Desember 2009 Foto: Sven Erling Brusletto

Transkript

1 Desember 2009 Foto: Sven Erling Brusletto God Jul og Godt Nytt År!

2 Kjære sambygdinger 2 Et nytt år har gått, og vi i Borgen Vel er stolte av å kunne utgi Borgenposten nok en gang. Det har vært et givende år i vellet. Det har blitt en liten lekeplass nederst i akebakken i Gustav Wentzels vei, med sandkasse, dumpehuske, spinner, bildekk til balansetrening og vippehøne. Beboerne i området har stilt velvillig opp på dugnad, både for å klargjøre for apparater og for å klippe gresset og vollene. Plassen har blitt kjempefin, og kan anbefales som et turmål for barn i alle aldre. Etter inspirasjon fra andre vel ønsker styret å lage noen små, merkede rundløyper i nærområdet, gjerne med ulike informasjonsplakater på veien. Prosjektet er foreløpig i startgropa, men om noen ønsker å være med/ komme med innspill er dere velkommen til det! Vi har fått noen eksterne henvendelser fra folk i vårt område og er glade for det engasjementet vi ser. Kanskje noen av dere har funnet oss via vår nye hjemmeside Vi fikk i år en henvendelse fra Asker Velforbund om å støtte Prosjekt Hvalstrand Sand. Dette har vi gjort, og håper flere at dere har fått benyttet de nye fine strendene på Hvalstrand. Det er en glede å se at Borgen Tennisklubb har fått økt aktivitet! Tennisskolen i sommer ble en suksess, se for øvrig egen artikkel. Vi er også i dialog med kommunen angående grendehuset i Trettestykket, og det ser nå ut til at de vil prøve å få til en utleieordning, slik at det igjen kan bli aktivitet i huset. Hvis noen ønsker å leie Grendehuset til arrangementer er det bare å kontakte Servicetorget. Det blir planlagt en stor dugnad til våren, og vi håper mange har anledning til å stille på denne! De fleste av husstandene på Borgen har betalt kontingent i år, noe som er veldig bra, og muliggjør fortsatt støtte til ulike formål i nærmiljøet! Vi er i dag fem engasjerte styremedlemmer fra ulike deler av Borgen Vels store område. Selv om vi gjerne skulle vært flere representanter i styret har vi hatt innholdsrike og konstruktive møter. Om du kunne tenke deg å gjøre en liten innsats, og sitte i styret, er du velkommen til å ta kontakt. Generalforsamlingen vil finne sted onsdag 10. mars. Om du har saker du vil ta opp på generalforsamlingen må de sendes til styret@borgenvel.no innen utgangen av januar. Jeg håper vi får en fin og hvit jul her på Borgen, og ønsker dere alle en riktig god jul og godt nytt år! Med vennlig hilsen Elisabeth Brattum Leder i Borgen Vel Krigsminner fra Borgen i april I april 2010 er det 70 år siden krigsutbruddet. Det blir stadig færre av dem som kan fortelle fra opplevelser under krigen. En viktig bit av motstandskampen under krigen var biskop Eivind Berggravs medvirkning i kirkens motstandskamp. Han var internert av tyskerne i hytta si i Borgen skog, øverst i Jerpefaret, fra august 1942 til april Torsdag 15. april kl vil vi fokusere på dette i Vardåsen kirke. Krigsminner fra Borgen skal stå i fokus, særlig med tanke på Eivind Berggravs opphold på Borgen under krigen. Dag Håland

3 Et lys skal brenne for vår lille jord Jorda vår er i krise. Vi som er så heldige å bo i vårt område er kanskje ikke blant dem som er mest rammet av klimaendringene. Vi har likevel et medansvar. Vi er en del av det store fellesskapet som har bidradd til et forbruk og påfølgende forurensning som gjør oss til en av verstingene i klassen. Vi forbruker og sløser og kaster og slipper ut klimagasser uten sidestykke i historien. Desember måned 2009 har minnet oss om vårt ansvar for klimaendringene. Det er også vi som har mulighet til å gjøre noe med det. FNs klimakonferanse i København midt i desember drøftet hva som kan gjøres. Viste de vilje til å ta ansvar? Advent og jul minner oss om dette: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Allerede i Salmenes bok i bibelen - sannsynligvis over 2500 år gamle ord - sies det noe om hva vi er utfordret på å forholde oss til: Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til. (Salme ) Nestekjærlighetsbudet er viktig i kristendommen. Å elske sin neste som seg selv er en av grunnpilarene i den kristne kulturarven vi ønsker å bringe videre. Vi må passe godt på hverandre. Nå er vi også utfordret på å passe godt på jorda vår. Den kan bli ødelagt. Det kan bli vanskelig å bo her. Hvis vi mennesker ikke slutter å gjøre de dumme tingene vi har fått for vane å gjøre: Kaste søppel, lage ting vi ikke trenger og kjøre bil uten å tenke på at jorda forgiftes - hvordan vil det da være å bo her om noen tiår? Også naturen har sine tålegrenser. Vi må åpne øynene for økosystemenes sammenheng. Det er en indre forbindelse mellom vår grådige livsstil, negativ klimautvikling og økende fattigdom i verden. Vi høster det vi sår. I kirken ber vi om hjelp til å verne om skaperverket og forvalte jordens ressurser til beste for hverandre. Vi har vært med på kirkeklokkeringing-stafetten - 12 klokkeslag for å varsle fare, men også for å mønstre håp og ansvar. Vi har konkrete oppgaver i reduksjon av forbruk og strammere sortering av alt det avfallet som vi har omgitt oss med. Vardåsen menighet er klassifisert som Grønn menighet dette året. Vi har et felles ansvar for å hjelpe hverandre til konkrete tiltak for å endre utviklingen. Vi vil være med på å fokusere på å ta vare på jorda og hverandre. På vei inn i et nytt tiår er vi utfordret til å gjøre noe med dette, og bidra der vi kan til å redde jorda, klima og miljø. Med ønske om et godt nytt år 2010! Dag Håland Sokneprest 3 Friluftsgudstjeneste på toppen av Vardåsen i mai? Ut i naturen er et uttrykk for respekt for skaperverket. Å oppdage våre vakre omgivelser vil vi gjerne være med å bidra til. Vi planlegger en markering i friluft; kall det gjerne en frilufts-gudstjeneste med vekt på glede over skaperverket og ansvaret for miljø og klima på jorda. Kanskje det blir en søndag i mai i samarbeid med Asker turlag, KFUK/M-speiderne og musikanter fra Borgen Oldis? Bli med på en fellesmarkering på toppen av Vardåsen, en topptur for alle generasjoner med fokus på natur og miljø. Se etter kunngjøring senere. Dag Håland

4 Skulpturparken er komplett seks nye steiner ved Vardåsen kirke Den 16. oktober ble det foretatt avdukninger av seks nye, flotte kunstverk av barn fra vårt område. Steiner som for 400 millioner år siden lå på havbunnen i Asker er nå sandblåst og prydet med med bibelske motiv. Vilde avduker et av sine kunstverk Tuvas bilde Jesu fødsel gir oss julestemningen 4 Stolte kunstnerne (fra venstre): Ida Strande Ottersen (Kong David), Bianca Eline Sandvik (Bebudelsen), Tuva Elise Bååth (Jesu fødsel), Vilde Salvigsen Okkenhaug (Oppstandelsen og Ånden og Kirken) og Agathe Bye Raaum (Jesus stiller stormen). Karan Singh Bellay (Skapelsen) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Menighetspedagog Jorunn Bottolfs, prosjektleder for Kirken et møtested på veien i et flerkulturelt miljø, leder seremonien.

5 Minneord om Jahn Fillip Hansen sted og Foliefabrikken som nytt navn, ønsket han å flytte med familien fra Oppsal i Oslo til Borgen. Foliefabrikken ble hans arbeidssted gjennom hele livet, noe han ble hedret med Kongens fortjenstmedalje for. Husbygging, opparbeidelse av hage og praktiske gjøremål gikk han iherdig i gang med. Naboene på Borgen ble godt kjent med hverandre i en slik nybyggertid. Det ble mange sosiale sammenkomster opp igjennom tiårene fra begynnelsen på 70- tallet. Det ble derfor et bomiljø hvor omtanke og støtte for hverandre var til stede helt til han døde. Han var yngst av 7 søsken, 2 søstre og 4 brødre. Familien bodde på Berger i Vestfold, og hans far og brødre jobbet alle på Berger fabrikker. Hansen ønsket seg mer utdannelse, og dro til Oslo for å jobbe mens hans tok utdanning innen kontor- og handelsfag på kvelden. Han traff Marit i 1947 og de giftet seg i Jahn F. Hansen startet i studietiden å jobbe som visegutt for Oslo Staniolog Metallkapselfabrik (Kapsern på folkemunne i Asker) som hadde kontorer i Oslo på denne tiden. Med samme arbeidsgiver, men med Asker som Jahn Fillip Hansen var engasjert i mange foreninger gjennom livet. Verv og oppgaver var han ikke redd for. Lokalt deltok han i Borgen Vel og Lions. Han dro gjerne på hytta i Valdres med Marit og hunden Taio. Da sønnene Lars og Morten skulle etablere seg i egne hus stilte han opp. Familien betydde mye for ham, og da han mistet Marit rett etter at hun fylte 80 år i 2005, så var det tungt. Hans deltakelse i hjemmets praktiske gjøremål opp gjennom årene gjorde at han klarte seg bra. Han satte stor pris på besøk og hjelp etter som helsa ble dårligere. Morten Bastrup 5 Jahn F. Hansen ble valgt inn som styremedlem og kasserer i Borgen Vel allerede i 1976, et verv han hadde i mange år. Fra 1988 til ut på 90-tallet satt Jahn som kasserer for en ny periode i vellet. Hans gode humør smittet alltid over på resten av styret. Mange positive miljøtiltak ble utført mens Jahn var kasserer. Han sørget alltid for at vellet hadde en sunn og god økonomi. Vi minnes Jahn F. Hansen med vemod og takk. Arne Helgesen

6 Barndomsminner fra Borgen Tidligere utgitt i Borgenposten, Julen Redaktøren av Borgenposten har bedt meg om å skrive litt om hvordan livet var på Borgen da jeg kom hit i 1935, og da det muligens kan være av interesse for alle dem som har flyttet hit i de senere år gjør jeg gjerne det. Søndre Borgen g.nr. 6 var for mer enn 200 år siden en gård. Den ble tidlig delt i to. Den ene, br.nr. 1, nåværende Søndre Borgen Sykehjem, var i sin tid den kjente Bjørsets pensjonatskole. Senere var der barnehjem, en kort stund pensjonat, inntil Oslo Kommune kjøpte det i 1939 til hjem for senile demente, avdeling under Dikemark sykehus. Den andre Søndre Borgen br.nr. 6 ble drevet frem til 1935 av Anders Borgen. Hans bror Otto drev hjulmakerverksted her, og vi har ennå noen fine hjul på gården som han har laget. I 1935 solgte de gårdene til min mor. Anders og Otto, som begge var ungkarer, bygget seg et hus på den andre siden av veien, ved siden av sine to ugifte søstre Janna og Othilie Borgen, som hadde bygget tidligere. Janna var forretningsfører i Asker Trygdekasse og Othilie var diakonisse. Gården, som min mor kjøpte av Anders Borgen, var drevet som gårdsbruk med ca. 60 mål innmark og ca. 650 mål skog. For å få konsesjon måtte min mor drive gården videre som gårdbruk, og måtte da ansette en agronom og annen hjelp for å få til skikkelig drift. Jeg glemmer aldri da jeg som 12 åring kom hit ut fra Oslo. Her var langt på landet den gang. Biler fantes nesten ikke, og på Borgen var det bare 2, hvorav den ene var gartner Bergs grønne Ford lastebil. Postombæring var et ukjent begrep de dager. På jernbanestasjonen var der mange postbokser, og de som ikke hadde det, fikk posten utlevert i luken på postkontoret i samme bygning. Legitimasjon var unødvendig. Det var jo lang vei for å hente posten, og Ove Kristiansen og Odd Isachsen gikk annen hver gang for å hente posten for frk. Borgen og frk. Bøe. For dette fikk de 1 øre gangen. På gården her hadde vi hester, kuer, griser, sauer, høner og katter. Hønene gikk fritt omkring på tunet. Det var alle sorter, hvite, brune, sorte og spraglete, og hanefar spankulerte stolt omkring. Av og til forsvant en høne under låven for plutselig å komme frem noen uker senere med et kull kyllinger. Jeg kan fremdeles huske hvordan den opplevelsen føltes. Alt jeg før bare hadde sett på bilder og lest om, opplevde jeg nu på ordentlig. Det var helt fantastisk. Sauene ble klippet, ullen vasket, kardet og spunnet. Vi hadde garn til husbruk, noe av ullen leverte vi til Heggedal Ullvarefabrikk og fikk stoff igjen.

7 Gårdstun Melken ble kjørt med hest og vogn til Asker Meieri. Det lå der hvor nåværende Asker st. befinner seg. Av og til separerte vi melken hjemme. Av fløten kjernet vi smør, og den skummete melken ga vi til dyrene. Det var ikke vanlig å drikke skummet melk den gang. Tresking av korn var adskillig mer tungvint og uten moderne maskiner som utfører alt arbeidet ute på jordet. Når kornet var slått, måtte det buntes i nek og henges til tørk på hesje eller staur. Siden ble det kjørt inn på låven. Så leide vi en treskemaskin som sto oppe på låvebroen. Det var et fryktelig bråk og støvet noe aldeles forferdelig. Tilslutt ble alle kornsekkene lastet opp i høyvognen og kjørt til Åby Mølle hvor det ble malt. Mel til dyr og husbruk tok vi med tilbake, resten ble solgt. For å drive gårdbruk den gang, var det nødvendig med hester. De ble brukt til dyrking av jorden, til tømmerkjøring og ikke minst til å dra snøplogen, som holdt Borgenveien åpen fra Drammensveien til Kullebund. Snøplogen sto utenfor porten til det gamle sykehuset på Søndre Borgen, og det var alle barn og unges møtested i mange år. Julaften kjørte vi med hest og slede til Asker Kirke. Det var så koselig å sitte varmt under bjørnefellen å høre på klangen fra dombjellene. Der hvor parkeringsplassen utenfor kirken er, var det den gang en lang åpen stall, hvor hestene ble satt mens man var i kirken. De fikk et hestedekken over ryggen og en sekk høy å kose seg med. Ved krysset Borgenveien, Borgenbråtenvn, ved den store lysmasten, sto et gammelt sommerfjøs. Dit ble kuene drevet inn om kvelden for å bli melket. Dette var for å slippe å drive kuene helt opp til gården. Sommerfjøset var et begrep. Alle som skulle til hyttene sine i weekenden, tok gjerne drosje til sommerfjøset. Alle visste hvor det var. Vi var få mennesker her den gangen, ca. 150 med hytteeierne skulle jeg tro, men samholdet var ualminnelig godt. En som gjorde meget til dette, var forfatterinnen og oversetteren Clara Thue Ebbell. Hun var enke etter guttebokforfatteren Christian Bendix Ebbell. Hun og hennes bror Arne Thue bodde i en liten hytte ved Borgenveien, nesten vis å vis Isachsens låve. Under krigen, hvis hun hadde fått litt ekstra kjøtt for eks., skulle hun straks lage lapsskausgryte, og den måtte hun dele med så mange som mulig. Hun ba oss gjerne i puljer, ungdommen for seg, barn og voksne. Trangt var det ofte om plassen når vi satt stykker benket rundt langbordet, men Clara Thue Ebbells valgspråk var: Der hvor det er hjerterom, der er det husrom. Først fikk vi mat, og deretter var det mer åndelig føde som lyrikk, opplesning, sang og en del alvorlige 7

8 8 Janna og Othilie Borgen. emner også. Under krigen var biskop Berggrav fange på sin hytte i Jutemyrveien. Det var alltid vakter der, men av og til hendte det at et sangkor fant veien gjennom skogen til baksiden av hytta. Unge og gamle møtte jo også opp, alt ryktes. Der sto vi midt i skogen og hørte på skjønn sang til oppmuntring for biskopen. Vaktene kunne jo ikke nngå å høre dette, men så gjennom fingrene med det hele. De syntes vel det var svært uskyldig, men det betød uendelig mye for biskop Berggrav å føle at man tenkte på ham. Under krigen hadde vi flere huskonserter hjemme hos oss hvor mange kjente kunstnere opptrådte, bl.a. Sigbjørn Bernhoft Osa. I en krigstid hvor alt mulig var forbudt, betød dette veldig meget. Mange kjente fotballspillere begynte sin karriere på Borgen. To Lyngutter, Dick og Arne Knudtzon, hadde hytte der hvor Hans N. Dahl nå bor. Nederst i hagen hadde deres far fått anlagt en flott fotballbane, med egen flaggstang til og med. Gutta var i majoritet, og det var ikke vanskelig å starte et fotballag. De trente titt og ofte. Jeg kan enda se for meg når de stormet som en åsgårdsrei nedigjennom de sirlige singelgangene for å komme til fotballbanen. Pappa Knudtzon hadde nemlig en fantastisk hage, og blomster var hans hobby, men eneste adkomsten til banen var ned gjennom disse hagegangene. Rundt om i Asker var det andre guttelag, og rett som det var, var det kamp på hanen hos Knudtzon. Da vaiet flagget og alle vi jentene var heiagjeng. På Borgenlaget spilte bl.a. Ove Kristiansen, som senere spilte på Askerlaget da det var i 1. divisjon. Motspillerne var bl.a. Drengsrudkameratene og Gropa. Sistnevnte var de som bodde i området rundt Hagaløkka gård. Den lå der hvor Asker Trygdekasse nå ligger, og de tilhørende jorder er bebygget av Collett Marvell Hauge. Ja, dette var noen små betraktninger om hvordan vi hadde det på Borgen den gang, og som leserne vil se har utviklingen vært enorm. Liv Tangvald Pedersen Blånatt.

9 Kjære Borgenbeboere Lions Club Borgen har lagt ennå et arbeidsår bak seg. Et år med mange utfordringer, og ikke minst et år bestående av mange hyggelige opplevelser. I dette nummer av Borgenposten vil vi presentere et av våre store prosjekter i vårt lokalmiljø. DET ER MITT VALG Hva er det? Det er mitt valg er et undervisningsopplegg for grunnskolen og videregående skole. Det kan også brukes i barnehager. Opplegget er teori- og forskningsbasert og vil blant annet trene barn og unge i å ta ansvar, ta beslutninger, utvikle en positiv selvoppfatning og selvfølelse og arbeide med temaer som kommunikasjon og empati. Opplegget inneholder også trening i å kunne si nei til rusmidler og ha et bevisst forhold til andre helserelaterte problemområder. Dette arbeidet skjer på tvers av fag og emner og vil styrke barn og unge til å bli aktive og ansvarsfulle samfunnsborgere. Programmet er gjennom flere år blitt evaluert med positive resultater. Noen resultater fra evalueringsstudiene Der Det er mitt valg har blitt brukt i undervisningen fant forskerne følgende resultater sammenlignet med kontrollgruppen: Faglige kunnskaper økte med 11% Elever viste signifikant bedre atferd og var mindre engstelige og urolige Elevenes positive holdninger til skolen økte, noe som påvirker deres skoleresultat Klar økning i prestasjoner i kunnskapstester Forbedringer i sosiale og emosjonelle ferdigheter Mindre forekomst av disiplinproblemer Mindre risiko for asosial atferd og eksperimentering med rus Undervisning med høy grad av interaksjon med elevene førte til bedre resultater både kunnskapsmessig, sosialt og emosjonelt Lions Club Borgen har bidratt til at det i inneværende år er avholdt kurs for lærerne i Det er mitt valg på følgende skoler i vårt nærmiljø: Rønningen skole Hagaløkka skole Drengsrud skole Vi håper at også andre skoler i vårt nærmiljø ønsker å bruke Det er mitt valg i undervisningen. Fra rektor ved Hagaløkka skole, Bjørn Erik Sørensen, har vi fått følgende tilbakemelding: Vi var svært fornøyd med kurset. Tilbakemeldingen til meg forteller om en meget dyktig og sjarmerende foreleser som ga personalet inspirasjon og motivasjon både på det personlige plan og i jobbsammenheng. Vi er i ferd med å prøve ut Det er mitt valg på alle trinn. Tusen takk for et utmerket kurs! Tulipanaksjonen, som Lions arrangerer hvert år i månedsskiftet april/mai, finansierer Det er mitt valg. Vi takker alle dere som støttet oss i tulipanaksjonen. Vi ønsker alle en Riktig God Jul! Lions Club Borgen Gunnar Hovden 9

10 20 år i barselgruppe på Borgen 10 Våren 1989 var jeg ganske fersk på flere måter: Fersk i selveiet leilighet, fersk på Borgen og fersk mor! Livet var godt, men det var få å dele det med i nærmiljøet, ganske så nyinnflyttet som jeg var. Da eldstemann ble født i april, var det derfor svært kjærkomment at Helsestasjonen arrangerte barselgruppe for nybakte mødre. Og det var mange av oss! En deilig vårdag satt vi minst mammaer i Tolvkanten på Borgen skole, og prøvde å bli kjent med hverandre og våre skjønne små. Det er gått noen år siden dette, hele tyve, faktisk, og de skjønne små er blitt voksne, mens de nybakte mødrene er blitt erfarne og egentlig ganske fornøyde med at barna begynner å flytte ut! Den store gruppen ble nokså raskt en gruppe på syv, og så seks, som bodde litt rundt omkring på Borgen. Fire av oss startet i Huldreveien. Nå bor vi i Kullebunnveien, i Trettestykket, Rødhettes vei og Veslefrikks vei, mens den siste har funnet tilbake til røtter på Skui. Fem av seks er altså fremdeles bosatt i samme område og skjønt enige om at det har vi tenkt å fortsette med, utenbygds røtter eller ei! Seks jenter med i utgangspunktet bare to ting felles; bosted og barn på samme alder, har gjennom årenes løp lært hverandre å kjenne ut og inn, og gått fra å være barselgruppe til barselvenninner og etterhvert rett og slett venninner selv om vi vel fremdeles sier at vi skal i barselgruppa (eller B89 i kortform) når vi treffes... Og treffes gjør vi! Gjennom tyve år har vi sett hverandre minst en gang i måneden; først og fremst på omgang hos hverandre, men etterhvert har vi delt mange gode opplevelser i inn- og utland. De første årene hadde vi barna med; i starten hver gang, så ble det annenhver gang og til slutt var både vi og barna glade for å slippe å drasse på hverandre! Med fem av seks i nærområdet møttes vi jo både store og små i skoleog fritidssammenheng også. At vi seks fant hverandre, til tross for at vi på mange måter var svært forskjellige, og i utgangspunktet ble rasket nokså tilfeldig sammen, skyldes nok at vi fort oppdaget at vi likevel hadde en god del felles interesser utover barna. Når vi treffes, er det nok ikke dem vi bruker mest tid på å diskutere bortsett fra den første timen, Én for alle, alle for én fra venstre Gry, Tone, Wenche, Hanne, Toril og Bente

11 kanskje... Du verden, så godt det er å få konstatert (i trygge omgivelser) at både en selv og ens avkom er fullstendig normale, til tross for de merkeligste opplevelser og de største frustrasjoner som forekommer, ja, nettopp i de beste familier. Noen ganger er terapigruppen nok en bedre betegnelse enn barselgruppen... Men altså andre interesser. Viktigst er nok dette: Vi er lesehester, vi er glade i å reise, og vi er glade i fjellet. Det er alltid noen bøker som skal diskuteres og anbefales, og er vi på tur, er det langt oftere bøker enn ukeblader vi drasser på. Og ut på tur er vi! Siste treff før sommeren skjer ofte i landlige eller strandlige omgivelser; Vardåsen. Hadeland Glassverk, Holmsbu, Hvalstrand... Når september kommer, er vi stort sett alltid klare for en tur til fjells, og vi har testet ut mange fine steder etterhvert. I fjor var vi på Nytun i Valdres en riktig perle. Vertskapet var usedvanlig trivelige, maten farlig god og omgivelsene flotte. Noen faste ting er alltid med i sekken: Matpakke og termos, selvfølgelig, mulepose med nøtter og rosiner, rikelig med sjokolade, seks høystettede drammeglass og en flaske med Pilehütt, det være seg Brimidram eller B89 sammen til fjells for første gang på Tuva, 11 nær Ustaoset. En liten pilehütt ved Smørlitoppen

12 12 Vi skal tilbake til Roma mynten er behørig kastet i Trevi-fontenen! kanskje til og med egen, hjemmelaget dram, brygget på krekling eller einerbær fra tidligere turer. Alt med måte men alltid med stil! Colosseum. De siste årene har vi flottet oss med utenlandsturer, toppet med årets jubileumstur: I starten av juni dro vi til Roma, flere av oss for første gang, og hadde en helt fantastisk reise fra start til mål. I stedet for å bo på hotell leide vi en super leilighet i Via dei Coronari, like ved Piazza Navona og omgitt av hyggelige, små restauranter. Gangvei til det meste bortsett fra noen små bussturer, tråkket vi gatelangs i fire dager (i fornuftige sko, selvfølgelig, man er da blitt mer erfaren og kanskje noe mindre jålete med årene). Hver og en hadde sine ønsker for hva vi skulle se, mange ønsker hadde vi felles, og vi klarte det meste, i tillegg til noen nyoppdagelser. Helt tilfeldig oppdaget vi for eksempel at stedet der Julius Cæsar ble tatt av dage, lå midt i ruten vår mellom Pantheon og Trastevere! Takket være Gyldendals gode reisehåndbok, en herlig gelati (italiensk is er like godt som det hevdes!) og dermed litt lesetid ved fontenen foran Pantheon, fikk denne transportetappen et ekstra løft. Inntrykkene ble voldsomme hvor enn vi gikk man blir virkelig helt satt ut av å nesten ikke kunne bevege seg uten å ha ikke bare hundrevis, men tusenvis av års historie ligger rett foran nesen. Forum Romanum, Colosseum, Vatikanmuseet og Peterskirken, Spansketrappen... Det eneste vi vet sikkert, er at vi skal tilbake! Vi koser oss med bilder mens vi planlegger nye turer kanskje storbyer, kanskje nordover i Norge. De siste årene har vi fått en ny tradisjon, en førjulstradisjon, og lager melkelefser fra Kvaløy med Senjaværingen Hanne som kyndig læremester, selvfølgelig. Vi drømmer om å komme til hennes hjemsted også! Vårt siste treff før jul var på Husflidsmessen på Venskaben den siste novemberhelgen, med litt småhandling av gaver og mye skravling som vanlig. Våre tyve første år sammen er nå passert og når vi ser riktig langt frem, gleder vi oss til å dele rom på hjemmet (så nære Borgen som mulig!), og fortsette skravlingen og fnisingen der! Bente G. Solbakken

13 Asbjørnsen og Moes folkeeventyr er kjente og kjære for oss alle. De er en viktig del av kulturarven vår og har gitt navn til en rekke av veiene her på Borgen. I år kan vi kose oss med et eventyr om Tyrihans. Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le Det var engang en konge som hadde en datter, og hun var så vakker at hun var navngjeten både vidt og bredt; men hun var så alvorlig av seg at hun aldri kunne le, og så var hun så stor på det at hun sa nei til alle som kom og fridde til henne, og ikke ville hun ha noen, om de var aldri så gilde, enten det var prinser eller herremenn. Kongen var lei av dette for lenge siden, og syntes at hun kunne gifte seg, hun som de andre, hun hadde ikke noe å vente etter, hun var gammel nok, og rikere ble hun ikke heller, for halve riket skulle hun ha, det var morsarven hennes. Så lot han lyse opp på kirkebakken både fort og snart, at den som kunne få datteren hans til å le, han skulle ha henne og det halve kongerike. Men var det noen som prøvde seg og ikke kunne få henne til, skulle de skjære tre røde remmer av ryggen hans og strø salt i, og det er sikkert at det ble mange såre rygger i det kongeriket. Det kom friere farende både fra syd og fra nord og fra øst og fra vest, og trodde det var ingen sak å få en kongsdatter til å le. Og rare karer var det også som kom. Men alle de apefanter det var, og alle de apefynter de gjorde, så var kongsdatteren like stø og alvorlig, hun. Tett ved kongsgården bodde det en mann som hadde tre sønner. De fikk også spurt at kongen hadde lyst opp, at den som kunne få kongsdatteren til å le skulle få henne og halve kongeriket. Den eldste ville i veien først; så strøk han av gårde, og da han kom til kongsgården, sa han til kongen at han ville nok friste å få kongsdatteren til å le. Ja, det er vel nok, sa kongen, men det kan visst lite nytte, min mann, for her har vært så mange som har prøvd seg; datter min er så sorgfull at det ikke nytter, og jeg ville nødig at flere skulle komme i ulykke. Men han mente det skulle nok nytte. Det kunne ikke være så farlig en sak å få en kongsdatter til å le for ham, for de hadde ledd så mange ganger av ham, både fornemme og simple, da han tjente soldat og ekserserte under Nils fløymann. - Så la han ut på tråkka, utenfor vinduet til kongsdatteren, og tok på å eksersere etter Nils fløymann. Men det hjalp ikke. Kongsdatteren var like stø og alvorlig. Så tok de ham og skar tre brede, røde remmer av ryggen hans og sendte ham hjem igjen. Da han vel var kommet hjem, ville den andre sønnen i veien. Han var skolemester, og en underlig figur til kar var det. Han var låghalt, og det så det forslo. Best han var liten som en guttunge, reiste han seg på det lange benet sitt, og ble så stor som et troll. Og til å legge ut var han riktig svær. Ja, han dro da til kongsgården og sa han ville friste å få kongsdatteren til å le; det var ikke så rent ulikt enda, mente kongen; men gud trøste deg, får du henne ikke til, sa han; remmene skjærer vi bredere for hver som prøver seg. Skolemesteren strøk ut på tråkka; der stilte han seg opp utenfor vinduet til kongsdatteren, og han prekte og messet etter syv prester, og leste og sang etter syv klokkere som hadde vært i bygda der. Kongen lo så han måtte holde seg i svalstolpen, og 13

14 14 kongsdatteren ville til å dra på smilen, hun òg, men så var hun like stø og alvorlig igjen, og så gikk det ikke bedre med Pål skolemester enn det hadde gått med Per soldat - for Per og Pål hette de, måvite. - De tok ham og skar tre røde remmer av ryggen hans og strødde salt i, og så sendte de ham hjem igjen. Så ville den yngste i veien, og det var Tyrihans. Men brødrene lo og gjønte av ham og tedde ham de såre ryggene sine, og faren ville ikke gi ham lov, for han sa det kunne ikke nytte for ham, som ikke hadde noe vett; ingenting kunne han og ingenting gjorde han, han satt bare i peisen som ei katte, og grov i oska og spikket tyristikker. Men Tyrihans ga seg ikke, han gnålte og gnog så lenge til de ble kei av gnålet hans, og til sist fikk han lov til å gå til kongsgården og friste lykken. Da han kom til kongsgården, sa han ikke det at han ville få kongsdatteren til å le, men han ba om han kunne få tjeneste der. Nei, de hadde ikke noen tjeneste til ham, men Tyrihans ga seg ikke for det; de kunne visst ha bruk for én til å bære ved og vann til kokkejenta på slik en storgård, sa han; ja, det syntes kongen ikke kunne være så ulikt, og han var vel kei av gnålet hans, han òg; så skulle Tyrihans få lov å være der og bære ved og vann til kokkejenta til sist. En dag han skulle hente vann i bekken, fikk han se en stor fisk, som sto under en gammel fururot som vannet hadde skåret jorden unna; han satte bøtta si så sakte under fisken. Men da han skulle gå hjem til kongsgården, møtte han en gammel kjerring, som leide en gullgås. God dag, bestemor! sa Tyrihans. Det var en ven fugl du har; og så gilde fjør da! Det lyser av dem lang vei; - hadde en slike fjør, kunne en slippe å spikke tyristikker, sa han. Kjerringa syntes vel så godt om fisken Tyrihans hadde i bøtta si, og sa at ville han gi henne fisken, skulle han få gullgåsa, og den var slik at når noen rørte ved den, ble han hengende fast, bare en sa: Vil du være med så heng på. Ja, det byttet ville Tyrihans gjerne gjøre. Fugl er vel så bra som fisk, sa han med seg sjøl; er den slik som du sier, kan jeg gjerne bruke den til fiskekrok, sa han til kjerringa, og var vel fornøyd med gåsa. Han hadde ikke gått langt, før han møtte en gammel kjerring. Da hun så den fine gullgåsa, måtte hun bort og kramse på den. Hun gjorde seg så søt og lekker, og så ba hun Tyrihans om hun fikk lov til å klappe den pene gullgåsa hans. Kan så, sa Tyrihans; men du får ikke nappe fjøra av henne! I det samme hun klappet på fuglen, sa han: Vil du være med så heng på! Kjerringa slet og rev, men hun måtte henge med, enten hun ville eller ikke, og Tyrihans gikk framover, som om han var alene med gullgåsa. Da han hadde gått et stykke til, traff han en mann som hadde noe utalt med kjerringa, for et spikk hun hadde gjort ham. Da han så det at hun stridde så hardt for å bli fri, og skjønte hun hang så vel fast, syntes han han trygt kunne gi henne en dult til takk for sist, og så spente han til kjerringa med ene foten. Vil du være med så heng på! sa Tyrihans, og mannen måtte følge med og hinke på ett ben, enten han ville eller ikke, og når han rev og slet og ville løs, var det enda verre. Nå gikk de et godt stykke, til de kom bort imot kongsgården. Der møtte de smeden til kongen; han skulle til smia og hadde en stor smietang i hånden. Denne smeden var en gap, som støtt var full av leven og fantestreker, og da han så dette følget komme hoppende og hinkende, lo han først så han sto tvikroket, men så sa han: Det er nok en ny gåseflokk prinsessen skal ha, det; skal tro hvem som er gasse og hvem som er gås av dem? Det må vel være gassen han som rugger i forveien. Gåsa, gåsa, gåsa, gåsa, gåsa! lokket han og kastet med hånden, som om han strødde korn for gjessene. Men flokken stanset ikke - kjerringa og mannen så bare arg på smeden for det han gjorde narr av dem. - Så sa smeden: Det skulle være artig å holde hele gåseflokken, så mange de er; for han var en sterk mann, og så tok han tak med smietangen bak i enden på den gamle mannen, og mannen både skrek og vred seg, men Tyrihans sa: Vil du være med så heng på! Så måtte smeden også med. Han slo nok kryl på ryggen, tok spenntak i bakken og ville løs, men det hjalp ikke, han satt så fast som han var skrudd inn i det store skruesteet i smia, og enten han ville eller ikke, måtte han danse med. Fortsetter nederst på neste side...

15 Bruk refleks! Snart er det jul, og forhåpentligvis en hvit og fin en, men foreløpig er det lite sne og veldig mørkt ute. Barske som vi er, er det likevel mange ute og går i i all slags vær enten det nå er mellom buss og tog, eller for en frisk kveldstur med eller uten hunde- eller menneskevenner. Uansett grunn har vi noe felles: Vi synes ikke i mørket uten hjelp! Enhver som kjører bil om kvelden har fått seg en støkk ved å oppdage hvor vanskelig det er å se fotgjengere og hunder som ikke har refleks. Forhåpentligvis har det bare vært nære på å skje noe farlig, men det er det jammen også noen ganger! Etter for mange slike skremmende opplevelser har jeg blitt litt av en nabokjerring, som Gro Harlem Foto fra fvn.no/fædrelandsvennen på nett Brundtland så fint kalte det for en del år siden, og tar nå ingenting for å minne lokale fotgjengere på å bruke refleks når de går kveldstur. Det er bred enighet i redaksjonsgruppen om å bruke denne lille plassen til vinterens viktigste påminnelse: Noen er glad i deg bruk refleks! Bente G. Solbakken 15 Fortsatt fra foregående side... Da de kom fram mot kongsgården, fór gårdshunden imot dem og gjødde som det var skrubb eller langfant, og da kongsdatteren skulle se ut gjennom vinduet hva som var på ferde, og fikk se dette taterfølget, satte hun i åle. Men Tyrihans var ikke fornøyd med det. Bi litt, skal hun nok få latterdøra bedre opp! sa han og gjorde en vending bakom kongsgården med følget sitt. Da de kom forbi kjøkkenet, sto døren oppe, og kokka holdt på å stampe grauten; men da hun fikk se Tyrihans og flokken, kom hun farende ut i døren med tvaren i den ene hånden og kokkesleiva full med rykende graut i den andre, og lo så hun ristet, og da hun fikk se at smeden var med, slo hun seg på låret og satte så i å storle. Men da hun hadde ledd riktig ut, syntes hun også at gullgåsa var så fin at hun måtte bort og klappe den. Tyrihans, Tyrihans! skrek hun og kom løpende etter med grautsleiva i neven, får jeg lov å klappe den vene fuglen du har? La henne heller klappe meg! sa smeden. Kan så! sa Tyrihans. Men da kokka hørte det, ble hun sint. Hva er det du sier! skrek hun, og drev til smeden med grautsleiva. Vil du være med så heng på! sa Tyrihans; så satt hun fast, hun også, og alt hun skjente, og alt hun slet og rev, og så vill hun var, så måtte hun hinke med. Men da de kom utenfor vinduet til kongsdatteren, sto hun og ventet på dem, og da hun så de hadde fått med kokka, både med grautsleiv og tvare, slo hun opp hele latterdøren og lo så kongen måtte støe henne. Så fikk Tyrihans prinsessen og halve kongeriket, og bryllup holdt de så det både hørtes og spurtes.

16 Tverrkulturelle aktiviteter på Borgen i regi av Asker Velforbund Asker Velforbund har i høst arrangert internasjonalt matkurs på Borgen Skole og Nærmiljøsenter. 16 Asker Velforbund har i høst arrangert internasjonalt matkurs på Borgen Skole og Nærmiljøsenter. Målsetningen med kurset var todelt selvfølgelig skulle man lære seg mer om å lage mat fra andre kulturer enn sin egen, men det var også viktig å få muligheten til å lære mer om en større del av hverandres kultur. Det vellykkede kurset gikk over fire kvelder, og det var lokale deltagere fra åtte forskjellige land. På hver kurskveld fikk man se tilberedning av mat, spørre spørsmål underveis både om mat og annet og selvfølgelig kose seg med maten etterpå. De forskjellige nasjoner som var representert var Somalia, Polen, India og Norge der den siste stod for desserten, i form av en skikkelig marsipankake. Både deltagerne og mange som ikke

17 17 fikk deltatt håper at dette er en type arrangement som kan gjentas. Med så mange forskjellige nasjonaliteter som vi har representert i vårt nærmiljø, burde mulighetene være nesten ubegrensede. Og mat er tydeligvis noe vi liker å samles om! Bildene taler sitt om hyggelige kurskvelder. Fortsetter på neste side...

18 Fortsatt fra foregående side... Asker Velforbund forsøkte også å arrangere en bytte-/selge-/kjøpedag for brukt vinterutstyr på Borgen Skole og Nærmiljøsenter den 31. oktober, men dessverre var det for liten respons til at man kunne gjennomføre. La oss alle bidra til gjennomføringen av et slikt arrangement neste år! Bildene under viser at en slik dag kan gi støtet til nye interesser hos nye naboer! Inger Urbye 18 Borgen i våre hjerter 2009 Kathinka Blichfeldt, Utviklingsleder og faglærer i norsk, Borgen Skole og Nærmiljøsenter For tredje år på rad ble kulturkvelden Borgen i våre hjerter arrangert i regi av Borgen nærmiljøsenter. Det ble en stemningsfull kveld med mange ulike kulturelle uttrykk i Vardåsen kirke 12. februar. Kvelden startet med utdeling av vaffelhjerter og vandreutstilling på kulturtorget der man kunne se arbeider fra ulike aktører i nærmiljøet; skoler, barnehagen, kirken og Borgenposten var noen av utstillerne. I tillegg ble de ulike aktivitetene på Borgen presentert. Nova aktivitetssenter sto for serveringen. Deretter var det en forestilling med stort mangfold, med alt fra barnekor og korps til samtaler, hip-hop, blåsetrio og indisk dans. Kveldens konferansier var kulturentusiast og tidligere kulturhussjef Torkel Øien.

19 Kommende nærmiljøsenter-aktiviteter Det er foreløpig ikke planlagt Borgen i våre hjerter for 2010, da skolen dessverre ikke har fått noen ekstra ressurser til slikt arbeid i år. Arrangementet er såpass stort at det trengs mer enn innsatsen fra noen frivillige til å få det på plass på en skikkelig måte. Vi får håpe skolens ressurser til dette kommer tilbake i neste budsjettår! Det er dog ikke helt stille på nærmiljøaktiviteter: Den 9. desember avholdes det nærmiljøkonferanse på Borgen, der forhåpentligvis mange fra vårt nærmiljø deltar i tillegg til representanter fra Borgen Vel. BorgenPosten går dessverre i trykken før konferansen går av stabelen, men noe generell informasjon kan vi ta med: Nærmiljøkonferansene er ment å være en demokratisk prosess, og skal gi alle anledning til å fremme sine synspunkter. Det innebærer å ta utgangspunkt i det vi er gode på i dag, den raskeste måten å gjøre mer av det man er god på, og lage inspirerende mål som handler om å ta ansvar en prosess kalt Anerkjennende dialog, beskrevet slik: GODE er vi når vi starter et offensivt arbeid gjennom å være bevisste nærmiljøets kvaliteter, hva vi er gode på, og hva som er velfungerende i nærmiljøet BEDRE blir vi gjennom å skape forbedringer ved å ta utgangspunkt i det som fungerer, og bruke styrkene våre til videre utvikling av nærmiljøet BEST blir vi når alle nærmiljøene setter seg inspirerende mål, er offensive og innovative! Målet for konferansen: Sette nærmiljøet på dagsorden Sammen bestemme hvordan gode møteplasser i nærområdet bør være Videreutvikle samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunen i Borgensonen 19

20 Borgen skole en aktiv skole i fremgang Borgen gjorde det også godt til eksamen i år en milepæl i Peter W. Dyves historie som Borgen-rektor. Som man kan se av bildet, ble skoleresultatene som vanlig behørig dekket av Budstikka, og det er morsomt å se ungdomsskolen vår på toppen av listen! 3erne ble løftet til 4 og 4erne til 5, med spesielt stor fremgang i matematikk. Rektor nevner som en del av forklaringen at kullet skolen fikk inn for tre år siden var godt. Skolen kan også fortelle om en meget god statistikk i elevundersøkelser om mobbing. Fokusområdene på skolen er elev- og voksenstandarder med positiv ledelse som overskrift. I september var det som alltid i valgår et morsomt valgprosjekt, med høy aktivitet og engasjement. Bildet under er fra paneldebatten. Peter W. Dyve 20 ß

21 Drømmerier og hjertevarme på Englagård Det er en kald, og mørk kveld, men jeg blir ønsket velkommen i et stort, lyst og trivelig rom i det største av de to Sveitserhusene på Borgentoppen 1. Jeg får servert koffeinfri kaffe ved et bord som er sjarmerende dekorert med malingflekker. Oppi kaffen bør du prøve rismelk med hasselnøtt- og mandel-smak, foreslår Mari Jupskås, den ene av de to initiativtakerne på huset. Hadde det ikke vært for studier, to barn og malingen, som tross alt er viktigst, hadde hun startet en grønn café i dette lokalet for lenge siden. Havrevafler og økologisk smoothie, det hadde vært noe, det, drømmer hun. Du måtte solgt litt sjokolade også, da, for min skyld innvender Tine Blix, som selv kunne tenkt seg å stå i kassa når noen kom forbi på søndagsturen sin. Men det får vente til noen kanskje tar initiativet og starter opp. Herved er oppfordringen gitt! Fristed Disse to ildsjelene har æren for at Oslo kommune har restaurert de flotte husene til glede for enhver som kommer forbi. Jeg bor selv i Huldreveien, men elsker gamle hus. Da jeg gikk forbi de gamle, stygge husene her for noen år siden, gråt jeg nesten, sier Tine. Jeg syntes det var synd de skulle forfalle og så trengte vi hvert vårt atelier, så slik gikk det til. Skeive hus gir meg inspirasjon til å male. Dette er et fristed fra den masete verden utenfor. Jeg er virkelig full av takknemlighet over å få lov til å være her, sier hun med inderlighet i stemmen. Vet du, jeg er helt avhengig av malingen for å se hva jeg mener og føler. Det er mange flere der ute som går og reflekterer, men de tar seg ikke tid til å reflektere så lenge eller så dypt. Hvis de så får oppleve kunst det kan være både Mari Jupskås og Tine Blix. 21

22 Stor aktivitet I tillegg til egen bildeproduksjon huser nå de to engasjerte damene til sammen 14 ulike leietakere, blant dem åtte malere, en musiker, en forfatter, en performance-artist, en biopat, en healer og en ernæringsterapeut. Opp til tre kvelder i uka er det yoga i det lille huset, med månedsmedlemsskap og drop-in timer. Åpent for alle! Damene er godt fornøyd med alt som skjer på huset og enda står tre rom ledige for leie. Tine og Mari håper å arrangere flere utstillinger framover. Allerede har den anerkjente kunstneren Jan Sæter stilt ut på Englagård, og de var med i kultursatsingen Kunst rett vest med hele 200 besøkende og gode tilbakemeldinger. 22 Møte av Tine Blix. malerier, musikk eller poesi så treffer kanskje ett bilde dem rett i sjela Hvis jeg får være med å gi noen få en slik opplevelse, er det utrolig flott. Kom gjerne innom! Store, fine lokaler rår de over, de to damene. Si gjerne ifra om du ønsker å leie et par rom til barnebursdag eller liknende! Vi har rimelig helgeleie, forteller Mari. og hagen!, bryter Tine inn. Det er jo det aller flotteste! Kanskje noen trenger en hage til sommerens midtsommernattsdrøm? Og når det er åpent? Hvis det er lys i vinduene, er alle hjertelig velkommen til å banke på, smiler de to, før lysene slukkes for denne kvelden. Elin Brusletto Bjørkerim.

23 Informasjonssjef i NSB, hobbysnekker, kunstner og medmenneske Åpner vi Budstikka, riksaviser, ser på TV eller hører på radio møter vi ofte på navnet Preben Colstrup når han svarer på spørsmål fra media som informasjonssjef i NSB. Vi har googlet Preben og fikk godt over 7000 treff! Han har egen hjemmeside og du kan treffe ham på både Facebook og Twitter. Han har bodd på Borgen siden slutten av 80-tallet, med kona Inga og sønnene Aleksander, Jone og Torben. Preben er en svært aktiv herremann med en variert yrkeskarriere og flere hobbyer. Første jobb var som befal i Marinen og senere troppssjef på befalskurset i Stavanger. På denne tiden traff han Inga. I 1970 begynte han som predikant i Indremisjonsselskapet på Helgeland, først i Mosjøen og deretter i Mo i Rana. Her jobbet han mest med barne- og ungdomsarbeid, med blant annet kor og leir. Men også godt voksne mennesker hørte til målgruppen. I tillegg etablerte han et begravelsesbyrå som 25-åring og fikk gjennom dette som relativt ung erfaring med mennesker i sorg. Ved å være alt fra moromann på leir, musiker, andaktsholder og konferansier på minnesamvær hadde arbeidet preg av allsidighet. Etter seks år på Helgeland flyttet paret til Sandnes. Mens de bodde her var Preben predikant med hele Rogaland som arbeidsområde. Den største forskjellen fra arbeidet på Helgeland var at han nå brukte mer tid på å forberede preknene. Familien flyttet til Oslo i 1979 da Preben ble tilbudt jobb i Indremisjonens barne- og ungdomsavdeling. Han ble siden leder av Nå har vi anledning til å knytte navnet Preben Colstrup til et ansikt. 23

24 24 avdelingen med 8-10 ansatte. De arrangerte ungdomsstevner og festivaler med opptil 4000 deltakere, det står det respekt av! I denne perioden hadde han ansvaret for opplæring av og bistand til andre ledere i Indremisjonsselskapets foreninger i hele landet. Inga og Preben stiftet barne- og ungdomsklubben Korvetten da de flyttet til Borgen i Det var to grupper i uka og mange i vårt nærmiljø har vært aktive i klubben. Barne- og ungdomsarbeid ga mersmak, og i 1990 begynte Preben å jobbe som redaktør i barnebladet Salto. Det holdt han på med i sju år. Han var også en periode radiosjef i Kristen riksradio. Meningen var å få konsesjon for å drive digitale radiosendinger, men det var et prosjekt som var så kostbart at det ikke ble gjennomført. I denne perioden lagde selskapet han ledet program for ulike lokalradioer i landet, blant annet i Oslo. Preben forteller videre: Til nå var alle jobber kommet som tilbud, men i 1998 søkte jeg jobb. Som 51-åring og med manglende formell utdannelse følte jeg at jeg måtte satse for å overbevise. Neste jobb ble informasjonssjef i NSB. Praksisen som var opparbeidet gjennom årene var svært allsidig og relevant for en stilling som informasjonssjef. Han forteller: Det har vært elleve spennende år med både nedturer og oppturer. År 2000 var et tungt år med ulykker, lokomotivførermangel og skifte av konsernsjef. Senere har vi fått nye tog og bedre punktlighet. Og ikke minst, NSB kommer om få år med et tilbud som man ikke har sett maken til på Østlandet! Preben poengterer at det er viktig å håndtere negative saker med ærlighet og dempe uroligheter med saklig informasjon. Det er tydelig at Preben er ivrig og engasjert i jernbane, og han forteller videre at 50 nye tog er bestilt. De første kommer om et år. I løpet av 2011 skal dobbeltsporet mellom Sandvika og Lysaker være ferdigstilt. På slutten av 2012 vil man kunne se de store gevinstene, en ny rutemodell som vi kan glede oss til! Informasjonssjefen melder at det ikke vil bli noen større endringer for oss som benytter Bondivann stasjon, men vi ser fram til større punktlighet på avgangene! Ved siden av å håndtere media og svare på spørsmål, selger Preben inn positive budskap fra NSB, som Bergensbanens 100 års jubileum. Du så kanskje programmet på NRK i slutten av november? I tillegg til jobben i NSB, jobber han fortsatt som predikant i Østlandsområdet. Du har kanskje opplevd Preben i Vardåsen kirke? Der henger også litografier han har gitt til utsmykking av kirken. Mange av dere var kanskje på kunstutstilling i kirken i 2003, der han stilte ut noen av sine litografier og malerier. Preben viser seg å være en habil kunstner, produksjon av malerier og grafikk er ikke ubetydelig de siste årene. Han har vært elev ved Mosebekkskolen med blant andre Hans Normann Dahl som lærer. Preben er medlem av Asker Bildende Kunstnere, og har titt og ofte utstillinger. Til nå har han stilt ut og solgt bilder på over 40 utstillinger rundt om i landet imponerende! Best kjent for oss på Borgen er nok deltagelse i utstillinger som Norges Kunstnerdal i Venskaben og i Galleri Godshuset i Røyken. I vår hadde Preben utstilling på Feiringklinikken ved Mjøsa. Årsaken til at dette kom i stand var at han ble godt kjent der gjennom en rehabilitering etter en utblokking av årer i hjertet. En ny fritidsbeskjeftigelse etter oppholdet på Feiring er blitt fysisk trening. Han kan skrive under på at regelmessig trening gir en bedre hverdag og holder sykdom på avstand. I flere år har Preben hatt sitt eget selskap hvor han tilbyr tjenester som blant annet å lage sanger og taler til både fest og sorg. I tillegg stiller han opp som konferansier, toastmaster, og spiller taffel- og dansemusikk på piano. Gjennom sitt selskap, som du finner på bruker han sin allsidige erfaring for å være til hjelp og nytte for sine medmennesker. Og når det er tid til overs er han hobbysnekker i eget hus, hytte og sine barns leiligheter. Vi som har kjent Preben i en del år opplever at han er glad i, bryr seg og har interesse for sine medmennesker. En allsidig mann som deler rundhåndet sin erfaring med oss! Preben er selv flink til å knytte et ansikt til et navn og hendelser og nå vet vi mer om hvem som skjuler seg bak et kjent navn i mediene. Solveig Øien Berg

25 Bedrift i vårt nærmiljø: Asker Produkt kjent langt utenfor Askers grenser Asker Produkt er en bedrift som er etablert for å gi yrkeshemmede som ikke får arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet et tilbud. Dette er også en bedrift som er valgt som hovedleverandør av skilt til Turistforeningen og som samarbeider med Arne Brimi med stor suksess. 4. desember skal vi blant annet servere Borgermesteren i Moskva lunsj i forbindelse med at en delegasjon kommer og besøker Telenor Arena før Melodi Grand Prix i Det oppdraget har vi fått fordi vi samarbeider med Arne Brimi om Ekte og enkelt - konseptet vårt, sier Morten Halvorsrud, leder for salg og markedsføring i Asker Produkt. Vellykket tilrettelegging Halvorsrud forteller engasjert om bedriften sin. Asker Produkt søker ikke selv etter sine arbeidstagere, men får dem tildelt fra NAV. Asker Produkt forplikter seg til å tilrettelegge arbeidet for den enkelte, og gi dem mål og veiledning. Derfor arbeider det både pedagoger og rene fagarbeidere sammen med de yrkeshemmede. Bedriften er eid 100% av Asker Kommune, og startet for om lag 30 år siden som Asker Arbeidssenter. Som de fleste andre liknende bedrifter startet de med pakking og ompakking av produkter. Pakkeoppdragene tok mye plass og vi tjente heller ikke så mye på dette. Så for 15 år siden valgte vi heller å satse på to ting, nemlig skiltproduksjon og catering. Det er disse to hovedområdene vi har satset på siden. Vi leverer produkter og tjenester vi er stolte av og som er kjent utenfor Askers grenser, forteller Halvorsrud. I tillegg til at det er morsomt for alle ansatte å lykkes økonomisk med produktene vi leverer, gir det oss også en direkte vitamin-innsprøytning i og med at overskuddet ikke kan tas ut av bedriften, men må gjeninvesteres i Asker Produkt. Dette gjør at når vi lykkes, nyter alle ansatte godt av det, i form av for eksempel vennskapsturer til en tilsvarende bedrift i Danmark. Stor avtale med DNT I det siste året har Asker Produkt vunnet flere skiltkontrakter, blant annet er de blitt hovedleverandør av skilt for den Norske Turistforeningen (DNT). Vi har i flere år samarbeidet med Turistforeningen, men det er en stor ære å bli valgt til hovedleverandør av skilt, sier Halvorsrud. I 2009 har DNT hatt såkalt skiltår der mange skilt er blitt byttet ut. Dette kan vi også se i vårt nærområde, der for eksempel ruten opp til Vardåsen er blitt mye bedre merket. Da er det hyggelig å tenke på at skiltene også er produsert i vårt nærområde av Asker Produkt, sier han. Nye skilt er på gang! 25