HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?

Transkript

1 HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? Liv Karin Halvorsen Bastøe, førstelektor, Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosialfag 1

2 SYKEPLEIERUTDANNINGENS RELEVANS ER AVHENGIG AV: At studentene har de rette kvaliteter i forhold til den profesjon de utdannes til og det behov samfunnet har for utdanningen. At utdanningen imøtekommer framtidige arbeidsgivers forventninger. At de nyutdannede har gode forutsetninger for å utføre og tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter knyttet til framtidige arbeidsoppgaver. FOR Å FÅ TIL DETTE MÅ DET VÆRE EN SAMMENHENG MELLOM DET STUDENTENE LÆRER I UTDANNINGEN OG DET SOM FORUTSETTES AV KOMPETANSE FOR UTFØRELSEN AV YRKET. 2

3 EN STUDIE HELT TILBAKE FRA 1995 VISER: Det er et kompetansegap mellom de nyutdannede sykepleierskers og arbeidsgivers forventninger De nyutdannede opplever på mange områder å ha begrenset kompetanse De opplever et gap knyttet til den kunnskap de har med fra utdanningen og den kompetanse praksis forventer at de skal ha. 3

4 ET AV FLERE SPØRSMÅL ER: HAR UTDANNINGEN DE SISTE 20 ÅR LAGT NOK TIL RETTE FOR AT STUDENTENE KAN TILEGNE SEG DE NØDVENDIGE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER SOM ER NØDVENDIG I DAGENS OG MORGENDAGENS HELSEVESEN? 4

5 METODE: Denne studie er basert på data fra: Stortingsmeldinger Rammeplaner for sykepleierutdanning Evalueringsrapporter Forskningsrapporter Artikler i tidsskriftet Sykepleien og Sykepleien Forskning fra 1993 til i dag. Dataene fra disse kilder er sett i forhold til overskriften på dette innlegget. 5

6 ET LITE HISTORISK TILBAKEBLIKK: De siste 30 år har utdanningen endret seg på flere måter. Studentantall: Et stort økende studentantall Pedagogisk: Fra formidlingspedagogikk/forelesninger til vekt på studentaktive metoder Lærerens rolle: Fra rollemodell i praksis til veileder på «kontoret» Lærernes kompetanse: Økende krav til lærernes formalkompetanse via akademisk skolering 6

7 DE SISTE 50 ÅR HAR BENEVNELSEN PÅ LÆREREN I SYKEPLEIE ENDRET SEG FRA Å VÆRE: Instruksjonssøster Søsterlærer Sykepleielærer Høgskolelærer Lektor Førstelektor/førsteamanuensis Professor 7

8 NYE SPØRSMÅL ER: Har utdanningen i denne perioden, der lærernes kompetanseheving i stor grad har vært i fokus, belønnet forskningsvirksomhet og viderekvalifisering av lærere mer enn at de er dyktige undervisere og veiledere. Har vi i stor nok grad diskutert om det er akademisk kompetanse som skal til for å utdanne gode sykepleiere. 8

9 PRAKSIS I UTDANNINGEN OMFATTER: Praksis på sykehjem Praksis i psykisk helsevern Praksis i kommunehelsetjenesten/ hjemmesykepleie Praksis i medisinsk avdeling Praksis i kirurgisk avdeling Dette foredraget omfatter hospitalshelsetjenesten. I 1975 var liggetiden på hospitalet i snitt 11 døgn. I år døgn, og i 2013 under 3 døgn. Mens pasientene før lå på hospitalet til de ble friske ligger de nå til de er bra nok til å bli friske hjemme. 9

10 ENDRINGER VED HOSPITALENE DE SISTE 20 ÅR Det har skjedd en nedbygging av sykehusposter og en økende grad av poliklinisk virksomhet og dagavdelinger. Det har skjedd en økende spesialisering av de bestående avdelinger med mye ny teknologi og nye behandlingsmetoder Pasientene som innlegges har i mange tilfelle komplekse «sykehistorier» og uklare diagnoser. Medisinske og kirurgiske pasienter er samlet på samme avdeling Det er mer og mer behov for spisskompetanse ut fra pasientenes diagnoser og alder 10

11 Pasientens behandling har blitt mer og mer teknologisert Flere resistente bakterier stiller økende krav til hygiene og smittevern Hospitalene har blitt mer og mer rendyrkede behandlingsinstitusjoner der pleie og omsorgsbiten har blitt redusert og mer overlatt til den kommunale helsetjenesten. Sykepleiedokumentasjonen har blitt digitalisert og dermed mer og mer standardisert basert på NANDAS sykepleiediagnoser Ofte belegg på godt over 100%. Korridorpasienter er mer det daglige enn unntaket 11

12 2 av 3 pasienter innlegges som øyeblikkelig hjelp Mange pasienter har eller tilegner seg mye kunnskap om sin egen sykdom og er bevisste sine rettigheter Pasientrettighetsloven vektlegger pasientens krav på brukermedvirkning Bemanningen på postplan har gjennomgående blitt redusert Stadige endringer i struktur medfører stadig oppløsning av stabile miljøer. De blir stadig forstyrret av den ytre kontekst. 12

13 Økonomi har blitt mer og mer i fokus ofte på bekostning av kvalitet. Større og større behov for sykepleiere som kan selvstendig faglig ansvar,som er produksjonsbevisst, finner løsninger og kan prioritere Økende press på å få skrevet ut pasienter Lite tid for sykepleierne til å ta opp faglige problemstillinger i den travle hverdagen 13

14 FAREN VED DENNE UTVIKLINGEN ER: Vansker med å vedlikeholde og videreutvikle de grunnleggende verdier og den generelle og grunnleggende sykepleiekunnskapen som de fleste pasienter i en akutt sykdomssituasjon har behov for. Etiske vurderinger og kritisk refleksjon kommer ofte i bakgrunn Bør dette ha noen innvirkning på den kunnskap som vi vektlegger i utdanningen? 14

15 TRÅDEN I EN HOSPITALSBEHANDLING Mottakelse av pasient med kartleggingsnotat/datasamling Kunnskap Utarbeidelse av behandlingsplan/ pleieplan ut fra generaliserbare sykepleiediagnoser og tiltak / dokumentasjon Kunnskap Observasjon av pasient Kunnskap Iverksetting av strakstiltak/planlagte tiltak Kunnskap 15

16 «Stille rapport» Kunnskap Legevisitt Kunnskap Forberedelse til og utskriving av pasient Kunnskap 16

17 MÅLET MED PRAKSISSTUDIENE SKAL VÆRE: Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede Yrkesutøvelsen ved praksisstedet skal være relevant for sykepleierfunksjonen Studentene skal ha jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering Lærestedets undervisningspersonell veileder og tilrettelegger gode læresituasjoner, noe som innebærer jevnlig tilstedeværelse i praksis Praksisstedets sykepleiere har ansvar for daglig veiledning og opplæring 17

18 LA OSS NÅ TA FOR OSS DE ULIKE ELEMENTENE STUDENTENE UTDANNINGENS TEORETISKE GRUNNLAG UTDANNINGENS PRAKSISFELT INNENFOR SPESIALISTHELSETJENESTEN MULIGE FORSLAG TIL LØSNINGER 18

19 STUDENTENE Bare de siste 5 år har studenttallet i Norge økt med over 30% I den samme periode har studenttall per lærer økt betraktelig Karaktersnitt ved opptak har hatt en markant nedgang En forskningsrapport fra 2012 sier at snittkarakter ved opptak er en mulig faktor som kan påvirke kvaliteten i studiet. Man ser ofte en sammenheng mellom inntakskompetanse og sluttkompetanse Strykprosenten ved eksamener er sterkt økende og karakternivået synkende 19

20 Gjennomføringsgraden av studiet er synkende Det er stor aldersspredning og studentene har svært ulik faglig og kulturell bakgrunn At studentgruppen er mer sammensatt gjør at de i mange tilfelle har ulik oppfatning av målet med utdanningen og det å studere på et høyere nivå. Dette medfører større krav til å klaregjøre våre forventninger til studentene. Flere og flere har arbeid ved siden av / i tillegg til studiet 20

21 UTDANNINGENS TEORETISKE INNHOLD Med lov om universiteter og høgskoler og kvalitetsreformen kom kravet om at undervisningen i sykepleierutdanningen skulle basere seg på det fremste innen forskning. Det vil si at: Undervisningen skal være i overenstemmelse med forskningens nyeste resultater Undervisningen skal være knyttet til et forskningsmiljø Fast tilsatte skal ha forskningskompetanse Undervisningen skal utføres av aktive forskere Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode 21

22 HVA SIES I FORHOLD TIL UTDANNINGENS TEORI Studentene opplever at kunnskapen som formidles ofte blir abstrakt, generell og ahistorisk. Det blir ofte overordnede sannheter presentert i en almenngyldig form fjernt fra praksiserfaringer Flere evalueringsstudier tyder på at studentene i mange tilfelle opplever at teorigrunnlaget i utdanningen er uklart og lite relevant at den i stor grad hører hjemme i de høyere luftlag og i liten grad angår praktisk yrkesutøvelse. Blir kunnskapen for overordnet og objektiv vil studentene ha vansker med å forstå relevansen av den. 22

