HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?"

Transkript

1 HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? Liv Karin Halvorsen Bastøe, førstelektor, Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosialfag 1

2 SYKEPLEIERUTDANNINGENS RELEVANS ER AVHENGIG AV: At studentene har de rette kvaliteter i forhold til den profesjon de utdannes til og det behov samfunnet har for utdanningen. At utdanningen imøtekommer framtidige arbeidsgivers forventninger. At de nyutdannede har gode forutsetninger for å utføre og tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter knyttet til framtidige arbeidsoppgaver. FOR Å FÅ TIL DETTE MÅ DET VÆRE EN SAMMENHENG MELLOM DET STUDENTENE LÆRER I UTDANNINGEN OG DET SOM FORUTSETTES AV KOMPETANSE FOR UTFØRELSEN AV YRKET. 2

3 EN STUDIE HELT TILBAKE FRA 1995 VISER: Det er et kompetansegap mellom de nyutdannede sykepleierskers og arbeidsgivers forventninger De nyutdannede opplever på mange områder å ha begrenset kompetanse De opplever et gap knyttet til den kunnskap de har med fra utdanningen og den kompetanse praksis forventer at de skal ha. 3

4 ET AV FLERE SPØRSMÅL ER: HAR UTDANNINGEN DE SISTE 20 ÅR LAGT NOK TIL RETTE FOR AT STUDENTENE KAN TILEGNE SEG DE NØDVENDIGE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER SOM ER NØDVENDIG I DAGENS OG MORGENDAGENS HELSEVESEN? 4

5 METODE: Denne studie er basert på data fra: Stortingsmeldinger Rammeplaner for sykepleierutdanning Evalueringsrapporter Forskningsrapporter Artikler i tidsskriftet Sykepleien og Sykepleien Forskning fra 1993 til i dag. Dataene fra disse kilder er sett i forhold til overskriften på dette innlegget. 5

6 ET LITE HISTORISK TILBAKEBLIKK: De siste 30 år har utdanningen endret seg på flere måter. Studentantall: Et stort økende studentantall Pedagogisk: Fra formidlingspedagogikk/forelesninger til vekt på studentaktive metoder Lærerens rolle: Fra rollemodell i praksis til veileder på «kontoret» Lærernes kompetanse: Økende krav til lærernes formalkompetanse via akademisk skolering 6

7 DE SISTE 50 ÅR HAR BENEVNELSEN PÅ LÆREREN I SYKEPLEIE ENDRET SEG FRA Å VÆRE: Instruksjonssøster Søsterlærer Sykepleielærer Høgskolelærer Lektor Førstelektor/førsteamanuensis Professor 7

8 NYE SPØRSMÅL ER: Har utdanningen i denne perioden, der lærernes kompetanseheving i stor grad har vært i fokus, belønnet forskningsvirksomhet og viderekvalifisering av lærere mer enn at de er dyktige undervisere og veiledere. Har vi i stor nok grad diskutert om det er akademisk kompetanse som skal til for å utdanne gode sykepleiere. 8

9 PRAKSIS I UTDANNINGEN OMFATTER: Praksis på sykehjem Praksis i psykisk helsevern Praksis i kommunehelsetjenesten/ hjemmesykepleie Praksis i medisinsk avdeling Praksis i kirurgisk avdeling Dette foredraget omfatter hospitalshelsetjenesten. I 1975 var liggetiden på hospitalet i snitt 11 døgn. I år døgn, og i 2013 under 3 døgn. Mens pasientene før lå på hospitalet til de ble friske ligger de nå til de er bra nok til å bli friske hjemme. 9

10 ENDRINGER VED HOSPITALENE DE SISTE 20 ÅR Det har skjedd en nedbygging av sykehusposter og en økende grad av poliklinisk virksomhet og dagavdelinger. Det har skjedd en økende spesialisering av de bestående avdelinger med mye ny teknologi og nye behandlingsmetoder Pasientene som innlegges har i mange tilfelle komplekse «sykehistorier» og uklare diagnoser. Medisinske og kirurgiske pasienter er samlet på samme avdeling Det er mer og mer behov for spisskompetanse ut fra pasientenes diagnoser og alder 10

