Vekkelse ved Guds Generaler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vekkelse ved Guds Generaler."

Transkript

1 Del 9.B. Vekkelse ved Guds Generaler. Alma Halse. "I troens lydighet". Alma inntar sin plass i lydighet av sitt kall, etter flere år i kamp om å komme inn i Guds fullkommen vilje, så endelig, med mange guddommelige bevis som grunnlag for hennes kall, reiser henne til det stedet Herren har kalt henne. Trondheim ---- Sverige ---- Narvik ---- Alta. Turen gikk så nordover. Først stopp ble Trondheim, og der ble Alma møtt av troende venner. Hun merket søskenkjærligheten, men samtidig ble hun stilt en rekke spørsmål som: ---- Hvem skal underholde deg? ---- Har du skikkelig med penger med deg, Alma? Hvem skal betale leie av lokale og oppholdet ditt? Jesus har lovt å ta seg av det, måtte hun svare stadig vekk. Og: --- Det tenker jeg ikke på, for det har han lovt å ordne for meg. Å, hun følte seg krenket på sin himmelske Fars vegne --- han som er himmelens og jordens skaper, og eier alt sølvet og gullet. Tenk å gjøre den Allmektige så liten at man står der og spekulerer på om Alma skal kunne leve når hun går hans ærend! Ved besøket i Tronheim opplevet Alma mange oppmuntringer. Hun møtte venner der som har støttet henne i omsorg og kjærlighet og forbønn til denne dag. Forstander Alf Kasborg og frue sto da som forstanderfolk for "Betel". Disse venner kjente jo Alma fra Ålesund. De ordnet alt på beste måte for henne. De kjørte henne også til stasjonen, og vinket henne av sted. De sa ingenting som var nedslående, men Alma hadde likevel en sterk føllelse av at de tenkte at hun nok snart kom i retur. Reisen gjennom Sverige gikk smertefritt.flere steder stanset hun og besøkte menigheter. Den før omtalte svenske evangelisten hadde ordnet med møtene for henne. Det var likevel deilig å kunne sitte alene på toget og slippe unna alle disse spørsmålene og være alene med Jesus. I Narvik tok vennene imot henne med samme hjertelighet som de hadde gjort i Trondheim. Det var en god del nyfrelste unge mennesker i menigheten der, og de var brennende troende. Møtene ble både herlige og alvorlige. Men Alma måtte videre. Hun hadde bestilt plass på en båt som skulle nordover, og så sto hun der på dekk og vinket farvel til alle vennene som sto nede på kaien. En mann ved navnet Hans Krogh tok imot Alma ved båten. Hun kjente hans frue sørfra og hadde reist litt sammen med henne som evangelist. Hun fikk bo i hjemmet til dette ektepar-

2 Side 2. et, de første ukene i Vest-Finnmark. Huset hvor de bodde, lå i Tverrelvdalen ved Alta. Alta begynte snart å holde møter, og Gud åpnet den ene døren etter den andre. Men da det ble kjent at hun ikke hørte til statskirken, fikk hun straks stengte dører i hopetall. Gud ga likevel nåde, og ingen kan la være å åpne dørene for ham. Hun gikk i bønn, og snart hadde hun flere åpne dører en hun maktet å gå inn gjennom. Ved siden av møtevirksomheten arbeidet hun både ute på åkerene og i husene hos folk, men hun tok ikke fast arbeid. Det manglet ikke på dem som vile ansette henne som budeie eller hushjelp. Mange mente at hun like godt kunne ta seg fast arbeid som å ha møter. Alma måtte svare at det hadde kostet henne mye kamp å komme opp hit ---- for mye til bare å ta en huspost. En svarte kort: ---- Kostet! Når alt kommer til alt så har du vel fått de pengene du har brukt for å komme hit opp! Alma tenkte: --- Stakkars folk som ikke kjenner andre verdier enn penger! Læstadianere og indremisjonsvenner. En kveld i begynnelsen av desember 1933 var Alma på vei hjem til Tverrelvdalen fra Alta. Det var kalt og mørkt, og store snøfonner lå på begge sider av veien. Det knirket i den kalde snøen under Almas sko der hun gikk ganske alene. Plutselig fikk hun øye på to høye, tynne skinnkledde skikkelser som kom rundt en sving. De snakket finsk sammen, hørte hun. De stoppet opp og snakket til henne på finsk. Da de forsto at hun bare snakket norsk, spurte de på norsk hvem hun var. Alma ga dem beskjed og fortalte at hun var sørfra. Driver du forretning? spurte de. --- Nei, jeg går bare omkring og vitner litt om Gud. Plutselig ble den ene mannen riktig pratsom og spurte:---- Du, du er vel ikke en av disse vranglærerne som farer rundt og fører folket vill? Nei svarte Alma, --- det er jeg nok ikke. Jeg reiser omkring for å føre folk på rett vei, jeg. Nå kom samtalen riktig på glid. Hvem er det som har sendt deg ut? spurte mannen Det har Herren gjort, --- Almas svar kom uventet,og det ble en lang pause. Det er bare en menighet som Herren har gitt rett til å gå med budskapet, og det er den menighet som tilsier sin bror syndenes forlatelse, utbrøt mannen. De snakket fram og tilbake en lengre stund, og til slutt gjorde Alma tegn til at hun ville gå. Men den ene karen bare fulgte etter henne. Han sa at hun øyeblikkelig måtte reise hjem til stedet hun kom fra Hvor det? --- Fordi du er Satans engel, utsendt fra Satan. Og jeg forstår godt at du er mye, mye svartere en han som har sendt deg! Alma som var ny i traktene sto der ganske målløs. Hun sukket til Gud om hjelp og ba at hun ikke måtte si noe som ikke var rett. --- Det er Jesus som er døren til livet, sa hun, og det finnes ingen annen vei. --- Hvem har sagt det, da? spurte mannen. --- Det står i Bibelen, det. --- Bibelen! utbrøt han hånende.--- Her snakker vi ikke om Bibelen. Vi snakker om Postillen, vi. Det er der livets vei og dødens vei er å finne. Til slutt skiltes de, og Alma forsatte sin ensomme vandring. De to skinnkledde herrene forsatte sin egen vei, og ingen vet hva de tenkte. Hun på sin side merket hverken kulde eller ensomhet. Hennes hjerne var opptatt med de nye inntrykkene. Hun hadde i sannhet fått føle presset av en lære som var ny for henne. I Tverrelvdalen hadde Indremisjonen en svært god viksomhet, og de hadde også et stort, pent bedehus. Alma Halse fikk alltid delta med disse snille og gode vennene som hadde enstor Kristusopplevelse og var frie og lykkelige og elsket alt Guds folk. Hun hadde mange rike opplevelser blant dem. Mange av disse vennene lengtet etter nye opplevelser med Gud. Særlig merket de seg det Skriften sa om en dåp i den Hellige Ånd. 0fte på vei hjem fra møtene om kveldene kunne hun komme i samtale med venner om åndelige ting. Da skjedde det at de ba henne be til Gud at også de skulle få oppleve en dåp i Den Hellige Ånd. Alma snakket svært lite om sin ånsdåp. I stedet ba hun til Gud at han måtte åpenbare for vennene hva han hadde gjort for henne. På denne måten fikk Gud anledning til å arbeide gjennom henne også utenfor pinsevennenes leir. Ikke mange ukene etter at hun var kommet til Finnmark, en dag hun satt oppe hos Marit Krogh, kom en eldre, lys kvinne inn døren.

3 Side 3. Hennes navn var Hilde Lund, og hun kom fra et sted som heter Bukta. Hun ga straks inntrykk av å være varm og hjertelig. Da Marit Krogh fortalte at Alma var kommet for å vitne om Gud, sa Hilde at hun måtte besøke dem borte i Bukta. Ja sa Alma, hvis jeg bare får hus å vitne i, så kan jeg godt det. Ikke lang tid etter kom det bud fra Hilde med spørsmål om Alma kunne ha møte i hjemmet hennes. Møtedagen ble bestemt, og hun fikk forklart hvor huset var. Dagen kom med tungt høstvær, med vind og regn og tett mørke. Alma nåtte traske 17 kilometer på en landevei som hun aldri hadde spasert før, for å komme fram. Underveis besøkte hun flere alvorlige syke, gamle og ensomme. Da hun kom fram til huset, var det møtt fram fullt av folk. Fru Lund hadde funnet fram alle de stolene hun hadde, og hadde til og med måttet benytte bord og planker for å få plass til alle. Mange av de tilstedeværende var fiskerer, og det satt ikke bare èn fisker på hver plass, men mange hadde en kamerat på fanget. Alma, som var gjennomvåt, fikk låne noen tørre klære, og så gikk hun inn i stuen og begynte å synge på sin enkle måte. Lyttende og grepet satt forsamlingen der mens hun vitnet. --- Det er for lite luft her, sa en av mennene da hun var ferdig. --- Det er jo bare så vidt ikke lampa slokner. Alma, du må få deg et større lokale! --- Ja, det er sant, hjelp meg bare å finne et større lokale. --- Vi har en kafè her i Bukta, var det en som sa.--- Du kan vel få komme og ha møter der? Slik gikk det også. Hun leide kafèen og hadde nøter der. En dag da hun kom til møte, var allee stolene og benkene plassert utenfor huset, og døren var låst, Husvertinnen kom ut og fortalte at hun hadde fått streng beskjed fra leieboerne om at de ville flytte ut dersom Alma fikk forsette med møter i huset. De var nemlig helt klar over at hun var en vranglærer. Vertinnen skyndte seg å føye til at hun ikke kunne forstå at Alma var en vranglærer for hun syntes hun hørtes forstandig ut. Folk kom til møtet og ble stående og se på stolene og benkene utenfor kafèen. Alma spurte om de ønsket at hun skulle holde møte for dem i friluft, men det viste seg å være litt for kaldt til det. Det endte med at de gikk tilbake til fru Lund, og der fylte de både gangen, kjøkkenet og stuen. Selv på kjøkkenbenken og på komfyren satt det folk til slutt. Alma gledet seg over å kunne vitne for så mange mennesker, og utover høsten bøyde ikke så få seg for Gud. "Gi Pettersen fem kroner" Gud la det til rette slik at Alma en dag fikk leie et hus i Bukta. Det var sykepleierske Marie Kvalsik --- som eide huset. Hun fikk lånt en del planker som folk kunne sitte på. --- Et sted var det en som lurte på om ikke plankene kom til å ta skade dersom de skulle brukes altfor mye. Da ville man ikke kunne bruke dem til noe etterpå. Alma trøstet bare med at plankene ikke kom til å ta skade av å være på møte. Voksne og barn kom til møtene, og huset ble overfylt. Mange søkte Gud til frelse. Også læstadianere kom på møte, og noen av dem ble faste møtegjengere. Det fantes flere av dem som ba til Gud og virkelig elsket hans ord også i den flokken. En gammel mann hadde vært kalt av Gud i mange, mange møter. Han var nesten 70 år og sang så vakkert med. Men frelst var han ikke. Etter et møte en kveld --- fiskerflåten lå forresten på havna da --- sto han ved utgangsdøren da Alma kom forbi. Er det ikke din dag i dag til å søke Herren? spurte hun. --- Jo, sa han, men jeg kan ikke. -- Jamen, Jesus kan, sa Alma. --- Men jeg kan ikke. Hjertet mitt vil liksom stoppe hver gang, og jeg får ikke flyttet bena ---- Jeg skal hjelpe deg, jeg, sa Alma, men bare hvis du vil at jeg skal gjøre det. Han nikket. De bøyde kne, og hun begynte å be for den gamle, staute fiskeren som søkte Gud. Men mens de lå der på kne, kom Guds Ånd og hvisket inn i hennes øre: -- Du Alma, gi Pettersen fem kroner! --- Jamen, jeg vet ikke om jeg har fem kroner, svarte hun. --- Jo, forresten, jeg har syv kroner. Men jeg skal ha brensel, og så skal jeg leve, og jeg må ha reisepenger. De syv kronene er jo alt jeg har. Kan jeg gi bort det, da? --- Gi Pettersen fem kroner! hørte

4 Side 4. hun igjen for sitt indre øre. --- Å, det er umulig, sukket Alma oppgitt. Så ropte hun på Gud: --- Kjære Gud, du må frelse denne mann. -- Gi Pettersen fem kroner,sa Guds Ånd. -- Jesus, du må frelse ham, ropte hun igjen.--- Gi Pettersen fem kroner, gjentok Guds Ånd.-- Ja, sa Alma, jeg skal gi Pettersen fem kroner --- men du må frelse denne fiskeren! Da først kjente hun kontakten med himmelen, og hun fikk lov å begynne å prise Gud for at mannens navn var skrevet i Livets bok. For nå strålte hans ansikt av frelsesglede. Etterpå gikk hun bort til Pettersen og gav ham fem kroner.--- Jaså, er det deg Gud vil bruke, sa han. Jeg var opprådd for noe hjelp til i morgen tidlig, men jeg visste ikke det var deg Gud ville bruke. Alma var overlykkelig ved tanken på at hun hadde fått gjøre Guds vilje, selv om hun bare hadde litt over to kroner igjen i pungen. Tidlig neste morgen kom en strålende mann og banket på døren hos Alma. --- Vet du det, mor, at vi må dra, sa han. --- Silda har flyttet på seg og sildeflåten må flytte etter. Men nå sa han Far der oppe at jeg måtte gi deg en liten hilsen som takk for det du har gjort for meg i disse møtene her, fortsatte han. Dermed ga han Alma femten kroner! Alma syntes dette var flott! Tenk å få 200 prosent rente bare på en natt! Ingen annen enn Herren gir slike renter.det var ikke bare denne mannen som ble frelst den vinteren. Også mange andre fant frelse i Kvalsviks hus i Bukta gjennom den enkle evangeliske forkynnelsen. På et av disse møtene kom det en kone inn. Hun var fra en av fjordene i distriktet. Etter møte kom hun bort til Alma.--- Du er velkommen ut til oss også, du, sa hun. Jeg liker disse møtene her. Dette sa hun trass i at Alma var ganske alene om møtene. Hun hadde ingen sangere, ingen musikk, ingen møteleder eller noen til å innlede eller avslutte møtene. Menneskene lengtet etter Gud! Ut i november måned tok hun turen ut til denne kona. For henne var det en opplevelse å reise utover Alta.fjorden for å ha møte. Det var nå for å vinne sjeler hun var kommet, og hun ønsket å kunne reise fra det ene avsidesliggende stedet til det andre. Ikke akkurat for å møte venner, men for å gjøre uvenner av evangeøliet om til venner --- gjøre motvilje om til velvilje. Hun steg i land i Komagfjord, og kom inn i hjemmet til noe meget snille venner. Gamlemor Slåtten som hun bodde hos, er nå hjemme hos Herren. --- Du får be hos meg, du, hadde hun sagt, -- Og hos meg kan du spise også. En dag hun satt ved bordet og spiste og så utover den vakre fjorden og de uvanlig vakre fjellene, lengtet hun hjemover til kjente og kjære langt der nede i sør. Hun lengtet hjem til Sunnmøre, til alle de kjente stedene. Men så skyldte liksom en bølge av fred over alle hennes tanker,og hun følte denne gleden som bare Jesus kan gi -- gleden ved å være i hans vilje. --- Du Alma, kan du se der hvor det regner så fælt, langt der ute i fjorden? spurte gamlemor Slåtten. Alma kikket ut vinduet og nikket. --- Der ute bor det en familie i så dårlig hus at det sikkert renner igjennom taket i dag. De har ikke noe annet å leve av enn det mannen fisker ute på sjøen. Det eneste de har, er en robåt, og så har de fire, fem barn.barna har visst ikke sko til å ha på bena, og kona har ikke såpass med klær at hun kan vise seg blant folk. Alma spurte om de ikke hadde noen husdyr. --- Jo, de har visst noen geiter, var svaret. Men geitene bor visst i lag med barna, og der ute er det ikke lett å skaffe næring til geitene, så da får man jo ikke så mye næring av dem heller. Alma tenkte på den store familien som bare hadde den lille båten. Men når mannen ikke får fisk, da? spurte hun. --- Da har de ikke noe. Mannen ror av og til til handelsmannen med noe fisk, men så kan det ryke opp til storm, og så må han være borte i opp til tre døgn før han kan komme hjem igjen. Og da sitter familien og har ingen ting å spise. Alma ble mer og mer tynget av alvor --- det hun hadde hørt, grep henne. Gamlemor begynte å snakke om andre ting, men Alma fikk ikke ro: ---- Men brensel, da, hvor får de det fra? -- Det tar de i skogen. Jeg tror de har litt bjørk der ute, og så tror jeg de har en ovn, hvis jeg ikke husker feil. Alma falt i tanker igjen. Går det an,alma,å fortsette og vitne om Gud og ikke gjøre noe for slike fattige mennesker?

5 Side 5, måtte hun spørre seg selv. --- Går det an å bruke penger til å leie lokale både her og der og ikke gå bort og hjelpe dem? Hun begynte å tenke på "den evige sammenhengen"som Bibelen taler om fra det første bladet til det siste, sammenhengen mellom liv og lære! Hun tenkte på hvordan Jesus praktiserte det han talte, og ventet at hans etterfølgere skulle gjøre det samme. Dagene gikk og tankene var stadig der ute i fjorden.hun begynte å be til Gud at han skulle hjelpe disse menneskene slik at kunne få seg mat og klær, at de måtte få seg bedre hus. Hun tenkte som så, at hadde hun bare hatt et hus med fire rom, da skulle de ha fått tre av dem. Og så kunne hun tro Gud for mat og klær! Hun tenkte på barna. Tenk om hun kunne få badet dem og kledd dem i varme og rene klær.når så kvelden kom, kunne hun legge dem i deilige senger.ville de ikke stråle av glede da, tro? Alma ble både glad og varm ved tanken.da hun var på vei tilbake til Alta hadde hun bestemt seg for noe. Hun skulle be Gud om penger, og så skulle hun kjøpe lær og sende denne samefamilien ute i fjorden. Da kunne de lage seg sko selv, eller komager som de kaller dem. Dernest skulle hun sende noe tøy og noen klær. Bare denne idèen gjorde henne ubegripelig lykkelig --- for ikke å si salig. Hun så etter og fant ut at hun hadde 17 kroner. Med disse pengene gikk hun så til en gårdbruker i Tverrelvdalen for å kjøpe lær.--- Kjære Gud, nå må du hjelpe meg så læret ikke kommer til å koste over 17 kroner, ba hun idet hun ga seg i vei. --- Hva skal du ha til mat og brensel, og til å reise for? Det uunngåelige spørsmålet dukket opp. Men hun fikk nåde til å svare:--- Takk, Jesus, du vet hva jeg trenger, og du gir meg alltid nok. Hvilen fylte hennes hjerte, og hun forsto knapt hvor lykkelig hun var. Da gårdbrukeren hadde målt ut en hel masse lær til komager for både mor, far og alle barna, stammet Alma fram: -- Hva, hva skal dette koste tror De? Hun var nesten redd for å høre sin egen stemme. --- Tja, det er ikke godt å si, sa bonden. --- Jeg vet ikke riktig hva jeg skal regne for det her. Det er nokså mye lær, ser du Ja, det er mye lær, sa Alma. --- Hva skal vi si, tro -- --? De får si det De tror prisen er på dette læret, sa hun nervøst. --- Nåja, jeg vet ikke så nøye, men vi får si femten kroner, sa bonden. Det er sikkert rimelig, sa Alma idet hun betalte. --- Tusen takk. Hun tol så den store pakken under armen og dro i vei. Hun hoppet av glede nedover veien, som om hun ikke var mer enn ti år gammel. Og hadde det ikke vært for skam skyld, så hadde hun gitt seg til å hoppe på ett ben bortover, slik hun hadde gjort mange ganger som barn hjemme på Halse. "Du burde stå i statskirken," sa presten. I tiden som fulgte,fikk Alma holde en hel del møter.gud sørget for mat,hus og reisepenger --- og lokaler til å ha møtene i. Hun benyttet særlig ungdomslokaler i denne tiden, og som oftest var lokalene pakket. Bedehusene fikk sine statutter revidert,slik at de som ikke tilhørte den norske kirke ble nektet å ha møter i dem. Alma fikk også ha en mengde husmøter, og unge som eldre bestemte seg for å følge Jesus. Der hvor Guds verk går fram, får man også oppleve motstand. Alma fikk oppleve mye motgang,og ofte sto hun helt alene, uten venner og uten noen hun kunne vende seg til. Men ensomheten drev henne bare nærmere Gud og tvang henne inn i et stadig mer intimt samfunn med den Allmektige. Hun fikk også mange oppmuntringer. Folk flest så litt rart på pinsevenner. De fleste hadde aldri truffet en pinsevenn, og rykteversjonen innbød ofte til de mest fantastiske forestillinger. En gang hørte hun følgende bak ryggen sin: --- Men er hun pinsevenn? Hun ser jo nesten ut som andre! Alma var overlykkelig over at hun bare var nesten som andre og ikke helt lik. Hun ønsket ikke å være som alle andre.hennes ønske var at Jesus skulle gjøre i alle fall litt i hennes hjerte som kunne sees utenpå, slik at hun kunne vike av fra massene --- på grunn av Jesus! Hun reiste fra sted til sted. Hun samlet mye folk til møtene sine og stadig var det noen som bøyde seg. Alma Halse ble snart, et samtaleemne i vid omkrets. Mange kom til henne og spurte hvordan hun kunne ha så mange møter i uken --- kanskje flere møter på èn dag!

6 Side 6. Det måtte da nesten overmenneskelige krefter til for å holde det gående slik! På et sted fant to prester veien til huset hvor hun bodde. De hadde noe svært viktig å snakke om, kunne man forstå. På en pen måte ba de henne om å fjerne seg fra deres distrikt.forskjellige misjonsgrener hadde overlatt dette distriktet til dem forat de skulle kunne virke der,og de ønsket intet samarbeid med pinsevenner. Det kan jeg godt forstå, sa Alma, --- og jeg har heller ikke lyst til å tvinge meg inn på noen. Men når det gjelder å forlate dette stedet, så kan jeg ikke det før Herren viser meg veien. Inntil han vil at jeg skal reise, er jeg nødt til å stanse, sa hun bestemt. Da de hadde fått rede på hennes innstilling, spurte de hvordan hun kunne makte å ha så mange møter hver dag, samtidig som hun reiste fra sted til sted. Prestene ville også ha geie på hvordan hun forberedte sine prekener. --- Hvis dere har tid, kan jeg godt prøve å fortelle dere det svarte hun. Jo da, de hadde tid. Først pleier jeg å be til Gud, at han skal gi meg et ord i Bibelen som kan danne grunnlaget for det jeg skal si. Så ber jeg at det må være av en slik art at det er med å dekke nettopp det behovet som sjelene har som kommer til møtet. Men det er jo bare Guds Ånd som kan gjøre det,selvom jeg er et lite redskap. Når jeg så har fått tak i dette ordet, har jeg linjen som jeg følger for møtet. De så forskrekket på henne. -- Våger du så å tale uten noe annet enn denne sterke følelsen? spurte de.-- Jeg våger ikke å gjøre noe annet,svarte Alma,for jeg tror det er bare Guds Ånd som kjenner behovet som sjelene har. Hvis det jeg har å bringe, kan nå ett menneske, så er jeg fornøyd. Jeg vil heller tale til ett menneske som har et behov, enn til mange som ikke hører. Begge prestene nikket. Vi tror at du er gudsfryktig, sa den ene, --- men du burde stå i statskirken. Da ville alle kirker og bedehus stå åpne for deg. Alma syntes det var pent sagt, men hun måtte si som det var, at inn i selve statskirken hadde hun ingen trang til å melde seg. Hun besøkte også fiskefeltene under vintersesongen, og på de forskjellige stedene fikk hun nå mange. Selv om hun oftest var alene, ensom og ble misforstått, følte hun at livet var verd å leve, ja, livet var rikt. Hun reiste på forskjellige måter. Iblandt med bil, noen ganger med skøyte eller en mindre båt, andre ganger gikk hun til fots. Dersom hun måtte vente halve natten på en forsinket skøyte eller lokalbåt, klaget hun ikke av den grunn. Hun benyttet anledningen til å snakke med mennesker om Gud. Hun fortalte at hun var frelst og om hvor godt hun hadde fått det etter at hun ble en troende. Dette var noe alle gjerne ville høre om, fordi det i grunnen var få som syntes de hadde det så godt som de ønsket. Mange ganger kunne Gud sende henne ganske lang vei bare for å hjelpe et eneste menneske, eller bringe glede til et lite hjem. Alma var en meget lettvint gjest å ha i huset. Ofte kunne folk si: --- Vi kan ikke ta imot slike fremmende, for vi har ikke skikkelig sengetøy. Da var det deilig å kunne svare:---jeg har alt det sengetøyet jeg trenger med meg, jeg. De kunne se forferdet på henne og si:--- Vi har nå ikke noe matstell til å kunne ta imot fremmedfolk heller, vi. Da var det også godt for henne å kunne si at mat, det hadde hun nå med seg. Men hvor hadde hun den,da? Jo, til alle tider hadde hun en ganske stor pose med havremel i kofferten sin. Dessuten hadde hun en boks med sirup. Så kokte hun havregrøt og hadde sirup på, og det var jo reneste herrekosten. Hun følte seg i svært god form etter en slik porsjon. Andre ganger kunne hun koke suppe av melet, og den drakk hun i stedet for kaffe. Hun syntes absolutt ikke at hun manglet mat, og savnet intet. Dette betyr ikke at folk i Finnmark hadde mindre mat enn andre rundt om i landet. Men også her kunne det forekomme at folk ikke hadde så mye, og det var svært hyggelig, syntes Alma, å kunne ta inn nettopp hos disse. Hun kunne ikke se at Bibelen lærte at hans vitner skulle be bare hos de mest velstående og i de fineste hjem. Hun hadde utallige beviser på Guds måte å føre sitt folk på. Hun tenkte på profeten ved bekken Krit. Og videre enken i Sarepta. Og hun tenkte på Paulus som var

7 Side 7. prøvet i å lide mangel. Herren hadde kalt henne til å gjøre seg ett med sjelene i de ulike livsforhold, ett med nød, savn og fattidom. Laukus. Det begynte å svirre rykter om at Alma nok var farligere en folk trodde, og situasjonen ble mer og mer spent. Bestyrerinnen på gamlehjemmet lot henne derimot forsette med å ha møter der. Det var en rik tid likevel, ikke minst fordi trosretninger og annet som kunne skille, ikke ble nevnt. En av de gamle på hjemmet --- han hette Laukus --- fikk høre om disse møtene. Han var læstadiansk innstillet, og selvfølgelig kunne han ikke tenke seg at en kvinne skulle få lov til å tale Guds ord. Til betjeningen sa han at han fryktet for at verdens siste tid var kommet, siden en kvinne fikk reise rundt og "holde lesning." Likevel undret han seg litt over det hele, og en dag lovte han å komme på møte. Stor og staut --- nesten åtti år gammel --- kom han inn døren til møtesalen. Han måtte støtte seg på stokken sin. Møtet begynte. Gud var der ved sin Ånd, og da troende vennen sang vakre, åndelige salmer. Himmelen kom liksom så nær. Alma vitnet over ordet: Se der Guds Lam som bærer verdens synd. Golgata-verket ble gjort levende, og ble framstilt som det sentrale i våre frelse. Gamle Laukus satt og lyttet.han bøyde seg mer og mer ned over stokken, og det virket som om han følte seg rammet av Ordet. Da møtet var over, gikk han rett opp på rommet sitt. Til noen av betjeningen sa han at han følte det som om han hadde fått en dolk i brystet, og at han følte seg uvel. Tidlig neste morgen kom han ned på kjøkkenet og spurte etter "bibelpiken". De fortalte at hun ikke kom ned før halv ni, og han satte seg for å vente på henne. --- Jeg har ikke fått sove i natt, sa han, --- Jeg må ha hjelp fordi jeg har fått dolken i hjertet mitt. Så bøyde han hode, og med haken på stokken, satt han stille en stund, ikke lenge etter kom Alma ned, og da hun satt ved frokostbordet, kom han inn til henne. -- Nå må du hjelpe meg, sa han, -- så jeg kan få tak i evangeliet! I syv år har jeg gått fra hus til hus, fra forsamling til forsamling, og de har tilsagt meg syndenes forlatelse over alt. Så har jeg tatt lua på hodet og vottene på hendene og gått hjem etter disse møtene, men jeg har jo vært akkurat den samme. Ikke har jeg fått noen kraft til å bli bedre heller. Aldri har noen fortalt meg om det evangelium som kan frelse og tilgi meg, og som kan gjøre meg til en fri mann uten den syndebøra som jeg nå bærer på. Alma satt stille en stund og tenkte på hva han hadde fortalt. Men så fortsatte Laukus:--- Kan du hjelpe meg å få tak i evangeliet? spurte han.--- Ja, det kan jeg, svaret hun og begynte å forklare ham frelsens vei. Hun føyde også til at dette egentlig ikke kunne forklares helt ut, men det måtte erfares. Det er sikkert at jeg ikke kan leve lenger i den stillingen som jeg er nå, slo Laukus fast.-- Jeg lever jo på gravkanten, og enda har jeg ikke fått tak i evangeliet. Aldri har jeg Fra Ingøy, Laukus står helt til høyre. kjent blodets kraft, som du snakker om.i alle disse årene har jeg bare gått og trellet og trellet utenå oppleve noe,forstår du. Alma leste litt i Bibelen, foldet hendene og ville be. --- Nei, sa Laukus, -- du må ikke be sittende. Du må heller hjelpe meg så jeg kommer meg ned på kne. Læstadianerne liker ikke folk som bøyer kne, for de sier at de ber stokk og stein og til benkene. Men for min del får de si hva de vil, for jeg må ned på kne. Kunne jeg komme enda lengre ned for Jesu fot, skulle jeg gjøre det. Laukus var svært giktisk, men det skulle ikke hindre ham fra å knele for Frelseren. Alma måtte hjelpe ham likevel --- Etter mye strev lå Laukus på kne ved siden av Alma. Sammen fikk de be til Gud og takke for Golgata og blodet. Gamle Laukus møtte Jesus der ute i spise-

8 Side 8. stuen på Ingøy. Han forlot rommet som et nytt menneske, strålende av glede. Fra nå av måtte han fortelle alle mennesker om hva det "evangeliet", som han sa,hadde gjort for ham. Han gikk fra hus til hus på de giktiske bena sine, og han svettet og kjempet seg fram for å fortelle om hva han hadde opplevet. Dette skapte store bølger på Ingøy, og snart ble Alma nektet å ha møter i noe hus på stedet. Men hun fikk vitne om Gud ute på landeveien i friluftsmøter, og hun visste at Guds ord har den samme kraft og virkining over alt. Hva betydde det om det ble litt bølger så lenge hun i alle fall hadde fått hjulpet en --- Laukus? Og han var lykkelig! En dag hun satt på kjøkkenet og drakk ettermiddagskaffe sammen med betjeningen,kom Laukus inn. Han satte seg og tørket svetten av pannen. Det var ei tung bør Jesus har til Golgata, for det var jo min skyld han bar, utbrøt Laukus. Og hvis dere vil høre på meg, så skal jeg fortelle dere noe, forsatte han.--- Ja, bare snakk du, Laukus, sa bestyrerinnen. Vi liker alle så godt å høre på deg. Dere forstår det, begynte han, at på grunn av synden var jeg dødsdømt, jeg. Jeg hadde syndet imot Gud, og var dømt til å dø. Og så gikk jeg for å dø med min synd, men så kom Jesus. Han la handa på skulderen min og spurte:--- Kan jeg gå foran deg, Laukus? --- Ja, svarte jeg. Så gikk han foran og jeg etter. Men dere kan tro han bar tungt, for det var merker etter føttene hans på marken, og det var blodsdråper her og der. Han kjempet seg oppover. Noen av oss som kom etter ham, spurte om hvem som hadde gått her.-- Det er en mann som har båret tungt, var svaret. En annen sa til meg:--- Du Laukus, den mannen som har gått her må ha vært såret. Her er jo blodsdråper i fotsporene. --- Da vi kom til Golgata, kom noen bort til meg og sa: Er det deg Laukus? --- Ja, sa jeg, jeg heter Laukus. Jeg er dømt til å dø for min synd. --- Nei, svarte mannen.-- Du er fri! -- Fri, nei, jeg er ikke fri. Jeg er skyldig til å dø på grunn av min synd. Og det er en rettferdig dommer som har avsagt den dommen, sa jeg.--- Nå skal du høre, Laukus, sa mannen. Jesus kom hit før deg, og han sa at han ville dø for deg. Nå er han korsfestet og har dødd for deg. Derfor er du fri, Laukus, sa mannen.--- Er jeg fri?--- Ja, du er fri, gjentok han. Du er ikke bare fri for å dø, men du er også fri syndebøra di, for den tok han på seg før han gikk opp på korset. Gledesstrålende satt Laukus og fortalte dette. Det var som om han var i en annen verden. Det var sikkert Den Hellige Ånd som hadde vist ham dette. Skjønner dere nå at jeg har fått noe å fortelle folk? spurte han.--- Dette er ikke bare teorier, dette. Nei, dette er andre greier enn at man tilsier folk syndenes forlatelse uten at de søker Gud. Det er dette som har gjort meg lykkelig; at Jesus døde for meg! Nå skal jeg gå med dette budskapet omkring her på Ingøy. Når jeg ikke klarer å gå med èn stokk, så skal jeg gå med to. Vær trygg, Alma, jeg skal ikke gi opp så lenge jeg har ånde i mine lunger og røst i min strupe. Evangeliet skal jeg forkynne inntil Jesus kommer! Midnattssolen strålte med sin gylne glans den natten Alma Halse forlot Ingøy. Hun sto på dekk og så innover øya. Hun beundret det vakre Måsøydistriktet ---- og så sukket hun til Gud om at mange flere måtte få oppleve det Laukus hadde fått oppleve: den vidunderlige frelsen gjennom evangelist. I Varangerfjord-traktene. Mot slutten av året følte hun seg kallet til å dra østover, og reise først til Karasjok. Der gikk hun inn på en dansefest og spurte om lov til å snakke i ti minutter. Hun var ganske alene, og språket forsto hun ikke, men en stor skare av kjekk, samiske ungdom som var til stede, forsto utmerket godt norsk. Hun fikk vitne om Jesus, og da hun om natten fikk sitte på lasteplanet til en lastebil som var på vei til Hamnbukt, gjorde ikke desembernattens kulde så mye. Hun var så lykkelig fordi hun hadde fått vitne on Jesus på dansefesten. Fra Hamnbukt tok hun båten til Honningsvåg, og derfra videre østover til Vadsø. Der ble hun møtt av bestyrerinnen på Vårsol Barnehjem, Agnes Øverland. Hun var framme klokken seks på morgenen, så hun kom i god tid til frokost. Det var underlig for Alma å sitte der på hjemmet og se hvordan barna ble stelt og fikk mat, for så å bli sendt til skolen. Minner fra

9 Side 9. barndomstidens tankeverden kom tilbake. Hun hadde jo følt slik medlidenhet med dem som ikke hadde et hjem, eller var fattige. Det ble til at hun bøyde kne den tidlige morgenstunden --- hun var helt alene i den vakre stuen --- og der ba hun Gud om at hun også skulle få den gleden å ta imot noen av disse som hadde blitt revet ut av den egentlige sammenhengen,og som ofte savnet kjærlighet. I tiden framover reiste hun særlig i Varangerfjorden. Hun fikk komme inn og ha andakter rundt om, og hun leide lokaler til møter. Så å si hvert eneste sted hvor det var en husklynge, fikk de besøk av henne, selv helt inne i Tana. Julen fikk hun tilbringe sammen med Kristine Berge --- som var fra Nordfjordeid. Søster Kristine var et meget opptatt menneske med stadig noe å gjøre. Hverken natt eller dag hadde hun fred.en gang måtte hun på sykebesøk,en annengang måtte doktoren ha hennes hjelp. De mest utenkelige oppgaver ventet henne. Det var fattige som trengte mat og klær, barn som måtte hentes langt unna for å bringes til sykehus. Ikke få skulle snakke med søster Kristine nå like før jul. Enda tok hun hjertelig imot Alma, som nettopp hadde ønsket å komme på et slikt sted. Søster Kristina fikk knapt tid til å spise et måltid mat, men likevel savnet hun ingen komfort. Alma fikk alltid se henne strålende blid midt i alt strevet. Hennes arbeid fylte hele hennes tilværelse her på Nesseby. Alma fikk anledning til å delta i møter og på fester rrundt om og var aktiv som aldri før. Tredje juledag satt hun og forberedte seg for det hun skulle si på møtet på kvelden. Hun var alene i huset, da det banket på døren. Det var et telegram hjemmefra --- til Alma Halse. Hennes mor var død. Det kom som et slag. Alma fant veien til senga og la seg ned. Der var hun alene en tredje juledag --- alene med en stor sorg. Det var som om noe ville briste inne i henne. Det var ingen mulighet for henne å koome hjem. Veien til Vadsø var ikke åpen, så der kom hun ikke fram hverken med hest eller bil. Hurtigruten lå værfast et sted i Nordishavet på grunn av storm, så det var absolutt ingen reisemuligheter. Hun sukket til Trøsteren -- og ba ham om hjelp. Hun lå også og tenkte på kveldens møte, og på møtene som var bestemt i lang tid framover. Etter denne triste meldingen måtte hun avlyse alt sammen. Hun orket ganske enkelt ikke.da hørte hun den velkjente røsten til Mesteren, han som kjente hver eneste krok i hennes hjerte:--- Synes du det er rett, Alma, å ligge her og sørge over en mor som er gått hjem --- seirende, i kraft av Golgata, og så la de ufrelste gå rundt deg uten at du advarer dem og viser dem veien til frelse? Hvem vet hvor mange anledninger disse har? Sørger du mer over din lykkelige mor, enn dugjør over disse? Gå du bare, --- jeg skal være med deg i kveld og senere. Det ble ikke noe av at hun trakk seg fra alle møtene og festene. Alma fikk vitne om sin Frelser til stor velsignelse for mange den julen. Under tiden i Varangerfjorden hadde hun en opplevelse som har betydd mye for hennes senere liv og virke.en dag mellom jul og nyttår møtte hun søster Thea ved tuberkulosehjemmet i Nyborg. Rundt om sprang en liten gutt på åtte, ni år. Han hadde vakre, brune øyner, brunt hår og full av liv. Vennskapet som oppsto mellom søster Thea og Alma, har vart igjennom alle år, og de har samarbeidet og vært til gjensidig hjelp for hverandre mange ganger siden. Alma fikk vite at gutten var på tuberkulosehjemmet fordi han ikke hadde foreldre og følgelig ikke noe sted å bo. Hun ble straks interesset, og hun mintes hva Gud hadde talt til henne om før, om et hjem for foreldreløse. Hun tenkte at hadde hun bare hatt huset sitt i stand. skulle han ha fått komme til henne. Inne i gangen til tuberkulosehjemmet stod han plutselig midt foran henne, og hun benyttet anledningen til å gi ham noe godt hun hadde i vesken. Han strålte straks opp. Tror du at du kunne være min gutt? spurte hun. Gutten forsto bare samisk, så han måtte få det tolket. Da svarte han på samisk at det kunne han gjerne være. Søster Thea fortalte at han var en livlig krabat, og da han ikke var pasient, måtte han være på bestyrerinnens rom dag og natt. Han var flink til å "reparere" veggur og vekkeklokker og alt han kom over. Nå viste han plutselig en veldig interesse for denne fremmede damen og fulgte med hen-