23 Det er vesentlig for studentene å gjenkjenne teorien i den praktiske hverdagen og gjenkjenne hverdagen i teorien. Det er vesentlig at teorien får fram nyansene og mangfoldet i faget Det er viktig at den praktiske virkeligheten på en eller annen måte lukkes opp for studentene slik at de blir forberedt på den. Dette gjelder særlig de studenter som ikke har erfaring med helsevesenet fra før. 23

24 TEORI FORTS. Ut fra artikler i sykepleien ønsker studentene levende undervisning med eksempler fra praksis, der lærerne lar den praktiske hverdagen komme inn i klasserommet. Det er et faktum at gjennomsnittsalderen på sykepleielærerne i Norge ligge på over 50 år, og mange av dem avsluttet sin sykepleierutdanning på 70 tallet og tok sin videreutdanning og sitt hovedfag på 80 og 90 tallet. Dette gjør at lærerne i noen tilfelle oppleves som livsfjerne teoretikere som forkynner idealer om ingen klarer å praktisere. 24

25 PRAKSISFELTET / HOSPITALET Færre avdelinger og større studentantall medfører økende studenttetthet ved den enkelte sengepost Travle hverdager medfører mye sykepleie i her og nå situasjoner knyttet til tekniske og oppgaveorienterte oppgaver I denne hverdagen har sykepleierne veilederansvar overfor studentene 25

26 Dette medfører ofte: Sykepleierne forenkler sine forklaringer overfor studentene. Dette medfører at den teoretiske kunnskapen ofte blir usynlig. Det er en tendens til å entydeliggjøre det tvetydige i komplekse og situasjonsspesifikke situasjoner Studentene får liten mulighet til å se at/ og hvordan kunnskap gjør en forskjell og er av betydning i praksis. 26

27 PRAKSIS FORTS: Studentene opplever ofte: at praksis er mer kompleks enn de hadde forestilt seg og fjernt fra den kunnskap de har med seg fra utdanningen at praksisveileder svarer på studentens spørsmål uten å gi studenten mulighet til å lære av sine erfaringer og knytte teori til sin praksis. at holdninger og etisk refleksjon ofte kommer i bakgrunn at de i liten grad utfordres på å se helheter knyttet til pasientens situasjon. 27

28 PRAKSIS FORTS + VIDERE SPØRSMÅL Det er viktig å huske på: Det er praksisveilederne som er studentenes rollemodeller Det er i praksis sosialiseringen til yrket skjer Hver praksisperiode er regnet som en eksamen 28

29 Det blir på mange måter tydelig at praksis og utdanning er to selvstendige organisasjoner med ulike tradisjoner og formål som må samarbeide om studentenes praksisopplæring. Statusmessig har teoretisk kunnskap hatt større verdi enn praksis i vår vestlige verden, samtidig er praksis en vesentlig del av utdanningen. Hvordan skal vi få fram de mange kunnskapsdimensjoner som ligger i praksis og få overført disse til våre studenter slik at deres faglige identitet vokser? 29

30 Noen tanker og refleksjoner framover. Få svar Målet bør være at teori og praksis er planlagt og organisert slik at det styrker studentens motivasjon og identifikasjon med sitt fremtidige yrke. Hva skal så til? Bør vi ha et minstetak for eksamensresultater ved opptak? Bør vi utarbeide klarere læringsutbyttemål for studentene i forhold til praksis? Bør vi stille større krav til våre praksisveiledere? Bør vi ha flere kombinerte stillinger, teori og praksis? Skal utdanningen fortsette å undervise i det ideelle, våre begreper, teorier og modeller? Hvordan få studentene til å forstå relevansen av den teori som vi formidler? 30

31 FORTS. Bør nettbasert undervisning brukes mer, der bl.a. forelesninger legges ut på nett og studentene kan overvære dem når de ønsker det? Hvordan få til refleksjonsveiledninger i praksis? Hvordan forbereder vi studenten til å arbeide under press og stadig endring? Hvordan få studentene bevisst på å bruke sansene sine? Hvordan få fram at kunnskap er VESENTLIG for å kunne ha handlingskompetanse i praksis? Kan simulering brukes i større grad? Kan You Tube brukes? Kan ferdighetssentrene brukes i større grad? 31

32 JA DETTE ER ELEMENTER SOM MÅ DISKUTERES VIDERE TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!! 32