11 Pasientens behandling har blitt mer og mer teknologisert Flere resistente bakterier stiller økende krav til hygiene og smittevern Hospitalene har blitt mer og mer rendyrkede behandlingsinstitusjoner der pleie og omsorgsbiten har blitt redusert og mer overlatt til den kommunale helsetjenesten. Sykepleiedokumentasjonen har blitt digitalisert og dermed mer og mer standardisert basert på NANDAS sykepleiediagnoser Ofte belegg på godt over 100%. Korridorpasienter er mer det daglige enn unntaket 11

12 2 av 3 pasienter innlegges som øyeblikkelig hjelp Mange pasienter har eller tilegner seg mye kunnskap om sin egen sykdom og er bevisste sine rettigheter Pasientrettighetsloven vektlegger pasientens krav på brukermedvirkning Bemanningen på postplan har gjennomgående blitt redusert Stadige endringer i struktur medfører stadig oppløsning av stabile miljøer. De blir stadig forstyrret av den ytre kontekst. 12

13 Økonomi har blitt mer og mer i fokus ofte på bekostning av kvalitet. Større og større behov for sykepleiere som kan selvstendig faglig ansvar,som er produksjonsbevisst, finner løsninger og kan prioritere Økende press på å få skrevet ut pasienter Lite tid for sykepleierne til å ta opp faglige problemstillinger i den travle hverdagen 13

14 FAREN VED DENNE UTVIKLINGEN ER: Vansker med å vedlikeholde og videreutvikle de grunnleggende verdier og den generelle og grunnleggende sykepleiekunnskapen som de fleste pasienter i en akutt sykdomssituasjon har behov for. Etiske vurderinger og kritisk refleksjon kommer ofte i bakgrunn Bør dette ha noen innvirkning på den kunnskap som vi vektlegger i utdanningen? 14

15 TRÅDEN I EN HOSPITALSBEHANDLING Mottakelse av pasient med kartleggingsnotat/datasamling Kunnskap Utarbeidelse av behandlingsplan/ pleieplan ut fra generaliserbare sykepleiediagnoser og tiltak / dokumentasjon Kunnskap Observasjon av pasient Kunnskap Iverksetting av strakstiltak/planlagte tiltak Kunnskap 15

16 «Stille rapport» Kunnskap Legevisitt Kunnskap Forberedelse til og utskriving av pasient Kunnskap 16

17 MÅLET MED PRAKSISSTUDIENE SKAL VÆRE: Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede Yrkesutøvelsen ved praksisstedet skal være relevant for sykepleierfunksjonen Studentene skal ha jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering Lærestedets undervisningspersonell veileder og tilrettelegger gode læresituasjoner, noe som innebærer jevnlig tilstedeværelse i praksis Praksisstedets sykepleiere har ansvar for daglig veiledning og opplæring 17

18 LA OSS NÅ TA FOR OSS DE ULIKE ELEMENTENE STUDENTENE UTDANNINGENS TEORETISKE GRUNNLAG UTDANNINGENS PRAKSISFELT INNENFOR SPESIALISTHELSETJENESTEN MULIGE FORSLAG TIL LØSNINGER 18

19 STUDENTENE Bare de siste 5 år har studenttallet i Norge økt med over 30% I den samme periode har studenttall per lærer økt betraktelig Karaktersnitt ved opptak har hatt en markant nedgang En forskningsrapport fra 2012 sier at snittkarakter ved opptak er en mulig faktor som kan påvirke kvaliteten i studiet. Man ser ofte en sammenheng mellom inntakskompetanse og sluttkompetanse Strykprosenten ved eksamener er sterkt økende og karakternivået synkende 19

20 Gjennomføringsgraden av studiet er synkende Det er stor aldersspredning og studentene har svært ulik faglig og kulturell bakgrunn At studentgruppen er mer sammensatt gjør at de i mange tilfelle har ulik oppfatning av målet med utdanningen og det å studere på et høyere nivå. Dette medfører større krav til å klaregjøre våre forventninger til studentene. Flere og flere har arbeid ved siden av / i tillegg til studiet 20

21 UTDANNINGENS TEORETISKE INNHOLD Med lov om universiteter og høgskoler og kvalitetsreformen kom kravet om at undervisningen i sykepleierutdanningen skulle basere seg på det fremste innen forskning. Det vil si at: Undervisningen skal være i overenstemmelse med forskningens nyeste resultater Undervisningen skal være knyttet til et forskningsmiljø Fast tilsatte skal ha forskningskompetanse Undervisningen skal utføres av aktive forskere Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode 21

22 HVA SIES I FORHOLD TIL UTDANNINGENS TEORI Studentene opplever at kunnskapen som formidles ofte blir abstrakt, generell og ahistorisk. Det blir ofte overordnede sannheter presentert i en almenngyldig form fjernt fra praksiserfaringer Flere evalueringsstudier tyder på at studentene i mange tilfelle opplever at teorigrunnlaget i utdanningen er uklart og lite relevant at den i stor grad hører hjemme i de høyere luftlag og i liten grad angår praktisk yrkesutøvelse. Blir kunnskapen for overordnet og objektiv vil studentene ha vansker med å forstå relevansen av den. 22

23 Det er vesentlig for studentene å gjenkjenne teorien i den praktiske hverdagen og gjenkjenne hverdagen i teorien. Det er vesentlig at teorien får fram nyansene og mangfoldet i faget Det er viktig at den praktiske virkeligheten på en eller annen måte lukkes opp for studentene slik at de blir forberedt på den. Dette gjelder særlig de studenter som ikke har erfaring med helsevesenet fra før. 23

24 TEORI FORTS. Ut fra artikler i sykepleien ønsker studentene levende undervisning med eksempler fra praksis, der lærerne lar den praktiske hverdagen komme inn i klasserommet. Det er et faktum at gjennomsnittsalderen på sykepleielærerne i Norge ligge på over 50 år, og mange av dem avsluttet sin sykepleierutdanning på 70 tallet og tok sin videreutdanning og sitt hovedfag på 80 og 90 tallet. Dette gjør at lærerne i noen tilfelle oppleves som livsfjerne teoretikere som forkynner idealer om ingen klarer å praktisere. 24

25 PRAKSISFELTET / HOSPITALET Færre avdelinger og større studentantall medfører økende studenttetthet ved den enkelte sengepost Travle hverdager medfører mye sykepleie i her og nå situasjoner knyttet til tekniske og oppgaveorienterte oppgaver I denne hverdagen har sykepleierne veilederansvar overfor studentene 25

26 Dette medfører ofte: Sykepleierne forenkler sine forklaringer overfor studentene. Dette medfører at den teoretiske kunnskapen ofte blir usynlig. Det er en tendens til å entydeliggjøre det tvetydige i komplekse og situasjonsspesifikke situasjoner Studentene får liten mulighet til å se at/ og hvordan kunnskap gjør en forskjell og er av betydning i praksis. 26

27 PRAKSIS FORTS: Studentene opplever ofte: at praksis er mer kompleks enn de hadde forestilt seg og fjernt fra den kunnskap de har med seg fra utdanningen at praksisveileder svarer på studentens spørsmål uten å gi studenten mulighet til å lære av sine erfaringer og knytte teori til sin praksis. at holdninger og etisk refleksjon ofte kommer i bakgrunn at de i liten grad utfordres på å se helheter knyttet til pasientens situasjon. 27

28 PRAKSIS FORTS + VIDERE SPØRSMÅL Det er viktig å huske på: Det er praksisveilederne som er studentenes rollemodeller Det er i praksis sosialiseringen til yrket skjer Hver praksisperiode er regnet som en eksamen 28

29 Det blir på mange måter tydelig at praksis og utdanning er to selvstendige organisasjoner med ulike tradisjoner og formål som må samarbeide om studentenes praksisopplæring. Statusmessig har teoretisk kunnskap hatt større verdi enn praksis i vår vestlige verden, samtidig er praksis en vesentlig del av utdanningen. Hvordan skal vi få fram de mange kunnskapsdimensjoner som ligger i praksis og få overført disse til våre studenter slik at deres faglige identitet vokser? 29

30 Noen tanker og refleksjoner framover. Få svar Målet bør være at teori og praksis er planlagt og organisert slik at det styrker studentens motivasjon og identifikasjon med sitt fremtidige yrke. Hva skal så til? Bør vi ha et minstetak for eksamensresultater ved opptak? Bør vi utarbeide klarere læringsutbyttemål for studentene i forhold til praksis? Bør vi stille større krav til våre praksisveiledere? Bør vi ha flere kombinerte stillinger, teori og praksis? Skal utdanningen fortsette å undervise i det ideelle, våre begreper, teorier og modeller? Hvordan få studentene til å forstå relevansen av den teori som vi formidler? 30

31 FORTS. Bør nettbasert undervisning brukes mer, der bl.a. forelesninger legges ut på nett og studentene kan overvære dem når de ønsker det? Hvordan få til refleksjonsveiledninger i praksis? Hvordan forbereder vi studenten til å arbeide under press og stadig endring? Hvordan få studentene bevisst på å bruke sansene sine? Hvordan få fram at kunnskap er VESENTLIG for å kunne ha handlingskompetanse i praksis? Kan simulering brukes i større grad? Kan You Tube brukes? Kan ferdighetssentrene brukes i større grad? 31

32 JA DETTE ER ELEMENTER SOM MÅ DISKUTERES VIDERE TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!! 32

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning.

Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning. Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning. Hvordan samsvarer forutsetningene knyttet til praksisstudiene med føringene i rammeplanen Sissel

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Godt rustet til yrket?

Godt rustet til yrket? Nasjonal utdanningskonferanse for helsetjenesten, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 29. og 30. oktober 2009 Godt rustet til yrket? Ved Høgskolelektor Ingrid Femdal 1 Fra student til nyutdannet profesjonsutøver

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform

Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform 1. GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Læring i klinisk praksis et spenningsfelt mellom klinikk og skole fokusgruppeundersøkelse

Læring i klinisk praksis et spenningsfelt mellom klinikk og skole fokusgruppeundersøkelse Læring i klinisk praksis et spenningsfelt mellom klinikk og skole fokusgruppeundersøkelse rådgiver Gro Beate Samdal og spesialkonsulent Gro S. Helljesen Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Effekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis?

Effekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis? Effekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis? høgskolelektorer ved NOKUTs revisjon Historisk tilbakeblikk på planarbeid i skolen Gjelder kvalitetsreformen

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam

Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Bjørg Aasen August 2014 1 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 4 Prosjektorganisering... 4 Økonomi... 5 Gjennomføring... 5 1. Tverrfaglige veiledersamlinger...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 20. august 2008 Har du adresse på Hadeland, i Valdres eller i Gudbrandsdalen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem Prosjektleder Gerd Melsæter 1.Kort oversikt over Langerudmodellen,en verdiog kunnskapsbasert læringsmodell i sykepleie på sykehjem. 2.Design

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Til kommuner som mottar denne mailen, ber vi om at denne e-posten videreformidles til aktuelle praksisstudieplasser for fysioterapeutstudenter.

Til kommuner som mottar denne mailen, ber vi om at denne e-posten videreformidles til aktuelle praksisstudieplasser for fysioterapeutstudenter. Aud Lindseth Fra: Praksiskontor AHS [praksiskontor-ahs@hist.no] Sendt: 15. mai 2012 15:42 Til: 'postmottak@flatanger.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 'astrid.gullesen@frosta.kommune.no';

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Studentens navn/ Kull: Praksisstudiested: PROTOKOLL - SLUTTVURDERING Praksisområde: 1. år: Institusjon I 2. år: Medisinsk område 2. år: Psykisk

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 13 HØST, versjon 31.mai.13 06:45:30 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

NSFs studentpolitiske plattform

NSFs studentpolitiske plattform NSFs studentpolitiske plattform 1.0 GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier PROTOKOLL - SLUTTVURDERING navn: Studiekull: Praksissted: Praksisområde: Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Kliniske praksisstudier i hjemmebasert omsorg Kliniske praksisstudier

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR LÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke lærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god lærer Bruke utdanningen

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort

Detaljer

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Innledning Partene har som siktemål å bidra til en velfungerende helse og omsorgstjeneste, ved å stille krav til kvalitet i utdanningens

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelorutdanningen i sykepleie Student: Studentummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå Bachelor

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Motivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder

Motivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder Motivering av kontaktsykepleiere Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder Teori og praksis - side om side eller hand i hand? Historisk tilbakeblikk Kontaktsykepleiere Veiledningsansvar (funksjonsbeskrivelse)

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer