Hva skjedde? 2001 Utredning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva skjedde? 2001 Utredning."

Transkript

1 2001 Utredning. Hva skjedde? Beslutninger fattes fortere, den teknologiske utviklingen går lynraskt, befolkningen forventer økt kvalitet på helsetilbudet og god tilgjengelighet til nye behandlingsmetoder. Vi står overfor krevende utfordringer i norsk helsevesen. Det krever evne til fokus, fleksibilitet og handling fra alle aktører. 113% sykepleier! Myten om at sykepleierne har beveget seg bort fra pasientene er lagt død. En undersøkelse foretatt av Sintef Unimed i 2001, viser at sykepleierne bruker over 80 prosent av tiden til pasientbehandling. Dessuten er arbeidspresset så stort at hver sykepleier utfører arbeid tilsvarende 113% stilling pr. vakt. Dette understøtter hva NSF hele tiden har sagt: Sykepleiermangelen løses ikke ved å flytte sykepleierne ut av kontorene og vekk fra papirarbeid slik mange hevder. Sykepleierne bruker allerede mesteparten av tiden nær pasienten. Derfor er det på høy tid at politikere og arbeidsgivere kommer med andre virkemidler for å få bukt med sykepleiermangelen. Til møtevirksomhet avsetter sykepleierne 12 minutter hver dag. Heller ikke fagutvikling og undervisning scorer høyt. I underkant av en time pr. vakt går med til veiledning av studenter i praksis, kurs og faglig oppdatering. På mange vakter er det heller ikke rom for pauser. Dessverre er ikke dette overraskende. Slik rovdrift på sykepleierne har vi advart mot, og arbeidssituasjonen som beskrives viser at det har gått for langt. Det ekstreme arbeidspresset, kompleksiteten i oppgavene og manglende tid til å holde seg faglig à jour og til å veilede studenter i praksis kan få katastrofale følger for pasientene. Allerede ser vi at helsetilsynet rapporterer økning av kritikkverdige forhold i helsevesenet. Mangel på sykepleiere påpekes som en viktig årsak til at pasientene ikke får det tilbudet de har krav på. Dette understrekes også av Legeforeningens statusrapport om helsetjenester for eldre. Nå må vi få på plass tiltak som gir permanent løsning på sykepleiermangelen! Høyere lønn og bedre bemanning er virkemidlene som får et skakkjørt helsevesen på rett kjøl! Arbeidslivet brutaliseres Det blir stadig tøffere å jobbe som sykepleier. Presset på å jobbe mye overtid øker. Sykepleiere arbeider opp mot 1000 timer overtid på et år ikke fordi det skjer noe uforutsett, men for å ivareta ordinær drift. Arbeidsgiver utfordrer stadig nye grenser. Sykehuset Østfold havnet i rettssak etter å ha fått en bot på kroner for brudd på overtidsbestemmelsene. Sykehuset påsto at Sykehusloven går foran Arbeidsmiljøloven. Det innebærer at ansatte i sykehus ikke har noe vern for hvor lenge vi skal være tilgjengelige for arbeidsgiver. Heldigvis tapte sykehuset saken. Dette viser likevel at arbeidsgiver er villig til å gå langt for å rasere sykepleiernes mulighet til å bestemme over sin egen fritid.

2 2 Lav grunnbemanning gjør at den enkelte må ivareta flere arbeidsoppgaver enn det er tid og rom for. For lite kompetent personell gjør at pasientene ikke får det tilbudet vi faglig sett ønsker å gi, og som de har krav på. Det understreket Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i en rapport om situasjonen i helse-norge En av AFIs hovedkonklusjoner er at en bedre arbeidsgiverpolitikk er påkrevet. 1/3 av virksomhetene som ble kartlagt mangler handlingsplan for arbeidsmiljø/hms. Overtidspresset er enormt og hverdagen preges av høyt tempo og lav bemanning. Når arbeidsgiver ikke tar de ansattes rettigheter og arbeidsforhold på alvor, finner sykepleierne egne løsninger for å få en levelig hverdag. Mange velger deltidsarbeid, fordi belastningen med heltid blir for stor. Sykepleiermangel mot nye høyder Mens politikere stadig understreker at kvaliteten på helsetjenestene må bedres, har mangelen på sykepleiere aldri vært større. Det offentlige er i ferd med å tape kampen om sykepleierkompetansen. I 2001 viste tall fra NSFs tillitsvalgte at den totale sykepleiermangelen i Norge har økt til Dette kommer i tillegg til en alt for lav grunnbemanning. Sykepleiermangelen er en av de helsepolitiske utfordringene der løsningen er kjent. Det finnes en betydelig arbeidskraftreserve blant sykepleiere. Den kan mobiliseres, hvis politikere og arbeidsgivere vil. Høyere lønn og bedre grunnbemanning er tiltak som må på plass. Sykepleiermangelen koster samfunnet dyrt, over ¾ milliard i året brukes på dyre og kortsiktige løsninger som overtid, rekruttering fra utlandet og innleie via vikarbyrå. Alt er prøvd for å løse sykepleiermangelen, bortsett fra høyere lønn. Derfor er det ikke overraskende at sykepleiermangelen i det offentlige helsevesenet øker. I november 2001 svarer nesten halvparten av sykepleiere at de har vurdert å bytte jobb for å få høyere lønn. Nesten hver fjerde sykepleiere kommer helt sikkert til å søke seg ny jobb i løpet av ett år, og hver tredje sykepleier kan tenke seg å jobbe i vikarbyrå - fordi det gir mer penger i pungen. Samtlige politiske partier har i mange år vegret seg fra å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde sykepleiere. Etter kraftig påtrykk fra NSF, snudde KrF, SP, V, SV og Frp. Men et forslag i Stortinget om lønnspakke fikk likevel ikke flertall. Høyre og Arbeiderpartiet stemte imot. Isteden ba Stortinget regjeringen om å videreutvikle handlingsplanen for helsepersonell. Mens graset gror, så dør kua. Ser ikke arbeidsgivere og politikere at hele det offentlige helsevesenet er truet? Sykepleierflukten til private alternativer, som vikarbyråene, er et alvorlig varsko til alle som ønsker et offentlig helsevesen. NSF ønsker et offentlig helsevesen. Men gjør myndighetene det!? Utleiebyråene tar av Lønnsdannelse for sykepleiere skjer ikke lenger bare i offentlig regi gjennom tradisjonelle tariffoppgjør. Flere private aktører og vikarbyrå skaper større konkurranse om sykepleierne. På litt over et år er det etablert i alt 30 vikarbyråer for medisinsk personell, og sykepleierne har blitt mer bevisst på å kreve lønn.

3 3 Som et ledd i å sikre medlemmenes interesser, har Norsk Sykepleierforbund i 2001 forhandlet fram tariffavtaler med en rekke utleiebyrå. NSFs medlemmer oppfordres kun til å ta arbeid i de utleiebyråene NSF har tariffavtale med. I tillegg til at rettigheter som pensjon og arbeidstid sikres, ligger lønnsnivået kroner over offentlig sektor. Det paradoksale er imidlertid at arbeidsgivere velger å bruke enorme beløp på å leie inn sykepleiere fra vikarbyrå. Isteden kan de sikre seg varig tilgang på sykepleiere ved å øke lønnsnivået generelt. Samtidig som en tredjedel av de utdannede sykepleierne kan tenke seg å jobbe i vikarbyrå, sier over halvparten av avgangsstudentene ved sykepleierutdanningen det samme. Dette kan bli den største utfordringen for Helse-Norge årene som kommer. Dersom det offentlige helsevesenet ikke lykkes i å rekruttere de nyutdannede studentene, vil den fast ansatte staben sakte men sikkert vannes ut. Det borger ikke for kvalitet på tilbudet til pasientene. Det er en vanlig feilslutning å tro at én sykepleier kan erstattes av en hvilken som helst annen sykepleier. Erfaring og kompetanse er viktig for effektiv drift. Derfor trenger helseinstitusjonene alle de nyutdannede sykepleierne de kan få - i faste stillinger. Utdanning, kapasitet og behov Bekymringsfullt er det også at sykepleierutdanningen ikke lenger er så attraktiv som den var for noen år siden. Antall søkere med formell studiekompetanse gikk ned med 11 prosent fra 2000 til Fra 1996 er nedgangen hele 43 prosent. Åpningen for søkere med realkompetanse gjorde likevel at det i 2001 var rundt 20% flere søkere til sykepleierutdanningen enn i Samtidig var over halvparten av disse ikke kvalifisert etter at kompetansen deres var vurdert på individuelt grunnlag. Utdanning og autorisasjon er garantistempel for god kvalitet. Reformer i utdanningssystemet og helsetjenesten og ny helselovgivning gir nye krav og forpliktelser på sykepleiere. Pasientrettighetene er styrket og det generelle forsvarlighetskravet til yrkesutøvelsen er generelt skjerpet. Derfor har NSFs fokus vært å sikre at sykepleierne får en sluttkompetanse som matcher helsevesenets og samfunnets behov. Nyutdannede er fulle av kunnskaper, men møtet med hverdagen som sykepleier er brutalt for mange. Grunnbemanningen er for lav og introduksjon og opplæring er for dårlig. Nyutdannede behandles som erfarne og blir kastet inn i alt for krevende oppgaver. Til dels mangler de også kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne fungere som sykepleier. God kvalitet på praksisdelen er avgjørende for å sikre velkvalifiserte sykepleiere. Den lave bemanningen i helsevesenet og stramme arbeidsvilkår for lærerene har gjort at tilgangen på praksisplasser blir dårligere. Kvaliteten på oppfølging av studentene forringes. Derfor har vi arbeidet intensivt for at det gis honorar til sykepleiere som veileder sykepleierstudenter i praksis, at sykehusene får øremerkede midler for praksisdelen av sykepleierutdanningen og at budsjettrammen til høgskolene økes for å dekke de meromkostningene en tettere praksisoppfølging, flere studenter og lengre praksisperiode innebærer. Disse tiltakene vil bidra til å bedre vilkårene for sykepleierutdanningen. Det er viktig, ikke minst for at intensjonene i Stortingsmelding 27 om økt studie- og utdanningskvalitet kan realiseres.

4 4 Store utfordringer i kommunehelsetjenesten Utfordringene i kommunehelsetjenesten blir stadig større, spesielt når det gjelder tilgang på kompetent personell. Lønnsmessig øker avstanden til privatansatte fortsatt. Og det hjelper ikke å være såkalte Lønnsvinnere når sykepleierne faktisk må få samme uttelling i omtrent 30 lønnsoppgjør framover før etterslepet er tatt igjen. Det sier seg selv at med dette tempoet i lønnsutviklingen er det umulig å rekruttere og beholde den sykepleierkompetanse kommunene er avhengig av for å gi innbyggerne et god helsetilbud. En god helsetjeneste tar seg av folks helseproblemer i alle livsfaser. De eldres behov for helhetlig helsehjelp har lenge vært undervurdert. Til tross for eldresatsingen, har det skjedd en utarming av tilbudet til syke. Handlingsplanen for eldreomsorg er i stor grad en boligreform. Den gir ikke gode nok løsninger på helse- og behandlingsmessige behov hos syke eldre. Derfor har NSF lagt stor vekt på å få ny kurs i eldreomsorgen. Vi vil ha fokus flyttet fra kvantitet til kvalitet! Nå påpeker tilsynsmyndighetene overgrep og mangler, ansatte rapporterer om grove avvik, påpeker brudd på lovverk, forskrifter og faglig forsvarlighet, men ingen ting skjer. Det viser at forenkling av melderutiner og innføring av sanksjoner fra tilsynsmyndigheten når feil og mangler ikke rettes opp er nødvendig. For å sikre kvalitet er sykepleierkompetansen avgjørende. Ikke bare i eldreomsorgen er ressursknappheten stor. Flere og flere opplever et hardere samfunn. Barn starter livet med rus og vold. 13 åringer sliter med spiseforstyrrelser, og mange unge lider av depresjon og psykiske plager. Det viser at satsingen på forebyggende helsearbeid aldri kan bli for stor. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene må gis mulighet til å komme på banen i en helt annen utstrekning enn i dag! Helsesøstre og jordmødre følger barna fra fødselen av. De kjenner familiesituasjonen og kan fange opp barn i risikosonen før det er for sent, og samtidig skape kontakt med det øvrige hjelpeapparatet. Forutsetningen er imidlertid at ressursene til forebyggende arbeid økes betraktelig. NSF har også vært pådriver for å sikre rusmisbrukere rett til reell helsehjelp. Derfor er den varslede rusreformen gledelig. Ansvaret for syke rusmisbrukere flyttes fra sosialtjenesten til helsetjenesten. Det vil sikre at rusmisbrukere, på lik linje med alle andre, får en reell rett til nødvendig behandling og helsehjelp. Sykehusreform i rekordfart Prosessen fram mot statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten toget fram i For NSF var det enkelt å støtte målsetting om enklere og klarere ansvarsforhold. Derfor var vi pådrivere for at hele spesialisthelsetjenesten skulle overtas av staten, noe som ble en realitet fra Samtidig var det et viktig poeng for oss å få sykehusene organisert innenfor forvaltningen, ikke minst for å sikre klare ansvarslinjer. Slik gikk det ikke. Isteden samlet flertallet i Stortinget seg bak foretaksmodellen, og vedtok å opprette fem regionale helseforetak, med underliggende datterforetak. Likevel fikk NSF gjennomslag for en rekke av våre krav. Vi klarte å sikre at pensjonsordningen for sykepleiere beholdes. I tillegg fikk vi inn representanter fra NSF i de regionale styrene og i helseforetakstyrene.

5 5 Etter kraftig påtrykk fra NSF, ble et forslag som åpnet for privatisering av sykehustjenester endret. Vår bekymring var rettet mot at økonomisk resultat raskt kunne fått mer fokus enn det å gi befolkningen et likeverdig helsetilbud og lik tilgjengelighet på helsetjenester. Heldigvis ble sykehusenes mulighet for å skille ut deler av virksomheten i private selskaper lukket. Vi krevde tidlig én felles arbeidsgivertilknytning for samtlige sykehus, og at rammebetingelsene for lønns- og arbeidsvilkår måtte avklares raskt. Når alle landets sykehus får en eier må avtaleverket samordnes, og det statlige avtaleverket og lønnsnivået legges til grunn. Mens det tilsynelatende ikke var problem for staten å dekke omstillingskostnadene knyttet til administrasjon, ble det ikke tatt høyde for at det koster å harmonisere lønnsnivå for sykepleierne når flere virksomheter får samme eier. Arbeidsgiverforeningen NAVO ble valgt som arbeidsgiverorganisasjon, men utover høsten 2001 ble NAVOs manglende vilje til å sikre arbeidstakerne like og rettferdige lønns- og arbeidsforhold i sykehusene tydeligere. Rett før årsskiftet varslet NSF streik for å få opprettet en tariffavtale med et felles avtaleverk og ett felles minimums lønnsnivå godt nok til å rekruttere og beholde sykepleierne i sykehusene. Streiken var et faktum fra midten av januar Sykehusreformen innebærer at vi har fått et nytt kart over norsk helsevesen.. Mens hovedtyngden av NSF- medlemmene tidligere var ansatt i KS-området, er de sykehusansatte sykepleierne nå under NAVO-helse. Dermed er det etablert to store tariffområder i Helse- Norge. Det innebærer nye utfordringer for NSF og for den enkelte sykepleier. Aggressiv utenlandsrekruttering til besvær Også i 2001 var problematikken rundt rekruttering av sykepleiere fra utlandet sentral. Sykepleierimport er ikke bare dårlig samfunnsøkonomi, aggressiv rekruttering av sykepleiere fra vanskeligere stilte land er direkte uetisk. Sykepleiermangel er ikke et særnorsk fenomen. Vi har en global mangelsituasjon. Derfor må løsningen finnes på nasjonalt nivå, noe også WHO har lagt sterk vekt på. Det samme har International Council of Nurses (ICN), Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) og Standing Committee of Nurses in the European Union (PCN) Når det er sagt, ønsker NSF selvfølgelig utenlandske sykepleiere velkommen til Norge, både som kollegaer og medlemmer. Den aggressive rekrutteringen har imidlertid ingenting å gjøre med det frie arbeidsmarked og den enkelte sykepleiers rett til å ta arbeid over landegrensene. Det er selvfølgelig positivt at det rettes søkelys på behovet for flere sykepleiere i helsevesenet. Vi vet imidlertid at sykepleiere forlater yrket hovedsakelig på grunn av lav verdsetting og dårlig bemanning. Da er det betenkelig at utenlandske sykepleiere skal rekrutteres til de samme dårlige arbeidsvilkårene som norske sykepleier flykter fra. Arbeidsmarkedet i land vi hittil har rekruttert fra, som Sverige og Danmark, har endret seg. Dermed er søkelyset blitt mer rettet mot "nye" markeder, og med det oppstår nye utfordringer. Forsvarlig pasientbehandling, høy kvalitet på helsetjenesten og god ivaretakelse av utenlandske arbeidstakere må sikres. Derfor har Norsk Sykepleierforbund foreslått og arbeidet aktivt for at det utarbeides nasjonale vilkår før rekruttering fra utlandet igangsettes.

6 6 Vilkår for rekruttering NSF foreslår at det utarbeides vilkår knyttet til rekrutteringen av sykepleiere fra andre land. Følgende må legges til grunn før rekruttering fra utlandet igangsettes: At den dokumenterte innenlandske arbeidskraftreserven blant sykepleiere tas i bruk. At man ikke rekrutterer sykepleiere fra land som selv har behov for å beholde denne kompetansen. At språk og kulturforståelse defineres inn under vurderingen av den faglige kompetansen for å ivareta kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. At de stedene som mottar sykepleiere fra andre land, har en god nok bemanning til å kunne gi nødvendig opplæring/oppfølging som sikrer god integrering. Bistand over landegrensene Utfordringene i det norsk helsevesenet er mange. Men som sykepleiere kan vi ikke lukke øynene for helsesituasjonen i andre deler av verden. Engasjementet må også gå ut over våre egne grenser. I de siste årene har vi valgt å konsentrere innsatsen om et omfattende program for forebygging av HIV og Aids blant barn og ungdom i Tangaregionen i Tanzania. Prosjektet har pågått siden 1995, og resultatene er gode. Samtidig er det et faktum at helsepersonell i disse landene rammes like hardt som befolkningen for øvrig, med de negative konsekvenser det får for en allerede hardt presset helsetjeneste. Derfor ble 2001 brukt til å legge planer for et omfattende program blant sykepleiere og annet helsepersonell i Zambia fra neste år. Målet er å forebygge videre spredning av HIV og å støtte de som allerede er smittet. Vi håper å starte tilsvarende program i Mosambik fra Som et resultat av HIV/Aidsprosjektet i Tanzania, ble det etablert kontakt mellom Fylkesmannen i Vestfold og de regionale myndighetene i Tanga. Dette resulterte i et pilotprosjekt, der lokale kommuner i Vestfold og distrikter i Tanga også var involvert. Pilotprosjektet varte fra september 2000 til oktober 2001, med NSF som kontraktsansvarlig overfor NORAD. I 2001 ble NSFs innsats for styrking av det Tanzanianske sykepleierforbundet, TARENA, avsluttet. Prosjektet hadde pågått siden 1994, og i løpet av prosjektperioden opplevde TARENA solid medlemsvekst og utviklet sine relasjoner til nasjonale myndigheter. Det siste kom spesielt til uttrykk gjennom forbedret lovverk for regulering av sykepleietjenesten, samt tildeling av formelle posisjoner i General Nursing Council og i komiteer nedsatt av helsemyndighetene. I tillegg til bistandsprosjekter, deler NSF årlig ut om lag kroner via vårt solidaritetsfond. I 2001 fikk blant andre Kirkens Nødhjelps TV-aksjon, Latvian Nurses Associations, Tanzania Registered Nurses Association og Amnesty International penger gjennom fondet. En milepel er nådd - Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon er etablert Organisasjonslivet i Norge er endret. AF ble formelt nedlagt og avviklet i juni Høsten 2001 gikk NSF inn i en ny hovedorganisasjon vi selv var aktivt med på å skape. Sammen med Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Fysioterapeutforbund utgjør vi nå Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). UHO er

7 7 den største hovedorganisasjonen for utdanningsgruppene i Norge, og utgjør en betydelig maktfaktor på arbeidstakersiden. UHO skal være en kraftfull og konstruktiv motpart på alle nivåer. Allerede bare måneder etter etablering var UHO en avgjørende bidragsyter og pådriver for at vi under Hovedavtaleforhandlingene klarte å beholde den enkelte organisasjons partsforhold og streikerett i kommunal sektor. UHO-gruppene representerer velferdsstatens kjerneyrker. Vi er sterke profesjonsorganisasjoner som også har felles utdanningsnivå. Derfor er vi glad vi har forent krefter for å nå felles mål. Gjennom UHO har vi et slagkraftig redskap i arbeidet for bedre lønns- og arbeidsvilkår og som pådriver og bidragsyter i samfunnsutviklingen. Med ca medlemmer, er UHO den nest største hovedorganisasjonen på landsbasis. UHOs hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre deres sysselsetting samt økonomisk og sosial trygghet å styrke kunnskap og kompetanse på alle nivåer og sektorer i samfunnet for å ivareta den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets behov å sikre og videreutvikle velferdsstatens og samfunnets fellesverdier å være den hovedorganisasjon som best ivaretar utdanningsgruppenes interesser ved å arbeide for verdsetting av kunnskap, kompetanse og ansvar Forskning og fagutvikling i fokus NSF driver kontinuerlig arbeid for fagutvikling, særlig gjennom arbeidet i faggruppene. Årlig deles det i tillegg ut stipender og forskningsmidler for å bidra til utvikling av sykepleierfaget. Totalt ble det utdelt ca 1,3 millioner kroner i I tillegg finansierer NSF deler av en professor II-stilling for klinisk studieretning ved Institutt for sykepleiervitenskap var også året NSF kjøpte Akribe forlag. Forlaget skal satse sterkt på fagutvikling og kompetanseoppbygging for helsepersonell. Akribe Forlag utgir faglitteratur, og har et elektronisk prosedyreprosjekt under utvikling. Det satses sterkt på nettbasert undervisningsog opplæringsopplegg. Et viktig mål for forlaget er å etablere faglige miljøer på tvers av landegrensene for å møte det globaliserte samfunnets behov for samarbeid innen utdanning og oppbygging av helsekompetanse. Landsmøtet staket ut kursen Landsmøtet 2001 staket ut kursen for de neste tre årene. Forventningene til fremtidens helsevesen er store. Den krevende situasjonen vi står overfor i norsk helsevesen, stilte høye krav til landsmøtets faglige og strategiske veivalg. Saklisten favnet bredt. Sykepleiernes rolle og funksjon, innhold og kvalitet i sykepleierutdanningen og utfordringer knyttet til lønns- og arbeidssosiale forhold for sykepleiere sett i lys av endringer i avtalestruktur og arbeidsgiverorganisering ble behandlet. Fokus, fleksibilitet, handling. Evnen til å snu seg raskt, men samtidig stå støtt på egne kunnskaper og velfunderte prinsipper er viktig både for den enkelte sykepleier og for organisasjonen. Da må vi ha handlingsrom, klare mål og redskap som gjør det mulig å nå målene. Det bærer vedtakene som ble fattet på landsmøtet preg av:

8 8 Utvid streikeretten! Landsmøtet gav klar beskjed om å videreføre prinsippet om å bruke alle virkemidler både lokalt og sentralt for å bedre sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal jobbe for å sikre sykepleierne streikerett og muligheter for alternative aksjonsformer på hele tariffoppgjøret. Det er et økende press både fra arbeidsgivere og arbeidstakergrupper om å legge mer vekt på en desentral, differensiert og individualisert lønnspolitikk. Når arenaen for lønnsdannelse endres, må kampmidlene følge med. Derfor vil vi ha mulighet til å bruke streikevåpenet også når det forhandles lokalt. For NSF er det avgjørende at internasjonale konvensjoner som organisasjonsfrihet, forhandlings- og streikerett respekteres og etterleves. Reelle forhandlinger forutsetter likeverdige parter. Mulighet til å ta i bruk streik og aksjoner er en selvfølge for at ikke arbeidsgivers styringsrett skal avgjøre utfallet av forhandlingene Sykepleierrollene må være pasientnære! Pasientenes behov for sykepleie må alltid danne grunnlaget for sykepleiernes rolle og funksjon. Fremtidens sykepleier skal være profesjonell, selvstendig og arbeide tverrfaglig. Hun skal arbeide pasientnært ved å lede og utføre den kliniske sykepleien. Sykepleierne vil jobbe tett sammen med pasienten og pasientens nettverk. Mange sykepleiere vil bevege seg naturlig mellom første- og andrelinjetjenesten med veiledning som sin hovedoppgave. Stadig flere vil jobbe utenfor institusjon. NSF vil være pådriver for at sykepleiefaget skal videreutvikles gjennom forskning og fagutvikling på alle nivåer i helsetjenesten og i nært samarbeid med høgskole og universitet. For NSF er det et mål at sykepleiere skal kunne etablere selvstendig praksis med refusjonsrett på områder hvor pasientene har behov for sykepleierens kompetanse. I tillegg må sykepleiere få forskrivningsrett på utstyr og medisinsk forbruksmateriell, samt henvisningsrett til annen faginstans. Gå foran for et flerkulturelt arbeidsliv! Som første fagforbund i Norge har NSF gjennomført en studie av egen yrkesgruppes holdninger og handlinger i et flerkulturelt arbeidsmiljø. Studien viste blant annet at utenlandske sykepleiere blir forbigått ved ansettelser, de må gjøre en langt større innsats for å få faglig anerkjennelse og de blir ansatt med lavere lønn til hardere arbeid enn norske kolleger. NSFs landsmøte vedtok en prinsipiell resolusjon om det flerkulturelle samfunn. Kunnskapene fra prosjektet skal brukes til å utvikle arbeidsmiljøet slik at helsesektoren kan bli et forbilde å vise til når det gjelder flerkulturell integrasjon og samhandling. I tillegg setter NSF i gang prosesser i egen organisasjon. Blant annet er etnisk minoritetsbakgrunn ett av momentene nominasjonskomiteen skal ta hensyn til i innstillinger til ulike verv. Etabler klinisk masterprogram for sykepleiere! Landsmøtet gikk inn for at det må etableres både kliniske og teoretisk masterprogram i sykepleie, og at flere etter- og videreutdanningstilbud formaliseres inn i en akademisk gradsstruktur. Målet er at sykepleiere med høy klinisk kompetanse skal arbeide i pasientnære stillinger. Grunnutdanning i sykepleie skal være en generalistutdanning. Innhold og kapasitet i utdanningen må sees i forhold til samfunnets behov for sykepleie.

9 9 NSF mener at sykepleierutdanningen fortsatt skal ha sentralt fastsatte rammeplaner for å sikre nasjonal standard på sykepleiere og spesialsykepleiere. Vi har også vært sterke pådrivere for å styrke praksisdelene i utdanningen. Innholdet i de kliniske studiene må forbedres, og antall studenter må tilpasses tilgjengelige praksisplasser og forsvarlig grunnbemanning. Sykepleiere som veileder studenter i praksis må få økonomisk kompensasjon, og ressurser i sykepleierutdanningen må økes spesielt i forhold til klinisk undervisning. Nok er nok! Landsmøte med opprop til landets sykepleiere Den lave bemanningen er i ferd med å sparke bena under alt som heter kvalitet i helsevesenet. Snille sykepleiere har i årevis påtatt seg arbeidsgivers ansvar og dekket over problemene med egeninnsats! En innsats som slett ikke har blitt verdsatt! Pasienten er ikke tjent med utslitte sykepleiere som jobber seg ut av helsevesenet. Derfor ba Landsmøtet sykepleierne om å ta i bruk nødvendige virkemidler for å vise alvoret i situasjonen. Sykepleiere har et lovpålagt personlig ansvar for å utøve faglig forsvarlig sykepleie. Det innebærer en individuell plikt til å si ifra når rammebetingelsene umuliggjør forsvarlig yrkesutførelse. Oppropet fra landsmøtet lyder: Følg loven! Ta deg nødvendig tid til den enkelte pasient! Ta vare på egen helse! Sørg for tilstrekkelig fritid, ikke påta deg ulovlig overtid og merarbeid eller ekstravakter. Ta jobb hos den arbeidsgiver som betaler best! Enkelte arbeidsgivere tilbyr mer i lønn. Studenter Ikke vær med på å dekke over sykepleiermangelen. Slutt å påta dere vakter ved sykehusene i fritid og ferier. Med andre ord - slutt å kamuflere sykepleiermangelen! Nå overlater vi til stortingspolitikere, regjering og arbeidsgivere å ta det felles ansvaret de har for å få opp sykepleierlønna, slik at et fortsatt offentlig helsevesen kan sikres. Nye yrkesetiske retningslinjer Samfunnet og helsevesenet har endret seg. Vi har fått nye helselover, nye organisasjonsstrukturer og nye etiske problemstillinger og dilemmaer som følge av den medisinske og teknologiske utviklingen. Derfor vedtok Landsmøtet 2001 nye etiske retningslinjer som gjenspeiler dette, og som er et viktig verktøy for sykepleieren i praksis. Kliniske data. Norsk Sykepleierforbund er den eneste landsomfattende fagorganisasjon for autoriserte sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre, helsesøstre. Landsmøtet 2001 vedtok at i tillegg kan alle sykepleierstudenter ved norsk utdanningsinstitusjon og studenter med tilhørighet til Norge og som tar sykepleierutdanning i utlandet bli med i studentmedlemskapet, NSF-Student. Sykepleiere og jordmødre med utdanning fra andre land kan dessuten få ekstraordinært medlemsskap for den perioden de venter på, eller kvalifiserer seg for, norsk autorisasjon. Samtidig kan studenter som tar sykepleierutdanningen på deltid være medlem og få bistand i

10 10 lønnsforhandlinger og andre saker som vedrører arbeidsforhold de eventuelt har ved siden av studiene. Norsk Sykepleierforbund er partipolitisk uavhengig og har ved utgangen av 2001 ca medlemmer. Vårt hovedkontor ligger i Oslo i Sykepleiernes Hus, og vi er etablert med fylkeskontorer i alle landets fylker. Vi har ca tillitsvalgte som er i jevnlig dialog med arbeidsgivere og politikere. Det sikrer medbestemmelse og innflytelse og påvirker rammebetingelser for sykepleien og helsetjenesten. Hos oss er hvert eneste medlem med på å styrke vårt fag, vårt fellesskap, vårt arbeid og ikke minst vår innflytelse hos politiske myndigheter og arbeidsgivere. Faggrupper Hele 28 ulike faggrupper er integrert i organisasjonen. De utgjør en sterk ressurs i det kontinuerlige arbeidet NSF driver for fagutvikling i helsetjenesten. Faggruppene er viktige premissleverandører og bidragsytere i NSFs arbeid for faglig kvalitet i sykepleietjenesten. I tillegg er faggruppene solide fellesskap for NSFs medlemmer som har ulike interesser innen forskjellige deler av sykepleiefaget. NSF Student De siste årene har også sykepleierstudentene blitt en aktiv og voksende del av NSF. Ca sykepleierstudenter har meldt seg inn i organisasjonen. NSF Student drives av studentene selv. I hvert fylke velges det en fylkesrepresentant som representerer studentene i NSF Students Landsråd. Landsrådet består av de 19 fylkesrepresentanter samt en valgt leder og nestleder. Lederen av NSF Student inngår også i NSFs forbundsstyre. Likeledes inngår de 19 fylkesrepresentantene i fylkesstyrene rundt i landet og de har samme rettigheter som ordinære medlemmer i styrene. Dette sikrer studentene innflytelse og medbestemmelse i organisasjonen. Medlemsskap i andre organisasjoner Sammen med Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund, er NSF med i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Sammen er vi en sterk og tydelig allianse på totalt medlemmer. NSF er også medlem i blant annet International Council og Nurses (ICN), Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) og Internasjonalen for Stats- og Kommuneansatte (ISKA). Deltakelse i andre organisasjoner styrker vår innflytelse, påvirkningsmulighet og er et godt redskap for å nå faglige, samfunnspolitiske og interessepolitiske mål. Omfattende medlemstilbud I tillegg til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, tilbyr NSF blant annet gunstige forsikringsordninger og andre medlemsfordeler. NSF arrangerer kurs og konferanser og er aktiv pådriver for sykepleiefagets utvikling og plass i helsevesenet. Organisasjonen utgir tidsskriftene Sykepleien. NSF deler dessuten ut ca. 1,4 millioner kroner årlig gjennom ulike stipendordninger. Stipender gir medlemmene mulighet for å søke om støtte til utdanning, forskning og studiereiser

11 11 Hva arbeider NSF med? NSF arbeider for å ivareta medlemmenes interesser og rettigheter i tilknytning til blant annet ansettelse, lønn, permisjoner, arbeidstid og eventuelle yrkesskader. Det omfatter blant annet å forhandle frem tariffavtaler der bl.a. lønn, arbeidstid og pensjon er en viktig del. Samtidig ivaretas medlemmene i de lokale forhandlingene, der uorganiserte ikke har noen tariffestet rett til å fremme krav eller forhandle. NSF tilbyr et sykepleierfellesskap som setter faget, dets utvikling og plass i utdanningssystemet og helsevesenet på dagsorden. NSF arbeider aktivt for et helsevesen som tilbyr pasientene sykepleie av faglig høy kvalitet. Det innebærer en kontinuerlig og målrettet innsats mot politikere og myndigheter for å sikre høy kvalitet på sykepleierutdanningen og gode rammebetingelser for de ulike delene av helsetjenesten. For perioden har landsmøtet vedtatt følgende innsatsområder: Arbeidstid og arbeidsmiljø Bemanning, kompetansesammensetning og kvalitet i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten Finansiering, organisering og ledelse i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Et arbeidsliv for alle Lønn Medlemssatsning Sykepleierutdanning og fagutvikling Holdninger og handlinger i et flerkulturelt Norge Hvordan arbeider NSF? På de fleste arbeidsplasser vil du møte et godt skolert tillitsvalgtsapparat som danner et viktig bindeledd mellom medlemmene og arbeidsgiver. De lokale tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte velges av og blant medlemmene, og er NSFs lokale representanter. De har ansvar for å føre drøftinger/forhandlinger med arbeidsgiver og informere medlemmene om aktuelle saker. Gjennom ordningen med tillitsvalgte er medlemmene representert i ulike råd og utvalg på arbeidsplassen. Fylkesstyret har ansvar for å iverksette og koordinere NSFs politikk i fylket. Fylkesstyret ledes av en valgt fylkesleder som er lønnet på heltid av NSF. Fylkesleder er også daglig leder av NSFs fylkeskontor. Fylkeskontorets ansatte gir de tillitsvalgte råd, veiledning og profesjonell bistand i arbeidet for medlemmene. Forbundsstyret er NSFs øverste myndighet mellom landsmøtene. Forbundsstyret gjennomfører landsmøtets vedtak og tar initiativ i saker av betydning for sykepleierfaget og sykepleiernes interesser. Forbundsleder er leder for forbundsstyret og NSFs daglige politiske leder og ansikt utad. Forbundsleder, 1. og 2. nestleder er fulltidsverv som lønnes av organisasjonen. NSFs politiske ledelse har base på hovedkontoret. Hovedkontorets ansatte arbeider i hovedsak med saker for forbundsledelsen og organisasjonen som helhet. Landsmøtet finner sted hvert tredje år, og er NSFs høyeste myndighet. Landsmøtet er sammensatt av valgte delegater fra hvert fylke. På landsmøtet behandles innsatsområder, budsjettrammer og prinsipielle saker for NSFs virksomhet.

12 12 Illustrasjon: Forbundsstyret 2001 Valgt på NSFs landsmøte i Tromsø i november 2001 Forbundsleder Bente G. H. Slaatten Nestleder Erik Bårdseng 2. Nestleder Åse Jakobsen Forbundsstyremedlemmer Dagfinn Hokstad Ellen Beccer Brandvold Asbjørg Tåtøy Ragnhild Brå Vardehaug Kirsti Henriksen Aud Jorunn Hovland 1. varamedlem til forbundsstyret (møter fast) Eva Try Illustrasjon: NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Samfunnspolitisk skal NSF: påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolkningens helseproblemer påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd Fagpolitisk skal NSF: påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse. videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere. Interessepolitisk skal NSF: ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, lønns- og arbeidssosiale interesser. Illustrasjon: Fellesskapets styrke medlemsutvikling over tid Fra Bergljot Larsson samlet 44 utvalgte sykepleiere til NSFs stiftelse i 1912 har antall medlemmer vokst betraktelig. Bare fra 2000 til 2001 har medlemsveksten vært på 6,6%. Norsk Sykepleierforbund har nå rundt medlemmer. Medlemsutvikling Antall medlemmer Diagnose. Vi har nok sykepleiere til å kunne tilby pasientene et helsevesen på verdenstoppen. Derfor er det et paradoks at sykepleiermangelen er helsevesenets største mangelfaktor. Det går ut over pasientene!

13 13 Daglig avdekkes sterkt kritikkverdige forhold: Pasienter får beroligende midler fordi det er for lite kompetent personell til å gi pleie og omsorg. Eldre tilbys ikke engang en ukentlig dusj. Slikt kan vi som fagpersoner med høy kompetanse og omfattende kunnskaper ikke akseptere. Nok er nok! For å sikre kvalitet på tilbudet til pasientene er sykepleierkompetansen avgjørende. Nå er sykepleiermangelen større enn noensinne. De siste tallene viser at det mangler sykepleiere! Da er det ikke rart at mer enn 7 av 10 sykepleiere sier at sykepleiermangelen går ut over tilbudet til pasientene. Denne utviklingen kan vi ikke la fortsette. Pasientene har krav på at arbeidskraftreserven blant sykepleierne hentes ut. Ser ikke arbeidsgivere og politikere at hele det offentlige helsevesenet er truet? Sykepleierflukten til private alternativer, som vikarbyråene, er et alvorlig varsku til alle som ønsker et offentlig helsevesen. Fire av ti sykepleiere har vurdert å bytte jobb for å få høyere lønn, og 1/3 kan tenke seg å jobbe i utleiebyrå på grunn av bedre lønnsvilkår. NSF ønsker et offentlig helsevesen som er trygt og tilgjengelig for alle. Sykepleierne er essensielle bidragsytere i en kvalitetshelsetjeneste. Diagnosen er klar: Om ikke sykepleierlønna øker, blir det offentlige helsetilbudet akterutseilt! Videre behandling. Sykepleierne kan ikke lenger ta ansvar for et slitent helsevesen. Vi har gitt klar beskjed om hvor skoen trykker. For å sikre kvalitet på tilbudet til pasientene er sykepleierkompetansen avgjørende. Politikere og arbeidsgivere har ennå ikke tatt det grepet som løser sykepleiermangelen nemlig bedre lønn og bedre bemanning. Lønnsnivået må heves! Befolkningen har skjønt det arbeidsgivere og politikere strever med: Nemlig at det koster å ha et godt helsevesen med kompetent personell. Det offentlige er i ferd med å tape kampen om sykepleierkompetansen. Fire av ti sykepleiere har vurdert å bytte jobb for å få høyere lønn, og 1/3 kan tenke seg å jobbe i utleiebyrå på grunn av bedre lønnsvilkår. Den største og lettest mobiliserbare arbeidskraftreserven finnes blant deltidsarbeidende sykepleiere. De siste tallene fra SHD viser at det er ubenyttede årsverk blant deltidsansatte. Dette personellet er allerede på plass i helvesenet og kan, dersom forholdene legges til rette, umiddelbart bidra til å redusere antallet ubesatte stillinger. Vi vet også at deltidsarbeidende sykepleiere sier de vil arbeide mer - hvis årslønnen øker med kroner. Dersom hver og en av disse i gjennomsnitt arbeider 1 dag mer per uke vil det umiddelbart gi om lag årsverk. Pasientene har krav på at denne ressursen utnyttes umiddelbart. Først må nivået på sykepleierlønningene må heves. Lønn virker i alle andre sammenhenger. Årsaken til at lønn ikke virker i helsevesenet er at det ikke er forsøkt! Utdanningen må styrkes! Politikerne har vedtatt helsesatsinger som krever høykompetente sykepleiere. Da er det også politikernes oppgave å tilrettelegge for god kvalitet på utdanningen, slik at ferdigutdannede

14 14 sykepleiere matcher helsetjenestens behov for kunnskap og handling. Vi hilser ordningen med internasjonalt gradssystem velkommen. Men for at sykepleierutdanningen skal gi velkvalifiserte sykepleiere, må helsevesenet få nok sykepleiere til å gi studentene oppfølging og veiledning i praksis. De siste årene har det vært kraftig nedgang i søkningen til sykepleierstudiet. Dersom trenden fortsetter og søkertallet synker, er fremtidsutsiktene for helsevesenet dårlige. Pasienten først må bli en realitet! Sykepleien er i forandring. Nye lover, informasjonsmuligheter, teknologi og behandlingsformer gir også nye muligheter. Pasientene forventer et helsevesen som tar i bruk alle nye muligheter, og sykepleierne forventer å få mulighet til å gi pasienten det beste tilbudet. Det kan innebære endringer i den tradisjonelle måten å organisere helsevesenet på. Sykepleierens breddekompetanse er attraktiv for pasienten. Derfor må sykepleierne få bli en sterkere premissleverandør for utvikling av egen rolle. Som de fremste bærere av kontinuitet, som de fagfolkene som er hos pasienten i alle livsfaser, fra vugge til grav, 24 timer i døgnet, må sykepleierne gis mulighet til å realisere et helsevesen hvor pasienten først er en selvfølge. Det innebærer at vi må ha mulighet til å jobbe selvstendig, tverrfaglig og pasientnært alt etter pasientens behov. Viktigst er det at kvaliteten på tilbudet til pasientene bedres. Jordmorstyrte fødestuer og refusjonsordninger for sykepleierkonsultasjoner i poliklinikker er en viktig begynnelse. Det er viktig å ikke lukke døra for dette dersom det kan holde sykepleierene der de trengs mest, nemlig nær pasienten! En enkel resept. Sykepleierne representerer faglig trygghet og garanterer for kvalitet. Derfor må sykepleierkompetansen brukes der den gir best effekt nær pasienten. Vi vil ha et offentlig helsevesen hvor pasienten får et tilbud som er basert på høy kompetanse, trygghet og respekt. Men kvalitet og faglig utvikling kan ikke skje i et system med konstant underbemanning og rovdrift på et allerede slitent personale. Høyere lønn og gode arbeidsvilkår er avgjørende for å beholde og rekruttere sykepleiere til det offentlige helsevesenet. Resepten er enkel: Et lønnsløft i størrelsesorden til sykepleierne gir en langvarig løsning på utfordringene i helsevesenet en løsning som kommer folket til gode i form av god og verdig kvalitet på det tilbudet de har krav på. Tekst til baksiden - nederst: Norsk Sykepleierforbund, Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Besøksadresse: Tollbugt. 22, Oslo Telefon: , Telefax: , E-post: Internett: Tekst-tv: NRK1 side 572

2000. Utredning. I:\Forbundsledelse\Info-enheten\årsrapporter\årsrapport 2000.doc

2000. Utredning. I:\Forbundsledelse\Info-enheten\årsrapporter\årsrapport 2000.doc 2000. Utredning. Hva skjedde? Et nytt millenium, en ny fremtid, nye muligheter og nye utfordringer. For helsevesenet er det viktigste å få tilgang på kompetent personell. Bare slik kan oppgavene løses.

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund Kommunevalget 2011 til partiene fra Norsk Sykepleierforbund Kort om Norsk Sykepleierforbund (NSF) Er den landsomfattende fag/profesjonsorganisasjonen for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon.

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund NSF Telemark Til politikere i Telemark Lundegt 4C 3724 Skien Tlf.: 35 53 27 70 Mobil: 91 71 19 97 E-post: telemark@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 2680 05 03697 Fakturaadresse: postboks 1535, 7435 Trondheim

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Vi jobber på NSF Østfolds fylkeskontor Kjell-Ivar Løkken, Cecilie Agnalt, Karen Brasetvik og Eva Zimmermann Viktige hendelser for NSF Østfold i

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Sak til Landsmøtet Nr: 17 a) Saksbehandler: Tone Ruud Dato: 20.05.2015 Dokumentnr DM: 705277 2015_00057 REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Bakgrunn for saken: Til landsmøtet 2015 har Forbundsstyret foretatt

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Sak til Landsmøtet INNSATSOMRÅDER FOR 2016-2019. Bakgrunn for saken: Forbundsstyret anbefaler landsmøtet å fatte følgende vedtak: Generalsekretær

Sak til Landsmøtet INNSATSOMRÅDER FOR 2016-2019. Bakgrunn for saken: Forbundsstyret anbefaler landsmøtet å fatte følgende vedtak: Generalsekretær Sak til Landsmøtet Nr: 15 Saksbehandler: Generalsekretær Dato: 01.06.2015 Dokumentnr DM: 705312 2015_00551 INNSATSOMRÅDER FOR 2016-2019 Bakgrunn for saken: NSFs formål, prinsipprogram og innsatsområder

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 Innhold Forord... 2 BESKRIVELSE AV REGIONEN... 2 PRIORITERING AV AKTIVITETER 2016... 4 1 Forord Forslag til regionens handlingsplan 2016 med økonomiske rammer

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal:

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: Handlingsplan 2012 Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice Fylkesstyret i Telemark har valgt å tolke den angitte malen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no kontakt@barnepalliasjon.no } Alle har en historie } Andreas reise

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Handlingsplan. NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017

Handlingsplan. NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017 Handlingsplan NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017 INNSATSOMRÅDE: Medlemmer og organisasjonen Mål: Medlemmene er informerte, aktive og engasjerte og er bevisste på betydningen av å stå

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

Handlingsplan for SPoR 2014-2016

Handlingsplan for SPoR 2014-2016 Handlingsplan for SPoR 20142016 Handlingsplan 20142016 Oppdatert 31.08.2014 1. Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.02.2007 Ref. nr.: 06/14781 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 27/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012 INNHOLD NYHETSBREV: Fra historien: Kamp om pasientsaker og arbeidsforhold ssen 25. - 26. se Sykepleierkongressen: På tide å melde seg på! Vinner av jubileumsquiz kåret og fortsatt nye muligheter! Nyhetsbrevene

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget sak 446/08 DEL 1: INNLEDNING 1. Bakgrunn: Behov All forskning og statistikk tilsier at det kommer til å bli mangel på arbeidskraft

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Torsken kommune Lønnspolitisk handlingsplan 9380 Gryllefjord Lokale forhandlinger TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Godkjent i kommunestyret 19.12.06 Virkningstid til 31.12.2008 LØNNSPOLITISK

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Forslag til: Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøte mai 2012 Handlingsplan del 1 3 forslag til fylkesstyremøte 4. februar 2013 Innledning:

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer