Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke Region: Sør-Øst Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke 17-20 Region: Sør-Øst Dato: 16.4 13.5.2015"

Transkript

1 Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke Region: Sør-Øst Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel Lokale/ regionale media Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Hedmark ØHD etablering 7 kommuner har etablert et tilbud: Ringsaker: Etablert ved Tømmerli sykehjem i Brumunddal Kongsvinger: Interkommunalt tilbud etablert ved sykehuset i Kongsvinger, sammen med Grue, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal kommuner. Os: Etablert sammen med Holtålen og Røros kommuner på Røros. De resterende har planer for etablering innen : Trysil og Engerdal: Etablerer tilbud ved sykehjemmet/helsesenteret i Trysil Elverum, Åsnes, Våler, Stor-Elvdal etablerer tilbud i de gamle lokalene til sykepleierutdanningen på Elverum, vegg i vegg med sykehuset. Åmot etablerer tilbud alene. Tynset, Tolga, Alvdal, Rendalen og Folldal: Det etableres interkommunalt tilbud på Tynset ved Tynset sykehus i regi av «Fjellhelse-prosjektet». Tynset kommune har ansvaret for framdriften i prosjektet. Hamar etablerer tilbud alene. Stange og Løten etablerer et tilbud ved Tømmerli sykehjem i Brumunddal i samarbeid med Ringsaker kommune. Sykehuset er bekymret for kvaliteten på tilbudene, særlig etter De ønsker å etablere et organ/rapp.system som kan overvåke kvaliteten. Saken er drøftet i sykehuset og kommunenes overordnede samarbeidsutvalg som har gitt sin tilslutning til at det jobbes videre med en konkretisering. t.o Bør være oppmerksomme på det(konst. Regional koordinator sin kommentar) Status samhandling innhentet fra FM embetet

2 Utfordringer knyttet til avtalene Det har vært en økning i antallet utskrivningsklare pasienter fra 2012 til Summen kommunene har betalt har økt fra 17 til 22 mill. kr. Kongsvinger og Elverum bruker mest. Generelt kan det se ut til at det er de pasientene som er mest krevende for kommunen å ta i mot som blir liggende lenger. Dette er pasienter med behov som gjør at kommunene ofte må sørge for ekstra bemanning for å kunne ta seg av dem. Disse pasientene tar i følge sykehuset opp plasser som burde vært belagt av pasienter med behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Bør være oppmerksomme på det(konst. Regional koordinator sin kommentar) Overordnet samarbeidsutvalg Sykehuset Innlandet har fordelt midler til følgende samhandlingsprosjekter i Hedmark Veiledning og kompetanseheving. Konkretisering utover veiledningsplikten plikten. Samarbeid mellom Elverum kommune og Elverum /Hamar sykehus og med utgangspunkt i utskrivningsklare pasienter. Etablering av godt og effektivt pasientforløp på tvers av 6 kommuner i Glåmdalsregionen og Kongsvinger sykehus. Brukermedvirkning ønskes aktivt med. Ansvarlig person i OSU ikke avklart. Kr Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Aust-Agder Brukermedvirkning Vi har gjennomført forløpstilsyn i tre kommuner nå. Brukermedvirkning er en utfordring, også fordi utskrivningene går så fort at det er begrenset hvor mange vurderinger som gjøres ut over det rent behandlingsmessige i sykehuset. Det er grunn til å spørre seg om man har mistet et perspektiv på veien, nemlig «pasienten i sin helhet» - mens saken, sykdomsproblemet blir løst. Kanskje var det en grunn til at gamlefar falt som ligger utenfor ortopedens kompetanse. Og er det kommunens ansvar å nøste opp i alene? Medisinsk faglig kompetanse i hjemmetjenesten Vi har siste månedene avsluttet to klagesaker rettet mot hjemmesykepleien. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet.

3 I begge sakene ble pasienten innlagt sykehus etter 2-flere ukers tap av allmenntilstand, men uten at pleierne som gikk der regelmessig gjennom døgnet vurderte om det kunne være somatiske, medisinske grunner til tapene. Sett tilbake gjennom journal var det mange indikasjoner på dette, men det ble ikke identifisert og gjort noe med. Vi har også gjennom pasientforløpstilsynene sett at det er et stort potensiale for å ta den medisinsk faglige kompetansen i bruk, og styrke den. Organisering av tjenestene omkring pasienten Kommunens pleie- og omsorgstjeneste representerer kontinuiteten omkring pasientene. Når det identifiseres behov, enten det er for legehjelp/legetime, tannlege, fysioterapi, tilpasning av hjelpemidler el.l., så bør kommunen ta ansvar for at så skjer. Dette er det i varierende grad praksis for, fortsatt er det nok holdninger til at pasienten som hjemmeboende skal ordne opp i det meste selv. Uten at det reelt er vurdert om pasienten kognitivt eller praktisk er i stand til det. Ansvaret for å følge med på, og følge opp, bør være det samme om man er hjemmeboende eller institusjonspasient. Det som er forskjellig er betalingsordninger mv.. Dersom det kommunale ansvaret for å sikre pasienten de tjenester han eller hun har behov for var de samme om han/hun bor hjemme eller i institusjon, at behov ble identifisert og tiltak iverksatt og evaluert, ville flere kunne klart seg lenger hjemme. Organisering av de kommunale tjenestene Arendal har en KØH-enhet med 12 senger, som vertskommune for et samarbeid med 8 kommuner i Østre Agder. Det er i alt vesentlig Arendal som bruker disse plassene. Grimstad er under planlegging og snarlig oppstart av to senger, om dette fører til at de etter hvert trekker seg ut av det interkommunale samarbeidet gjenstår å se. Slike interkommunale løsninger har mye for seg hva gjelder kompetanse og legeressurs/tilsyn, men det fjerner en viktig del av de kommunale helse- og behandlingstjenestene / tilbud fra kommunen. En kompetanse som egentlig bør bygges ut i alle kommuner. Dette er et dilemma. Når nå sykehuset (SSHF) uttrykker ønske om å legge enheten til sykehuset, lokalisert til/sammen med legevakten, vil Bør være oppmerksomme på det(konst. Regional koordinator sin kommentar) Bør være oppmerksomme på det(konst. Regional koordinator sin kommentar)

4 dette ytterligere fjerne KØH-sengene fra de kommunale helse - og omsorgstjenester og fastlegene. Dersom samlokalisering med legevakt var utenfor sykehuset, kunne man imidlertid tenkt at dette kunne være grunnlag for et kommunalt / interkommunalt «helsehus». Problemstillingen er først og fremst at man ikke tydelig nok fra sentralt hold har signalisert hva KØH skal være til for: Er de til for sykehuset, slik at de unngår såkalt unødvendige innleggelser, eller skal det være til for pasienten som kan få behandling nærmere der de bor og der tilbudet og tiltakene utvikles med kommunal regi og kontroll. Jeg ville tro det siste var viktigst, men dette perspektivet har i liten grad sykehuset. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Buskerud ØHD etablering Alle kommuner har nå etablert eller søkt om tilskudd for å etablere enhet for kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen Det er kun fire kommuner som ennå ikke har tilbudet i drift. Av disse skal en kommune, Nore og Uvdal, etablere tilbud alene innen fristen, mens tre kommuner (Kongsberg, Flesberg og Rollag) vil etablere et felles tilbud på Kongsberg, som midlertidig vil holde til i lokaler ved Kongsberg sykehus ved oppstarten og inntil nybygg sammen med legevakten er på plass. FM har ennå ikke detaljer for tilbudet i Nore og Uvdal men vil jobbe med saken. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus, Ble arrangert i regi av Helseavdelingen ved Jorunn Hunderi, seniorrådgiver ansvarlig for området. Orientering om fremdriften av «Nye retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste», kapasiteten i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og presentasjon av Aurskog-Høland modellen(tverretatlig samarbeid barn- og unge) sto på agendaen. Når temaet overvekt hos barn ble behandlet, var det mange kommuner som ga uttrykk for at det var vanskelig å henvise barn/familie til bl.a. AHUS, når barnet var så overvektig at det trente behandling der. t.o. Program og presentasjoner Status samhandling innhentet fra FM embetet

5 Rehabiliteringsnettverket ved AHUS, møte Nettverket drives av avdeling for samhandling ved AHUS og et er kontaktnettverk for samarbeid, informasjon og kompetanseheving for rehabiliteringsaktører på ulike nivåer innen AHUS sitt opptaksområde. På nettverksmøtet den 6.mai ble deltakerne bedt om å nevne 2 konkrete områder hvor samhandlingen knyttet til barn fungerer bra og hvordan man skal sikre at praksisen videreføres, og ett område hvor man ønsker å bli bedre. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Østfold I løpet av første tertial er det meldt 110 samhandlingsavvik. Dette er økning i forhold til 86 for tilsvarende periode i fjor. Administrativt samarbeidsutvalg innførte i november 2013 en saksbehandlingstid på 30 dager for å lukke samhandlingsavvik. Fra 1. januar 2015 har SØ blant annet tatt inn i sykehusets lederavtaler at samhandlingsavvik skal lukkes i henhold til fristen. Samhandlingsavdelingen rapporterer nå hver måned på hvor mange fristbrudd den enkelte avdeling/leder på sykehuset har. En ser at disse tiltakene har ført til at avvikene lukkes mye raskere enn før og for sykehusets side er det nå meget få avvik som ikke er lukket innen fristen. Dette medfører at læringseffekten er vesentlig forbedret, og at den som har meldt avviket får raskere svar. Det er ikke unaturlig at dette igjen fører til at flere avvik blir meldt, fordi partene ser nytte-effekten av å melde avvik. Det kan indikere at det tidligere har vært en underrapportering av avvikshendelser. Fortsatt er det i forbindelse med utskrivning at de fleste avvikene oppstår, og da er det gjerne manglende etterlevelse av gjeldende prosedyrer og rutiner det meldes om. For mer info, se lenke til høyre. Oppsummering: Presentasjoner t.o. Bra tiltak, overføringsverdi?(konst. Regionalkoordinator sin kommentar) Lenke Status samhandling innhentet fra Sykehuset Østfold sin nettside Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Monica Carmen Gåsvatn Sendt til: CRO/IOV

6 Region: Midt-Norge Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Lokale/ regionale media Ønsker permanent kreftkoordinator, Adresseavisen, Kreftforeningens faglige og finansielle støtte til Kreftrammede møter mange aktører på ulike nivå i løpet av et utprøving av kreftkoordinatorer er prisverdig. I pasientforløp. Behovet for koordinering vil derfor være økende i mindre kommuner kan en slik øremerket fremtiden. For å løse det økende behovet for hjelp hos ferdigbehandlede fagressurs være vanskelig å gjennomføre, men kreftpasienter, har Kreftforeningen innført en prøveordning i utvalgte samarbeid mellom flere kommuner eller kommuner. De første koordinatorene ble ansatt i 2012, og stillingene har kommunesammenslåing vil gjøre det lettere å til nå vært delfinansiert av Kreftforeningen og vertskommunen. «spisse» kompetanse og tjenester. NCD er en Ordningen har vært slik at Kreftforeningen har finansiert 75 prosent av stor gruppe sykdommer der kommunene vil ha lønna de tre første årene av prosjektperioden. Det fjerde og siste året større og større ansvar, både når det gjelder har de dekket 60 prosent. omsorg, behandling og rehabilitering. Prøveperioden i pilotkommunene er nå snart over, og Kreftforeningen håper derfor at kommunene vil overta det økonomiske ansvaret, slik at stillingene opprettholdes. «Kreftkoordinator har vært et godt og riktig grep som vi er stolte av. Ordningen gir mange positive effekter for pasienter og pårørende der de bor», sier Eva Faanes, distriktssjef i Kreftforeningen. Hun mener pasientforløpet blir mer helhetlig med kreftkoordinatorsatsingen og at den bidrar til kompetanseheving i kommunene. Aktuelt som godt eksempel Kreftkoordinator (eller diabetessykepleier etc.) der stillingen også benyttes til systematisk kompetanseheving i kommunene er et godt eksempel på hvordan samhandlingsreformens mål om større helhet, økt kompetanse og oppgaveglidning kan oppnås. Stortingsmelding 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» foreslår etablering av flerfaglige ambulante team der spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider om særlige brukergrupper. Kreftkoordinator bør vurderes i denne

7 sammenhengen. Slo sammen barnevern og psykiatri, Adresseavisen, Tre kommuner i Nord-Trøndelag er de eneste i Norge hvor fagfolk samarbeider tett om barn som ellers havner mellom to stoler: psykiatrien og barnevernet. «Akutten i Nord-Trøndelag» gir hjelp til barn fra ti til 18 år. Helsedirektoratets tall viser at tre av fire barn på barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser. Helse Nord-Trøndelag har funnet ut at av akuttinnlagte barn har 77 % barnevernstiltak eller det er sendt en bekymringsmelding. Akutten ble igangsatt november 2014 i samarbeid mellom kommunene Steinkjer, Levanger og Midtre Namdal, Bufetat region midt og Helse Nord-Trøndelag. Alle nordtrønderkommunene skal inkluderes fra januar 2016, og prosjektet skal vare ut I prosjektet kartlegges barnets psykiske helse- og familieforhold under ett, ikke hver for seg, som det tradisjonelt blir. Roten til samarbeidsproblemene har ligget i ulike lovverk, fagfolk med ulike utdanninger og forskjellige fagtradisjoner. Dette prosjektet innebærer et strukturert løp, som skal munne ut i et eller flere konkrete tilbud til klienten og familien innen 3 uker. Akutten har fått oppmerksomhet over hele landet. Akutten er en arbeidsmåte som samsvarer blant annet med analyser og forslag i stortingsmeldingen «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Ungdom er en gruppe som faller mellom flere stoler. De mangler tilgjengelige tilbud, som gjør at de kan unngå frafall eller fravær fra skolen. Det er behov for større tverrfaglig og tverretatlig innsats. Nord-Trøndelag har mye godt utviklingsarbeid på gang innen psykisk helse: blant annet psykolog til stede på videregående skole, som både hjelper unge med helseproblemer men også underviser skolens personell. Følger med. Aktuelt som godt eksempel. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Interkommunalt koordinerende enhet i Værnesregionen, prosjektrapport Fire kommuner i Værnesregionen fikk i 2014 skjønnsmidler fra Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag for å utrede felles koordinerende enhet (KE) for habilitering og rehabilitering. Rapport fra arbeidet og et felles saksfremlegg til behandling i hver av kommunene foreligger nå. Anbefalingen er at kommunestyrene i Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker delegerer myndighet til vertskommunen Stjørdal slik at Værnesregionen forvaltningskontor blir kommunenes lovpålagte Med felles forvaltningskontor siden 2012 har kommunene i Værnesregionen beredt grunnen til felles KE. Interkommunalt samarbeid har vært/er et alternativ for kommunesammenslåing. Målet med samarbeid er som regel å sikre gode og bærekraftige tjenester gjennom større enheter. Da er det viktig at samarbeidet også i praksis innebærer enkle og oversiktlige Følger med. Vi vet at lovkravet om koordinerende enhet er i meget ulik grad oppfylt av kommunene. Fra er også BPA rettighetsfestet. «Alle» må derfor ha blikket på felles KE i Værnesregionen og

8 koordinerende enhet. KE må ha styringsmyndighet på tvers av kommunens enheter i de samarbeidende kommunene og må derfor forankres politisk og administrativt for å sikre at KE nedfelles i kommunenes planverk og synliggjøres i organisasjonen. Forvaltningskontoret styrkes med en stilling for å ivareta arbeidet med systemoppfølging, implementering og opplæring av koordinatorer (koordinatorskole) samt rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i de fire kommunene. Planen er at felles KE skal tre i kraft 1. september Kostnader fordeles mellom de fire kommunene etter en vedtatt nøkkel. Målet er å skape et samordnet pasientforløp for alle innbyggere i Værnesregionen uansett alder. rutiner, både for pasienter og brukere og helse- og omsorgspersonell. Værnesregionen har gjort et utmerket arbeid for å etablere «en dør inn» for brukere og samarbeidspartnere over kommunegrenser. følge med etableringen. Saksutredningen gir et godt innblikk i hva som må til for å oppfylle lovkravene om koordinerende enhet og individuell plan, men også mye mer enn det: hvordan få til helhet og sammenheng i habilitering og rehabilitering på tvers av fag-, tjeneste- og organisasjonsgrenser. Rapporten om Interkommunal koordinerende enhet i Værnesregionen kan rett og slett brukes som en lærebok. Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?», rapport fra RO, mars 2015 Ressurssenteret for omstilling har våren 2015 utarbeidet to rapporter for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag etter syv dialogmøter med kommunene i tidsperioden april-oktober Dialogmøtene ble gjennomført i samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Sør-Trøndelag, KS Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag. Temaet for møtene var dagens og morgendagens omsorgsutfordringer i kommunene, med utgangspunkt i Melding til Stortinget nr. 29 ( ). Kommunene som deltok på dialogmøtene gjennomførte kommunevise gruppearbeid, som det ble skrevet referat fra. Rapportene og erfaringene med dialogmøtemetoden blir brukt i det videre arbeid med både omsorgsplan, men også samhandlingsreformen. Dette er en tidkrevende, men særlig fruktbar arbeidsmåte. Deltok i dialogmøtene og evalueringen, bruker resultatene og erfaringene kontinuerlig. Aktuelt som et godt eksempel på en arbeidsmetode som binder de ulike kommunenes, etatenes og tjenestenes kunnskap, erfaringer og utviklingsbehov inn i en større helhet.

9 Del 1 Morgendagens omsorg et dypdykk i kommunenes omsorgsutfordringer oppsummering av referatene Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Styringsgruppe for forvaltningsnettverket Deltakere fra de fem kommunegruppene for samhandlingsreformen gjennomførte saksbehandlerutdanning ved Høgskolen i Volda i Dette var et av de prioriterte tiltakene som fylkesgrepet i Sør-Trøndelag hadde vedtatt med tanke på å bidra til bedre kvalitet i helse- og velferdstjenestene. Poenget var å utdanne et utvalg av saksbehandlere, som i ettertid utgjør et forvaltningsnettverk, støttet av Fylkesmannen, og kan lære opp flere og vedlikeholde kunnskapen i kommunegruppene. Hver av kommunegruppene har en ressursperson, og disse utgjør en styringsgruppe for forvaltningsnettverket. Møtet hadde til hensikt å utveksle tanker og ideer om hvordan man bedre kan møte kompetansebehovene i kommunene. Fylkesmannen deltok med flere rådgivere, som presenterte sine fagområder. Alle deltakerne opplevde møtet som konstruktivt og nyttig. Kommunegruppene har ulike ståsted, og således ulike behov. Blant annet har Værnesregionen et felles forvaltningskontor, jf. nyhet om Interkommunal koordinerende enhet i Værnesregionen i denne statusrapporten. Følger med. Aktuell som et eksempel for hvordan kommunene kan styrke sin kompetanse i fordeling av helse- og velferdstjenester. Regionalt nettverk for samhandlingsreformen i Midt-Norge Representanter fra KS, helseforetakene og Fylkesmennene hadde samling på Gardermoen kvelden før Nasjonalt nettverks møte. Saker som ble drøftet var blant annet: revidering, oppfølging og konkretisering av samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg et hovedbudskap som alle hadde er å forenkle behandlingen av faglige retningslinjer slik at tilpasningen kan skje kontinuerlig etter behov. oppfølging av det midtnorske rehabiliteringsprosjektet, der et omfattende arbeid, som involverte 400 fagfolk, brukere, ledere og politikere, konkluderte med anbefalinger om videre utvikling og styrking av rehabiliteringsområdet pasientsikkerhetsprogrammet Deltakelsen på møtet var nesten fulltallig, og det ble bestemt å gjenta «øvelsen» til høsten. Evalueringen av møtet var positivt, blant annet fordi man konsentrerte seg om noen få, men store områder som krever innsats. Koordinator er sekretær for det regionale nettverket.

10 Oppsummering: Diskusjonen om lokalsykehus og akuttfunksjoner opptar mye plass i mediene. I Midt-Norge planlegges det et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde, og et lokalmedisinsk senter i Kristiansund, som mister sitt sykehus. St. Olavs Hospital har fått utarbeidet en mulighetsstudie som innebærer blant annet at fremtidig driftsmodell for Orkdal Sjukehus skal utredes. I Nord-Trøndelag vil Sykehuset Namsos bli berørt av eventuelle minimumskrav til størrelse av nedslagsfeltet. I disse sakene kommer det frem bekymring blant innbyggere og politisk ledelse i kommunene for tap av nære tilbud innenfor akuttberedskap og kirurgi. Det virker som at nærhet er ensbetydende med kvalitet og trygghet. Samtidig setter mange kommuner i gang store planer innenfor helse og velferd. I Nord-Trøndelag bygger Levanger et nytt helsesenter med et bredt spekter av tilbud: omsorgsboliger for demente, rehabiliteringstjeneste, akutte døgnplasser, palliativ avdeling, korttidsavdeling, dagrehabilitering, dagsenter, frisklivssentral og legetjenester. I Steinkjer planlegges det i samarbeid med nabokommuner et nytt helse- og beredskapshus. Når kommunene selv styrer utviklingen, er det optimisme og nytenkning som rår. Derimot er det problematisk, når for eksempel Kristiansund som følge av sykehusplanleggingen for Nordmøre og Romsdal får et distriktsmedisinsk senter, og ikke et nytt sykehus. Invitasjonen fra administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal om å drøfte realisering av et stort helsehus utenfor rammen for et nytt sykehus ved at Kristiansund kommune bygger og helseforetaket leier lokaler, oppfattes av mange som en provokasjon. Forslagene i den nye stortingsmeldingen om fremtidas primærhelsetjeneste forsterker og viderefører samhandlingsreformens grunnleggende tanker. Alle nyheter og prosesser, som beskrives i denne statusrapporten, bør dermed tolkes med dette som bakgrunn. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Leena Stenkløv Sendt til: CRO/IOV

11 Region: Vest Tidsrom: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Lokale/ regionale media Få sjukepleiarar vil jobbe i kommunane, NRK Sogn og Fjordane, Samhandlingsreformen gir flere oppgaver Kommunene er lite attraktive for nyutdannede sykepleiere, og til kommunene herunder blant annet sykepleierstudenter hevder at arbeid i kommunene ikke er like spennende utskrivningsklare pasienter og satsning på som å jobbe på sykehus. Andre faktorer som trekkes fram er dårlig forebyggende og helsefremmende arbeid. oppfølging, manglende fagmiljø og økt arbeidspress. Instituttleder ved Behovet for faglært kompetanse i sykepleierutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, mener at større kommunehelsetjenesten øker. kommuner kan være et virkemiddel for å få studenter til kommunene, særlig Fylkesmennene på Vestlandet sine med tanke på fagmiljø. erfaringer viser at rekruttering av og tilgang på sykepleiere varierer i regionen, i noen områder oppleves det ikke spesielle utfordringer knyttet til dette. Aktuelt som godt eksempel Lærer å gjøre dagene mer aktive, Haugesunds avis, Havnaberg frisklivssentral i Haugesund tilbyr blant annet et kurs som tar utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger for å gi deltakerne en mer aktiv livsstil i hverdagen, både gjennom teori og praksis. Før deltakerne startet på opplegget ble BMI beregnet, hofte-/midjeratio målt, gåtest gjennomført og spørreskjema fylt ut. Basert på dette settes det mål for den 8 uker lange perioden som opplegget varer. Målet er varig endring av livsstil. En rekke kommuner (men langt fra alle) på Vestlandet har startet opp Frisklivssentraler. Sentralene er ulike både i organisering, tilbud og tilknytning til helsetjenesten og øvrige instanser. Det kan se ut til at det er en tendens til at små kommuner i mindre grad har kompetanse (og pasientgrunnlag) på plass til å kunne gi et bredt nok tilbud på dette området. I disse kommunene burde dette være en del av andre tjenester, eventuelt i samarbeid med andre kommuner. Større kommuner som for eksempel Bergen og Stavanger har på sin side fått på plass tilbud som trolig vil

12 kunne fungere og gi gode resultater over tid. Her er alltid ledige senger, Stavanger Aftenblad, Mens Stavanger Universitetssykehus alltid har korridorpasienter, står halvparten av kommunenes øyeblikkelig hjelpsenger ledige. Hos Jæren øyeblikkelig hjelp på Klepp ligger gjennomsnittlig belegg på rundt 50 %. I Stavanger, Randaberg og Sola kommuner sine ØHD senger på Stokka sykehjem var tilsvarende tall for mars og april om lag 60 %. (Men kommunen har kun opprettet om lag halvparten av sengene). I samme periode har sykehuset hatt i snitt 46 korridorpasienter hver dag. Eldbjørg Myrene, leder ved Jæren øyeblikkelig hjelp, sier at fastlegene og legene på legevakten er jokere for å utnytte kapasiteten bedre. Hun sier at legene må ha tillit til at pasientene ivaretas på en god måte i de kommunale sengene. Behandlingen kommer raskere i gang, forholdene er mindre og hjelpen mer tilgjengelig enn i sykehuset. Hjemmeboende eldre taper mest på samhandlingsreformen, Stavanger Aftenblad, Levekårsstyret i Stavanger diskuterte erfaringer med mottak av utskrivningsklare pasienter i lys av IRIS rapporten «Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet». Erfaringene i Stavanger kommune stemmer godt overens med konklusjonene i rapporten. Levekårssjef i Stavanger kommune Per Haarr påpeker at dette har gått ut over både kvalitet på sykehjem, samt at terskel for å få sykehjemsplass og hjemmetjenester har blitt høyere. Levekårsstyret er bekymret for økt tilstrømming av sykere pasienter og stiller spørsmål ved om kommunen har kompetanse til å ta seg av disse og om det er riktig å opprette flere ØHD plasser fremover. Myrene får støtte av overlege Øystein Evjen Olsen ved akuttmottaket på SUS, som mener ØHD sengene er et av flere tiltak for å redusere antallet korridorpasienter. Leder for legeforeningen i Rogaland, Jan Robert Johannessen, mener det hele bunner i usikkerhet, og peker på at det mangler et diagnostisk tilbud i sløyfen som kan gi fastlegene en ekstra forsikring om at en kommunal ØHD seng er rett sted for pasienten. Samtidig innrømmer han at større bevissthet om tilbudet også må til; innleggelse i sykehuset sitter mye lengre fram i bevisstheten. Stavanger kommune opprettet ØHD plasser på Stokka sykehjem allerede i 2012 i tilknytning til en intermediæravdeling. Kommunen opprettet imidlertid bare om lag halvparten av plassene, og har av ulike grunner ikke opprettet de resterende. Levekårssjefen skal legge fram en rapport til høsten om kommunens erfaringer så langt med samhandlingsreformen. Det er ulikt syn på årsaker til kommunens utfordringer noen peker på for få sykehjemsplasser, mens andre mener at hovedårsaken er for få sykehussenger. Kommunen skryt fra sykehuset for å ta imot de aller fleste utskrivningsklare pasientene

13 på første dag, men har samtidig utfordringer med å tilby langtidsplass til de som trenger det. Per april venter over 70 pasienter på langtidsplass. 12 av disse venter i eget hjem. I samme avis (4/5) refereres det at også Sandnes kommune har utfordringer med å finne plass til pasientene som kommer ut fra sykehuset, mange må legges på korttidsplasser, dette fører igjen til at andre pasienter må vente på sykehjemsplass. For å dempe presset er det tilført ekstra ressurser til hjemmetjenesten, ved siden av at et antall omsorgsboliger er omgjort til sykehjemsplasser. Uvisse om arbeidsplassar, Ryfylke, Det interkommunale samarbeidet mellom Sauda, Suldal, Etne og Vindafjord knyttet til samhandlingsreformen ser ut til å rakne. Etter Sauda sitt nei til opprettelse av felles legevakt i Ølen, sa både Sauda og Vindafjord nei til å gå videre med øvrige punkt i avtalen. Samarbeidet er knyttet til blant annet frisklivssentral, kreftkoordinator, ØHD senger, legevakt, rehabilitering og miljørettet helsevern. I flere deler av samarbeidet er det allerede gjort ansettelser, blant annet kreftkoordinator og frisklivskoordinator. Det er usikkert hva som vil skje med disse stillingene. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Sprer digitalt livsstilsverktøy blant unge, Rogaland fylkeskommune, Stavangerbedriften Enforme AS har utviklet et nettbasert verktøy, «Min De fire kommunene i på Indre Haugalandet har siden 2012 drevet fram et felles prosjekt som skulle sikre samarbeid om sentrale områder innen samhandlingsreformen. Området har en krevende geografi og store avstander. Det er usikkert om og hvordan samarbeidet vil videreføres. I fylkesmannens rapportering til Helsedirektoratet per 1.mai om oppretting av ØHD er det angitt som usikkert om kommunene Vindafjord, Etne og Sauda vil opprette plasser innen fristen Verktøyet er utviklet i samarbeid mellom Enforme AS, Randaberg og Klepp kommuner, Rogaland fylkeskommune og er

14 livsstil ung helse» som lar ungdom vurdere sin egen livssituasjon basert på ulike faktorer, herunder for eksempel kosthold, nikotin, fysisk aktivitet og psykisk helse. Verktøyet har vært pilotert ved to VGS i henholdsvis Rogaland og Oppland, og deretter er planen innføring i resten av landet. Målgruppen for verktøyet er elever i VGS. Gjennom verktøyet får den enkelte tilbakemelding på hva som er gode vaner og hvor tiltak bør settes inn. Skolen tilbyr hjelp med oppfølging fra helsesøster, sosialpedagogisk rådgiver og annet helsepersonell. Fagnettverk med fokus på barn og unge er nå etablert, Fousam.no, Et fagnettverk med fokus på barn og unge er etablert i Helse Fonnaregionen. Nettverket er tverrfaglig og har representanter fra både skole/barnehage, helse og forebyggende arbeid, brukerutvalg, høyskole og ulike områder i spesialisthelsetjenesten. Målet med nettverket er å bidra til koordinering av kompetansetilbud, utviklingsarbeid og tiltak/prosjekt, for å sikre likeverdige tjenester til barn og unge i opptaksområdet. Nettverket skal sikre at aktuelle tema for fellesprosjekt blir identifisert og ha oversikt over kompetansedeling og tilbud. Nettverket skal bidra til å avdekke flaskehalser og overlappende samarbeidsområder. Oppsummering av erfaringer med folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester i Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland, mai 2015 Folkehelsearbeid Erfaringer fra folkehelsetilsyn i 2014: Det ble gjennomført tverrfaglig tilsyn med den løpende folkehelseoversikten til kommunene Fusa, Lindås, Masfjorden, Radøy og Voss i Det ble ikke registrert avvik fra lovkrav, men en observasjon var at melding om at det ville bli ført tilsyn i 2014, satt fart i arbeidet med å etablere styringssystem i flere kommuner enn de som faktisk fikk besøk. Tilsyn bidro til økt forståelse av bredde i folkehelsearbeidet og ikke minst betydning av andre sektorer enn helse inn i dette arbeidet og i tillegg testet og verifisert ved Østlandsforskning. VRI Rogaland og Innovasjon Norge har ytt økonomisk støtte. Et kartleggings- og oppfølgingsverktøy som beskrevet her kan være en nyttig hjelp for det lokale oppfølgingsarbeidet, og ikke minst til å identifisere risikoadferd på et tidlig tidspunkt. FoU-enhet for samhandling (Fousam) er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/ Haugesund og 18 kommuner i Helse Fonna regionen. Fagnettverket er det femte i rekkene av fagutvalg og er forankret i samhandlingsstrukturen i regionen, med samarbeid mellom kommunene, Høgskolen Stord/Haugesund og Helse Fonna HF. Utdrag fra Fylkesmannen i Hordaland sin årsrapport 2014 om resultatområde 83: Folkehelse: «Det ser framleis ut til å vere vanskeleg for kommunane å prioritere langsiktig helsefremjande arbeid som del av samhandlingsreforma. Det står og ein del att før vi har klart å gjere strategiar for fleire gode leveår og mindre sosial ulikskap synlege og allment aksepterte i generell samfunnsplanlegging og i sektorar som har ansvar for utdanning, samferdsel, Godt eksempel: Hordaland Fylkeskommune sitt hjelpeverktøy for utarbeiding av folkehelseoversikt. (Se egen lenke).

15 forankring i planverk. Det ble forøvrig registrert mye godt folkehelsearbeid som kommunene selv ikke skrev på denne kontoen. Samtidig understrekes betydning av at kommunene må ha kompetanse for tolkning og analyse av statistikk. Det er fortsatt en vei å gå i helsetjenesten for at helsepersonell skal forstå sin rolle og viktighet i det brede folkehelsearbeidet. Kommunalt planarbeid. Vi mener å se at planarbeidet hos Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen med samordning og vekting av folkehelse nå viser resultater. Planer som kommunene nå sender inn kommenterer folkehelseomsyn på en helt annen måte enn for bare ett år siden. Eit godt og viktig eksempel er samfunnsdelen til kommuneplan for Bergen som no er ute til høyring (lenke). Fylkeskommunens innsats når det gjeld å understøtte kommunane sitt kunnskapsgrunnlag har tatt eit langt steg framover både når det gjeld råd og rettleiing, kompetanseoppbygging og det nye verktøyet for utarbeiding av folkehelseoversikt i samsvar med gjeldande lov og rettleiar (lenke). Fylkeskommunen sin folkehelseplan er også viktig for dette arbeidet. Verktøy for registrering av data for kommunane i Hordaland i tillegg til anna regionalt kunnskapsgrunnlag. Statistikk i vest (lenke). Hordaland fylkeskommune har no starta arbeidet med sitt oversiktsdokument som skal vere ferdig hausten Miljørettet helsevern (MHV). Fylkesmannen opplever økt oppmerksomhet om MHV dette er trolig en effekt av ny veileder for kommunalt tilsyn med feltet. MHV er en viktig del av folkehelsearbeidet, men det er stor forskjell på kompetanse og hvordan arbeidet følges opp i små og store kommuner. Organisering av tjenesten var et tema i folkehelsetilsyn. Flere av kommunene i Hordaland har utarbeidet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelselovens 5. Fylkesmannen oppdaterer oversikt med lenker til kommunenes nettsider (lenke). bustadutvikling og næring. Det er lettast å få gjennomslag for tilrettelegging for fysisk aktivitet. På den andre sida viste dei kommunane som vi førte tilsyn med i 2014, at mykje av det folkehelsefremjande arbeidet kommunane gjer, blir definert som noko anna. Dette gjeld ikkje minst det systematiske arbeidet i utdanningssektoren. Når vi samanliknar med tidlegare år, er folkehelsearbeidet klart høgare prioritert i Hovudtrekk ved folkehelsearbeidet i 2014: l Regional plan for folkehelse vart samrøystes vedteken i fylkestinget 11. mars Både Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune har prioritert rådgjeving om kommunane sitt oversiktsarbeid i 2014, og arbeidet i kommunane er intensivert i 2014 og 2015 i samband med neste kommuneval og førebuing av nye planstrategiar i kommunane».

16 Forebygging i helsetjenestene Frisklivssentraler Forutsetninger for å få til en god tjeneste varierer. Viktige suksessfaktorer synes å være kompetanse, befolkningsgrunnlag og geografi. Fylkesmannen i Hordaland vedlikeholder oversikt over kommuner som har startet opp med frisklivssentral (lenke). Det er ellers verd å merke seg at det går trått for enkelte kommunar. Noen brukar lang tid på å komme i gang og har fått tilskudd over flere år, dette gjelder for eksempel Voss, Fusa og Etne, samt Sveio som har lagt ned sitt tilbud. Helsestasjon og skolehelsetjeneste I 2015 har Fylkesmannen i Hordaland kartlagt skolehelsetjenesten i barne- og ungdomsskolen, videregående skole og helsestasjon for ungdom. Samme undersøkelse ble gjennomført i Undersøkelsen viser at 36 av 37 kommuner og bydeler har regelmessig trefftid ved skolene hver eller hver andre uke. Halvparten svarer at «må-oppgavene» skolehelsetjenesten har i barne- og ungdomsskolen blir utført. Av kommunene med videregående skole (23 av 33) svarer 15 at det er oppgaver som ikke blir utført. Individrettede tiltak i ungdomsskolen og videregående skole 8.klasse og første årstrinn på videregående skole blir ofte vurdert som naturlige tidspunkt for å gå systematisk gjennom hele elevgruppen. Undersøkelsen viser at 32 av 36 kommuner/bydeler gav tilbud om samtale til elever i 8.klasse. Det ser ut til å variere om alle på samme klassetrinn får innkalling til samtale eller helsekontroll, eller om de bare får informasjon om tjenesten og selv må ta kontakt for timeavtale dette gir naturlig nok store forskjeller på hvor mange og hvem helsetjenesten får kontakt med.

17 Oppsummering av erfaringer med folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester i Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, mai 2015 Folkehelsearbeid Erfaringer fra folkehelsetilsyn: Fylkesmannen gjennomførte folkehelsetilsyn i kommunene Randaberg og Sokndal i Tilsynet ser ut til ha vært en pådriver for få i gang oversiktsarbeid og lokalt arbeid med folkehelse. Viktige erfaringer fra tilsynet i begge kommunene var at 1) Det løpende oversiktsarbeidet ikke var kommet i gang. 2) Usikkerhet om hvordan oversiktsarbeidet skulle organiseres og ivaretas over tid, samt uklart hvordan klargjøring og plassering av ansvar og oppgaver skal plasseres i organisasjonen. 3) Ikke besluttet hva det skal innhentes informasjon om og hvilke kilder som skal benyttes. For å skaffe seg bedre oversikt over status på det løpende oversiktsarbeidet i kommunene har Fylkesmannen i Rogaland tatt initiativ til et selvmeldingstilsyn på folkehelseområdet i alle kommunene i fylket i løpet av Kommunalt planarbeid. Generelt er det en mangel at planarbeidet ikke er «begrunnet» i et organisert og systematisk oversiktsarbeid. De fleste planer har egne tema som omhandler folkehelse og mangler perspektiv inn i de andre sektorene. Temaet knyttes fortsatt tett mot helsesektoren. Men det observeres en viss bevegelse i positiv retning. Det ser ut som om forebygging og folkehelse har kommet inn som et overordnet hensyn og at det etter hvert også vil feste seg i kommunenes ulike sektorer. Miljørettet helsevern. Kommunene i fylket har ulik organisering på feltet. I Sør Rogaland samarbeider kommunene om en stor profesjonalisert avdeling som er lagt til interkommunalt brannvern, ellers i fylket er tjenesten oftest lagt til kommuneoverlege. Fra Fylkesmannen i Rogaland sin årsrapport 2014 om resultatområde 83: «Fylkesmannen har ein formell samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid i fylket. Avtalen skal sikre at folkehelsearbeidet blir fremja i regionen, at kommunane får råd, rettleiing og auka kompetanse på området. [ ] Planarbeid: I 2014 har det vært eit særleg fokus på kommunane sitt planarbeid. Me fekk 13 kommuneplaner til høyring i Folkehelsehensyn vart vurdert i alle planane. Kvaliteten på kommunane sine planar varierer mykje når det gjeld folkehelsetema. Mindre kommunar har ofte problem med å halde på medarbeidarar med plankompetanse, noko som igjen går ut over kvaliteten på planane; struktur,målsettingar, strategiar, tiltak og samordning med kommunens ulike tema/delplanar. Gjennomgang av innsende planar syner at fleire kommunar endå ikkje har kome i gong med det jamlege oversiktsarbeidet. I tilbakemeldinga til kommunane sitt planarbeid har me peikt på, og gitt rettleiing om at det jamlege oversiktsarbeidet må prioriteras. Eit anna svakt punkt i planane har vore at dei i for liten grad nyttar kunnskapen dei allereie har til konkrete målsettingar og strategiar i folkehelsearbeidet. Kommuneplanen vert i for liten grad nytta som arena for

18 Forebygging i helsetjenestene Frisklivssentraler. Fylkesmannen i Rogaland jobber sammen med Frisklivssentralen i Stavanger som er regionalt kompetansesenter i Helse Vest regionen for frisklivssentraler. 15 kommuner i Rogaland har frisklivssentral i drift nå. Erfaringen så langt viser at det er et stort behov for tjenestene. Flere melder om kapasitetsproblemer. Det meldes om behov for denne type oppfølgingstjenester for ulike pasientgrupper. Noen har utvidet tilbudet til også å omfatte rusavhengige og pasienter med psykisk sykdom. Flere frisklivssentraler melder om vanskeligheter med å få tilstrekkelig kommunal finansiering. Oppsummering av erfaringer med folkehelsearbeid i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, mai 2015 Folkehelsearbeid Regional folkehelseplan Forum for helse, omsorg og folkehelse har vore sentral aktør for å kome med innspel til den regionale planen for folkehelse, og har hatt gruppearbeid om dette fleire gonger siste halvåret. samordning av underliggjande planar. Dermed vert det og vanskeleg å få til samordna innsats for folkehelsa på tvers av sektorar. I kommunane sitt planarbeid er merksemda primært retta mot areal og transportplanlegging. Generelt har me inntrykk av at kommuneplanen sin samfunnsdel er lågare prioritert og mindre forpliktande. For folkehelsearbeidet er dette ei stor utfordring. Ei større vekt på, og høgare prioritering av kommuneplanen sin samfunnsdel må til for å kunne fremje det systematiske og langsiktige folkehelsearbeid. [ ] I 2014 vart det og ført tilsyn med kommunane sitt oversiktsarbeid. Resultata frå tilsynet syner at det er behov for ei ytterlegare satsing på å auke kommunane sin kompetanse på dette området. Embetet vil fylgja dette opp i 2015 med å satse på ei breiare kunnskapsspreiing som famnar fleire tilsette i kommunane som har oppgåver med relevans for folkehelsearbeidet. [ ].» Utdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sin årsrapport 2014 om resultatområde 83 Folkehelsearbeid: «Vi legg vekt på å gje råd til kommunane råd om at dei må skaffe seg oversiktsbilete over faktorar som fremjar og skader helsa i befolkninga. Vi legg og vekt på kravet til

19 Fylkeskommunen er i gang med å utarbeide regional plan for folkehelse. I forkant vart det utarbeidd eit oversiktsdokument som har vore presentert både på felles arenae med fylkeskommunen og på samlingar som vi har hatt ansvar for. Vi har samarbeidd tett med fylkeskommunen på folkehelseområdet, også når det gjeld oversiktsarbeidet. Kommunalt planarbeid I 2014 har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gitt uttale til ti kommuneplanar og planprogram i Uttalane har teke opp folkehelse som tema på brei front. Mange av kommunane har sjølve eit godt fokus på mange av områda som verkar inn på folk si helse. Fylkesmannen har spesielt vore opptekne av å kommentere og ha innspel om tiltak for å førebygge sosiale skilnader i helse, og å sikre gode oppveksttilhøve for barn og unge. Det er og lagt vekt på sosialpolitiske handlingsplanar og trygge skulevegar. Eid kommune er i gang med å utvikle eit nytt tilbod (Meistringshuset) som skal hjelpe folk inn eller tilbake i arbeidslivet og auka aktivitet for utsette grupper. Forebyggende helsetjenester Det er 11 frisklivssentralar i Sogn og Fjordane, og det er 14 kommunar som har eller er i ferd med å få eit slikt tilbod. I tillegg har Eid planar om eit liknande tilbod. Førde og Lærdal er i startgropa. Utviklingsprosjekt tilknyttet frisklivssentraler Fleire frisklivssentralar har søkt om tilskot til, og er i gang med utviklingsarbeid mot læring og meistring, noko som er i tråd med sentrale føringar. Fleire inkluderer og psykisk helse, og tilbod for barn og unge. Sogn frisklivssentral har jobba med lærings- og meistringsarbeid, i tillegg til «tradisjonelt» frisklivsarbeid i ein periode. Dei har no planar om å etablere tilbod til flyktningar i introduksjonsprogrammet om tilpassa fysisk aktivitet og kurs i ernæring. Eit anna prosjekt dei vil starte opp med er førebygging av tverrfagleg vurdering i planarbeidet, og syner til krav om å skaffe oversiktsbilete over faktorar som påverkar helsetilstanden i befolkninga. Oversiktsarbeid for helsetilstand og faktorar som påverkar helsetilstanden, både negative og positive, har vore tema på fleire arenaer både for kommunane og fylkeskommunen. Det var tema på samhandlingskonferansen for helse og omsorgspersonell i april, på samling for folkehelsekoordinatorane i juni og for koordinatorane i sjumilsstegsatsinga saman med folkehelsekoordinatorane i september Vi har ikkje hatt klagesaker om miljøretta helseverni 2014».

20 psykiske lidingar hos barn, ungdom og unge vaksne i Indre Sogn. Eit tredje tilbod dei vil starte er kosthaldskurs for studentar. I Årdal har dei samlokalisert Frisklivssentralen, frivilligsentralen og kontor for folkehelsekoordinator i same bygg («3f ar»). Dette gjev gode synergiar for alle partar, og dei har utvikla eit svært godt samarbeid med Nav. Dei driv arbeidstrening for folk som har falle ut av arbeidslivet, mellom anna ved sysselsetting i ein bruktbutikk i same lokale som dei «3f ane». Alle frisklivssentralane har mykje utviklingsarbeid på gang. Aktiviteten er først og fremst retta mot lærings- og meistringsaktivitet, og mot barn og ungdom. Helsestasjon og skulehelsetenesta Få kommunar (3 av 26) nytta ekstraløyvinga på statsbudsjettet til auka bemanning på helsestasjon eller skulehelsetenesta i Mange helsesøstre deltok på kurs om motiverande intervju i Nokre helsestasjonar har eigne tiltak retta mot overvektige barn, mellom anna har dei tre kommunane Luster, Leikanger og Sogndal eit interkommunalt prosjekt om slikt tilbod. Sju kommunar søkjer om midlar gjennom handlingsplanen for førebygging uønska svangerskap og abort. Oppsummering: Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har i denne rapporten særlig prioritert saker knyttet til forebyggende helsetjenester. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Christer B. Frantzen Sendt til: CRO/IOV

21 Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Finner for mange ufaglærte i eldreomsorgen, forskning.no, Forsker Pia Bing-Jonsson har utviklet et kartleggingsskjema som måler kompetansen til sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte som jobber med eldre pasienter på sykehjem og i hjemmetjenester. Svarene forteller om forståelsen som helsearbeiderne har av sykdomsbildet hos pasienten, og om de kan gjøre de rette observasjonene og sette i gang de riktige tiltakene slik at pasientene får tilstrekkelig og forsvarlig hjelp. Bing-Jonsson mener at kommunehelsetjenesten i dag jobber etter et vagt lovverk. Det sier at «helsepersonell må ha tilstrekkelig kompetanse». Et problemområde er avansert sykepleie. «Det er liten nytte i flere hender i eldreomsorgen hvis de ansatte ikke kan gi nødvendig og god nok helsehjelp», sier forskeren. Kommuner som har deltatt i forskningsprosjektet mener at dette er et etterlengtet verktøy som hjelper dem å bygge riktig kompetanse. Prioriterer muskel- og skjelettlidelser altfor lavt, Dagens medisin, Generalsekretær i Revmatikerforbundet, Tone Granaas, uttrykker bekymring for at samfunnsutgiftene vil øke og at pasientene skal få dårligere helse som følge av at et større ansvar for rehabiliteringen legges til kommunene. Hun viser til at muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet om lag 73 milliarder årlig og at kun 25 % av dette utgjøres av forebygging og behandling. Hun peker videre på at kommunene mangler ressurser, ikke har fokus på helseledelse og at samarbeid med spesialisthelsetjenesten ikke fungerer godt nok. Granaas frykter at nedbygging av spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud, uten oppbygging av tilsvarende tilbud i kommunene vil gi større vansker for pasienter som trenger rehabilitering med å komme tilbake til samfunnet igjen, med påfølgende økning i utgifter. Helseministeren konkluderte på Helsekonferansen 2015 at det ikke er nok med varme hender, men at det trengs kompetanse. Stortingsmeldingen inneholder flere forslag om dette. Muskel- og skjelettlidelser var hyppigste årsak til kontakt med sykehus i 2014 for kvinner. Det vært en økning fra 70 til 119 konsultasjoner per 1000 innbyggere i perioden De fleste som behandles på sykehus for diagnosen behandles poliklinisk. Utfordringer knyttet til dimensjonering og oppgavefordeling i rehabiliteringstjenesten er en av årsakene til at vi så langt i reformen ikke kan si at vi har kommet i mål når det gjelder helhetlige pasientforløp på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten. Tall fra Kostradatabasen viser at det har vært en svak økning av fysioterapeutårsverk i kurative tjenester i

22 Finner for mange ufaglærte i eldreomsorgen, Forskning.no, Doktorgradsstipendiat Pia Bing-Jonsson har utarbeidet et spørreskjema som måler kompetansen til sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte som jobber med eldre pasienter i hjemmetjeneste og på sykehjem. Svarene gir detaljert oversikt over den enkeltes kunnskap, ferdigheter og personlige egenskaper. Svarene gir et bilde av forståelsen den enkelte helsearbeider har av sykdomsbildet hos pasienten, om de kan gjøre de rette observasjonene og sette i gang adekvate tiltak slik at pasientene får tilstrekkelig og forsvarlig hjelp. Det har blitt gjennomført spørreskjemakartlegging blant tusen ansatte i kommunal pleie- og omsorgstjeneste i 9 kommuner om kompetanse. Funnene er så langt ikke publisert, men Bing-Jonsson uttrykker overraskelse over hvor problemene ligger: Undersøkelsen viser at det finnes kompetanse innenfor alle områder, men avansert sykepleie peker seg ut som et problemområde. Samtidig tyder svarene på at kompetanse prioriteres for lavt i kommunene. perioden (+ 9 %). Det kan være grunn til å spørre seg hvorvidt kommunene har justert sine vurderinger og prioriteringer med hensyn på dimensjonering og organisering av tjenestene etter innføring av samhandlingsreformen. Bing-Jonsson mener at kartleggingen kan brukes på flere nivå: Kommunen kan kartlegge hva som behøves av kompetanse, høyskolene kan få en indikasjon på om de utdanner studenter i riktige emner, mens politikere kan se hva eldreomsorgen trenger av kompetanse på overordnet nivå. FoUleder i Lørenskog kommune, Kari Os, sier at verktøyet er sårt etterlengtet og kan bidra til å identifisere gap mellom tilgjengelige ressurser og krav til helsetjenester hos pasientene. I tillegg kan ressurspersoner identifiseres på tvers av virksomheter i kommunen. Lenke til nettsak. Slik utformingen av og erfaringer med verktøyet beskrives bør det undersøkes om dette er noe som flere kommuner kunne ha nytte av å prøve ut.

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger. Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger. Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner Disposisjon Litteraturgrunnlaget Bruken av ØHD-plassene Interkommunalt samarbeid Sentrale

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Partnerskap for folkehelse i Rogaland Partnerskap for folkehelse i Rogaland Systematisk metode i folkehelsearbeidet rapportering en del av evalueringen Årets rapportering 2013 Undersøkelsen omfattet 23 av 26 kommunene( - FIF Sauda, Kvitsøy

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 08.05.2013 006/13 AAN Kommunestyret 23.05.2013 042/13 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Koordinerande eining i habilitering og rehabiliteringo Helse Fonna. Jorunn Sekse www.helse.fonna.no

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Bakgrunn Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest (RKHR) ble opprettet i 2007 som ledd i Helse Vest sin langvarige

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Hallingdal Lokalmedisinske Senter - utgangspunktet for prosjektet. Oddvar Grøthe, Regionrådet for Hallingdal Rådsordførar Oddvar Grøthe FORMÅL Regionrådet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer