-magasinet. Hva bringer fremtiden? Kampen om de beste hodene 04 Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14 Nye satellitter skal sikre nordområdene 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-magasinet. Hva bringer fremtiden? Kampen om de beste hodene 04 Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14 Nye satellitter skal sikre nordområdene 24"

Transkript

1 -magasinet senter for 01 internasjonalisering av utdanning 2015 Hva bringer fremtiden? Kampen om de beste hodene 04 Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14 Nye satellitter skal sikre nordområdene 24

2 MILJØMERKET Trykksak Notert 241 Hva bringer fremtiden? Denne utgaven av SIU-magasinet er tett knyttet til Internasjonaliseringskonferansen i Tromsø i mars Konferansetittelen «Morgendagens internasjonalisering» gjenspeiler også mange av spørsmålene vi reiser i magasinet: Hva er de globale trendene innen studentmobilitet og internasjona lisering av høyere utdanning? Hvilke utfordringer står vi overfor, og hvilke nye muligheter er i emning? Hvilke langsiktige mål bør vi sette oss for å styrke Norge som utdannings- og forskningsnasjon? Hvilke internasjonale studenter ønsker og trenger Norge, og hva skal til for å rekruttere dem? Vi får møte norske og brasilianske forskere og studenter som bygger fremtidens roboter. Vi får vite mer om en ny internasjonal fellesgrad i romfysikk mellom norske og kanadiske institusjoner, som skal sikre farvann i Nordområdene. Vi får innblikk i hva Erasmus-programmene har betydd for Europa, og flere eksempler på spennende prosjekter innen Erasmus+. Blant annet. God lesning! senter for internasjonalisering av utdanning 699 -magasinet UTGITT AV: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), mars ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Solheim REDAKTØR: Kjersti M. Brown REDAKSJON: Runo Isaksen, Kjersti M. Brown, Tordis Marie Espeland og Frøy Katrine Myrhol RÅDGIVENDE GRUPPE: Margrete Søvik, Jon Gunnar Simonsen og Linda Petrine Rutledal FORSIDEILLUSTRASJON: Marius Pålerud UTFORMING OG TRYKK: Bodoni AS OPPLAG: 3500 ISSN: Miljømerket trykksak Kampen om de beste hodene Eirik Newth, Laura Rumbley og Ivar Bleiklie deler siner tanker om fremtidens internasjonalisering. 07 Debatt Hva skal til for at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet? 08 Norske institusjonar er kvalitetsbevisste Likevel er utdanningsinstitusjonane små og ukjende i ein internasjonal marknad, ifølgje Daniel Guhr. 10 Må tenka breiare Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me vil rekruttera, meiner Arne Haugen. 11 SIU ser til Japan Nytt samarbeid mellom Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og SIU. 12 Unikt norsk-japansk masteremne Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. 14 Utvikler fremtidens roboter Norske og brasilianske forskere og studenter utvikler nye roboter i samarbeid. SIDE 14: Forskere og studenter i Ås samarbeider for å lage mobile roboter som kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. Foto: Thomas Haugersveen 18 Satellitter skal sikre nordområdene En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. 20 Å skape europeere Erasmus og Europas utfordringer Simen Ekern skriver om forsøket på å skape en felles europeisk identitet. 24 Utvikler læringsapper på tre språk Universitetet i Stavanger utvikler flerspråklige apper til bruk i sykepleierutdanninger. 25 Vil redde Jesus sitt språk Prosjektet Aramaic Online skal redde turoyo-arameisk, som er i ferd med dø ut. 26 Studentmobilitet: En oppgang, en nedgang Rekordmange norske studenter tar hele graden i utlandet, mens antall utvekslingsstudenter synker. SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), et nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i utdanning. Magasinet utgis to ganger årlig. Tematikk og målgruppe varierer fra utgave til utgave, og gjenspeiler slik SIUs mandat om å være nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i hele utdanningssektoren. SIU-magasinet representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Frå individuell støtte til kapasitetsbygging I ein sporingsstudie frå SIU svarer om lag sytti prosent av respondentane at dei har fått ein relevant jobb etter å ha motteke stipend gjennom dei Norad-finansierte programma NOMA og NUFU. Studien viser også langt på veg at støtte til utdanning av enkeltindivid fører til kapasitetsbygging på institusjonelt nivå. Studien viser at NOMA- og NUFU-programma har bidrege til kapasitetsbygging ved å tilby arbeidsmarknaden i prioriterte land og regionar uteksaminerte studentar med relevant kompetanse, og at kandidatane i stor grad deler denne kompetansen både på arbeidsstaden sin og på andre arenaer, seier seniorrådgjevar Torill Iversen Wanvik, som leia prosjektet ved SIU. Nærare to tusen studentar fordelt på 36 land vart kontakta og rundt 40 prosent av dei svarte. I tillegg vart det gjennomført kvalitative intervju med stipendmottakarar i tre land: Tanzania, Uganda og Nepal. Dei aller fleste respondentane er tilsette i offentleg sektor eller innan høgare utdanning. Kunnskapen frå studien blir delt med fagetatar og premissleverandørar som Norad, Kunnskapsdepartementet, UD, Forskingsrådet og UHR. UTVIKLING: Midlane frå NOMA gjorde det mulig å utvikla utdanningstilbodet vårt vidare, seier Rose Nabirye, leiar ved fakultetet for sjukepleie, universitetet i Makerere, Uganda. NOMA-midlar støtta her ein ny mastergrad i jordmorpraksis og kvinnehelse. (Foto: Runo Isaksen/SIU) Nytt partnarskapsprogram I statsbudsjettet for 2015 vart SIU og Forskingsrådet tildelt 20 millionar kroner for å etablere eit partnarskapsprogram for samarbeid om høgare utdanning og forsking med prioriterte land utanfor EU. Midlane er knytt til Regjeringa sitt mål om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø i Noreg. «INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forsking» vil bli eit program som har som formål bidra til at norske høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar utviklar varige relasjonar med sterke fagmiljø i Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Programmet skal bidra til auka omfang og høgare kvalitet og relevans i det faglege samarbeidet med desse landa, særleg gjennom gode koplingar mellom utdannings- og forskingssamarbeid. Programmet skal leggje til rette for auka samarbeid mellom fagmiljø som vert rekna som framifrå i dag, eller som blir vurdert å ha potensiale for å bli verdsleiande i framtida. Første utlysing vil derfor på norsk side mellom anna vere open for institusjonar som er vertskap for eller partnar i «Sentre for fremragende forskning», «Sentre for forskningsdrevet innovasjon», «Forskningssentre for miljøvennlig energi» og «Sentre for fremragende utdanning». Første søknadsfrist for INTPART: 27. mai KD utarbeider strategi Kunnskapsdepartementet utarbeider for tida ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika det vil seia Brasil, Russland, India, Kina, Sør Afrika og Japan. Denne skal bidra til at norske utdannings- og forskingsinstitusjonar lukkast med å etablera langvarige samarbeid med partnarar i desse landa. Sidan det meste av verdas kunnskapsproduksjon finn stad utanfor Noreg sine grenser, blir internasjonalt samarbeid nøkkelen til ny og verdifull kunnskap, påpeiker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Prioriterte land utanfor Europa og Nord- Amerika investerer tungt i utdanning og forsking, og står også for ein stadig større del av den globale kunnskapsutviklinga. Dersom Noreg skal få tilgang på denne kunnskapen, må me posisjonera oss i konkurransen. Strategien skal vera klar i løpet av hausten Foto: Paul Sigve Amundsen Over 50 millionar til utdanningssamarbeid Medio april lyser SIU ut midlar i fire ordningar: Prosjektmidlar for Nord-Amerika, Nordområdeprogrammet, Nordisk-russisk samarbeid og Eurasiaprogrammet. Omfanget er ikkje heilt avklart, men det vil totalt vere tale om minst 55 millionar kroner. For Nordområdeog Eurasia-programma blir det støtta større, fleirårige tiltak, medan Nord-Amerika støttar meir avgrensa prosjekt. Hovudsøkjar må vere eit norsk universitet eller høgskule. Felles søknadsfrist er 23. september Det blir felles søkjarseminar for dei fire utlysingane onsdag 29. april på Gardermoen. Seminaret er ope både for fagleg og administrativt tilsette som ønskjer å søkje i eitt eller fleire av programma, som har førehandspåmelding. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 3

