Menneskehandel etter straffeloven 257

Transkript

1 Menneskehandel etter straffeloven 257 Særlig om vilkåret misbruk av sårbar situasjon Kandidatnummer: 618 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PRESENTASJON AV TEMA AVGRENSNING DEN VIDERE FREMSTILLING RETTSKILDER OG METODE GJELDENDE RETT METODISK FREMGANGSMÅTE INTERNASJONALE RETTSKILDER Internasjonale forpliktelser Palermo-protokollen om menneskehandel Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Europarådets konvensjon mot menneskehandel Den europeiske union Den internasjonale arbeidsorganisasjonen STRAFFELOVEN SKYLDKRAV FORSETT VILKÅRENE FOR MENNESKEHANDEL Innledning Handlingsvilkåret Middelsvilkåret Formålsvilkåret MEDVIRKNING Straffeloven 257 annet ledd Bokstav a Bokstav b Bokstav c MISBRUK AV MINDREÅRIG MISBRUK AV SÅRBAR SITUASJON MIDDELSVILKÅRET HELHETSVURDERING SÅRBARHET Individuell sårbarhet Gruppesårbarhet Strukturell sårbarhet REELL VALGMULIGHET OMSTENDIGHETER SOM TREKKER MOT SÅRBARHET SAMTYKKE TIL MENNESKEHANDEL? i

3 4.7 SÆRLIG OM LEGALITETSPRINSIPPET KONKURRENS IDEALKONKURRENS SONDRINGEN MELLOM MISBRUK AV SÅRBAR SITUASJON OG MISBRUK AV MAKTFORHOLD SONDRINGEN MELLOM HALLIKVIRKSOMHET ELLER MENNESKEHANDEL RETTSØKONOMISKE OG RETTSPOLITISKE BETRAKTNINGER LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Presentasjon av tema Denne oppgaven handler om menneskehandel. Oppgavens tema er innholdet i vilkårene som oppstilles i straffeloven 257 om menneskehandel. Hovedfokuset i oppgaven er rettet mot vilkåret misbruk av sårbar situasjon, ettersom vilkåret ikke har et tydelig innhold. 1 Straffeloven 257 definerer menneskehandel som utnyttelse, tvang eller forledelse av en person. Dette gjøres ved bruk av midler som trusler, vold, misbruk av en sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd. Formålet med adferden er prostitusjon, arbeid, tjenester, krigstjeneste eller fjerning av organer. Enkelte av begrepene bestemmelsen oppstiller gir mindre rom for fortolkningstvil enn andre, som eksempelvis prostitusjon kontra annen utilbørlig adferd. 2 Begge begrepene har variasjoner, men prostitusjon kan generelt oppfattes som mer spesifikt. Vilkåret misbruk av sårbar situasjon kan oppfattes som mer vidt og noe mindre presist. Ved en nærmere bedømmelse av vilkåret misbruk av sårbar situasjon, må man ta stilling til hva en sårbar situasjon er og om denne situasjonen er misbrukt. Oppgaven vil forsøke å besvare spørsmål og utfordringer som oppstår ved en nærmere fastleggelse av vilkårenes rekkevidde. Menneskehandel regnes som verdens nest største illegale handel, og berører også Norge. 3 Regjeringen omtaler menneskehandel som vår tids slavehandel, en organisert virksomhet med mennesker som salgsobjekt. 4 Det følger av undersøkelser foretatt av Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) at det i 2014 ble registrert 324 mulige ofre for menneskehandel i Norge. 5 Tallene må betraktes som veiledende da registrering av ofre ofte er mangelfull ettersom den avhenger av kontakt mellom offentlige myndigheter og mulig offer. Hovedtyngden av ofrene for menneskehandel er kvinner eller jenter under 25 år. 6 Den amerikanske regjeringen anslår at det årlig blir fraktet mellom og mennesker over landegrenser med menneskehandel som formål. 7 Det er vanskelig å fastsette hvorvidt tallene er riktige og The US Government Accountability Office (GAO) stiller seg kritisk til dette. De uttaler blant annet: 1 Lov 20.mai 2005 nr. 28, Lov om straff (straffeloven) Begge begrep i straffeloven Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2011) s. 6 4 Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2011) s. 6 5 KOM (2015) s. 5 6 Thachuk (2007) s Thachuk (2007) s. 40 1

5 The U.S government has not yet established an effective mechanism for estimating the number of victims or of conduction ongoing analysis of trafficking related data that resides within various government agencies. 8 Ut fra denne uttalelsen er det altså grunn til å anta at det hersker tvil om omfanget av antall ofre som internasjonalt er utsatt for menneskehandel. Men tallene peker i retning av et stort marked for salg av mennesker. 1.2 Avgrensning Rettskildebildet som omhandler menneskehandel er sammensatt av både internasjonal og nasjonal rett. Norsk rett må være i overensstemmelse med de rettslig inngåtte internasjonale forpliktelsene. Da det er lovgivers oppgave å sørge for at forpliktelsene blir overholdt, forutsetter jeg at straffeloven 257 gjennomfører de internasjonale kravene til norsk rett. Jeg vil derfor i denne oppgaven anvende internasjonal rett som illustrasjon og for forståelsen av innholdet i den norske bestemmelsen, men ikke drøfte hvorvidt Norge overholder sine internasjonale forpliktelser på området. Jeg vil heller ikke drøfte vilkårene for grov menneskehandel som følger av 258 samt forsøk på menneskehandel. 1.3 Den videre fremstilling Oppgaven omhandler hovedsakelig: vilkårene i straffeloven 257, særlig om vilkåret misbruk av sårbar situasjon og bestemmelsen i konkurrens. Innledningsvis i kapittel 2 vil jeg gjøre rede for det rettslige grunnlaget og bruken av rettskildene. Kapittel 3 tar for seg en gjennomgang av tre kumulative vilkår for menneskehandel med oppstilling av deres alternativer og innhold. Kapittel 4 er rettet mot vilkåret misbruk av sårbar situasjon og tar for seg momentene som er relevante i vurderingen av hvorvidt en gjerningsperson har misbrukt en annens sårbare situasjon eller ikke. Under kapittel 5 vil behandle bestemmelsen i konkurrens. Delen er kort, men illustrerer hvordan den samme handling kan ha forårsaket brudd på flere straffebud. Avslutningsvis vil jeg peke på enkelte rettsøkonomiske samt rettspolitiske perspektiver vedrørende denne formen for handel. 8 GAO (2006) s. 3 2

6 2 Rettskilder og metode 2.1 Gjeldende rett Den 1. oktober 2015 trådte den nye straffeloven i kraft, hvorav bestemmelsen som regulerer menneskehandel er 257. Bestemmelsen lyder: Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til a) Prostitusjon eller andre seksuelle tjenester b) Arbeid eller tjenester, herunder tigging, c) Krigstjeneste i fremmed land, eller d) Å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer, Straffes for menneskehandel med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som a) legger forholdene til rette for slik tvang, utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen, b) på annen måte medvirker til tvangen, utnyttelsen eller forledelsen, eller c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til en slik handlemåte fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar en slik betaling eller fordel. Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18.år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. Den nye bestemmelsen innebærer i hovedsak kun små realitetsendringer fra den forrige bestemmelsen i 1902-loven. 9 Nedenfor vil jeg kort gjøre rede for endringene. Den øvre strafferammen i den nye straffeloven er steget fra fengsel i inntil fem år, til fengsel inntil seks år. Videre var grov menneskehandel tidligere en del av menneskehandelsbestemmelsen, men er nå inntatt i et eget straffebud, Alternativet tvinger ble inntatt i straffeloven 257, hvilket fører til at tvang er fjernet fra bestemmelsens første ledd bokstav b. Dette innebærer at den tidligere formuleringen tvangsarbeid og tvangstjenester er endret til arbeid og tjenester. Endringen utgjør en liten utvi- 9 Lov 22.mai 1902 nr. 10, Alminnelig borgelig straffelov (opphevet) [straffeloven av 1902] Ot.prp. nr. 22 ( ) s

7 delse av rekkevidde for å dekke tilfeller av prostitusjon som også kan ha elementer av tvang i seg Metodisk fremgangsmåte Oppgaven tar utgangspunkt i straffeloven 257. Lovteksten er den mest tungtveiende rettskilden i nasjonal rett. Da den nye bestemmelsen kun innebærer små realitetsendringer fra den tidligere straffeloven, vil rettspraksis og forarbeider til den opphevede straffeloven være av relevans for oppgaven. Straffeloven 257 fremstiller en rekke begrep. Forarbeidene belyser nærmere begrepenes innhold blant annet ved bruk av eksempler. Til tross for at forarbeidene gir en god forklaring av begrepene, må hvert enkelt tilfelle av menneskehandel tolkes selvstendig. Rettspraksis blir dermed også en sentral rettskilde for å forstå tolkningsprosessen og anvendelsen av begrepene. Siden tolkningen må foretas konkret, kan ikke dommene anses å fastslå et generelt utfall. Men metoden som anvendes av retten vil være av betydning i tolkningsprosessen for andre saker. Jeg har valgt å vise til en rekke avgjørelser avsagt av Høyesterett som er av rettskildemessig betydning da rettspraksis tjener av denne grunn som eksemplifisering på kildebruk. Avgjørelser avsagt av lagmannsretter og tingretter er ikke av samme rettskildemessig rang som praksis fra Høyesterett, men tjener som en illustrasjon på menneskehandelens praktiske gang og dens ofre. Jeg har også valgt å benytte avisartikler som illustrasjon. Da ingen av sakene er avgjort av en rettslig instans, er dette kun for å belyse mulige tilfeller av menneskehandel. Menneskerettighetene fikk i mai 2014 et eget kapittel i Grunnloven. I tillegg er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) inkorporert i norsk rett. Både Grunnloven 93 og artikkel 4 i EMK forbyr slaveri samt tvangsarbeid. Forståelsen av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og avgjørelser avsagt av den europeiske menneskerettsdomstolen, vil jeg i oppgaven benytte som illustrasjon på menneskehandel. 12 På grunn av oppgavens omfang vil jeg kun se nærmere på Norges internasjonale forpliktelser og EU-retten. Norge har inngått en rekke slike folkerettslige forpliktelser som er av relevans ved tolkningen av innholdet i bestemmelsen. Jeg har valg å særlig legge vekt på Palermoprotokollen, da protokollen er grunnlaget for inntagelsen av et eget straffebud som omhandler menneskehandel i norsk rett. Rapporter og tolkningsuttalelser fra United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) vil tjene som illustrasjon på innholdet i protokollen. Høyesterett 11 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 421 og Haugen (2015) s Lov 17.mai 1814, Kongeriket Noregs Grunnlov (Grunnloven) 93 tredje ledd og EMK art. 4 4

8 har aldri vurdert og drøftet disse rapportene og tolkningsuttalelsene. De kan av denne grunn ikke anses som rettslig bindende. Jeg har derfor hovedsakelig brukt veiledningene som illustrasjon på rekkevidde. Samtlige nordiske land og andre europeiske land har liknende bestemmelser som straffeloven 257. Årsaken til den like rettstilstanden er ratifikasjonen av Palermo-protokollen. Palermoprotokollen har ingen kontrollorgan, og det finnes av den grunn ingen internasjonal rettspraksis på dette området. Jeg har i denne oppgaven valgt å se nærmere på Sverige og Russland inkorporasjon av menneskehandelsdefinisjonen og sammenlignet deres lovtekst med den norske. Utenlandsk rett er ikke juridisk bindende for Norge, men tjener som en illustrasjon på protokollens rekkevidde. I tillegg belyser utenlandsk rett hvordan forskjellige land tolker samme internasjonale forpliktelser. Sverige har et relativt likt rettssystem og utforming av lovtekst som det norske, mens Russland har valgt en noe mer uttømmende måte å utforme lovteksten på. Studiet av landenes inkorporasjon av protokollen er interessant sett fra et rettspolitisk perspektiv, noe jeg avslutningsvis kort vil drøfte. Grunnloven 96 gir uttrykk for legalitetsprinsippet. Legalitetsprinsippet stiller krav til klarhet og ikke en for utvidende tolkning av en lovtekst. Da straffeloven 257 oppstiller enkelte vage begrep, vil også legalitetsprinsippet bli drøftet. Jeg drøfter legalitetsprinsippet under vilkåret annen utilbørlig adferd og misbruk av sårbar situasjon, da det er under disse vilkårene prinsippet har størst betydning. 2.3 Internasjonale rettskilder Internasjonale forpliktelser Både folkeretten og internasjonale forpliktelser bidrar til et felles rettssystem atskilt fra det nasjonal rett. Dersom det skulle oppstå motstrid mellom norsk rett og internasjonal rett, vil den norske regelen gis forrang. Dette benevnes som det dualistiske prinsipp. Den såkalte Finanger-saken bekrefter dette prinsippet. 13 Norge er med dette bundet til å følge folkeretten og de internasjonale forpliktelsene inngått med andre land og sørge for at nasjonal rett samsvarer med, og oppfyller disse. Norsk rett presumeres å samsvare med internasjonale forpliktelser og folkeretten. Lovgiver skal til enhver tid sørge for at nasjonal lovgivning er i samsvar med internasjonal rett som Norge er forpliktet av. Dette benevnes som presumpsjonsprinsippet. Da menneskehandel som oftest foregår på tvers av landegrenser, er det nødvendig med et internasjonalt samarbeid for å utarbeide felles forpliktelser. Norge skal sørge for at tiltak mot menneskehandel skal være i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. 13 Rt s. 1811, s

9 Den første internasjonale avtalen vedrørende menneskehandel ble inngått i 1904: The International Agreement for the Suppression of White Slave Traffic. Denne avtalen omhandlet utnyttelsen av kvinner og barn som hadde vært utsatt for menneskehandel med prostitusjon som formål. Senere er en rekke konvensjoner og traktater blitt utformet som regulerer eller er av betydning for området. Her kan nevnes barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen osv. 14 Norge ratifiserte i 1956 De Forente Nasjoners (FN) tilleggskonvensjon om avskaffelse av slaveri, slavehandel og forhold beslektet med slaveri. I 1966 underskrev Norge FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Av særlig betydning er artikkel 7 som verner mot umenneskelig og nedverdigende behandling. 15 Videre ratifiserte Norge i 2003 FNkonvensjonen mot transnasjonal organisert kriminalitet med tilhørende protokoll vedrørende menneskehandel (Palermo-protokollen). Nedenfor vil jeg gjøre rede for de konvensjonene som er av særlig betydning ved fastsettelsen og tolkningen av bestemmelsen om menneskehandel Palermo-protokollen om menneskehandel Palermo-protokollen antas å ha stor betydning internasjonalt ved defineringen av menneskehandel. Protokollen fastsetter plikter for staten hvor formålet er å hindre grenseoverskridende organisert kriminalitet, hvorav blant annet menneskehandel. Palermo-protokollen bidrar til beskyttelse av personer uavhengig av kjønn. Artikkel 3 i protokollen fastsetter definisjonen av menneskehandel og artikkel 5 oppstiller et krav til kriminalisering av forsettlig overtredelser av artikkel Da menneskehandel som oftest er en grenseoverskridende aktivitet, foreligger det et særlig behov for en felles definisjon på tvers av landegrensene. Dette er av særlig betydning for en effektiv straffeforfølgning. Da det ikke finnes en overnasjonal domstol som bedømmer saker som faller inn under protokollen, er hvert enkelt land ansvarlig for straffeforfølgningen og domfellelse. Høyesterett har en rekke ganger påpekt norsk retts forhold til Palermo-protokollen, blant annet i Rt s Dommen viser at Palermo-protokollen er bakgrunnen til inntagelsen av det norske straffebudet om menneskehandel. Høyesterett henviser til forarbeidene og gjør rede for at hensikten med straffebudet er å oppfylle Palermo-konvensjonen med tilhørende protokoll uten begrensninger, men med visse utvidelser. 17 Forarbeidene angir Palermo- 14 Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen 15 SP art Palermo-protokollen artikkel 3 og 5 17 Rt s.111, premiss 11 6

10 protokollen som utgangspunktet for bestemmelsen, men at lovteksten må tilpasses det norske regelverk. 18 En språklig fortolkning av artikkel 3 i Palermo-protokollen trekker i retning av at definisjonen kun dekker grenseoverskridende handel. Norsk rett går imidlertid lengre enn dette, og dekker også nasjonale tilfeller av menneskehandel, som er en av utvidelsene Høyesterett omtaler i Rt s Den europeiske menneskerettighetskonvensjon I 1951 ratifiserte Norge Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Artikkel 4 i konvensjonen forbyr slaveri og tvangsarbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) viser ved praksis at menneskehandel faller inn under forståelsen av tvangsarbeid. Praksis fra den europeiske menneskerettsdomstol viser at prostitusjon regnes som en form for arbeid og at tvang til prostitusjon anses som tvangsarbeid, uavhengig av om prostitusjon er tillatt eller ikke Europarådets konvensjon mot menneskehandel Europarådet fremmet i 2005 en konvensjon mot menneskehandel med tiltak for å bekjempe slik handel. Konvensjonen inneholder regulering av kriminaliseringen vedrørende menneskehandel. Departementet valgte i 2007 likevel ikke å foreslå endringer i straffeloven ved ratifikasjonen, da Norge etter deres oppfatning allerede oppfylte kravene. 21 Europarådet har opprettet et kontrollorgan, ekspertgruppen for tiltak mot menneskehandel GRETA, som et tiltak mot menneskehandel. Kontrollorganets oppgave er å kontrollere og å evaluere medlemslandenes gjennomføring av konvensjonen. Senest i 2013 foretok GRETA nærmere undersøkelser av det norske systemet. Resultatet av denne undersøkelsen viste at Norge i hovedsak oppfyller konvensjonen, men kan foreta enkelte endringer for i større grad å bekjempe menneskehandel. Blant annet mente GRETA at Norge med fordel kunne informere befolkningen, gi bedre opplæring av politiet samt vurdere en opptrapping i grensekontrollen. Rapporten gir også andre anbefalinger til tiltak som kan settes i verk for å bekjempe menneskehandel Den europeiske union Norge er ved undertegnelsen av EØS-avtalen forpliktet til å følge store deler av rettsaktene gjennomført i Den europeiske union (EU). Hovedformålet med EØS-avtalen er å utvide det 18 Ot.prp. nr. 62 ( ) s Rt s.111, premiss Rantsev mot Kypros og Russland, punkt St.prp. nr. 2 ( ), s GRETA (2013), s. 56 7

11 indre markedet i Europa med en friere flyt av varer. 23 EU har også satt menneskehandel på dagsorden og utarbeidet i 2011 et direktiv om forhindring av menneskehandel. 24 Norge er ikke forpliktet av dette direktivet da direktivet ikke er inntatt i EØS- reglementet. Til tross for dette vil EU-direktivet kunne tjene som illustrasjon på rekkevidden av menneskehandel da også UNODC gjør rede for at konvensjonen og i hovedsak stadfester definisjonen i Palermoprotokollen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har utarbeidet konvensjoner for å forhindre tvangsarbeid og barnearbeid. ILO har rettet særlig søkelys på tvangsarbeid. ILO konvensjon nr. 29 (1930) og ILO konvensjon nr. 105 (1957) definerer tvangsarbeid som et arbeid der det forlanges av nogen under trusel om straff og til hvilket arbeide eller tjeneste vedkommende personer ikke frivillig har tilbudt sig. 25 Denne definisjonen har vært av betydning for norsk rett i fastsettelsen av hva tvangsarbeid er. 23 Sejersted (2011) s Rdir 2011/36/EU 25 ILO konvensjonen nr. 29 artikkel 2 første ledd 8

12 3 Straffeloven Skyldkrav forsett Skyld forutsetter menneskes frie vilje til å velge og dets ansvar for egne handlinger. For at tiltalte er å bebreide, må skyldformen foreligge på handlingstidspunktet. Skyld graderes etter grovhet. Vi har i hovedsak to former for skyld i norsk rett: uaktsomhet og forsett, henholdsvis 23 og 22 i straffeloven. Forsett er den groveste skyldformen. Forsett graderes i fire kategorier: dolus eventualis, sannsynlighetsforsett, visshetsforsett og hensiktforsett. Formene dolus eventualis og sannsynlighetsforsett gjelder i hovedsak tilfeller der det er muligheter for overtredelse av straffebud, men uvisst om handlingene vil føre til lovbrudd. Disse skyldgradene kan være mindre anvendelig ved menneskehandel, da det da må anses som en alminnelig norm at mennesker ikke er en salgsvare. 26 Visshetsforsett og hensiktsforsett er rettet mot de tilfeller der gjerningspersonen er klar over et mulig lovbrudd og handlingen er tilsiktet. Disse skyldgradene er relevante da menneskehandel ofte er en tilsiktet handling. Straffeloven 22 annet ledd stadfester at rettsvillfarelse ikke vil frita gjerningspersonen fra straffeskyld. Det fremgår av forarbeidene at skyldkravet er forsett dersom ikke annet følger av den enkelte bestemmelse. I straffeloven 257 er det ikke angitt noe bestemt krav til skyldform og det må derfor foreligge en forsettlig overtredelse av straffebudet. 27 Rettspraksis viser at forsett i liten grad er drøftet i sakene som omhandler menneskehandel. Det er derfor grunn til å tro at forsettet oppleves som opplagt. 3.2 Vilkårene for menneskehandel Innledning Straffeloven 257 angir vilkårene for menneskehandel. Bestemmelsen oppsetter tre kumulative vilkår, der hvert av vilkårene har alternativer. Det første vilkåret, handlingsvilkåret, er at gjerningspersonen må ha utøvd en form for handling der den tvinger, utnytter eller forleder en annen. I det andre vilkåret, middelsvilkåret, må gjerningspersonen ha benyttet midler som vold, trusler, misbruk av en persons situasjon eller utført annen utilbørlig adferd. Det tredje vilkåret, formålsvilkåret, innebærer at handlingen ved bruk av et middel anvendes til et bestemt formål. Formålet er enten prostitusjon eller andre seksuelle tjenester, arbeid eller tjenester, tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av organer. Listen er uttømmen- 26 Eskeland (2015) s Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 397, jfr. Ot.prp. nr. 90 ( ) s

13 de. Misbruk av sårbar situasjon tilhører middelsvilkåret og vil bli drøftet under eget punkt. 28 Nedenfor vil jeg gjøre rede for disse kumulative vilkårene med alternativer Handlingsvilkåret Tvinger Det første alternativet under handlingsvilkåret er tvinger. Alternativet er inntatt i den nye straffeloven. En naturlig språklig forståelse av ordet tvang er å få andre til å gjøre noe mot sin vilje. Da vilkåret er nytt, er det ennå ikke praksis på dette området. Men tidligere vilkår tvangsarbeid eller tvangstjenester 29 er ment til å plukke opp disse tilfellene. Dermed kan tvinger belyses ved tilfeller som faller innenfor alternativet tvangsarbeid eller tvangstjenester Utnytte Utnytte er det andre alternativet under handlingsvilkåret. Forarbeidene definerer det å utnytte et annet menneske som å bruke person for å oppnå en fordel for seg selv. 30 Det vises til at fordelen kan være av direkte og indirekte økonomisk art, eller en annen fordel. 31 Rettspraksis oppstiller flere tilfeller der en gjerningsperson utnytter en annen for å oppnå en økonomisk fordel. Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 39 domfelte to personer for menneskehandel. De tiltalte hadde fraktet fire mindreårige, fra Litauen til Norge, for å begå omfattende tyverier. Mennene utnyttet de mindreårige til egen økonomisk gevinst. 32 På samme måte kan også Rt s. 810 tjene som et eksempel på utnyttelse til direkte økonomisk fordel. En mann utnyttet sin tidligere kone både underveis i ekteskapet og etter samlivsbruddet til salg av seksuelle tjenester. Kvinnen led av en psykisk sykdom, var stadig innlagt på psykiatrisk sykehus samt var alkoholavhengig. Mannen var klar over hennes helsetilstand og utnyttet denne. 33 Dommene viser eksempler på utnyttelse av et ubalansert maktforhold for selv å oppnå en økonomisk fordel. Forarbeidene nevner at å oppnå en viss posisjon i et bestemt miljø, eller gjentjenester utgjør en annen fordel som kvalifiserer som en utnyttelse. 34 Høyesterett bekrefter også at an- 28 Se her punkt 4 29 Straffeloven av første ledd boksta b 30 Ot.prp. nr. 62 ( ) s Ot.prp. nr. 62 ( ) s Rt s.39, premiss 18 og Rt s. 810, premiss 12 og Ot.prp. nr. 62 ( ) s

14 nen fordel faller inn under vilkårsalternativet utnytte ved å vise til forarbeidene. 35 Spørsmålet om annen fordel er også behandlet i dom avsagt av Borgarting lagmannsrett i Saken omhandlet en mann på 60 år som utnyttet to kenyanske kvinner til seksuelle formål. Utnyttelsen bestod av tvang til seksuell interaksjon med mannens venner. Han overvar eller overhørte de seksuelle aktene. Spørsmålet var hvorvidt vennenes anerkjennelse av han, på grunn av disse godene, utgjorde en fordel for mannen. Lagmannsretten hevdet at oppramsingen av annen fordel i forarbeidene, å oppnå en viss posisjon i et bestemt miljø, eller gjentjenester, kun måtte regnes som eksemplifisering av annen fordel og ikke uttømmende. Retten uttalte også at mindre tradisjonelle fordeler må kunne rammes av straffebudet. Lagmannsretten fant at mannens tilstedeværelse under de seksuelle aktene ga han en tilfredsstillelse, som måtte anses som en annen fordel. 36 Det må tas i betraktning av dommen er en underrettsdom, likevel tjener den som et egnet eksempel. Avgjørelsen er forsøkt fremmet i Høyesterett, men anken ble forkastet. Dette kan tyde på at uttalelsen om at andre fordeler enn de forarbeidene oppgir også er å regne som utnyttelse Forlede Det tredje og siste alternativet under handlingsvilkåret er forlede. Forlede er et annet ord for å lure, overtale eller lokke andre til å handle etter gjerningspersonen ønske. Det innebærer å benytte seg av tilsagn, løgner eller annet for å overbevise en annen person om at den vil kunne oppnå egen fordel. 38 Forledelsen skjer ved en psykisk påvirkning som gjør at ofret får en opplevelse av å gå med på menneskehandelen frivillig. Forarbeidene viser til høringsnotatet til bestemmelsen at dette særlig gjelder tilfeller der fornærmede har fått feilaktige opplysninger. 39 Rettspraksis inndeler forledelsen i to grupper. Den første gruppen gjelder forledelse anvendt av bakmenn som er involvert i handelen på et tidlig stadium. Den andre gruppen omhandler gjerningspersoner som forleder fornærmede ved rekrutteringen, men som også organiserer selve utnyttelsen. 40 Alternativet forlede kan belyses ved noen eksempler. Forarbeidene gir et eksempel der en kvinne fra Balkan får kontakt med en norsk mann via en ekteskapsannonse på internettet og reiser til Norge i tro om at hun skal møte en snill og velstående norsk mann. 41 Ved ankomst i Norge sender mannen henne til å arbeide på et bordell. Mannen har ved dette forle- 35 Rt s. 1127, premiss LB , under Lagmannsretten bemerker, jfr. Ot.prp. nr. 62 ( ) s HR U 38 Ot.prp. nr. 62 ( ) s Ot.prp. nr. 62 ( ) s Rt s. 911, premiss Ot.prp. nr. 62 ( ) s