10 Side 10. ne over alt. Da søster Thea og Alma satt og samtalte i stuen, kom den unge piken som hadde fungert som tolk, inne. Hun grep Almas hånd og sa: --- Gutten som du snakket med, sier at han vil være din, og han vil gjerne bli med deg med en gang. Da søster Thea spurte om Alma visste om noe hjem som kunne ta gutten, svarte hun at hun tenkte å ta ham selv. Hun forsatte med å fortelle at hun aktet å starte et barnehjem, og at hun ikke hadde tid til å vente til hun kunne kjøpe hus. Hun ville leie det,og så få noen som kunne passe barna. Dette huset skulle være så fullt som overhodet mulig. Da spurte søster Thea om hvor Alma skulle få mat fra.hun svarte bare at Jesus måtte da kunne skaffe mat til de fattige nå som før! Det endte med at hun gikk til den rette person, hvor hun skrev under på at hun tok på seg forsørgelsespliktene for gutten. Noen få dager senere fikk Alma bevis for at hun hadde handlet i Guds vilje. Det kom en pakke i posten til henne fra noen vilt fremmede mennesker langt borte. I pakken var det klær, et helt utstyr til en gutt. Det underligste av alt var at alt passet gutten hun hadde lovet å forsørge. Pakken var sendt før hun hadde påtatt seg ansvaret for ham. Etter en tid tok hun gutten med seg på sin reise videre. Da det ble kjent at Alma Halse hadde tatt til seg den lille gutten, kom det en dag en dame til henne. Hun lurte på om hun ikke også kunne ta til seg en liten pike som hadde mistet sine foreldre.inntil da hadde damen hatt henne, men nå var det blitt så å si umulig for henne å ta hånd om piken. Alma svarte straks ja. I det foregående tilfellet hadde Gud vist henne at risikon var størst dersom hun sa nei. Noen dager senere fikk hun et nytt spørsmål. En stor barneflokk hadde mistet foreldrene, og den eldste, en pike, passet alle de andre. Nå var spørsmålet om ikke Alma kunne ta en av de mindre søsken da hun ikke maktet å passe dem alle. Det ble til at hun tok til seg en lite pike. Hvordan skulle hun kunne begrunne et "nei" for den allmektige, himmelske Far? Søster Thea lot Alma få vite at hun tenkte seg en tur sørover, og det ble bestemt at de skulle reise sammen. Alma tenkte seg en tur hjem til Sunnmøre. Da hun en tid i forveien var på reise til Hammerfest, hadde en fortvilet mor kommet til henne. Hun hadde fortalt om en liten pike som hun hadde, om en dårlig leilighet og små inntekter. Nå oppsøkte hun denne moren, og fant at det hun var blitt fortalt var. I en meget beskjeden leilighet, og i en svært enkel seng fant hun en aldeles nydelig liten dukke. Alma hadde ikke penger da, men hun kjente at Jesus sto som garantist også for denne lille snella. Derfor lovte hun å skaffe mat og klær til barnet, dersom moren ville passe det til Alma skulle sørover. Da skulle hun ta det med og gi det et hjem. Nå hadde Alma fire barn. Hun var lykkelig som aldri før;det var akkurat som om hun skulle være den riktige moren til barna. Mange smilte og lurte på hvordan hun i all verden skulle kunne styre med dem alle. Hun følte seg ikke svar skyldig. Hvordan kunne voksne mennesker spørre så tåpelig når de så nøden.alma syntes de måtte være "invalider på innersiden. På politistasjonen. Tiden i Varangerfjorden ble en rik tid for Alma. Praktisk talt hver eneste bygd hadde hun hatt møte i, ja, hun hadde vært helt inne til Tana og Polmak. Folk kjente ikke noe videre til pinsevennene i disse trakter. Alle visste derimot at de var noen raringer. Noen hadde hørt at de bare krøp på knærne,mens andre hadde hørte at de krøp opp etter veggene.enda andre kunne fortelle at "raringene" ropte så høyt at det var fare for at vanlige folk kunne miste hørselen. I det store og hele var det mange rykter som verserte. En dag kom det en dame til henne og spurte når hun skulle døpe folk. --- Jeg har ikke tenkt å døpe i det hele tatt, svarte Alma, det er jeg ikke egentlig kalt til.--- Jo, du døper! Jeg vet at du døper i smug. I mange kjellere bortover driver du på med å døpe folk. Alma mente at hun tok feil av henne og en annen. Nei, damen var helt sikker på at det var henne, og jeg vet hvordan du døper, sa hun. Du holder folk under vannet helt til de sier at de ser Jesus. Da først får de lov til å komme opp igjen. Alma fikk høre mangt og meget. Hun fikk vite at hun var en vranglærer, ikke minst fordi hun forkynte at Jesus skulle komme igjen på samme måten som han fòr bort. Det var særlig

11 Side 11. en by i Øst-Finnmark som Alma var blitt bedt om å besøke flere ganger. Til slutt kom hun nå til denne byen og fikk leid losjelokalet der til møter. Hun visste at det var vanskelig å samle folk til møter der,så hun hadde lyst til å ha et torgmøte først.hun var ganske alene og hadde ingen musikk-krefter med seg. Dessuten var hun ingen solosanger, så torgmøtet var svært viktig for henne. Hun gikk da inn på politistasjonen for å spørre om lov til å holde friluftsmøter, helst to kvelder på rad. Hun ble vist inn til politimesteren. Han ville vite hvem hun var, og om hun hørte til Frelsesarmèen eller ---?Da han fikk vite at hun var pinsevenn,ble han helt forferdet. Han syntes det var skrekkelig at "sådant rask" var kommet til byen,og Alma skulle bare huske at det ikke var grobunn for pinsevenner der på stedet. Det var menigheten som tilsa sin bror syndenes forlatelse (læstadianerne) som sto for den åndelige virksomheten, og det var også der det åndelige livet var å finne. Det kan være det er slik, sa Alma, --- men jeg vil gjerne få lov til å vitne om Gud. Deretter spurte han om hvem som hadde sendt henne. Hun fortalte om Guds kall. Etter en stund begynte han riktig å beklage at hun var kommet til byen og at hun var pinsevenn. Det er noen skrekkelige greier, for det er jo de som kryper opp etter veggene, det, sa han. Det er nytt for meg, svarte hun. Det gjorde de i Oslo, påsto han.--- Det kjenner jeg til fra den tiden jeg gikk på skolen der. Samtalen ble heftigere og heftigere. Til slutt spurte Alma uten videre om hun fikk lov til å vitne på torvet den kvelden og neste kveld. Da kunne han med ett ikke forstå hva hun ville på torget. --- Nei, det er beklagelig at pinsevennene er kommet til byen, gjentok han gang på gang.--- Læstadianerne slipper nok ikke noen pinsevenner inn i himmelen, forsatte han, og det er de som skal lukke opp, for de skal ha nøklene. Alma svarte at Jesus er døren, og at det er han som lukker opp og lukker til.-- Nei, det er bare noen gamle historier, det der, sa han.--- Du må ikke tro at læstadianerne slipper deg inn døren,da som er pinsevenn.men kanskje du er så ærlig at du kan komme inn en bakdør! igjen spurte hun om lov til å ha torgmøtene. Hva skal du tale om der, da? spurte han. Jeg skal tale om Gud og Guds ord. Vil du love meg å tale i tunger på torget også? Nei, det kan jeg absolutt ikke love, svarte hun. Jeg synes likevel at du kan tale litt her, nå med en gang, så jeg kan få høre litt. Jeg syntes det er trist at politimesteren vil gjøre narr av så hellige ting som dette. I min bibel står det at de som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke tilgis i dette livet eller i det kommende.--- Å jaså, ja! Jo det står mye vrøvel i den boken, svarte politimesteren spottende. Jeg synes synd på politimesteren når han en gang skal svare for det han har sagt her. Også for denne samtalen skal vi avgi regnskap, sa Alma bestemt. Med høyreist panne skal nok jeg svare for mine ord, sa han overlegent. Kan jeg få lov til å ha møter på torget? spurte hun enda en gang.--- Bare gå på torvet, du sa han, både i kveld og i morgen kveld, og bare tal i tunger. Jeg skal også komme, og så skal jeg gi deg et sannhetens ord til slutt. Skjelvende og varm forlot Alma politistasjonen. Først skulle hun ha møte på torget og siden på losjelokalet, og det alene. Hun følte seg ensom og svak, og denne samtalen hadde ikke akkurat oppløftet henne noe. Nede i gaten traff hun noen troende (ikke pinsevenner). Hun fortalte om sin opplevelse, og de svarte at hun bare skulle være frimodig. --- Det er mange flere som står med deg enn du aner, sa de. Da hun gikk videre, tenkte hun med seg selv at det skulle vært gildt å vite hvem som sto med henne i denne kampen. Det var for lite at de bare sympatiserte med henne. Jesus møtte opp på torget. Alma sto på en trapp der og vitnet og sang: "Et sendebud jeg er, fra riket over der. I Kongens ærende jeg går." En gammel dame kom bort og satte seg på et av trappetrinnene. Alma visste at den gamle ba for henne og takket Gud for denne ene trofaste sjel. Med stor kraft og alvor vitnet hun over ordet: "Beskikk ditt hus, for du skal dø og ikke leve." Politimesteren var til stede, og han kom også på møtet etterpå. Han, med mange andre, sto og lyttet intressert. Guds

12 Side 12. Ån var med henne, og det ble ikke noe sannhetens ord etterpå. Selv om det ikke var så veldig mange tilhørere, og stemningen ikke var så høy, takket hun Jesus for nok en anledning til å fortelle om ham Herren åpner dører. Tiden nærmet seg for avreise sørover. Det skulle bare pakkes og barna hentes, og så ville Alma være reiseklar. Hun skrev hjem om den lille gutten som hun ønsket å ta til seg, og at hun aktet å ta ham med hjem. Hun fikk svar som sa at hun var velkommen. Og så kom dagen.sankthans-aften ga de seg ut på den lange reisen. Alma, de fire barna og søster Thea. Det var en festlig liten gruppe, og det ble snakket både på norsk og på lappisk. Alle var lykkelige og fornøyde. Tanken på et barnehjem opptok Alma. Mange år hadde den ligget latent, men nå --- ja, en begynnelse var i alle fall gjort,og det var hun glad for. Hun hadde jo lovet Jesus å bygge et barnehjem, og nå følte hun at det ikke gikk an å vente lenger, selv om mange mente at det ville minst ta ti, tyve år å fullføre planen. Hun bestemte seg for å snakke med vennene på hjemstedet om denne byrden som hvilte på hennes hjerte, og nå varhun altså på vei ---! Etter noen deilige dager på båten, nærmet de seg Ålesund. Det var moro å komme dit for Alma, ikke minst fordi hun hadde disse smårollingene med seg. Mange av hennes venner var møtt opp på kaien, og de var riktig overrasket over å se den søte buketten med kjekke barn. Det tok heller ikke lang tid før det var nok av dem som ville gi barna et hjem. Jo flere som kom og fortalte at de ønsket å ta til seg et barn, desto større følte Alma at ansvaret ble. Hun måtte ha en indre forvissning om hva som var Guds vilje, før hun kunne gi barna fra seg. En av hennes skolevenninner ble helt forskrekket da hun fikk se henne med alle barna omkring seg. Hun kunne ikke forstå hvordan Alma kunne ha fått så mange barn, for selv hadde hun ingen enda. Hun hadde heller ikke hørt at Alma var gift! Hun kjente visst ikke til ordet om at "den enslige kvinnes barn er flere enn henne som har mann." Alma besøkte venner og kjente, men fikk også anledning til å være på sitt hjemsted. Hun snakket med sin far og vennene der om den byrden hun bar på. Hun ville bygge et hus for barn som hadde mistet sine foreldre, eller på annen måte var blitt tatt ut av den riktige sammenheng. Alle mente at hun først måtte ha tak i minst tyve tusen kroner før hun kunne sette i gang, og hun syntes framtiden lå i et mørke.tyve tusen i 1936 var ikke det samme som tyve tusen i dag. Hun kunne ikke forstå at hun skulle måtte vente så lenge. Hun ba så om en skriftelig anbefaling, så hun kunne reise rundt blant vennene. Det fikk hun selvfølgelig, men det var ikke så lett for menigheten å stille seg bak selve arbeidet. Noen kom og sa:--- Hvis det går galt med deg og barnahjemmet, kommer vi til å miste både gården og grunn! Andre sa: Det går da ikke for deg å begynne et slikt arbeid, du som ikke har noen utdannelse! Man må si at mange oppmuntringer fikk Alma ikke.noen sa til henne:-- Hvis det er Jesus som har talt til deg, Alma, så kan du være sikker på at han vil føre saken igjennom på sin måte! Alt som ble sagt i denne retningen var som balsam og legedom for henne. Utpå høsten 1938 sto hun klar til å begynne å reise og samle inn midler til barnehjemmet i Alta. Da bestemte menigheten i Ålesund seg for å stå side om side med menigheten i Sunndalen bak bygget i Alta. Dette ga henne nytt mot. Mange mente at hun burde få de store menighetene interessert. Da kunne hun få fast bidrag --- og alt kunne være tryggere. Men Alma var ikke enig i det, for hun visste at mennesker ikke var noe å lite på. Guds ufeilbarlige løfter var det eneste som virkelig kunne gi trygghet. Hun samlet det hun fikk inn i en skinnpose. Det var for det meste kobbermynter og noen ti- og femogtyveøringer. Kronestykkene var mer sjeldne. Enkelte menigheter sa at de godt kunne ta imot besøk, men da de hadde så mange utgifter, kunne det ikke tas opp offer til barnehjemmet. (først det menneskelige også det som Guds er, dette er bakvendt). Hun reiste fra sted til sted, og rett som det var talte hun overpengene. De vokste, og en dag hadde hun hele 80 kroner, noen tid senere over 100 kr. Etter mange uker -- da hun kom til Bergen --- hadde hun en hel liten opplevelse da hun tellet over alt sammen og fant at hun

13 Side 13. hadde over 300 kroner. Hun hadde begynt å veksle inn myntene etter hvert, og måtte snart anskaffe seg en seddelbok. Hun så for seg hvordan det ble nok til en planke nå og en planke da, men fort gikk det ikke. En dag mens hun var på Vestlandet, besøkte hun noen venner. Ved middagsbordet sa de til Alma at de syntes hun burde slutte med å tenke på å bygge.hun burde være takknemlig for at Gud hadde kalt henne til evangelist,sa de.-- Du blir hvit i håret, Alma, før du får noe barnehjem. Du må skjønne at det ikke kan bli noe når du bare får en femten, tyve kroner på hvert møte bortover,mente de.hun prøvde å forklare at hun hadde overlatt den saken i Jesu hender, og at hun trodde han var mektig til å hjelpe.-- La oss da tenke oss at du får opp dette huset om en åtte, ti år, forsatte de, da skal du ha inventar og utstyr. Og når barna begynner å komme,hvor skal du da få mat, fra? Tenk så på hva det vil koste med betjening, for du greier ikke å passe alle barna selv. Du skjønner da det, Alma, at du må tenke over hva du akter å gjøre! Hun våget ikke å si så mye. Hun følte seg sønderknust. Alt hun kunne svare, var at hun var overbevist om at Jesus ville stride for henne. De mente nå at en burde bruke forstanden Gud hadde gitt oss den også.alma var enig i det. Men, sa hun,vi må la Gud frelse forstanden også. Hun minnet om Jesus den gangen han mettet fem tusen menn, foruten kvinner og barn.kunne han ha brukt forstanden? Nei,for da ville han ikke ha ropt på gutten med de fem brødene og de to fiskene. Da hun kom for seg selv, følte hun seg nedstemt. Hun ville ha et nytt bevis fra Gud. Hun tok Bibelen sin, la den inn til hjertet og ba til Gud at han skulle gi henne et ord. Så åpnet hun Bibelen. Fingeren hennes pekte på et ord i Salomos ordspråk 27,25-27:"Når høyet er borte og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, så har du lam til klær og bukker til å kjøpe akrer for, og du har geitemelk nok til føde for deg og ditt hus og til livsopphold for dine piker." Oppmuntret kjente hun på nytt at hun ikke våget å tvile på Gud. Han hadde omsorg for sine barn og for sitt arbeid. Hun merket hvor nøye tilliten til Gud i det praktiske liv var knyttet sammen med tilliten til Gud for nåde og sjelenes frelse. Hvis det ene ikke holdt, ville fienden komme og rive selve frelsesgrunnlaget bort under henne. Som en sjel i dyp nød - og som så mange ganger før -- ropte hun til Gud om hjelp.da fikk hun se at den veien hun måtte gå på, og som Guds folk i uminnelig tider hadde gått på, var smal.men hun fikk se mer! Hun fikk se at i den monn hun trodde Gud, i den monn skulle hun få oppleve hans storhet. Da bestemte hun seg for å gi Jesus frie hender. Nå ville hun tro ham for større beløp, så hun kunne få bygge snart. Hun ville også tro ham for en passeende tomt i Alta. Noen dager senere sto hun på kaien i Ålesund for å hilse på noen venner. Plutselig kom en bror fra Lepsøy bort til henne, stakk en lapp i hånden hennes og sa:-- Ta den du, Alma,til barnehjemmet som du har på ditt hjerte.hun ble forskrekket da hun oppdaget at det var 100 kroner. Gang på gang måtte hun se på lappen. Tenk, nå hadde Gud begynt å høre bønnen hennes. Han hadde begynt å bytte ut tiørene og femtiørene i kronestykker, tiere, og nå den første hundrekroneseddelen! Dette liknet Jesus. Sommeren 1937 var Alma Halse på sommerstevnet på Lillehammer Alma fikk anledning til å avlegge et kort vitnesbyrd.en dag hørte hun noe merkelig over høyttaleren i et av møtene. Jo, der oppe på plattformen var det en som kunngjorde at 1000 kroner var innkommet som gave til Alma Halses barnehjemsbygg i Alta. Det var et gledelig sjokk hun fikk den dagen, men også dette liknet Jesus! Han innfridde det han hadde lovet, og dersom hun ville tro ham for større ting, så ville hun være trofast. Byggeforberedelser. Mange av Almas venner rådet henne til å sette seg i forbindelse med evangelist Lauritz Karlsen, dersom hun tenkte å bygge et barnehjem. Han var en god, åndelig kristen samtidig som han var byggekyndig og meget dyktig. Andre brødre kom til henne og sa at når tiden var inne for å bygge, så skulle de med glede komme opp og hjelpe til. Herren begynte nå for

14 Side 14. alvor å åpne dørene. En dag fikk hun vite at en eiendom var til salgs i Alta. Eiendommen lå i sentrum, på et sted som hette Strandsletta. Der sto et stort hus som bare var halvferdig og knapt nok det. På denne tiden hadde Lauritz Karlsen møter i Kragerø.Det var meningen at han skulle være der i noe tid, men en dag syntes han at Gud talte til ham om at førstkommende søndags møter skulle være de siste for denne gang. Men hvor skal du reise, da? spurte en av eldstebrødrene. Han kunne ikke forstå at dette var Guds vilje. --- Jeg vet ikke, svarte Karlsen, men jeg reiser på mandag. Denne samtalen fant sted midt i uken, og på fredag kom det rikstelefon fra Alma Halse, Hun oppholdt seg for tiden i Egersund, og spurte nå om han kunne reise til Alta og se på eiendommen som var tenkt til barnehjem. Han svarte "ja" straks! Eiendommen i Alta var meget rimelig til salgs.mange venner mente at Alma måtte ha alle pengene for hånden dersom hun tenkte å kjøpe huset og jorda som hørte til.lauritz Karlsen, derimot, var en av disse som hadde troens ånd. Han hadde også tidligere prøvd å bygge bedehus uten penger, og hadde sett hvordan Gud kunne legge tingene til rette. Det var nok Gud som hadde ordnet det slik at Lauritz Karlsen kom i hennes vei. Karlsen fikk fullmakt av menighetene i Ålesund og Vanylven til å reise til Alta og kjøpe eiemdommen dersom han anså det for klokt og riktig. Almas søster Petra var i Alta og tok imot Karlsen da han kom nordover. Det var en stor dag for Alma da hun fikk beskjed igjennom telefon om at huset var kjøpt og skjøtet undertegnet.hun var forresten på Sandnes den dagen. Flere meldte seg nå til arbeid. Kobjørn Lie fra Bergen. Halvard Slotthaug og Kjell Lindtvei, begge fra Telemark, Hans Farstad fra Sunnmøre og Terje Løvland fra Kristiansand var bladt de første som reiste nordover. Den ene søsteren etter den andre kom og fortalte om kall til å reise til Finnmark, men at de tidligere ikke hadde hatt noen kontakter der oppe. I og med at barnehjemsarbeidet var påbegynt,kunne de reise oppover.det var gripende hvordan Gud hadde arbeidet med den enkelte i lengre tid. Det viste seg tydlig at Guds vei og plan med Alma betydde ikke bare noe for henne personlig, men det var også et bønnesvar for de mange som hadde søkt ledelse fra Gud og kjent Guds kall over sitt liv uten å vite om oppgave og virkefelt. Alma fikk ved Guds nåde være en liten nøkkel som låste opp arbeidsmuligheter for mange offervillige sjeler Den første tiden. Arbeidet ble påbegynt under Lauritz Karlsens dyktige ledelse. Han hadde ikke tro for åtte timers arbeidsdag, og han hadde et ganske annet tempo enn mange var vant til. Derfor fikk han også gjennomført mye på kort tid, samtidig som han fikk tjene Gud på andre måter.men bruken av hammer og spiker var en del av hans gudstjeneste. Karlsen sto for en stor del for det åndelige arbeidet på stedet.pinsedag 1938 begynte han fast virksomhet i Alta, og han hadde alltid noe å gi. Det første møtet ble holdt i barnehjemsbygget, og tilhørerne fikk sitte på stubber og plankender. Mange begynte å gå på møtene, og ikke få overga seg til Gud. Mens brødrene bygget, hadde søstrene nok å gjøre. Oline Berntsen, Petra Halse og Klara Galteland var blandt dem som tok de tyngste takene i denne tiden.senere kom Ingrid Andersen og Jenny Furnes og tok del i arbeidet. Sommeren 1939 var arbeidet på huset kommet så langt at man kunne begynne å se fram til innvielsen. I juli måned kom Alma tilbake etter en tur sørpå. Hun hadde Augusta Schiørn med seg. Noen uker tidligere hadde søster Thea kommet til Alta og var nå i fullt arbeid.denne staben skulle bli på Betania, som hjemmet ble kalt, i mange år. Den 25. november kom det første barnet. Det var en gutt. Det var en stor begivenhet for den lille trofaste flokken av venner. Gutten gråt svært der han hang om halsen til sin mor. Men Lauritz Karlsen ga seg god tid til å trøste ham, og snart falt han til ro. Det ene barnet etter det andre kom og Alma fikk bevis for at det Gud hadde talt om at det hastet, var sant. I september hadde Alma vært en tur i Hammerfest. Da hun var hos kullhandleren for å kjøpe

15 Side 15. kull, sa han til henne: Det kan da ikke gå an å sette i gang et barnehjem nå når Finnlandskrigen er begynt. Før vi vet ordet av det så er Norge i vanskeligheter også! Ut på høsten 1939 begynte flyktningestrømmen fra Finnland. Til Hammerfest kom det hundrevis av flyktninger. Det var bra med plass på barnehjemmet like over jul --- i begynnelsen av og Alma dro til Hammerfest for å tilby sin hjelp. Endelig kunne det nye Betania tas i bruk i juli Det ble fort for lite. Da hun kom fram, fikk hun se direkte følger av krigen, og det manglet ikke på tårer, nød og sorg. Til sist lot Alma det bli kjent at hun kunne ta imot en del barn og deres fortvilte mødre i Alta. Barn som var i Hammerfest, var i alle aldre. Noen dager senere sto hun på Alta-båten med fjorten barn og fire mødre. Noen fedre fulgte med ombord for å si adjø, for deretter å dra tilbake til fronten. Barna ville ikke gi slipp på pappa, og særlig en liten gutt tviholdt faren sin om halsen. Det kunne ikke være greitt å være far i en slik situasjon. Alma måtte gi bort til denne faren og si:--- Så lenge jeg har livet i behold, skal jeg love å gjøre alt jeg kan for dine. De skal hverken mangle mat eller klær. Hun var ganske fortvilet. Han takket kort.han ville ikke vise sine følelser i denne avskjedsstunden. Da han hadde sagt adjø for siste gang, rev han sønnen løs fra seg og satte ham på dekk. Deretter gikk han fort i land uten å se seg tilbake. Skulle han få se sine igjen? Krig --- krig --- krig! Det skrek og ropte fra alle kanter.---- Det var deilig for flykningene så vel som for Alma å gå i land i Alta, ved Bossekopp kai. På Betania ventet et veldekket bord, og etter måltidet skulle barna få bade. De fikk også nye klær på dagen etter, så de ble både rene og varme. I ukene som kom, fikk disse 18 lære å be til Jesus. Barna ba for sine fedre, mødrene for sine menn. Så kom Tysklands overfall på Norge. Flyktningene måtte vende tilbake til Finnland, og vennene i Alta fikk nye oppgaver. Mange hundre soldater var samlet i Alta. De tilhørte den berømte Alta-bataljonen. Disse hadde også behov for Gud, og vennene konsentrerte seg særlig om møtevirksomheten i denne tiden. Mange av soldatene var i nød og ba om forbønn. Stedets mødre og fedre kom og ønsket forbønn for sine sønner, og folk sto i kø til møtene. Nettopp her i Alta var behovene overmåte store, og nettopp her fikk våre venner stå på post,villige til hjelpe alle som ba om det. Soldatene ønsket bibler og testameter, såvel som annet litteratur. Og alt som kunne gjøres for å fylle behovene, ble gjort. Barn som eldre, syke som friske, alle som hadde et eller annet behov, møtte kjærlighet på Betania. Åndelige og timelige behov ble fylt, så langt som Alma Halse trofaste stab av medarbeidere maktet. Mange fryktet at postforbindelsen med Sør-Norge ville bli brutt, og da

16 Side 16. ville det bli vanskelig å drive barnehjemmet. Vennene på Betania kunne ikke sulte i hjel, det visste de. Hvor gode og umistelige de troende i Sør-Norge enn var, var nå ikke deres liv avhengig av dem. Livet hadde de i Kristus.Selv om telefonforbindelsen ble brutt,kom de ikke i knipa. De hadde en usynlig mikrofon som de kunne snakke inn i --- når de lå på kne i bønn --- og gjennom den mikrofonen kunne de få kontakt med selveste himmelen. De fikk svar på de underligste måter. Her er et eksempel: I slutten av 1943 kom flere naboer og venner og spurte om ikke Betania kunne ta seg av kuene deres. Ved siden av barnehjemmet fantes det nemlig bæde fjøs og låve på eiendommen. Folk rundt om hadde ikke mer høy og ikke kunne de få heller. Det var nedlagt forbud mot transport av høy fra Trøndelag og nordover, og alt ekstra høy som fantes, hadde invasjonsmakten tatt hånd om. Alma svarte at de på Betania ikke hadde nok høy heller, så det var nok ikke mulig. Hun hadde gått til innkjøp av en liten gård med 25 mål jord til, som hette Holmen. Den hadde forsynt Betania med høy delvis ved siden av leiet slått. Da de stakkars menneskene dro hjem med uforrettet sak, måtte hun sukke til Gud for dem og dyrene deres. Da talte Gud til henne:--- Hadde du hatt tro, så hadde du hjulpet dem! Og etter en stund:--- Når du svarer nei, så er det utslag av tvil. Du tviler på at Gud kan hjelp! Hun sendte bud til de forskjellige som hadde kommet og bedt om hjelp, og at de bare kunne komme med kuene. Så lenge det var plass på fjøset på Betania, skulle de ta imot dyrene. Da fjøset var fullt, ble det bedt både for høy og for dyr,og noen dager senere kom budeia til Alma og sa: --- Du kan tro det er rart å arbeide med det høyet! Bare jeg begynner å ta av det,så er det akkurat som det gnistrer. Jeg merker hvordan Guds velsignelse er over det, og jeg tror det kommer til å rekke helt ut til sommeren! Alma på sin side lot seg ikke rive med av "gnistene". Hun sto der og på den lille forsyningen med høy, og på alle dyrene som fylte fjøset til trengsel, Likevel visste hun at Gud ville ordne med en utvei. En dag da hun kom ned på kaia i Bossekopp,. lå det en stor lastebåt der. Hun spurte skipekspeditøren om det var noen varer til Betania.--- Varer, ja, sa han, det er jo en masse høy. Hvor er det dere får høy fra i denne tiden?--- Høy? spurte Alma forskrekket, det vet jeg ikke noe om.--- Vet du ikke om det? spurte mannen mistroisk, det er jo flere tusen kilo med høy her til dere.-- Nei, jeg har ikke den ringeste anelse om høyet.--- Men du vet vel hvor det kommer fra?-- Nei,ikke annet en at det kommer fra himmelen. Vi har jo bedt til Gud om høy, og det er den eneste måten vi kan få høy på nå for tiden. Snart begynte Betania-vennene å kjøre høyballer alt de maktet Glade og lykkelige fikk de det inn på låven i en fei. Likevel ble noen av Almas medarbeidere nesten støtt da hun sa at høyet kom fra himmelen. De mente det var galt "åndeliggjøre" høyet! Alma svarte på sin bestemt måte at fikk hun ikke tro at høyet var fra Herren, ville hun hverken ha med høy eller kuer å gjøre mer!det var velsignelse i høyet,og selv da dyrene kom ut på beite om sommeren, hadde de høy igjen. Til dags dato vet ingen på Betania hvem som sendte det -- bortsett fra at det kom fra himmelen. I de siste ti årene har man ventet forgjeves på regningen.grunnen til at avsenderens navn ble holdt hemmelig, var naturligvis at høyet var blitt smuglet ombord av noen sørpå. En slik transport var jo ulovlig etter tyskerenes reglementer. En dag fikk Alma det for seg at de burde sette poteter på en del av jordet på Strandsletta, eiendommen hvor Betania var bygd. Men da ble det oppstyr, og med god grunn. Jorda der besto delvis av sand og småstein, og aldri før hadde man fått poteter til å vokse der. Naboene og bøndene som fikk høre om Almas planer, dro på smilebåndet,og hennes medarbeidere var svært nølende med å gå i gang. Alma trodde idèen var sendt ovenfra, og fikk noen mål pløyd opp. Deretter fikk hun kjørt på noen lass med god jord, og så satte de potetene. Alma poptetåker var nesten blitt en vits da de var ferdige med settingen. Sammen med sine medarbeidere hadde hun en bønnestund ute på den nysatte potetåkeren, og der løftet hun hendene og ba Gud om å velsigne jordstykke. Ingen trodde at man skulle se mer til potetene, og det drøyde før den første grønne spiren viste seg på overflaten. I mellomtiden fikk Alma nesten gå gjennom skjærsilden. Alle så

17 Side 17. jo at det ikke kom så mye som et skudd fra potetene. Men nå fikk pipa en annen låt. Alle ble storlig overrasket da de så spirene begynte å skyte i været. Potetene ble overhodet ikke diskutert på en dag lang stund. Men det så ut til at veksten ikke hadde noen grense, for skuddene skjøt høyere og høyere i været. Nå var det de mer kyndiges tur til å smile. Bare med et eneste øyekast kunne de fortelle at med alle de bladene kunne det ikke bli noen rotvekster. Forsøket var mislykket, og enkelte ville gi seg til å dra opp plantene og få dem vekk. Alma hadde fått det for seg at hun skulle vente til en bestemt dag i den siste delen av "potettida" før hun skulle ta opp sine poteter. Nå fikk ingen røre potetene hennes, hvor stort potetgresset enn var. Alle naboene hadde tatt opp potetene sine lenge før den dagen Alma hadde bestemt seg for å ta opp sine, og på ny fikk hun høre hvor lite greie hun hadde på sakene. Men hun var, sin natur tro, urokkelig. Da den store dagen nærmet seg begynte det å snø. Ingen sa noe til Alma. De lot snøen tale for seg og si:der kan du se hvem som hadde rett!straks var alle ute i snøen for å ta opp poteter. Mange fikk seg sitt livs store overraskelse da de fant uvanlig store og fine poteter i jorda. Men skulle vente at Alma riktig triumferte nå,men det fikk hun ikke tid til. De som hadde sett sine spådommer slå feil, klaget nå over snøen og kulden. Til slutt var det ikke annet å gjøre enn å la resten av potetene være, og komme seg i hus. Ikke lenge etter kom solen fram og snøen ble litt etter litt forvandlet til vann. Det er kanskje unødig å si at da Almas fastsatte dag opprant, var åkeren fri for snø, og alle de fine, kjempestore potetene ble brakt i hus. Den dag i dag betrakter selv mange verdslige denne potethøsten som et mirakel. I begynnelsen av krigsårene kom det folk til Alma som spurte om hun kunne forpakte gården deres, overta et hus eller ta opp poteter på det og det jordstykket. Mange ga også Betania poteter på rot. I begynnelsen sa hun nei takk, men litt etter litt forsto hun at det måtte være klokest å forpakte en del gårder. På den måten kunne man få tak i høy for en rimelig pris, for ikke å snakke om poteter. Senere fikk man se hvordan dette var med og reddet dembigjennom vanskelige tider. Dyrene hadde nok høy, hjemmet hadde poteter, ja, de fikk til og med overskudd, slik at de kunne gi bort poteter til slike som var i sterkt behov av dem. (Dette er lik Josef i Egypt på hans tid). Betania fikk oppleve Guds velsignelser på mange måter. Alle trengsler førte Herren dem seirende igjennom. Hver morgen klokka halv ni var både barn og volsne på kne i bønn til Gud, og da som nå hørte Gud bønn! En dag kom det Alma og hennes med arbeidere for øre at tyskerne muligens tenkte å ta Betania til sykehus. Det ble bedt om at Gud måtte bevare huset, og betjeningen lovet Gud og hverandre trosskap til det siste. Under alle prøvelsene som skulle komme, var det ikke èn som brøt dette løftet. Etter de alvorlige høstukene i 1944, da evakueringen og ødeleggelsene var satt igang i Øst- Finnmark, kom Betaniavennene inn i ekstra stor vanskeligheter.først tenkte de å gjemme seg bort på avsidesliggende steder, for å slippe å evakuere alle barna, men så forsto de at det ville være en altfor stor risiko. De kom seg ned til Alta sentrum fortest mulig,og begynte å konferere med myndighetene om den beste mulige transporten. Også dette ordnet Herren. H.M.Kong Håkon VII, var den første middags- H.M.Kong Håkon på torget i Alta. gjest på Betania, og alle var til fram møte på torvet i Alta for og ta Kongen imot i året 1939.

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105.

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 10 Tilbake til livet FELLESSKAP Fellesskap er å vise omsorg for hverandre. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. Minnevers «Om de faller, kan den ene

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536).

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). LEKSE År B 1. kvartal Lekse 8 Lasarus, kom ut! NÅDE Gud har latt oss bli med i sin familie. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). Minnevers «Jesus elsket Marta og hennes

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer