen i en del bygder øst for Vadsø by har tatt opp problemet med at sauer og lam trekker inn i bygdene og forårsaker der en del ulemper. Dette være seg breking om natta samt avføring i innkjørsel og til dels på trapper. I møte med kommunen der ordfører og jordbrukssjef har vært tilstede, har det blitt lovet at kommunen vil bidra med en del midler dersom bygdebefolkningen og sauelaget kan enes om et gjerde som freder mot sau samt om hvordan kostnadene knyttet til oppsett av gjerde og vedlikehold av dette skal fordeles. Skallelv bygdelag og Vadsø sankelag har blitt enige om gjerdet og har også fått tilsagn fra Statens vegvesen om at der kan settes opp to elektriske ferister over riksvegen. Vegvesenet vil stå for vedlikeholdet av ristene. Vegvesenet vil også bidra med 30 % av kostnadene. Via SMIL ordningen får laget dekket 40 % av kostnadene, 10 % av kostnadene vil dekkes via egen innsats og de resterende 20 %, dvs opptil kr ,-, søkes dekket av kommunen. Vurdering: Problemet med beitende sauer i tettsteder er ikke av ny dato. Fra gammelt av har beitedyra gått fritt rundt husene og huseiere som ikke ville ha dyra inn på seg, gjerdet disse ut. I Vadsø by var det sågar slik at sauene holdt til på fortauet mens menneskene gikk ute i gata. Tidene har endret seg, og nå er det få som har egen beitedyr, og med det er også toleransen ovenfor sauebreking og saueskit blitt mindre. For å minske konfliktnivået mellom bønder og andre beboere i bygene øst for bykjernen, er det derfor et ønske om å få gjerdet sauene ute fra tettstedene. Ordfører har også på folkemøte lovet at kommunen vil bidra til å få konfliktdempende tiltak på plass. Side 14 av 38

15 Sak 0096/06 Et eventuelt tilskudd vil kunne skape presedens ved tilsvarende saker. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 15 av 38

16 MAURTUA BARNEHAGE - RENOVERING Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 614 A1 Arkivsaksnr.: 06/01099 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0097/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap vedtar å stenge dagens Maurtua barnehage for barnehageformål fra nytt barnehageår. Nye barnehageplasser starter opp i nyåpnede lokaler. Vedlegg: Bakgrunn: Maurtua barnehage er i så dårlig bygningsmessig forfatning av den ikke kan brukes til barnehageformål. Planlagt renovering starter sommer 2006 og vil vare ut året. Det samme antall barnehageplasser tilbys i nye lokaler. Vurdering: Vadsø kommune gjør et formelt vedtak om å stenge Maurtua barnehage for så å gjenåpne i nye lokaler etter renovering. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 16 av 38

17 STØTTE TIL BYGGING AV BINDALSBÅT Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 223 C Arkivsaksnr.: 06/01068 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0098/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap avslår søknad fra Lars Halvor Movinkel om støtte til bygging av bindalsbåt. Vedlegg: Søknad fra Lars Halvor Movinkel Bakgrunn: Lars Halvor Movinkel søker kommunal støtte på ,- til bygging av en halvfemte roms bindalsbåt. Argumentasjonen fra søker er at det kan være av kulturhistorisk verdi for Varanger, og båten skal bygges etter en original hjemmehørende i Kiby og som i mange år var lagret på Vadsø videregående skoles uteområde. På sikt ønsker Movinkel å etablere seg som båtbygger i Varanger og bygge opp et miljø rundt tradisjonsbåter. Prosjektet er verdsatt til Vurdering: Vadsø kommune vurderer saken ut fra hvilken kulturhistorisk relevans den har for kommunen og om vi kan sette dette prosjektet inn i en framtidig utvikling av lokalsamfunnshistoria. Nordlandsbåtene har ikke vært utviklet i Finnmark /Varanger, men har vært eid av fiskere her som andre steder. Det er i hovedsak Nordland og Troms som har sterk historie til denne type båter. Denne type båt er kanskje ikke den mest aktuelle i vår sammenheng. Vadsø kommune og Varanger museum ønsker å utvikle kystkulturhistorien, både gjennom restaureringen av Bietilæanlegget og Prestelvkaia. Vi får også kutteren Kjartan til byen i løpet av august. Disse elementene vil være grunnlaget i en lokalhistorisk tradisjon og også bidra til å levendeliggjøre kystkulturen ved at både anlegget, kaia og Kjartan er tilgjengelig for publikums opplevelse og bruk. Hvorvidt vi da skal bruke ressurser på å bidra til en båtbygging og eventuelt framtidig båtbyggerarbeidsplass kan det stilles spørsmål ved. Båtbyggerrestaurering er et forholdsvis Side 17 av 38

18 Sak 0098/06 smalt område, og både miljø i Tromsø og ved Fartøyvernssenteret i Gratangen har hittil sett ut til å kunne ivareta behov, bl.a. i forhold til restaurering av Kjartan. I tillegg vil dette aktuelle prosjektet stjele ressurser fra det vi allerede har satt i gang og som må driftes og vedlikeholdes. Rådmannen er ikke negativ til prosjektet som sådan, men stiller spørsmålet ved relevansen det har for Vadsø. I og med at fylkeskommunen har eid en slik båt og valgt å ikke ta vare på den, er det mer naturlig å tenke seg at dette, om så, bør være av større interesse i en fylkessammenheng enn i en konkret kommunesammenheng. Denne type båter har eksistert i flere kystsamfunn enn Vadsø. Rådmannen innstiller på avslag på søknaden. Dersom Formannskapet likevel ønsker å imøtekomme prosjektet, kan en mindre sum gi et godt signal. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 18 av 38

19 SØKNAD OM STØTTE TIL KONSEPTUTVIKLING Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: FON Finnut Consult AS Arkivsaksnr.: 06/01243 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0099/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre bevilger kr til utvikling av et konseptet for gjennomføring av HINASmesse. Beløpet dekkes over kommunens utviklingsfond. Vedlegg: Søknad datert Prosjektbeskrivelse Forprosjekt HINAS-messen Bakgrunn: Finnut Consult AS og Norventus AS søker Vadsø kommune om støtte på kr ,- til utvikling av et konsept rundt HINAS-messe. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) ble etablert i Vadsø vinteren HINAS kjernevirksomhet er å fremforhandle gunstige innkjøpsavtaler for norske helseforetak og bedriftens innkjøpsvolum vil eventuelt ligge rundt milliarder kr på årsbasis, når virksomheten er fullt i gang. Produktene og tjenestene som kjøpes inn spenner fra de spesifikke helserelaterte anskaffelsene som medisinsk-teknisk utstyr, legemidler og medisinsk forbruksmateriell til mer generelle kjøp som kontormateriell, møbler, flyreiser og hotellovernattinger. Det er en rekke virksomheter, både nasjonale og internasjonale, som ønsker kontakt med HINAS. Behovet for å besøke HINAS er stort hos alle leverandører av varer og tjenester som ble nevnt ovenfor og dette vil skape en stor reiseaktivitet inn til kommunen. Med bakgrunn på dette ønsker HINAS å utvikle et konsept rundt en årlig HINAS-messe, som gir både HINAS, fagfolk, leverandører og andre en mulighet til å møtes. Konseptet for HINAS-messe inneholder i grove trekk følgende elementer: messe/utstilling Side 19 av 38

20 Sak 0099/06 møteplass/-arena mellom aktører som har interesse av å møte hverandre, f.eks. leverandører og og innkjøper workshops og faglige seminarer interne møter/prosesser for deltakere I tillegg har man tenkt å arrangere forskjellige sideaktiviteter som gjør messen mer interessant for deltakere og gir reiselivsnæringen i Vadsø og Varanger en god mulighet til å tilby sine tjenester til messedeltakere. Dette er en vanlig praksis i forbindelse av denne type større messer. Det søkes om støtte til utvikling av et helhetlig konsept, inklusive aktiviteter og opplevelser, booking, infrastrukturmessig tilrettelegging og innkvartering, rundt HINAS-messen, som ved eventuell realisering blir en av de største årlige arrangementer i Vadsø. Vurdering: Et arrangement som HINAS-messe vil uten tvil ha en stor betydning for Vadsø. Den er i utgangspunktet et viktig markedsføringsvindu for reiselivsnæringen i Vadsø og blir er et stort bidrag til lokaløkonomi. I følge Transportøkonomisk Institutt er et gjennomsnittlig døgnforbruk hos hotellgjester (inklusive direkte og indirekte kostnader) ca. kr 1450,-. Hvis man går ut fra at HINAS-messe vil vare i 3 dager og har 300 deltakere, vil en eventuell HINAS-messe skape en direkte ekstraomsetning på 1,3 millioner kr for Vadsøs bedrifter hvert år, som ville vært av stor betydning, spesielt for lokale overnattingsbedrifter, restauranter og aktivitetsbedrifter. En helhetlig konseptutvikling er viktig i forbindelse med denne type arrangementer. For å få mest mulig ut av en slik messe er det nødvendig at hele opplegget er gjennomtenkt. Dette innebærer både gjennomføringen av den faglige delen av messen (selve utstillingen med tilhørende faglige program) og det sosiale aktiviteter (bespisning, opplevelser osv.). Alt dette må fungere sømløst og krever grundig planlegging. En ser tydelig at prosessen med utvikling at et helhetlig HINAS-messe -konsept er todelt. I utviklingen av den faglige delen må HINAS som faglig arrangør sannsynligvis ha en god dialog med konseptutvikleren, samt en rekke andre involverte aktører. Dette krever uten tvil mye arbeid og utgjør kanskje det viktigste innholdet i selve messekonseptet. Når det gjelder den arrangementstekniske delen, samt sideaktiviteter og opplevelser (altså den praktiske organiseringen av arrangementets alle detaljer), finnes det en rekke profesjonelle bedrifter i Norge som er spesialisert nettopp på dette (reisearrangører og eventselskap), og har et eksisterende redskap for å håndtere denne type aktiviteter, også andre steder i landet. En gjennomgang av prisnivået hos en rekke etablerte reisearrangører viser at man får gjennomført både konseptutviklingen og de praktiske ting rundt arrangementet til under kr , som er beregnet til prosjektets totalbudsjett. For HINAS som oppdragsgiver ville det vært mye enklere å inngå en avtale om utvikling av konseptet og gjennomføringen av arrangementet med en etablert aktør, som allerede har den nødvendige kompetansen og gjennomføringsevnen. En klar ulempe ved dette vil være at Vadsø ikke har noe garanti på lang sikt at HINAS-messe arrangeres i Vadsø. Side 20 av 38

21 Sak 0099/06 Et av prosjektets sentrale målsettinger er imidlertid å bygge opp arrangementskompetanse lokalt i Vadsø, noe som er helt i tråd med Vadsø kommunes vedtatt strategisk satsing om å utvikle Vadsø som en kurs- og konferanseby. Søkerne ønsker å bygge opp en organisatorisk og arrangementsteknisk kompetanse i Vadsø, som bidrar til at Vadsø samtidig blir bedre til stand til å være vertskommune til andre større messer og konferanser. Resultatet for vadsøsamfunnet blir ikke det samme hvis det er noen eksterne spesialistbedrifter som kommer til Vadsø og gjennomfører messen med alle tilhørende aktiviteter. Denne kompetansen og den langsiktige tenkingen kan bidra til at HINAS-messe kan evt. bli et landskjent messekonsept som for eksempel Arendalskonferansen eller Reiseliv, som til sine fagfolk er verdt å besøke hvert år. Hvis vi ønsker å utvikle oss som en kurs- og konferanseby er det helt nødvendig at denne kompetansen finnes i Vadsø. Det er imidlertid nødvendig, i tillegg til den arrangementstekniske og -organisatoriske kompetansen som med dette prosjekt ønskes utviklet, at Vadsø kommune er bevisst også på de andre forholdene som er knyttet til utvikling av Vadsø som kurs- og konferanseby. Disse er eksempelvis både den stedlige og reiselivsmessige infrastrukturen som må utvikles parallelt med kompetansen og det øvrige tilbudet. Mot denne bakgrunn mener rådmannen at søknaden bør taes til følge og tilrår at prosjektet bevilges støtte som omsøkt. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 21 av 38

22 RESSURSBRUK TIL SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK FØRSKOLEBARN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/01353 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0100/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar ressursdisponeringen i forhold til spesialpedagogiske tiltak rettet mot førskolebarn til etterretning. Vedlegg: Bakgrunn: Sakens bakgrunn er oppfølging av bystyrets vedtak i forbindelse med budsjettbehandling for 2005, , jfr pkt. 12 i budsjettvedtaket: Pkt 12. Alternativ modell for tilbud til førskolebarn ved PP senter utredes i nært samarbeid med barnehagene, til formannskapet i mars. Kr ,- Vurdering: Kommunen har etter Opplæringslovens 13-1 ansvar for spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn. Det har vært en økning av behovet for styrking av spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn, jfr. oversikten som viser utvikling fra høsten 2001: 2001/2002: 5 barn med større funksjonshemming 2002/2003: 6 barn med større funksjonshemming 2003/2004: 8 barn med større funksjonshemming 2004/2005: 8 barn med større funksjonshemming: 2005/2006: 8 barn med større funksjonshemming: 2006/2007: 3 barn med større funksjonshemming: Ressursbruk år : Side 22 av 38

23 Sak 0100/06 år Antall barn Fast tilsatt spesialpedagog Engasjert Engasjert assistent førskolelærer Ikke dok. 2 årsverk årsverk 1,4 årsverk , , , ,5 2 0, Faste kommunale ressurser i perioden har vært 2 faste stillinger i spesialpedagogikk rettet mot førskolebarn, 1 fast stilling i logopedi rettet mot hele befolkningen. Disse stillingene budsjetteres over Pedagogisk senter. På grunn av vakanser kombinert med behovsnedgang har det vært en reduksjon fra Engasjerte førskolelærere/tegnspråkfunksjon er tilleggsfunksjoner ut fra behov lagt inn i årsbudsjett hvert år. Fra 2001 og med varighet minst 1 år til har kommunen hatt behov for en stilling knyttet til tegnspråk. Den øvrige styrkingen skyldes barn med sterke funksjonshemminger utover behov for spesialpedagogisk hjelp. Engasjerte assistenter i direkte arbeid med denne gruppen barn er lagt inn i budsjettet for området og varierer ut fra behov. Kommunen får 10 % statstilskudd tilsvarende ca 5 assistentstillinger (ca 1,3 millioner). Denne ressursen fordeles til barnehager etter søknad når der er behov for å styrke gruppene med personale ut fra barn med særskilte behov som ikke kommer inn under definisjon for spesialpedagogisk hjelp. 10 % midlene øremerkete og skal benyttes til tiltak i form av økning av personalressurs, materiell, deling av barnegrupper for barn, tilrettelegging av lokaler osv. Disse ressursene kommer i tillegg til kommunale ressurser rettet mot spesialpedagogisk hjelp etter vedtak, og skal ikke brukes til vedtaksfattede tiltak i henhold til regelverket. Ressursdisponering Man har i den dokumenterte perioden forsøkt å disponere ressursene på en hensiktsmessig måte, og som man ser har behovet for spesialpedagogiske tiltak blitt redusert. Regelen er slik at det i hovedsak settes ressurser inn på barn med omfattende funksjonshemming, der det enkelte barn har behov for mange og ulike typer tiltak. I henhold til Opplæringsloven har alle som innvilges vedtak, rett til foreldreveiledning i tillegg. Det er for tiden ingen barn som man vet om som kan ha behov for større tiltak, og en vakant stilling som spesialpedagog vil ikke bli besatt i nærmeste fremtid. Det kommunale stillingsbehovet fra 2006 vil totalt sett være 3 stillinger, der en er fast og to er variable. Dette er allerede lagt inn i Pedagogisk senters budsjett og oppfyller vedtak om innsparing på ,-. Utover disse ressursene har kommunen utgifter til kommunal logoped som også ligger inne på Pedagogisk senters budsjett. Logopedstillingen er rettet inn mot hele befolkningen. Side 23 av 38

24 Sak 0100/06 Svein Tore Dørmænen rådmann Side 24 av 38

25 LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Bodil Johansen Kostamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 06/01406 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0101/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem uten forslag til innstilling. Vedlegg: Bakgrunn: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) har rettet en henvendelse omkring støtte til sin virksomhet. Forbundet er den største org. innen rusfeltet i Norge med totalt 70 lokallag. I det forebyggende arbeid rettet mot ungdommer i års alderen søkes i forbindelse med aktiviteter i Finnmark, Vadsø Kommune om støtte for Det søkes om 1 annonse à 5.000,- + mva med faktura i september Som takk for støtten fås logo m/link på hjemmesiden ut Vurdering: Ingen Svein Tore Dørmænen rådmann Side 25 av 38

26 HØYERE UTDANNING OG FORSKNING I FINNMARK Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: X7 Arkivsaksnr.: 06/01309 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0102/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap oversender Vadsø kommunes innspill til Finnmark fylkeskommunes strategi for høyere utdanning. Vedlegg: Brev fra Finnmark fylkeskommune Bakgrunn: Alle kommunene i Finnmark har fått invitasjon fra Finnmark fylkeskommune om å komme med innspill til fylkeskommunens strategidokument om høyere utdanning, som skal legges fram for behandling i fylkestinget høsten Svarfrist er I og med at Vadsø kommune i en tid gjennom sitt politiske utviklingsutvalg har arbeidet med tema høyere utdanning i Øst Finnmark, er det naturlig at svaret til fylkeskommunen vedtas politisk. Vurdering: Fylkeskommunen ber om særlig tilbakemelding på følgende områder: Innledning: Vadsø kommunes tilsvar i saken tar utgangspunkt i behov for kompetanseheving i Øst Finnmark. I denne sammenhengen kan det vises til følgende statistiske fremstilling: Side 26 av 38

27 Sak 0102/06 Kartet viser nedslagsfelt for utdanningsinstitusjoner i Norge i en radius på 100 km. For å høyne kompetansen i Øst Finnmark gjennom etablering av kompetanseinstitusjoner er det viktig at følgende premisser ligger til grunn: - Et aktivt samarbeid mellom politikere og næringsliv - Lokal infrastruktur - Man må formulere innhold i framtidige studier basert på lokale/regionale fortrinn - På bakgrunn av geografi og bosetting bør en arbeidsfordeling mellom lokalsamfunn tenkes - Gjennomføringsgrad på videregående nivå må økes (frafall må ned) - Entrepenørkompetanse i hele grunnskoleopplæringen (grunnskole og videregående skole) Disse premissene peker på at alle aktuelle aktører må kunne dra i samme retning og ha et langsiktig perspektiv. Etter Vadsø kommunes mening vil det være to sentrale aktører; kommunene selv og fylkeskommunen. Disse må ha strukturelle fora for dialog med næringslivet slik at behov kan avdekkes og kanaliseres inn i forsknings- og utdanningsrelaterte tema. Finnmarks framtid er avhengig av et sterkt fokus på verdiskaping i en internasjonal konkurransesituasjon (jfr. tradisjonell fiskeindustri). Lokalsamfunnenes utvikling er avhengig av tilførsel av kompetanse for å være i stand til å ta nye utfordringer, og man utfordres i Finnmark på sin tradisjonelle holdning til at utdanning kanskje ikke har vært så viktig. Det handler til syvende og sist om arbeidsplasser og da er næringslivets framtidige kompetanse avgjørende. Forskning og utdanning bør sees i dette lyset. Side 27 av 38

28 Sak 0102/06 Vadsø kommune ser positivt på innspillet fra Finnmark fylkeskommune og mener det er særdeles viktig at kommunene oppfattes som aktive deltakere i denne prosessen ut fra den erkjennelsen av at det er i kommunene folk bor og arbeider og verdiskaping skjer. Vadsø kommune ser det slik at i tillegg til kommunale innspill i saken, bør fylkeskommunen seriøst vurdere å ha representanter fra kommunene med i de arbeidsutvalg som er opprettet i saken. Ad 1. På hvilken måte legges det til rette for høyere utdanning internt i kommunen? Vadsø kommune har i 5-6 år hatt et studiesenter som baserer sine tilbud i hovedsak på nettbaserte og lyd/bilde løsninger. Gjennom organiseringen Mitt i Norden, kan en stor variasjon av tilbud presenteres. I 2005 var 250 studenter registrert på ulike tilbud. Høsten 2006 tilbys 25 ulike kurs, av kortere og lengre varighet ( Studiesenteret har ingen studentvelferdstiltak, ut over å tilby grupperom og samarbeid med biblioteket. Tilbudene er designet av andre institusjoner og er i mindre grad styrt av det som er lokale/regionale behov. Vadsø kommune har tatt initiativ overfor Finnmark fylkeskommune i forbindelse med utbyggingen av Vadsø videregående skole. Det er to grunner til dette: vi ønsker at våre minoritetsspråklige elever som går på voksenopplæringen, spesielt grunnskole, skal inkluderes i et skolemiljø med jevnaldrende, og vi ønsker å legge til rette for ytterligere satsing og utvikling av Studiesenteret som basis for høyere utdanning. Å få samlokalisert kommunens virksomhet med videregående mener vi vil gi gevinster for begge parter. Kommunen ønsker et tettere samarbeid med videregående skoles opplæringsavdeling OPUS, og en samlokalisering er gunstig i så måte. Fylkeskommunen har så langt ikke avklart om et felles byggeprosjekt er interessant for dem. Når det gjelder lokalisering av eventuell framtidig utdanning vil det være brikker som faller på plass i en kombinasjon av infrastruktur og naturlig lokalisering av innhold. Det er fullt mulig å tenke seg en desentral modell der utgangspunkt ligger i eksisterende kompetansemiljøer og fortrinn. Imidlertid, for at dette skal være et utgangspunkt er det viktig at regionen selv har definisjonsmakt og at man ikke overlater lokaliseringstema til utdanningsinstitusjonene selv. På innholdssiden i forhold til framtidige studier/forskning har Vadsø kommune siden 2005 arbeidet med tema. Varangerkonferansen ble arrangert i april 2005 med det formål å peke på framtidige behov. Det er opprettet et politisk utviklingsutvalg som arbeider med høyere utdanning som tema, og ut fra det har kommunen nylig avhold et møte med lokale parter som er opptatt av/ arbeider med kompetanse. Det utpeker seg flere områder som kan være aktuelle å utvikle videre som studier i Øst- Finnmark, så som innenfor kulturnæring, naturbasert tursime, maritim forskning på nye arter og nye bruksområder, språk, olje og gass, internasjonale forhold. En oppsummering av nødvendige vilkår for å få dette til er å ta utgangspunkt i de to elementene som bør ligge til grunn for realisering av høyere utdanning: kompetansegivende studier på ulike områder, og miljø for forskning og utvikling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Side 28 av 38

29 Sak 0102/06 Ad. 2. Hva pågår av forskning i kommunen i dag av eksterne aktører? Vadsø kommune har to institusjoner som har forskningsrelaterte oppgaver: bibliotek og museum. Ut over dette vil forskning være knyttet til enkeltpersoner som gjennom arbeid eller interesser arbeider med forskning under veiledning av eksterne institusjoner. Det er etter vår kjennskap ingen organisert forskning av eksterne aktører, annet enn at området brukes i forbindelse med forskningsrelatert feltarbeid. Ad. 3. Hvilke problemstillinger mener kommunen er sentrale i utarbeidelsen av Strategier for høyere utdanning og forskning i Finnmark? Dersom Finnmark skal videreutvikle en selvstendighet innenfor høyere utdanning og forskning er det flere premisser som å ligge til grunn: 1. Det er vesentlig at man blir i stand til å utvikle bestillerkompetanse på lokalt/kommunenivå. Dette har sin bakgrunn i en erkjennelse av at Finnmark er såpass perifert at studietilbud/forskning må være attraktive for å kunne konkurrere med etablere institusjoner som i seg selv har en treghet/motstand mot å flytte på seg eller desentralisere tilbud. Man må ha et felles fokus både på innhold og organisering. Attraktiviteten ligger i å utvikle tilbud basert på de fortinn som ligger i området og med utgangspunkt i de lokale kompetansemiljøer. Man må altså klare å utvikle nye framtidsrettede studier, samtidig med at tradisjonell kompetansegivende utdanning som bidrar til å opprettholde kvalitet i offentlig sektor er tilgjengelig (lærere, sykepleier, politi etc). Denne premissen fordrer at det legges opp til samarbeid mellom næringsliv og kommunene i utforming av behov, og etablerte interkommunale fora som regionrådene og fylkeskommune kan være aktive i å få dette til. Dersom man skal bli i stand til å kunne etablere tilbud her, vil det være avhengig av at mange nok ønsker det samme. Dersom for eksempel 11 kommuner i Øst Finnmark kan enes om bestillinger inn mot høgskole/universitetsmiljøer med fylkeskommunen som drahjelp, kan det være en suksessfaktor. 2. For at høyere utdannings- og forskningskompetanse skal kunne realiseres i Øst Finmark er det viktig at fylkeskommunen spiller en rolle som regional utviklingsaktør som bidragsyter til å realisere institusjon/er fysisk. Dette handler om yte finansiell bistand til oppbygging av lokal infrastruktur (se dette punktet), både på investerings- og driftsside. 3. Videre vil fylkeskommunen i en prosjektfase være viktig som bidragsyter inn mot miljøer som kan tenkes å ønske å utforme innhold i studier. Disse miljøene finnes i lokalsamfunnene, enten kommunalt eller innenfor næringslivet. Dersom f. eks Øst Finnmark regionråd ønsket å utvikle en særegen turismeutdanning basert på natur og kultur, vil man kunne tenke seg at fylkeskommunen er bidragsyter til å få et slikt innhold definert og lokalisert, men det kan godt tenkes at det vil være lokale miljøer som kan utforme innholdet. Ad. 4. Relevante forskningstemaer i og for Finnmark i tiden framover? Det er mange aktuelle tema som peker framover når det gjelder høyere utdanning og forskning. I denne sammenhengen er fokuset på Øst Finnmark: Side 29 av 38

30 Sak 0102/06 Videreutvikling av den internasjonaliseringen som skjer via Barentsinstituttet med borderology inn mot forretnings - og bedriftsrelaterte områder. Kulturnæringsforskning med utgangspunkt i kulturnæringshager og næringshager Kulturminnevern: arkeologi, geologi og historie Kunstfag Språk i nordområdene Forskningssenter knyttet til småskala matproduksjon innenfor primærnæringene Forskningsbasert framtidige maritime næringer og produkter Kulturforskning i forbindelse med etablering av oljeindustri i Finnmark I tillegg kommer basisutdanninger som kommunene periodevis har bruk for å satse på: med periodisk oppstart: lærer, helsefag, politi etc. Vadsø kommune ser fra til et aktivt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen når det gjelder realisering av høyere utdanning særlig i Øst Finnmark. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 30 av 38

31 RÅDHUSGATA 7 - AVHENDING ELLER RENOVERING Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 614 &46 Arkivsaksnr.: 06/01405 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0103/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre bevilger inntil kr til nødvendig renovering av Rådhusgt. 7. Innefor økonomiplanperioden avsettes midler til fullstendig renovering og ferdigstillelse av lokalene, når nødvendig renoveringsplan foreligger. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Rådhusgt 7 (tidligere Centrum 3) står nå ubenyttet. Bygningen har de seneste årene fungert som kontorlokaler for Barnevern og PPT. Før dette, frem til medio 2000, har lokalene vært tilknyttet sektoren for skolevirksomheter. Den aller seneste tiden er lokalene nyttet av rådhuset som midlertidige lokaler, grunnet renoveringen ved Vadsø rådhus. Det er påvist mugg- og soppdannelser i bygget. Dette stammer trolig fra dårlige konstruksjonsmessige løsninger, mangelfull vedlikehold, da i særdeleshet utett tak og som fører til lekkasjer og fuktdannelser. Rapport av oktober 2005 tilsier at personer med astma, eller som er eksponert/oversølsom for denne typen sporer, ikke bør ha fast tilhold i lokalene. I tillegg til ovenstående, bærer deler av bygget preg av manglende vedlikehold. Det må således påregnes betydelige renoveringskostnader, dersom bygget både ut- og innvendig skal fremstå komplett. Side 31 av 38