15 det kvinnen til utnyttelse. 42 Det å lokke unge kvinner og menn til fiktive modelloppdrag representerer også en mulig forledelse. De kan bli sendt til andre land med håp om å bli modeller, men kan ende opp med å bli utnyttet. Disse eksemplene viser at foreldelse kan lede over i utnyttelse. I dom inntatt i Rt s. 911 ble alternativet forleder drøftet. Tiltalte hadde her forledet to kvinner fra Brasil til Norge. Mannen lokket kvinnene med lovnader om en økonomisk bedret situasjon både for dem selv og deres familier, men da de kom til Norge ledet han de inn i prostitusjon. Mannen tok selv store deler av fortjenesten. Han satt igjen med kroner i fortjeneste på utnyttelsen av jentene. Mannen ble dømt for å ha forledet kvinnene ved utilbørlig adferd til prostitusjon. Saken tjener som et eksempel på den andre gruppen i inndelingen av forledelse der forledelse gled over i utnyttelse Middelsvilkåret Vold Vold er det første alternativet under middelsvilkåret og skal forstås på samme måte som kroppskrenkelse i straffeloven Forarbeidene omtaler vold som en maktanvendelse. Hvorvidt vold er utøvd, beror på en konkret vurdering hvor blant annet maktanvendelsens styrke og dens krenkende karakter står sentralt. 45 Det kreves ikke nødvendigvis at handlingen volder smerte eller skade på kropp. Dersom handlingen har ført til smerte, vil dette kunne tale for at maktanvendelsen er en grovere voldshandling. Både direkte og indirekte sammenstøt anses som vold. 46 I kjennelse fra 1985 ble maktanvendelses styrke drøftet. Der skjøv en gjerningsperson fornærmede C med utstrakt hånd med en slik kraft at fornærmede måtte ta et skritt bakover. Tiltalte påberopte at handlingen ikke var av tilstrekkelig styrke til at det kunne betegnes som vold. Høyesterett kom imidlertid frem til at handlingen falt inn under kategorien vold. Høyesterett begrunner resultatet med at fornærmede måtte ta et steg tilbake, som betydde at kraftanstrengelsen var av tilstrekkelig kraft. Videre viser retten til at handlingen utgjorde en selvstendig handling og ikke brukt som et retorisk virkemiddel for å understreke et poeng. Retten påpeker at denne handlingen ligger i den nedre del av anvendelsesområdet til bestemmelsen. 42 Ot.prp. nr. 62 ( ) s Rt s. 911, premiss 2 og Forarbeidene viser til straffeloven av , men proposisjonen til 271 gjør rede for at bestemmelsen er en videreføring av tidligere 228. Ot.prp. nr. 62 ( ), s.97 jfr. Ot.prp. nr. 22 ( ) s Ot.prp nr. 22 ( ), s Ot.prp. nr. 22 ( ), s

16 Tiltalte hadde også berørt F på hans venstre kinn med tre fingre, som førte til at F fikk et sår på grunn av neglene. Denne handlingen fant retten derimot ikke tilstrekkelig til å definere som vold. Dommen illustrerer nyansene i maktanvendelsens styrke og gir eksempler på hva som kan betraktes som vold eller ikke. 47 Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt s (411-91) viser hvilken betydning krenkende handlinger har ved voldsvurderingen. Gjerningspersonen var i dette tilfellet politikonstabel. En kveld arresterte han en sterkt alkoholpåvirket person. Politikonstabelen satte foten mot fornærmedes hode og trykket det ned mens fornærmede lå på gulvet. Det var ingen holdepunkter i saken som tydet på en kraftanstrengelse, men Høyesterett la her avgjørende vekt på graden av krenkelse og at voldsutøvelsen var unødvendig. Høyesterett konkluderte med at denne formen for krenkelse lå i det nedre sjiktet av voldsbestemmelsen. 48 Kjennelsen viser at en voldshandling ikke nødvendigvis innebærer store skader på fornærmede, men at handlingens krenkende karakter også har betydning. En krenkende handling innebærer ofte at fornærmede blir sjikanert av gjerningspersonen der gjerningspersonen som regel er sterkere stilt. Ofre for menneskehandel er ofte i en situasjon der vold blir anvendt. I forbindelse med intervju med Kirkens bymisjon vedrørende menneskehandel ble det oppgitt at bruk av vold er svært utbredt særlig overfor kvinnelige prostituerte Trusler Neste alternativ under middelsvilkåret er bruk av trusler. Forståelsen av begrepet trussel må leses ut fra straffeloven 263. Bestemmelsen definerer trusler som den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.. En trussel kan uttrykkes både i ord og i handling. Straffeloven 263 oppgir at det er tilstrekkelig at en trussel vekker alvorlig frykt. Vurderingen beror på hvorvidt trusselen objektivt sett er skikket til å fremprovosere frykt. Det er ikke nødvendig at fornærmede har følt seg truet. 49 Forståelsen av alvorlig frykt er behandlet av Høyesterett i Saken omhandlet en jente som ble tvangsplassert i en barnevernsinstitusjon i Oslo. Hun motsatte seg tvangsplasseringen og truet med å knivstikke en av de ansatte. Høyesterett gjør her rede for den objektive norm under vurderingen av alvorlig frykt : Dette er en objektiv norm avgjørende er om trusselen er skikket til å fremkalle slik frykt.. 50 I tillegg må vurderingen ta forholdene omkring fremsettelsen av truslene i betraktning og om 47 Rt s (427-85), s og Rt.1991 s (411-91), s Ot.prp. nr.22 ( ), s Rt s. 1350, premiss 12 13

17 trusselen av disse grunner er å anse som reell. Jenta var ruspåvirket, mindreårig og i en svært sårbar situasjon på grunn av tvangsinnleggelsen. I tillegg ble truslene fremsatt mot en ansatt. Høyesterett vektla ikke disse momentene, da lagmannsretten ikke hadde innhentet tilstrekkelig bevis og vitneførsler for trusselvurderingen. Jenta ble på grunn av lagmannsrettens saksbehandlingsfeil frikjent. Den objektive karakteren av trusselvurderingen er senere opprettholdt i rettspraksis. 51 Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 211 viser et tilfelle av bruk av trusler av overnaturlig art. Fornærmede ble rekruttert i Nigeria og transportert til Spania der hun måtte betale sin gjeld for transporten ved prostitusjon. De tiltalte hadde før transporten tatt med seg fornærmede til en heksedoktor som kastet en forbannelse over henne dersom hun ikke betalte tilbake gjelden. Gjerningsmennene ble frifunnet i saken. Årsaken til frikjennelsen var at fornærmede ikke befant seg i en tilstrekkelig sårbar situasjon. Truslenes realitet ble ikke drøftet av Høyesterett. 52 Til tross for frikjennelsen kan dommen tjene som et eksempel på trusler som benyttes. Temaet er også drøftet i dom avsagt av Borgarting lagmannsrett. Her det gjøres rede for den generelle praksisen ved å bringe fornærmede til en heksedoktor for så å kaste en forbannelse over vedkommende. Disse opplysningene ble gitt ved vitneutsagn fra en politibetjent som arbeidet ved Oslo politidistrikt. 53 Dommen drøftet i hovedsak hvorvidt fornærmede var i en sårbar situasjon, men bevisene viste seg også i denne saken ikke tilstrekkelig for domfellelse. Av denne grunn gir ikke dommen en avklaring på hvorvidt bruk av forbannelser objektivt sett er å anse som reelle trusler. I vurderingen av trusselens potensiale til å fremkalle alvorlig frykt må man legge til grunn hvordan trusselen generelt vil oppfattes i den kulturen fornærmede tilhører. For mange kan bruk av overnaturlige trusler virke som tomme ord, for andre kan de virke svært reelle. Ved en objektiv bedømmelsen av hvorvidt det foreligger en trussel eller ikke er det viktig å sette trusselen inn i fornærmedes kulturelle kontekst. I Stavanger Aftenblad vises det til at nigerianske kvinner oppfatter trusler fra heksedoktorer som svært reelle. Artikkelen fremstiller også bruk av voodoo-dukker som en form for trussel, og viser hvordan forståelsen av hva som utgjør en trussel kan variere ved ulike kulturer. 54 I en rapport med undersøkelser gjort av det svenske politiet viser at trusler overfor afrikanske kvinner i en rekke tilfeller belages på et overnaturlig aspekt. Rapporten beskriver hendelsesforløpet slik at en prest gjennomfører et såkalt jujurituale ved å bruke fornærmedes hår eller negler for å fremkalle overjordiske 51 Rt s. 1350, premiss 19. Se også Rt s. 362 premiss Rt s. 211, premiss 2 og LB , under Lagmannsretten bemerker 54 Munkvik (2015) 14

18 krefter. 55 Til tross for at denne type trusler oppleves svært reelle er de vanskelig å føre bevis for. Hittil har ingen slike trusler alene ført til domfellelse for menneskehandel i Norge. I andre kulturer vil trusselbildet være annerledes. ROSA-prosjektet og Kirkens Bymisjon viser ved intervjuer med øst-europeiske kvinner og menn at denne gruppen i større grad er utsatt for trusler om vold rettet direkte mot dem selv. 56 Undersøkelser viser at kvinner som er ofre for menneskehandel fra Øst-Europa som oftest er mellom 18 og 23 år, single og uten barn. 57 En mulig forklaring på bruken av fysiske trusler er at øst-europeerne har svakere familietilhørighet og forsørgerforpliktelser Annen utilbørlig adferd Særlig om annen utilbørlig adferd Annen utilbørlig adferd er et alternativ under middelsvilkåret. Utilbørlig adferd er en rettslig standard. Boe definerer en rettslig standard som et ord eller uttrykk i en lov som gir anvisning på en målestokk som ligger utenfor loven som skifter med tiden. 58 Da begrepet er en rettslig standard, gir verken forarbeidene eller rettspraksis en konkret definisjon av alternativet, men viser ved hjelp av eksempler tilfeller som faller inn under betegnelsen. Det fremgår av forarbeidene til 1902-loven at utilbørlig atferd blant annet vil kunne være falske ekteskaps- eller arbeidsannonser for å lure folk til prostitusjon, tvangsarbeid, debt bondage eller lignende. 59 Ved tolkning av eksemplene i forarbeidene kan utilbørlig adferd generelt oppfattes som usømmelig eller upassende adferd. Globaliseringen og utviklingen av internett, har bidratt til denne type menneskehandel, da datingsider og andre aktører har åpnet for helt nye muligheter for bekjentskap på tvers av kultur- og landegrenser. Internett er risikabelt da informasjonen som gis er høyst usikker og det er begrenset mulighet for kvalitetssikring. Dette kan føre til at kvinner og menn som kommer til Norge i håp om å møte sin fremtidige partner ender opp i uverdige eller slavelignende tilstander. Debt bondage innebærer at fornærmede blir stående i gjeld til gjerningspersonen. Gjelden kan blant annet være pådratt ved transport, falske dokumenter, eller lignende. 60 I dom avsagt av Høyesterett inntatt i Rt s. 911 lokket en mann to kvinner fra Brasil til Norge. Mannen lovet en økonomisk bedret situasjon både for kvinnene selv og deres familier, 55 Lägesrapport 12 (2011), s Intervju med ROSA-prosjektet og Kirkens Bymisjon 57 Vocks (2000), s Boe (2010) s Ot.prp. nr. 62 ( ) s. 97 og Ot.prp. nr. 62 ( ) s

19 noe som viste seg å være løgn. Høyesterett uttalte at handlingsvilkåret forlede kun kan kombineres med annen utilbørlig adferd som kommer til uttrykk i premiss 26 i dommen: Det må etter mitt syn være klart at de tre første alternativer, vold, trusler og misbruk av sårbar situasjon, ikke kan være midler til forledelse. Spørsmålet var hvorvidt mannen ved utilbørlig adferd hadde forledet kvinnene. Høyesterett fant at tiltalte hadde forledet kvinnene til å la seg bruke til prostitusjon, noe som tilsa at tiltalte hadde handlet utilbørlig Særlig om legalitetsprinsippet Som nevnt innledningsvis er annen utilbørlig adferd en rettslig standard og et noe upresist formulert begrep. Spørsmålet kan stilles om vilkåret er i strid med legalitetsprinsippet. Grunnloven 96 samt EMK artikkel 7 gir uttrykk for legalitetsprinsippet. 62 Legalitetsprinsippet nedfelles i første ledd i Grunnlovens bestemmelse og lyder Ingen kan dømmast uten lov eller straffast uten dom. 63 Den relevante forskjellen på EMK artikkel 7 og Grunnloven 96 i dette tilfellet er at norsk rett stiller et krav om hjemmel i formell lov, mens EMK kun oppstiller at rettsregelen må fremgå av law. Begrepet law inkluderer også ulovfestet rett. Legalitetsprinsippet inndeles hovedsakelig i to hovedkomponenter. For det første gjelder et krav til klarhet i lovtekst, dernest et forbud mot anvendelse av lovtekst på tilfeller som ligger fjernt fra ordlyden. Formålet med legalitetsprinsippet er å verne den enkelte borger mot overgrep fra statsmakten og sikre forutberegnelighet for enkeltindividet. Av betydning for vilkåret annen utilbørlig adferd er spørsmålet om klarhet. Høyesterett uttaler i Rt s at det ikke gjelder noe absolutt krav om at hjemmelen må være klar. Men viser senere til at det likevel må fremgå klart nok av den materielle bestemmelse at den stiller opp en handlingsnorm, og hvem den gjelder for. 64 Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg viser hovedsakelig til den samme forståelse av kravet om klarhet. I dom avsagt av EMD i 1993 ble det henvist til at det må foreligge tilstrekkelig rettslig grunnlag for straffbarhet clearly defined in law. 65 Vilkåret annen utilbørlig adferd er sjeldent drøftet i rettspraksis, noe som kan tyde på at Høyesterett anser andre vilkår som mer treffende. Hvorvidt en slik ordlyd bør opprettholdes 61 Rt s. 911, premiss 2, 26 og Grunnloven 96 og EMK art Grunnloven Rt s ( ), s Kokkinakis mot Hellas, avsnitt 52 16

20 beror i hovedsak på en avveining mellom den enkeltes behov for å forutberegne sin rettslige stilling og myndighetenes ønske om en lovtekst som tilpasser seg samfunnsutviklingen. 66 Formuleringen annen utilbørlig adferd kan anses som svært vag og vanskelig å forutberegne. Ordlyden må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Andenæs mener at en eventuell generalklausul som rettet seg mot utilbørlig eller samfunnsskadelig atferd vil føre til et fritt skjønn for dommerne. 67 Noe han mener bryter med prinsippet om at lovgiver skal angi hva som er straffbart. 68 Andenæs virker ved dette imot utforming av lovtekst som er så vag som uttrykket utilbørlig. Andre teoretikere mener vilkåret i utgangspunktet ikke bryter med legalitetsprinsippet, men bør tolkes med forsiktighet. 69 Høyesterett uttrykker også i Rt s at skjønnsmessige begrep og formuleringer må tolkes med varsomhet. 70 Til tross for Andenæs kritikk av slike vilkår må det anses at lovteksten kan opprettholdes dersom domstolene viser varsomhet ved tolkningen av bestemmelsen Formålsvilkåret De ulike formålene Straffelovens bestemmelse om menneskehandel viser i første ledd bokstav a til d hvilke ulike formål handlingen ved bruk av midler kan ha for å kvalifiseres som menneskehandel. Listen er uttømmende, men enkelte av begrepene er vide. I lys av dette er det muligheter for at bestemmelsen kan tolkes dynamisk. Bestemmelsen oppgir formålene prostitusjon eller andre seksuelle tjenester, arbeid eller tjenester, krigstjeneste i fremmed land og eller fjerning av organer. Det mest utbredte formålet for utnyttelse i Norge er prostitusjon Prostitusjon eller andre seksuelle tjenester Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel fremsatte i juli 2015 en rapport om menneskehandel fra Rapporten omhandler tilfellene av menneskehandel i Norge. Det følger av rapporten at majoriteten av påviste tilfeller av menneskehandel i Norge er kvinner som utnyttes til prostitusjon. Rapporten viser at 72,2 prosent av menneskehandel i Norge har prostitusjon eller seksuelle tjenester som formål. 72 Som nevnt innledningsvis er identifiseringen av ofre veiledende og dermed er det grunn til å anta at det her finnes mørketall. 66 NOU 1983:57, s Andenæs (2004) s Andenæs (2004) s Frøberg (2015) s. 50 og Eskeland (2015) s Rt s. 1628, premiss KOM (2015) s KOM (2015) s. 5 17

21 Det følger av forarbeidene at begrepet prostitusjon skal forstås som i straffeloven 315, tidligere straffelov Prostitusjonsbegrepet erstattet de tidligere uttrykkene utukt som erverv og ervervsmessig utukt. 74 Det følger av 315 tredje ledd at prostitusjon innebærer seksuell omgang eller seksuelle handlinger som byttes mot vederlag eller annet. Vederlagets form og størrelse er uten betydning. 75 Seksuell omgang anses både som samleie og andre samleielignende forhold. Av andre samleielignende forhold kan blant annet nevnes masturbasjon, innførsel av fingre i skjede eller lignende. 76 Seksuelle handlinger er seksuelt ladede handlinger som ikke kan klassifiseres som samleie. Det kan her eksempelvis nevnes beføling av bryster eller kjønnsorgan. 77 Beføling eller liknende handlinger utøvd på seg selv er ikke egnet til å defineres som seksuelle handlinger. Stripping vil blant annet være et tilfelle som ikke anses som seksuell handling. 78 Størsteparten av ofrene for menneskehandel med prostitusjon som formål er kvinner under 25 år. Forskning foretatt av May-Len Skilbrei og Irina Polyakova viser at mange av kvinnene er klar over risikoen for salg av seksuelle tjenester ved ankomst til destinasjonslandet. Likevel er situasjonen i hjemlandet slik at de heller velger å leve i prostitusjon enn i sitt hjemland. Forskningen beror på intervjuer med 15 prostituerte i Oslo som alle har vært ofre for menneskehandel hvorav flertallet kom fra Øst-Europa. 79 I en av de første sakene Høyesterett behandlet om menneskehandel var prostitusjon formålet med utnyttelsen. Saken omhandlet to menn som hadde transportert seks kvinner, hvorav en mindreårig, til Trondheim for å selge seksuelle tjenester. Utnyttelsen foregikk fra august 2003 til oktober I denne perioden organiserte mennene salg av kvinnene. 80 Etter dette har en rekke saker om utnyttelse av person med prostitusjon som formål blitt behandlet både av Høyesterett og underrettene. Utnyttelse til andre seksuelle tjenester foreligger når gjerningspersonen utnytter fornærmede til tjenester av seksuell art. For eksempel ved å ta bilder av lettkledde barn eller voksne for å legge ut på internett eller dele i lukkede nettverk. Høyesteretts dom inntatt i Rt s omhandlet en mann som tok pornografiske bilder av fire jenter. Jentene var mellom 11 og Ot.prp. nr. 62 ( ) s. 98, jfr. Ot.prp nr. 22 ( ) s Ot.prp nr. 28 ( ) s Ot.prp. nr. 28 ( ) s Ot.prp. nr. 22 ( ) s Ot.prp. nr. 48 ( ) s Ot.prp. nr. 48 ( ) s Skilbrei (2006) s. 23 og Rt s.111, premiss 2 18

22 år og mannen hadde betalt foreldrene til jentene for bildene. Høyesterett kom frem til at den pornografiske fotograferingen utgjorde en seksuell tjeneste, men fordi mannen kun kjøpte en enkeltstående tjeneste av jentene ble han frikjent. Til tross for frikjennelsen viser avgjørelsen et illustrerende eksempel på andre seksuelle tjenester. 81 En følge av undertegnelsen av Palermo-protokollen er forbudet mot hallikvirksomhet, jfr. straffeloven 315. Sondringen mellom hallikvirksomhet og menneskehandel går ved skillet mellom utnyttelse av en sårbar situasjon og bistand ved organiseringen av prostitusjon. Forholdet mellom menneskehandel og hallikvirksomhet vil bli behandlet senere Arbeid eller tjenester, herunder tigging Særlig om arbeid eller tjenester Å tvinge en person til arbeid eller tjenester innebærer at fornærmede ikke selv har ønsket seg inn i arbeidsforholdet. Tvangssituasjonen gjør at ofret heller også har begrenset mulighet til å komme seg ut av situasjonen. 82 I følge Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel var det i Norge i påviste tilfeller av menneskehandel med tvangsarbeid eller tvangstjenester som formål. 83 Det følger av lovteksten tvinger, og rettspraksis at det må foreligge elementer av tvang for at arbeidet eller tjenesten skal anses som menneskehandel. 84 I dom avsagt av Høyesterett i 2013 ble tvangsmomentet ved menneskehandel drøftet. Saken gjaldt to menn som hadde utnyttet fire mindreårige jenter fra Litauen til å begå omfattende tyverier i Norge. Hvorvidt det foreligger tvang beror på en objektiv vurdering. Et av de viktigste momentene ved vurderingene i denne saken var hvorvidt de utnyttede hadde mulighet til å komme seg ut av arbeidsforholdet eller ikke. Saken omhandler mindreårige og gjør også rede for at det er lavere terskel for tvang når fornærmede er mindreårig. 85 Som nevnt innledningsvis vil den internasjonale arbeidsorganisasjonens definisjon av tvangsarbeid her være illustrerende. ILO definerer tvangsarbeid som: all work or service which is exacted from any person under the menace of any penalty and for which the said person has not offered himself voluntarily. 86 Definisjonen er senere nedfelt i ILO-konvensjoner 81 Rt s. 1127, premiss 17 og Ot.prp. nr. 62 ( ), s KOM (2015) s Rt s.1061, premiss 41 og Rt s. 39, premiss 30 og ILO konvensjonen nr. 29, artikkel 2 (1) 19

23 og viser i hovedsak til at tvangsarbeid er arbeid som mennesker gjør ufrivillig. Ofte får personene svært lite eller ingenting betalt for sitt arbeid Former for arbeid og tjenester De mest utbredte formene for tvang til arbeid eller tjenester er utnyttelse av au pair eller person til kriminalitet. 87 Utnyttelse av au pair har vist seg å være økende fra 2012 til i dag. 88 Formålet med au pairordningen er hovedsakelig å fremme kulturutveksling. 89 En au pair får kost, losji og et lite vederlag hos en familie i bytte med arbeidskraft, og har en begrenset arbeidstid på 30 timer i uken. 90 Dersom arbeidstidene overstiges eller au pairen utnyttes til arbeid som ligger utenfor deres arbeidsbeskrivelse, kan det være aktuelt å stille spørsmål om dette er en form for menneskehandel. I avgjørelse inntatt i LB utnyttet et ektepar to kvinnelige au pairer. Kvinnene måtte arbeide både som hushjelper og i en Rema-1000 butikk. De tiltalte ble frikjent, da retten fant at vilkåret misbruk av sårbar situasjon ikke var oppfylt. Likevel tjener dommen som et eksempel på utnyttelse av au pair. 91 Gerd Kristiansen, leder av Landsorganisasjonen i Norge, mener au pair-ordningen bør avskaffes. Hun begrunner dette med at au pairer ofte blir utnyttet og brukt som billig arbeidskraft. 92 I sak avsagt av Eidsivating Lagmannsrett i 2014 gis det et eksempel på utnyttelse av mennesker til kriminalitet. Her ble en far domfelt for å ha utnyttet sine døtre til eksport av 8,2 kg khat fra England til Norge. Barna var 13 og 14 år gamle. De hadde en mistanke om farens virksomhet noe blant annet tidligere uttalelser på skolen viste. Et av barna hadde blant annet sagt at hun var bekymret for at faren var innblandet i drugdealing. Det at døtrene hadde en mistanke om farens virksomhet innebar likevel ikke at faren ikke kunne betraktes for å ha presset barna. Faren ble dømt for utnyttelse av sine barn til kriminell virksomhet. 93 Ved utnyttelse til kriminalitet, slik det blant annet fremgår i sakene nevnt både under forrige punkt og punkt , skal ofrene ikke straffes for de kriminelle handlingene de har begått under tvangsforholdet. Dette utgjør non-punishment prinsippet som kommer til uttrykk i Europarådskonvensjonen artikkel 26. Artikkelen lyder: 87 KOM (2015) s KOM (2015) s Forskrift 15.oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) RS pkt LB Mosveen (2015) 93 LE

24 Hver part skal i samsvar med grunnprinsippene i sin rettsorden hjemle adgang til å avstå fra å idømme ofre straff for deres deltakelse i ulovlig virksomhet, i den utstrekning deltakelsen skyldes at de er blitt tvunget til det. 94 Prinsippet er inntatt i Riksadvokatens rundskriv. Av rundskrivet fremkommer det at ved anmeldelse, av ofrene som har blitt tvunget til å utføre kriminelle handlinger, kan påtalemyndighetene avslutte saken med påtaleunnlatelse Særlig om tigging Departementet definerer tigging i forarbeidene som det å be andre om penger eller andre midler. 96 Inntil 2006 var tigging forbudt i Norge. Forbudet var fastsatt i løsgjengerloven 11, som ble opphevet samme år. 97 Da tiggeforbudet opphørte, innførte lovgiver forbudet mot å utnytte personer til tigging i menneskehandelsbestemmelsen. Lovgiver valgte her altså eksplisitt å nevne tigging i lovteksten som et mulig formål for utnyttelse. En mulig årsak er at tigging vanskelig kan defineres som verken arbeid eller tjeneste. ILO har derimot valgt å plassere tigging under kategorien arbeid. 98 De nordiske landene hadde i 2006 ingen konkretisering i sin lovgivning om forbud mot menneskehandel med tigging som formål. Tigging faller i disse landene under en form for tjeneste eller arbeid. Sverige plasserer tigging under alternativet annat sådant tvångstillstånd. 99 Gateartister skiller seg ut fra ordinær tigging, da deres musikalske uttrykk ligger i grenseland mellom tigging, tjenester og arbeid. Kunstneriske uttrykksformer som benyttes er blant annet sang, dans, akrobatikk, portrettmaling, såpeboblemakeri eller lignende. Spørsmålet er om disse uttrykkene skal anses som tigging, tjenester eller arbeid. I avgjørelse inntatt i Rt s.1175 ble et foreldrepar, som var gatemusikere i Bergen, tiltalt for å utnyttet barna sine til tigging ved å bruke dem aktivt ved innsamling av penger. Høyesterett kom frem til at denne form for utnyttelse ikke var tigging, men snarere en form for tjeneste. Høyesterett fremholdt videre at det ikke forelå tilstrekkelig bevis for at barna hadde blitt utnyttet til tigging. Foreldrene ble frifunnet for tiltale om menneskehandel. Dommen gir grunn til å anta at tigging i hovedsak innebærer et spørsmål om å få penger uten noen form for gjenytelse Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel artikkel Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2008 s Ot.prp. nr. 50 ( ), s Lov 31. Mai 1900 nr. 5, Lov om løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap (opphevet) (løsgjengerloven) ILO rapport (2005), s Ot.prp. nr. 50 ( ) s. 4 og Rt s. 1175, premiss 26, 28 og 31 21

25 Krigstjeneste i fremmed land Dersom man blir utsatt for tvang til å utføre krigstjeneste i fremmed land, kan dette også betegnes som menneskehandel. Eksempelvis kan her nevnes Den Islamske stat (IS) og deres bruk av fremmedkrigere. IS er en muslimsk militantgruppe som ønsker å opprette en islamsk stat. Gruppen er avhengig av mange krigere og rekrutterer et stort antall fremmedkrigere. Den religiøse militantgruppen uttrykker at alle tilsluttere til IS gjør dette av fri vilje, men det kan stilles spørsmål om hvorvidt enkelte blir tvunget til krigføringen eller ikke. Figur 1 nedenfor viser en oversikt over rekrutteringsmengden over alle fremmedkrigere tilsluttet IS. Felles kontraterrorsenter, som er en avdeling ved politiets sikkerhetstjeneste (PST), gikk i 2014 ut med et anslag på at det er omtrent 50 nordmenn som har reist til Syria for å krige. Konflikten i Syria eskalerte i 2013 da to militante grupper, blant annet IS, valgte å tre inn i den pågående konflikten. I 2014 anslo PST at det var rundt fremmedkrigere i Syria, hvorav av disse var fra vestlige land. Nærmere undersøkelser av de påviste fremmedkrigerne fra Norge viser at mange er eller har vært aktive i islamistiske miljøer. De forteller videre at å reise ut i den hellige krigen bidrar til høy status i det islamske miljøet i hjemlandet. Det er uvisst om disse miljøene legger press på unge menn og kvinner til å melde seg til krigen. 101 Disse synspunktene kommer også til uttrykk i Brennpunkt: Min sønn fremmedkrigeren. Dokumentaren forteller historien om Tom Aleksander som valgte å reise til Syria som fremmedkriger. Brennpunkt viser at organisasjonen Profetens Ummah trolig legger et press på unge menn til å reise til Syria som fremmedkriger. Profetens Ummah sin talsperson i Norge ble også i 2015 siktet for ulovlig oppfordring til terror, men ble frikjent. 102 Figur 1: Felles kontraterrorsenter (2014), s NRK (2015) 103 Globalis (2015) 22