3 Velkommen til fremtiden: Enda sterkere kamp om de unge, gløgge hodene, både innad land og mellom land og verdensdeler. Og en rekke etiske dilemmaer. TEKST: MARGRETE SØVIK, RUNO ISAKSEN OG KJERSTI BROWN Kampen om de beste hodene : Laura Rumbley, Eirik Newth, og Ivar Bleiklie er innledere under Internasjonaliseringskonferansen HVORDAN TILTREKKE og holde på de unge, og da særlig de flinke med god og rett utdanning? Det blir et hovedspørsmål når eldrebølgen skyller inn over Norge og Europa, mener Eirik Newth. Astrofysikeren Newth er forfatter og formidler av naturvitenskap og framtidsforskning. Han tar utgangspunkt i store trender som påvirker alle sider ved samfunnet. Demografi troner øverst her. Europa trenger 30 til 50 millioner innvandrere for å dekke inn den varslede eldre bølgen, ifølge Eurostat. Også Kina, verdens mest folkerike land, nærmer seg en eldrebølge. Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft kommer til å øke kraftig om år. Det kommer til å bli vinnere og tapere, både nasjonalt og regionalt. Vinnerne er de som klarer å tiltrekke og holde på unge og velutdannede, sier Newth. I og med oljen har vi i Norge ikke trengt å anstrenge oss så mye for å tiltrekke folk og selskaper, ifølge Newth. Men dette kommer til å endre seg. Nå må vi lære å snakke med verden på verdens språk. Bare slik kan vi tiltrekke kloke hoder også i fremtiden. Vi trenger internasjonal kompetanse også for å synliggjøre og profilere landet vårt. Ulike målsetninger Å rekruttere dyktige internasjonale studenter har lenge vært viktig for norske institusjoner, sier Ivar Bleiklie, professor i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ser noen endringer nå. I Norge har det vært et mål å ikke bidra til hjerneflukt internasjonalt. Internasjonale studenter skal i prinsippet hjem. Nå argumenterer flere for at internasjonale studenter som utgjør verdifull kompetanse for norsk arbeidsliv, bør få bli. Så lenge universitetet har eksistert, har det vært en viss friksjon mellom politiske, økonomiske og akademiske interesser, mellom samarbeid og konkurranse, idealisme og nyttetenkning. Spenninger mellom ulike målsetninger vil det alltid være. Anklager om at universitetet instrumentaliseres er ikke noe nytt, sier Bleiklie. Akademisk erfaring Laura Rumbley er forsker ved Center for International Higher Education, Boston College, og tidligere nestleder for ACA. Hun er opptatt av etikk og at universiteter må være forankret i gjennomtenkte målsetninger: Hva de står for og ønsker å oppnå. Kommersialiseringen av særlig internasjonaliseringen utfordrer en slik etikk. Det er enorme pengesummer involvert i internasjonalisering i høyere utdanning, noe som er utfordrende for både institusjoner og agenter. Det er selvsagt ingenting i veien med å lykkes økonomisk, men det er en fare for at finansielle hensyn overskygger den akademiske erfaringen, sier hun. Vi må sørge for at den akademiske erfaringen står i sentrum: studentens læring, forskningen, kunnskapsutviklingen, advarer Rumbley. Også Bleiklie ser en utvikling hvor markedskreftene griper stadig mer om seg og hvor studentrekruttering er blitt «big business» i flere land. Da vår egen regjering høsten 2014 fremmet forslag om studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS, spurte mange seg om også Norge er på vei mot mer marked i høyere utdanning. Det er likevel ingenting som tyder på at norske myndigheter ønsker at våre læresteder skal bli som de britiske, sier Bleiklie, som mener at fortjeneste gjennom betalende internasjonale studenter ville bli vanskelig, siden Norge er et lite ikke- engelskspråklig land i verdens periferi. Global bevissthet Hvor blir det av etikk, global bevissthet og idealisme i Newths framtidsvisjon? Illustrasjon: Marius Pålerud 4 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

4 Det viktigste vi må sørge for, er at den økonomiske veksten i særlig Afrika fortsetter. Alle prognoser tyder på Afrika vil fortsette med full befolkningseksplosjon, fra dagens én milliard innbyggere til fire milliarder i Samtidig er Afrika ekstremt utsatt for klimaendringer. Vi kan ikke fortsette med u-hjelp, de må dra mesteparten av lasset selv. Men hvordan få til det? Først og fremst må vi slutte å suge til oss deres talenter, sier Newth. Nettopp her ligger et stort dilemma, påpeker han. Det store spørsmålet er: Hvordan skal vi få de menneskene vi trenger i Europa uten samtidig å ødelegge for vekst særlig i Afrika? Flyktningbåtene over Middelhavet viser jo tydelig at befolkningsstrømmen går nordover. Her finnes ingen enkle svar, sier Newth. Laura Rumbley ser derimot for seg større geografisk spredning i framtidens studentmobilitet. Det kommer til å bli større muligheter for mobilitet til Afrika og Latin-Amerika, til tross for at utviklingen av infrastruktur og studieprogram hittil går sakte. Men økt mobilitet avhenger av at stadig flere institusjoner etablerer stadig sterkere relasjoner seg imellom, og slik legger til rette for mobilitet av høy kvalitet, sier hun. Samarbeid blir stadig viktigere «Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid» LAURA RUMBLEY FORSKER, BOSTON COLLEGE Rumbley poengterer viktigheten av at universiteter tar sine samfunnsoppgaver seriøst, i en hurtig omskiftelig tid preget av skjerpet konkurranse. Vi håper jo at lærestedenes visjoner og rasjonale er nøye gjennomtenkt og ikke bare selvsentrert. Jeg tror at samarbeid blir stadig viktigere ettersom internasjonalisering blir reelt integrert i læresteder som er opptatt av kvalitet og relevans i høyere utdanning, sier Rumbley. Internasjonalisering kommer til å modnes langt utover mobilitet og handle om viktige anliggender som felles studieprogrammer og mer omfattende internasjonalisering hjemme. Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid. Læresteder kan velge om de vil samarbeide, påpeker Rumbley. Konkurranse, derimot, er de kastet inn i, om de liker det eller ikke. Dette innebærer at institusjoner og nasjonale utdanningsmyndigheter må granske seg selv jevnlig for å se: Hva har vi å tilby? Hva er vår plass i verden og hvordan skal vi samhandle med omverdenen? På globalt nivå er det behov for å kultivere begrepet om samarbeid. Universiteter har en spesiell rolle når det gjelder å adressere de store spørsmålene og utfordringene i vår tid. Og ettersom utfordringene i økende grad spenner over landegrenser, blir internasjonalt samarbeid stadig mer avgjørende. Til tross for at vi lever i en stadig mer konkurransepreget verden, har jeg en dyp følelse av at universiteter kan gå i front og demonstrere hvordan samarbeid kan se ut og gi resultater i stor skala, sier hun. Kunstig intelligens kommer Den teknologiske utviklingen er en annen sentral metatrend. Newth, som er kjent som en teknologiens mann, har imidlertid liten tro på at den teknologiske utviklingen kommer til å ha dyptgripende virkinger på utdanningssystemene med det første. MOOC og andre nettbaserte tilbud til tross, den gode, gamle undervisningen kommer til å bestå. Og mobiliteten også, dette at studenter og lærere beveger seg fysisk over landegrensene, ikke bare virtuelt. Men IKT går over i et nytt gir nå, ifølge Newth, noe som har stor påvirkning også på arbeidsmarkedet. Hittil har vi automatisert mange av de kjedelige jobbene. I framtiden kan også mange «menneskelige» jobber settes ut til maskiner. Smarte systemer og kunstig intelligens kan gi store endringer, mener Newth. Han viser til IBM, som satser tungt på ytterligere automatisering i helsevesenet, hvor mangelen på menneskelig kapasitet er stor og vil bli stadig større. En rekke teknologiske løsninger finnes allerede, men kommer til å bli tatt mye lengre i framtiden. Med automatiserte biler, skip og fly blir det naivt å tenke at ingeniør- eller konsulentjobber er trygge. Framtidens outsourcing går kanskje ikke til call-sentre i India, men til store, internasjonale dataleverandører, sier Eirik Newth. Bevegelige mål I et slikt scenario: Hva og hvor kan man råde dagens unge mennesker til å studere? Vi er i en stor og uoverskuelig endringsprosess, så det kan være en idé å posisjonere utdanningen litt utover, ta pauser innimellom for å sjekke ut hva som skjer i verden. Du sikter på et bevegelig mål i en helt annen grad enn før. Det gjelder å holde mulighetene åpne. Det er vanskeligere enn noensinne å si noe sikkert om framtiden, innrømmer Newth. Laura Rumbley viser til rask teknologisk utvikling og samfunnsendringer. Å forbli tro mot ens misjon, og samtidig kunne håndtere det uforutsette, blir viktig for universitetene. Hun har et konkret forslag. Universiteter vil trenge egne enheter som studerer hva som skjer rundt dem, lokalt, nasjonalt og globalt. De trenger å finne ut hva alle disse utviklingstrekkene betyr for universitetet. Samtidig må universiteter og nasjonale utdanningssystemer jobbe systematisk med å fordele innsats og aktiviteter, for å skape et sunt og balansert tilbud, sier hun. Illustrasjoner: Marius Pålerud Hva er det viktigste norske myndigheter og institusjoner kan gjøre for å bidra til at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet? Ole-Petter Ottersen Rektor ved Universitetet i Oslo «Det aller viktigste er å legge opp studieprogrammer her hjemme som lett lar seg kombinere med delstudium i utlandet. Og så må våre egne lærere være pådrivere for å få studenter til på reise ut. Slik kan det skapes en god kultur» Marianne Aasen Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet ««Vi ønsker at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet ved å sikre støtte til førsteåret i land utenfor EU. Studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden. I vår vil vi ta stilling til hvor sterke økonomiske insentiver vi bør ha for økt internasjonalisering»» Helge Schwitters Norsk studentorganisasjon (NSO) «Det viktigste internasjonaliseringstiltaket vil være å sørge for at alle studietilbud har semestre som åpner opp for utveksling. Økt fokus på de faglige fordelene ved å ta deler av graden i utlandet er også noe jeg savner. Arbeids livet skriker etter språkkunnskaper og kulturell forståelse» Anne Husebekk Rektor ved UiT Norges arktiske universitet Debatt «Et studie- eller praksisopphold i utlandet bør være selvsagt i løpet av studietiden. Det er viktig at studentene tilbys utenlandsopphold hos kvalitets sikrede avtalepartnere med forhåndsgodkjente emner. Studentene må så tidlig som mulig få god informasjon om utreisemulighetene. Felles masterprogram med institusjoner i utlandet kan også være et viktig virkemiddel for forutsigbare utdanningsløp med utenlandsopphold» Kristin Vinje Stortingsrepresentant fra Høyre «Det viktigste vi kan gjøre er å fasilitere internasjonale samarbeids avtaler der utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer får tilgang til ledende fagmiljøer over hele verden. Det er også viktig å sikre gode finansierings ordninger, slik at det er mulig for norske studenter å dra utenlands og at internasjonale studenter kan studere her i landet» 6 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 7

5 Høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg er små og ukjende i ein internasjonal marknad. Men dei er svært kvalitetsbevisste, påpeiker Daniel Guhr. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND FOTO: PETER KLASSON TYSKAR I CALIFORNIA: Daniel Guhr har lang erfaring som forskar og analytikar, blant anna innan tema som studieavgifter, ranking og studentservice. Norske institusjonar er kvalitets bevisste DANIEL GUHR er opprinneleg frå Tyskland, men bur no i California der han er direktør i Illuminate Consulting Group (ICG). Guhr har meir enn 20 års erfaring som forskar og analytikar innan internasjonalisering av utdanning, blant anna med tema som studieavgifter, ranking og studentservice. Nyleg publiserte ICG ein samanlikningsstudie av meir enn tusen engelskspråklege mastergradsprogram ved 15 ulike europeiske universitet, deriblant universiteta i Oslo og Bergen. Fokuserer på kvalitet Frå din ståstad, kva er dei største utfordringane du ser for norske utdanningsinstitusjonar når dei skal tiltrekkja seg internasjonale studentar? I ein global samanheng er det naturleg å peika på at Noreg ikkje er ein kjend studie destinasjon. I tillegg det relativt låge nummeret internasjonale partnarskap ei utfordring, seier Guhr, som også ser norske institusjonar som lite inter nasjonale, generelt. Sjølv om dei akademisk tilsette jobbar utover landegrensene, betyr ikkje dette at institusjonen har ein internasjonal profil. Nokre institusjonar vil heilt naturleg vera ein del av det globale samfunnet, ofte som resultat av at dei ligg i ein storby. Dette fører til ein større del internasjonale studentar og tilsette. I Noreg er det vel berre institusjonane i Oslo og Bergen som kan rekna med slike ringverknader. Kva trur du er Noreg og norske institusjonar sine største fordelar for å få internasjonale studentar til å komma hit? Det viktigaste er nok at institusjonane i Noreg fokuserer på kvalitet. I europeisk samanheng er det dessutan ein stor fordel å kunna seia at som internasjonal student i Noreg kan det henda du får høve til å ta ein kvalitets-ph.d., eller at du i etterkant av studia vert tilboden jobb. Dersom ein samanliknar Noreg med til dømes Spania og Portugal, der det er få jobbar for nyutdanna, kan resultatet av å studera i Noreg faktisk vera ei fast stilling. Å studera i Noreg er ikkje billeg, trass i at de ikkje har studieavgifter, men desse argumenta saman med kvaliteten på institusjonane burde verkeleg bli løfta fram for potensielle studentar. Små forhold Dei fleste norske utdanningsinstitusjonar opererer med små studentkull, dette gjeld også dei engelskspråklege gradene. Korleis kan dette bli kompensert for i internasjonal marknadsføring? At utdanningsinstitusjonane i Noreg er relativt små, kan nok vera ei utfordring. I andre land, til dømes Australia eller Canada, vil større universitet rekruttera fleire studentar frå Kina enn alle norske institusjonar til saman. «Det viktigaste er nok at institusjonane i Noreg fokuserer på kvalitet» DANIEL GUHR DIREKTØR, ICG Rein marknadsføring er ikkje nok til å kompensera for størrelsen, men samarbeid både mellom norske institusjonar og med andre nordiske universitet kan gjera regionen synlegare. Også fellesprogram med utanlandske universitet er ein god måte å få tilgang til fleire internasjonale studentar på, meiner Guhr. I tillegg kan nye grader, særskilt innretta mot talentfulle, internasjonale studentar, også vera effektive i rekrutteringsarbeidet. Treng allmennkunnskap Ein kan nok ikkje seia at det er spesielt sterke band mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv i Noreg. Korleis trur du desse partane kunne ha samarbeida betre om dei internasjonale studentane? Den norske økonomien vert stadig meir global, og dette fører også til større behov for å rekruttera internasjonal arbeidskraft til norske bedrifter. I andre land er det ikkje uvanleg at arbeidsgjevarorganisasjonar driv lobbyverksemd for å få inn fleire internasjonale studentar, som i neste omgang kan bli framtidige tilsette. Me ser også universitet som samarbeider med næringsliv for å rekruttera talent. Eitt eksempel er frå Alberta-provinsen i Canada. Som i Noreg er energi-utvinning ein viktig næringsveg der, og behovet for ingeniørar og ekspertar er difor stort. Ein moderne økonomi er avhengig av fleksibilitet og brei allmennkunnskap, påpeiker Guhr. Til dømes treng ikkje olje- og gassindustrien berre ingeniørar, men også tilsette med kunnskap om business, språk og med skriveferdigheiter. Og dersom næringslivet treng slik kunnskap, kvifor kan dei ikkje til dømes betala med stipend, trainee- stillingar eller framtidige engasjement som ventar etter studiane? Dette er vanleg i mange land. Utdanning som byggestein Daniel Guhr ser at studentane i større grad enn tidlegare har eit val når det kjem til studiestad. Mange dyktige studentar får ofte fleire tilbod om studieplassar, og vil då stilla spørsmålet: Kva kan de tilby meg? Alle er klar over at ei eldrebølgje snart skyljer over både Europa og Nord-Amerika, og at der trengst meir arbeidskraft i tida framover. For mange land er rekruttering av internasjonale talent den einaste måten å erstatta den eldre, erfarne arbeidsstokken på. Noreg burde fokusera på å tiltrekka høgt kvalifisert arbeidskraft, og bruka utdanningsinstitusjonane som ein byggestein i dette arbeidet. Du har lang erfaring i å analysera ulike land si tilnærming til internasjonalisering av utdanning. Korleis ser du at nasjonale strategiar for studentrekruttering, eller mangelen på slike, påverkar det som faktisk skjer på institusjonelt nivå? Sjølv om eg trur norske universitet definitivt kunne hatt bruk for ein landspesifikk rekrutteringsstrategi, er mitt inntrykk at universiteta i Oslo og Bergen går føre, men at andre institusjonar også stadig vert dyktigare. Før utarbeidinga av ein nasjonal rekrutteringsstrategi må nivået på det internasjonale arbeidet i dei ulike institusjonane kartleggast. Dette kan vera eit godt grunnlag for ein strategi som ville koma alle norske institusjonar til nytte, uavhengig av akademisk standard, erfaringar og budsjett. I tillegg må inter- 8 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 9

6 Må tenka breiare nasjonale rekrutteringsstrategiar vera realistiske, også i eit globalt perspektiv, ikkje berre interne ønskedraumar. Husk også at studentrekruttering alltid må ta omsyn til tema som opphaldsløyve og mulige inngangar til arbeidslivet. Du seier at ein ikkje alltid tar godt nok vare på dei internasjonale studentane når dei kjem til campus. Kor viktig trur du dette er for å skapa eit godt omdøme? Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitetsmiljø, noko som kan bli brukt aktivt gjennom til dømes det ein kallar «internasjonalisering heime». Nøgde studentar vert etter kvart nøgd alumni, som kan bli brukt i framtidig rekrutteringsarbeid. Desse vil også gi eit positivt signal om institusjonen til sine framtidige arbeidsgjevarar. Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me ønskjer å rekruttera, seier seniorrådgjevar i SIU Arne Haugen. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND I 2012 FEKK SIU i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å styrka kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og samarbeid med følgjande land: Brasil, Russland, India, Kina, Japan og Sør-Afrika. Merksemda rundt desse satsingslanda handlar om vekst og økonomiske interesser. Den internasjonale dimensjonen i høgare utdanning er i endring, og mange land, også Noreg, ønskjer å samarbeida meir med dei veksande økonomiske stormaktene. Då trengst det meir kunnskap. Grunnlag for strategi Arbeidet har vore delt: I tillegg til ein komparativ studie der Noreg blir samanlikna med ei rekkje andre land, har SIU laga landrapportar om utdanningssystema og eksisterande samarbeid i alle satsingslanda. Rapportane er overleverte til Kunnskapsdepartementet og ligg også i rapportserien på siu.no. Gjer ei investering Du er truleg klar over at Noreg i 2014 avgjorde å ikkje innføra studieavgifter for enkelte internasjonale studentar. Avgjersla er i stor grad teken på grunnlag av den demokratiske tanken om at utdanning skal vera gratis og tilgjengeleg. Kva er ditt syn på denne diskusjonen? Svært mange internasjonale studentar både har råd til, og betaler for, utdanninga si. ICG har estimert at internasjonale studentar brukar om lag milliardar dollar årleg på studieavgifter. Desse studentane investerer i si eiga framtid. For meg er det merkeleg å meina at deira arbeid for å få eit betre liv inneber eit snev av udemokratisk oppførsel. Det finst dessutan forsking som viser at fråvær av studieavgifter faktisk demotiverer dyktige studentar, sidan gratis utdanning kan gje inntrykk av å vera av lågare kvalitet. 10 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET «Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitetsmiljø» DANIEL GUHR DIREKTØR, ICG Her er det informasjon som heilt klart kan vera nyttig for utdanningssektoren, påpeiker Haugen. Han legg til at dette arbeidet også er ein del av grunnlaget for Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika, som skal vera klar hausten Den komparative studien ser på korleis Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland innrettar sitt samarbeid med satsingslanda. Fleire av desse landa har tydelegare mål enn Noreg for kva dei ønskjer å oppnå, seier Haugen. Måla er først og fremst knyta til nasjonale økonomiske interesser. Det handlar om rekruttering, og om kva type kompetanse landet, samfunnet, akademia og arbeidslivet har behov for. Til dømes er Nederland og Danmark heilt klare på at dei ønskjer å rekruttera studentar som blir verande som arbeidskraft, særleg innan naturvitskap og teknologi. Konklusjonar Noreg skiljer seg frå dei andre landa særleg ved idealet om å tenka utdanning og forsking inn i samarbeid med satslingslanda, noko me ser både i UTFORSK-programmet og det nye partnarskapsprogrammet INTPART som SIU har utvikla i samarbeid med Forskingsrådet, seier Haugen. Han meiner likevel det er mykje å henta i å sjå på korleis andre land nærmar seg sine satsingsland. Noreg bør legga vekt på å utvikla betre mål og grunnar for kvifor ein tek i bruk ulike verkemiddel ovafor satsingslanda. Europa har behov for meir arbeidskraft. Difor bør Noreg sjå nærare på kva studentar me ønskjer å rekruttera, og samstundes tenka arbeidsliv. SIU ser til Japan I samarbeid med Innovasjon Noreg skal SIU leggja til rette for at norske utdanningsinstitusjonar kan auka sitt samarbeid med Japan. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND JAPAN ER EITT AV FLEIRE land Kunnskapsdepartementet ønskjer at norske utdanningsinstitusjonar samarbeider spesielt med. No har SIU gått inn i eit trepartssamarbeid med Innovasjon Noreg og Forskingsrådet. Auka kompetansen Dei neste fire åra skal SIU samarbeida tett med begge organisasjonane. Satsinga skal styrka samarbeid om utdanning, forsking og næringsliv, det såkalla kunnskapstriangelet, fortel Else Kathrine Nesmoen, avdelingsdirektør i SIU. Ho legg til at dette er første gongen dei tre aktørane går saman om ei slik satsing. Januar til mars 2015 er seniorrådgjevar Bjarte Håvik ved Innovasjon Noreg sitt kontor i Tokyo for å jobba opp nettverk som norske institusjonar kan nyta godt av i ettertid. SIU no er i ein unik posisjon for å utvikla utdanningsaktivitetar og praksisordningar, meiner Håvik. For å auka internasjonal praksismobilitet for eksempel til Japan bør SIU utvikla partnarskapsprogram som inneber tett samarbeid med næringslivet. Tett kontakt med næringslivet Håvik påpeiker at det meste av forskinga i Japan er finansiert og utført av det private nærings livet. Dette bygger på ein nær og strategisk kontakt med høgare utdanningsinstitusjonar. TENKA NYTT: SIU oppmodar norske universitet og høg skolar til å opne augo for utdanningssamarbeid med Japan. Ill.foto: Else Kathrine Nesmoen/SIU Denne koplinga mellom universitet og næringsliv speglar seg også i at studentane gjerne blir rekrutterte til arbeidslivet før dei er ferdig utdanna. Dette kan bidra til auka forståing for kva japanske studentar ser etter når dei søker seg til internasjonale utvekslingsprogram. Praksis innan næringslivet er jo noko både japanske og norske studentar kan dra stor nytte av under sine utanlandsopphald, legg Håvik til. Ovafor japanske lærestader er det nok viktig å komma med ein konkret plan for kva ein ønskjer å oppnå med samarbeid, trur Håvik. Norske institusjonar som ønskjer meir informasjon om Japan, og som til dømes treng ein døropnar for å få til avtalar med potensielle samarbeidspartnarar, er hjarteleg velkomne til å ta kontakt både medan eg er i Tokyo, og i etterkant, seier Håvik. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 11

7 Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. Med feltarbeid i begge land får studentene en enestående læringsmulighet, sier prosjekt koordinator Elisabeth Cooper. TEKST: SILJE OSLAND LÆRDOM OG BEGEISTRING: En gruppe norske og japanske forskere og studenter besøker Elisabeth Coopers forskningsprosjekt i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat I følge Uchida er dette utfordrende, men tidspunktet for å jobbe for å få flere kvinnelige forskere passer godt med de politiske forholdene i Japan. Foto: Privat Unikt norsk-japansk masteremne Håper japanske kvinner søker Kun 14 prosent av forskerne i Japan er kvinner. Cooper og Uchida håper det tverrkulturelle samarbeidet kan inspirere og motivere flere japanske kvinner til å jobbe med forskning. Vi mener ikke at kvinner er bedre enn menn, men at alle skal ha like store muligheter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn, påpeker Cooper. Emnet kommer til å ha flere kvinnelige forskere som skal undervise. Disse skal fungere som rolle modeller for de japanske studentene. I tillegg kommer faget til å ha kjønnskvoter på femti prosent av hvert kjønn i både Japan og Norge. Siden det er finansiert av Norge, der likestilling står sterkt, kan vi be våre japanske samarbeidsinstitusjoner om å ta opp like mange jenter som gutter i faget, sier Cooper. Akkurat nå har nemlig den japanske regjeringen flere kvinner i arbeid som satsningsområde. Lang planleggingsfase Programkoordinatorene får også føle på de praktiske og kulturelle forskjellene under planleggingen av master emnet. De to landene har semesterstart på forskjellige tider av året, og samfunnsstrukturen er noe mer hierarkisk i Japan. Cooper har erfart at avklaringer kan ta lenger tid å avklare ting med de japanske samarbeidspartnerne enn de er vant til. Som forsker kan det være litt frustrerende at det blir mindre tid «Alle skal ha like store muligheter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn» ELISABETH COOPER KOORDINATOR JANATEX til egen forskning. I det lange løp tror jeg likevel at vi, og ikke minst studentene, har mye å vinne på masteremnet. På Internasjonaliseringskonferansen 2015 i Tromsø forteller Elisabeth Cooper mer om erfaringene fra prosjektet så langt. FELTARBEID: Elisabeth Cooper har vert vertskap for japanske studenter i flere år. Her viser hun to av dem planteøkologien i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat PROSJEKTET HETER JANATEX, Japanese and Norwegian Arctic-Alpine Terrestrial plant Ecology exchange. Målet er å utvikle et felles master emne med feltarbeid i de japanske alpene, på Svalbard og i Tromsø. Studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet (UiT) og japanske studenter ved National Institute of Polar Research (NIPR) har muligheten til å ta masteremnet på ti studiepoeng. Ønsker mer felles forskning Siden både Norge og Japan har arktiske fjellområder, tror professor Elisabeth Cooper ved UiT og programkoordinator i Japan, Masaki Uchida, at både forskere og studenter fra de to landene vil få mye ut av et felles forskningsbasert masteremne. Det er en flott anledning for vår yngre forskergenerasjon til å bli kjent med den alpin-arktiske floraen, og følge med på endringene som skjer akkurat nå, forklarer Uchida. Studentene får også unike muligheter til å lære om floraens likheter og forskjeller i Japan og i Norge. Vi håper at de vil utvikle vennskap på tvers av landene, og at dette vil føre til økt samarbeid mellom norske og japanske forskere i framtiden, påpeker Cooper. Cooper har kjent sine japanske forskerkollegaer i over 20 år, og snakker selv litt japansk. Hun og hennes kollegaer har lenge ønsket å få til et felles norsk-japansk forsknings- og utdanningsprosjekt. Da vi kom over Nordområdeprogrammet, så vi endelig muligheten til å få nok midler til å kunne utvikle noe felles. Ti heldige studenter Ansatte fra begge land skal undervise. I år skal to studenter teste faget, og i 2016 starter det opp for fullt med ti masterstudenter. Da begynner også feltarbeidet i Tromsø- området og på Svalbard, noe som blir spesielt for de japanske studentene. Året etter skal studentene besøke de japansk alper og Svalbard. Japanske studenter får sjelden mulighet til å reise til utlandet. Dette er en fantastisk anledning for dem. I tillegg får både norske og japanske studenter lære om en helt annen verdensdel og kultur, sier Cooper. 12 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 13

8 Mobile roboter kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. Norske og brasilianske forskere og studenter samarbeider om å lage roboter som opererer på egenhånd. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN, RUNA HESTMANN UTVIKLER FREMTIDENS ROBOTER FREMTIDENS TRAKTOR: Landbruksroboten er utviklet av norske og brasilianske masterstudenter, og kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år. F.v. forskningstekniker Lars Grimstad, stipendiat Cong Dung Pham og masterstudent Kristian Hoås. NEDE I LABORATORIET på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står maskinen som kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år: En landbruksrobot på hjul, bygd i fjor, av norske og brasilianske masterstudenter på NMBU og Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ). En av dem er forskningstekniker Lars Grimstad. Han forklarer at landbruksroboten er utviklet til å kjøre på jorder, og skal gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig, rimeligere og mer effektivt. Landbruket drives i dag med tunge maskiner for å rekke overalt på jordene. Resultatet er ofte at traktorene ødelegger jordstrukturen når de for eksempel pløyer, «Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke» i tillegg til at de også bruker veldig mye drivstoff. Et bedre alternativ er å bytte disse ut med flere lette, billigere og selvgående roboter, sier han. Tar egne avgjørelser Studentene på Ås kommer nå rett fra en måneds opphold på universitetet i Rio. I Brasil har de jobbet med å utvikle autonome roboter, som tar egne avgjørelser og dermed kan erstatte mennesker i produksjonsprosesser. DAGFINN KLEM HAFNOR MASTERSTUDENT, NMBU Dette er viktig for landbruksroboten, siden målet er at den skal kjøre alene uten å bli styrt av mennesker. For tiden er dette det største utdannings- og forskningsprosjektet med Brasil på NMBU. Hele 14 masterstudenter, samt doktorgradsstudenter er involvert. Førsteamanuensis Pål From leder prosjektet fra norsk side, som får støtte gjennom CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation. Målet er å tilby de norske og brasilianske masterstudentene felles, intensive kurs i avansert robotikk både på NMBU og UFRJ, men også å involvere dem i forskning på fagfeltet. Dette er noe brasilianske institusjoner er særlig gode på, mener From. Vi tror det er nyttig å knytte undervisningen så tett opp mot forskningen som mulig. I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningsprosjekter, ofte med næringslivet, som også betyr at masteroppgavene deres tar utgangspunkt i reelle problemer, sier From. Mens NMBU er særlig gode på mekanikk og maskinfag, høster de norske studentene av UFRJs lange erfaring med mobile roboter, siden de har en egen avdeling for robotteknikk. Mobile roboter har blitt mindre forsket på enn industrielle roboter. Årsaken er at det er mye vanskeligere, og det er større utfordringer. Når det gjelder landbruksroboten, skal den være i en åker, hvor det er både dyr og mennesker den ikke må kjøre på. Kravene til presisjon og sikkerhet blir derfor mye høyere enn for en lakkeringsrobot som står fast i et industrilokale. Men vi har sett at mobile roboter er et fagområde i vekst, bare tenk på hvilken utvikling droner har hatt. Derfor ønsker vi å ha dette faget på begge universitetene, sier From. Få landbruksroboter i Norge På Ås forsker derfor studentene på bedre metoder å drive landbruk. Den mobile landbruksroboten har en ramme i midten hvor man kan plassere ulike verktøy for å så, kalke og luke ugress. Dagfinn Klem Hafnor, Rasmus Lillekvelland og Kristian Hoås utvikler et så-verktøy sammen med brasilianske masterstudenter. Fordelen med lettere maskiner som sår rett i jorda er at en får mindre jordbearbeiding. Det gir mange miljømessige fordeler; mindre jord vaskes ut, det blir mindre fosfor i elvene, og du får færre klimagasser i jordbruket, forklarer Hafnor. Han mener at det norske landbruket drives veldig tradisjonelt, og at det er lite forskning på nye såmetoder. Det er få landbruksroboter i Norge, for å si det sånn, sier han. Kristian Hoås viser frem en testmodell for å så korn, som de designet sammen med masterstudentene i Brasil. Tilbake i Norge har de så 3D-printet ut noen av delene. Den skal til slutt festes i rammen på landbruksroboten som et verktøy. Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre. Med denne testmodellen skal vi kunne måle hvor mye energi som trengs for å drive kornene ned i jorda, forklarer han. Hva har vært den største fordelen med å samarbeide med de brasilianske studentene? De har mye erfaring med mobile roboter, og hjalp oss med å lage bevegelige deler på såmaskinen. I tillegg er de gode på designprogrammet SolidWorks, som vi bruker til å tegne robotene, sier Rasmus Lillekvelland. 14 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 15

9 ROBOTIKK: Vi bruker denne muligheten til å skape et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende det de har i Brasil, sier førsteamanuensis Pål From (under). SÅMASKIN: Masterstudent Kristian Hoås (t.v.) viser frem en testmodell for å så korn, som skal sitte som et verktøy på landbruksroboten. Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre, sier han. Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil. Studenter jobber sammen Mobilitet, at partnerne reiser til hverandre hvert år for å forske og studere sammen, er en viktig del av samarbeidet de har, forteller postdoktor Antonio Leite på UFRJ i Brasil. At norske og brasilianske studenter tar de samme kursene, workshopene og seminarene gjør at de får utvekslet kunnskap og erfaringer fra suksesser og feilsteg. De norske studentene får muligheten til å samarbeide med brasilianske studenter, som går en lengre mastergrad på tre år og har mer forskningserfaring. De brasilianske studentene får på sin side jobbe sammen med studenter som har en annen type ekspertise enn dem, sier Leite. Han tror det største utbyttet for de norske studentene er at de får forske i masteroppgaven sin. Dette vil gi dem den nødvendige erfaringen for å søke på en doktorgradsstilling, eller hjelpe dem å komme inn i arbeidsmarkedet. «Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil» RASMUS LILLEKVELLAND MASTERSTUDENT, NMBU NMBU og UFRJ har lenge hatt rene forskingspro sjekter. De startet dette prosjektet gjennom CAPES-SIU-programmet etter at de innså at de trengte å tilby studentene et mer avansert kurs i robotikk, også etter innspill fra næringslivet i Brasil. Pål From tror at samarbeidet har økt kvaliteten på undervisningen på begge institusjonene, særlig på masternivå. Vi bruker denne muligheten til å skape et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende det de har i Brasil. For deres del er masterstudentene mer spesialiserte siden de ofte er finansierte gjennom forskningsprosjekter, så her får de muligheten til å jobbe med andre tema. For eksempel landbruksrobotikk, som er et fag UFRJ tidligere ikke hadde mye erfaring med, sier han. Samarbeider med næringslivet I tillegg til landbruksrobotikk-prosjektet gjennom CAPES-SIU-programmet, er flere av masterstudentene involvert i andre p rosjekter sammen med UFRJ og næringslivet. Industrien etterspør studenter som har praktisk erfaring. Studentene får derfor gode masteroppgaver fordi industrien gir innspill hele tiden, forteller Pål From. Øystein Olesen jobber med en robotarm til en skinnegående robot i et av Statoils forskningsprosjekter i Brasil, DORIS. Den delvis selvgående roboten skal drive overvåkning på oljeplattformer, og utføre enkle oppgaver hvor en helst vil unngå at mennesker oppholder seg. Hovedpoenget er å flytte mennesker ut av farlige arbeidsforhold på oljeplattformene, som steder hvor det er mye ventiler med varme og gass. Du fjerner også den menneskelige faktoren med at arbeidere gjør jobben ulikt, samme hvor flinke de er, sier Olesen. Han skriver masteroppgaven sin i samarbeid med både Statoil og det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Jeg har bare hatt ett møte med Petrobras så langt, men det er gøy å høre hva de får ut av det fra et kommersielt ståsted. De legger vekt på sikkerhet, men også lønnsomhet, at produksjonen ikke skal stoppe opp på plattformene. Roboten vil registrere problemer og fikse dem fortere enn mennesker kan, sier studenten. Miljøovervåkning på korallrev Også Christine Spiten har kontakt med både UFRJ og et selskap i San Fransisco i sin masteroppgave. Hun kommer løpende rett fra møte med leverandører av sensorer til en mobil undervannsrobot som kan drive miljøovervåkning av rev, både i Norge og Brasil. Roboten har vært testet ut på det store korallrevet Barra Grande. Uten korallrevene er det ingenting som vil beskytte hjemmene til de menneskene som bor der mot bølgene. En mobil robot kan gjøre forskning og overvåkning i havet tryggere og billigere enn hvis du skulle sende ned dykkere til å gjøre den samme jobben, forklarer hun. Selve roboten er klar, den kan til og med kjøpes. Nå mangler bare sensorer for å måle blant annet oksygen og ph-verdier, og mer testing. Masteroppgaven min leveres 15. mai, jeg «I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningsprosjekter» PÅL FROM FØRSTEAMANUENSIS, NMBU håper jeg har løsningene klare før det. Ikke på Felleskjøpet enda På Ås har masterstudentene tro på at landbruksroboten deres har en lysende fremtid i det norske landbruket. Det finnes forskjellige grupper som forsker på lignende landbruksroboter i verden, men ingen har kommet særlig langt. Vi mener selvfølgelig at vårt konsept er bedre enn alle andres, sier Lars Grimstad. Hvorfor er deres konsept best? Vi har jo tenkt på alt, sier Grimstad og ler. Han utdyper: Det er klart at det finnes mange fremgangsmåter, men det norske landbruket er forskjellig fra for eksempel Italia. Vi må lage maskiner som er tilpasset forholdene her. Masterstudentene har allerede plukket fra hverandre og testet landbruksroboten flere ganger. Det neste steget blir å få den selvgående uten menneskelig styring. Vi skal jobbe med å få litt sofistikert styring på den, så er den klar til enkel testing i mai, sier Grimstad. Helt klar for markedet blir den nok likevel ikke ennå. Eller, det er det kanskje først det norske landbruket som må bli klar for roboten, tror studentene. Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke, sier Dagfinn Hafnor. SAMARBEID MED BRASIL Formålet med «CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation» er å øke samarbeid mellom norske og brasilianske høyere utdanningsinstitusjoner gjennom mobilitet og felles undervisningsaktiviteter. I tillegg støtter programmet bredere samarbeid som også omfatter forskning og innovasjon. Prosjektet «Advanced Robotics» varer fra , mellom NMBU i Norge og UFRJ i Brasil. Deltakerne er både forskere og studenter på master- og doktorgradsnivå. 16 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 17

10 En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. Den skal innebære et teknologiskifte til nano og bidra til å øke sikkerheten for folk og miljø i nord. TEKST OG FOTO: RUNO ISAKSEN Satellitter skal sikre nordområdene JØRAN MOEN ER PROFESSOR og instituttleder ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, og ekspert på romteknologi og -forskning. I en årrekke har hans fagmiljø samarbeidet med tre kanadiske universiteter, med støtte fra blant annet Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika, som SIU forvalter. Nå jobber de mot å forsterke samarbeidet ytterligere, med en internasjonal fellesgrad i romfysikk. En fellesgrad er den optimale samarbeidsmåten. Da vil vi få høyere kvalitet i utdanningen, internasjonale impulser, og sikre rekruttering av de beste studentene internasjonalt, sier Moen. De første studentene skal tas opp i Overvåkning trengs Samarbeidet handler om sikkerhet i luft og vann i det sårbare arktiske nord, hvor næringsvirksomheten øker samtidig som klimaendringene går sin synlige gang. Romteknologi, med forskningsraketter og ROMVÆR: Jøran Moen (t.h.) og Ian Mann viser fram den lille proben m-nlp, som tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet for å måle romværforstyrrelser. -satellitter, er ideelt for overvåkning av nordområdene, ifølge Moen. Vi er en nasjon med store havområder og stort forbruk av romtjenester. Det er økt press på nordområdene, så det er moralsk uansvarlig ikke å overvåke området bedre. Men da trenger vi bedre verktøy, sier Moen. Romværvarsel kommer Bedre verktøy er nettopp hva fagmiljøet hans utvikler. Tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet et instrument for å måle romværforstyrrelser. Det ser ut som en liten nål og heter m-nlp (multi-needle Langmuir Probe). Instrumentet skal om bord på den norske satellitten Norsat-1, som skal opp i 2016, og elektronikkbedriften Eidel kvalifiserer det nå for ESAs romværsatellitter. Virvling og turbulens skyldes energier fra sol og solvind. I dag finnes ikke god nok teknologi til å varsle sikkert om slike ekstreme forhold. Tidligere instrumenter kunne gjøre én måling i sekundet, vi gjør nå målinger i sekundet. Vi har verdens beste turbulensmåler. Med den installert i mange satellitter, kombinert med bakkemålinger, kan vi forutsi navigasjons- og kommunikasjonsforstyrrelser i nordområdene. Dette er et stort skritt videre mot praktisk romværvarsel for kravstore brukere av navigasjons- og kommunikasjonstjenester, sier Moen. Under nordlys viser kompasset feil og GPS får problemer. Presist romværvarsel vil være spesielt viktig for skipstrafikk og offshore-installasjoner som gjør komplekse operasjoner under vanskelige forhold, mener Moen. Sjansen for ulykker vil bli redusert. «Mission-based» fellesgrad Fellesgraden skal være «mission-based». Moen ser for seg et opplegg med 20 studenter som er avhengige av hverandre for å nå et felles mål, som kan være å skyte opp en forskningsrakett. Når ditt arbeid betyr noe for mange andre, skaper det positivt press. At vi alle er med på å utvikle noe helt nytt, er ekstra motiverende. Studiet blir unikt ved at studentene jobber så hands-on; de får være med på alt arbeid fra bygging av raketter og instrumenter, via teori og modellering til analyse av data fra oppskytinger. Planleggingen av fellesgraden går for fullt. Moen ser for seg minst en kanadisk og europeisk partner. I tillegg kommer romindustrien, da gjerne en internasjonal partner, med tanke på tilgang på satellittplattformer. Ledere i nord Studentrekrutteringen er for lav både i Canada og Norge. Ett viktig mål med felles graden er å tiltrekke de beste hodene «Vi har verdens beste turbulensmåler» JØRAN MOEN PROFESSOR til romteknologi og -forskning, sier Ian Mann, professor ved University of Alberta. Interkulturell interaksjon er også viktig. Gjennom fellesgraden kommer vi også til å utvikle nettverk og ledere i nord, påpeker Mann. Internasjonalisering er helt nødvendig for å skjerpe skaperevnen og tiltrekke internasjonale studenter. For at vi i Norge skal bli verdensledende, trenger vi å bygge opp et sterkt, internasjonalt konsortium, og satse langsiktig. Semestermobilitet viser seg å være vanskelig å få til. Det trengs formalisert gradssamarbeid også av den grunn, sier Moen. Framtiden er nano Framtiden ligger i nanoteknologien, slik Moen ser det. Det handler om å miniatyrisere. Det som store og kostbare satellitter gjør i dag, skal små nanosatellitter gjøre i morgen. Det er min visjon. Vi snakker om satellitter på størrelse med en melkekartong og vekt ned mot ett kilo. Jeg ser for meg en sverm av slike små satellitter over nordområdene. Da får vi en sikker overvåkning som samtidig er økonomisk og miljømessig forsvarlig, sier Moen. Dagens satellitter er gjerne på flere hundre kilo og går i en bane 700 til 800 kilometer over jorda. Når de må «parkeres», forblir de i rommet som søppel. Nanosatellitter vil derimot gå i bane på 300 til INDREFILET: Nanosatellitter går i bane 350 km over jordoverflaten. Nordlys beveger seg mellom 100 og 500 km over bakken. Tenk om vi kan få satellitter i 350 kilometers høyde midt i indrefileten over nordområdene, sier Jøran Moen. (Foto: Norsk romsenter) CANOROCK CaNoRock ( ) er et studentmobilitetsprogram med støtte fra Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Over 200 studenter har deltatt. I 2013 ble CanoRock ph.d.-skole opprettet. Partnerinstitusjoner: Alberta, Calgary, Saskatchewan, Bergen, Tromsø, Oslo og Universitetssenteret på Svalbard. CaNoRock tilbyr blant annet feltkurs på Andøya Rakettskytefelt to ganger i året, med plass til 20 bachelorstudenter. Norge har to satellitter i bane rundt jorda. AISSat-1 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Tvillingen AISSat-2 ble skutt opp i juli Norsk Romsenter og Kystverket har planer om flere satellitter. 400 kilometers høyde, og brenne opp etter endt tjeneste. Industri, næringsliv og myndigheter må være med og definere behovene. Men vi akademikere må være på banen, være visjonære og jobbe for å finne på løsninger på framtidens behov, sier Jøran Moen. Norges posisjon blir sterkere Når det gjelder finansiering av plattformer, er man avhengig av støtte fra Canadian Space Agency (CSA) og Norsk romsenter. I tillegg kommer Andøya Space Center, som drifter oppskytningsbasene på Andøya og Svalbard. Vi ser at det internasjonale samarbeidet tiltrekker dyktige studenter. Slik får romvirksomheten i Norge tilgang til flere kandidater med relevant teknologierfaring, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk romsenter. Prosjektet bidrar til økt FoU-samarbeid mellom Norge og Canada på flere viktige områder, som romværvarsel og kommunikasjon i Arktis. Det er med på å forsterke Norges posisjon i internasjonal romforskning og bidra til teknologiutvikling og innovasjon. 18 [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] 19

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016 Workshop om prosjektsøknader SIU Stavanger 8. mars 2016 Informasjonsmøter: Tromsø: 4. april, kl. 12-16 Trondheim: 5. april, kl. 12-16 Oslo: 6. april, kl. 12-16 Bergen: 7. april kl. 11.30-15.30 Mer informasjon.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Kva skal eg snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det vi treng

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015

Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015 Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015 Sporingsstudien Tre hovedspørsmål Om, hvor (geografisk og sektor), får de anvendt sin kompetanse? Et hovedperspektiv: forholdet mellom individuell og institusjonell

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer